Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal

Transkript

1 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal

2 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge og Danmark Hva skal vurderes? Ekspertutvalgets samfunnsmessige hensyn og kriterier. Aktuelle problemstillinger Ytterligere informasjon

3 Fordeler og ulemper Ved lokaldemokratiet i små og store kommuner 3

4 Valgdeltagelse - lokalvalg

5 Valgdeltagelse - stortingsvalg 5

6 Velgernes aktivitet mellom valgene Små kommuner Henvendelser til folkevalgte representanter Henvendelser til kommune- og fylkesadministrasjonen Tar opp saker i parti, organisasjon og fagforening Middels store kommuner Underskriftskampanjer Aksjonslister Store kommuner Aksjon Protestmøter Demonstrasjon Kilde: KS-rapport kommunestørrelse og lokdaldemokrati 6

7 Partidemokrati Generelt er innslaget av nasjonale partier økende med kommunestørrelse. Jo flere innbyggere, jo flere reelle valgmuligheter. Lokale lister (andelen i ulike kommunestørrelser): Under 2 500: 41 prosent og : prosent : 43 prosent Over : 20 prosent Kilde: Ekspertutvalget for kommunereformen rapport 1 7

8 Lokalpolitisk erfaring Generelt er det flere som har lokalpolitisk erfaring i kommuner under innbyggere enn det som er vanlig for landet sett under ett. Kommunestørrelse ikke betydning for lokalpolitisk interesse, men folk bygger lettest sosiale nettverk som stimulerer til lokalpolitisk interesse i mindre kommuner. Kilde: Ekspertutvalget for kommunereformen rapport 1 8

9 Tillit og identitet Tillit til lokaldemokratiet omtrent likt i små og store kommuner. Tillit til lokalpolitikerne varierer: Små kommuner: Mer positive til folkevalgtes representativitet og lydhøret. Stor kommuner: Mer positive til politikernes dyktighet. Sterkere identitet til bydel, by, bygd enn til kommune (uavhengig av størrelse). Kommunestørrelse har lite å si for innbyggernes forankring og identitet til kommunene de bor i. Heller ikke for tillit til andre mennesker og engasjement i frivillige organisasjoner. Kilde: Ekspertutvalget for kommunereformen rapport 1 9

10 Interkommunalt samarbeid Det er gjort flere undersøkelser av interkommunalt samarbeid, men det er fortsatt ingen som på en god måte gir et helhetlig bilde av omfanget. Weigård 1991: 2219 samarbeidstiltak (285 kommuner) Econ 2006: samarbeidstiltak (158 kommuner) NIVI : mellom 20 til 50 samarbeidstiltak i hver kommune (Nordland, Trøndelag og Møre og Romsdal) Leknes m.fl. (2013): 850 formelle interkommunale samarbeidsordninger + ca. 400 avtalebaserte Leknes m.fl. Hver kommune deltar i omtrent 11 interkommunale samarbeid Samlet sett utgjør disse omtrent 10 % av kommunenes driftsutgifter Fordelaktig for økonomi og tjenestekvalitet Utfordrende når det gjelder styring og kontroll Kilde: Ekspertutvalget for kommunereformen rapport 1 10

11 Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger 11

12 Nyere erfaringsgrunnlag - frivillige sammenslåinger 2001: Våle og Ramnes -> Re 2005: Bodø og Skjerstad -> Bodø 2006: Ølen og Vindafjord -> Vindafjord Aure og Tustna -> Aure 2008: Kristiansund og Frei -> Kristiansund 2012: Mosvik og Inderøy -> Inderøy 2013: Harstad og Bjarkøy -> Harstad 12

13 4 norske sammenslåinger Erfaringer fra Bodø, Aure, Vindafjord og Kristiansund: Antall kommunestyrerepresentanter omtrent på samme nivå som den største kommunen hadde Ikke bygdelister Interessen for og deltakelsen i kommunevalg ikke endret Noe redusert interesse for å påta seg politiske verv Lokalutvalg i Skjerstad og Vindafjord Noe økt politisk handlingsrom (Kristiansund og Skjerstad) Ikke tegn til omkamper Avstemminger følger sjelden eller aldri de gamle kommunegrensene Kilde: Brandtzæg 2009 (http://www.telemarksforsking.no/publikasjoner/filer/1698.pdf) 13

14 Re Kommunesammenslåingen ble gjennomført uten at det har gått på bekostning av sentrale kvaliteter ved lokaldemokratiet som tilhørighet, deltagelse og påvirkningsmuligheter. Positive endringer: Større regional tyngde og påvirkningskraft (politikerne) Økt interesse for deltakelse i kommunale organer (innbyggerne) Kommunestyret i Re mer representativt organ enn i de gamle kommunene (innbyggerne) Lite endringer: Dialog mellom politikerne og kommunens administrasjon (politikerne) Innbyggernes faktiske deltagelse i kommunale organer eller ulike typer aksjoner (innbyggerne) Negative endringer: Dialog mellom politikerne og innbyggerne (politikerne) Innbyggerens interesse for deltakelse (politikerne) Kilde: Re-effekter Etterundesøkelse av sammenslutningen mellom Ramnes og Våle (Agenda) 14

15 Danmark Innbyggerne: Større interesse for lokalpolitikk Forståelsen av kommunepolitikken har blitt dårligere Kommunepolitikerne i de sammenslåtte kommunene ble oppfattet som mindre lydhøre overfor innbyggernes meninger og holdninger Lokalpolitikerne Den statlige styringen oppfattes som uforandret Enkeltsaker har gått fra å være et primært hinder for overordnet styring og diskusjoner i 1995 til det minste hinderet i 2013 Politikere synes det er vanskeligere å få gjennomslag for synspunkter som går på tvers av de ledende embetsmennene i kommunen Den relative innflytelsen for politikerne er relativt stabil, men en svak stigende tendens Kilde: Ekspertutvalget for kommunereformen rapport 1 + https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/krd/komm/okonomiske_og_demokratiske_konsekvenser_av_kommunalreformen_danmark.pdf 15

16 Hva skal vurderes? Når det gjelder lokaldemokrati 16

17 Et av kommunereformens mål styrket lokaldemokrati Bedre styring med tjenesteproduksjonen Økt kontroll over funksjonelt planleggingsområde Mindre statlig styring Økt mulighet for lokale prioriteringer Kommunestyrer med større innflytelse over forhold av viktighet for innbyggerne. 17

18 Ekspertutvalgets samfunnsmessige hensyn og kriterier At kommunene har ansvar for betydningsfulle oppgaver og at staten legger til rette for rammestyring er sentralt for et godt lokaldemokrati og for at kommunene skal kunne ivareta sine oppgavene på en mest mulig effektiv måte. Kommunene må ha muligheter til å prioritere ressursbruken lokalt, utvikle lokalsamfunnet, ha et levende lokalt folkestyre og være en aktiv lokalpolitisk arena. Med utgangspunkt i disse samfunnsmessige hensynene, har utvalget valgt å legge vekt på et sett av kriterier knyttet til hver av de fire rollene som kommunene forutsettes å ivareta på en god måte. Demokratisk arena Samfunnsmessige hensyn Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena Kriterier Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring 18

19 Aktuelle problemstillinger lokaldemokrati Aktuelle problemstillinger i en diskusjon om kommunesammenslåing: Hvordan fungerer lokaldemokratiet i kommunene i dag, og hvilke utfordringer står man overfor? Hvilke kanaler for innbyggermedvirkning benyttes i dag? Hvilke opplevelser har man av det økonomiske og politiske handlingsrommet i kommunene, og hva har dette å si for det politiske engasjementet? Hva er de største politiske utfordringene i den enkelte kommune og regionen som helhet? I hvilken grad opplever politikerne at de har regional tyngde og slagkraft, og i hvilken grad kan en kommunesammenslåing føre til at kommunene står sterkere i forhold til fylkeskommunale og statlige myndigheter? Hvordan er de politiske forholdene på tvers av kommunegrensene, og hvilke konsekvenser kan en sammenslåing ha for de ulike politiske partiene sitt arbeid med utforming av framtidig politikk? På hvilken måte kan en kommunesammenslåing bidra til å styrke eller svekke lokaldemokratiet, og hva er de viktigste faktorene som eventuelt vil være utslagsgivende? Dersom den lokalpolitiske representasjonen blir svekket som følge av en eventuell kommunesammenslåing, hvilke avbøtende tiltak kan være aktuelle? Et alternativ til kommunesammenslåing kan være økt interkommunalt samarbeid. Hvilke konsekvenser kan økt interkommunalt samarbeid ha for lokaldemokratiet? 19

20 Ytterligere informasjon Regjerings side om lokaldemokrati og kommunereformen: https://www.regjeringen.no/nb/tema/kommuner-ogregioner/kommunereform/lokaldemokrati/id / KS sin side om lokaldemokrati og kommunereformen: Distriktssenteret sin side om lokaldemokrati: De har fått en bestilling fra KMD, hvor de skal se på «hvordan lokaldemokratiet kan utvikles i sammenslåtte kommuner?». Veilederen skal inneholde: Overordnet redegjøre for kommunen som demokratisk institusjon og rollen den har i det nasjonale demokratiet. Redegjøre for politisk organisering og politikerens rolle. Forholdet mellom kommunen og innbyggerne. 20

21 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal