Fremtidens kommunestruktur i Sør-Trøndelag

Transkript

1 Fremtidens kommunestruktur i Sør-Trøndelag - Scenarier som metode for å utforske framtiden Trondheim 25. september 2015

2 Kort om meg Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Forretningsansvarlig for Styring og analyse og Politikk og samfunn Jobber særlig med spørsmål knyttet til strategi, ledelse- og organisasjonsutvikling, samt økonomiske, administrative og politiske analyser. Utdannet cand.mag UiO (sosiologi, historie, statsvitenskap) og Master of Managment BI (strategi, økonomi, ledelse og scenarier). Ledererfaring fra Oslo kommune Tolv år i KS-Konsulent as Tre år i KS Forskning Forfatter av boken Framtidens kommuner med ansvar for egen utvikling

3

4 Mine erfaringer med kommunestruktur (fra forrige runde ) Hobøl/Spydeberg ikke vedtatt - prosessbistand Kongsvinger/Eidskog ikke vedtatt utredning Valdres kommune ikke vedtatt - prosessbistand Vindafjord (Ølen/Vindafjord) prosessbistand Re kommune (Våler/Ramnes) - lederprogram etter sammenslåing Kristiansund (Kristiansund/Frei) - lederprogram etter sammenslåing

5 Min erfaring med kommunereform nå Prosessleder intensjonsavtale 5K Indre Østfold Prosessutredning konsekvensen av å stå alene Sula og Giske Prosessleder temasamlinger Lyngdal Hægebostad, Audnedal Ledet temadager: Nesodden, Råde, Nedre Romerike, Oppegård, Ås, Follorådet, Asker m.fl 20-talls foredrag på temaet

6 Min rolle Jobber i et heleiet datterselskap av KS Trygt plantet i KS verdigrunnlag En fri og selvstendig rolle i forhold til KS Konklusjon; Det jeg sier her i dag står for min egen regning og er ikke nødvendigvis KS offisielle syn som medlemsorganisasjon for alle landets kommuner!

7 Dette er lokaldemokrati på sitt beste!

8

9 Det motsatte av «kjærlighet» er ikke «hat» - men «likegyldighet» Elie Wisel

10 Tankeeksperiment Tenk at vi hadde alt vi har i dag (kompetanse, bosetningsmønstre, penger, samferdselsløsninger, etc), men ikke kommuner. Så finner vi ut at vi vil lagge et lokalt folkevalgt nivå med de oppgavene kommunene har i dag. Ville vi da laget noe som var i tråd med den kommunestrukturen vi har i Sør- Trøndelag/Norge i dag?

11 SUB-optimalisering. Fire småflyplasser - ca innbyggere Kjøretid Brønnøysund Mo i Rana: 3,5 timer

12 Er store kommuner bra? (eller mer presist; er små kommuner dårlig?)

13 Hva er kommunestørrelse? Kommunestørrelse kan være flere ting: Antall innbyggere Geografi Bosettingsmønster Topografi Identitet

14 Det er store forskjeller på norske kommuner: 60 % har under innbyggere 75 % har under innbyggere 90 % har under Bare 6 kommuner har mer enn Oslo kommune er størst med innbyggere Utsira kommune har 228 innbyggere

15 Interessenter Politikk, Strategier, Budsjetter og mål Ressursinnsats Prosesser Produkter Resultater KOSTRA (Kommunebarometeret) KOSTRA (Kommunebarometeret) BedreKommune Skoleporten SSB etc

16 Kommunekompasset - Norge Kommunekompasset - Sverige

17 Gjennomsnitt Norge Gjennomsnitt Sverige

18 Et utvalg svenske kommuner med mer enn innbyggere Nacka Ôrebro Eskiltuna Hammarõ Pitå Bærum Kungsbacka Karlstad

19 Engerdal Ibestad Hamarøy Storfjord Rendalen 2010 Kåfjord Marnardal 2009 Ørskog Hjelmeland Vanvylven Eide Meldal Skodje Hemne 2011 Sauda Ørland Tynset 2012 Røros Gloppen Midtre Gauldal 2010 Gausdal Midtre Gauldal 2015 Sund Skaun Meland Åsnes Sykkylven 2012 Sør-Odal Ulstein 2013 Lenvik Orkdal Nannestad Mandal Nesodden 2011 Kristiansund 2010 Lillehammer Bærum

20 Engerdal Ibestad Aurland Hamarøy Storfjord Rendalen 2010 Rendalen 2012 Kåfjord Marnardal 2009 Marnardal 2011 Ørskog Marnardal 2013 Lom 2011 Hjelmeland Vanvylven Eide Meldal Skodje Hemne 2011 Sauda Ørland Tynset 2012 Tynset 2015 Røros Gloppen Midtre Gauldal 2010 Gausdal Midtre Gauldal 2015 Sund Skaun Meland Åsnes Sykkylven 2012 Sør-Odal Ulstein 2013 Ulstein 2015 Lenvik Orkdal Nannestad Mandal Nesodden 2011 Nesodden 2014 Kristiansund 2010 Kristiansund 2012 Lillehammer Skien Bærum 70 Område 1 i Kommunekompasset Kommunen som demokratisk arena

21 Men innbyggerne i små kommuner er mest fornøyd?

22 Finn avisklipp «Folk i små kommuner er mer fornøyd»

23 Nord-Norge (og Namdalen) tilskudd Utgiftsutjevning Trekk/tillegg (avhengig av behov) Veksttilskudd Distriktstilskudd Sør-Norge Rammetilskudd Storbytilskudd Småkommunetilskudd Inntektsutjevning Trekk/tillegg (avhengig av skatteevne) Skjønn Overgangsordninger (INGAR mm)

24

25

26 Godene er (svært) ulikt fordelt blant norske kommuner 1. Skatteutjamningen Fordi det ikke er full skatteutjamning har de som har høye skatteinntekter betydelig bedre grunnlag for å gi stort omfang av tjenester. Skatteutjevningen er i dag 60 % av alle inntekter over landsgjennomsnittet 2. Regionalpolitiske virkemidler Det er i dag et bredt flertall på stortinget for at tjenestetilbudet skal være bedre i distrikts-norge enn i resten av landet (Nord-Norgetilskudd, Distriktstilskudd Sør-Norge, Småkommunetilskudd, etc) 3. Lokale inntekter Eiendomsskatt, eiendomsskatt på store statlige anlegg, kraftinntekter, finansinntekter, mm

27 NEDRE EIKER ØVRE EIKER SKODJE SKI NESODDEN RE EIDE SKAUN ASKVOLL RINGERIKE NITTEDAL TIME SØRUM LUND SKIPTVEDT VÅGSØY HARAM RISØR BERGEN EVJE OG HORNES DOVRE OS INDERØY GOL HORNINDAL ALVDAL FLORA VEFSN SURNADAL NORDRE LAND HALSA STORDAL SNÅSA SELJORD TRANØY IBESTAD LESJA FLÅ SKJERVØY GRONG VAKSDAL HAMARØY FEDJE VANG MASFJORDEN KVALSUND UTSIRA ÅSERAL Utgiftskorrigerte fri inntekter Hvis Malvik skulle hatt samme utgangspunkt som Tydal så måtte de øke sitt budsjett med 3,3 milliarder (hvert år ) Orkdal, Malvik, Klæbu, etc Rennebu, Tydal

28 Innvandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 0, ,6893-0,25 % Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 0, ,09 % Flytninger uten integreringstilskudd 0, ,0936-0,41 % Dødlighet 0, ,9345-0,29 % Barn 0-15 med enslige forsørgere 0, ,7040-0,33 % Lavinntekt 0, ,9403-0,04 % Uføre år 0, ,2171 0,10 % Opphopningsindeks 0, ,4021-0,80 % Urbanitetskriterium 0, ,5189-0,82 % PU over 16 år 0, ,6975 7,42 % Ikke-gifte 67 år og over 0, ,6060 2,51 % Barn 1 år uten kontantstøtte 0, ,6803-0,94 % Innbyggere med høyere utdanning 0, ,5551-0,83 % Kostnadsindeks 1,0000 1, ,43 % HELE LANDET AGDENES Bruk av folketall Utgiftsbehovs-indeks Vekt Antall Antall Pst. utslag Tillegg/ fradrag i utgiftsutj kr per innb 1000 kr 0-1 år 0, ,6827-0,17 % år 0, ,7348-3,34 % år 0, ,8845-3,27 % år 0, ,1662 0,34 % år 0, ,9000-0,92 % år 0, ,8731-0,03 % år 0, ,8207-0,10 % år 0, ,1435 0,10 % år 0, ,4097 2,02 % år 0, ,8310 5,83 % over 90 år 0, ,2615 5,69 % Basistillegg 0, , ,20 % Sone 0, ,2563 1,61 % Nabo 0, ,7615 2,25 % Landbrukskriterium 0, ,4452 1,00 %

29 Samlet ca innbygger

30 De økonomiske variablene

31 5 K Anslag økonomiske rammer Øko.planperiode

32 De økonomiske variablene

33 Ca 56 mill pr år i 15 år Kr ,- Kr ,- År 1 År 15 År 20

34 Tilnærming 1 - KOSTRA: Administrasjon/politikk Hva bruker en kommune på ca i snitt pr innbygger? Hva bruker våre 5 kommuner i snitt pr innbygger i dag? Forskjell i regnskap 2014: ca 51 mil pr år

35 Tilnærming 2 Grov dimensjonering: Politikk Rådmann/komm.sjef Personal/HR Økonomi/regnskap/lø nn Arkiv, fsk.sekr, service Plan/byggesak/geodat a Anslag 27 mil pr år fra første år

36 Viktig spørsmål: Vill dette systemet bestå til evig tid? Det kommer jo nytt inntektssystem allerede i Men det skal jo igjennom i Stortinget da

37 Fremtidens kommuneøkonomi Det er politikk og egentlig umulig å spå. Men.. Telemarksforsking august 2015 «Våre analyser tyder på at det ikke er behov for dramatiske endringer i systemet. På de fleste områder vil sammenslåtte kommuner bli mer lik hverandre og bør dermed håndteres greit av systemet. [ ]. Basiskriteriet kan trolig fases ut om kommunene blir store nok. Behovet for en sterk inntektsutjevning kan bli mindre»

38 Rattsø s paradoks: I Norge har vi i dag (sammenlignet med andre europeiske land) små kommuner med store oppgaver. Det kan se ut som om deler av staten ønsker seg et system hvor vi får store kommuner med små oppgaver.

39 Framtidens kommuner - med ansvar for egen utvikling

40 Best på kommunal sektor KS-Konsulent as Hvordan tenke om framtiden?

41 Det me eig er forditi og framtidi. Notidi er med aldri herre yver. Difor er det tryggast å halda seg anten i gamle dagar eller i fremtidi ein stad Olav H. Hauge

42 Utgitt mai 1991

43 mai 1991

44 Hva er framtidsbilder? Framtidsbilder er troverdige fortellinger om hvordan framtiden kan bli ikke hvordan den kommer til å bli eller hvordan vi ønsker at den skal bli. Framtidsbilden skal hjelpe oss med å forstå hvilket mulighetsrom vi har i framtiden, og hvilke konsekvenser de valg vi gjør i dag, får i framtiden.

45 Seilingsmerker mot framtiden Å arbeide med framtidsbilder er som å lokalisere fyrlykter og seilingsmerker før en bestemmer kursen. Poenget med fyrlykter er ikke at man skal seile på de. Man skal navigere etter de. Med sine lysglimt hjelper de oss med å vite hvor vi er slik at vi kan styre unne grunner, skjær og andre farer.

46 En sjanse favoriserer bare den hjerne som er vel forberedt Louis Pasteur

47 Hva er kommunenes mulighetsrom?

48 Hva er vårt alternative mulighetsrom? Skaun som egen kommune etter 2020 Skaun + Melhus+ Midtre Gauldal Orkdalsalternati vet Bydel i Trondheim

49

50 Hvordan begripe framtiden?

51 Hvordan begripe framtiden? Usikkerhet Statistikk/ Prognoser Drivkrefter/ Trender Visjoner Nå-tid Tid Historie

52 Hvordan lage framtidsbilder? Metodiske grep

53

54 Trinnvis prosess 1. Identifikasjon og forankring av fokusområde og problemstilling 2. Analyse av nå-situasjonen 3. Prosessvalg 4. Prognoser og statistikk 5. Kartlegge drivkrefter 6. Visjoner 7. Skissere grunnstruktur av framtidsbilder 8. Besøke og beskrive framtidsbildene 9. Skrive ut framtidsbildene 10. Politiske beslutninger og veivalg

55 Drivkrefter Identifisere systematisere - rangere Nå-situasjon Tidshorisont Framtidens kommunestruktur Prosessvalg -Deltager -Prosessledelse -Mental rundvask Visjoner Fokusproblemstilling Prognoser og statistikk Utskriving av framtidsbildene Besøke og beskrive framtidsbildene Mulighetsrom Grunnstruktur framtidsbildene Politiske beslutninger og veivalg

56 Drivkrefter Identifisere systematisere - rangere Nå-situasjon Tidshorisont Framtidens kommunestruktur Prosessvalg -Deltager -Prosessledelse -Mental rundvask Visjoner Fokusproblemstilling Prognoser og statistikk Utskriving av framtidsbildene Besøke og beskrive framtidsbildene Mulighetsrom Grunnstruktur framtidsbildene Politiske beslutninger og veivalg

57 Framtidens kommunestruktur? eller Framtidens kommuner?

58 Drivkrefter Identifisere systematisere - rangere Nå-situasjon Tidshorisont Framtidens kommunestruktur Prosessvalg -Deltager -Prosessledelse -Mental rundvask Visjoner Fokusproblemstilling Prognoser og statistikk Utskriving av framtidsbildene Besøke og beskrive framtidsbildene Mulighetsrom Grunnstruktur framtidsbildene Politiske beslutninger og veivalg

59 Kriterier for god kommunestruktur mars 2014

60

61 Tjenestetilbud/Tjenestekvalitet Tjenestekvalitet Kapasitet Kompetanse Valgfrihet Effektivitet Likebehandling/ økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig styring Styrker ved dagens struktur God kjennskap og nærhet til brukerne og lokale utfjordinger Lett tilgang på tjenester Svakheter ved dagens struktur Sårbare når det gjelder kapasitet Utsatt for statlig styring Generalist-kommune for fall Sårbare for etterspørsel etter svært ressurskrevende tjenester

62 Tjenesteutviklingsmatrise (Forsand, Strand, Hjelmeland) Tjeneste Lokalsenter Kommunedelsenter Kommunesenter Barnehage X X X SFO X X X Barneskole X X X Ungdomsskole X X Skolehelsetjeneste X X Sykehjem X X Hjemmetjenester X X Sosialtjeneste (NAV) X PPT X Helsestasjon X X Barnevern X Voksenopplæring X Legekontor X X Legevakt X Plan, bygg, næring X Kino X Bibliotek X X Kulturadministrasjon X Kulturskoleundervisn X X Politisk ledelse Sentraladministrasjon X X Byggeområder Boligformål X X X Næring/industri X X Offentlige formål X X Private tjenester X X By-/sentrumsutvikl X

63 Drivkrefter Identifisere systematisere - rangere Nå-situasjon Tidshorisont Framtidens kommunestruktur Prosessvalg Deltager Prosessledelse Mental rundvask Visjoner Fokusproblemstilling Prognoser og statistikk Utskriving av framtidsbildene Besøke og beskrive framtidsbildene Mulighetsrom Grunnstruktur framtidsbildene Politiske beslutninger og veivalg

64 Endring er det noe å mase med da?

65 FRAMTIDSFOKUS Skal man planlegge for framtiden, må man gjøre det med interesse for hvordan framtiden kommer til å bli. Ikke hvordan fortiden har vært

66 Tidsfeilslutninger En av de største feilene vi gjør når vi skal tenke og snakke om framtiden, er at vi fremskriver alt som om framtiden var en kopi av i dag med + litt til. Mye av 80-tallet er litt underlig sett med dagens øyne

67 Tidsperspektiv minst 25 år Hvi kan ikke holde på å ta denne debatten hvert 4-8 år i all evighet. Den løsningen vi lander på nå må ha minimum et 25- års perspektiv. Det vil si at den strukturen vi nå lander ned på, må vi tro holder også i 2040 Løfter vi blikket når vi nå skal beslutte?

68 Kommune 2040? Hva skjer? Hvorfor skjer det? Hvordan kan det komme til å skje?

69 Drivkrefter Identifisere systematisere - rangere Nå-situasjon Tidshorisont Framtidens kommunestruktur Prosessvalg -Deltager -Prosessledelse -Mental rundvask Visjoner Fokusproblemstilling Prognoser og statistikk Utskriving av framtidsbildene Besøke og beskrive framtidsbildene Mulighetsrom Grunnstruktur framtidsbildene Politiske beslutninger og veivalg

70 Tverrpolitisk grupperefleksjon Hvilke råd vil vi gi til ordfører når det gjelder å sikre en god og inkluderende politisk prosess med god innbyggerinvolvering? En inngrodd forestilling om at kommunegrenser er så viktig for folk at det krev folkeavstemming. - Kanskje innbyggermedvirkning er like viktig? Hva gjør vi? Hvordan gjør vi? Når gjør vi?

71 Hvem bør delta i prosessen? Planlegging er en typisk deltakersport Jørgen Randers

72 Scenarier og fremtidsbilder er en metode for å engasjere folk i en diskusjon om egen kommunes mulighetsrom og alternativer

73 Mental rundvask! Spørsmålet er ikke hva du ser. Spørsmålet er hva du tror du ser Faren til Barnum

74 Endring - er det noe å mase med da? Kilde: Alta Museum

75 Den virksomhet som ikke endrer seg minst 10 % hvert år, står i fare for å måtte endres 100 % hvert tiende år Per Dahlin

76 Hva har endret seg? Ny kunnskap og innsikt Krav til valgfrihet, tjenestetilpasning Svært kompetente ansatte Enormt komplekse tjenester og enorme mengder data og saker Lovfestede rettigheter og detaljerte forskrifter Konstant mangel på ressurser Kompetente, kravstore brukere som vet hva de har krav på

77 Kommuneadministrasjon Utredninger, analyser m.m. Forslag Protester Politikere og innbyggere

78 Kommuneadministrasjon Utredninger, analyser m.m. dialog Forslag Gjennomføring Paneler, rådslag m.m. Politikere og innbyggere

79 Delaktighetstrappa Medbeslutning Innflytelse Dialog Konsultasjon Informasjon

80 Drivkrefter Identifisere systematisere - rangere Nå-situasjon Tidshorisont Framtidens kommunestruktur Prosessvalg -Deltager -Prosessledelse -Mental rundvask Visjoner Fokusproblemstilling Prognoser og statistikk Utskriving av framtidsbildene Besøke og beskrive framtidsbildene Mulighetsrom Grunnstruktur framtidsbildene Politiske beslutninger og veivalg

81 67 år og over

82 Forsørgerbyrden øker 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, I 1967 var det 3,9 yrkesaktive for hver alders- og uførepensjonist Nå er forholdet 2,5 I 2050 antas det å være 1,6

83 Sentralisering

84 Innbyggere 6-15 år Roan Innbyggere 6-15 år

85 Netto driftsutgifter grunnskoledrift pr innbygger 6-15 år

86

87 Lyset fra byene

88

89 Kommunestruktur handler om to ting: Rasjonelle valg og følelser

90 Samtlige utredninger som er gjort siste 15 år (som jeg kjenner til) på kommunestrukturer rundt om i landet konkluderer at sammenslåing er lurt. Storting og regjering vill det. Næringslivet vil det. Store deler av akademia vil det. Og et (lite) flertall i befolkningen vil det.

91 Rasjonelle valg Han stat mener (ganske unisont) at det er behov for en kommunestrukturendring

92 Drivkrefter Identifisere systematisere - rangere Nå-situasjon Tidshorisont Framtidens kommunestruktur Prosessvalg -Deltager -Prosessledelse -Mental rundvask Visjoner Fokusproblemstilling Prognoser og statistikk Utskriving av framtidsbildene Besøke og beskrive framtidsbildene Mulighetsrom Grunnstruktur framtidsbildene Politiske beslutninger og veivalg

93 Drivkrefter

94 Nye livsfaser Barndom Ansvar Alderdom Ungdom Frihetstid 2. ungdomstid

95 Brukerorientert paradigmeskifte? Har vi gått fra standard tjenesteproduksjon til individuell tilpassede tjenester? Reflekterer tekningen bak dagens organisering og ledelse av kommunene: Den fremvoksende situasjonene? eller Den situasjonen vi er ferd med å forlate? Fra: Standard tjenester og usynlige brukere Til: Differensierte tjenester og synlige bruker

96 Endrede roller? Rollemakt Sterk Kurator Kunde Svak Klient Leverandør 1980? Tid

97 Drivkrefter Kommunestruktur 2040 Digitalisering/ velferdsteknologi Brukerorientert paradigmeskifte Globalisering/Integrering Kompetanse - nye behov Økt krav til ledelse Krevende og kompliserte brukersituasjoner behov for mer koordinering og samarbeid på tvers Kampen om arbeidskraften Demografi - Eldrebårå Sentralisering Befolkningsauke - konsekvenser for økonomi og arealbruk Høyere forventninger/ leveransenivå Miljø og klimautfordringene

98 Drivkrefter Identifisere systematisere - rangere Nå-situasjon Tidshorisont Framtidens kommunestruktur Prosessvalg -Deltager -Prosessledelse -Mental rundvask Visjoner Fokusproblemstilling Prognoser og statistikk Utskriving av framtidsbildene Besøke og beskrive framtidsbildene Mulighetsrom Grunnstruktur framtidsbildene Politiske beslutninger og veivalg

99 Politikk er å ville Olof Palme

100 Kommunestruktur er kanskje først og fremst følelser?

101 Where ever I lay my hat.. Jeg forstår at folk kan være glad i huset sitt og grenda si. Men at de kan være glad i en kommunegrense, det skjønner jeg ikke Erna Solberg

102 Samtlige utredninger som er gjort siste 15 år (som jeg kjenner til) på kommunestrukturer rundt om i landet konkluderer at sammenslåing er lurt. Storting og regjering vill det. Næringslivet vil det. Store deler av akademia vil det. Og et (lite) flertall i befolkningen vil det. Hvorfor skjer det da så lite?

103 Kommunestruktur er (kanskje først og fremst!) følelser

104 Det kreves politisk lederskap!!

105

106

107 Noen tall fra amerikansk arbeidsliv Metastudie basert på respondenter: Bare 37% av de ansatte har en klar formening om virksomhetens mål Bare 1 av 5 entusiastiske med tanke på målet Bare 1 av 5 sier de har en klar forståelse av sine arbeidsoppgaver i forhold til virksomhetens mål

108 På fotballbanen ville det bety at Bare 4 av 11 spillere ville visst hvilket mål som var deres Bare 2 ville bry seg i det hele tatt Bare 2 ville visst hvilken rolle de hadde på laget, og hva som var deres oppgave

109 Drivkrefter Identifisere systematisere - rangere Nå-situasjon Tidshorisont Framtidens kommunestruktur Prosessvalg -Deltager -Prosessledelse -Mental rundvask Visjoner Fokusproblemstilling Prognoser og statistikk Utskriving av framtidsbildene Besøke og beskrive framtidsbildene Mulighetsrom Grunnstruktur framtidsbildene Politiske beslutninger og veivalg

110 Hvilke konsekvenser får det for Skaun hvis en av disse alternativene realiseres/er realisert i 2030? Ingen endringer i strukturene Mindre sammenslutning er landet rundt Regionalisering rundt de store byene men ikke i Sør-Trøndelag sør for Trondheim Melhus +++ & Orkdal ++ - men Skaun står alene Konsekvenser for Skaun? Konsekvenser for Skaun? Konsekvenser for Skaun? Konsekvenser for Skaun?

111 Drivkrefter Identifisere systematisere - rangere Nå-situasjon Tidshorisont Framtidens kommunestruktur Prosessvalg -Deltager -Prosessledelse -Mental rundvask Visjoner Fokusproblemstilling Prognoser og statistikk Utskriving av framtidsbildene Besøke og beskrive framtidsbildene Mulighetsrom Grunnstruktur framtidsbildene Politiske beslutninger og veivalg

112

113

114 STOR REGIONAL FRIHET REDUSERT/ SOM I DAG SOM I DAG LITEN LITEN FYLKES- KOMMUNEN SLÅR TILBAKE KOMMUNESTRUKTUR STYRINGSFILOSOFI KOMMUNENE OVERTAR DYNAMISKE TRØNDELAG GRAD AV NYSKAPING STOR STOR SAMFERDSEL/MOBILITET ØKT KOMMUNE SAMMENSLÅING LITEN REGIONAL FRIHET

115 Drivkrefter Identifisere systematisere - rangere Nå-situasjon Tidshorisont Framtidens kommunestruktur Prosessvalg -Deltager -Prosessledelse -Mental rundvask Visjoner Fokusproblemstilling Prognoser og statistikk Utskriving av framtidsbildene Besøke og beskrive framtidsbildene Mulighetsrom Grunnstruktur framtidsbildene Politiske beslutninger og veivalg

116 Vi går på besøk til: 2025

117 Drivkrefter Identifisere systematisere - rangere Nå-situasjon Tidshorisont Framtidens kommunestruktur Prosessvalg -Deltager -Prosessledelse -Mental rundvask Visjoner Fokusproblemstilling Prognoser og statistikk Utskriving av framtidsbildene Besøke og beskrive framtidsbildene Mulighetsrom Grunnstruktur framtidsbildene Politiske beslutninger og veivalg

118 Drivkrefter Identifisere systematisere - rangere Nå-situasjon Tidshorisont Framtidens kommunestruktur Prosessvalg -Deltager -Prosessledelse -Mental rundvask Visjoner Fokusproblemstilling Prognoser og statistikk Utskriving av framtidsbildene Besøke og beskrive framtidsbildene Mulighetsrom Grunnstruktur framtidsbildene Politiske beslutninger og veivalg

119 Forskjellen på en mulighet og en trussel avhenger av hvor tidlig du ser den!