MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 68/09 09/258 KOMMUNAL OPPREISNINGSORDNING FOR BARNEHJEMSBARN

Transkript

1 Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Pensjonisten Møtedato: Tid: 1800 Eventuelt forfall meldes til tlf /316 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 68/09 09/258 KOMMUNAL OPPREISNINGSORDNING FOR BARNEHJEMSBARN 69/09 09/328 REGNSKAPSRAPPORT PR /09 09/632 STYRKING AV BUDSJETTRESERVEN FOR /09 09/397 SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING 2009, SAMORDNET HJELPETJENESTE 72/09 09/453 SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING HELSE OG OMSORG /09 09/704 SØKNAD OM DRIFTSTØTTE 73/09 09/670 FINANSIERING AV STILLING SOM KOMMUNEOVERLEGE 74/09 09/685 PRISER OG AVGIFTER I BÅTSFJORD KOMMUNE 75/09 09/763 HØRING REGIONAL SAMFERDSELSPLAN FOR FINNMARK /09 09/728 HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG OM REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM (RUP) FOR FINNMARK

2 77/09 09/759 SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV 78/09 09/773 VALG AV FAST MEDLEM AV FORMANNSKAPET 79/09 09/774 VALG AV ORDFØRER Båtsfjord, Båtsfjord kommune Anne Grethe Strandheim Fung. ordfører

3 Sak 68/09 KOMMUNAL OPPREISNINGSORDNING FOR BARNEHJEMSBARN Saksbehandler: Øyvind Hauken Arkiv: H32 Arkivsaksnr.: 09/258 Saksnr.: Utvalg Møtedato 19/09 Kommunestyret /09 Kommunestyret /09 Kommunestyret Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: Båtsfjord kommune ønsker ved å opprette en oppreisningsordning å ta et moralsk ansvar for, og gi en uforbeholden unnskyldning til, personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon under plassering av Båtsfjord kommunes barnevern i perioden før Oppreisningsordningen skal være i henhold til Stavangermodellen. Det delegeres til Formannskapet å fastsette vedtekter for ordningen. Båtsfjord kommune samarbeider med Vadsø kommune ved å benytte seg av deres utvalg for vurdering og behandling av søknader om oppreisning. Innstilling: Båtsfjord kommune ønsker ved å opprette en oppreisningsordning å ta et moralsk ansvar for, og gi en uforbeholden unnskyldning til, personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon under plassering av Båtsfjord kommunes barnevern i perioden før Oppreisningsordningen skal være i henhold til Stavangermodellen. Det delegeres til Formannskapet å fastsette vedtekter for ordningen. Båtsfjord kommune samarbeider med Vadsø kommune ved å benytte seg av deres utvalg for vurdering og behandling av søknader om oppreisning. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 19/09 Behandling: Forslag fra H v/frank Bakke Jensen: Båtsfjord kommunestyre tar rapporten på alvor. Kommunen er seg sitt ansvar bevisst og skal legge press på KS for å få til en rask løsning. Om ikke KS Finnmark har en løsning klar i maimøtet, vil Båtsfjord kommune arbeide for å løse saken selv. Administrasjonen bes om å holde tett kontakt med KS Finnmark og om nødvendig ha skisse til egen løsning klar til kommunestyremøtet i juni. Avstemming: Forslag fra H enstemmig vedtatt. Vedtak: Båtsfjord kommunestyre tar rapporten på alvor. Kommunen er seg sitt ansvar bevisst og skal legge press på KS for å få til en rask løsning. Om ikke KS Finnmark har en løsning klar i maimøtet, vil Båtsfjord kommune arbeide for å løse saken selv. Administrasjonen bes om å holde Side 3

4 Sak 68/09 tett kontakt med KS Finnmark og om nødvendig ha skisse til egen løsning klar til kommunestyremøtet i juni. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 23/09 Behandling: Innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Båtsfjord kommunestyre slutter seg til Fylkesstyret i KS Finnmark sitt vedtak i sak 09/7 Oppfølging av rapport fra Granskingsutvalget for barnehjemmene i Finnmark. Opprinnelig saksutredning til kommunestyremøtet : Jeg viser til kommunestyrets vedtak i siste møte Heldigvis har styret i KS forsert saken og behandlet den i ekstraordinært møte De har der gjort følgende vedtak: 09/7 Oppfølging av rapport fra Granskningsutvalget for barnehjemmene i Finnmark Saksgang Møtedato Saknr Fylkesstyret i Finnmark /7 Vedtak I oppfølging av rapporten fra Granskningsutvalget for barnehjemmene i Finnmark stiller Fylkestyret seg bar Rådmannsutvalget forsalg til vedtak og anbefaler kommune i Finnmark følgende: Fylkesstyret i Finnmark anbefaler alle kommunene i Finnmark å behandle saken om Oppfølging av rapport fra Granskningsutvalget for barnehjemmene i Finnmark innen utgangen av juni Fylkestyret anbefaler kommunene i Finnmark å gå inn på følgende løsning til oppreisningsordning: 1. Kommunene i Finnmark og Finnmark fylkeskommune beklager meget sterkt omsorgssvikten og overgrepene som skjedde i barnehjemmene i Finnmark fylke i perioden 1. juli 1954 til 31. desember KS Finnmark anbefaler at Finnmark fylkeskommune og kommunene i fylket oppretter en felles erstatnings- og oppreisningsordning. 3. KS Finnmark ber om at staten bidrar økonomisk til denne ordningen som følge av statens medansvar pga manglende tilsyn og for dårlig billighetserstatning. 4. KS Finnmark ber om at staten gir kommunene og Finnmark fylkeskommune anledning til å ta opp rentefritt lån over 20 år for å være med i erstatningsordningen. 5. Erstatningen fra kommunene og fylkeskommunen kommer som et tillegg til billighetserstatningen. 6. Det opprettes et felles oppreisningsutvalg for Finnmark. Side 4 av 54

5 Sak 68/09 7. KS- Finnmark organiserer opprettelsen av et oppreisningsutvalg for Finnmark 8. KS-Finnmark ber Fylkesmannen i Finnmark om å finansiere administrasjonen av oppreisningsutvalget 9. Kommunene i Finnmark og Finnmark fylkeskommune oppretter et felles fond basert på folketall pr Størrelsen på fondet tar utgangspunkt i 50 erstatningstilfeller og en gjennomsnittlig utbetaling på kr ,-. Når man så på et senere tidspunkt har total oversikt over antall personer og erstatningsbeløp foretas en avregning fortsatt basert på folketall. 10. Ordningen gjelder alle kommunene i Finnmark og Finnmark Fylkeskommune. KOMMUNAL OPPREISNINGSORDNING FOR PERSONER SOM HAR VÆRT UTSATT FOR OVERGREP ELLER OMSORGSSVIKT VED BARNEHJEM MENS DE VAR UNDER PLASSERING AV xxxxx KOMMUNES BARNEVERN I PERIODEN Formål Xxxxx kommune ønsker med denne oppreisningsordningen å ta et moralsk ansvar for, og gi en uforbeholden unnskyldning til, personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i barnehjem under plassering av xxxxx kommunes barnevern i perioden Oppreisningsutvalg for kommunene i Finnmark Det skal opprettes et felles oppreisningsutvalg for kommunene i Finnmark. Utvalget skal bestå av tre personer. Leder for utvalget skal være jurist, og bør ha erfaring fra påtalemyndigheten, domstolene eller inneha tilsvarende kompetanse. Utvalgsmedlemmene bør oppnevnes for hele perioden utvalget skal fungere. 3 Finansiering av oppreisningsutvalget Det skal opprettes et sekretariat for oppreisningsutvalget søkt finansiert av Fylkesmannen i Finnmark. 4 Vilkår for å søke om kommunal oppreisning Personer som var plassert i barnehjem av xxxxx kommunes barneverntjeneste i perioden , og som ble utsatt for overgrep eller omsorgssvikt, innvilges kommunal oppreisning når dette anses rimelig. Ved vurdering av søknaden foretas en fri sivilrettslig bevisvurdering av den dokumentasjon som foreligger i saken. Det må kreves sannsynlighetsovervekt for at utvalget skal legge til grunn at søker har vært utsatt for en straffbar handling. Det er et vilkår for innvilgelse av oppreisning at søker forplikter seg til ikke å gå til søksmål mot xxxxx kommune for samme forhold vedkommende er innvilget oppreisning for. Side 5 av 54

6 Sak 68/09 5 Kriterier for utmåling av oppreisning Ved vurderingen av om oppreisning skal gis og størrelsen på oppreisningen skilles det mellom aktive overgrepshandlinger, dvs. konkrete ulovlige og straffbare handlinger og det som kan kalles passive handlinger, dvs. omsorgssvikt. Overgrep Til de som gjennom egenerklæringer og eventuell annen dokumentasjon klargjør at de har vært utsatt for seksuelle overgrep eller grov vold ytes en oppreisning på kroner. Det samme gjelder for de som har vært utsatt for gjentatte overgrep. Til de som gjennom egenerklæringer og eventuell annen dokumentasjon klargjør at de har vært utsatt for andre overgrep ytes en oppreisning på kroner. Til de som ikke er i stand til å avgi beskrivende egenerklæringer om hva overgrepet besto i, ytes en standardoppreisning på kroner. Omsorgssvikt Til de som gjennom egenerklæringer og eventuell annen dokumentasjon klargjør at de har vært utsatt for omsorgssvikt ytes en oppreisning på kroner. Til de som ikke er i stand til å avgi beskrivende egenerklæringer om hva omsorgssvikten besto i, ytes en standardoppreisning på kroner. Søkere som får tilkjent et oppreisningsbeløp for å ha vært utsatt for overgrep kan ikke i tillegg få oppreisning for omsorgssvikt. Oppreisning ytes ikke med utgangspunkt i juridisk ansvar for økonomisk tap. Oppreisning ytes til den som selv har søkt om det. 6 Saksbehandling Personer som var plassert i barnehjem av xxxxx kommunes barneverntjeneste i perioden , og som ble utsatt for overgrep eller omsorgssvikt, kan søke om oppreisning. Retten til å søke om oppreisning er ikke avhengig av at man har avgitt forklaring til Granskingsutvalget. Søknad om oppreisning fremsettes for oppreisningsutvalget for kommunene i Finnmark. Søknaden må fremsettes skriftlig, og inneholde navn, adresse og fødselsnummer. Videre må søknaden beskrive de forhold som ligger til grunn for kravet om oppreisning. Sekretariatet skal gi nødvendig veiledning og hjelp til søkerne om utforming av søknadene. Rapporten fra Granskingsutvalget kan benyttes som dokumentasjon for forholdene ved en institusjon. Forklaring avgitt til Granskingsutvalget kan benyttes som dokumentasjon for søknaden. Side 6 av 54

7 Sak 68/09 Oppreisningsutvalget kan be søkerne om supplerende opplysninger, dersom det er nødvendig for å sikre at søknaden blir godt nok opplyst til at det er forsvarlig å treffe vedtak. Sekretariatet kan i særlige tilfeller innvilge dekning av utgifter til advokatbistand eller annen faglig bistand for å få utarbeidet søknaden og skal ellers gi all nødvendig hjelp til søkerne for å fremme søknad. Sekretariatet forbereder søknadene, og avgir begrunnet innstilling til oppreisningsutvalget. Oppreisningsutvalget for kommunene i Finnmark holder møte for behandling av søknadene etter innkalling fra utvalgets leder. Møtene er lukket. Det føres protokoll fra møtene. Vedtakene skal begrunnes. Oppreisningsutvalget skal avvise søknader som faller utenfor ordningen. Søknadsbehandlingstiden skal normalt ikke overstige 6 måneder, ekskl. eventuell klagebehandlingstid. 7 Klage Klageadgangen må utredes nærmere. 8 Frist for fremsetting av søknad Søknader om kommunal oppreisning må fremsettes innen utgangen av Etter dette faller ordningen bort. Oppreisningsutvalget fortsetter sitt arbeid inntil alle søknadene, som er innkommet innen søknadsfristen, er behandlet. Ny saksutredning til kommunestyremøtet : Jeg viser til saksframlegget til møtet i Båtsfjord kommunestyre og vedtaket der. Blant kommunene i Finnmark har det vært ulike syn på hva slags modell vi skulle følge for oppreisningsordning; KS-modellen eller Stavangermodellen. Stavanger-modellen er den mest omfattende av de to modellene: - Stavangermodellen omfatter også barn i fosterhjem, KS-modellen bare barn i barnehjem. - Stavangermodellen kan gi en økonomisk oppreisning på mellom kr ,- og kr ,-, mens KS-modellen kan gi en økonomisk oppreisning på mellom kr ,- og ,-. - Stavangermodellen gjelder ubegrenset tilbake i tid, mens KS-modellen gjelder bare tilbake til 1. Juli Jeg viser til vedlagte brev fra Hege Blom i Prosjekt Oppreisning. Der gis Båtsfjord kommune en begrunnet oppfordring til å revurdere sitt vedtak om å følge KS-modllen og heller vedta en oppreisningsordning etter Stavangermodellen. KS-modellen forutsetter at alle kommunene i Finnmark følger denne. Dette har vist seg å Side 7 av 54

8 Sak 68/09 ikke være mulig. Vadsø kommune har i stedet valgt å vedta en oppreisningsordning etter Stavangermodellen og etablert et utvalg som vurderer søknader om oppreisning. Siden har både Gamvik, Lebesby og Sør-Varanger kommune vedtatt å følge Stavangermodellen og benytte seg av Vadsø sitt utvalg for å vurdere søknader om oppreisning. På denne bakgrunnen har jeg kontaktet Vadsø kommune om også Båtsfjord kommune kan benytte seg av Vadsø sitt utvalg for å vurdere søknader om oppreisning, se vedlagte brev. Dette har de bekreftet lar seg gjøre så fremt vi også velger å følge Stavangermodellen, jfr. vedlagte svar. Stavangermodellen er som sagt en mer omfattende, og trolig dyrere løsning, også for Båtsfjord kommune. Jeg har ikke gjort noen beregning av hva dette vil kunne koste oss, men både jeg og ordfører har det siste året blitt kontaktet av personer som er aktuelle for å søke om oppreisning. Imidlertid synes jeg på ingen måte at denne saken er egnet for økonomiske beregninger. Det er her viktig at vi framstår som en anstendig, ansvarlig og troverdig kommune. Evt. finansiering av oppreisningsutbetalinger får vi komme tilbake til. I min anbefaling om å følge Stavangermodellen legger jeg avgjørende vekt på at denne anbefales så sterkt av den mest framtredende interesseorganisasjonen. I saksframlegget til kommunestyremøtet var forslaget til vedtekter for KSmodellen presentert. I det følgende presenterer jeg et utkast til vedtekter for en oppreisningsordning etter Stavangermodellen. Jeg foreslår at kommunestyret delegerer til Formannskapet å vedta endelige vedtekter for Båtsfjord kommune sin oppreisningsordning. Følgende utkast til vedtekter bygger på dem som i sin tid ble vedtatt i Stavanger: KOMMUNAL OPPREISNINGSORDNING FOR PERSONER SOM HAR VÆRT UTSATT FOR OVERGREP ELLER OMSORGSSVIKT I INSTITUSJON MENS DE VAR UNDER PLASSERING AV BÅTSFJORD KOMMUNES BARNEVERN I PERIODEN FØR : 1 Formål Båtsfjord kommune ønsker med denne oppreisningsordningen å ta et moralsk ansvar for, og gi en uforbeholden unnskyldning til, personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon under plassering av deltakerkommunenes barnevern i perioden før Oppreisningsutvalg for deltakerkommunene Det skal opprettes et oppreisningsutvalg. Utvalget skal bestå av tre personer. Leder for utvalget skal være jurist, og bør ha erfaring fra påtalemyndigheten, domstolene eller inneha tilsvarende kompetanse. Utvalgsmedlemmene bør oppnevnes for hele perioden utvalget skal fungere. 3 Sekretariat for oppreisningsutvalget Det skal opprettes et sekretariat for oppreisningsutvalget. Side 8 av 54

9 Sak 68/09 4 Vilkår for å søke om kommunal oppreisning Personer som var plassert i institusjon av deltakerkommunenes barneverntjeneste i perioden før , og som ble utsatt for overgrep eller omsorgssvikt, innvilges kommunal oppreisning når dette anses rimelig. Ved vurdering av søknaden foretas en fri sivilrettslig bevisvurdering av den dokumentasjon som foreligger i saken. Det må kreves klar sannsynlighetsovervekt for at utvalget skal legge til grunn at søker har vært utsatt for en straffbar handling. Det er et vilkår for innvilgelse av oppreisning at søker forplikter seg til ikke å gå til søksmål mot Båtsfjord kommune for samme forhold vedkommende er innvilget oppreisning for. 5 Kriterier for utmåling av oppreisning Ved vurderingen av om oppreisning skal gis og størrelsen på oppreisningen skilles det mellom aktive overgrepshandlinger, dvs. konkrete ulovlige og straffbare handlinger og det som kan kalles passive handlinger, dvs. omsorgssvikt. Overgrep Til de som gjennom egenerklæringer og eventuell annen dokumentasjon klargjør at de har vært utsatt for seksuelle overgrep eller grov vold ytes en oppreisning på kroner. Det samme gjelder for de som har vært utsatt for gjentatte overgrep. Til de som gjennom egenerklæringer og eventuell annen dokumentasjon klargjør at de har vært utsatt for andre overgrep ytes en oppreisning på kroner. Til de som ikke er i stand til å avgi beskrivende egenerklæringer om hva overgrepet besto i, ytes en standardoppreisning på kroner. Omsorgssvikt Til de som gjennom egenerklæringer og eventuell annen dokumentasjon klargjør at de har vært utsatt for omsorgssvikt ytes en oppreisning på kroner. Til de som ikke er i stand til å avgi beskrivende egenerklæringer om hva omsorgssvikten besto i, ytes en standardoppreisning på kroner. Søkere som får tilkjent et oppreisningsbeløp for å ha vært utsatt for overgrep kan ikke i tillegg få oppreisning for omsorgssvikt. Oppreisning ytes ikke med utgangspunkt i juridisk ansvar for økonomisk tap. Oppreisning ytes til den som selv har søkt om det. Dersom søker dør etter at søknaden er innlevert, skal søknaden likevel realitetsbehandles og oppreisning som innvilges etter søkers død, tilfaller dødsboet. 6 Saksbehandling Side 9 av 54

10 Sak 68/09 Personer som var plassert i institusjon av deltakerkommunenes barneverntjeneste i perioden før , og som ble utsatt for overgrep eller omsorgssvikt, kan søke om oppreisning. Retten til å søke om oppreisning er ikke avhengig av at man har avgitt forklaring til Fylkesmannens granskingsutvalg. Søknad om oppreisning fremsettes for oppreisningsutvalget eller dets sekretariat. Søknaden må fremsettes skriftlig, og inneholde navn, adresse og fødselsnummer. Videre må søknaden beskrive de forhold som ligger til grunn for kravet om oppreisning. Sekretariatet skal gi nødvendig veiledning og hjelp til søkerne om utforming av søknadene. Rapporten fra Fylkesmannens granskingsutvalg kan benyttes som dokumentasjon for forholdene ved en institusjon. Forklaring avgitt til Fylkesmannens granskingsutvalg kan benyttes som dokumentasjon for søknaden. Oppreisningsutvalget kan be søkerne om supplerende opplysninger, dersom det er nødvendig for å sikre at søknaden blir godt nok opplyst til at det er forsvarlig å treffe vedtak. Sekretariatet kan i særlige tilfeller innvilge dekning av utgifter til advokatbistand eller annen faglig bistand for å få utarbeidet søknaden og skal ellers gi all nødvendig hjelp til søkerne for å fremme søknad. Sekretariatet forbereder søknadene, og avgir begrunnet innstilling til oppreisningsutvalget. Oppreisningsutvalget holder møte for behandling av søknadene etter innkalling fra utvalgets leder. Møtene er lukket. Det føres protokoll fra møtene. Vedtakene skal begrunnes. Oppreisningsutvalget skal avvise søknader som faller utenfor ordningen. Søknadsbehandlingstiden skal normalt ikke overstige 6 måneder, ekskl. eventuell klagebehandlingstid. 7 Klage Oppreisningsutvalgets vedtak kan påklages til Båtsfjord kommunes faste klageorgan, jf. forvaltningsloven 28 annet ledd. Administrasjonen i Båtsfjord kommune er sekretariat for klageorganet. 8 Frist for fremsetting av søknad Søknader om kommunal oppreisning må fremsettes innen to år fra den dato oppreisningsutvalget kunngjør at de tar imot søknader. Etter dette faller ordningen bort. Oppreisningsutvalget fortsetter sitt arbeid inntil alle søknadene, som er innkommet innen søknadsfristen, er behandlet. 9 Vedtektsendringer Endringer i vedtektene kan foretas av Båtsfjord formannskap. Side 10 av 54

11 Sak 69/09 REGNSKAPSRAPPORT PR Saksbehandler: Øyvind Hauken Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 09/328 Saksnr.: Utvalg Møtedato 69/09 Kommunestyret Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: Regnskapsrapport pr tas til etterretning. Innstilling: Regnskapsrapport pr tas til etterretning. Saksutredning: Hele kommunen Måned 1-12 Måned 1-12 Måned 1-12 (B) (R) (A) Sum 10 Lønn og sosiale utgifter Sum 11 Kjøp av varer og tj. egenpr Sum 12 Kjøp av varer og tj. erstatter egenpr Sum 13 Kjøp av tj. som erstatning Sum 14 Overføringer Sum 15 Finansutg. og finanstrans Sum utgifter Sum 16 Salgsinntekter Sum 17 Refusjoner Sum 18 Overføringer Sum 19 Finansinntekter og finanser Sum inntekter Inntekt Båtsfjord Utgift Båtsfjord Netto Båtsfjord For hele kommune ligger vi pr med et mindreforbruk på kr ,-. De budsjettreguleringene som ble vedtatt i august møtet er kommet med i revidert budsjett, men bruk av fond/budsjettreserve er ikke bokført før i september så resultatet er i realiteten noe bedre enn det som fremkommer her. Side 11

12 Sak 69/09 Så å si alle virksomhetene holder rammene sine, men som det er rapportert om tidligere er det betydelige overskridelser på helse og omsorg. Dette kommenteres nærmere senere i rapporten. Generelle kommentarer vedrørende lønn og sykefraværsrefusjoner: Pr er forbruket på lønn og sosiale utgifter på ca. 69,75 %. Dette er ca. 5,75 % over forventet forbruk som er ca. 64 %. 64 % av budsjetterte lønnsutgifter ekskl. pensjon utgjør kr ,- Lønnsutgifter iflg regnskap pr eks. pensjon kr ,- Vi har brukt mer enn budsjettert kr ,- Lønnsutgifter inkluderer også sykelønn, lønn til sykevikarer og fødselspenger. Vi må derfor også se på hvor mye vi har motatt i refusjoner fra nav vedr. syke- og fødselspenger. Sykelønnsrefusjon: Vi har budsjettert med kr ,- for hele /12 kr ,- Pr har vi mottatt fra nav kr ,- Vi har mottatt mer enn budsjettert kr ,- Fødselspenger: Vi har budsjettert med kr ,- for hele /12 kr ,- Pr har vi mottatt fra nav kr ,- Vi har mottatt mer enn budsjettert kr ,- Vi har mottatt mer refusjoner enn budsjettert og det reduserer merforbruket vi har på lønnsarten. Totalt merforbruk på lønn og sosiale kostnader blir da kr ,- = ,-. Overforbruket på lønn skyldes i all hovedsak overforbruk på helse- og omsorgssektoren. Pr har helse og omsorg overforbruk på lønn på ca. 9 % som utgjør ca. kr. 3 mill de har også mottatt ca. kr. 1,2 mill i sykelønnsrefusjoner så reellt overforbruk her er ca 1,8 mill. Prosjekter Rev.budsjett Regnskap Avvik 2009 pr Sum 10 Lønn og sosiale utgifter Sum 11 Kjøp av varer og tj. egenpr Sum 12 Kjøp av varer og tj. erstatter egenpr Sum 13 Kjøp av tj. som erstatning Sum 14 Overføringer Sum 15 Finansutg. og finanstrans Sum utgifter Side 12 av 54

13 Sak 69/09 Prosjekter Rev.budsjett Regnskap Avvik 2009 pr Sum 16 Salgsinntekter Sum 17 Refusjoner Sum 18 Overføringer Sum 19 Finansinntekter og finanser Sum inntekter Inntekt Prosjekter Utgift Prosjekter Netto Prosjekter Følgende prosjekter har hatt transaksjoner hittil i år: Psykiatri kr , Kvalitetsutvikling i grunnskolen kr , Helsestasjonen for ungdom kr , Den kulturelle skolesekken kr , Rusmisbruk, forebygging/tiltak kr , IKT i skolen kr , Universell Utforming kr , Gutter i Finnmark kr , Fri rettshjelp i off.servicekontor kr , Nav Båtsfjord kr , Kvalitetskommuneprogrammet kr , Barn og ungd. med særskilt behov kr , Vedlikeholdsmidler - tiltakspakken kr , Bosetting av flyktninger kr ,97 Totalt kr ,83 Prosjektene finansieres i stor grad av øremerkede midler. Politisk virksomhet Rev.budsjett Regnskap Avvik 2009 pr Sum 10 Lønn og sosiale utgifter Sum 11 Kjøp av varer og tj. egenpr Sum 12 Kjøp av varer og tj. erstatter egenpr Sum 14 Overføringer Sum utgifter Sum 17 Refusjoner Sum inntekter Side 13 av 54

14 Sak 69/09 Politisk virksomhet Rev.budsjett Regnskap Avvik 2009 pr Inntekt Politisk virksomhet Utgift Politisk virksomhet Netto Politisk virksomhet Total forbruksprosent 67,71. Lønnspostene innenfor budsjettet. Noe overforbruk på andre poster, det er små beløp det er snakk om så prosentene blir høye. Regner ikke med overforbruk totalt sett i år Fellesutgifter Rev.budsjett Regnskap Avvik 2009 pr Sum 10 Lønn og sosiale utgifter Sum 11 Kjøp av varer og tj. egenpr Sum 12 Kjøp av varer og tj. erstatter egenpr Sum 13 Kjøp av tj. som erstatning Sum 14 Overføringer Sum 15 Finansutg. og finanstrans Sum utgifter Sum 16 Salgsinntekter Sum 17 Refusjoner Sum 19 Finansinntekter og finanser Sum inntekter Inntekt Fellesutgifter Utgift Fellesutgifter Netto Fellesutgifter Total forbruksprosent 72,85%. Høy forbruksprosent på dette området skyldes i hovedsak lønn til lærerne på videregående skole. Disse lønnsutgiftene skal vi ha refundert fra Finnmark fylkeskommune, men det blir ikke sendt refusjonskrav før etter desemberlønn er kjørt. Regner med at budsjettet holder seg innenfor rammen for år Side 14 av 54

15 Sak 69/09 Rådmannens stab Rev.budsjett Regnskap Avvik 2009 pr Sum 10 Lønn og sosiale utgifter Sum 11 Kjøp av varer og tj. egenpr Sum 12 Kjøp av varer og tj. erstatter egenpr Sum 13 Kjøp av tj. som erstatning Sum 14 Overføringer Sum 15 Finansutg. og finanstrans Sum utgifter Sum 16 Salgsinntekter Sum 17 Refusjoner Sum 18 Overføringer Sum inntekter Inntekt Rådmannens stab Utgift Rådmannens stab Netto Rådmannens stab Total forbruksprosent 64,10%. De 3 ansvarsområdene som ligger under dette området har følgende forbruksprosenter: Rådmann 70,76% Staben 62,51% Økonomi 61,97% Totalt sett er ansvarsområdet godt innenfor rammen sin. På rådmannens område er det noe høy forbruksprosent. Budsjettene er her ganske små i beløp så små beløp gir store utslag på forbruksprosenten. Regner ikke med overforbruk på dette området i Frivillighetssentralen Rev.budsjett Regnskap Avvik 2009 pr Sum 10 Lønn og sosiale utgifter Sum 11 Kjøp av varer og tj. egenpr Sum 12 Kjøp av varer og tj. erstatter egenpr Sum 13 Kjøp av tj. som erstatning Sum 14 Overføringer Sum utgifter Sum 16 Salgsinntekter Sum 17 Refusjoner Side 15 av 54

16 Sak 69/09 Frivillighetssentralen Rev.budsjett Regnskap Avvik 2009 pr Sum 19 Finansinntekter og finanser Sum inntekter Inntekt Frivillighetssentralen Utgift Frivillighetssentralen Netto Frivillighetssentralen Forbruksprosent 13,25%. Statstilskudd mottatt for hele året. Forbruk som forventet. Nordskogen Barnehage Rev.budsjett Regnskap Avvik 2009 pr Sum 10 Lønn og sosiale utgifter Sum 11 Kjøp av varer og tj. egenpr Sum 12 Kjøp av varer og tj. erstatter egenpr Sum 13 Kjøp av tj. som erstatning Sum 14 Overføringer Sum 15 Finansutg. og finanstrans Sum utgifter Sum 16 Salgsinntekter Sum 17 Refusjoner Sum 18 Overføringer Sum 19 Finansinntekter og finanser Sum inntekter Inntekt Nordskogen barnehage Utgift Nordskogen barnehage Netto Nordskogen barnehage er innenfor det budsjetterte for året. Lønn og sosiale utgifter viser et lite overforbruk, men dekkes inn ved merinntekt refusjon sykelønn. Budsjett vil holde for resten av året er godt innenfor det budsjetterte for året Britt M. Hansen Side 16 av 54

17 Sak 69/09 Klausjorda Barnehage Rev.budsjett Regnskap Avvik 2009 pr Sum 10 Lønn og sosiale utgifter Sum 11 Kjøp av varer og tj. egenpr Sum 12 Kjøp av varer og tj. erstatter egenpr Sum 13 Kjøp av tj. som erstatning Sum 14 Overføringer Sum 15 Finansutg. og finanstrans Sum utgifter Sum 16 Salgsinntekter Sum 17 Refusjoner Sum 18 Overføringer Sum 19 Finansinntekter og finanser Sum inntekter Inntekt Klausjorda barnehage Utgift Klausjorda barnehage Netto Klausjorda barnehage Budsjettet ser ut til å holde seg innenfor tildelt ramme. På grunn av økning i antall barn vil statstilskuddet øke. Men jeg har også ekstra utgifter i forhold til barn med spesielle behov. Tror ikke dette vil ha noen betydning på nettorammen Line Røtvold Begge Barnehager Rev.budsjett Regnskap Avvik 2009 pr Sum 10 Lønn og sosiale utgifter Sum 11 Kjøp av varer og tj. egenpr Sum 12 Kjøp av varer og tj. erstatter egenpr Sum 14 Overføringer Sum utgifter Sum 17 Refusjoner Sum inntekter Inntekt Begge barnehagene Utgift Begge barnehagene Netto Begge barnehagene Side 17 av 54

18 Sak 69/09 Regnskapet viser et lite overforbruk, men dette utlignes når vi får statstilskudd for siste 6.mnd. Budsjett holder Britt M. Hansen Nordskogen Skole Rev.budsjett Regnskap Avvik 2009 pr Sum 10 Lønn og sosiale utgifter Sum 11 Kjøp av varer og tj. egenpr Sum 12 Kjøp av varer og tj. erstatter egenpr Sum 13 Kjøp av tj. som erstatning Sum 14 Overføringer Sum 15 Finansutg. og finanstrans Sum utgifter Sum 16 Salgsinntekter Sum 17 Refusjoner Sum 19 Finansinntekter og finanser Sum inntekter Inntekt Nordskogen skole Utgift Nordskogen skole Netto Nordskogen skole Pr ligger Nordskogen skolens totalforbruk innenfor det aksepterte. Selv om skolen er tilført et lite beløp ekstra til utgifter strøm, så holder ikke denne budsjettposten. Prøver å spare på andre områder. Da budsjettåret går over to skoleår, er det litt usikkerhet om ressursene til spesialundervisningen og fremmedspråkligundervisning holder. Geir Knutsen Rektor Båtsfjord Skole Rev.budsjett Regnskap Avvik 2009 pr Sum 10 Lønn og sosiale utgifter Sum 11 Kjøp av varer og tj. egenpr Sum 12 Kjøp av varer og tj. erstatter egenpr Sum 13 Kjøp av tj. som erstatning Sum 14 Overføringer Side 18 av 54

19 Sak 69/09 Båtsfjord Skole Rev.budsjett Regnskap Avvik 2009 pr Sum 15 Finansutg. og finanstrans Sum utgifter Sum 16 Salgsinntekter Sum 17 Refusjoner Sum 19 Finansinntekter og finanser Sum inntekter Inntekt Båtsfjord skole Utgift Båtsfjord skole Netto Båtsfjord skole Pr er Båtsfjord skole innenfor rammen. Det ser ut til at for år 2009 kommer Båtsfjord skole til å holde rammen. Båtsfjord Videregående Skole Rev.budsjett Regnskap Avvik 2009 pr Sum 10 Lønn og sosiale utgifter Sum 11 Kjøp av varer og tj. egenpr Sum 12 Kjøp av varer og tj. erstatter egenpr Sum 13 Kjøp av tj. som erstatning Sum 14 Overføringer Sum 15 Finansutg. og finanstrans Sum utgifter Sum 17 Refusjoner Sum inntekter Inntekt Båtsfjord videregående skole Utgift Båtsfjord videregående skole Netto Båtsfjord videregående skole Total forbruksprosent 79,92% Her har vi en rest på kr ,-. Vi har ikke mottatt krav fra Finnmark Fylkeskommune enda vedr. 1. halvår Det er svært usikkert på hvilket krav vi får fra Fylkeskommunen så jeg kan ikke si noe om budsjettet holder for år Side 19 av 54

20 Sak 69/09 Kulturskolen Rev.budsjett Regnskap Avvik 2009 pr Sum 10 Lønn og sosiale utgifter Sum 11 Kjøp av varer og tj. egenpr Sum 12 Kjøp av varer og tj. erstatter egenpr Sum 13 Kjøp av tj. som erstatning Sum 14 Overføringer Sum 15 Finansutg. og finanstrans Sum utgifter Sum 16 Salgsinntekter Sum 17 Refusjoner Sum 18 Overføringer Sum inntekter Inntekt Kulturskolen Utgift Kulturskolen Netto Kulturskolen Forbruksprosent 61,98% Godt innenfor budsjettrammen så langt i år, ingen store avvik. Regner med at budsjettet holder for år Kultur Rev.budsjett 2009 Regnskap pr Avvik Sum 10 Lønn og sosiale utgifter Sum 11 Kjøp av varer og tj. egenpr Sum 12 Kjøp av varer og tj. erstatter egenpr Sum 13 Kjøp av tj. som erstatning Sum 14 Overføringer Sum 15 Finansutg. og finanstrans Sum utgifter Sum 16 Salgsinntekter Sum 17 Refusjoner Sum 19 Finansinntekter og finanser Sum inntekter Inntekt Kultur Utgift Kultur Netto Kultur Side 20 av 54

21 Sak 69/09 Forbruksproset 50,86%. Det er noen tilskudd som ikke er utbetalt enda som gjør at forbruksprosenten blir lav. De fleste andre poster er som forventet. Regner med at budsjettet holder for år Samordnet hjelpetjeneste Rev.budsjett Regnskap Avvik 2009 pr Sum 10 Lønn og sosiale utgifter Sum 11 Kjøp av varer og tj. egenpr Sum 12 Kjøp av varer og tj. erstatter egenpr Sum 13 Kjøp av tj. som erstatning Sum 14 Overføringer Sum 15 Finansutg. og finanstrans Sum utgifter Sum 16 Salgsinntekter Sum 17 Refusjoner Sum 18 Overføringer Sum 19 Finansinntekter og finanser Sum inntekter Inntekt Samordnet hjelpetjeneste Utgift Samordnet hjelpetjeneste Netto Samordnet hjelpetjeneste Forbruket er som forventet på alle områder når en ser bort fra forbruket på området Andre hjelpetjenester.her er forbruket pr. 31. august på ca. 75 %. Det er usikkert om dette vil holde ut året. Dette er utgifter i forbindelse med avlastningstilbud til barn med funksjonshemming.virksomhetsleder hadde budsjettert med kr ,- mer for budsjettåret 2009, men rådmann reduserte med kr ,- på avlastning. Det kan derfor bli behov for å søke om ekstrabevilgning. Barnevern: På dette området er det en del poster med overforbruk og noen poster det er brukt mindre enn forventet. Det er fortsatt en del som er uavklart innefor dette området. Det er bestilt en konsulenttjenester. Dette er dyrt, og en antar at det vil koste ca. kr Noe kan reguleres innenfor eget budsjett, men det er vanskelig pr. idag å si om det vil være nok penger på budsjettet Bente Iversen Side 21 av 54

22 Sak 69/09 Nav Rev.budsjett Regnskap Avvik 2009 pr Sum 10 Lønn og sosiale utgifter Sum 11 Kjøp av varer og tj. egenpr Sum 12 Kjøp av varer og tj. erstatter egenpr Sum 13 Kjøp av tj. som erstatning Sum 14 Overføringer Sum 15 Finansutg. og finanstrans Sum utgifter Sum 17 Refusjoner Sum 19 Finansinntekter og finanser Sum inntekter Inntekt Nav Utgift Nav Netto Nav Totalt sett er Nav innenfor rammen. De har utbetalt mindre i sosialhjelp enn budsjettert, hittil har de bare brukt ca. 50 % av rammen. De har utbetalt ca. kr ,- mer i sosiale utlån enn budsjettert. Dette kommer av at de har hatt mange gjeldsordningssaker. Litt overforbruk på lønn, men jeg tror budsjettet for 2009 holder. Helse og omsorg Rev.budsjett 2009 Regnskap pr Avvik Sum 10 Lønn og sosiale utgifter Sum 11 Kjøp av varer og tj. egenpr Sum 12 Kjøp av varer og tj. erstatter egenpr Sum 13 Kjøp av tj. som erstatning Sum 14 Overføringer Sum 15 Finansutg. og finanstrans Sum utgifter Sum 16 Salgsinntekter Sum 17 Refusjoner Sum 19 Finansinntekter og finanser Sum inntekter Side 22 av 54

23 Sak 69/09 Helse og omsorg Rev.budsjett 2009 Regnskap pr Avvik Inntekt Helse og omsorg Utgift Helse og omsorg Netto Helse og omsorg Det ligger pr an til et totalt overforbruk på Helse og omsorg på kr ,- pr Dette kommer i tillegg til kr ,- som ble tilleggsbevilget av kommunestyret Imidlertid er ikke en del utgifter i forbindelse med ferieavvikling (vikarer, etc.) ført ennå. Regnskapet vil bli gått nøye gjennom på nytt når dette ber gjort. Kurative helsetjenester: Pr har vi overforbruk på lønn leger. Venter på en god del refusjon fra NAV da vi får all refusjonen når det gjelder Legevikarer. Nøyaktig sum er vanskelig å si på nåværende tidspunkt men regner med det er klart til neste regnskapsrapport. Bygg helsesenter: På denne arten er det overforbruk på strøm og olje på ca kr ,- pr Har gjort enkelte tiltak for å få ned strøm- og fyringsutgifter. Skifte av vinduer, reprasjon på radiatorer og skifta av ytterdører. Håper enøk tiltakene er med på å redusere utgiftene. Sykestua: På dette ansvaret har det vært et stort overforbruk på kjøp av Sykepleiertjenester. Pr var det et overforbruk på kr ,-. Denne kostnaden vil ikke være gjeldene fra da vi har fått ansatt egne Sykepleiere i Kommunen. Det er i budsjettet for 2009 ikke tatt med vakante Sykepleierstillinger på 1,25 % stilling. Det ble en forglemmelse fra min side når vi jobbet med budsjettet for Er stort overforbruk på overtid og forskjøvende vakter. Avdelingen har fått beskjed om å spare og det er kun tillatt med overtid og forskyvning dersom det er høyst nødvendig og må gjøres etter avtale med leder for Eldreomsorgen. Det skal heller ikke leies inn ved sykefravær hvis det lar seg gjøre. Det mangler også en del brukebetalinger som snart er i balanse. Vil føre til balanse i regnskapet. Det ventes også på midler fra Helse Finnmark angående refusjon Sykestueplasser. Når utbetalingen foreligger fra Helse Finnmark vil også denne posten i regnskapet gå i balanse. Fjellheimen: På dette ansvar har vi et overforbruk på lønn på kr ,- pr grunnet en urolig pasient som trenger kontinuerlig oppfølging av en pleier. Har søkt på skjønnsmidler fra Fylke og venter tilbakemelding. Håper å få Skjønnsmidler fra Fylke slik at denne kostnaden kan reduseres. PU-boligen: På denne arten er det overforbruk på lønn grunnet høyt sykefravær. Spesiellt kortidsfravær. Overforbruk på kr ,- på lønn pr Det er satt ned en egen gruppe som skal jobbe med sykefravær og håper det gir resultater i form av mindre sykefravær Cesilie Borge Side 23 av 54

24 Sak 69/09 Teknisk Rev.budsjett Regnskap Avvik 2009 pr Sum 10 Lønn og sosiale utgifter Sum 11 Kjøp av varer og tj. egenpr Sum 12 Kjøp av varer og tj. erstatter egenpr Sum 13 Kjøp av tj. som erstatning Sum 14 Overføringer Sum 15 Finansutg. og finanstrans Sum utgifter Sum 16 Salgsinntekter Sum 17 Refusjoner Sum 19 Finansinntekter og finanser Sum inntekter Inntekt Teknisk Utgift Teknisk Netto Teknisk Ser rimelig greit ut pr august, men følgende mørke skyer vil komme: Bibliotekbygget - Er lagt inn en leieinntekt fra digforsk her på kr ,- Fått inntekt på kr ,- etter det er digforsk flyttet Det gir et minus avvik på kr , Økte utgifter i forbindelse med lekkasjer kr , Ikke mottatt statstilskudd på presteboligen på kr ,- (regner med at det kommer i løpet av året) Rune Reisænen Finanser Rev.budsjett 2009 Regnskap pr Avvik Sum 14 Overføringer Sum 15 Finansutg. og finanstrans Sum utgifter Sum 16 Salgsinntekter Sum 17 Refusjoner Sum 18 Overføringer Sum 19 Finansinntekter og finanser Sum inntekter Side 24 av 54

25 Sak 69/09 Finanser Rev.budsjett 2009 Regnskap pr Avvik Inntekt Finanser Utgift Finanser Netto Finanser I budsjettet har vi et veldig høyt anslag på skatteinntekter, og det nivået har vi klart å holde så langt i år. September var også en svært god måned når det gjelder skatt så jeg regner med at budsjettet for skatteinntektene for år 2009 holder. Båtsfjord kommune får ca. kr. 4,6 mill i merinntekter i forhold til det som var budsjettert. Dette kommer av: Økt rammetilskudd kr ,- Mindre renteutgifter kr ,- Tilsk. ressurskr.brukere kr ,- Mindre renteinntekter kr ,- I tillegg vil vi nok få mindre inntekter fra mva-kompensasjon fra investeringer. Det er vanskelig å si noe om hvor mye mindre vi får pga. at det er usikkert hvor mye av de planlagte investeringene vi faktisk klarer å gjennomføre i år Balansen Vurdering av likviditetsgraden. Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgrad og forteller om Kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Her er en oversikt over likviditetsgraden for Båtsfjord kommune desiste månedene: Bankinnskudd Kortsiktige fordringer Premieavvik Sum omløpsmidler Kortsiktig gjeld Arbeidskapital Likviditetsgrad 1(om/kg) 1,96 2 2,29 2,16 Likviditeten vurderes å være bra når likviditetsgrad 1 er større enn 2. Likviditeten er i Båtsfjord kommune er god Sølvi Mathisen Økonomisjef Side 25 av 54

26 Sak 70/09 STYRKING AV BUDSJETTRESERVEN FOR 2009 Saksbehandler: Øyvind Hauken Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 09/632 Saksnr.: Utvalg Møtedato 53/09 Kommunestyret /09 Kommunestyret Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: Budsjettreserven styrkes med kr ,- som finansieres slik: Økt rammetilskudd kr ,- Mindre renteutgifter kr ,- Tilsk. ressurskr.brukere kr ,- Innstilling: Budsjettreserven styrkes med kr ,- som finansieres slik: Økt rammetilskudd kr ,- Mindre renteutgifter kr ,- Tilsk. ressurskr.brukere kr ,- Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 53/09 Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Båtsfjord kommunes budsjettreserve for 2009, konto , styrkes med kr ,-. Dette dekkes ved at gjenværende udisponerte overskudd for 2008 (disposisjonsfond) reduseres med kr ,- og fond for flyktningemidler (disposisjonsfond) reduseres med kr ,-. Saksutredning: Budsjettreserven ble styrket med kr ,- i kommunestyrets møte I samme møte ble deler av reserven brukt som følger: - Overskredet gammel budsjettreserve: kr ,- - Båtsfjord menighet: kr ,- - Samordnet hjelpetjeneste (barnevern): kr ,- - Helse og omsorg: kr ,- - Båtsfjord skole: kr ,- Side 26

27 Sak 70/09 - Nordskogen skole: kr ,- SUM: kr ,- Det gjenstår således kr ,- av budsjettreserven. Det lå i kortene fra møtet at det kunne bli behov for å tilleggsbevilge ytterligere til helse og omsorg. Det ble antydet ca. 1,5 millioner ytterligere. Helse- og omsorgsstyret har hatt denne saken til behandling, men valgte å utesette den. Nå viser det seg, ved gjennomgang av helse og omsorg sitt regnskap etter at oktoberlønn er lagt inn i regnskapet, at det kun gjenstår kun 1 million av budsjettet for hele året. Det er da tatt med den millionen som ble bevilget av kommunestyret Vi regner derfor for tiden på spreng på en ny prognose for helse og omsorg sitt forbruk i Dette vil bli ettersendt kommunestyrepapirene så snart det foreligger. Behovet på ytterligere tilleggsbevilgninger til helse og omsorg vil nok kunne være i overkant av 3 millioner kroner. I tillegg har barnevernet meldt inn behov for ny tilleggsbevilgning på inntil kr ,- i Det er redegjort nærmere for dette i egen sak. Slik jeg ser det nå vil det totalt være behov for å styrke budsjettreserven med kr ,-. Dette kan reduseres dersom vi lykkes i å få innvilget vår søknad om ekstra skjønnsmidler fra fylkesmannen. I regnskapsrapporten pr har økonomisjefen sagt følgende om kap. 1.9 finanser: Båtsfjord kommune får ca. kr. 4,6 mill i merinntekter i forhold til det som var budsjettert. Dette kommer av: Økt rammetilskudd kr ,- Mindre renteutgifter kr ,- Tilsk. ressurskr.brukere kr ,- Mindre renteinntekter kr ,- I tillegg vil vi nok få mindre inntekter fra mva-kompensasjon fra investeringer. Det er vanskelig å si noe om hvor mye mindre vi får pga. at det er usikkert hvor mye av de planlagte investeringene vi faktisk klarer å gjennomføre i år Jeg foreslår derfor at budsjettreserven styrkes med kr ,- som finansieres slik: Økt rammetilskudd kr ,- Mindre renteutgifter kr ,- Tilsk. ressurskr.brukere kr ,- Side 27 av 54

28 Sak 71/09 SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING 2009, SAMORDNET HJELPETJENESTE Saksbehandler: Bente Iversen Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 09/397 Saksnr.: Utvalg Møtedato 71/09 Kommunestyret Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: Det tilleggsbevilges til sammen inntil kr ,- til barnevernet i 2009: - Inntil kr ,- til Kjøp av tjenester statlig fosterhjem - Inntil kr ,- til Juridisk bistand Budsjettreserven reduseres tilsvarende med kr ,-. Innstilling: Det tilleggsbevilges til sammen inntil kr ,- til barnevernet i 2009: - Inntil kr ,- til Kjøp av tjenester statlig fosterhjem - Inntil kr ,- til Juridisk bistand Budsjettreserven reduseres tilsvarende med kr ,-. Saksutredning: Dessverre er barnevernet i Båtsfjord inne i en meget hektisk periode. Selv om tjenesten ble tilført tilleggsbevilgning i forrige kommunestyre, har det dukket opp følgende tre nye saker som etter alt å dømme vil åføre oss betydelige utgifter i 2009: Utgifter knyttet til plassering av barn i beredskapshjem: kr ,- Konsulentbistand i en konkret sak: ca. kr ,- Saksomkostninger knyttet til 2 saker i fylkesnemda: til sammen ca. kr. 150,000,- Det er knyttet noe usikkerhet til de to siste tiltakene, både når det gjelder kostnadene og om alle kostnadene påløper i Av denne grunn foreslår jeg at kommunestyret tilleggsbevilger inntil kr ,-. Side 28