Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as
|
|
- Edmund Engen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as
2 Innhold: 1. Bakgrunn og formål med analysen 2. Hvordan er analysen bygd opp? 3. Oppsummering og «mulig handlingsrom» 4. Analyse og sammenlikningsgrunnlaget 5. Generelt om KOSTRA 6. KOSTRA-dypdykk i skole, pleie og omsorg og barnehage 7. KOSTRA resterende tjenester 8. Diverse definisjoner mm.
3 1. Bakgrunn og formål: Økende gjeldsnivå Store fremtidige investeringer Mulig bortfall av store inntekter Behov for å ta ned kommunens utgiftsnivå Ønsker å finne mulig handlingsrom alle tjenester Kommunen trenger gode analyser for å lage et godt beslutningsgrunnlag
4 Forts. bakgrunn og formål: Økt forståelse for driften (pt mye fokus på investeringer) Bedre bevissthetsnivå for nødvendige fremtidige prioriteringer Bedre innsikt i relevante styringsindikatorer og sammenhenger mellom disse Bygge opp egen kompetanse i å vurdere driftsnivå Dialogverktøy til politikerne Øke styringsevnen for å få best mulige tjenester for disponible ressurser
5 2. Hvordan er analysen bygd opp? Utgangspunktet for analysen er endelige KOSTRA-tall pr Vi går systematisk gjennom tjeneste for tjeneste og viser: «Objektivt» behov der det er relevant «Utgiftsdrivere» dvs. hva påvirker/bestemmer utgiftsnivået Prioritering/ressursbruk Enhetskostnader/produktivitet Dekningsgrader Oppsummering med hovedfunn, «forklaringer» og tjenesteprofil Det er også lagt inn definisjonene fra KOSTRA-veilederen for de fleste tjenesteområder
6
7 Aukra har: Utgiftskorrigerte frie inntekter pr innbygger ligger 77% over landssnittet Kommunens totale utgiftsbehov ligger 10,8% over landssnittet Skole: Etter korrigering for utgiftsbehov bruker Aukra 11,5 mill. kroner mer på skole enn landsgjennomsnittet. Hovedforklaringer: 6,1 mill. mer på skolelokaler (har bl.a. høye avskrivninger grunnet ny skole) Har relativt store gjennomsnittlige elevgrupper, men ressurser kan frigjøres ved å redusere antall grupper gjennom å endre på skolestruktur
8 Forts.: Skole: Aukra har en relativt høy andel lærere over 60 år med redusert undervisningsplikt Kommunen bruker mye ressurser på SFO som kan hovedsakelig forklares ved vedtatt lokal bemanningsnorm. Hvis samme ressursbruk som landet kan det frigjøres anslagsvis 1,7 mill. kroner Pleie og omsorg: Etter korrigering for utgiftsbehov bruker Aukra 18,6 mill. kroner mer på pleie og omsorg enn landsgjennomsnittet.
9 Forts. pleie og omsorg: Hovedforklaringer: Det er klare sammenhenger mellom ressursbruk og kommunenes tjenesteprofil, praksis for tildeling av tjenester og enhetskostnader. Aukra har en noe «institusjonstung» pleie- og omsorgstjeneste, og mangler heldøgnsbemannede omsorgsboliger. Dette er hovedforklaringen på tjenesten ligger høyt på samlet ressursbruk. Videre ser vi at: Halvparten av mottakerne har lavt bistandsbehov Utgiftene pr mottaker er høye og forklaringen til dette er en noe høy årsverkstetthet Institusjonstjenesten har et høyt belegg, men lav andel oppholdsdøgn som går til korttid og en lav gjennomstrømning på korttidsplasser. Dette kan være fordyrende. Hjemmetjenesten gir mange timer pr uke til mottakere av praktisk bistand, det kan vurderes å ta en gjennomgang av vedtakspraksis. Timefordelingen viser at 72% av timene som tildeles av hjemmetjenesten går til brukere under 67 år.
10 Barnehage: Etter korrigering av utgiftsbehov bruker Aukra 5,3 mill. kroner mer på barnehager enn landsgjennomsnittet. Aukra har litt høye enhetskostnader. Kommunen har drevet en barnehage på 4 lokalisasjoner, men dette er endret til 2 f.o.m Dette vil kunne medføre en bedre personalmessig ressursutnyttelse og reduserte utgifter til lokaler. Totalt medfører ordningen med «gjestebarn» Aukra en nettoutgift på ca 0,5 millioner kroner
11 Sosial/NAV: Objektivt utgiftsbehov er 45% lavere enn landssnittet Sosialtjenesten i Aukra har en meget lav ressursbruk noe som sammenfaller godt med tjenestens lave objektive utgiftsbehov Det er særlig til økonomisk sosialhjelp (f. 281) og rus (f. 243) at ressursbruken er lav Kommunen har: LAV andel sosialhjelpsmottakere i alderen år i % av innbyggere år LAV gjennomsnittlig stønadslengde HØY gjennomsnittlig utbetaling pr stønadsmåned
12 Barnevern: Aukra har 7% lavere utgiftsbehov enn landsgjennomsnittet og bruker omtrent 50% mindre ressurser enn landsgjennomsnittet. Aukra bruker kr -2,4 mill. mindre enn landssnittet på barnevern etter vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov. Tjenesten er organisert som et interkommunalt samarbeid med Molde kommune og det tas forbehold om at de kommunevise tallene for Aukra er korrekte. Aukra har nesten ingen barn med barneverntiltak Utgifter pr barn er også veldig lave Kommunen ligger under landssnittet når det gjelder å holde undersøkelsesfristen og å utarbeide tiltaksplaner for barn med tiltak
13 Kultur: Aukra prioriterer kulturtjenesten høy. Hvis kommunen hadde hatt samme nivå som landsgjennomsnittet ville dere ha brukt 3,7 mill. kroner mindre Det er særlig innenfor deltjenestene «Museer», «Andre kulturtjenester (som inkl. tilskudd til lag og foreninger)» og «Musikk- og kulturskole» at ressursbruken er høy Aukra har en høy andel elever i kommunens musikk- og kulturskole, og noen få elever på venteliste
14 Øvrige tjenester: Helsetjenesten: Aukra prioriterer helsetjenesten høyt. Kommunen har et objektivt behov som er 26,4% høyere enn landet, mens ressursbruken er hele 43% over landsgjennomsnittet. Det er særlig f. 241 Diagnose, behandling og rehabilitering som trekker opp ressursbruken. Teknikk, Eiendom og brann: Veldig høy ressursbruk på kommunal eiendomsdrift. Hvis samme nivå som landsgjennomsnittet antydes det en frigjøring av underkant 14 mill. kroner. Kommunen har lave utgifter pr kvm til adm.lokaler, og høye til kultur-, skole- og institusjonslokaler Det anbefales at kommunen tar en gjennomgang av renhold (behov, standarder og ønsket kvalitet) da det ser ut som kommunen har høye utgifter til renhold Branntjenesten har middels/høy prioritering, og må være slik pga. Ormen Lange?
15 Øvrige tjenester: Administrasjon: Sammenliknet med landet har Aukra litt høye utgifter, mens ser vi i forhold til de andre kommunene i sammenlikningsutvalget ligger Aukra lavt. Det er innenfor f. 120 «Administrasjon» og f 100 «Politisk styring» ressursbruken er størst Plan: Aukra har litt høye utgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø, og da særlig innenfor fysisk planlegging. Det kan se ut som kommunen har potensiale til å redusere netto ressursbruk ved å øke gebyrinntektene
16
17 Analyse: Analyse: «En analyse er en systematisk undersøkelse der et subjekt/objekt (en sak, en gjenstand, et begrep) betraktes som sammensatt av enkelte bestanddeler for å få avdekket et budskap eller en mening.» Fra Wikipedia En analyse/rapport bør: Fokusere på sammenhenger mellom ulike indikatorer og/eller drøfte mangel på sammenhenger som en i utg.pkt. ville forvente å finne Med sammenhenger snakker vi ikke om kausalitet dvs forholdet mellom årsak OG virkning, men om korrelasjon, dvs statistisk samvariasjon
18 Mer om begrepet.. En analyse er en drøfting og refleksjon om: Gjenspeiler det man finner for den enkelte kommune/tjeneste bevisste valg eller «har det bare blitt sånn?» Kriterier for hva som er god ressursbruk og tjenesteyting? Hva kan vi si om resultater og kvalitet i fht ressursbruken?
19 I en analyse trenger vi: 1. Riktig sammenlikningsgrunnlag 2. Riktig informasjon om ressursbruk 3. Kunnskap om sammenhenger/mangel på sammenhenger mellom ressursbruk og resultat 4. Kjennetegn på resultat og kvalitet når har vi lykkes?
20
21 Hvem skal man sammenligne seg med og hvorfor? Hvem er man mest lik?..seg selv! Så derfor bør man ha tidsserier de viktigste tallene for egen kommune 1. Kommunestørrelse 2. Utgiftsbehov 3. Inntektsnivå KOSTRA-grupper «samler» kommuner etter disse forholdene, men.store forskjeller internt i hver gruppe! Bruk også Landet ekskl. Oslo som en referanse
22 1. Kommunestørrelse: Det er naturlig å sammenligne seg selv med andre kommuner på omtrent samme størrelse dvs. kommuner innbyggere. 2. Utgiftsbehov: «Angir» innbyggernes forventede behov for tjenester Dette måles/vurderes gjennom kostnadsindeksen i inntektssystemet Vi ser nærmere på utgiftsbehovet
23 Delkostnadsnøkler 2014: Utgiftsutjevningen i IS Sektornøkkelene 2014 Ny Kriterium Adm inkl miljø og landbruk Grunnskole Helse Barnevern Sosialhjelp Pleie- og omsorg Barnehage Samhandling kostnadsnøkkel 2014 Innbyggere 0-1 år 0,0212 0,0292 0,0380 0,0033 0,0054 Innbyggere 2-5 år 0,0419 0,0576 0,0749 0,0065 0,7056 0,1261 Innbyggere 6-15 år 0,1114 0,8987 0,1532 0,1992 0,0173 0,2834 Innbyggere år 0,0762 0,1048 0,1363 0,0237 0,0118 0,0205 Innbyggere år 0,4907 0,3659 0,1523 0,0761 0,0920 Innbyggere 0-17 år 0,0819 0,0021 Innbyggere år 0,2095 0,0055 Innbyggere år 0,2615 0,0068 Innbyggere år 0,0710 0,0530 0,1102 0,2341 0,0494 Innbyggere år 0,0333 0,0248 0,1971 0,1707 0,0702 Innbyggere 90 år og over 0,0060 0,0045 0,1383 0,0423 0,0451 Basiskriteriet 0,1172 0,0184 0,0568 0,0120 0,0223 Sone 0,0254 0,0478 0,0116 0,0128 Nabo 0,0254 0,0478 0,0116 0,0128 Landbrukskriteriet 0,0310 0,0029 Innvandr 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,0288 0,0082 Norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år, ekskl Skandinavia 0,0032 0,0009 Flyktninger uten integreringstilskudd 0,0948 0,0045 Dødlighetskriteriet 0,0546 0,1323 0,0436 Barn 0-15 år med enslig forsørger 0,3590 0,0112 Lavinntektskriteriet 0,1926 0,0060 Uføre år 0,0924 0,0044 Opphopningsindeks 0,2793 0,0134 Urbanitetskriteriet 0,3575 0,0171 Psykisk utviklingshemmede 16 år og over 0,1397 0,0437 Ikke-gifte over 67 år 0,1323 0,0414 Barn 1 år uten kontantstøtte 0,1802 0,0295 Innbyggere med høyere utdanning 0,1142 0,0187 SUM 1,0000 1,0000 1,0000 1,0000 1,0000 1,0000 1,0000 1,0000 0,9999 Sektorvekter: 9,37 % 28,38 % 4,08 % 3,13 % 4,80 % 31,29 % 16,36 % 2,60 % 100,00 % Disse tre delsektorene utgjør 76% av forventet utgiftsbehov
24 Samlet beregnet utgiftsbehov for Aukra: HELE LANDET AUKRA Bruk av folketall Vekt Antall Antall Utgifts-behovsindeks Pst. utslag Tillegg/ fradrag i utgiftsutj kr per innb 1000 kr 0-1 år 0, ,9569-0,02 % år 0, ,0471 0,59 % år 0, ,1893 5,50 % år 0, ,9689-0,07 % år 0, ,9237-0,73 % år 0, ,1505 0,68 % år 0, ,2043 1,41 % over 90 år 0, ,1466 0,67 % Basistillegg 0, ,4987 5,75 % Sone 0, ,3765 3,14 % Nabo 0, ,2766 0,37 % Landbrukskriterium 0, ,8026-0,06 % Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0, ,3426 0,29 % Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0, ,4438-0,05 % Flytninger uten integreringstilskudd 0, ,3427-0,30 % Dødlighet 0, ,7098-1,32 % Barn 0-15 med enslige forsørgere 0, ,9275-0,08 % Lavinntekt 0, ,6304-0,23 % Uføre år 0, ,5795-0,19 % Opphopningsindeks 0, ,3483-0,88 % Urbanitetskriterium 0, ,5842-0,72 % PU over 16 år 0, ,6626-1,54 % Ikke-gifte 67 år og over 0, ,8258-0,75 % Barn 1 år uten kontantstøtte 0, ,9662-0,10 % Innbyggere med høyere utdanning 0, ,7558-0,45 % Kostnadsindeks 1,0000 1, ,88314 % Aukra har et samlet objektivt utgiftsbehov som er 10,8% høyere enn landssnittet
25 Andel av befolkningen som bor i tettsteder: Aukra = 43,5%
26 Gjennomsnittlig reisetid til kommunesenteret: Aukra = 7,9 min.
27 Inntektssiden: Korrigerte frie disponible inntekter: Skatt, Rammetilskudd Eiendomsskatt Konsesjonskraft Renteinntekter og netto gevinst på fin. omløpsmidler Disse frie inntektene korrigeres for variasjon i utgiftsbehov (jfr kriteriene i inntektssystemet). Kommuner med et høyt beregnet utgiftsbehov får justert sine inntekter ned, mens kommuner med lavt beregnet utgiftsbehov får justert opp sine inntekter.
28 JEVNAKER ØVRE EIKER VESTRE TOTEN RØYKEN KONGSVINGER ELVERUM TØNSBERG GISKE BØMLO EIDE ØRLAND FREDRIKSTAD VESTVÅGØY SAUHERAD SANDNES FRÆNA INDERØY SORTLAND FROLAND NORDRE LAND OPPDAL NOME SKÅNLAND BALSFJORD OSLO FLAKSTAD ASKER AGDENES LINDESNES EVENES ETNEDAL FINNØY GAUSDAL SAUDA BINDAL DEATNU-TANA GRONG BÅTSFJORD KÅFJORD VIK BYGLAND RØYRVIK AURLAND Aukra = , Landssnitt = ,
29 Mulige sammenlikningskommuner etter størrelse, inntekter og utgiftsbehov: Komm.nr. Kommune Innbyggere Frie innt. Utg. behov 1547 Aukra , Nesset , Aure , Eide , Suldal , Øygarden , Tingvoll ,183 «Vurdering»: Ok, men manglet regnsk. Ok Ok Ok Ok Nei Pilene indikerer om folketallet synker eller stiger Etter en samlet vurdering av kommunestørrelse, inntekter og utgiftsbehov har vi valgt Aure, Eide, Suldal og Øygarden som sammenlikningskommuner i denne analysen.
30
31 Kort om KOSTRA KOmmune-STat-RApportering Et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder Informasjonen skal gi bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring Sier mye om ressursbruk Sier noe om produktivitet(?) Sier mindre om kvalitet? Sier lite om etterspørsel?
32 KOSTRA er inndelt i funksjoner og arter: Funksjon fokuserer på hvilke typer behov tjenestene skal dekke (f.eks grunnskole, barnehagetilbud, institusjonstjenester ) og hvilke grupper disse tjenestene primært henvender seg til (f.eks skolehelsetjeneste som skal gi tjenester til skoleelever). Funksjonsbegrepet er uavhengig av hvordan tjenestene er organisert i den enkelte kommune Artene gjenspeiler hvilke produksjons- og innsatsfaktorer (utgifts- og inntektstyper, f.eks. lønn, skolebøker, renhold ) kommunene og fylkeskommunene benytter i sin virksomhet
33 Styringsinformasjon KOSTRA: Ressursbruk Utgifter pr. kommunal plass/mottaker Brukere Prioritering Dekningsgrad Penger brukt på en målgruppe, f.eks. netto driftsutgifter pr. innbygger i 80 år+ Målgrupper Hvor mange i målgruppen som mottar tjenester, f.eks antall innbyggere 80 år+ på institusjon i fht alle innbyggere 80 år+
34 Inndeling av KOSTRA-tallene: Nivå 1 - Utvalgte nøkkeltall er beregnet for de som trenger oversikt og hovedtall for kommunen. Nivå 2 - Detaljerte nøkkeltall gir grunnlag for å gå dypere inn i de enkelte områder. Over indikatorer i KOSTRA for alle tjenester Nivå 3 - Grunnlagsdata og detaljerte data for egne sammenstillinger er beregnet på brukere som kan gjennomføre egne analyser Definisjon: Nøkkeltall teller og nevner: f.eks Sammenheng mellom regnskapstall (funksjonsinndelingen) og tjenestedata/befolkningsdata, dvs prosent, kroner per innbygger, timer legetjeneste per uke per beboer i sykehjem etc.
35 Rapportering i KOSTRA KOSTRA hva rapporteres? Fra kommuner og fylkeskommuner Regnskapsdata; kroner og ører Tjenestedata; plasser, mottakere, årsverk.. 36 KOSTRA-skjemaer for kommunene 9 KOSTRA-skjemaer for fylkeskommunene
36 KOSTRA henter data fra mange ulike registre: Noen eksempler: Årsverk/sysselsetting - NAVs AA-register Barnehage - BASIL Grunnskole GSI Pleie og omsorg IPLOS Fastlegeregisteret Husbanken
37
38
39 KOSTRA-funksjoner som inngår i tjenesten:
40
41 Objektivt utgiftsbehov - skole: Grunnskole Kriterium Landet Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Innbyggere 6-15 år 0,899 1,0689 0,9749 1,0058 1,0704 0,8561 Sone 0,025 0,0858 0,1154 0,0439 0,0329 0,1228 Nabo 0,025 0,0324 0,0856 0,0468 0,0345 0,1064 Basis 0,018 0,0645 0,0573 0,0472 0,0641 0,0620 Innvandrere 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,029 0,0386 0,0399 0,0290 0,0280 0,0321 Norskfødte md innvandrerforeldre 6-15 år, ekskl. Skandinavia 0,003 0,0014 0,0012 0,0004-0,0002 SUM 1,000 1,2917 1,2743 1,1732 1,2300 1,1795 Vi ser at Aukra har 29,2% høyere utgiftsbehov enn Landet, og dette er høyest i utvalget. Det er særlig andel «innbyggere 6-15 år» som trekker opp utgiftsbehovet til Aukra
42 Ressursbruk i fht landssnittet korrigert for forskjeller i utgiftsbehov: «Normert» nivå = landssnitt korrigert for utgiftsbehov Netto driftsutgifter = f. 202, f. 215, f. 222 og f. 223 Beregnet utg.behov N. dr. utg. pr innb. skole Landet "Normert" nivå Merutg. i fht til land pr innb. Merutg. i mill kroner Aukra 1, ,5 Suldal 1, ,9 Øygarden 1, ,5 Eide 1, ,1 Aure 1, ,4
43 Vi ser av figuren at Aukra bruker kr 11,5 mill. mer enn landssnittet på skole etter vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov.
44 Hovedbildet: Netto driftsutg. pr innb år (202, 215, 222, 223) Aukra ligger midt i utvalget med kr ,- pr innbygger 6-15 år. Dette er 36,1% over landssnitt, men 13,9% under KOSTRAgr Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo
45 Hovedbildet pr funksjon ekskl. SFO: Nettoutgifter pr. innbygger 6-15 år fordelt på funksjoner Høye avskrivninger pga. ny skole Aukra ligger midt i utvalget med kr , Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo Netto driftsutg. til grunnskoler (202) Netto driftsutgifter til lokaler (222) Netto driftsutgifter til skyss (223)
46 Antall skoler Elever pr. skole Den viktigste driveren for utgiftsnivået: Skolestruktur og størrelsen på skolene Aukra Suldal Øygarden Eide 50 0 Antall skoler p Elever pr. skole Aukra har kun 2 skoler og dermed blir elevtall pr skole høyt.
47 Utgiftsdrivere med sammenhenger og grad av påvirkningskraft: Gjennomsnittlig skolestørrelse påvirker; 1. Antall elever i gruppen, vanskelig å ha høyt antall elever i gruppen hvis det ikke finnes flere elever Lavt elevtall i gruppen gir høy lærertetthet pr. gruppe og dermed høy lærertetthet pr. elev = høye utgifter pr. innb./elev 6-15 år 2. Ressursandel/nivå til spesialundervisning 3. Lønnsansiennitet/nivå pr. årsverk (kan ikke beregnes) 4. Lokale prioriteringer på årsverkstetthet/elevtimer generelt + lokale tillegg (f. eks kontaktlærertillegg) 5. Øvrige driftsutgifter som er knyttet til undervisning (ikke drift bygninger)
48 Gjennomsnittlig gruppestørrelse: Definisjon: (Elevtimer)/(Lærertimer minus morsmål og finsk) Teller = Elevtimer. Elevtimer er det samlede antall timer elevene har krav på etter den forskriftsfestet fag- og timefordeling, herunder eventuelle kommunale tillegget til nasjonal norm. Elevtimene beregnes med GSI-data fra ramme A, ved å multiplisere antall elever med timetallet for hvert trinn, og deretter summere opp til kommunenivå. Nevner = Lærertimer. Lærertimer er det samlede antall timer lærerne underviser. Lærertimene beregnes ved å summere opp lærertimer fra ramme B i GSI. Inkluderer alle lærertimer unntatt finsk og mormålsundervisning, dvs. ordinære lærertimer, samt individuelt tildelte timer til spesialundervisning, samisk, tospråklig fagopplæring, norsk som andrespråk og tegnspråk.
49 Gjennomsnittlig gruppestørrelser: ,9 12,312,2 11,8 11,7 11,811,7 15,2 14,214,1 14, ,6 13, , ,6 9,3 8,2 9,2 8,7 7,4 9,4 9,3 9,7 9,8 8,8 10, Vi har vist at Aukra har få skoler med mange elever pr skole. Dette fører til relativt gjennomsnittlig store grupper. Aukra ligger under landssnittet, men kun Eide har større grupper i sammenlikningsutvalget. 0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Aukra kunne fått større grupper og bedret ressursutnyttelsen ved å samle alle elevene på 1 skole
50 Andel som får Spesialundervisning: Timer i % 12,0 24,5 25,0 10,0 8,0 15,9 19,7 19,2 17,9 19,5 17,4 20,0 15,0 6,0 4,0 Lave andeler - Bra 10,0 2,0 5,0 0,0 7,3 9,5 6,4 10,8 10,0 9,8 8,1 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt Kan dere dokumentere resultater av innsatsen til spesialundervisning? 0,0
51 Andel Hvor mange får og hvor mye får de? Årstimer 12,0 10, , ,0 4,0 2,0 Vi ser at hver elev med spesialundervisning får i gjennomsnitt 139 timer hver. Dette er nest lavest i utvalget og kun litt over landssnittet ,0 7,3 9,5 6,4 10,8 10,0 9,8 8,1 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Årstimer pr elev med spesialundervisning
52 Spesialundervisning - profil: 16 Andel elever med spesialundervisning ,9 9,9 8,1 7,9 6,4 6,3 6,5 8,0 4,9 10,1 8,5 14,0 7,1 9,8 13,1 6,1 12,312,1 5,2 10,5 9,5 4 Lave andeler - Bra 2 0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn
53 Lønnsansiennitet/nivå pr. årsverk: Andel lærere i % 50,0 Disse har redusert undervisningsplikt 40,0 30,0 17,3 8,1 19,5 14,8 12,4 20,0 21,5 6,7 10,0 9,3 23,4 15,5 24,2 20,8 22,3 20,3 0,0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo Andel lærere år Andel lærere 60 år + Aukra: Ca 31% av lærerne er over 50 år og dette er lavt
54 Prioriteringer - elevtimer: Aukra: Litt over landssnitt og Eide, og under de andre i sammenlikningsutvalget 10 0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo Lærertimer pr. elev, barnetrinn Lærertimer pr. elev, ungdomstrinn
55 Inventar, utstyr og materiell: Relativt høyt nivå, men må sees over flere år Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo Driftsutgifter til inventar og utstyr (funksjon 202) pr. elev i vanlig grunnskole (kr) Driftsutgifter til materiell (funksjon 202) pr. elev i vanlig grunnskole (kr) Forskjell i fht til landssnitt: Inventar og utstyr: Kr 293,- pr elev = kr ,- Undervisningsmateriell: Kr 792,- = kr ,-
56 Driftsutgifter til undervisningsmateriell tidsserie: Aukra har ligget langt over landssnittet i flere år Aukra
57 Driftsutgifter til inventar og utstyr tidsserie: Aukra har ligget langt over landssnittet i flere år Aukra
58 Produktivitet: Utgift- og årsverk pr. elev: ,159 Utgift pr elev og årsverk pr elev følger hverandre 0,173 0,165 0,148 0,209 0,188 0,138 0,250 0,200 0, Aukra har middels høye utgifter/årsverk pr elev 0,100 0, Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo 0,000 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev, konsern Avtalte årsverk pr. elev Lærertetthet betyr mye for det totale utgiftsnivå da 85% av utgiftene innenfor skole er knyttet til lønn
59 Årsverk i skolen fordelt på utdanning i % Årsverk i grunnskole fordelt på utdanning i % 100,0 90,0 80,0 1,5 3,7 6,2 7,8 6,2 5,6 12,9 10,4 8,1 6,5 4,4 6,5 5,7 5,6 70,0 60,0 50,0 40,0 92,3 90,1 86,7 79,0 83,1 89,9 87,8 30,0 20,0 10,0 0,0 Aukra har en høy andel lærer med universitets- /høgskoleutdanning og ped.utdanning Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo Andel lærere med videregående utdanning eller lavere Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning Universitets-/høgskolekoleutdanning og pedagogisk utdanning Bra med høy andel kvalifisert personale, men dette er også en kostnadsdriver
60 Kroner Andel Skyss: Tallene er inkl. ca 50 elever fra Fræna 68,7 70, ,3 60, ,4 40,0 47,5 50, ,1 40,0 23,7 30, Aukra: Lave skyssutgifter pr elev 20,0 10, Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo 0,0 Korr. brutto driftsutgifter pr. elev som får skoleskyss p Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss
61 Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring 8,0 7,5 7,0 6,2 6,0 5,4 5,5 5,0 4,0 Litt høy andel elever som får særskilt norskopplæring 4,8 3,0 2,8 2,6 2,0 1,0 0,0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo
62 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 98,0 98,3 100,0 95,0 95,1 Høy andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring. 97,6 98,1 0,0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo 50,0 45,0 40,0 43,5 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 41,6 41,2 38,2 39,0 40,3 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 Grunnskolepoeng; Bra nivå!! 10,0 5,0 0,0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo 0,0
63 80 SFO prioritering og dekningsgrad: Ressursbruk er 3 ganger så høyt sammenliknet med landet Dere har vedtatt en lokal bemanningsnorm = 1 voksen pr 12 barn Hvis samme ressursbruk som landet = -1,7 mill. kroner ,8 57,7 71, ,5 60,9 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo 0 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO, prosent Netto driftsutgifter til SFO, per innbygger 6-9 år Aukra: Litt over halvparten av innbyggerne 6-9 år går i SFO
64 Produktivitet - utgift pr. elev i SFO: Korrigerte brutto driftsutgifter til SFO pr. kom. bruker Høye utgifter pr elev i SFO Høye utgifter pr elev = lav produktivitet kan forklares ved lokal bemanningsnorm Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo
65 Andel elever i kommunal og privat SFO med 100% plass, prosent 70,0 60,0 57,9 Aukra har en relativt høy andel SFO-elever med full plass (100%) 54,1 54,9 50,0 48,9 43,2 42,8 40,0 30,0 23,4 20,0 10,0 0,0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo
66 2500 Noe å hente her? 2210 Foreldrebetaling SFO: Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 20 timer, i kroner per måned Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 10 timer, i kroner per måned
67 Oppsummering skole: Behov: Aukra har et objektivt utgiftsbehov som er 29,4% høyere enn landssnitt. Prioritering: Etter korrigering for utgiftsbehov bruker Aukra 11,5 millioner mer på grunnskole enn landsgjennomsnittet Aukra bruker ca 6,1 mill. kr mer enn landssnittet på skolelokaler en del av dette er høye avskrivninger grunnet ny skole Utdypning: 2 skoler (1 stor og 1 middels stor) gjennomsnitt mange elever pr skole Relativt store gjennomsnittlige elevgrupper målt mot sammenlikningsutvalget, men litt under landssnittet Lav andel elever med spesialundervisning Elevtimer omtrent på landssnitt
68 Forts. oppsummering skole: Aukra har: Middels utgifter/årsverk pr elev (produktivitet) Lave skyssutgifter pr elev Lav andel elever med og lærertimer til spesialundervisning Gode resultater målt ved gjennomsnittlig grunnskolepoeng Høy andel lærere med redusert undervisningsplikt (21,5%) Oppsummering SFO Veldig høy ressursbruk. -1,7 mill. kroner hvis samme nivå som landet Middels høy andel elever i SFO En relativ høy andel av SFO-elevene har full plass (58%) Høye utgifter pr SFO-elev = lav produktivitet, forklares ved lokal bemanningsnorm Middels/lav foreldrebetaling
69
70 KOSTRA-funksjoner som inngår i tjenesten:
71
72
73 Objektivt utgiftsbehov pleie og omsorg: Pleie og omsorg Kriterium Landet Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Innbyggere 0-66 år 0,115 0,1115 0,1110 0,1157 0,1137 0,1070 Innbyggere år 0,110 0,1268 0,1216 0,1006 0,1113 0,1479 Innbyggere år 0,197 0,2374 0,2699 0,1906 0,2127 0,3095 Innbyggere 90 år og over 0,138 0,1586 0,2049 0,1476 0,1766 0,2032 Andel døde 0,132 0,0939 0,1502 0,1236 0,1244 0,1143 Andel ikke gifte over 67 år 0,132 0,1093 0,1553 0,1129 0,1386 0,2029 PU 16 år og over 0,140 0,0925 0,1953 0,0846 0,2413 0,1334 Sone 0,012 0,0390 0,0525 0,0200 0,0150 0,0558 Nabo 0,012 0,0148 0,0389 0,0213 0,0157 0,0483 Basiskriteriet 0,012 0,0421 0,0375 0,0308 0,0419 0,0405 SUM 1,000 1,0258 1,3371 0,9477 1,1911 1,3629 Aukra har et litt høyere objektivt utgiftsbehov enn landet (2,6%). Det er særlig andel innbyggere år og 90 år+ som trekker opp utgiftsbehovet, og andel PU 16 år+ som trekker ned
74 Ressursbruk i fht landssnittet korrigert for forskjeller i utgiftsbehov: «Normert» nivå = landssnitt korrigert for utgiftsbehov Netto driftsutgifter = f. 234, f. 253, f. 254 og f. 261 N. dr. utg. pr innb. pleie og omsorg Merutg. i fht til land pr innb. Beregnet utg.behov Landet "Normert" nivå Merutg. i mill kroner Aukra 1, ,6 Suldal 1, ,9 Øygarden 0, ,3 Eide 1, ,4 Aure 1, ,4
75 Vi ser av figuren at Aukra bruker kr 18,6 mill. mer enn landssnittet på pleie og omsorg etter at vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov.
76 Hva skaper utgiftsnivået pr. innbygger 67 år + Andel innbyggere med tjeneste (volum) X Utgift pr. plass/mottaker = Utgift pr innbygger 67 år + Utgiftsdriverne: 1. Profil på tjenesten; hjemmebasert omsorg vs institusjonstung kommune 2. Omfanget av tjenester til psykisk utviklingshemmede/funksjonshemmede 3. Tilgjengelighet til tjenestene; maaaange institusjonsplasser og/eller en snill hjemmetjeneste som gir litt til mange 4. Bemanningsfaktor og lønnsansiennitet
77 Hovedbildet - Prioritering: Middels prioritering - både målt ved aldersgr. 67 år+ og 80 år Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land u/ Oslo Netto driftsutgifter, plo pr. innb. 80 år + Netto driftsutgifter, plo pr. innb
78 Vurdering av ressursbruk og «tjenesteprofil» Nettoutgifter pr. innbygger 67 år + PLO Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land u/ Oslo Hjemmetjenester (f. 254) Institusjoner (f. 253/261) Aktivisering og støttetjenester (f. 234) Aukra har en institusjonstung «tjenesteprofil»
79 Relativ prioritering etter funksjoner: Andel nettoutgifter pr. innbygger 67 år + PLO ,5 8,2 2,8 11,6 2,3 6,9 5, ,6 32,5 42,8 54,6 35,9 50, ,5 44,2 64,6 45,6 43,1 57,2 44, Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land u/ Oslo Andel av nto dr.utg. institusjon Andel nto dr.utg. hj.tjenester Andel nto dr.utg. aktivisering/støttetjen. 57,5% av ressursbruken går til institusjonstjenesten
80 Er årsverk rapportert riktig? Årsverk pr mottaker bør følge utgifter pr mottaker og det gjør det i Aukra ,62 0,56 0,6 0,57 0,7 0, ,38 0,41 0,49 0,5 0, Aukra har et høyt nivå er dette begrunnet i pleiebehov eller har det bare «blitt sånn»? Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land u/ Oslo Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker Årsverk korrigert i brukerrettede tjenester pr. mottaker 0,3 0,2 0,1 0
81 Tjenesteprofil: Fordeling av eldre 80 år+ i % Land u/ Oslo 29,4 3,9 13,4 53,3 Kostragr ,2 4,6 15,5 44,7 Aure 33,9 8,6 12,0 45,5 Eide 34,7 0,0 20,6 44,7 Øygarden 37,4 0,0 15,2 47,4 Suldal 28,6 19,2 8,9 43,3 Aukra 35,4 0,0 16,6 48,0 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Mottar hjemmetjenester i opprinnelig hjem Bor i omsorgbolig med heldøgns omsorg Bor i institusjon Har ikke tjeneste Aukra har en noe lav andel som «ikke har tjeneste» og mangler ett trinn i omsorgstrappa
82 Fordeling av brukere etter bistandsbehov: 100 Fordeling av brukere på bistandsbehov i % ,5 31, ,7 26,6 29,7 32, , ,3 20,4 22,8 23,7 24,2 Over halvparten av brukerne har lavt bistandsbehov ,3 55, ,3 «Snill» tjenestetildeling? 47,5 43,6 0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land u/ Oslo Andel av brukere (%) med noe/avgrenset bistandsbehov Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov Andel av alle brukere som har middels bistandsbehov
83
84 Forholdet mellom tilgjengelighet og bruk av plasser: 25 Det er samvariasjon mellom tilgjengelighet og bruk av plasser 28, ,8 24,2 22, ,4 16,3 18, Tilgjengelighet i institusjon må vurderes sammen med tilgjengelighet til hjemmetjenester. 16,0 8,9 15,2 20,6 12,0 15,4 13,3 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land u/ Oslo Andel 80 år + som bor i institusjon Plasser i institusjon i % av innb.80 år
85 Dekningsgrad og kostnad pr plass: 22,0 20, ,0 16,0 14, ,0 10, ,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Høy dekningsgrad = lave utgifter pr plass 16,6 8,9 15,2 20,6 12,0 15,5 13,4 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land u/ Oslo Andel 80 år + som bor i institusjon Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Aukra har middels utgifter pr institusjonsplass og en litt høy dekningsgrad
86 Utgifter pr plass til pleie og til drift (bygninger) Vi ser at utgifter til drift av bygninger betyr lite, men at Aukra ligger over KOSTRAgr. 16 og landssnittet Korr. bto driftsutg til drift (f. 261) institusjon pr. kommunal plass Korr.bto.driftsutg, pleie (f. 253), institusjon pr. kommunal plass 0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land u/ Oslo
87 Hovedårsakene til utgiftsforskjeller pr plass: Forskjeller i dekningsgrad 80 år + Lav dekningsgrad i institusjon gir høyere gjennomsnittlig bistandsbehov som igjen påvirker Bemanningsbehovet Høyt bistandsbehov = høyt bemanningsbehov Gjennomsnittlig størrelse på institusjonene Store institusjoner gir stordriftsfordeler og små gir smådriftsulemper Utdanningsnivå/lønnsansiennitet pr årsverk Avskrivninger av bygningsmassen Skal man sammenlikne med andre må man også vite: 1. Fordeling mellom ulike type plasser 2. Endringer i plassantallet i løpet av året
88 Oppholdsdøgn korttid og langtid: 100,0 80,0 60,0 91,3 85,6 81,9 80,0 78,0 87,1 40,0 Veldig lav andel korttidsdøgn dårlig kapasitet? 20,0 0,0 18,1 20,0 22,0 14,4 8,7 12,9 0,0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land u/ Oslo Andel oppholdsdøgn korttid i % av oppholdsdøgn totalt Andel oppholdsdøgn langtid i % av oppholdsdøgn totalt
89 Gjennomstrømning: 30 27, ,6 19,9 21, ,9 14, ,4 9,6 7,1 9,4 6, Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land u/ Oslo 0 Gjennomstrømning personer pr plass på tidsbegr. opphold i institusjon Gj.snittlig antall oppholdsdøgn per tidsbegr. opphold i institusjon Aukra har få beboere på korttidsopphold og hver enkelt har mange døgn..
90 Belegg på institusjon målt ved oppholdsdøgn: 120 Beleggsprosent , ,5 77,3 78,2 86, av 10 institusjonsdøgn i Aukra er belagt. Dette er relativt høyt. 0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land u/ Oslo
91 Hva koster et oppholdsdøgn? 6000 Bruttoutgift pr. oppholdsdøgn, Kroner Aukra har middels høye utgifter pr oppholdsdøgn Store forskjeller hva kan det skyldes? 0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land u/ Oslo Underbelegg = høye utgifter pr døgn Overbelegg = lave utgifter pr døgn
92 Lege- og fysioterapi på institusjon: 1,25 1,23 1,00 0,75 0,85 0,75 0,86 0,79 0,50 0,45 0,43 0,51 0,36 0,58 0,51 0,5 0,37 0,25 0,21 0,00 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land u/ Oslo Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Kan uttrykke både kvalitet og tilgjengelighet
93
94 Grunnlaget for samlet utgiftsnivå: Aukra har middels høy dekningsgrad, og høye utgifter pr mottaker ,4 47,8 37,4 34,7 42,5 39,8 33,3 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land u/ Oslo 0 Andel innb. 80 år + som mottar hjemmetj. Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner)
95 «Korrigert brutto driftsutgifter pr mottaker» er IKKE et godt uttrykk for produktivitet fordi: Utgiftsnivået er i betydelig grad påvirket av behovet for/utgiftene til PU/funksjonshemmede. Vi har ikke indikator for dette i KOSTRA. Normalt vil korrigerte brutto driftsutgifter pr mottaker til hjemmeboende variere med: Årsverk pr bruker Andel netto direkte brukerrettet tid Tilgjengelighet/aldersfordeling/pleietyngde Andelen ressurskrevende brukere Utdanningsnivå/lønnsansiennitet
96 Mottakere av hjemmetjenester fordelt etter alder: Lave dekningsgrader blant de yngre 20 og noe høy for aldersgruppa 80 år Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land u/ Oslo Andel innb. under 67 år som mottar hjemmetj. 1,5 2,6 1,3 2,7 3,5 2,1 2,0 Andel innb år som mottar hjemmetj. 5,9 10,8 6,6 6,9 8,9 9,3 6,9 Andel innb. 80 år + som mottar hjemmetj. 35,4 47,8 37,4 34,7 42,5 39,8 33,3 Ved en vurdering av «best» tjeneste, hva mer trenger vi å vite?
97 16 Hvor mange timer gis pr uke pr bruker? 15,8 15, Over 3 ganger så mange timer til mottakere av praktisk bistand 10 9,4 9,2 8 7, ,4 6,1 4,7 5,4 3,8 5,7 4,7 2,4 2 1,3 0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land u/ Oslo Gjennomsnittlig antall timer pr uke som brukere av praktisk bistand får Gjennomsnittlig antall timer pr uke som brukere av hjemmesykepleie får Praktisk bistand: Har mange gamle vedtak uten sluttdato. Bør revidere/ avklare standarder for tildeling av praktisk bistand.
98 Hvor stor andel av timene går til eldre 67 år+? 100 Fordeling av tildelte timer hjemmetjenste på aldersgrupper % av timene går til yngre brukere Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land u/ Oslo Andel timer hjemmetjeneste 0-66 år Andel timer hjemmetjeneste 67 år +
99 Andel timer om til ressursbruk Nettoutgift pr. mottaker hjemmetjeneste fordelt på aldersgrupper Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land u/ Oslo Nettoutgift pr. mottaker 0-66 år Nettoutgift pr. mottaker 67 år og over Blir det «nok» ressurser igjen til eldre over 67 år+?
100 Utgift pr. planlagt vedtakstime hjemmetjeneste. Kroner Aukra har lave utgifter pr planlagte vedtakstime Har dere innsikt i hva en faktisk utført vedtakstime koster? Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land u/ Oslo Nettoutgift pr. planlagt vedtakstime Bruttoutgift pr. planlagt vedtakstime
101 Hva er det som påvirker utgift pr vedtakstime? 1. Ansikt-til-ansiktstid (ATA-tid) dvs andel tid hos bruker Hvor mange ganger innom tjenestebasen Kjøreavstand/kjørelogistikk Rapportering/overlapping/dokumentasjon 2. Kostnad pr årsverk lønnsnivå/lønnsansiennitet Det er viktig å ha innsikt ATA-tid fordi: Å vite når «strikken ryker» har man nok disponible årsverk/timer i fht vedtak som skal utføres?
102 Oppsummering av pleie og omsorg: Utgiftsbehov og prioritering: Litt høyere utgiftsbehov en landssnittet (2,6 %) Etter korrigering for utgiftsbehov bruker Aukra 18,6 millioner mer på pleie og omsorg enn landsgjennomsnittet Hele tjenesten: Middels prioritering og dekningsgrad «mangler» heldøgnsbemannede omsorgsboliger Høy utgifter pr mottaker av plo-tjenester Høy andel (over 50%) av mottakere av plo-tjenester har lavt bistandsbehov Har en «institusjonstung» omsorg 57,5% av ressursene brukes til institusjonstjenester
103 Forst. oppsummering av pleie og omsorg: Institusjon - Aukra har: Middels høye utgifter pr institusjonsplass og pr oppholdsdøgn Litt høy dekningsgrad Veldig lav andel institusjonsdøgn som er korttidsdøgn Høy beleggsprosent totalt, men lav gjennomstrømning på korttidsopphold Hjemmetjenesten: Middels høy dekningsgrad, men lave dekningsgrader blant de yngre Høye utgifter pr mottaker, men lave utgifter pr planlagte vedtakstime Gir mange timer pr uke til mottakere av praktisk bistand 72% av timene går til yngre brukere
104
105 KOSTRA-funksjoner som inngår i tjenesten:
106
107 Objektivt utgiftsbehov - barnehage: Barnehage Landet Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Barn 2 5 år 0,706 0,7388 0,7414 0,8045 0,7504 0,5425 Barn 1 år uten kontantstøtte 0,180 0,1741 0,1840 0,1931 0,1585 0,1303 Utdanningsnivå 0,114 0,0863 0,0856 0,0625 0,0709 0,0735 SUM 1,000 0,9993 1,0109 1,0601 0,9798 0,7464 Vi ser at Aukra har omtrent det samme utgiftsbehovet som landet.
108 Ressursbruk i fht landssnittet korrigert for forskjeller i utgiftsbehov: «Normert» nivå = landssnitt korrigert for utgiftsbehov Netto driftsutgifter = f. 201, f. 211 og f. 221 N. dr. utg. pr innb. barnehage Merutg. i fht til land pr innb. Beregnet utg.behov Landet "Normert" nivå Merutg. i mill kroner Aukra 0, ,3 Suldal 1, ,6 Øygarden 1, ,5 Eide 0, ,8 Aure 0, ,4
109 Vi ser av figuren at Aukra bruker kr 5,3 mill. mer enn landssnittet på barnehage etter vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov.
110 Hovedbildet: Prioritering og dekningsgrad ,6 88,4 88,4 87,1 90,5 91,4 90,9 100, Aukra: Lav dekningsgrad - har full barnehagedekning, men noen på venteliste høsten 2014 Middels ressursbruk i fht utvalget, men 12% høyere ressursbruk enn landssnittet. Kan skyldes struktur da Barnebo har vært spredt på 4 lokaliteter i ,0 60,0 40,0 20, Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo 0,0 Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år Andel barn 1-5 år med barnehageplass
111 Utgiftsdrivere barnehage: 1. Antall plasser x utgift pr. plass 2. Kommuner med små barnehager = høye utgifter pr. plass, basisbemanning 3. Kommuner som ikke har fulle barnehagegrupper hele dagen = høye utgifter pr. plass 4. Antall barn med spesielle behov x utgift pr. barn m/spes. behov 5. Utdanningsnivå/lønnsnivå/ansiennitet
112 Dekningsgrader: ,2 99,3 94,7 93, ,2 97, ,9 70,8 78, ,9 78,2 80, Noe lavere dekningsgrader for både små og store barn 20 0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo Dekningsgrad 1-2 år Dekningsgrad 3-5 år
113 Hvor mange med fulltid i kommunale b.h.? Fordeling av brukere i kommunale barnehager i % 100 3,9 10 1,9 5,3 10,3 8 4, , ,1 94,7 89, ,3 20 Aukra har en høy andel med barn i kommunale barnehager med oppholdstid 33 timer eller mer pr uke 0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo Andel brukere med kommunalt barnehagetilbud med oppholdstid 32 timer eller mindre pr. uke Andel brukere med kommunalt barnehagetilbud med oppholdstid 33 timer eller mer pr. uke
114 Produktivitet: Korrigerte brutto driftsutgifter pr. barn i komm. Barnehage Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo Funksjon Opphold og stimulering Funksjon Styrket tilbud Funksjon Lokaler og skyss Aukra har litt høye enhetskostnader, dvs. noe lav «produktivitet». Skyldes dette god bemanning?
115 Middels høy årsverkstetthet ,169 0,182 0,196 0,167 0,196 0,189 0,164 0, Årsverkstetthet påvirkes av: - Barnehagenes størrelse - Størrelsen på barnegruppene - Lokale prioriteringer Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo Korrigerte brutto driftsutgifter til kom. barnehager funksjon 201 pr. korrigert oppholdstime Årsverk pr. barn korrigert for alder til basisvirksomhet i kommunale barnehager 0,150 0,100 0,050 0,000
116 Årsverk: Kommunale sammenliknet med private 0,200 0,180 0,160 0,169 0,196 0,182 0,196 0,179 0,167 0,196 0,189 0,172 0,175 0,164 0,159 0,140 0,120 0,100 0,080 Høyere årsverksinnsats i private barnehager i Aukra 0,060 0,040 0,020 0,000 0,000 0,000 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo Årsverk pr. barn korrigert for alder til basisvirksomhet i kommunale barnehager Årsverk pr. barn korrigert for alder til basisvirksomhet i private barnehager
117 Fordeling av brukere mellom kommunale og private barnehager: 100 5,3 Fordeling av brukere mellom kommunale og private barnehager i % 0 0 2,7 18, ,2 49, , ,3 97, ,8 50,1 0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo Andel barn i private barnehager i forhold til alle barn i barnehage Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage Kun 5% av barnehagebarna i Aukra bruker et private barnehagetilbud
118 Utgifter til kommunale lokaler og skyss pr. barn i kommunal barnehage (kr) Aukra har middels utgifter til lokaler og skyss pr barn i kommunale barnehager Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo
119 12,0 Barn med ekstra ressurser: Aukra: Få barn med ekstra ressurser, og hver enkelt mottar lite , , ,0 4, , ,0 2,2 4,1 2,5 10,6 0,0 0 3,5 3,3 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo 0 Andel barn eks. min. språklige som får ekstra ressurser, i forhold til alle barn i komm. barnehager Korrigerte brutto driftsutg. per barn, ekskl. minoritetsspråklige, som får ekstra ressurser (f211) i komm. barnehage, konsern Hva vet dere om resultatene av ekstrainnsatsen? Det finnes ikke tidsserier på dette i KOSTRA.
120 Utdanningsnivå: 100,0 90,0 80,0 78,3 82,8 86, ,7 78,7 90,9 70,0 60,0 50,0 Noe lav andel styrere og ped.ledere med barnehagelærerutdanning 40,0 30,0 25,0 29,3 31,5 35,4 36,4 28,9 34,9 20,0 10,0 0,0 Relativt lav andel ansatte med barnehagelærerutdanning Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Kostragr. 16 Land uten Oslo Andel ansatte med barnehagelærerutdanning Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning
121 Mat til selvkost? Dette må dere sjekke via internregnskapet Oversikt over kostpenger i sammenlikningsgrunnlaget: Øygarden: Kr 200,- pr mnd Eide: Kr 250,- pr mnd Aukra: Kr 300,- pr mnd Aure: Kr 300,- pr mnd Suldal: Kr 370,- pr mnd
122 «Gjestebarn» Regelverket vedr. «gjestebarn»: Hvis det er snakk om barn fra en kommune som går i en kommunal barnehage i en annen kommune, må refusjon avtales mellom kommunene. Aukra har noen «egne barn» som går i barnehage i andre kommuner (Fræna og Molde), og motsatt noen barn fra Fræna går i kommunale barnehager i Aukra. Totalt medfører denne ordningen en nettoutgift på ca 0,5 millioner kroner for Aukra
123 Oppsummering Barnehage: Aukra har samme utgiftsbehov som landssnittet Etter korrigering for utgiftsbehov bruker Aukra 5,3 millioner mer på barnehage enn landsgjennomsnittet Litt lav dekningsgrad, men full dekning etter lovkrav Litt høye enhetskostnader/noe lav «produktivitet» Middels årsverkstetthet Middels utgifter til lokaler og skyss pr barn i kommunal barnehager Lav andel barn mottar ekstra ressursinnsats og hver enkelt mottar lite Lav andel ansatte med barnehagelærerutdanning
124
125 KOSTRA-funksjoner som inngår i tjenesten:
126
127 Objektivt utgiftsbehov Helsetjenesten: Helse Kriterium Landet Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Innbyggere 0-22 år 0,3449 0,3671 0,3593 0,3739 0,3699 0,3124 Innbyggere over 22 år 0,4482 0,4366 0,4407 0,4330 0,4351 0,4652 Dødelighetskriteriet 0,0546 0,0387 0,0619 0,0510 0,0513 0,0471 Sone 0,0478 0,1613 0,2169 0,0826 0,0619 0,2308 Nabo 0,0478 0,0610 0,1609 0,0880 0,0649 0,1999 Basis 0,0568 0,1987 0,1766 0,1453 0,1974 0,1910 SUM 1,000 1,2635 1,4163 1,1739 1,1805 1,4464 Aukra har ca 26,4% høyere objektivt utgiftsbehov enn landet
128 Hvordan prioriterer Aukra helsetjenesten? Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten 0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Gj.sn land uten Oslo Aukra prioriterer helsetjenesten høyt sammenliknet med landet
129 Ressursbruk pr deltjeneste: 5000 Netto driftsutgifter pr. innbygger fordelt på funksjoner Netto driftsutg til foreb, skole- og helsestasjon Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Netto driftsutgifter til annet forebyggende helsearbeid pr. innbygger 0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Gj.sn land uten Oslo
130 Ressursbruk fordelt etter aldersgrupper: Netto driftsutgifter til helse fordelt på ulike aldersgrupper Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-5 år Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år - Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Gj.sn land uten Oslo Middels prioritering
131 Årsverksinnsats: , , ,3 64, , ,4 20,5 8,7 11,5 13,1 23,5 9,5 7,4 10,311,8 13,5 8,7 18,5 13,6 10,4 9 0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Gj.sn land uten Oslo Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år. Funksjon 232 Bra fysioterapidekning, men noe lav dekning av legeårsverk og lav dekning av helsesøstre
132 Fastleger: Listelengde fastleger Aukra Suldal Øygar den Eide Aure KOSTR Agr. 16 Gjennomsnittlig listelengde Gjennomsnittlig listelengde korrigert for kommunale timer - Gj.sn land uten Oslo Gjennomsnittlig listelengde hos fastlegene i Aukra er ganske lange, er dette grunnet Ormen Lange?
133 Produksjon I: Tallene er beheftet med en del usikkerhet 20 0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Gj.sn land uten Oslo Andel nyfødte med hjemmebesøk Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke
134 Produksjon II: Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Gj.sn land uten Oslo Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 4 års alder Andel barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn
135 Oppsummering helse: Behov: Aukra har et objektivt utgiftsbehov som er 26,4% over landssnittet Samlet sett prioriteres tjenesteområdet høyt sammenliknet med landssnittet Aukra har middels prioritering etter aldersgruppene 0-5 år og 0-20 år Kommunen har god fysioterapidekning, noe lav dekning av helsesøstre og lav dekning av legeårsverk Gjennomfører i stor grad normerte undersøkelser
136
137 Eiendom: Netto driftsutgifter, kommunal eiendomsdrift, i kr. pr. innb Høy ressursbruk Netto driftsutgifter, kommunal eiendomsdrift, i kr. pr. innb. - Hvis samme ressursbruk som land = -13,8 mill. kroner Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Gj.sn land uten Oslo
138 Enhetskostnader eiendom: 8000 Korrigerte brutto driftsutgifter pr kvadratmeter fordelt på områder Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Gj.sn land uten Oslo Administrasjonslokaler per kvadratmeter Barnehagelokaler per kvadratmeter Skolelokaler per kvadratmeter Institusjonslokaler per kvadratmeter Kommunale idrettsbygg per kvadratmeter Kommunale kulturbygg per kvadratmeter Lave utgifter pr kvm til adm.lokaler, høye til kultur-, skole- og institusjonslokaler
139 Lav ressursbruk til 200 eiendomsforvaltning Netto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per innbygger (funksjon 121) Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunal forvaltning av eiendommer per kvadratmeter 0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Gj.sn land uten Oslo
140 Brann: Nettoutgifter pr. innbygger fordelt på funksjoner. Kroner Middels/høy prioritering Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Gj.sn land uten Oslo Forbygging av ulykker( 338) Brann og ulykker (339)
141 Renhold: 1000 Utgifter til renholdsaktiviteter Utgifter til renholdsaktiviteter, administrasjonslokaler Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Gj.sn land uten Oslo Utgifter til renholdsaktiviteter, barnehagelokaler Utgifter til renholdsaktiviteter, skolelokaler Utgifter til renholdsaktiviteter, institusjonslokaler Utgifter til renholdsaktiviteter, kommunale idrettsbygg Utgifter til renholdsaktiviteter, kulturbygg Litt høye utgifter til renhold? Bør ta en gjennomgang av behov, standarder og ønsket kvalitet
142
143 Ressursbruk: Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt Middels ressursbruk i fht sammenlikningskommunene, men høyt i fht landssnittet Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Gj.sn land uten Oslo
144 Ressursbruk veier: Kommunale veier, drift og vedlikehold Middels ressursbruk i fht sammenlikningskommunene, men høyt i fht landssnittet Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Gj.sn land uten Oslo
145 Utgifter i kr pr km kommunal vei: Men, relativt høye utgifter pr km vei 91, , , , , ,0 0,0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Gj.sn land uten Oslo Korrigerte brutto driftsutg. i kr pr. km komm. vei og gate, konsern Andel kommunale veier og gater uten fast dekke. Prosent Ingen kommunale veier uten fast dekke.eller?
146
147 KOSTRA-funksjoner som inngår i tjenesten:
148
149 Objektivt utgiftsbehov Sosialtjenesten: Sosialtjeneste Kriterium Landet Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Uføre år 0,092 0,0536 0,0614 0,0809 0,0755 0,0747 Flyktninger uten integreringstilskudd 0,095 0,0325 0,0298 0,0190 0,0054 0,0078 Opphopningsindeks 0,279 0,0973 0,0463 0,0990 0,1458 0,0709 Urbanitetskriteriet 0,358 0,2089 0,2193 0,2274 0,2144 0,2151 Innbyggere år 0,176 0,1632 0,1653 0,1718 0,1679 0,1668 SUM 1,000 0,5554 0,5221 0,5980 0,6090 0,5353 Aukra har ca 45% lavere objektivt utgiftsbehov enn landet.
150 Ressursbruk i fht landssnittet korrigert for forskjeller i utgiftsbehov: «Normert» nivå = landssnitt korrigert for utgiftsbehov Netto driftsutgifter = f. 242, f. 243 og f. 281 Landet Merutg. i fht til land pr innb. Mer- /mindreutg. i mill kroner Beregnet utg.behov N. dr. utg. pr innb. sosial "Normert" nivå Aukra 0, ,2 Suldal 0, ,2 Øygarden 0, ,2 Eide 0, ,7 Aure 0, ,3
151 Vi ser av figuren at Aukra bruker kr -1,2 mill. mindre enn landssnittet på sosialtjenester etter vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov.
152 Utgiftsdriverne: Gjennomsnittlig stønadslengde Andel sosialhjelpsmottakere i alderen år i % av innbyggere år Gjennomsnittlig utbetaling pr stønadsmåned Utgifter til administrasjon
153 Behov/levekår: 14 13, ,2 12 8,8 10, ,1 10,2 7,6 9,6 9,7 9,4 11, ,8 1,6 1,6 1,1 1 0,9 0,4 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Land ekskl Oslo Andel skilte og separerte år Andel innvandrerbefolkning Andel arbeidsledige år Aukra har lav arbeidsledighet og andel skilte/separerte, og en noe høy andel innvandrerbefolkning
154 Ressursbruk: Ressursbruk = 48,5 % av landssnittet Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Land ekskl Oslo Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år
155 Netto driftsutgifter pr. innbygger år til funksjonene innenfor sosiale tjenester Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Land ekskl Oslo Råd, veiledning og sos.forebyggend arb. (F 242) Tilbud til pers. med rusprobl. (F 243) Økonomisk sosialhjelp (F281) Aukra bruker veldig lite til rus og økonomisk sosialhjelp
156 Fordeling av netto driftsutgifter i % ,3 27, ,2 39,3 46,8 42,1 67,7 7,3 49, ,5 4,4 56,3 15,4 5,7 52,2 0 65,6 12, ,8 32,3 37, Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Land ekskl Oslo Råd, veiledning og sos.forebyggend arb. (F 242) Tilbud til pers. med rusprobl. (F 243) Økonomisk sosialhjelp (F281)
157 Aukra har: Lav gjennomsnittlig stønadslengde Høy gjennomsnittlig utbetaling pr måned ,5 4,3 4,6 4 4,1 0 0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Land ekskl Oslo Gjennomsnittlig stønadslengde (måneder) Gjennomsnittlig utbetaling pr. stønadsmåned
158 Hvor mange mottar økonomisk sosialhjelp? 7 6 6,2 5 4,6 4 3,9 3 2,7 3,1 2 1,8 1 0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Land ekskl Oslo 0 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen år, av innbyggere år Aukra har omtrent halvparten så lav andel sosialhjelpsmottakere år sammenliknet med landssnittet
159 Andel langtidsmottakere: 70,0 60,0 58,7 53,5 50,0 44,4 45,5 40,0 30,0 25,0 31,6 20,0 10,0 Lav andel bra! 0,0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Land ekskl Oslo 0,0 Andel Sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer
160 Mer om brukerne av tjenesten: Sosialhjelpsmottakere etter hovedinntektskilde i % 100,0 90,0 19,4 17,6 5,4 9,2 21,1 16,9 80,0 70,0 60,0 22,2 8,3 29,6 26,6 15,8 7,0 22,5 50,0 40,0 33,3 En bra «profil»? 31,6 30,0 20,0 10,0 25,0 44,4 58,7 31,6 53,5 0,0 0,0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Sosialhjelp/introduksjonsstønad Trygd/pensjon Arbeidsinntekt Andre inntekter
161 «Produktivitet»: 0, ,180 0, , , ,100 0, , ,040 0,020 0,000 0,068 0,036 0,022 0,177 0,027 0, ,039 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Land ekskl Oslo Årsverk pr. mottaker Korrigerte driftsutgifter til sosialtjenesten pr. mottaker Vi ser at Aukra har høy årsverkstetthet og høye utgifter pr mottaker = lav «produktivitet»
162 Oppsummering sosial: Objektivt utgiftsbehov er 45% lavere enn landssnittet Sosialtjenesten i Aukra har en meget lav ressursbruk noe som sammenfaller godt med tjenestens lave objektive utgiftsbehov Det er særlig til økonomisk sosialhjelp (f. 281) og rus (f. 243) at ressursbruken er lav En gjennomgang av «utgiftsdriverne» viser at: Andel sosialhjelpsmottakere i alderen år i % av innbyggere år Lav Gjennomsnittlig stønadslengde Lav Gjennomsnittlig utbetaling pr stønadsmåned Høy Aukra har også: Høye utgifter pr mottaker/høy årsverkstetthet = lav produktivitet
163
164 KOSTRA-funksjoner som inngår i tjenesten:
165
166
167
168 Aukra: Ganske høy prioritering Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Hvis samme ressursbruk som landet? ,7 mill. kroner Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Gj.sn land uten Oslo
169 Prioritering pr funksjon: Nettoutgifter pr. innbygger kultur fordelt på hovedfunksjoner. Kroner En del over landssnittet 5000 særlig på funksjonene 375 «Museer», f. 383 «Musikk og kulturskole» og f. 385 «Andre kulturaktiviteter» Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Gj.sn land uten Oslo musikk- og kulturskoler (F383) kommunale kulturbygg (F386 ) andre kulturaktiviteter (F385) idrettsbygg og idrettsanlegg (F381) idrett (F380) kunstformidling (F377) museer (f375) kino (f373) folkebibliotek (F370) aktivitetstilbud barn og unge (F231) I figuren over har vi manuelt korrigert tilskudd til Romsdalsmuseet (kr ,-) ut fra f. 385 og til f Dette utgjør kr 311,- pr innbygger
170 Musikk- og kulturskole: Relativ høy ressursbruk og middels høye kostnader pr bruker Netto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per innbygger 6-15 år Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker - Aukra Suldal Øygar den Eide Aure KOST RAgr. 16 Gj.sn land uten Oslo
171 Dekningsgrad hvor mange er elever? 40,0 Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 35,7 32,0 12,2 22,4 25,4 38,3 14,5 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Gj.sn land uten Oslo Aukra har en høy andel elever i kommunens musikk- og kulturskole
172 Andel barn i grunnskolealder som står på venteliste til kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alderen 6-15 år Selv med en høy andel så har Aukra venteliste 9, ,3 0 2,4 3,2 0 0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aura KOSTRAgr. 16 Gj.sn land uten Oslo
173 Lag og foreninger: Totalt brukes 1,3 mill. til støtte til lag og foreninger Aukra Suldal Øygarden Eide Aura KOSTRAgr. 16 Gj.sn land uten Oslo Kommunale driftstilskudd til lag og foreninger pr lag som mottar tilskudd Nettoutgift pr. innbygger, tilskudd lag og foreninger 50 -
174
175 Objektivt utgiftsbehov Administrasjon: Administrasjon Kriterium Landet Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Basis 0,117 0,4099 0,3643 0,2998 0,4072 0,3940 Andel innbyggere 0,852 0,8518 0,8518 0,8518 0,8518 0,8518 Landbrukskriterium 0,031 0,0249 0,1491 0,0228 0,0759 0,1198 SUM 1,000 1,2866 1,3652 1,1744 1,3349 1,3655 Aukra har en 28,7% høyere utgiftsbehov til administrasjon enn landssnittet
176 Ressursbruk i fht landssnittet korrigert for forskjeller i utgiftsbehov: «Normert» nivå = landssnitt korrigert for utgiftsbehov Netto driftsutgifter = f. 100, f. 120, f. 121 og f. 130 Beregnet utg.behov N. dr. utg. pr innb. adm. Landet "Normert" nivå Merutg. i fht til land pr innb. Merutg. i mill kroner Aukra 1, ,2 Suldal 1, ,9 Øygarden 1, ,3 Eide 1, ,5 Aure 1, ,2 Vær obs på at det ikke er helt samsvar mellom delkostnadsnøkkelen for adm. og netto driftsutgifter som inngår i tabellen over. Tallene over gir kun en omtrentlig indikasjon.
177 Brutto og netto driftsutgifter til adm, styring og fellesutgifter (f. 100, 110, 120, 121, 130) Brutto driftsutgifter til adm., styring og fellesutgifter pr. innb. i kr. Netto driftsutgifter til adm., styring og fellesutgifter pr. innb. i kr. - Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Gj.sn land uten Oslo Aukra er nest lavest i sammenlikningsutvalget, men noe over landssnittet. Å sammenlikne direkte med landet blir ikke helt korrekt da Aukra med Ormen Lange må påregne å ha ekstra ressursinnsats også innenfor administrasjon.
178 Alle administrative funksjoner: Bruttoutgifter pr. innbygger, adm, styring og fellesutgifter Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Funksjon 180, diverse fellesutgifter Funksjon 170 og 171, premieavvik Funksjon 130, administrasjonslokaler Gj.sn land uten Oslo Funksjon 120, administrasjon Funksjon 110, kontroll og revisjon Funksjon 100, politisk styring
179
180 Prioritering: Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger i kroner Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger i kroner 0 Aukra Suldal Øygard en Eide Aure KOSTR Agr. 16 Gj.sn land uten Oslo Aukra har en noe høy ressursbruk kan forklares ved mange reguleringsplaner og rullering av kommuneplan
181 Nettoutgifter pr. innbygger plan, miljø m.v. fordelt på hovedfunksjoner Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Fysisk planlegging Kulturminnevern Naturforvaltning og friluftsliv Rekreasjon i tettsteder Gj.sn land uten Oslo Aukra har høy ressursbruk på fysisk planlegging hva med inntektssiden?
182 Inntektssiden: Gebyrer. Kroner Her er det potensiale? Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL a Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m2 Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Gj.sn land uten Oslo
183 Saksbehandlingstider: Gjennomsnittlig saksbeh.tid for private forslag til detaljreg. Kalenderdager Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for detaljreg. fra kommunen. Kalenderdager Gjennomsnittlig saksbeh.tid for områdereg. vedtatt av kommunen. Kalenderdager Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 12 ukers frist. Kalenderdager Gj.snittlig saksbehandlingstid for byggesaker med 3 ukers frist. Kalenderdager Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr Gj.sn land uten Oslo Lang saksbehandlingstid for private detaljreguleringer og kommunale områdereguleringer
184 Vi ser på inntektspotensialet. Fysisk tilrettelegging og planlegging (funksjon 301, 302 og 303) 70,0 60,0 50,0 40,0 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 Andel bruttoutgifter dekket av inntekter/gebyrer i % 30,0 20,0 10,0 0,0 Aukra Suldal Øygarden Eide 42,7 62,6 49,0 51,4 Ubenyttet inntekspotensiale, mill. kroner 4,6 2,3 4,3 1,8 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Noe å vurdere?
185 Næringsliv: ,2 - -0, , , Nto driftsutg. til tilrettelegging og bistand for næringslivet pr. innb. i kroner Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Gj.sn land uten Oslo ,2 Aukra ligger nest høyest i utvalget, bruker ca kr 2,4 mill. på tilrettelegging og bistand for næringslivet
186 Landbruk: 20 0,1 % 0,1 % ,1 % 0,1 % 0,1 % 12 0,1 % 10 0,0 % ,0 % 6 4 0,0 % Netto driftsutgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling pr. innbygger Netto driftsutgifter i prosent av samlede netto driftsutgifter 2 0 0,0 % 0 Aukra Suldal Øygarden Eide ,1 % 0,0 % 0,1 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Småpenger
187
188 KOSTRA-funksjoner som inngår i tjenesten:
189 Objektivt utgiftsbehov Barnevern: Barnevern Kriterium Landet Aukra Suldal Øygarden Eide Aure Barn 0-15 år med enslig forsørger 0,359 0,3329 0,2093 0,3296 0,4275 0,3317 Fattige 0,193 0,1214 0,1512 0,0897 0,1691 0,1509 Innbyggere 0-22 år 0,448 0,4774 0,4672 0,4862 0,4810 0,4062 SUM 1,000 0,9317 0,8277 0,9056 1,0776 0,8888 Aukra har ca 7% lavere objektivt utgiftsbehov enn landet. Det er særlig andel «fattige» som trekker ned utgiftsbehovet.
190 Ressursbruk i fht landssnittet korrigert for forskjeller i utgiftsbehov: «Normert» nivå = landssnitt korrigert for utgiftsbehov Netto driftsutgifter = f. 244, f. 251 og f. 252 N. dr. utg. pr innb. barnevern Landet Merutg. i fht til land pr innb. Mer- /mindreutg. i mill kroner Beregnet utg.behov "Normert" nivå Aukra 0, ,4 Suldal 0, ,2 Øygarden 0, ,2 Eide 1, ,8 Aure 0, ,7
191 Vi ser av figuren at Aukra bruker kr -2,4 mill. mindre enn landssnittet på barnevern etter vi har korrigert for forskjeller i utgiftsbehov.
192 Hva skaper utgiftsnivået: Rent matematisk: Utgift pr barn som ikke er plassert av barnev. X antall barn + Utgift pr barn som er plassert av barnevernet X antall barn + Utgifter til saksbehandling/drift av barneverntjenesten (f244) = SUM NETTO UTGIFTER TIL BARNEVERNTJENESTEN KS har i FoU Kostnadsutviklingen i det kommunale barnevernet, TF-rapport nr. 270/2010 fra Telemarksforskning redegjort for flere behovsvariabler og deres forklaringsverdi. Gjennomsnittlig personinntekt Andel bosatt tettbygd Andel skilte og separerte Andel innvandrere Uføretrygd Sosialhjelp Lav utdanning Viktig å ha innsikt i dette ved en analyse/sammenlikning
193 Prioritering: Netto driftsutgifter barnevern per innb år Ressursbruk i Aukra = under halvparten av landsgjennomsnittet Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Land u/oslo
194 Ressursbruk og profil: Netto driftsutgifter pr innbygger 0-17 år pr funksjon Veldig lavt, dekkes behovene? Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Land u/oslo Netto driftsutgifter barnevernstiltak (f244) per innb år Netto driftsutgifter barn ikke plassert (f251) per innb år Netto driftsutgifter barn plassert (f252) per innb år
195 Dekningsgrader - meldinger: Barn med melding ift antall innb år (%) 8 7, Aukra: Ligger på landssnittet 4 4,1 3,8 3,9 4,1 3 2, Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Land u/oslo 0,0 BV-tjenesten har jevnlige tverrfaglige møter med helsestasjon, barnehage, skole, NAV, PPT og helse og omsorg
196 Meldinger som gikk til undersøkelse i % Aukra: 4 av 5 meldinger går til undersøkelse. Kommunen ligger på landssnittet Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Land u/oslo
197 Andel meldinger med behandlingstid innen 7 dager Bra, men bør være 100% Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Land u/oslo
198 Meldinger pr fagstilling 30 26, ,9 9,0 10,6 8,0 11,4 5 0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Land u/oslo 0,0
199 Dekningsgrader - undersøkelser: Andel barn m/undersøkelse i løpet av året i % av barn 0-17 år Aukra: Ligger litt under landssnittet ,9 2,9 6,9 3,3 4,7 0,0 4,3 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Land u/oslo
200 100 Andel undersøkelser m./behandlingstid innen tre måneder, prosent Mulige forklaringer til «fristoversittelser»: Kapasitet, organisering, kompleksitet Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Land u/oslo En undersøkelse i barnevernet skal normalt avsluttes innen 3 mnd.
201 Andel avsluttede undersøkelse som fører til tiltak i % Kun hver fjerde undersøkelse fører til tiltak høy terskel for å iverksette tiltak? Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Land u/oslo
202 Dekningsgrader - tiltak: Andel barn med tiltak i løpet av året i % av barn 0-17 år 5 4 4,8 Veldig lave andeler barn 0-17 år på tiltak 4,3 3,3 3,1 3, ,2 1,7 1,5 2,0 1,7 1 0,5 1,1 0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Land u/oslo 0,0 0,0 Andel barn ikke plassert av bv ift innb år i % Andel barn plassert av bv ift innb år i % Summen av søylene er lik den totale andelen barn 0-17 år som får barneverntiltak
203 Utgifter pr barn: Brutto driftsutgifter per barn barnevernstj. (f244) Aukra: Litt høye utgifter pr barn f Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Land u/oslo
204 ,069 Aukra: Litt høye utgifter pr barn f. 244 og høy årsverkstetthet 0,062 0,061 0,080 0, ,051 0,054 0,060 0, ,039 0, , , ,010 0 Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Land u/oslo Brutto driftsutgifter per barn barnevernstj. (f244) Årsverk pr barn med unders./tiltak 0,000 0,000
205 Denne figuren viser to av de viktigste driverne på utgiftssiden Aukra: Lave utgifter pr barn Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Land u/oslo Brutto driftsutgifter per barn ikke plassert av b.v.(f. 251) Netto driftsutgifter per barn som er plassert av b.v. (f. 252) Brutto driftsutgifter per barn ikke plassert av b.v.(f. 251) Netto driftsutgifter per barn som er plassert av b.v. (f. 252)
206 Alle barn med barneverntiltak skal ha utarbeidet plan. Andel barn med tiltak per med utarbeidet plan Har dere gode systemer/rutiner for evaluering av planene? Når dere målene? Virker pengene? Aukra Suldal Øygarden Eide Aure KOSTRAgr. 16 Land u/oslo
207 Oppsummering Barnevern: Aukra har ca 7% lavere objektivt utgiftsbehov enn landet Ressursbruk: Veldig lav ressursbruk omtrent 50% i fht landssnitt Bruker nesten ikke ressurser på «barn med tiltak som ikke er plassert av barnevernet» Dekningsgrader: Andel meldinger som landssnitt Andel undersøkelser litt under landssnitt Andel barn med tiltak veldig mye under landssnitt
208 Forts. oppsummering Barnevern: Enhetskostnader: Litt høye utgifter f. 244 pr barn og høy årsverkstetthet Lave utgifter pr barn med tiltak (f. 251 og f. 252) Kvalitet/resultat: Lav andel undersøkelser m/behandlingstid innen 3 mnd Litt lav andel barn med barneverntiltak med utarbeidet plan
209
210 «Basistillegg» i IS fra NOU I inntektssystemet kompenseres smådriftsulempene gjennom basistilskuddet. Basistilskuddet utgjør samme beløp i alle kommuner, og følgelig vil tilskuddet per innbygger bli høyere i kommuner med få innbyggere enn i kommuner med mange innbyggere. Basistilskuddet er vektet slik at det reflekterer de beregnede kostnadsulemper knyttet til nasjonale velferdstjenester, og er et viktig bidrag til likeverdig tjenestetilbud i kommuner av ulik størrelse
211 «Sone» i IS fra NOU En sone er et geografisk sammenhengende område av grunnkretser. Sonene i en kommune danner geografiske enheter som tilsvarer en naturlig organisering av grunnskoletilbudet i en kommune. Kriteriet «sone» er innbyggernes summerte avstander fra senter i egen grunnkrets til senteret i sonen. Senteret i sonen er definert som kretsen med høyest innbyggertall. I en sone skal det bo minst innbyggere. Dersom det er færre enn innbyggere totalt i kommunene, utgjør kommunen en sone i seg selv. Gjennom sonekriteriet tar en hensyn til kommunens kostnader knyttet til bosettingsmønsteret gitt at de har tatt ut stordriftsfordeler ved drift av middels store eller store skoler. Det antas at kommunen kan ta ut stordriftsfordeler gjennom å lokalisere grunnskolen i senterkretsen.
212 «Nabo» i IS fra NOU Kriteriet nabo er innbyggernes reiseavstand fra senter i egen grunnkrets til senter i nærmeste nabokrets summert for alle kommunens innbyggere. Nabokriteriet er utarbeidet med tanke på å ivareta et mer nyansert bilde av bosettingen i kommunene, blant annet for å fange opp at det i noen kommuner kan være behov for å desentralisere grunnskoledriften innenfor en sone som følge av lange reiseavstander. Resultatene fra arbeidsgruppens arbeid er presentert i rapporten «Nye mål på bosettingsmønsteret i kommunane» (Kommunal-og regionaldepartementet, Rundskriv H- 6/99).
Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/
Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ «Bestillingen»: En overordnet KOSTRA-analyse av alle tjenestene som vil vise tjenestenes profil og mulig handlingsrom ved bruk av
DetaljerSeniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/
Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Kort om meg Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat
DetaljerObjektivt utgiftsbehov pleie og omsorg:
Objektivt utgiftsbehov pleie og omsorg: Pleie og omsorg: Kriterium Landet Molde Ålesund KristiansundHerøy (M. og R. Hareid Ørsta Stranda Stordal Skodje Giske Haram Innbyggere -66 år,1419,1396,143,1397,1395,148,1381,1332,1372,1456,1444,1381
DetaljerKostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 2014
Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 214 Vi har tatt med samme utvalg som i analysen som er brukt for skole, men har lagt til Hurum
DetaljerKOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE
KOSTRA 216 VERDAL KOMMUNE Vedlegg til økonomirapport pr. 3.4.17 Alle tabeller i dette vedlegget er basert på foreløpige Kostratall for 216, offentliggjort 15. mars 217. Det er i alle tabeller tatt med
DetaljerDypdykk KOSTRA for pleie og omsorg. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Bestillingen, klippet fra e-post Vi ønsker fokus på analyse av KOSTRA-tallene for PLO for kommunene i Troms. Hvordan er bildet
Detaljerforts. Analyse pleie- og omsorg.
1:15 Dybdedykk i KOSTRA/Pleie og omsorg Kommunene får sett sin egen og andre kommuners ressursbruk og tjenesteprofil, hvilke muligheter og utfordringer finnes? Hvordan er eget handlingsrom? v/ Geir Halstensen,
DetaljerDypdykk pleie- og omsorg 1. Beregning av enhetskostnader i plo Bruksverdi for oss/dere
Dypdykk pleie- og omsorg 1 Beregning av enhetskostnader i plo Bruksverdi for oss/dere Sendt til dere, ba dere lese på forhånd Obs; fant en feil/taaakk Halden; Jeroen, ny versjon lagt ut Først noen muligheter
DetaljerPresentajon KOSTRA analyse for kommunebesøket i Meløy Turid Haugen, KS Mona Haugli, KS Jens-Einar Johansen, KS
Presentajon KOSTRA analyse for kommunebesøket i Meløy 15.3.2018 Turid Haugen, KS Mona Haugli, KS Jens-Einar Johansen, KS Innhold økonomidel 1. Innledning om inntektssystemet 2. Befolkningsprognose 3. Analysemodell
DetaljerNorddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid
Norddal kommune Arbeidsgrunnlag /forarbeid Innholdet i dette dokumentet er basert på uttrekk fra Kostra, Iplos og SSB og presentasjonen er tilpasset en gjennomgang og refleksjon i kommunens arbeidsgruppe.
DetaljerBruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang. Audun Thorstensen, Telemarksforsking
Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie og omsorgsgjennomgang Audun Thorstensen, Telemarksforsking 1 Agenda Om KOSTRA Bruk av KOSTRA-data Eksempler på metodikk i en helse/pleie- og omsorgsgjennomgang
DetaljerKOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune
KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 22 358 21 499 16 638 Grunnskole 13 250 14 580 13 407
DetaljerSeniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as
Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Chriss Madsen Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat
DetaljerSeniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as
Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Chriss Madsen Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat
DetaljerKOSTRA-analyse Fauske kommune KOSTRA-publisering pr 15. mars 2018
KOSTRA-analyse Fauske kommune KOSTRA-publisering pr 15. mars 2018 KS-K rapport 17/2018 2 202 Grunnskole 213 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss ressursbruken osen sier om utviklingen
DetaljerKostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 2014.
Til effektiviseringsprosjektet i Steigen kommune v/ styringsgruppa Notat 11.desember 214. Kostra- iplos uttrekk for pleie- og omsorgtjenesten Steigen kommune er basert på kommunens rapportering juni 214.
DetaljerGrunnskole. Objektivt utgiftsbehov - skole:
Objektivt utgiftsbehov - skole: Grunnskole Kriterium Landet Molde Ålesund KristiansundHerøy (M. og R. Hareid Ørsta Stranda Stordal Skodje Giske Haram Innbyggere 6-15 år 91,6%,9155,8864,9265,892,9781,9237,9644,874
DetaljerKOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune
KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune Vurdering for kommunen Utgifter og formål sammenlignet med andre Sel Gausdal Landet uten Oslo Pleie og omsorg 23 533 22 865 17 526 Grunnskole 13 927 14 592 13 813
DetaljerPleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014
Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214
DetaljerHvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent
Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent To hovedutfordringer i kommunene Kommunenes evne til utvikling og nyskaping Kommunenes tilgang på og forvaltning
DetaljerPorsanger kommune Dialogseminar 30. august 2018 KOSTRA-analyse. Håvard Moe, seniorrådgiver, KS-Konsulent as
Porsanger kommune Dialogseminar 30. august 2018 KOSTRA-analyse Håvard Moe, seniorrådgiver, KS-Konsulent as Brutto driftsinntekter Porsanger 2017: 388 697 952,- Noen fundamentale perspektiver: 1. Det er
DetaljerKOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal
KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Vurdering for kommunen... 5 Hovedtall drift... 9 Investering, finansiering, balanse... 12 Grunnskole... 16 Barnehage... 30 Barnevern...
DetaljerPleie og omsorg Iplos og KOSTRA
Pleie og omsorg Iplos og KOSTRA KS-K rapport 16/212 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 2. Pleie og omsorg - overordnet 4 Befolkningsprognose for eldre frem til 23 4 Pleie- og omsorgstjenesten samlet 4
DetaljerKOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal
KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal Innhold Grunnskole... 3 Prioritet - Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter...5
DetaljerSTYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015
STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015 Felles kriterier lagt til grunn for utvelgelsen av styringsindikatorene: (Max 5 7 indikatorer innenfor hvert område) Enhetskostnad pr bruker ( dvs pr skoleelev, barnehagebarn,
DetaljerKOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011
KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,
DetaljerKS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen
KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 213, Bergen Indikatorer som viser status i tjenestene som tilbys utsatte barn og unge INDIKATORER FOR BEHOV 1. Indikatoren «Andel skilte
DetaljerFolketall pr. kommune 1.1.2010
Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479
DetaljerKOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner
KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord
DetaljerSeniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as
Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Chriss Madsen Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat
DetaljerDrammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013
Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Sammenligningskommuner Kommune Befolkning 1.1 Vekst 2004-2004 2014 2014 Innbygger pr. km2 areal K gruppe Areal Drammen 13 56688 66214
DetaljerNøkkeltall Bodø kommune
Nøkkeltall 2011 Bodø kommune KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser
DetaljerStatsbudsjettet 2015. Noen hovedpunkter 15. oktober 2014
Statsbudsjettet 2015 Noen hovedpunkter 15. oktober 2014 Reell inntektsvekst Reell inntektsvekst i kommunesektorens samlede inntekter på 6,2 milliardar kroner i 2015. Av dette er 4,4 milliarder
DetaljerENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå
ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam
DetaljerKOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner
KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 25 000 B Behovsprofil Diagram A: Befolkning 25,0 20 000 15 000 15,0 10 000 5 000 5,0 2006 2007 kommuneg ruppe 02 Namdalsei d Inderøy Steinkjer
DetaljerBevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk
Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Økonomiforum Troms 2015, Tromsø 8. september
DetaljerEffektiviseringsnettverk Kostra
Effektiviseringsnettverk Kostra Formannskapet 4.6.29 Effektiviseringsnettverket Samling på Stiklestad 11-12 mai sammen med Orkdal, Levanger, Stjørdal og Steinkjer. Utfordringsnotater ble send ut i forkant
DetaljerAnalysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå
Analysemodell - Faktisk ressursbruk (Kostra) ses i sammenheng med kommunenes objektive utgiftsbehov og inntektsnivå Sigmund Engdal, Kommuneøkonomiseminar, Stavanger 6. april 2016 Problemstilling Kan utnyttelse
DetaljerRingerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer
Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder
DetaljerHelse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche
Helse- og omsorgsplan Østre Toten Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Spørsmål til deltakerne på møte Hva er ditt beste råd til kommunen for den videre utviklingen av tilbudet
DetaljerHva kan vi bruke IPLOS til?
Hva kan vi bruke IPLOS til? Bruksverdi i Pleie- og omsorg i Effektiviseringsnettverkene Fra nasjonal og fylkesvis Nøkkeltallsrapporter 1 Basert på utvidet rapportering i KOSTRA fra 1 Problemene ved KOSTRA
DetaljerHalden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015
Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede
DetaljerAlstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan
Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2014-2017 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører Overordnede problemstillinger
DetaljerFORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt
FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar
DetaljerKOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe
KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling
DetaljerEffektberegninger oljekrise/-prisfall (2014) og nytt IS (2017) Fjell kommune
Effektberegninger oljekrise/-prisfall (2014) og nytt IS (2017) Fjell kommune 1 Om beregningene Vi har utarbeidet illustrasjonsberegninger av effekt på frie inntekter for Fjell kommune som følge av oljekrisen/-prisfallet
DetaljerØkonomiavdelingen Rana kommune. Kostra analyse 2019
2019 Kostra analyse Økonomiavdelingen Rana kommune Kostra analyse 2019 INNHOLDSFORTEGNELSE Innholdsfortegnelse... 1 Innledning... 2 Gruppering av kommuner... 2 Sammendrag... 3 Endringer i årets analyse...
DetaljerAlstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014
Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2015-2018 Dønna 3-4. november 2014 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører
DetaljerNy kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune
Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,
DetaljerKOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune
KOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune Vurdering for kommunen Denne analysen er laget ved bruk av analyseverktøyet Framsikt. De endelige KOSTRA - tallen for 2016 ligger til grunn. Vi har valgt å sammenligne
DetaljerENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi
ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar
Detaljer1700 indikatorer i KOSTRA på å tvers av alle tjenester
08 30 ca. 11 15 Analyse av handlingsrommet i ulike tjenester, hva kan kommunen gjøre? v/spesialrådgiver Geir Halstensen. Gruppearbeid underveis. Pauser ved behov 1700 indikatorer i KOSTRA på å tvers av
DetaljerBefolkningsutviklingen i Sortland kommune år år 90 år +
Befolkningsutviklingen i Sortland kommune 16 14 12 1 8 6 4 796 363 977 314 129 324 1426 48 1513 559 67-79 år 8-89 år 9 år + 2 85 11 86 83 89 211 215 22 225 23 Befolkningsutviklingen i Hadsel kommune 14
DetaljerBevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk
Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.
DetaljerKOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.
KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning
DetaljerNoen tall fra KOSTRA 2013
Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Administrasjonssjefens innstilling:
DetaljerRådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015
Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19
DetaljerSkyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2)
Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2) Økonomisk oversikt drift (utgangspunkt for KOSTRA-analysen) Tabell 2-1 Økonomisk oversikt - drift - 2014 Kr per innb. Mer-/min.utg.
DetaljerKOSTRA- og effektivitetsanalyse. Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking
KOSTRA- og effektivitetsanalyse Vadsø kommune (2013) Audun Thorstensen, Telemarksforsking 26.9.2014 Sammendrag/funn Våre beregninger viser at Vadsø kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i
DetaljerKOSTRA 2007. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007.
KOSTRA 2007 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007. Brutto driftsinntekter pr. innbygger Mørkest: 25 % høyeste inntekter
DetaljerKommunerapport ASSS-nettverket 2015
Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner
DetaljerKOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014
KOSTRA-analyse 2013 Bodø kommune - publisering pr 17. mars 2014 KS-K rapport 08/2014 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 4 2 Innledning 5 2.1 Bakgrunn 5 2.2 Valg av sammenligningskommuner 5 2.3 KOSTRA 9 2.4
DetaljerKostnadsanalyse Elverum kommune 2014
Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk
DetaljerPleie og omsorg ressursbruk og kvalitet
Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger
DetaljerKOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)
- 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer
DetaljerBruk av lokale data i kommunal styring og planlegging
Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging v/ Olaug Olsen og Kristine Asmervik Styringsdatarapport Malvik kommune 2013 Interkommunal satsning Bedre analyse av styringsdata Synliggjøre fordeler
DetaljerHva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik
Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten
DetaljerKOSTRA-TALL Verdal Stjørdal
Utvalgte nøkkeltall 2006 Stjørdal,Verdal,Levanger,Steinkjer KOSTRA-TALL 2006 Gj.snitt landet utenom 1714 Stjørdal 1721 Verdal 1719 Levanger Gj.snitt 1702 kommune Steinkjer gruppe 08 Gj.snitt Nord- Trøndelag
DetaljerFaktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015
Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og
DetaljerHelse- og sosialetaten
Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,
DetaljerBruk av vesentlige data i planer. og årsmeldinger slik gjør vi det. i Gjesdal
Bruk av vesentlige data i planer og årsmeldinger slik gjør vi det i Gjesdal Budsjettet for 2004-vesentlige tall KOSTRA nøkkeltall Produktivitet Gjesdal Gjesdal Ref.gr Gjesdal 2000 2001 2001 2002 Driftsutgifter
DetaljerNettverkssamling for regional planlegging 17.06.2015 Hamar. Konsekvenser av demografiske endringer. Hvordan jobber Trysil kommune med dette?
Nettverkssamling for regional planlegging 17.06.2015 Hamar Konsekvenser av demografiske endringer Hvordan jobber Trysil kommune med dette? 1 2 Østlendingen 19.11.14 3 Inntektssystemet bygger i hovedsak
DetaljerKOSTRA-analyse 2012 Tynset kommune - publisering pr 17. juni 2013
KOSTRA-analyse 212 Tynset kommune - publisering pr 17. juni 213 KS-K rapport 22/213 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 4 2 Innledning 5 2.1 Bakgrunn 5 2.2 Valg av sammenligningskommuner 5 2.3 KOSTRA 7 2.4
DetaljerKOSTRA-analyse 2012 Strand kommune - publisering pr 15. mars 2013
KOSTRA-analyse 212 Strand kommune - publisering pr 15. mars 213 KS-K rapport 13/213 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 4 2 Innledning 5 2.1 Bakgrunn 5 2.2 Valg av sammenligningskommuner 5 2.3 KOSTRA 7 2.4
DetaljerSeniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as
Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Kort om meg Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat
DetaljerEndringer ved nytt inntektssystem. Virkningstabeller Vest-Agder
Endringer ved nytt inntektssystem Virkningstabeller Vest-Agder Endringer i forhold til dagens kostnadsnøkler uten nytt strukturkriterium Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom
DetaljerKOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE
KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2009 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2009. Tallene er foreløpige, endelig tall
DetaljerVedlegg: Nærmere om produksjonsindeksene
Vedlegg: Nærmere om produksjonsindeksene 1.1 Grunnskole Brutto driftsutgifter for grunnskole omfatter funksjonene: Brutto driftsutgift grunnskole 202 Grunnskole 215 Skolefritidstilbud 222 Skolelokaler
DetaljerNoen KOSTRA-tall og figurer Verdal Kommune mai 2015.
Noen KOSTRA-tall og figurer Verdal Kommune mai 2015. KOSTRA er sammensatt av tall som kommunene rapporterer inn direkte til KOSTRA, regnskapstall og disse talla er kombinert med tall fra andre offentlige
Detaljer1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2
PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTER 2008-2011 - FOSNES KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...
DetaljerDrammen kommune. 08.10.2013 Svein Lyngroth
Drammen kommune 08.10.2013 Svein Lyngroth Evalueringsmetode Ulike metoder gir ulike perspektiver og svar Vår modell kontra ASSS evalueringen KOSTRA justert for behov basert på KRD sitt delkriteriesett
DetaljerVi sikrer Fellesskapets verdier! ASSS-gjennomgang. Kontrollutvalget i Sandnes kommune, 24.11
Vi sikrer Fellesskapets verdier! ASSS-gjennomgang Kontrollutvalget i Sandnes kommune, 24.11 Netto driftsutgift per innbygger og tjenesteområde 2 Utgiftsbehov Kommunenes utgiftsbehov vil variere avhengig
DetaljerFolkevalgtopplæring 2015 Analyse av ressursbruken i Odda kommune
Folkevalgtopplæring 2015 Analyse av ressursbruken i Odda kommune Folkevalgtopplæring 27. november 2015 Kort om meg Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Forretningsansvarlig for Styring og analyse og Politikk
DetaljerKOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013
KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 1 Metode Til bruk i KOSTRA- og effektivitetsanalyser, har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer reelle, ved at det for gitte tjenesteområder
DetaljerForeløpig versjon grunnlagsdokument pr
Foreløpig versjon grunnlagsdokument pr 20.05.2015 Til formannskapets handlings- og økonomiplan seminar 10. og 11. juni Innledning Rådmannen ønsker å lage en relativt kort beskrivelse av offentlig tilgjengelig
DetaljerFjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper
Fjell kommune Analyse av KOSTRA tall Sammenligning med relevante kommuner og grupper Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13 1 Situasjon og utfordring 31.12.12 Resultatet: Netto driftsresultat
DetaljerVirksomhetsanalyse. Fusa kommune. Analyse av kommunens ressursbruk
Virksomhetsanalyse Fusa kommune Analyse av kommunens ressursbruk Basert på endelige KOSTRA-tall for 211 publisert 15.6.212 og virksomhetenes kommentarer KS-K rapport nr 15-212 Innhold 1 Sammendrag 4 2
DetaljerUtviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune
Utviklingstrekk og nøkkeltall for Giske, Sula, Haram, Sandøy, Skodje, Ålesund og Ørskog kommune Demografi I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950. Økning i andel eldre
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING Rådmannens innstilling: Kommunal- og moderniseringsdepartementets
DetaljerVedlegg c) Kapittel 2.7 fra Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi
Vedlegg c) Kapittel 2.7 fra Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 2 Utviklingen i kommuneøkonomien og tjenestene de siste årene 2.7 Utviklingen i tjenestetilbud
DetaljerProsjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune
Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune Prosjektmål Tilgang til lettfattelig og tilgjengelig styringsinformasjon for kommuner (samle og gjøre statistikk, analyser, prognoser
DetaljerHjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:
NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar
DetaljerDen kommunale produksjonsindeksen
Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)
DetaljerInnbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon.
100 000 Innbyggere 7,1 mrd Brutto driftsutgifter totalt i 2016 1 Innhold Område Pleie og omsorg Side 6 Område Side Kultur og idrett 21 Grunnskole 10 Sosiale tjenester 23 Vann og avløp 13 Helse 25 Barnehage
DetaljerProsjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune
Prosjekt «Analyse og planlegging av helse og omsorgstjenesten i kommune Prosjektmål Tilgang til lettfattelig og tilgjengelig styringsinformasjon for kommuner (samle og gjøre statistikk, analyser, prognoser
DetaljerEffektiviseringsnettverkene
Effektiviseringsnettverkene Helge Eide Områdedirektør Kommunenettverk for fornyelse og effektivisering Endring og utvikling basert på fakta, ikke synsing Bidra til helhetlig styringssystem, tilpasset kommunens
DetaljerKOSTRA- basert tjenestebudsjett. Erfaringer fra Bergen kommune Økonomidirektør Kristin Ulvang
KOSTRA- basert tjenestebudsjett Erfaringer fra Bergen kommune Økonomidirektør Kristin Ulvang Budsjett og økonomiplan: Kommunestyrets ansvar Rammene for drifts- og investeringsbudsjettet: Inntektene Størrelse
DetaljerØkonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN
Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing i Grenland AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 3/2011 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing
DetaljerFaktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015
Faktaark Vanylven kommune Oslo, 24. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning
Detaljer