Kristiansund kommune Frei kommune. Saksframlegg. vedtak

Transkript

1 Kristiansund kommune Frei kommune Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 06/1034/6430/07 H32 Bjørn Elgsaas 11, Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget i Kristiansund /74 Bystyret i Kristiansund /45 Fellesnemnda for Kristiansund og Frei /048 Kommunal oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn som har vært utsatt for overgrep eller opplevd uverdige omsorgsforhold fra til Det vises til vedlagte saksutredning og til driftsutvalgets vedtak i møte 5. juni Saken fremmes for Kristiansund bystyre 19. juni og fellesnemnda 21. juni med følgende forslag til vedtak 1. Kristiansund kommune oppretter en kommunal oppreisningsordning for personer som har vært utsatt for overgrep eller opplevd uverdige omsorgsforhold på barnehjem i Kristiansund under barnevernets omsorg og under Kristiansund kommunes tilsynsansvar i perioden fra til Vedtekter som foreslått i denne saken legges til grunn for oppreisningsordningen. 3. Det nedsettes et oppreisningsutvalg, samt et sekretariat for dette utvalget, til behandling av søknader til oppreisningsordningen. Begge instansene skal være uavhengige fra kommunen, men arbeide i samsvar med retningslinjer i foreliggende sak og de vedtak bystyret og formannskapet måtte fatte. 4. Det opprettes et eksternt klageorgan for klager etter oppreisningsordningen. Rådmannen fremmer egen sak til Bystyret om etablering av klageorganet. 5. Økonomiske konsekvenser for ordningen må innarbeides i budsjettene for Vedtaket i Kristiansund bystyre 19. juni legges fram for fellesnemnda i møtet 21. juni. Dagfinn Ripnes Leder av fellesnemnda Maritta B. Ohrstrand Nestleder av fellesnemnda

2 KRISTIANSUND KOMMUNE SAKSPROTOKOLL PS 07/74 KOMMUNAL OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLIGERE BARNEHJEMSBARN SOM HAR VÆRT UTSATT FOR OVERGREP ELLER OPPLEVD UVERDIGE OMSORGSFORHOLD FRA TIL DRIFTSUTVALGET Saknr: PS 07/74 Saksbeh: Bjørn Elgsaas Arkivsaknr: 06/1034- Møtedato: Arkivkode: H32 Brev av: Rådmannen har redegjort for saken i skriv av I samsvar med innstillingen vedtok et enstemmig driftsutvalg å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til VEDTAK: 6. Kristiansund kommune oppretter en kommunal oppreisningsordning for personer som har vært utsatt for overgrep eller opplevd uverdige omsorgsforhold på barnehjem i Kristiansund under barnevernets omsorg og under Kristiansund kommunes tilsynsansvar i perioden fra til Vedtekter som foreslått i denne saken legges til grunn for oppreisningsordningen. 8. Det nedsettes et oppreisningsutvalg, samt et sekretariat for dette utvalget, til behandling av søknader til oppreisningsordningen. Begge instansene skal være uavhengige fra kommunen, men arbeide i samsvar med retningslinjer i foreliggende sak og de vedtak bystyret og formannskapet måtte fatte. 9. Det opprettes et eksternt klageorgan for klager etter oppreisningsordningen. Rådmannen fremmer egen sak til Bystyret om etablering av klageorganet. 10. Økonomiske konsekvenser for ordningen må innarbeides i budsjettene for Kristiansund driftsutvalg, Dagfinn Ripnes ordfører Svein Heggem fung. bysekretær

3 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 06/1034/6430/07 H32 Bjørn Elgsaas Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /74 Bystyret Fellesnemnda /0048 KOMMUNAL OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLIGERE BARNEHJEMSBARN SOM HAR VÆRT UTSATT FOR OVERGREP ELLER OPPLEVD UVERDIGE OMSORGSFORHOLD FRA TIL Hva saken gjelder I foreliggende sak foreslår rådmannen i Kristiansund at Kristiansund kommune tar moralsk ansvar og gir en uforbeholden unnskyldning og beklagelse for overgrep og uverdige omsorgsforhold de tidligere barnehjemsbarna har vært utsatt for i perioden fra til Det foreslås en oppreisningsordning, som markering av den erkjennelse for at personer har lidd overlast. Erstatningsordningen ytes ikke med utgangspunkt i juridisk ansvar for økonomisk tap, men på moralsk grunnlag og som en kompensasjon for den smerte og de lidelser tidligere barnehjemsbarna har blitt påført. Erstatningsordningen har de fleste kjennetegn fra ulike billighetserstatningsordninger, men gis betegnelsen kommunal oppreisningsordning. Det nedsettes et oppreisningsutvalg, samt et sekretariat for oppreisningsutvalget, til behandling av søknader etter oppreisningsordningen. Begge instansene skal være uavhengige fra kommunen, men samtidig arbeide i samsvar med retningslinjer i foreliggende sak og de vedtak bystyret og formannskapet måtte fatte. Bakgrunn Viser til saksutredninger til bystyret i sakene: 06/62 og 07/05. Nærmere om kommunens ansvar Foreliggende forslag til oppreisningsordning er moralsk begrunnet. Ofre for overgrep og omsorgssvikt på barnehjemmet i angjeldende periode vil kunne oppleve å ikke nå frem via rettslige skritt når det gjelder erstatning. Det kan for eksempel foreligge foreldelse i forhold til overgrep som ble begått, eller bevisbyrden kan være strengere i rettslig sammenheng. Uavhengig av dette anser rådmannen i Kristiansund at kommunen har et moralsk ansvar, både for manglende tilsyn og gjennom selve plasseringsvedtaket. Rådmannen i Kristiansund legger i denne saken opp til en oppreisningsordning som er svært lik den som kommunestyrene i andre kommuner har vedtatt. Likeledes legger en til grunn at det er i

4 forbindelse med plassering av barnet og den manglende oppfølgingen i forbindelse med plasseringen at det moralske ansvaret først og fremst fremtrer. Stortingets billighetserstatningsordning På bakgrunn av kartleggingsutvalgets (Befring) rapport av , trykt i NOU 2004:23 Barnehjem og spesialskoler under lupen. Nasjonal kartlegging av omsorgssvikt og overgrep i barneverninstitusjoner , se også St.meld. nr. 24 ( ) Erstatningsordningar for barn i barneheimar og spesialskular for barn med åtferdsvansker, tilrådet Stortingets familie-, kultur- og administrasjonskomitè en utvidet og tilpasset rettferdvederlagsordning for tidligere barnehjem- og spesialskolelever for et beløp på inntil kr. Stortinget fattet i tråd med dette følgende vedtak : Stortinget tilkjenner erstatning etter ei utvida og tilpassa rettferdsvederlagsordning for ei tidlegare barneheims- og spesialskuleelevane for eit beløp på inntil kroner. Det har vært reist spørsmål om avkorting mellom Stortingets billighetserstatning og eventuelle kommunale erstatningsordninger for tidligere barnehjemsbarn. Da erstatningsutvalget og sekretariatet i bl. annet Bergen startet sitt arbeid var holdningen i Justissekretariatene, som administrerer Stortingets billighetserstatningsordning, at mottatt billighetserstatning fra Bergen kommune ville medføre at en i fremtiden ikke ville kunne motta billighetserstatning fra Stortinget for samme forhold. Dette begrunnet i at Stortingets billighetserstatning skal være siste skanse når det ikke foreligger andre erstatningsmuligheter. På denne bakgrunn fant erstatningsutvalget i Bergen det riktig å foreta en skjønnsmessig avkorting i kommunal erstatning for søkere som allerede hadde mottatt billighetserstatning fra Stortinget. Det statlige billighetserstatningsutvalget har foreløpig ikke eksplisitt tatt stilling til spørsmålet om avkortning i forhold til utvidet statlig billighetserstatning. Imidlertid er det et generelt prinsipp i den statlige billighetserstatningsordningen at den kun kommer til anvendelse hvor det ikke foreligger andre erstatningsordninger. Et utgangspunkt om at statlig billighetserstatning vil bli avkortet med begrunnelse i allerede innvilget kommunal erstatning tilsier at Kristiansund kommune setter vilkår om avkortning av kommunal oppreisning med tanke på statlig billighetserstatning som allerede måtte være innvilget. Rådmannen i Kristiansund fremmer på denne bakgrunn forslag om at kommunal oppreisning avkortes i forhold til innvilget statlig billighetserstatningsordning. Oppreisningsordningens virkeområde Bakgrunnen for denne saken i Kristiansund er først og fremst utspill vedrørende forholdene på barnehjemmet. Når det gjelder spørsmålet om hvilken periode oppreisningsordningen skal gjøres gjeldende for, er utgangspunktet barnevernloven av Kommunens ansvar etter loven gjelder perioden fra ikrafttredelse til fylkeskommunen overtok ansvaret for barneverninstitusjonene Når det gjelder starttidspunkt for oppreisningsordningen, kan det spørres om det bør åpnes for forhold som ligger lenger tilbake i tid enn Stortingets utvidete billighetserstatningsordning er gjort gjeldende for perioden Oslo kommune har vedtatt å gjøre sin vederlagsordning gjeldende for perioden før (i og med at Oslo er både kommune og fylkeskommune, anser Oslo sitt ansvar for å gjelde også perioden 1980-

5 1993). Byrådet i Oslo foreslo at opphold i institusjon i perioden skulle kunne gi grunnlag for erstatning. Tidspunktet 1945 ble begrunnet med sammenfall med den statlige ordningen. Bystyret vedtok imidlertid å åpne for at vederlagsordningen skal gjelde alle som var plassert av Oslo kommunes barnevern før Dette begrunnes med at man vil unngå at noen som var plassert av kommunens barneverntjeneste og som opplevde overgrep eller omsorgssvikt blir avvist fra å søke. Det kan synes noe tilfeldig å avgrense Kristiansund kommunes ansvar til plasseringer som ligger etter i tid. Befringutvalgets kartlegging gjelder fra og med 1945, noe som tilsier at man i hvert fall for perioden har et visst dokumentasjonsgrunnlag for denne perioden. Perioden forut for dette vil sannsynligvis omfatte svært få personer. I tillegg kommer hensynet til å lage så sammenfallende ordninger som mulig i forhold til sammenlignbare kommuner, jfr Oslo. Rådmannen i Kristiansund foreslår med bakgrunn i ovennevnte at Kristiansund kommunes oppreisningsordning gjøres gjeldende for perioden fra til Imidlertid vil rådmannen åpne for at personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt før denne perioden kan få sine saker vurdert. Dette gjelder barn som er plassert i barnehjemmet av barnevernet i Frei og Kristiansund og at disse kommunene hadde tilsynsansvaret. Dersom andre kommuner har vedtatt plassering av barn ved barnehjemmet i Kristiansund, vil en oppreisningsordning for disse barna være avhengig av om disse kommunene sier seg enige i retningslinjene i oppreisningsordningen som Kristiansund kommune innfører. Nærmere om oppreisningsordningen Rådmannen i Kristiansund legger som tidligere nevnt i denne saken opp til en oppreiningsordning som har de fleste kjennetegn fra ulike billighetserstatningsordninger. Under henvisning til hensynet til likhet mellom kommunene fremmer rådmannen i Kristiansund forslag om et maksimalbeløp for oppreisning på kr I henhold til Bergen kommunes billighetserstatningsordning kunne erstatning innvilges når dette anses rimelig. Videre sies i vedtektene: Når utvalget vurderer om erstatning skal gis, bør det særlig vektlegges om: Søker har kommet spesielt uheldig ut i forhold til andre som hadde opphold på barnehjem på samme tid Om Bergen kommune kan bebreides i saken. Med utgangspunkt i dette foretok Erstatningsutvalget i Bergen en konkret, skjønnsmessig rimelighetsvurdering i hver enkelt sak, på en skala fra kr. På samme måte som i Bergen har Oslo kommune vedtatt en ordning hvor vilkår for å få erstatning er at dette anses rimelig. Utmåling av erstatningen avviker imidlertid fra Bergens ordning. I 5 i Oslo kommunes vedtekter for vederlagsordning sies følgende: Ved vurdering av om vederlag skal gis og størrelsen på vederlaget skilles det mellom aktive overgrepshandlinger, dvs. konkrete ulovlige og straffbare handlinger og det som kan kalles passive handlinger, dvs. omsorgssvikt. Overgrep for seksuelle overgrep eller grov vold ytes et vederlag på kroner. Det samme gjelder for de som har vært utsatt for gjentatte overgrep. for andre overgrep ytes et vederlag på kroner. Til de som ikke er i stand til å avgi beskrivende egenerklæringer om hva overgrepet besto i, ytes et standardvederlag på kroner.

6 Omsorgssvikt for omsorgssvikt ytes et vederlag på kroner. Til de som ikke er i stand til å avgi beskrivende egenerklæringer om hva omsorgssvikten besto i, ytes et standardvederlag på kroner. Søkere som får tilkjent et vederlagsbeløp for å ha vært utsatt for overgrep kan ikke i tillegg få vederlag for omsorgssvikt. Det er et svært sentralt poeng å tilstrebe en oppreisningsordning som oppleves som rettferdig for de tidligere barneverninstitusjonsbarna. Dette gjelder ikke minst ved utmåling av oppreisning. En ordning som oppleves urettferdig kan fremstå som et nytt overgrep for ofrene. På den ene siden kan det argumenteres for at en glidende skala, hvor et oppreisningsutvalg innenfor rammen kr utmåler oppreisning skjønnsmessig ut fra en konkret rimelighetsvurdering i hvert enkelt tilfelle, i utgangspunktet gir mulighet for større treffsikkerhet hva gjelder utmålingen. Det kan argumenteres for at man, ved å overlate en større del av vurderingen til et oppreisningsutvalgs skjønn, øker muligheten for samsvar mellom innvilget oppreisning og de faktiske forhold oppreisningen baserer seg på. Det ligger i sakens natur at en større grad av objektivitet i form av kategorier når det gjelder utmåling medfører at utmålingen i utgangspunktet fremstår som noe mer tilfeldig. Personer som har opplevd omsorgssvikt og overgrep av svært forskjellig karakter og alvorlighetsgrad risikerer å havne i sammen kategori, med samme utmålte oppreisningssum som resultat. Det kan spørres hvor rettferdig dette er. Man må i tilfelle så langt det lar seg gjøre forsøke å lage kategorier hvor synspunkter i lovverket og samfunnet for øvrig på gradering av ulike typer overgrep og omsorgssvikt reflekteres. Oslos vederlagsordning er en illustrasjon på dette ifølge ordningen utløser overgrep og grov vold større vederlag enn omsorgssvikt. Man vil likevel ikke fullt ut klare å eliminere elementet av urettferdighet i henhold til Oslos ordning vil for eksempel årevis med grov omsorgssvikt kvalifisere til mindre vederlag enn ett enkelt overgrep, uavhengig av hva overgrepet besto i. På den annen side innebærer ikke en ordning hvor utmålingen fullt ut overlates til et oppreisningsutvalgs skjønn uten videre at resultatet blir korrekt i hver enkelt sak, sett fra et rettferdighetssynspunkt. Den konkrete utmålingen vil i disse tilfellene i svært stor grad avhenge av den enkeltes egenforklaring og dokumentasjonen i den konkrete saken. Dette vil kunne slå uheldig ut hvor dokumentasjonen er svært mangelfull, og hvor den aktuelle personen av ulike grunner har vanskelig for å sette ord på hendelsene i fortiden, og for eksempel ikke er i stand til å gi detaljerte opplysninger om det som har skjedd. Det kan samtidig være slik at blant dem som hadde de verste opplevelsene finner vi de som i dag har størst problemer med å legge frem opplysninger og dokumentasjon, kanskje nettopp som et resultat av opplevelsene. Med bakgrunn i dette foreslår rådmannen i Kristiansund følgende kriterier for vurdering og utmåling av erstatning. Ved utmåling skilles mellom overgrep og grov vold på den ene siden og omsorgssvikt på den andre siden. Overgrep for seksuelle overgrep eller grov vold ytes et vederlag på kroner. Det samme gjelder for de som har vært utsatt for gjentatte alvorlige overgrep. for andre alvorlige overgrep ytes et vederlag på kroner. Til de som ikke er i stand til å avgi beskrivende egenerklæringer om hva overgrepet besto i, ytes et standardvederlag på kroner.

7 Med overgrep menes i det ovennevnte fysiske, psykiske og seksuelle overgrep. Dette omfatter bl.a. fysisk avstraffelse (slag, juling eller andre former for mishandling), innstenging, fastbinding, spyling med kaldt vann, trakassering og trusler, forhånende/krenkende og nedverdigende omtale, seksuelle overgrep (jfr. straffelovens bestemmelser) fra personale/foresatt og andre som ivaretok oppfostring, pass, stell og omsorg. I tillegg kan det ha forekommet overgrep mellom barn og unge. Dette omfatter trusler, mishandling og seksuelle overgrep begått av andre barn og unge, mens de oppholdt seg i institusjon samtidig. Dette vitner om mangler ved kompetanse, tilsyn og oppfølging fra personalets og tilsynsorganenes side. Omsorgssvikt for omfattende omsorgssvikt ytes et vederlag på kroner. Til de som ikke er i stand til å avgi beskrivende egenerklæringer om hva omsorgssvikten besto i, ytes et standardvederlag på kroner. Søkere som får tilkjent et vederlagsbeløp for å ha vært utsatt for overgrep kan ikke i tillegg få vederlag for omsorgssvikt. Med omsorgssvikt menes i det ovennevnte alvorlige mangler ved den praktiske og følelsesmessige omsorgen. Dette omfatter bl.a. materielle forhold som husvære, klær, mat, hjelp med skolearbeid, tilrettelegging i forhold til kontakt med søsken og annen nær familie, ivaretakelse av psykiske behov for nærhet, trygghet og trivsel. Det kan spørres hvorvidt Kristiansund kommune bør ta forbehold om avkortning i oppreisningen i forhold til sivile søksmål. Bergen kommune tok i sin ordning forbehold om full avkortning for kommunal billighetserstatning i eventuell erstatning som måtte bli tilkjent av de ordinære domstoler for de samme forhold. Oslo kommune har på sin side ingen forbehold om avkortning. Oslo bystyre har i tillegg vedtatt at kommunen ikke vil bruke foreldelse som argument for å avvise eventuelle sivile søksmål som er begrunnet med overgrep eller omsorgssvikt mot barn og unge som var under plassering av Oslo kommunes barnevern i tiden før Et av de viktigste argumentene for å opprette en kommunal oppreisningsordning av den karakter som her foreslått er nettopp hensynet til at mange av de tidligere barnehjemsbarna ikke vil kunne nå frem med krav om erstatning gjennom sivile søksmål, bl.a. grunnet foreldelse. Det synes da naturlig å ta forbehold om avkortning for kommunal oppreisning i erstatning som eventuelt måtte bli tilkjent av de ordinære domstoler for de samme forhold. Alternativt å stille som vilkår for kommunal oppreisning at vedkommende ikke går til søksmål mot kommunen med krav om erstatning for de samme forhold. Sistnevnte alternativ fremstår som noe enklere å administrere, og rådmannen i Kristiansund fremmer derfor forslag om dette. Oppreisningsutvalg og sekretariat Rådmannen i Kristiansund går inn for at det nedsettes et uavhengig er oppreisningsutvalg med tilhørende sekretariat. Utvalget bør sammensettes med relevant kompetanse innen jus, gjerne med erstatningsrettslige tema, og barnevernpedagogikk/psykologi. Tilsvarende gjelder sekretariatet. Etter rådmannen i Kristiansund sin oppfatning bør det være i alles interesse å få dette avviklet innen rimelig tid. Ingen er tjent med at erstatningsoppgjøret drar i langdrag. Det legges til grunn at saksbehandlingstiden ikke skal overstige 6 måneder. Det bør åpnes for klagebehandling. Kommunen vil ta kontakt med Fylkesmannen for å komme fram til en ordning med ekstern klageinstans. Det åpnes for at søknader kan mottas fra og med og ett år frem i tid. Det tas forbehold om at oppreiningsutvalget og sekretariatet er i funksjon fra dette tidspunkt. Alle eventuelle erstatninger utbetales først fra 2009 og i 2010 slik at reell budsjettdekning kan innarbeides for disse årene ut fra en klarlegging av det samlede erstatningsomfang. Saksbehandlingskostnadene innarbeides i budsjettene

8 for 2008 og Med dette utgangspunktet antas prosessen og saksbehandlingen av eventuelle erstatninger å være ferdig i løpet av første halvår Utvalg og sekretariat bes utarbeide en sluttrapport fra dette arbeidet. Økonomiske konsekvenser av ordningen: Det er svært vanskelig å kostnadsberegne hva denne oppreisningsordningen vil resultere i. En kjenner ikke det eksakte antall personer som kommer inn under ordningen og eventuelt hvilken erstatningsgruppe de eventuelt vil komme i. Rådmannen i Kristiansund kan derfor bare legge fram en grov oversikt over kostnadene for ordningen. Sekretæriat: Kr Oppreisningsutvalget: Kr Advokatbistand Kr Oppreisningsbeløp Kr Andre utgifter, reise opphold osv Kr Kr For å kunne budsjettere ordningen på best mulig måte vil rådmannen i Kristiansund foreslå følgende plan for budsjetteringen. Utgifter til sekretæriat og oppreisningsutvalg fordeles på budsjettene for 2008 og Utbetaling av den komunal oppreisningen vil skje i 2009 og For søknader som er prioritert, ferdigbehandlet og eventuelt ankebehandlet innen 1. november 2008, utbetales i For søknader som blir ferdigbehandlet etter dette tidspunkt, vil utbetaling skje i 2010.

9 Rådmannen i Kristiansund foreslår følgende vedtekter for kommunal oppreisningsordning: KOMMUNAL OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLIGERE BARNEHJEMSARN SOM HAR VÆRT UTSATT FOR OVERGREP ELLER OPPLEVD UVERDIGE OMSORGSFORHOLD I PERIODEN FRA TIL Formål Kristiansund kommune ønsker med denne oppreisningsordningen å ta et moralsk ansvar for, og gi en uforbeholden unnskyldning til, personer som har vært utsatt for overgrep eller opplevd uverdige omsorgssvikt i barnehjem under plassering av kommunens barnevern i perioden fra til Oppreisningsutvalg Det skal opprettes et oppreisningsutvalg. Utvalget skal bestå av tre personer. Leder for utvalget skal være jurist, og bør ha erfaring fra påtalemyndigheten, domstolene eller inneha tilsvarende kompetanse. Utvalgsmedlemmene bør oppnevnes for hele perioden utvalget skal fungere. 3 Sekretariat for oppreisningsutvalget Det skal opprettes et sekretariat for oppreisningsutvalget. 4 Vilkår for å søke om kommunal oppreisning Personer som var plassert i barnehjem av kommunens barneverntjeneste i perioden fra til , og som ble utsatt for overgrep eller omsorgssvikt, innvilges kommunal oppreisning når dette anses rimelig. Personer som har vært plassert i barnehjem før denne tidsperioden kan også bli vurdert i særlige tilfeller. Det samme gjelder barn fra andre kommuner dersom aktuelle kommuner sier seg villig til å akseptere oppreiningsordningen. Ved vurdering av søknaden foretas en fri sivilrettslig bevisvurdering av den dokumentasjon som foreligger i saken. Det må kreves klar sannsynlighetsovervekt for at utvalget skal legge til grunn at søker har vært utsatt for en straffbar handling. Det er et vilkår for innvilgelse av oppreisning at søker forplikter seg til ikke å gå til søksmål mot kommunen for samme forhold vedkommende er innvilget oppreisning for. 5 Avkorting av erstatningsbeløpet Personer som er blitt innvilget statlig billighetserstatning vil få avkortet den kommunale oppreisningen med tilsvarende beløp. 6 Kriterier for utmåling av oppreisning Ved vurderingen av om oppreisning skal gis og størrelsen på oppreisningen skilles det mellom aktive overgrepshandlinger, dvs. konkrete ulovlige og straffbare handlinger og det som kan kalles passive handlinger, dvs. omsorgssvikt. Overgrep for seksuelle overgrep eller grov vold ytes en oppreisning på kroner. Det samme gjelder for de som har vært utsatt for gjentatte alvorlige overgrep.

10 for andre alvorlige overgrep ytes en oppreisning på kroner. Til de som ikke er i stand til å avgi beskrivende egenerklæringer om hva overgrepet besto i, ytes en standardoppreisning på kroner. Omsorgssvikt for omfattende omsorgssvikt ytes en oppreisning på kroner. Til de som ikke er i stand til å avgi beskrivende egenerklæringer om hva omsorgssvikten besto i, ytes en standardoppreisning på kroner. Søkere som får tilkjent et oppreisningsbeløp for å ha vært utsatt for overgrep kan ikke i tillegg få oppreisning for omsorgssvikt. Oppreisning ytes ikke med utgangspunkt i juridisk ansvar for økonomisk tap. Oppreisning ytes til den som selv har søkt om det og anses som en moralsk oppreisningsordning til den konkrete personen. Dersom søker dør før søknaden er ferdigbehandlet, skal ikke oppreisning utbetales. Dersom søknaden er ferdigbehandlet og oppreisning innvilget og eventuelt anke behandlet før søker eventuelt dør, tilfaller beløpet dødsboet. 7 Saksbehandling Personer som var plassert i barnehjem av kommunens barneverntjeneste i perioden fra til , og som ble utsatt for overgrep eller omsorgssvikt, kan søke om oppreisning. Også personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt før denne perioden kan få sine saker vurdert. Søknad om oppreisning fremsettes for oppreisningsutvalget eller dets sekretariat. Søknaden må fremsettes skriftlig, og inneholde navn, adresse og fødselsnummer. Videre må søknaden beskrive de forhold som ligger til grunn for kravet om oppreisning. Sekretariatet skal gi nødvendig veiledning og hjelp til søkerne om utforming av søknadene. Oppreisningsutvalget kan be søkerne om supplerende opplysninger, dersom det er nødvendig for å sikre at søknaden blir godt nok opplyst til at det er forsvarlig å treffe vedtak. Sekretariatet kan i særlige tilfeller innvilge dekning av utgifter til advokatbistand eller annen faglig bistand innenfor en ramme på 10 timer og med offentlige takster, for å få utarbeidet søknaden og skal ellers gi all nødvendig hjelp til søkerne for å fremme søknad. Sekretariatet forbereder søknadene, og avgir begrunnet innstilling til oppreisningsutvalget. Oppreisningsutvalget holder møte for behandling av søknadene etter innkalling fra utvalgets leder. Møtene er lukket. Det føres protokoll fra møtene. Vedtakene skal begrunnes. Oppreisningsutvalget skal avvise søknader som faller utenfor ordningen. Søknadsbehandlingstiden skal normalt ikke overstige 6 måneder, ekskl. eventuell klagebehandlingstid. 8 Klage Oppreisningsutvalgets vedtak kan påklages til klageorganet for ordningen. (Fremmes senere som egen sak).

11 9 Frist for fremsetting av søknad Søknader om kommunal oppreisning må fremsettes innen ett år fra den dato oppreisningsutvalget kunngjør at de tar imot søknader. Søknader som mottas etter denne dato skal avvises. Oppreisningsutvalget fortsetter sitt arbeid inntil alle søknadene, som er innkommet innen søknadsfristen, er behandlet. 10 Utbetalingsrutiner Utbetaling av den kommunal oppreisningen vil skje i 2009 og For søknader som er prioritert, ferdigbehandlet og eventuelt ankebehandlet innen 1. november 2008, utbetales beløpet i For søknader som blir ferdigbehandlet etter dette tidspunkt, utbetales beløpet i Vedtektsendringer Mindre endringer i vedtektene kan foretas av formannskapet i nye Kristiansund. Forslag til VEDTAK 1. Kristiansund kommune oppretter en kommunal oppreisningsordning for personer som har vært utsatt for overgrep eller opplevd uverdige omsorgsforhold på barnehjem i Kristiansund under barnevernets omsorg og under Kristiansund kommunes tilsynsansvar i perioden fra til Vedtekter som foreslått i denne saken legges til grunn for oppreisningsordningen. 3. Det nedsettes et oppreisningsutvalg, samt et sekretariat for dette utvalget, til behandling av søknader til oppreisningsordningen. Begge instansene skal være uavhengige fra kommunen, men arbeide i samsvar med retningslinjer i foreliggende sak og de vedtak bystyret og formannskapet måtte fatte. 4. Det opprettes et eksternt klageorgan for klager etter oppreisningsordningen. Rådmannen i Kristiansund fremmer egen sak til Bystyret om etablering av klageorganet. 5. Økonomiske konsekvenser for ordningen må innarbeides i budsjettene for Anton Monge Rådmann i Kristiansund Konst. kommunalsjef Bjørn Elgsaas