Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing"

Transkript

1 Forslag til nytt inntektssystem og konsekvenser ved kommunesammenslåing Vik + Balestrand + Leikanger + Sogndal Aurland + Lærdal + Årdal Høyanger + Balestrand

2 Oppsummering av effektberegninger Oppsummering av effektberegninger. Grenseverdi strukturkriteriet lik 16,5 km. I mill. kr og i % av brutto driftsinntekter Mill kr I% av brutto driftsinntekter Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 1 Alt 2 Alt 3 Effekt nytt inntektssystem (grenseverdi 16,5 km, årlig) -1,6 1,4 1,7-0,1% 0,1 % 0,3 % Økonomiske virkemidler (engangsstøtte) 45,0 35,0 25,0 3,7 % 3,3 % 3,9 % Effekt frie inntekter år 1-15 (årlig, ) 7,6 10,9 4,8 0,6 % 1,0 % 0,8 % Effekt frie inntekter etter år 20 (årlig) -45,8-18,2-12,9-3,8% -1,7% -2,0% Sum år 1 etter sammenslåing 52,6 45,9 29,8 4,3 % 4,3 % 4,7 % Sum år 2-15 etter sammenslåing (årlig) 7,6 10,9 4,8 0,6 % 1,0 % 0,8 % Sum etter år 20 etter sammenslåing (årlig) -45,8-18,2-12,9-3,8% -1,7% -2,0% Illustrasjonsberegningene viser en effekt av nytt inntektssystem for de tre sammenslåingsalternativene på hhv. -1,6 mill., +1,4 mill. og +1,7 mill. Sammenslåingsalternativene vil gi en effekt i år 1 etter sammenslåing på hhv. 52,6 mill. (45,0+7,6), 45,9 mill. (35,0+10,9) og 29,8 mill. (25,0+4,8) For år 2-15 etter sammenslåing vil den årlige effekten dermed utgjøre hhv. 7,6 mill., 10,9 mill. og 4,8 mill. Etter år 20, dvs. etter perioden for inndelingstilskuddet, vil sammenslåingsalternativene gi en årlig effekt på hhv. -45,8 mill., -18,2 mill. og -12,9 mill. Det er her tatt høyde for at inndelingstilskuddet er beregnet til hhv. 53,4 mill., 29,1 mill. og 17,8 mill. Eventuelle effektiviseringsgevinster på utgiftssiden vil komme i tillegg. For at kommunesammenslåing skal være økonomisk lønnsomt, må kommunene innen 20 år ha realisert et innsparingspotensial tilsvarende reduksjonen i rammetilskuddet.

3 Om beregningene I dette notatet er det beregnet effekter av nytt inntektssystem for 3 sammenslåingsalternativer i Sogn, dvs. for kommunene hver for seg og for sammenslåingsalternativene. Det er lagt til grunn at en eventuelle sammenslåinger skjer i I effektberegningene er det sammenlignet mot 2017-nivå for selvstendige kommuner. Beregningene er gjennomført i prognosemodellen til KS (versjon prok1600altskatt_treaar, som bygger på vedtatt statsbudsjett for 2016) ved å opprette en ny, «konstruert» kommune og legge inn nye verdier for følgende kriterier: Alle kriteriene i kostnadsnøkkelen for utgiftsutjevning (kriterier og vekter fra forslaget til nytt inntektssystem) Anslag på skatteinntekter som foreslått i KS-modellen Inndelingstilskudd (med 2016-verdier) 3

4 Utredningsalternativer Utredningsalternativer Alt.1 Alt. 2 Alt Høyanger 1416 Høyanger 1416 Høyanger 1417 Vik 1417 Vik 1417 Vik 1418 Balestrand 1418 Balestrand 1418 Balestrand 1419 Leikanger 1419 Leikanger 1419 Leikanger 1420 Sogndal 1420 Sogndal 1420 Sogndal 1421 Aurland 1421 Aurland 1421 Aurland 1422 Lærdal 1422 Lærdal 1422 Lærdal 1424 Årdal 1424 Årdal 1424 Årdal Innbyggere pr Kilde: SSB Innb Høyanger Vik Balestrand Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Årdal 5429 Alt Alt Alt

5 Effekter av nytt inntektssystem

6 Forslag til nytt inntektssystem Regjeringen har sendt ut et høringsforslag til nytt inntektssystem for kommunene med frist 1. mars Høringsforslaget og innspillene vil danne grunnlag for et helhetlig forslag til nytt inntektssystem i kommuneproposisjonen for I høringsnotatet redegjøres det for konkrete forslag til endringer i kostnadsnøkkelen, og det gis en omtale av endret innretning på de regionalpolitiske tilskuddene. I tillegg drøftes forholdet mellom kommunenes skatteinntekter og inntektssystemet, uten at det i notatet foreslås konkrete endringer. 6

7 Forslag til nytt inntektssystem utslag for kommunene hver for seg og samlet Selve omleggingen av inntektssystemet vil være sammenslåingsnøytral (dvs. at eventuell reduksjon per kommune også vil gjelde for sammenslåingsalternativet). I høringsnotatet presenteres ingen forslag til satser for de nye regionaltilskuddene. I og med at det ikke er fremmet forslag til nye tilskuddssatser har det ikke vært mulig å lage virkningstabeller ned på kommunenivå. Vi presiserer at det som følge av de foreslåtte endringene også oppstår andre omfordelingseffekter, samt at inntektsgarantiordningen (INGAR) og eventuelle andre tapskompensasjonsordninger også vil dempe eventuelle negative utslag for den enkelte kommune. Inntektsgarantiordningen (INGAR), sikrer i dagens system at ingen kommune opplever en for brå nedgang i rammetilskuddet, ved at nedgangen fra et år til et annet ikke kan bli lavere enn 300 kroner pr. innbygger under beregnet vekst for pr. innbygger for hele landet. Denne ordningen foreligger det ikke forslag om å endre på. 7

8 Forslag til nytt inntektssystem utslag for kommunene hver for seg og samlet (oppsummering) Oppsummering effekter nytt inntektssystem. Grenseverdi strukturkriteriet 25,4 km, 16,5 km, 13,3 km kr Omfordeling strukturkriteriet Samlet fordelingsvirkning Utgiftsutjevning (utenom Grense 25,4 Grense 16,5 Grense 13,3 Grense 25,4 Grense 16,5 Grense 13,3 strukturkrit.) km km km km km km 1416 Høyanger Vik Balestrand Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Årdal Alt Alt Alt Illustrasjonsberegningene viser et samlet utslag av ny kostnadsnøkkel og innføring av et strukturkriterium for de tre alternativene på hhv. -1,6 mill. kr, 1,4 mill. kr og 1,7 mill. kr (ved grenseverdi lik 16,5 km). 8

9 Forslag til nytt inntektssystem utslag for kommunene hver for seg og samlet (Grenseverdi strukturkrit. 25,4 km) Effekter av nytt inntektssystem. Grenseverdi strukturkriteriet 25,4 km kr Innb Dagens utgiftsutjevn Rev. utgiftsutjevn Rev. utgiftsutjevn Tilbakeført GH 16 herav basis Før struktur herav basis med struktur herav basis 1416 Høyanger Vik Balestrand Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Årdal Alt Alt Alt Endring sammenlignet med GH 16 Alt Alt Alt

10 Forslag til nytt inntektssystem utslag for kommunene hver for seg og samlet (Grenseverdi strukturkrit. 16,5 km) Effekter av nytt inntektssystem. Grenseverdi strukturkriteriet 16,5 km kr Innb Dagens utgiftsutjevn Rev utgiftsutjevn Rev utgiftsutjevn Tilbakeført GH 16 herav basis Før struktur herav basis med struktur herav basis 1416 Høyanger Vik Balestrand Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Årdal Alt Alt Alt Endring sammenlignet med GH 16 Alt Alt Alt

11 Forslag til nytt inntektssystem utslag for kommunene hver for seg og samlet (Grenseverdi strukturkrit. 13,3 km) Effekter av nytt inntektssystem. Grenseverdi strukturkriteriet 13,3 km kr Innb Dagens utgiftsutjevn Rev utgiftsutjevn Rev utgiftsutjevn Tilbakeført GH 16 herav basis Før struktur herav basis med struktur herav basis 1416 Høyanger Vik Balestrand Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Årdal Alt Alt Alt Endring sammenlignet med GH 16 Alt Alt Alt

12 Regionaltilskudd I nytt inntektssystem foreslås: Forenkling av tilskuddsstrukturen; ett regionaltilskudd for Sør-Norge og ett for Nord-Norge og Namdalen, og der småkommunetillegget vil være en del av det (for aktuelle kommuner) Tettere kobling mot distriktspolitikken for øvrig, ved at småkommunetillegget også knyttes til distriktsindeksen Mer fordeling per innbygger og mindre per kommune I og med at det ikke er fremmet forslag til nye tilskuddssatser har det ikke vært mulig å lage virkningstabeller ned på kommunenivå av endring knyttet til regionalpolitiske tilskudd. Oversikt over regionaltilskudd kr. Kilde: KMD Distriktstilskudd Sør-Norge Småkommunetilskudd 1416 Høyanger Vik Balestrand Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Årdal

13 Konsekvenser ved kommunesammenslåing Sogn 13

14 Effekter på overføringene fra inntektssystemet Slik inntektssystemet er utformet, vil ikke rammetilskuddet for en ny sammenslått kommune være lik summen av rammeoverføringene for de «gamle» kommunene. Hvordan rammetilskuddet og dermed de frie inntektene blir påvirket ved en kommunesammenslåing, vil være forskjellig avhengig av hvilke kommuner som slår seg sammen. For å stimulere til frivillige kommunesammenslåinger, ble det fra og med budsjettåret 2002 innført et særskilt inndelingstilskudd som en del av inntektssystemet. Denne ordningen skal sikre at kommunene ikke får reduserte rammeoverføringer som følge av sammenslåing. Inndelingstilskuddet kompenserer for bortfall av basistilskudd (basistillegget) og en eventuell nedgang i regionalpolitiske tilskudd. Med reglene for frivillige sammenslåinger som gjelder i dag (og for resten av reformperioden), vil kommuner som slår seg sammen få beholde kompensasjonen i 15+5 år i form av et inndelingstilskudd. De siste 5 årene blir inndelingstilskuddet trappet ned lineært med 1/5 hvert år. Regjeringen har bestemt at inndelingstilskuddet for kommuner som slår seg sammen i kommunereformen, skal ta utgangspunkt i inntektssystemet slik det er i 2016.

15 Effekter på overføringene fra inntektssystemet En kommunesammenslåing vil påvirke følgende kriterier over utgiftsutjevningen i kommunenes inntektssystem: Basistillegget Reiseavstand innen sone Reiseavstand til nærmeste nabogrunnkrets Opphopningsindeksen Også inntektsutjevningen vil kunne bli påvirket av en kommunesammenslåing. Inntektsutjevningen vil bli påvirket hvis kommunene ligger i ulike «skatteinntektsklasser», dvs. har hatt forskjellig kompensasjonsgrad. Siden innføringen av en mer symmetrisk inntektsutjevning i 2005, har det vært to slike «skatteinntektsklasser»; skatteinntekt per innbygger som utgjør mer eller mindre enn 90 % av landsgjennomsnittet. Det er viktig å være oppmerksom på at inntektssystemet er under stadig endring, og at langsiktige konsekvenser derfor er beheftet med stor usikkerhet. Beregningene våre i denne rapporten tar derfor utgangspunkt i forslaget til nytt inntektssystem. 15

16 Inndelingstilskudd (med 2016-verdier) Regjeringen har bestemt at inndelingstilskuddet for kommuner som slår seg sammen i kommunereformen, skal ta utgangspunkt i inntektssystemet slik det er i Grunnlaget for beregning av inndelingstilskudd har til nå vært inntektssystemet som gjelder på det tidspunktet kommunene faktisk slår seg sammen. I kommunereformen er det lagt opp til sammenslåinger i årene 2018 til Regjeringen har varslet endringer i inntektssystemet med virkning fra 2017, noe som kan føre til at størrelsen på inndelingstilskuddet blir endret i perioden fra kommunen vedtar at de ønsker å slå seg sammen, til de faktisk blir slått sammen. For å ha sikre rammebetingelser i kommunereformen, legger regjeringen opp til at alle sammenslåingene blir behandlet likt. Basistillegg, småkommunetilskudd og distriktstilskudd Sør-Norge kan alle få redusert vektlegging og verdi over inntektssystemet fra og med Likevel er det altså de høyere verdiene fra 2016 som kommer til å inngå i utmåling av inndelingstilskuddet. 16

17 Effekt på frie inntekter - Oppsummering Økonomiske effekter ved sammenslåing. Oppsummering kr og i % av brutto driftsinntekter Grenseverdi strukturkrit. 25,4 km Grenseverdi strukturkrit. 16,5 km Grenseverdi strukturkrit. 13,3 km % av brutto driftsinntekter (16,5 km) År 20 og År 20 og År 20 og År 1-15 utover År 1-15 utover År 1-15 utover År 1-15 År 20 og utover Alt ,6 % -3,8% Alt ,0 % -1,7% Alt ,8 % -2,0% Beregningene viser at de tre alternativene vil få en effekt år 1-15 på mellom 0,6 prosent og 1,0 prosent av brutto driftsinntekter (ved grenseverdi på strukturkriteriet lik 16,5 km). Fra år 20 og utover vil effekten utgjøre mellom -1,7 prosent og 3,8 prosent av brutto driftsinntekter (grenseverdi på strukturkriteriet lik 16,5 km). 17

18 Endringer i rammetilskuddet før inndelingstilskudd (Alt. 1) Endringer i rammetilskuddet før inndelingstilskudd. Grenseverdi strukturkriteriet 16,5 km kr Ny kommune Sum for kommunene alene Endring Basis Opphopning Sone Nabo Småkommune Distriktstilskudd Inntektsutjevning Endring i inntektssystemet (fast) *Sammenslått verdier for sone og nabo er beregnet av SSB som et betalt oppdrag Endringer i rammetilskuddet før inndelingstilskudd. Ved ulike grenseverdier for strukturkriteriet kr Grense 25,4 km Grense 16,5 km Grense 13,3 km Endring i inntektssystemet (fast) I illustrasjonene i denne modellen er det lagt til grunn at dagens regionalpolitiske tilskudd videreføres, selv om det i høringsnotatet er varslet at det vil komme endringer, men det fremmes ikke konkrete forslag. 18

19 Endringer i rammetilskuddet før inndelingstilskudd (Alt. 2) Endringer i rammetilskuddet før inndelingstilskudd. Grenseverdi strukturkriteriet 16,5 km kr Ny kommune Sum for kommunene alene Endring Basis Opphopning Sone Nabo Småkommune Distriktstilskudd Inntektsutjevning Endring i inntektssystemet (fast) *Sammenslått verdier for sone og nabo er beregnet av SSB som et betalt oppdrag Endringer i rammetilskuddet før inndelingstilskudd. Ved ulike grenseverdier for strukturkriteriet kr Grense 25,4 km Grense 16,5 km Grense 13,3 km Endring i inntektssystemet (fast) I illustrasjonene i denne modellen er det lagt til grunn at dagens regionalpolitiske tilskudd videreføres, selv om det i høringsnotatet er varslet at det vil komme endringer, men det fremmes ikke konkrete forslag. 19

20 Endringer i rammetilskuddet før inndelingstilskudd (Alt. 3) Endringer i rammetilskuddet før inndelingstilskudd. Grenseverdi strukturkriteriet 16,5 km kr Ny kommune Sum for kommunene alene Endring Basis Opphopning Sone Nabo Småkommune Distriktstilskudd Inntektsutjevning Endring i inntektssystemet (fast) *Sammenslått verdier for sone og nabo er beregnet av SSB som et betalt oppdrag Endringer i rammetilskuddet før inndelingstilskudd. Ved ulike grenseverdier for strukturkriteriet kr Grense 25,4 km Grense 16,5 km Grense 13,3 km Endring i inntektssystemet (fast) I illustrasjonene i denne modellen er det lagt til grunn at dagens regionalpolitiske tilskudd videreføres, selv om det i høringsnotatet er varslet at det vil komme endringer, men det fremmes ikke konkrete forslag. 20

21 Inndelingstilskudd (med 2016-verdier) Dokumentasjon av beregnet inndelingstilskudd kr. Basistillegg Distriktstilskudd Sør- Norge Småkommunetilskudd Inndelingstilskudd 1416 Høyanger Vik Balestrand Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Årdal Alt Alt Alt Alt. 1) Inndelingstilskuddet på 53,4 mill. kr framkommer slik: (3x13,180)+(3x5,475)-2,5 mill. 2,5 mill. kr er det beløpet som trekkes for merinntekter fra distriktstilskudd Sør-Norge. Alt. 2) Inndelingstilskuddet på 29,1 mill. kr framkommer slik: (2x13,180)+(1x5,475)-2,7 mill. 2,7 mill. kr er det beløpet som trekkes for merinntekter fra distriktstilskudd Sør-Norge. Alt. 3) Inndelingstilskuddet på 17,8 mill. kr framkommer slik: (1x13,180)+(1x5,475)-0,9 mill. 0,9 mill. kr er det beløpet som trekkes for merinntekter fra distriktstilskudd Sør-Norge. 21

22 Effekt på frie inntekter ved sammenslåing (alt. 1) Effekt på frie inntekter. Grenseverdi strukturkriteriet 16,5 km. Alternativ kr År 1-15 År 20 og utover Endringer i inntektssystem (fast) Inndelingstilskudd Endret rammetilskudd ved sammenslåing Beregningene viser at sammenslåingsalternativ 1 (Vik, Balestrand, Leikanger og Sogndal) vil få en økning i rammetilskuddet hvert år de første 15 årene på 7,6 mill. kr (tilsvarende 0,6 prosent av dagens brutto driftsinntekter). Inndelingstilskuddet kompenserer for bortfall av basistillegg og regionaltilskudd over en periode på 20 år, med gradvis nedtrapping etter 15 år. I perioden vil den nye kommunen ha mottatt 114,4 mill. kr mer enn de selvstendige kommunene ville fått i sum. Beregnet som 15 år à 7,626 mill. kr. Inndelingstilskuddet på 53,4 mill. kr trappes deretter ned med 10,684 mill. kr per år i en femårsperiode. Etter 20 år er rammetilskuddet nede på det nivået som skal gjelde på lang sikt. Når inndelingstilskuddet er ferdig trappet ned, vil sammenslåingsalternativet være nede på et langsiktige tilskuddsnivå som ligger 45,8 mill. kr (tilsvarende -3,8 prosent i forhold til dagens brutto driftsinntekter) pr år under det man mottok som enkeltkommuner. 22

23 Effekt på frie inntekter ved sammenslåing (alt. 2) Effekt på frie inntekter. Grenseverdi strukturkriteriet 16,5 km. Alternativ kr År 1-15 År 20 og utover Endringer i inntektssystem (fast) Inndelingstilskudd Endret rammetilskudd ved sammenslåing Beregningene viser at sammenslåingsalternativ 2 (Aurland, Lærdal og Årdal) vil få en økning i rammetilskuddet hvert år de første 15 årene på 10,9 mill. kr (tilsvarende 1,0 prosent av dagens brutto driftsinntekter). Inndelingstilskuddet kompenserer for bortfall av basistillegg og regionaltilskudd over en periode på 20 år, med gradvis nedtrapping etter 15 år. I perioden vil den nye kommunen ha mottatt 163,5 mill. kr mer enn de selvstendige kommunene ville fått i sum. Beregnet som 15 år à 10,900 mill. kr. Inndelingstilskuddet på 29,1 mill. kr trappes deretter ned med 5,829 mill. kr per år i en femårsperiode. Etter 20 år er rammetilskuddet nede på det nivået som skal gjelde på lang sikt. Når inndelingstilskuddet er ferdig trappet ned, vil sammenslåingsalternativet være nede på et langsiktige tilskuddsnivå som ligger 18,2 mill. kr (tilsvarende -1,7 prosent i forhold til dagens brutto driftsinntekter) pr år under det man mottok som enkeltkommuner. 23

24 Effekt på frie inntekter ved sammenslåing (alt. 3) Effekt på frie inntekter. Grenseverdi strukturkriteriet 16,5 km. Alternativ kr År 1-15 År 20 og utover Endringer i inntektssystem (fast) Inndelingstilskudd Endret rammetilskudd ved sammenslåing Beregningene viser at sammenslåingsalternativ 3 (Høyanger og Balestrand) vil få en økning i rammetilskuddet hvert år de første 15 årene på 4,8 mill. kr (tilsvarende 0,8 prosent av dagens brutto driftsinntekter). Inndelingstilskuddet kompenserer for bortfall av basistillegg og regionaltilskudd over en periode på 20 år, med gradvis nedtrapping etter 15 år. I perioden vil den nye kommunen ha mottatt 72,2 mill. kr mer enn de selvstendige kommunene ville fått i sum. Beregnet som 15 år à 4,815 mill. kr. Inndelingstilskuddet på 17,8 mill. kr trappes deretter ned med 3,550 mill. kr per år i en femårsperiode. Etter 20 år er rammetilskuddet nede på det nivået som skal gjelde på lang sikt. Når inndelingstilskuddet er ferdig trappet ned, vil sammenslåingsalternativet være nede på et langsiktige tilskuddsnivå som ligger 12,9 mill. kr (tilsvarende -2,0 prosent i forhold til dagens brutto driftsinntekter) pr år under det man mottok som enkeltkommuner. 24

25 Effekt frie inntekter illustrasjon Alternativ 1 Sum rammetilskudd etter sammenslåing 2016-nivå selvstendige kommuner 2017-nivå selvstendige kommuner - 1,6 mill kr per år + 7,6 mill kr per år ,8 mill kr per år - 53,4 mill kr per år Rammetilskuddsutvikling med og uten sammenslåing. Alternativ 1 25

26 Effekt frie inntekter illustrasjon Alternativ 2 Sum rammetilskudd etter sammenslåing 2017-nivå selvstendige kommuner 2016-nivå selvstendige kommuner + 1,4 mill kr per år + 10,9 mill kr per år - 18,2 mill kr per år - 29,1 mill kr per år Rammetilskuddsutvikling med og uten sammenslåing. Alternativ 2 26

27 Effekt frie inntekter illustrasjon Alternativ 3 Sum rammetilskudd etter sammenslåing 2017-nivå selvstendige kommuner 2016-nivå selvstendige kommuner + 1,7 mill kr per år + 4,8 mill kr per år - 12,9 mill kr per år - 17,8 mill kr per år Rammetilskuddsutvikling med og uten sammenslåing. Alternativ 3 27

28 Økonomiske virkemidler i kommunereformen Regjeringen benytter følgende virkemidler for å stimulere til kommunesammenslåing i reformperioden. Departementet dekker engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell basert på antall innbyggere og antall kommuner som inngår i sammenslåing. Kommuner som slår seg sammen får reformstøtte for å lette overgangen til en ny kommune. Det gis et særskilt inndelingstilskudd som kompenserer for bortfall av basistillegget og en eventuell nedgang i regionalpolitiske tilskudd. Inndelingstilskuddet varer over en 20-årsperiode, der det etter de 15 første årene skjer en gradvis nedtrapping. Etter 20 år er så rammetilskuddet nede på det nivået som skal gjelde på lang sikt. Eventuelle effektiviseringsgevinster på utgiftssiden i perioden for inndelingstilskuddet, vil derfor komme en ny kommune til gode fullt ut. Virkemidlene gjelder kommuner som slår seg sammen i reformperioden, det vil si sammenslåinger der det er fattet nasjonale vedtak innen Det betyr at dersom en kommune velger å stå alene, velger man samtidig å si nei til de økonomiske virkemidlene i kommunereformen. Dersom en går inn for sammenslåing på et senere tidspunkt, kan de økonomiske rammebetingelsene være endret. Regjeringen har bestemt at inndelingstilskuddet for kommuner som slår seg sammen i kommunereformen, skal ta utgangspunkt i inntektssystemet slik det er i Basistillegg, småkommunetilskudd og distriktstilskudd Sør-Norge kan alle få redusert vektlegging og verdi over inntektssystemet fra og med Likevel er det altså de høyere verdiene fra 2016 som kommer til å inngå i utmåling av inndelingstilskuddet. Økonomisk støtte. Alternativ kr. Kilde: KMD Innbyggertall Engangsstøtte Reformstøtte Sum støtte I% av brutto driftsinntekter Alt ,7 % Alt ,3 % Alt ,9 % 28

29 Oppsummering effektberegninger Oppsummering av effektberegninger. Grenseverdi strukturkriteriet lik 16,5 km. I mill. kr Alt 1 Alt 2 Alt 3 Effekt nytt inntektssystem (grenseverdi 16,5 km, årlig) -1,6 1,4 1,7 Økonomiske virkemidler (engangsstøtte) 45,0 35,0 25,0 Effekt frie inntekter år 1-15 (årlig, ) 7,6 10,9 4,8 Effekt frie inntekter etter år 20 (årlig) -45,8-18,2-12,9 Sum år 1 etter sammenslåing 52,6 45,9 29,8 Sum år 2-15 etter sammenslåing (årlig) 7,6 10,9 4,8 Sum etter år 20 etter sammenslåing (årlig) -45,8-18,2-12,9 Oppsummering av effektberegninger. Grenseverdi strukturkriteriet lik 16,5 km. I% av brutto driftsinntekter 2014 * Eventuelle effektiviseringsgevinster på utgiftssiden vil komme i tillegg. Alt 1 Alt 2 Alt 3 Effekt nytt inntektssystem (grenseverdi 16,5 km, årlig) -0,1% 0,1 % 0,3 % Økonomiske virkemidler (engangsstøtte) 3,7 % 3,3 % 3,9 % Effekt frie inntekter år 1-15 (årlig, ) 0,6 % 1,0 % 0,8 % Effekt frie inntekter etter år 20 (årlig) -3,8% -1,7% -2,0% Sum år 1 etter sammenslåing 4,3 % 4,3 % 4,7 % Sum år 2-15 etter sammenslåing (årlig) 0,6 % 1,0 % 0,8 % Sum etter år 20 etter sammenslåing (årlig) -3,8% -1,7% -2,0% 29

30 Vedlegg 30

31 Dokumentasjon effektberegninger - strukturkriteriet Effektberegninger strukturkriteriet. Dokumentasjon kr Reise avstand Isolert effekt mot basistillegget Tilbakeføring Netto omfordeling strukturkriteriet (km) 25,4 km 16,5 km 13,3 km 25,4 km 16,5 km 13,3 km 25,4 km 16,5 km 13,3 km 1416 Høyanger 25, Vik 30, Balestrand 32, Leikanger 14, Sogndal 6, Aurland 34, Lærdal 28, Årdal 9, Alt. 1 14, Alt. 2 18, Alt. 3 27, I høringsforslaget foreslår regjeringen at kommuner over en viss grenseverdi får beholde hele dagens basistilskudd. Tre scenarier skisseres i høringsforslaget: 25,4 kilometer, 16,5 kilometer eller 13,3 kilometer reiseavstand for å nå innbyggere. Jo lavere den øvre grenseverdien settes, jo flere kommuner vil beholde full verdi på basiskriteriet. Kommunesektorens samlede inntekter vil ikke bli berørt av dette, fordi reduksjonen i basistilskudd vil bli beholdt i det samlede inntektssystemet. Frigjorte penger tilbakeføres med et likt beløp per innbygger til alle kommuner. 13,3 km: 1,7 mrd. = 333 kr per innb. 16,5 km: 2,0 mrd. = 396 kr per innb. 25,4 km: 2,8 mrd. = 538 kr per innb.

32 Endring kostnadsnøkkel Høringsnotatets forslag til nye kostnadsnøkler er hovedsakelig en ren oppdatering av dagens kostnadsnøkler. Det skjer både endring i sektornøklene og endring i vekting mellom sektorene. Når det gjelder sektornøklene er det ett nytt kriterium (aleneboende år) og to faller bort (urbanitetskriteriet og Norskfødte 6-15 år med innvandrerforeldre). Tabellen under oppsummerer foreslåtte endringer på de ulike sektorområdene. Oppsummering endringer sektorområder Sektorområde Grunnskole Pleie og omsorg Barnehage Kommunehelse Barnevern Sosialhjelp Landbruk Administrasjon Endringer Kriteriet norskfødte 6-15 år med innvandrerforeldre (eksklskandinavia) tas ut. Ingen endringer i kriterier. Innbyggere 0-66 år vektet opp, mens innbyggere 90 år og over og psykisk utviklingshemmede16 år og over vektes ned. Nedvektingen av psykisk utviklingshemmede vil ventelig redusere innslagspunktet i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Ingen endring i kriterier. Men det er også skissert en alternativ modell der den viktigste forskjellen er at utdanningskriteriet erstattes med antall heltidsansatte år. Den alternative modellen har noe lavere forklaringskraft, men vurderes også som et godt alternativ. Det legges større vekt på kriteriet innbyggere 67 år og over samtidig som kriteriet for dødelighet tas ut. Ingen endringer i kriterier. Større vekt på kriteriet barn 0-15 år med enslig forsørger og personer med lav inntekt, mens innbyggere 0-22 år får mindre vekt. Urbanitetskriteriet erstattes med kriteriet aleneboende år. Dette gjør også at vektingen mellom kriteriene endres. Kriteriet areal dyrket mark går ut. Kriteriet antall jordbruksbedrifter vektes betydelig opp. Ingen endring i kriterier. 32

33 Dokumentasjon ny kostnadsnøkkel Dokumentasjon av utslag per kriterium ny kostnadsnøkkel (utenom strukturkriteriet) kr Høyanger 1417 Vik 1418 Balestrand 1419 Leikanger 1420 Sogndal 1421 Aurland 1422 Lærdal 1424 Årdal Innbyggere 0-1 år Innbyggere 2-5 år Innbyggere 6-15 år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere 90 år og over Basiskriteriet Sone Nabo Landbrukskriteriet Innvandr 6-15 år, ekskl Skandinavia Norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år, ekskl Skandinavia Flyktninger uten integreringstilskudd Dødlighetskriteriet Barn 0-15 år med enslig forsørger Lavinntekt Uføre år Opphopningsindeks Urbanitetskriteriet Aleneboende år Psykisk utviklingshemmede 16 år og over Ikke-gifte over 67 år Barn 1 år uten kontantstøtte Innbyggere med høyere utdanning Kostnadsindeks

34 Dokumentasjon ny kostnadsnøkkel Dokumentasjon av utslag per kriterium ny kostnadsnøkkel (utenom strukturkriteriet) kr. Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Innbyggere 0-1 år Innbyggere 2-5 år Innbyggere 6-15 år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere år Innbyggere 90 år og over Basiskriteriet Sone Nabo Landbrukskriteriet Innvandr 6-15 år, ekskl Skandinavia Norskfødte med innvandrerforeldre 6-15 år, ekskl Skandinavia Flyktninger uten integreringstilskudd Dødlighetskriteriet Barn 0-15 år med enslig forsørger Lavinntekt Uføre år Opphopningsindeks Urbanitetskriteriet Aleneboende år Psykisk utviklingshemmede 16 år og over Ikke-gifte over 67 år Barn 1 år uten kontantstøtte Innbyggere med høyere utdanning Kostnadsindeks

35 Dokumentasjon -ny kostnadsnøkkel Dokumentasjon samlet utslag ny kostnadsnøkkel (utenom strukturkriteriet) kr Balestran Høyanger 1417 Vik d LeikangerSogndal Aurland Lærdal Årdal Samlet endring Endringer i kriterieverdier og vekting av kriteriene Herav: Pleie og omsorg Grunnskole Barnehage Administrasjon, miljøvern og landbruk Sosialtjeneste Kommunehelsetjenester Barnevern Endringer i de ulike tjenestenes andel av samlede utgifter Herav: Pleie og omsorg Grunnskole Barnehage Administrasjon, miljøvern og landbruk Sosialtjeneste Kommunehelsetjenester Barnevern

36 Dokumentasjon -ny kostnadsnøkkel Dokumentasjon samlet utslag ny kostnadsnøkkel (utenom strukturkriteriet) kr. Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Samlet endring Endringer i kriterieverdier og vekting av kriteriene Herav: Pleie og omsorg Grunnskole Barnehage Administrasjon, miljøvern og landbruk Sosialtjeneste Kommunehelsetjenester Barnevern Endringer i de ulike tjenestenes andel av samlede utgifter Herav: Pleie og omsorg Grunnskole Barnehage Administrasjon, miljøvern og landbruk Sosialtjeneste Kommunehelsetjenester Barnevern

37 Dokumentasjon konsekvenser ved sammenslåing Dokumentasjon skatteandel siste 3 år ( ) og distriktsindeks Kilde: KMD Skatteandel siste 3 år Distriktsindeks Høyanger 96,2 % Vik 99,5 % Balestrand 84,1 % Leikanger 94,0 % Sogndal 85,4 % Aurland 154,5 % Lærdal 114,5 % Årdal 104,2 % 24 Alt. 1 89,4 % 46 Alt ,2 % 25 Alt. 3 93,4 % 20 37

38 Dokumentasjon konsekvenser ved sammenslåing Dokumentasjon opphopningsindeksen Kilde: KMD Innb Fattige Skilte/sep. Arb.ledige Opphopningsindeksen 1416 Høyanger , Vik , Balestrand , Leikanger , Sogndal , Aurland , Lærdal , Årdal ,0419 Alt ,1034 Alt ,0718 Alt ,0960 Dokumentasjon sone og nabo Kilde: KMD Sone Nabo 1416 Høyanger Vik Balestrand Leikanger Sogndal Aurland Lærdal Årdal Alt Alt Alt

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/16 FORSLAG TIL NYTT INNTEKSTSSYSTEM FOR KOMMUNENE - HØRING Rådmannens innstilling: Kommunal- og moderniseringsdepartementets

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 04.02.2016 kl. 08:00

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 04.02.2016 kl. 08:00 FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: TORSDAG 04.02.2016 kl. 08:00 Den som er valgt som medlem av et folkevalgt organ plikter å delta i organets møter

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 12/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal. Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal. Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing i Midt-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 10/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 103 Arkivsaksnr.: 16/1-2 Klageadgang: Nei HØRING - FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Administrasjonssjefens innstilling:

Detaljer

Kommunesammenslåing. Illustrasjon på beregning av inndelingstilskudd

Kommunesammenslåing. Illustrasjon på beregning av inndelingstilskudd Kommunesammenslåing Illustrasjon på beregning av inndelingstilskudd Forutsetninger for illustrasjonen Regionalpolitiske tilskudd er videreført slik de er i dag Den nye kommunens distriktsindekser beregnet

Detaljer

Kommunestruktur Østre Agder. Økonomikapittel til utredningsrapport Oppdatert med tilleggsalternativer. Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 04.01.

Kommunestruktur Østre Agder. Økonomikapittel til utredningsrapport Oppdatert med tilleggsalternativer. Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 04.01. Kommunestruktur Østre Agder Økonomikapittel til utredningsrapport Oppdatert med tilleggsalternativer Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 04.01.16 Innhold Sammendrag... 3 1. Metode... 6 2. Økonomiske konsekvenser

Detaljer

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing i Grenland AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 3/2011 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av to ulike alternativer for kommunesammenslåing

Detaljer

Prognosemodellens ABC (Kom øk 2015 - seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015

Prognosemodellens ABC (Kom øk 2015 - seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015 Prognosemodellens ABC (Kom øk 2015 - seminar C) Gjennomgang av hovedelementene prognosemodellen og effekter av kommuneproposisjonen for 2015 v/børre Stolp Disposisjon Innledning Økte frie inntektene i

Detaljer

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse. Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Kommunenes rammebetingelser og verktøy for å prognostisere disse Seniorrådgiver Børre Stolp, KS Bølger som truer kommuneøkonomien Arbeidsinnvandring bidrar til høyeste befolkningsvekst på 100 år all time

Detaljer

Nytt inntektssystem for kommunene

Nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nytt inntektssystem for kommunene Seniorrådgiver Karen N. Byrhagen KMD 11.05.16 Inntektssystemet skal bidra til: Sterke, levende lokalsamfunn i hele landet Likeverdig

Detaljer

Surnadal, Rindal, Halsa Strukturkriteriet grense 25,4 km

Surnadal, Rindal, Halsa Strukturkriteriet grense 25,4 km Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for kommunesammenslåing? Surnadal, Rindal, Halsa Strukturkriteriet grense 25,4 km 1 Forslaget til nytt inntektssystem

Detaljer

Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu Strukturkriteriet grense 25,4 km

Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu Strukturkriteriet grense 25,4 km Hvordan påvirker forslaget til nytt inntektssystem de økonomiske rammebetingelsene for kommunesammenslåing? Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu Strukturkriteriet grense 25,4 km 1 Forslag nytt inntektssystem To

Detaljer

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene

Høringssvar - forslag til nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Att. Karen N Byrhagen Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Vår dato.: 24.02.2016 Deres referanse: Vår saksbehandler: Vår referanse: 2015/11098- Toril V Sakshaug 6266/2016

Detaljer

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken

Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte. Hvordan sikre god økonomistyring? Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken Kommuneøkonomi for folkevalgte Det kommunale økonomisystemet Hva gir økonomisk handlingsrom? Generelle

Detaljer

Kommunestruktur på Nordmøre

Kommunestruktur på Nordmøre Kommunestruktur på Nordmøre Delrapport 2 om bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Anja Hjelseth og Audun Thorstensen TF-notat nr. 39/2015 1 Kolofonside Tittel: Undertittel: Kommunestruktur på Nordmøre

Detaljer

Forslag til nytt inntektssystem elementer knyttet til kommunestørrelse. Strategikonferanse Buskerud 26.1.2016

Forslag til nytt inntektssystem elementer knyttet til kommunestørrelse. Strategikonferanse Buskerud 26.1.2016 Forslag til nytt inntektssystem elementer knyttet til kommunestørrelse Strategikonferanse Buskerud 26.1.2016 1 Foreslåtte endringer i elementer som gir ekstra tilskudd til små kommuner Basiskriteriet graderes

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING LURØY KOMMUNE Side 1 av 17 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 16/98 Klageadgang: FORSLAG TIL NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE Saksbehandler: Karl-Anton Swensen Arkiv: SARK 12-15/103 Saksnr.: Utvalg Møtedato

Detaljer

Økonomiske konsekvenser kommunesammenslåing. Konsekvenser for rammetilskudd for ulike alternativer Hurdal kommune

Økonomiske konsekvenser kommunesammenslåing. Konsekvenser for rammetilskudd for ulike alternativer Hurdal kommune Økonomiske konsekvenser kommunesammenslåing Konsekvenser for rammetilskudd for ulike alternativer Hurdal kommune Oppsummering alternativer Antall innbyggere Engangstilskudd Tap tilskudd årlig Kompensasjon

Detaljer

Inntektssystemet hva skjer hvis?

Inntektssystemet hva skjer hvis? Rune Bye fagsjef KS Inntektssystemet hva skjer hvis? Teoretisk overordnet innføring i systemet. Hva kan skje i 2017? Simulering Hvordan bruker kommunene penger Kostra godt nok til sammenligning? Ny modell

Detaljer

Høringsuttalelse nytt inntektssystem - fra Sauherad kommune

Høringsuttalelse nytt inntektssystem - fra Sauherad kommune Sauherad kommune Arkiv: FE - 103 Saksmappe: 16/500 -

Detaljer

Fylkesbildet Oversikt og konsekvenser for kommunene i Sør-Trøndelag

Fylkesbildet Oversikt og konsekvenser for kommunene i Sør-Trøndelag Foto: Eskild Haugum Fylkesbildet Oversikt og konsekvenser for kommunene i Sør-Trøndelag Vårkonferansen 2016 Frode Rabben og Stule Lund Kommunal- og samordningsstaben 2 Befolkningsutviklingen i 2015 1,07

Detaljer

Agenda. 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal

Agenda. 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal Agenda 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal 1. Innhold 2. Simulering ny www.nykommune.no 3. Engangsstøtte

Detaljer

Kommunestruktur Østre Agder. Økonomikapittel til utredningsrapport. Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 03.11.15

Kommunestruktur Østre Agder. Økonomikapittel til utredningsrapport. Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 03.11.15 Kommunestruktur Østre Agder Økonomikapittel til utredningsrapport Kjetil Lie og Audun Thorstensen, 03.11.15 Innhold Sammendrag... 2 1. Metode... 5 2. Økonomiske konsekvenser av kommunesammenslåing... 8

Detaljer

Prognosemodellen i detalj oppbygging og virkemåte. Ved seniorrådgiver Børre Stolp, KS

Prognosemodellen i detalj oppbygging og virkemåte. Ved seniorrådgiver Børre Stolp, KS Prognosemodellen i detalj oppbygging og virkemåte Ved seniorrådgiver Børre Stolp, KS Oppdatert modell kommer vår/høst tilknyttet Komprp og statsbudsjettet Tall for økonomiplanperioden 2012 2015 «regneregler

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 1 Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 Økonomisk stilling Ved utgangen av 2005 var det 11 kommuner i fylket med akkumulert regnskapsmessig

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Inntektssystemet. Hvordan virker det? Hvilke mål har systemet? Mulige utviklingstrekk

Inntektssystemet. Hvordan virker det? Hvilke mål har systemet? Mulige utviklingstrekk Inntektssystemet Hvordan virker det? Hvilke mål har systemet? Mulige utviklingstrekk Inntektssystemets formål «Det overordna føremålet med IS er å jamna ut føresetnadene kommunar og fylkeskommunar har

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Inntektssystemet med prognosemodellen Gjennomgang av IS for kommunene med eksempler og bruk av KS prognosemodell - hva skjer fremover med skatt og IS

Inntektssystemet med prognosemodellen Gjennomgang av IS for kommunene med eksempler og bruk av KS prognosemodell - hva skjer fremover med skatt og IS Inntektssystemet med prognosemodellen Gjennomgang av IS for kommunene med eksempler og bruk av KS prognosemodell - hva skjer fremover med skatt og IS Børre Stolp Innledning Disposisjon Kort om finansiering

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2010

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2010 7ZgZ\c^c\hiZ`c^h`Yd`jbZciVh_dci^aEgde#&H'%%. '%&% Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2 Grønt hefte Beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. S (29 2) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Basistilskudd for fall Strukturkriteriet: Mål, middel og treffsikkerhet. Kommuneøkonomikonferansen 2016 Trond Erik Lunder

Basistilskudd for fall Strukturkriteriet: Mål, middel og treffsikkerhet. Kommuneøkonomikonferansen 2016 Trond Erik Lunder Basistilskudd for fall Strukturkriteriet: Mål, middel og treffsikkerhet Kommuneøkonomikonferansen 2016 Trond Erik Lunder 1 Oversikt over presentasjonen Bakgrunn og formål med strukturkriteriet Virkemiddelets

Detaljer

Skatteinngangen pr. oktober 2015

Skatteinngangen pr. oktober 2015 November 2015 Skatteinngangen pr. oktober 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. oktober 2015 for landets kommuner sett under ett er på 110,520 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,29 %

Detaljer

Rune Bye KS. Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014

Rune Bye KS. Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Rune Bye KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren (kommuner og fylkeskommuner) Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav Kvalifisert arbeidskraft Lønnsutgifter

Detaljer

Skatteinngangen pr. november 2015

Skatteinngangen pr. november 2015 Desember 2015 Skatteinngangen pr. november 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. november 2015 for landets kommuner sett under ett er på 135,068 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst til nå i år på 5,57

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2009

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2009 Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2008-2009) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2009 Grønt hefte Innhold Side Forord 1 Innledning 3 Tabeller for fylkeskommunene Tabell 1-fk

Detaljer

Saksnr Utvalg 34115 Formannskap 48115 Kommunestyre Budsj e ttdr øftinger 2016

Saksnr Utvalg 34115 Formannskap 48115 Kommunestyre Budsj e ttdr øftinger 2016 LOPPA KOMMUNE Økonomiavdelingen Saksframlegg Dato: Arkiwef: 03.11.2015 20151802-01 150 Camilla Hansen camilla.hansen@loppa.kommune.no Saksnr Utvalg 34115 Formannskap 48115 Kommunestyre Budsj e ttdr øftinger

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

NYE MIDT-TELEMARK. Det er min framtid dere bestemmer.

NYE MIDT-TELEMARK. Det er min framtid dere bestemmer. NYE MIDT-TELEMARK Det er min framtid dere bestemmer. Intensjonsavtale for ny kommune i Midt-Telemark Stortinget har vedtatt at alle norske kommuner innen juni 2016 skal gå gjennom sin egen struktur og

Detaljer

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014 Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2015-2018 Dønna 3-4. november 2014 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

Nettverkssamling for regional planlegging 17.06.2015 Hamar. Konsekvenser av demografiske endringer. Hvordan jobber Trysil kommune med dette?

Nettverkssamling for regional planlegging 17.06.2015 Hamar. Konsekvenser av demografiske endringer. Hvordan jobber Trysil kommune med dette? Nettverkssamling for regional planlegging 17.06.2015 Hamar Konsekvenser av demografiske endringer Hvordan jobber Trysil kommune med dette? 1 2 Østlendingen 19.11.14 3 Inntektssystemet bygger i hovedsak

Detaljer

Økonomiinfo 2/2015: Kommuneproposisjonen 2016 og RNB 2015

Økonomiinfo 2/2015: Kommuneproposisjonen 2016 og RNB 2015 Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Marianne Winther Riise 77 64 20 42 13.05.2015 2015/953 Deres dato Deres ref. Alle kommunene i Troms Økonomiinfo 2/2015: Kommuneproposisjonen 2016 og RNB

Detaljer

Kommunereform. Seniorrådgiver Stein Ove Pettersen. Beat for Beat, Laholmen Hotell Strømstad, 10. juni 2014. Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform. Seniorrådgiver Stein Ove Pettersen. Beat for Beat, Laholmen Hotell Strømstad, 10. juni 2014. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform Seniorrådgiver Stein Ove Pettersen Beat for Beat, Laholmen Hotell Strømstad, 10. juni 2014 Dagens situasjon 428 generalistkommuner Norske kommuner ansvar for langt flere oppgaver enn mellom-

Detaljer

RNB 2015 og Kommuneproposisjonen 2016 Hovedpunkter og enkeltheter å merke seg for kommunene i Telemark Bø Hotell 19.05.15

RNB 2015 og Kommuneproposisjonen 2016 Hovedpunkter og enkeltheter å merke seg for kommunene i Telemark Bø Hotell 19.05.15 RNB 2015 og Kommuneproposisjonen 2016 Hovedpunkter og enkeltheter å merke seg for kommunene i Telemark Bø Hotell 19.05.15 RNB 2015 Økte rammeoverføringer på 1,1 mrd kr (herav 0,9 mrd kr til kommunene)

Detaljer

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2007

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2007 Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2006-2007) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2007 Grønt hefte, foreløpig utgave Innhold Side Forord 3 Innledning 5 Tabeller for fylkeskommunene

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS

Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014. Dag-Henrik Sandbakken KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014 Dag-Henrik Sandbakken KS Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 2 Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring,

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

REGIONKOMMUNE SUNNMØRE

REGIONKOMMUNE SUNNMØRE REGIONKOMMUNE SUNNMØRE SLUTTRAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE 4, ØKONOMI Deltakarar i arbeidsgruppa: Roar Dyb Sandnes, Giske (Leder) Magny Hauge Dyrkorn, Ørskog Jarle Strømmegjerde, Sykkylven Lars Joranger, Stordal

Detaljer

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Økonomiutvalget har møte. den 17.10.2014 kl. 10:00. i Formannskapssalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Økonomiutvalget har møte den 17.10.2014 kl. 10:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden

Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk

Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Statsbudsjettet 2015 i hovedtrekk Redusert skatteinngang 2014 svakere vekst i norsk økonomi Ny informasjon om skatteinngangen viser at kommunesektorens skatteinntekter vil kunne bli 0,9 mrd. kroner lavere

Detaljer

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2005

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2005 Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2004 2005) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2005 Rundskriv H 23/04 6. oktober 2004 Foreløpig utgave ISSN 0806-5748 INNHOLD SIDE Forord...

Detaljer

Tilskudd til kommunene i forbindelse med mottak, bosetting og integrering av flyktninger i 2016

Tilskudd til kommunene i forbindelse med mottak, bosetting og integrering av flyktninger i 2016 Tilskudd til kommunene i forbindelse med mottak, bosetting og integrering av flyktninger i 2016 Tilskudd (budsjettpost og departement) Kommentar Flyktninger i asylmottak Vertskommunetilskudd (kap 490,

Detaljer

Hva skjer med rammeoverføringene ved kommunesammenslåing?

Hva skjer med rammeoverføringene ved kommunesammenslåing? Hva skjer med rammeoverføringene ved kommunesammenslåing? Av Lars Håkonsen, Kjetil Lie, Trond Erik Lunder, Knut Løyland og Karl Gunnar Sanda Utvikling og dokumentasjon Arbeidsrapport nr. 22/2004 TELEMARKSFORSKING-BØ

Detaljer

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no.

SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no. SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no Tilleggsliste Utvalg: Formannskapet Møtedato: 03.02.2016 Møtested: Kommunestyresalen,

Detaljer

Inntektssystemet i en ny kommunestruktur

Inntektssystemet i en ny kommunestruktur Inntektssystemet i en ny kommunestruktur Hva bør endres og hva kan beholdes av det gamle? Lars Håkonsen, Per Kristian Roko Kallager og Trond Erik Lunder TF-rapport nr. 361 2015 Tittel: Undertittel: TF-rapport

Detaljer

Statsbudsjettet for 2015 fra KMDs budsjettproposisjon til Prop. 1 S (2014-2015) for budsjettåret 2015 og Beregningsteknisk dokumentasjon ( Grønt

Statsbudsjettet for 2015 fra KMDs budsjettproposisjon til Prop. 1 S (2014-2015) for budsjettåret 2015 og Beregningsteknisk dokumentasjon ( Grønt Statsbudsjettet for 2015 fra KMDs budsjettproposisjon til Prop. 1 S (2014-2015) for budsjettåret 2015 og Beregningsteknisk dokumentasjon ( Grønt hefte ) for 2015 Agenda Oppdaterte anslag for inneværende

Detaljer

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2008

Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2008 Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2007-2008) Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2008 Grønt hefte, foreløpig utgave Beregningsteknisk dokumentasjon til St.prp. nr. 1 (2007-2008)

Detaljer

Økonominytt fra Fylkesmannen Økonomiforum Troms 3. og 4. september 2014

Økonominytt fra Fylkesmannen Økonomiforum Troms 3. og 4. september 2014 Økonominytt fra Fylkesmannen Økonomiforum Troms 3. og 4. september 2014 Asle Tjeldflåt Økonomisk utvikling Innhold Utvikling i tjenesteproduksjonen Befolkningsutvikling Kommunereformen Økonomisk status

Detaljer

Kommunereformen i Nordland. Fylkesmann Hill-Marta Solberg

Kommunereformen i Nordland. Fylkesmann Hill-Marta Solberg Kommunereformen i Nordland Fylkesmann Hill-Marta Solberg DEL 1 Kommunereformen Kommunereformen - mål Gode og likeverdig tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste

Detaljer

Eldrerådet. Møteinnkalling

Eldrerådet. Møteinnkalling Eldrerådet Møteinnkalling Utvalg: Eldrerådet Møtested: Stuevika, Rådhuset Dato: 16.11.2010 Tidspunkt: 17:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 69 37 51 17. Anser noen at de er ugilde i en sak,

Detaljer

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SAK: UTREDNING AV NY KOMMUNESTRUKTUR VIDERE DELTAKELSE.

SAKSFRAMLEGG SAK: UTREDNING AV NY KOMMUNESTRUKTUR VIDERE DELTAKELSE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Børge Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja

Detaljer

Inntektssystemet for fylkeskommunene 2015

Inntektssystemet for fylkeskommunene 2015 Inntektssystemet for fylkeskommunene 2015 KMD ved underdirektør Grete Lilleschulstad og seniorrådgiver Sigurd S. Pedersen Disposisjon Reformbehov Nye kostnadsnøkler: VGO, kollektivtransport, fylkesveier,

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/521 REVIDERT NASJONALBUDSJETT 2014 -KOMMUNEPROPOSISJON 2015 KONSEKVENSER FOR ØKONOMIPLANEN Rådmannens innstilling: 1. De

Detaljer

MØTEINNKALLING. 09.00-10.30 Informasjon fra Veilederkorps skole 11.00-12.00 Informasjon fra Helgelandssykehuset vedr ambulanseplan. Lurøy, 12.02.

MØTEINNKALLING. 09.00-10.30 Informasjon fra Veilederkorps skole 11.00-12.00 Informasjon fra Helgelandssykehuset vedr ambulanseplan. Lurøy, 12.02. Lurøy kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Lurøy rådhus, Onøy Møtedato: 17.02.2016 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING 09.00-10.30 Informasjon fra Veilederkorps skole 11.00-12.00 Informasjon fra Helgelandssykehuset

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

Konsekvenser av kommuneproposisjonen 2016 - Rune Bye, økonomiforum Skien 5. juni

Konsekvenser av kommuneproposisjonen 2016 - Rune Bye, økonomiforum Skien 5. juni Konsekvenser av kommuneproposisjonen 2016 - Rune Bye, økonomiforum Skien 5. juni Oljepris og renter har vært på historiske unntaksnivåer Oljeinvesteringene faller men blir da lavere BNP-vekst bare forbigående?

Detaljer

Statsbudsjettet for 2007

Statsbudsjettet for 2007 Statsbudsjettet for 2007 Gjennomgang av regjeringens og fylkesmannens presentasjon av budsjettet Noen vurderinger av effekt opp mot økonomiplanforslaget 1 2 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

Detaljer

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur i Molde-regionen Kommunestruktur i Molde-regionen Presentasjon samfunnsutvikling og økonomi Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking Felleskommunestyremøte mandag 23. februar 2015 1 Agenda Innledning Bakgrunn for vurderingene

Detaljer

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål i juni 2014: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling

Detaljer

Bistand årsoppgjør merforbruk barnevern Sarpsborg kommune

Bistand årsoppgjør merforbruk barnevern Sarpsborg kommune Bistand årsoppgjør merforbruk barnevern Sarpsborg kommune Prosjektteam: Kjetil Lie/Audun Thorstensen (TF), Tor Erik Baksås (E&Y) 1 Innhold Hovedfunn/anbefalinger Om prosjektet Statistiske analyser Kvalitative

Detaljer

Utgifter per innbygger til administrasjon 15 000 14 000 13 000 12 000 11 000 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 0 5 000 10 000 15 000 20 000 Folketall (

Detaljer

Oppr. prognose 2010 (Bsak 139/09) Skatt 1 616 401 1 822 600 1 761 000 1 720 000 41 000 6,4 %

Oppr. prognose 2010 (Bsak 139/09) Skatt 1 616 401 1 822 600 1 761 000 1 720 000 41 000 6,4 % SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 01152 : : Hilde Vikan Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 22.06. 93/10 INNDEKNING AV SKATTESVIKT OG ØKONOMISKE UTSIKTER FOR 2011-2014

Detaljer

Praktiske utfordringer av prosessen rundt kommunereformen. Møte i rådmannskollegiet i Orkdalsregionen 5. September 2014

Praktiske utfordringer av prosessen rundt kommunereformen. Møte i rådmannskollegiet i Orkdalsregionen 5. September 2014 Praktiske utfordringer av prosessen rundt kommunereformen. Møte i rådmannskollegiet i Orkdalsregionen 5. September 2014 Stortinget har sagt «sett i gang» Dagens kommunegrenser utviskes av befolknings-

Detaljer

Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017. Rådmannens forslag

Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017. Rådmannens forslag Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Rådmannens forslag Realvekst i kommunesektorens inntekter i 2014 Mrd. kroner Frie inntekter 5,2 Nye oppgaver mv. 1,0 Øremerkede tilskudd 1,2 Gebyrinntekter 0,3 Samlede

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Effektiviseringspotensial

Effektiviseringspotensial Effektiviseringspotensial Det er klart at en kommunesammenslåing også kan gi grunnlag for å hente ut stordriftsfordeler gjennom mer effektiv administrasjon og tjenesteproduksjon. Erfaringene fra tidligere

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Faglige perspektiver på kommunereformen

Faglige perspektiver på kommunereformen Faglige perspektiver på kommunereformen Lars Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Generalforsamling Samfunnsøkonomene 12. juni 2014 DISPOSISJON Hva sier økonomisk teori

Detaljer

Statsbudsjettet 2014

Statsbudsjettet 2014 Statsbudsjettet 2014 Kommuneøkonomien Prop. 1 S (2013 2014) Regjeringen Stoltenberg Kommuneøkonomien 2013 Skatteanslaget er oppjustert med 1,8 mrd. i statsbudsjettet Lønnsveksten anslås til 3½ pst. (som

Detaljer

Orientering v/rådmann Knut Haugestad

Orientering v/rådmann Knut Haugestad Status for arbeidet med kommunereformen i Eidsvoll pr 3.6.2015. Orientering v/rådmann Knut Haugestad Bakgrunn for nasjonal reform Historikk og utfordringer Regjeringens mål Nasjonal prosess - fremdrift

Detaljer

Regjeringens oppfølging av Borge-utvalget

Regjeringens oppfølging av Borge-utvalget SAKSUTREDNING Bakgrunn: Borge-utvalget, som ble oppnevnt 3. oktober 2003, ble bedt om å foreta en bred faglig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene og fylkeskommunene. Den 10. oktober 2005 la utvalget

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet. Dato: 19.06.2014 kl. 9:00 Sted: Thon Hotell Bjørneparken Arkivsak: 12/00003 Arkivkode: 033

MØTEINNKALLING. Formannskapet. Dato: 19.06.2014 kl. 9:00 Sted: Thon Hotell Bjørneparken Arkivsak: 12/00003 Arkivkode: 033 MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: 19.06.2014 kl. 9:00 Sted: Thon Hotell Bjørneparken Arkivsak: 12/00003 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest til servicekontoret på telefon 32 05 36 00, eller epost postmottak@flaa.kommune.no

Detaljer

4.24 Felles (VO nr 90)

4.24 Felles (VO nr 90) 4.24 Felles (VO nr 90) 4.24.1 Innledning Kapitlet omhandler utgifts- og inntektsposter som sorterer inn under budsjett- og regnskapsskjema 1A. Aktuelle funksjoner er 800 skatt på inntekt og formue, 840

Detaljer