SAKSFRAMLEGG SKEDSMO KOMMUNE

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG SKEDSMO KOMMUNE Saksmappe Løpenr. Saksbehandler 2009/ /2009 Hans Tore Hoff Oppreisningsordning - forslag til vedtekter mv. Saksgang Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak: 1. Forslag til vedtekter for oppreisningsordningen vedtas. 2. Rådmannen fremmer egen sak med forslag til medlemmer og varamedlemmer i oppreisningsutvalget, og forslag til to eksterne medlemmer til kommunens særskilte klagenemnd (formannskapet) ved behandlingen av oppreisningsakene. 3. Rådmannen gis fullmakt til å innhente anbud og inngå avtale om kjøp av sekretariattjenester for oppreisningsordningen. 4. Ordningen iverksettes fra og gjelder frem til

2 1 Vedlegg - Saksfremlegg og protokoll til sak 09/81 - Utkast til vedtekter for oppreisningsordningen. 2 Bakgrunn Kommunestyret vedtok den (sak nr. 09/81) Oppreisningsordning for barnevernsbarn. Å etablere en oppreisningsordning. Vedtaket lyder: 1. Skedsmo kommune etablerer en oppreisningsordning, jf saksutredningen pkt 4 og Rådmannen legger frem en sak om gjennomføring av ordningen. 3. Det legges til grunn at taket i oppreisningsordningen heves til inntil kroner dersom det avdekkes seksuelle overgrep eller grov vold. 4. Skedsmo kommune vil være positiv til at det etableres en felles ordning for flere eller alle kommunene på Nedre Romerike. Rådmannen bes avklare dette i det videre arbeid. I tråd med saksutredningen og vedtaket i ovennevnte sak, jf vedlegg 1, foreslås det at: - Oppreisningsordningen skal omfatte plasseringer foretatt av Skedsmo kommune på alle typer institusjoner for barn, herunder barnehjem, spesialskoler, skolehjem, verneskoler mv. og plassering i forsterhjem. - Oppreisningsordningen skal gjelde plasseringer foretatt i tidsrommet fra 1. juli 1954 til 1. januar Avgjørelsene av om det skal tilkjennes oppreisningserstatning baseres på rimelighetsbetraktninger i likhet med f.eks. statens billighetserstatningsordning. - Erstatning fastsettes individuelt og skjønnsmessig i det enkelte tilfelle. - Maksimumsbeløp for oppreisningserstatning settes til kr dersom det avdekkes seksuelle overgrep eller vold. - Økonomiske fordeler erstatningssøker har mottatt og som har sitt grunnlag i skaden det søkes oppreisningserstatning for skal som hovedregel komme til fradrag i erstatningen. Dette gjelder oppreisnings- eller billighetserstatning fra staten eller andre kommuner, og erstatningsutbetaling for øvrig basert på alminnelige erstatningsrettslige regler. Det gjelder derimot ikke sosialhjelp o.l. - Oppreisningserstatning forutsetter at erstatningssøker ikke senere kan fremme krav mot kommunen etter alminnelige erstatningsregler. - Ordningen etableres som en midlertidig ordning. Det foreslås at ordningen etableres for en periode på to år fra og frem til Erstatningsvilkår og - utmåling Formålet er å nå fremt til de som opplevde overgrep og/eller uverdige omsorgsforhold under opphold på institusjon eller spesialskole/skolehjem, verneskole, fosterhjem mv i den tiden som omfattes av ordningen. Ved vurdering av om oppreisning skal tilkjennes, skal det legges vekt på om vedkommende er kommet dårligere ut enn andre i tilsvarende situasjon etter forholdene på den tiden søknaden gjelder. Det at vedkommende har vært plassert og har opplevd sorg og smerte ved å vokse opp borte fra sine biologiske foreldre gir i seg selv ikke grunnlag for oppreisning. Maksimumserstatning settes til kr , og vil kunne være aktuelt i situasjoner der det har forekommet seksuelle overgrep eller grov vold. Erstatningen fastsettes individuelt og skjønnsmessig. 2

3 Erstatningsutmålingen skal ikke ta utgangspunkt i søkerens økonomiske tap, men den enkeltes senere livssituasjon etter opphold i institusjonen/fosterhjemmet, kan få betydning for erstatningsutmålingen. Det er heller ikke avgjørende for erstatning at det kan dokumenteres annen skade som har sammenheng med opphold i institusjon/fosterhjem, men også dette kan tillegges vekt ved erstatningsutmålingen. 4 Organisering mv. 4.1 Felles ordning Rådmannen har vært i kontakt med Lørenskog, Rælingen, Nittedal, Sørum, Fet og Aurskog- Høland kommuner for å drøfte utforming av en oppreisningsordning, og mulighetene for å etablere en felles ordning. Når det gjelder de nærmere vilkår for en oppreisningsordning er det store likheter kommunene i mellom. Forskjeller i vilkårene for erstatning er imidlertid uansett ikke vurdert som noe hinder for å etablere et eventuelt felles sekretariat, og oppreisningsutvalg. Når det gjelder etablering av et felles oppreisningsutvalg, er det mer spørsmål om de samme personene vil takke ja til å sitte som utvalgsmedlemmer for flere eller alle kommunene. Rådmannen er kjent med at rådmannen i Lørenskog kommune nå har foreslått oppnevnt de samme personer som sitter i Ullensaker kommunes erstatningsutvalg. Når det gjelder etablering av et felles sekretariat er det spørsmål om enten at flere kommuner går sammen og deler kostnadene forbundet med å ansette personell, eller at flere kommuner kjøper sekretariatstjenester fra den samme tjenestetilbyderen. Det synes ikke å være særlig interesse for å etablere et felles interkommunalt sekretariat. Skedsmo kommune er for øvrig ikke deltaker i et felles innkjøpssamarbeid med de nevnte kommuner, og det anses derfor lite aktuelt å samordne et anbud om sekretariatstjenester. Avslutningsvis skal bemerkes at ovennevnte kommuner har ulik fremdrift med hensyn til å få gjennomført oppreisningsordningen. Med bakgrunn i at det synes å være lite sannsynlig at det lar seg gjøre å etablere en felles ordning, og for å sørge for at man får behandlet allerede innkomne saker innen rimelig tid, vil rådmannen foreslå at Skedsmo kommune etablerer en egen ordning. 4.2 Sekretariat, oppreisningsutvalg og klageorgan I de fleste kommuner som har en oppreisningsordning har man sørget for å ha personer med spesialkompetanse innen barnevern/psykologi/juss så vel i sekretariatsfunksjonen som i det utvalg som skal behandle sakene, samt i klageorganet. Det er også vanlig å oppnevne et eget erstatningsutvalg til å behandle oppreisningssakene, noe bl.a. Ullensaker kommune har gjort. Rådmannen vil foreslå at det oppnevnes et eget oppreisningsutvalg. Det foreslås at utvalgets leder skal være dommer (uten tilknytning til Nedre Romerike tingrett) eller ha dommers kompetanse, og at de to øvrige medlemmene skal ha kompetanse innen psykologi og/eller barnevernspedagogikk. Det foreslås oppnevnt to varamedlemmer. Som ledd i klageordning vil rådmannen foreslå at formannskapet, som er kommunens særskilte klagenemnd, skal settes med ytterligere to medlemmer, hvorav ett medlem er 3

4 dommer (uten tilknytning til Nedre Romerike tingrett) eller har dommers kompetanse, og ett medlem har spesiell barnevernfaglig kompetanse. Medlemmer og varamedlemmer i oppreisningsutvalget, og de fagkyndige medlemmer i kommunens særskilte klagenemnd forslås oppnevnt av kommunestyret. Rådmannen vil eventuelt komme tilbake med forslag til medlemmer og varamedlemmer i i en egen sak. Når det gjelder sekretariatsfunksjonen er det hovedsakelig tre mulige løsninger: 1. Benytte ansatt personale med kompetanse innen juss og barnevern 2. Engasjere (ansette) to eller flere personer midlertidig til sekretariatet 3. Kjøpe tjenesten av et advokatfirma eller liknende Av kapasitetshensyn er det etter rådmannens oppfatning lite aktuelt å benytte fagfolk fra barnevernet mv som er ansatt i kommunen p.t. til å løse sekretariatsfunksjonen. Valget mellom de to andre alternative løsningene, vil videre bero på økonomiske vurderinger. Eksempelvis så har Bærum kommune etablert et kommunalt sekretariat, som også forbereder sakene for Asker kommune, mens Ullensaker kommune kjøper sekretariatstjenestene eksternt. Et sekretariat med to ansatte over en periode på to år, vil anslagsvis koste kr 2,5 mill. Dersom en legger til grunn at eksternt kjøp av tjenestene koster anslagsvis kr ,- pr. sak, vil en måtte få inn over 84 saker for at de totale kostnader skal bli de samme. Etter rådmannens vurdering er det lite sannsynlig at Skedsmo kommune vil få inn mer enn 40 saker over en periode på to år. Ullensaker og Lørenskog kommuner har, til sammenligning, begge anslått at de vil få inn om lag 40 saker. Etablering av et sekretariat forutsetter derfor, slik rådmannen vurderer det, at flere kommuner går sammen og deler kostnadene. Rådmannen har som nevnt ovenfor vært i kontakt med flere nabokommuner med sikte på å undersøke om det kan være grunnlag for en slik løsning. Lørenskog og Rælingen kommuner har gitt uttrykk for at de ikke interessert i en slik løsning, men sier de kan være interessert i å kjøpe tjenester av en kommune som har etablert et eget kommunalt sekretariat. På denne bakgrunn vil rådmannen ikke tilrå at Skedsmo kommune etablerer et sekretariat, men foreslå at kommunen kjøper sekretariatstjenester eksternt. 4.3 Saksbehandlingen, klage mv. Det foreslås at saksbehandlingen skal følge reglene i forvaltningsloven for enkeltvedtak så langt disse passer. Det innebærer bl.a. at det er tre ukers klagefrist, og at den særskilte klagenemnd kan prøve alle sider av oppreisningsutvalgets avgjørelse. Det forutsettes at en praktiserer muligheten til å gi oppreisning for oversittelse av klagefristen på en lempelig måte. 4

5 Rådmannen vil videre foreslå at en søker i særlige tilfeller kan få dekket rimelig utgifter til advokatbistand for å få utarbeidet sin søknad. Det forutsettes at sekretariatet skal sørge for at saken blir tilstrekkelig opplyst. Utgiftsdekning er derfor ment kun å være aktuelt unntaksvis, dvs. der det foreligger særlige grunner som gjør at det fremstår som rimelig at kommunen tar på seg å dekke søkers utgifter til advokatbistand. 4.4 Vedtekter Som vedlegg 2 til saken ligger rådmannens forslag til vedtekter for ordningen. Det er også tatt med bestemmelser her som ble omtalt i det forrige saksfremlegget, jf vedlegg 1. Det må påregnes at det kan oppstå spørsmål som ikke er løst i vedtektene. Slike spørsmål må i så fall håndteres ved at kommunestyret senere vedtar endringer i vedtektene. 5 Økonomi I tillegg til erstatningsutbetalingene vil det påløpe utgifter til saksforberedelse, og behandling av sakene i oppreisningsutvalget og i kommunens særskilte klagenemnd. Skedsmo kommune, den 22. oktober 2009 Torstein Leiro rådmann 5