Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal
|
|
- Mariann Sivertsen
- 2 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal
2 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge og Danmark Hva skal vurderes? Ekspertutvalgets samfunnsmessige hensyn og kriterier. Aktuelle problemstillinger Ytterligere informasjon
3 Fordeler og ulemper Ved lokaldemokratiet i små og store kommuner 3
4 Valgdeltagelse - lokalvalg
5 Valgdeltagelse - stortingsvalg 5
6 Velgernes aktivitet mellom valgene Små kommuner Henvendelser til folkevalgte representanter Henvendelser til kommune- og fylkesadministrasjonen Tar opp saker i parti, organisasjon og fagforening Middels store kommuner Underskriftskampanjer Aksjonslister Store kommuner Aksjon Protestmøter Demonstrasjon Kilde: KS-rapport kommunestørrelse og lokdaldemokrati 6
7 Partidemokrati Generelt er innslaget av nasjonale partier økende med kommunestørrelse. Jo flere innbyggere, jo flere reelle valgmuligheter. Lokale lister (andelen i ulike kommunestørrelser): Under 2 500: 41 prosent og : prosent : 43 prosent Over : 20 prosent Kilde: Ekspertutvalget for kommunereformen rapport 1 7
8 Lokalpolitisk erfaring Generelt er det flere som har lokalpolitisk erfaring i kommuner under innbyggere enn det som er vanlig for landet sett under ett. Kommunestørrelse ikke betydning for lokalpolitisk interesse, men folk bygger lettest sosiale nettverk som stimulerer til lokalpolitisk interesse i mindre kommuner. Kilde: Ekspertutvalget for kommunereformen rapport 1 8
9 Tillit og identitet Tillit til lokaldemokratiet omtrent likt i små og store kommuner. Tillit til lokalpolitikerne varierer: Små kommuner: Mer positive til folkevalgtes representativitet og lydhøret. Stor kommuner: Mer positive til politikernes dyktighet. Sterkere identitet til bydel, by, bygd enn til kommune (uavhengig av størrelse). Kommunestørrelse har lite å si for innbyggernes forankring og identitet til kommunene de bor i. Heller ikke for tillit til andre mennesker og engasjement i frivillige organisasjoner. Kilde: Ekspertutvalget for kommunereformen rapport 1 9
10 Interkommunalt samarbeid Det er gjort flere undersøkelser av interkommunalt samarbeid, men det er fortsatt ingen som på en god måte gir et helhetlig bilde av omfanget. Weigård 1991: 2219 samarbeidstiltak (285 kommuner) Econ 2006: samarbeidstiltak (158 kommuner) NIVI : mellom 20 til 50 samarbeidstiltak i hver kommune (Nordland, Trøndelag og Møre og Romsdal) Leknes m.fl. (2013): 850 formelle interkommunale samarbeidsordninger + ca. 400 avtalebaserte Leknes m.fl. Hver kommune deltar i omtrent 11 interkommunale samarbeid Samlet sett utgjør disse omtrent 10 % av kommunenes driftsutgifter Fordelaktig for økonomi og tjenestekvalitet Utfordrende når det gjelder styring og kontroll Kilde: Ekspertutvalget for kommunereformen rapport 1 10
11 Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger 11
12 Nyere erfaringsgrunnlag - frivillige sammenslåinger 2001: Våle og Ramnes -> Re 2005: Bodø og Skjerstad -> Bodø 2006: Ølen og Vindafjord -> Vindafjord Aure og Tustna -> Aure 2008: Kristiansund og Frei -> Kristiansund 2012: Mosvik og Inderøy -> Inderøy 2013: Harstad og Bjarkøy -> Harstad 12
13 4 norske sammenslåinger Erfaringer fra Bodø, Aure, Vindafjord og Kristiansund: Antall kommunestyrerepresentanter omtrent på samme nivå som den største kommunen hadde Ikke bygdelister Interessen for og deltakelsen i kommunevalg ikke endret Noe redusert interesse for å påta seg politiske verv Lokalutvalg i Skjerstad og Vindafjord Noe økt politisk handlingsrom (Kristiansund og Skjerstad) Ikke tegn til omkamper Avstemminger følger sjelden eller aldri de gamle kommunegrensene Kilde: Brandtzæg 2009 (http://www.telemarksforsking.no/publikasjoner/filer/1698.pdf) 13
14 Re Kommunesammenslåingen ble gjennomført uten at det har gått på bekostning av sentrale kvaliteter ved lokaldemokratiet som tilhørighet, deltagelse og påvirkningsmuligheter. Positive endringer: Større regional tyngde og påvirkningskraft (politikerne) Økt interesse for deltakelse i kommunale organer (innbyggerne) Kommunestyret i Re mer representativt organ enn i de gamle kommunene (innbyggerne) Lite endringer: Dialog mellom politikerne og kommunens administrasjon (politikerne) Innbyggernes faktiske deltagelse i kommunale organer eller ulike typer aksjoner (innbyggerne) Negative endringer: Dialog mellom politikerne og innbyggerne (politikerne) Innbyggerens interesse for deltakelse (politikerne) Kilde: Re-effekter Etterundesøkelse av sammenslutningen mellom Ramnes og Våle (Agenda) 14
15 Danmark Innbyggerne: Større interesse for lokalpolitikk Forståelsen av kommunepolitikken har blitt dårligere Kommunepolitikerne i de sammenslåtte kommunene ble oppfattet som mindre lydhøre overfor innbyggernes meninger og holdninger Lokalpolitikerne Den statlige styringen oppfattes som uforandret Enkeltsaker har gått fra å være et primært hinder for overordnet styring og diskusjoner i 1995 til det minste hinderet i 2013 Politikere synes det er vanskeligere å få gjennomslag for synspunkter som går på tvers av de ledende embetsmennene i kommunen Den relative innflytelsen for politikerne er relativt stabil, men en svak stigende tendens Kilde: Ekspertutvalget for kommunereformen rapport 1 + https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/krd/komm/okonomiske_og_demokratiske_konsekvenser_av_kommunalreformen_danmark.pdf 15
16 Hva skal vurderes? Når det gjelder lokaldemokrati 16
17 Et av kommunereformens mål styrket lokaldemokrati Bedre styring med tjenesteproduksjonen Økt kontroll over funksjonelt planleggingsområde Mindre statlig styring Økt mulighet for lokale prioriteringer Kommunestyrer med større innflytelse over forhold av viktighet for innbyggerne. 17
18 Ekspertutvalgets samfunnsmessige hensyn og kriterier At kommunene har ansvar for betydningsfulle oppgaver og at staten legger til rette for rammestyring er sentralt for et godt lokaldemokrati og for at kommunene skal kunne ivareta sine oppgavene på en mest mulig effektiv måte. Kommunene må ha muligheter til å prioritere ressursbruken lokalt, utvikle lokalsamfunnet, ha et levende lokalt folkestyre og være en aktiv lokalpolitisk arena. Med utgangspunkt i disse samfunnsmessige hensynene, har utvalget valgt å legge vekt på et sett av kriterier knyttet til hver av de fire rollene som kommunene forutsettes å ivareta på en god måte. Demokratisk arena Samfunnsmessige hensyn Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena Kriterier Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring 18
19 Aktuelle problemstillinger lokaldemokrati Aktuelle problemstillinger i en diskusjon om kommunesammenslåing: Hvordan fungerer lokaldemokratiet i kommunene i dag, og hvilke utfordringer står man overfor? Hvilke kanaler for innbyggermedvirkning benyttes i dag? Hvilke opplevelser har man av det økonomiske og politiske handlingsrommet i kommunene, og hva har dette å si for det politiske engasjementet? Hva er de største politiske utfordringene i den enkelte kommune og regionen som helhet? I hvilken grad opplever politikerne at de har regional tyngde og slagkraft, og i hvilken grad kan en kommunesammenslåing føre til at kommunene står sterkere i forhold til fylkeskommunale og statlige myndigheter? Hvordan er de politiske forholdene på tvers av kommunegrensene, og hvilke konsekvenser kan en sammenslåing ha for de ulike politiske partiene sitt arbeid med utforming av framtidig politikk? På hvilken måte kan en kommunesammenslåing bidra til å styrke eller svekke lokaldemokratiet, og hva er de viktigste faktorene som eventuelt vil være utslagsgivende? Dersom den lokalpolitiske representasjonen blir svekket som følge av en eventuell kommunesammenslåing, hvilke avbøtende tiltak kan være aktuelle? Et alternativ til kommunesammenslåing kan være økt interkommunalt samarbeid. Hvilke konsekvenser kan økt interkommunalt samarbeid ha for lokaldemokratiet? 19
20 Ytterligere informasjon Regjerings side om lokaldemokrati og kommunereformen: https://www.regjeringen.no/nb/tema/kommuner-ogregioner/kommunereform/lokaldemokrati/id / KS sin side om lokaldemokrati og kommunereformen: Distriktssenteret sin side om lokaldemokrati: De har fått en bestilling fra KMD, hvor de skal se på «hvordan lokaldemokratiet kan utvikles i sammenslåtte kommuner?». Veilederen skal inneholde: Overordnet redegjøre for kommunen som demokratisk institusjon og rollen den har i det nasjonale demokratiet. Redegjøre for politisk organisering og politikerens rolle. Forholdet mellom kommunen og innbyggerne. 20
21 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal
Østre Agder Verktøykasse
Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne
Kommunesammenslåing og konsekvenser
Kommunesammenslåing og konsekvenser Foredrag Kommunekonferansen - Politikk og Plan 31.1.2014 B Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk Framtidas kommunestruktur Nasjonalt prosjekt i regi av KRD og KS fra 2003
Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth
Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth 1 Agenda Gjennomgang av oppdraget: Oppdragsforståelse Gjennomføring Metode Bidrag fra kommunene
Kommunestruktur Historikk, utfordringer og erfaringer Ekspertutvalget tilrådninger for god kommunestruktur
Kommunestruktur Historikk, utfordringer og erfaringer Ekspertutvalget tilrådninger for god kommunestruktur Presentasjon på Kommuneøkonomikonferansen i Nordland 12.6.2014 Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk
Lokaldemokrati og kommunereformen
Lokaldemokrati og kommunereformen Geir Almlid Seniorrådgiver, Kompetansesenter for distriktsutvikling geir.almlid@kdu.no Trondheim, 25. september 2015 og kommunereformen Samler og deler kunnskap om - tidligere
Gruppe 4: Demokratisk arena
Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppeleder: Sverre Siljan Referent: Stian Stiansen Grupperom: Ælvespeilet, sal 3 Ant. Fornavn Etternavn Virksomhet/ representant for 1. Janette Brendmo Ungdomsutvalget 2. Endre
5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.
5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom
Evaluering av gjennomførte kommunesammenslåinger
Evaluering av gjennomførte kommunesammenslåinger Hvilke konklusjoner kan trekkes? Høstkonferansen 2012, Førde Bent Aslak Brandtzæg Historikk kommunestruktur 1837-1938: 392 kommuner 1838-1930: Fra 392-744
Muligheter og utfordringer
Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger
Oppsummering politikere
Oppsummering politikere SWOT-analyse for Regionråd Dalane TF-notat nr. 24/2015 1 Kolofonside Tittel: Undertittel: Oppsummering politikere SWOT analyse for Regionråd Dalane TF-notat nr: 24/2015 Forfatter(e):
Kommunesammenslåing og grensejusteringer. Anja Hjelseth, Jevnaker 28.10.14
Kommunesammenslåing og grensejusteringer Anja Hjelseth, Jevnaker 28.10.14 1 Agenda Kort gjennomgang av erfaringsgrunnlaget Litt om Hadeland Grensejusteringer Eksempel på sammenslåingsprosess Avslutning
Kommunestruktur Historikk og framtidsutsikter
Kommunestruktur Historikk og framtidsutsikter Foredrag for Midt-Telemark Seniorlæring 27.5.2013 B Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk Frivillighetslinja 1989-1992: Christiansenutvalget. Inndelingsprinsipper
Lokaldemokrati og kommunereformen
Lokaldemokrati og kommunereformen Geir Almlid Seniorrådgiver, Kompetansesenter for distriktsutvikling geir.almlid@kdu.no Molde, 11. november 2015 og kommunereformen Samler og deler kunnskap om - tidligere
Kriterierfor god kommunestruktur
Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
Aure som egen kommune. «Null-alternativet»
Aure som egen kommune «Null-alternativet» Sentrale mål for kommunereformen Bærekraftig og økonomisk robust kommune Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati
Møteinnkalling Politisk arbeidsgruppe for kommunereformen i Ski kommune
Møteinnkalling Politisk arbeidsgruppe for kommunereformen i Ski kommune Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Onsdag 4. mars 2015 Møtetid: Kl. 16.00 18.00 TIL BEHANDLING: Sak 1 Godkjenning av innkalling
Kriterier for god kommunestruktur
Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets delrapport Halvor Holmli Medlem ekspertutvalget Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Molde - 15.5.2014 Mandatet Sentralt mål med kommunereformen
Organisering for aktivt lokaldemokrati og hva kan lokalpolitikerne gjøre for å arbeide på gode måter
Svelvik, Berger gård, 18. desember 2015 Organisering for aktivt lokaldemokrati og hva kan lokalpolitikerne gjøre for å arbeide på gode måter Signy Irene Vabo Hva kan lokalpolitikerne gjøre for å arbeide
PROSJEKTPLAN - KOMMUNEREFORMEN.
PROSJEKTPLAN - KOMMUNEREFORMEN. Skissen bygger på departementets veileder. 1. OPPDRAGET I arbeidet med Kommunereformen har kommunene fått ansvar for å utrede kommunesammenslåing. Til saken har departementet
Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014
Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014 Prosjektleder Torleif Gjellebæk, mobil; 48219996, epost; fmostog@fylkesmannen.no AGENDA: 1. Kort om det som skjer fra statens side 2. Viktigste kjennetegn
Kommunestyrets størrelse. Forfatter: Jan Erling Klausen
Kommunestyrets størrelse Forfatter: Jan Erling Klausen 1 Innledning Når to eller flere kommuner slår seg sammen, vil størrelsen på det nye kommunestyret være et aktuelt tema å vurdere. I noen tilfeller
Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015
Kommunereform i Folloregionen Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015 13.05.2015 2 Agenda Mandat og organisering av prosjektet Mål med kommunereformen Hvordan fremskaffe et godt kunnskapsgrunnlag? Hvilke
ARBEID MED INTENSJONSAVTALE
ARBEID MED INTENSJONSAVTALE Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være så vidt konkret at innbyggere og politikere får et
KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015
KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015 Marit Voll, fylkesleder KS Nord-Trøndelag og Marit Moe, spesialrådgiver, KS Nord-Trøndelag KS og kommunene,
Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger. Anja Hjelseth, Gjøvik
Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Anja Hjelseth, Gjøvik 29.10.14 1 Agenda Kort gjennomgang av erfaringsgrunnlaget Eksempel på sammenslåingsprosess www.nykommune.no Gjøvikregionen Noen tips
Møtereferat. 1. Velkommen ønskes av Margareth Solbakken (leder ØRV)
Møtereferat Type møte : Informasjonsmøte i Øvre Rælingen Vel Tema : Storkommune Fordeler og Ulemper Tid : Mandag 11. april 2015 - kl 19:00 Sted : Torva Barnehage Tilstede : Fra Rælingen kommune: Foredragsholder
Erfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden. April 2013
Erfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden April 2013 Problemstillinger Hva slags ordninger har vært prøvd ut, og hva har vært bakgrunnen og hensikten med dem? Hvordan har de ulike ordningene fungert
Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16
Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden
Folkemøte i Re kommune Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden
Folkemøte i Re kommune 09.10.14 Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden
Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre
Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt
Kommunereformen Tilrådingene fra ekspertgruppa
Kommunereformen Tilrådingene fra ekspertgruppa Terje P. Hagen Ekspertutvalget for kommunereformen Mandatet Sentralt mål med kommunereformen Et sterkt lokaldemokrati Sentrale prinsipp Generalistkommuneprinsippet
Agenda møte 26.03.2015
Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no
Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.
Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Mange av oss har nettopp møttes på nok et vellykka
1. Bakgrunn. 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale. 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014. 1.2. Forskning, statistikk og utredning
1. Bakgrunn 1.1. Regjeringens grunnlagsmateriale Ole Petter Håkon Kommunene, felles maler Samarbeid om løsningene Prosjektene hver for seg 1.1.1. Ekspertutvalgets delrapport 1 mars 2014 1.1.2. Ekspertutvalgets
Nærdemokratiske organer gode redskap i nye kommuner?
Nærdemokratiske organer gode redskap i nye kommuner? Flekkefjord 29.02.16 Prosessveileder Dag Petter Sødal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Etablering av nye kommuner hva skjer med lokaldemokratiet?
Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune
Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune En lokalsamfunnsmodell Agenda: 1. Historie & bakgrunn for lokalsamfunnsmodellen v/ordfører Jon-Ivar Nygård 2. Hensikt og mål for modellen v/ordfører Jon-Ivar
0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016
0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for
KS sin rolle i kommunereformen, lokalt og sentralt MNS, 14. november Marit Moe, KS Nord-Trøndelag
KS sin rolle i kommunereformen, lokalt og sentralt MNS, 14. november 2014 Marit Moe, KS Nord-Trøndelag Landstingets uttalelse, februar 2012 Landstinget er KS øverste styrende organ. Det avholdes hvert
Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser
Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser Verran kommune 29. januar 2015 Seniorrådgivere Trude Mathisen og Sigrid Hynne Ca år 1900 I dag En øy 2 fylker 3 kommuner Nasjonal kommunereform
Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen
Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014
Bærekraftige kommuner i en attraktiv region
FORSLAG TIL "MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN" Med bakgrunn i felles formannskapsmøte for Inn-Trøndelag 03.10.2014 søkes utredningsansvaret løst gjennom en felles
Div. + arbeidsgiverpolitiske utfordringer v/kommunesammenslåinger, KS FoU/Deloitte personalledersamling
Div. + arbeidsgiverpolitiske utfordringer v/kommunesammenslåinger, KS FoU/Deloitte personalledersamling 11.05.2016 Marit Moe, daglig leder KS Nord-Trøndelag marit.moe@ks.no 95 22 24 25 Disposisjon KS kurs
Kriterier for god kommunestruktur
Kriterier for god kommunestruktur Delrapport 1 fra ekspertutvalg, 24.3.14 Tom Egerhei ass. fylkesmann Mandatet Sentralt mål med kommunereformen Et sterkt lokaldemokrati Sentralt prinsipp Kommunestrukturen
Vestby kommune Referansegruppe kommunereform
Vestby kommune Referansegruppe kommunereform MØTEINNKALLING Utvalg: REFERANSEGRUPPE KOMMUNEREFORM Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 04.05.2015 Tid: 18:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene.
Nærdemokratiske ordninger. Marte Winsvold, NIBR Distriktssenteret 23. oktober 2014
Nærdemokratiske ordninger Marte Winsvold, NIBR Distriktssenteret 23. oktober 2014 Dette skal jeg snakke om: Nærdemokratiske ordninger i nordiske land Begrunnelser for å opprette nærdemokratiske organ Betydningen
Kommunestruktur på Nordmøre
Kommunestruktur på Nordmøre Delrapport 4 om styrket lokaldemokrati Anja Hjelseth, Sondre Groven og Per Kristian Roko Kallager TF-notat nr. 62/2015 1 Kolofonside Tittel: Kommunestruktur på Nordmøre Undertittel:
Lokaldemokratiundersøkelsen - Samnanger. Stig Bang-Andersen
Lokaldemokratiundersøkelsen - Samnanger Stig Bang-Andersen sba@ks.no Hvorfor lokaldemokratiundersøkelse? Få et godt bilde av tilstanden i den enkelte kommune Få frem hvor det kan være behov for endring
Erfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden. April 2013
Erfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden April 2013 Problemstillinger Hva slags ordninger har vært prøvd ut, og hva har vært bakgrunnen og hensikten med dem? Hvordan har de ulike ordningene fungert
VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.
VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige
Kommunestrukturprosjektet «Framtidens kommunestruktur kommuner med ansvar for egen utvikling»
Kommunestrukturprosjektet 2004-2005 «Framtidens kommunestruktur kommuner med ansvar for egen utvikling» Kommunestrukturprosjektet i Oppland 2004-2005 Oppsummering: Mange gode prosesser med relativt stort
Folkemøte kommunereform
Folkemøte kommunereform. 23.10.2014 Bakgrunn Kommunereformen ble behandlet i Stortinget 18. juni (Kommuneproposisjonen 2015, Innst. 300S 2013 2014) Bred politisk tilslutning (Statsrådens ord). Regjering
Kommunereform Østre Toten, Vestre Toten, Søndre Land og Gjøvik Rapport fra arbeidsgruppa LOKALDEMOKRATI 2. februar 2016
Kommunereform Østre Toten, Vestre Toten, Søndre Land og Gjøvik Rapport fra arbeidsgruppa LOKALDEMOKRATI 2. februar 2016 1 Innhold 1. Innledning... 3 1.1. Mandat... 3 1.2 Arbeidsgruppe... 3 2. Kjennetegn
Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror?
Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror? Introduksjon til folkevalgtopplæring 2011-2012 Mandag 31. oktober 2011 ved Rådgiver Marit Pettersen, kursansvarlig Gratulerer og takk Stort ansvar,
Kommunesammenslåing! Styrking av samfunnsutviklingsrollen? Prosjektledersamling i Nord-Trøndelag 16. juni 2015
Kommunesammenslåing! Styrking av samfunnsutviklingsrollen? Prosjektledersamling i Nord-Trøndelag 16. juni 2015 Torbjørn Wekre og Geir Amlid Dette vet vi fra innbyggerundersøkelser at folk tror kommunesammenslåing
Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner
Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall Næringsklima Demografi Ambisjoner Stortingets vedtatte mål i juni 2014: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: *
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/3373-5 Dato: * Kommunereform - søknad om å danne en ny kommune â INNSTILLING TIL: Rådmannens forslag til vedtak:
Prosjektplan for kommunereformen
Prosjektplan for kommunereformen Vedtatt av kommunestyret 28.01.2015 Innhold 1. Mål og rammer... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål for reformen... 2 1.3 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur...
Svekker interkommunalt samarbeid lokaldemokratiet? Einar Leknes, direktør IRIS Samfunnsforskning. 26. mai
Svekker interkommunalt samarbeid lokaldemokratiet? Einar Leknes, direktør IRIS Samfunnsforskning 26. mai 2015 1 Representativ studie av interkommunalt samarbeid i 78 kommuner viser: HOVEDKONKLUSJONER FRA
Kommunene sett fra innbygggernes ståsted:
UNIVERSITETET I OSLO Kommunene sett fra innbygggernes ståsted: Grasrotoppfatninger om lokal politikk og lokale tjenester Innlegg ved NFR / KS konferansen Institutt for statsvitenskap Lokaldemokrati i Norge:
Dosent Ingun Sletnes. Innledning stats- og kommunalrett 6. januar 2017
Dosent Ingun Sletnes Innledning stats- og kommunalrett 6. januar 2017 09.01.2017 Emnet Oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene Kommunevalg og kommuneinndeling Regler om statlig organisering Regler
Arbeidsverksted med erfaringsutveksling. Asbjørn Ludv. Stavem, Seniorrådgiver KS Arbeidsgiverpolitikk
Arbeidsverksted med erfaringsutveksling Asbjørn Ludv. Stavem, Seniorrådgiver KS Arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiverutfordringer Sykefravær Høy andel deltidansatte Rekruttering av toppledere Rekruttering
Kommunereformen. Fylkesmannens rolle og oppdrag. Oppstartsmøte i kommunestyret: Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus
Oppstartsmøte i kommunestyret: Kommunereformen Fylkesmannens rolle og oppdrag Anne-Marie Vikla Prosjektdirektør, Oslo og Akershus Regjeringens mål med reformen Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
Prosjektplan - kommunereformen
Nesodden kommune Prosjektplan - kommunereformen 06.05.2015 Revidert etter KST 061/15 23.04.15 1 Innholdsfortegnelse 2 Bakgrunn... 2 3 Rammer for prosessarbeidet... 2 3.1 Nasjonale føringer... 2 3.2 Regionale
Hva tenker innbyggeren? Erfaringer fra sammenslåinger og ny veileder for lokaldemokrati
Hva tenker innbyggeren? Erfaringer fra sammenslåinger og ny veileder for lokaldemokrati Møte i prosjektlederforum kommunereform Ørland 9. januar 2015 Seniorrådgiver Torbjørn Wekre www.distriktssenteret.no
Lokaldemokrati - om å skape en god kommune sammen - prinsipper for godt lokalt styresett. Rune Kloster Tvedt
Lokaldemokrati - om å skape en god kommune sammen - prinsipper for godt lokalt styresett Rune Kloster Tvedt Rune.kloster.tvedt@ks.no Hvorfor lokaldemokratiutvikling? Kommunelovens formålsparagraf: "Loven
Spørsmål som stilles i Lokaldemokratiundersøkelsen
Spørsmål som stilles i Lokaldemokratiundersøkelsen Spørsmål til de folkevalgte politikerne Svaralternativer: 1. Passer svært dårlig 2. Passer ganske dårlig 3. Passer ganske godt 4. Passer svært godt 0.
Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver
Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Knutepunkt Sørlandet, 03.09.14 Ekspertutvalgets mandat del I Foreslå
Arbeidsøkt 2. En selvstendig og nyskapende kommunesektor
Arbeidsøkt 2 En selvstendig og nyskapende kommunesektor DELKAPITLER Det lokale demokratiet Kommunens og fylkeskommunens oppgaver Hvorfor lykkes kommunen? Det lokale selvstyret Staten og kommunesektoren
Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.
1 Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret.
Kommunereform utvikling av Oppland
Kommunereform utvikling av Oppland Stortingets vedtatte mål for kommunereformen: 1. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne 2. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling 3. Bærekraftige og økonomisk
Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Kjetil Lie, Gudbrandsgard Hotell ( ) og Rica Dombås Hotell ( )
Rica Dombås Hotell Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Kjetil Lie, Gudbrandsgard Hotell (05.11.14) og Rica Dombås Hotell (06.11.14) 1 Disposisjon/innhold Highlights noen suksesskriterier Økonomidel
Alternative «ekteskap» i Molde-regionen. Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen
Alternative «ekteskap» i Molde-regionen Forsker Anja Hjelseth, Raumakonferansen 20.05.2015 1 Innledning Alternativ Kommuner Innbyggertall per 1.1.2015 1 Hele ROR Molde + Vestnes + Rauma + Nesset + Midsund
Rennesøy 2020 Fortsatt liten selvstendig kommune eller Grønn bydel i ny storkommune på Nord Jæren eller????
Rennesøy 2020 Fortsatt liten selvstendig kommune eller Grønn bydel i ny storkommune på Nord Jæren eller???? OPPDRAGET LOKAL PROSESS Behandling i to kommunestyremøter høst 2014 Lokal styringsgruppe ledet
i Stavanger kommune? Stavanger kommune 1.. juni 2010
Hvordan fungerer lokaldemokratiet i Stavanger kommune? Stavanger kommune 1.. juni 2010 Bernt Mæland Rådgiver KS Rogaland Om prosjektet: Formål: Hvordan oppleves lokaldemokratiet av innbyggere og folkevalgte
Hvordan fungerer lokaldemokratiet i Time kommune? Time kommune 15. juni 2010 Bernt Mæland Rådgiver KS Rogaland
Hvordan fungerer lokaldemokratiet i Time kommune? Time kommune 15. juni 2010 Bernt Mæland Rådgiver KS Rogaland Om prosjektet: Formål: Hvordan oppleves lokaldemokratiet av innbyggere og folkevalgte i norske
GRAN KOMMUNE LUNNER KOMMUNE
GRAN KOMMUNE LUNNER KOMMUNE KOMMUNEREFORM Utredning Demokrati Roa/Jaren 5.3.2015 I Innhold 1 Innledning... III 1.1 Oppdrag... III 1.2 Mandat... III 1.3 Arbeidsform... III 1.4 Framdriftsplan... IV 2 Oppsummering
GEOGRAFI DEN KORTE FORHISTORIE IDENTITET LOKALDEMOKRATI KOMMUNALE TJENESTER MYNDIGHETSUTØVING
Perspektiver og dilemmaer Kommunestrukturspørsmålet i Rennesøy GEOGRAFI DEN KORTE FORHISTORIE IDENTITET LOKALDEMOKRATI KOMMUNALE TJENESTER MYNDIGHETSUTØVING Einar Leknes, IRIS Samfunnsforskning 3. september
FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT
FAKTABREV 1 KOMMUNEPROSJEKT M ål for forprosjektet: Prosjektet ønsker å se på om det kan utvikles en modell(er) for kommunesammenslåing som ivaretar behovet for administrative og politiske rammer, nedfelt
Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen
Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten
Sammendrag og konklusjoner
Sammendrag og konklusjoner Resymé Omfanget av interkommunalt samarbeid i Norge er betydelig, men kommunene ser ikke ut til å ha god oversikt over egne samarbeidstiltak. Interkommunalt samarbeid kjennetegnes
AVVIKLING AV LARDAL KOMMUNE- GIR DET BEDRE UTVIKLING OG TJENESTER FOR LARDALS INNBYGGERE?
30.05 2015 Professor Bjarne Jensen AVVIKLING AV LARDAL KOMMUNE- GIR DET BEDRE UTVIKLING OG TJENESTER FOR LARDALS INNBYGGERE? Kommentarer til rapporten Mulig sammenslåing av Lardal og Larvik kommune Utredning
Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen. Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden
Folkemøte i Lardal 10.09.14 Bakgrunn for og innhold i Kommunereformen Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak
Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.
PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.
Demokrati, deltakelse og digitalisering. Lise Spikkeland Spesialrådgiver KS
Demokrati, deltakelse og digitalisering Lise Spikkeland Spesialrådgiver KS Hvorfor lokaldemokratiutvikling? Kommunelovens formålsparagraf: "Loven skal også legge til rette for en tillitsskapende forvaltning
LOKALDEMOKRATIUNDERSØKELSEN 2014
LOKALDEMOKRATIUNDERSØKELSEN 2014 En undersøkelse hvor de folkevalgte i kommunestyre og 300 innbyggere i har svart på spørsmål om lokaldemokratiet Samfunn og miljø, 22.mai 2014 1 Innhold SAMMENDRAG...3
Lokaldemokratiundersøkelsen, Rogaland 2014. Rune Kloster Tvedt
Lokaldemokratiundersøkelsen, Rogaland 2014 Rune Kloster Tvedt Kommuner som fikk utmerkelsen i 2014 * Eidsberg kommune * Oppegård kommune * Ullensaker kommune * Songdalen kommune * Sandnes kommune * Hå
Kommunereform i Drammensregionen. Hva mener du om kommunereformen?
Kommunereform i Drammensregionen Hva mener du om kommunereformen? Bystyret i Drammen har vedtatt å snakke med kommuner i Drammensregionen om muligheter for å danne en ny kommune sammen. Svelvik og Drammen
Felles formannskapsmøte Lardal Larvik Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer
Felles formannskapsmøte Lardal Larvik 28.08.14 Bakgrunn og formål med kommunereformen Fylkesmannens rolle og føringer Ved fylkesmann Erling Lae og fagdirektør Petter Lodden Det gjennomføres en kommunereform,
Politisk styring og organisering
Politisk styring og organisering Forslag fra arbeidsgruppe 4 i kommunereformarbeidet i Valdres. Hvordan bør den politiske organisasjonen i en Valdres kommune bygges for å sikre lokaldemokratiet? 28.08.2015
Fokus: Tjenesteyting. Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune
Hovedalternativ 1: Rennesøy fortsetter som egen selvstendig kommune Fokus: Tjenesteyting Nærhet til tjenestene Oversiktlighet Lett å tilpasse seg til behovene, eks. rekruttering God kompetanse i basistjenestene
Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner
Vi trenger robuste kommuner tilpasset morgendagens utfordringer. Innbyggerne i hele landet skal ha gode barnehager, skoler og helsetjenester også i fremtiden. Kommunereform Stavanger-regionen næringsforening
1. Brev fra Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner 26. august Kommunereform Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop.
Side 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: KOMMUNESTYRET 13.11.2014 66/14 Arkivsaksnr.: 14/2478 Arkivnøkkel.: 034 &23 Saksbeh.: Else Marie Stuenæs KOMMUNEREFORMEN - OPPSTARTSSAK
LISTER 5. Farsund Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Flekkefjord. Møte i styringsgruppen 09.02.15
LISTER 5 Farsund Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Flekkefjord Møte i styringsgruppen 09.02.15 AGENDA: 1. Gjennomgang av rapportutkast. 2. Hvordan skal vi jobbe videre med prosjektet/dokumentet, før det konkluderes?
Statusbilde for NN kommune
Statusbilde for NN kommune Analysemal for arbeidet med kommunereformen Fylkesmannen i Troms Versjon pr 22.12.2014 - etter høring i kommunene og internt hos Fylkesmannen Innhold Forord... 4 Sammendrag...
Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner
Lesja kommune Mandat kommunereformen i Lesja og Dovre kommuner 1.0 Bakgrunn Alle landets kommuner er nå invitert til å delta i prosesser og fylkesmannen har fått ansvar for å igangsette disse. Regjeringen
Kommunereformen. Medvirkning og innbyggerdialog. Presentasjon på høstkonferansen 2014 i Troms. Bent Aslak Brandtzæg
Kommunereformen Medvirkning og innbyggerdialog Presentasjon på høstkonferansen 2014 i Troms Bent Aslak Brandtzæg 1 Hva skal jeg si noen om? Kort om historikk og utfordringer knyttet til kommunestrukturen
Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K)
Mandat for felles utredning av kommunereformen for Inn- Trøndelagskommunene (4K) 05.03.2015 1 1.0 MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN Med bakgrunn i felles formannskapsmøte
Leikanger 23. April 2015. Ole Sverre Lund
Leikanger 23. April 2015 Ole Sverre Lund Utdannelse: Siviløkonom, Handelshøyskolen BI, 1978 Erfaring: Daglig leder O.S. Lund Konsulenttjenester, 2015 Rådmann, Andebu kommune, 2002-2014 Stabssjef, Stokke
Samhandle med lokalsamfunnet
Samhandle med lokalsamfunnet Folkevalgt lederskap av lokalsamfunnet Stille seg i spissen for den lokale utviklingen Men involvere innbyggerne Være åpen for nye løsninger i politikk, organisering og praksis
Gruppeoppgave 5 dag 2
Gruppeoppgave 5 dag 2 Fra forhandlingsutvalget 4. des ble følgende setninger notert ( ikke bearbeidet): Betre nærings- og samfunnsutvikling. Betre soliditet/større øk handlingsrom. Betre og likeverdige