Sakskart til møte i Fylkesting Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: Fylkestingssalen Møtedato:

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Fylkesting Møtested: Schweigaards gate 4, Oslo Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: Tid: 10:00 1

2 Saksliste Saksnr PS 89/18 PS 90/18 PS 91/18 PS 92/18 PS 93/18 PS 94/18 PS 95/18 Tittel Oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn - sluttrapport Utslippsfri hurtigbåt i Oslofjorden - oppfølging av forprosjekt Rimeligere kollektivreiser for barn og ungdom Rullering av rapporten Trygging av skoleveger i Akershus 2018 og videre fremdrift Fylkesvise mobbeombud - Nye mandat Innspill til Opplæringslovutvalget Valg av ny vararepresentant fra YS til Yrkesopplæringsnemnda Orienteringsnotat NOT 7/18 NOT 8/18 NOT 9/18 INT 14/18 SP 11/18 Kommunesammenslåing av Asker, Røyken og Hurum kommuner - konsekvenser for Ruters anbud i vestregionen Innfartsparkering - status i samarbeide med kommuner og offentlige/private aktører Orientering om russefeiring i Akershus Interpellasjoner Interpellasjon fra representanten Øyvind Solum (MDG) - hvordan forebygge ny krisesommer for jordbruket i Akershus? Spørsmål Spørsmål fra representanten Lars Salvesen (KrF) om muligheten for å fase ut bruk av engangsartikler i plast i Akershus 2

3 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg /18 Fylkesting Oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn - sluttrapport Innstilling Oppreisningsutvalgets sluttrapport tas til orientering. Sammendrag Fylkestinget vedtok i sak 61/11 å opprette en fylkeskommunal oppreisningsordning for personer som har vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep under plassering av det kommunale barnevernet i Akershus i perioden til Vedtekt for ordningen ble vedtatt av fylkestinget i sak 94/11. Ordningen trådte i kraft Søknadsfristen ble i utgangspunktet satt til to år fra Etter vedtak i fylkestinget i sak 28/14, og tilsvarende beslutning i de fire tilsluttede kommunene, ble søknadsfristen forlenget med to år fram til Med dette legges oppreisningsutvalgets sluttrapport fram. Bakgrunn og saksopplysninger Akershus fylkesting vedtok i møte (sak 61/11) å opprette en fylkeskommunal oppreisningsordning rettet mot personer som har vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep under plassering av det kommunale barnevernet i Akershus i perioden til Denne tidsperioden sammenfaller med den perioden fylkeskommunen hadde et lovpålagt ansvar innen barnevernet. Vedtekt for ordningen ble vedtatt av fylkestinget (sak 94/11). Kommunene i Akershus ble invitert til å slutte seg til ordningen, og fire kommuner meldte tilbake at de ønsket slik tilslutning. Fylkeskommunen har på det grunnlag inngått samarbeidsavtale med Bærum, Asker, Ski og Oppegård kommuner om oppreisningsordningen. De fire kommunene har vedtatt egne vedtekter som er samordnet med fylkeskommunens vedtekt. Bærum og Asker kommuner har tidligere hatt en billighetserstatningsordning for tidligere barnevernsbarns som dekket perioden før 1980, og deres vedtekter omfatter nå samme periode som fylkeskommunens ordning. Ski og Oppegård har ikke tidligere hatt noen oppreisningsordning, og deres vedtekter dekker derfor perioden tilbake til da 3

4 barnevernsloven trådte i kraft. Ski kommunes vedtekt omfatter perioden fram til 1993, mens Oppegård kommunes ordning går fram til Oppreisningsordningen trådte i kraft , og søknadsperioden ble først satt til to år. Fylkestinget vedtok i møte (sak 28/14) å forlenge søknadsfristen med to år, dvs. til De fire tilsluttede kommunene vedtok tilsvarende forlengelse av søknadsfristen. Fylkeskommunen har opprettet et felles sekretariat, og et felles faglig oppreisningsutvalg som avgjør søknadene om oppreisning. Oppreisningsutvalget behandlet sluttrapport i sitt møte Sluttrapporten legges med dette fram for fylkesutvalget og fylkestinget til orientering. Sluttrapporten er også oversendt til de fire samarbeidskommunene. Det framgår av rapporten at det kom inn totalt 228 søknader om oppreisning, hvorav oppreisningsutvalget har behandlet 220. Av de behandlede søknadene er 126 søkere tilkjent oppreisning. I de innvilgede sakene er det overvekt av saker med overgrep som grunnlag for oppreisningen. De fleste avslagene er gitt på formelt grunnlag fordi søkeren ikke fyller det grunnleggende vilkåret i vedtekten om plassering, og av den grunn faller utenfor ordningen. Det er det tilkjent oppreisningsbeløp på i alt kr Beløpet fordeler seg med ca. 2/3 dekket av fylkeskommunen og ca. 1/3 på de tilsluttede kommunene. Det vises til vedlagte sluttrapport i sin helhet. Fylkesrådmannens anbefaling Fylkesrådmannen anbefaler at sluttrapporten fra oppreisningsutvalget tas til orientering. Oslo, Knut Sletta fylkesrådmann Saksbehandler: Vigdis Revhaug Vedlegg 1 Oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn - sluttrapport 4

5 Oppreisningsordningen - SLUTTRAPPORT Oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn SLUTTRAPPORT Et samarbeid mellom Akershus fylkeskommune og kommunene Bærum, Asker, Ski og Oppegård Ski kommune 1 5

6 Oppreisningsordningen - SLUTTRAPPORT Forord Oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn i Akershus ble opprettet etter et initiativ fra Akershus fylkeskommune. Den fylkeskommunale oppreisningsordningen er en selvstendig ordning som omfatter alle kommunene i fylket. Ordningen omfatter personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt mens de var plassert utenfor hjemmet av barnevernet i en Akershuskommune i tidsrommet 1980 til og med Kommunene ble invitert til å slutte seg til ordningen, og kommunene Asker, Bærum, Ski og Oppegård vedtok å inngå et samarbeid med fylkeskommunen om en felles oppreisningsordning. Disse kommunene har vedtatt egne vedtekter, som er samordnet med fylkeskommunens vedtekt. Oppreisningsordningen trådte i kraft , og utgangspunktet var at den skulle vare i to år og deretter falle bort. Etter vedtak i fylkestinget og tilsvarende vedtak i de fire tilsluttede kommunene ble søknadsfristen forlenget med to år fram til Oppreisningsutvalget har behandlet søknadene fortløpende, og alle sakene er nå behandlet. 126 personer er tilkjent oppreisning. Av disse har 55 personer fått oppreisning på grunnlag av seksuelle overgrep, grov psykisk eller fysisk vold, eller gjentatte overgrep, mens 29 personer har fått oppreisning for andre overgrep. 42 personer er tilkjent oppreisning på grunn av omsorgssvikt. Det er tilkjent oppreisningsbeløp på i alt kr Fylkeskommunen har dekket om lag 2/3 av dette beløpet, mens om lag 1/3 er dekket av de fire tilsluttede kommunene. Oppreisningsutvalget legger med dette fram sin sluttrapport. Oslo, juni 2018 Tor Gjone, utvalgets leder Hanne Haavind Harald Horne Helga Riise sekretariatsleder 3 6

7 Oppreisningsordningen - SLUTTRAPPORT Innhold Side 1. Innledning 5 2. Oppreisningsutvalg 7 3. Betingelser for oppreisning og kriterier for utmåling av oppreisningsbeløp 7 4. Oversikt over innkomne søknader 9 5. Oppreisningsutvalgets behandling av søknadene Oversikt over tilkjente oppreisningsbeløp Klager Saker behandlet etter samarbeidskommunenes vedtekter Saker behandlet etter Bærum kommunes vedtekt Saker behandlet etter Asker kommunes vedtekt Saker behandlet etter Ski kommunes vedtekt Saker behandlet etter Oppegård kommunes vedtekt Administrasjon av ordningen Etablering og drift av sekretariat og oppreisningsutvalg Saksbehandling Behandling av sensitive personopplysninger Tilbud til søkerne Kunngjøring og informasjon om ordningen Oppreisningsutvalgets erfaringer med ordningen Avslutning 37 Vedlegg: 1. Vedtekt for oppreisningsordningen i Akershus fylkeskommune 2. Vedtekt for oppreisningsordningen i Bærum kommune 3. Vedtekt for oppreisningsordningen i Asker kommune 4. Vedtekt for oppreisningsordningen i Ski kommune 5. Vedtekt for oppreisningsordningen i Oppegård kommune 6. Mal for unnskyldningsbrev 1. In 4 7

8 Oppreisningsordningen - SLUTTRAPPORT 1. Innledning De siste tiårene har det vært avdekket uverdige forhold i form av overgrep og omsorgssvikt overfor barn som har hatt sin oppvekst på barnehjem, spesialskoler og ungdomshjem. Et nasjonalt kartleggingsutvalg (Befringutvalget) dokumenterte i NOU 2004:23 Barnehjem og spesialskoler under lupen, at det gjennom mange tiår hadde vært kritikkverdige forhold i barnevernsinstitusjoner og spesialskoler. Det ble dokumentert svikt i alle ledd som skulle sørge for at barn og ungdom fikk en trygg oppvekst. Utredningen ble fulgt opp av en egen stortingsmelding, St.meld. nr 24 ( ), som resulterte i at Stortinget i 2005 vedtok en tilpasset rettferdsvederlagsordning for de grupper som meldingen omfattet. På dette grunnlag etablerte også mange kommuner og fylkeskommuner egne oppreisningsordninger for tidligere barnevernsbarn som hadde vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep, mens de var plassert av det kommunale barnevernet. I noen kommuner, blant annet i Oslo, ble det gjennomført egne granskinger som grunnlag for oppreisningsordningen. Det er ikke gjennomført slik gransking for Akershus. Akershus fylkesting vedtok i møte (sak 61/11) å opprette en fylkeskommunal oppreisningsordning for personer som har vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep mens de var plassert av det kommunale barnevernet i Akershus i perioden til Denne tidsavgrensningen ble valgt fordi fylkeskommunen i den perioden hadde et lovpålagt ansvar innen barnevernet. I fylkestingets møte (sak 94/11) ble vedtekt med nærmere bestemmelser om ordningens avgrensing og organisering vedtatt. Fylkeskommunens oppreisningsordning er basert på at det var et delt ansvar innen barnevernet i perioden Fylkeskommunen hadde ansvaret for å skaffe plasser i institusjon og fosterhjem og bistå kommunene med plassering av barn utenfor hjemmet. Med barnevernloven av 1992 fikk fylkeskommunen også et tilsynsansvar for å sikre kvaliteten ved barnevernsinstitusjonene. Fylkeskommunen dekket også en stor del av oppholdsutgiftene ved plasseringen. Det vesentligste av barnevernsoppgavene var likevel et kommunalt ansvar. Kommunene hadde i tillegg til forebyggende hjelpetiltak, ansvar for plassering og oppfølging av det enkelte barn og dekket deler av utgiftene ved plasseringen utenfor hjemmet. Fra 1993 ble myndighet til å fatte vedtak om omsorgsovertakelse, samværsspørsmål og fratakelse av foreldreansvar lagt til fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker, et uavhengig statlig organ. Fylkesnemnda treffer vedtak etter forslag fra kommunen, og det er det kommunale barnevernet som overtar omsorgen ved omsorgsovertakelse. 5 8

9 Oppreisningsordningen - SLUTTRAPPORT På samme måte som de fleste kommunale/fylkeskommunale oppreisningsordninger, er oppreisningsordningen i Akershus knyttet til kommunenes plasseringsansvar. For søkerne vil det også være den kommunale barneverntjenesten som er kjent. Et samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunene var derfor naturlig, selv om den fylkeskommunale ordningen ble utformet som en egen, selvstendig ordning. Kommunene i Akershus ble invitert til å slutte seg til fylkeskommunens ordning, og det er inngått samarbeidsavtaler med følgende fire kommuner: Asker, Bærum, Ski og Oppegård. Hver enkelt av disse kommunene har vedtatt egne vedtekter, som er samordnet med fylkeskommunens vedtekt. Perioden som omfattes av ordningene, er ikke helt sammenfallende. Oppegårds ordning dekker perioden , mens Ski kommunes virkeperiode er Asker og Bærum kommuner har tidligere hatt en felles vederlagsordning som dekket perioden fram til Disse to kommunene sluttet seg derfor til samme virkeperiode som gjelder for den fylkeskommunale ordningen, dvs Oppreisningsordningen trådte i kraft , og søknadsperioden ble først satt til Fylkestinget vedtok i møte (sak 28/14) å forlenge søknadsfristen med to år, dvs. til De fire tilsluttede kommunene vedtok tilsvarende forlengelse av søknadsfristen. Etter dette ble ordningen avviklet, og det tas ikke lenger imot søknader om oppreisning til behandling. Fylkeskommunen og de samarbeidende kommunene har gjennom den felles oppreisningsordningen påtatt seg et moralsk ansvar og gitt en uforbeholden unnskyldning til tidligere barnevernsbarn som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt mens de var plassert utenfor hjemmet av barnevernet. De som er tilkjent oppreisning, har også fått et pengebeløp. De fleste kommunale/fylkeskommunale oppreisningsordninger for tidligere barnevernsbarn har hatt virkeperiode fra barnevernsloven trådte i kraft i 1954, eller hadde ingen begrensninger bakover i tid, og fram til 1980 eller Mange kommuner i Akershus har, eller har hatt, egne oppreisningsordninger som dekker perioden før Disse er i liten grad samordnet, og varierer i innhold. Selv om to av deltakerkommunene har virkeperiode fra 1954, så er den felles oppreisningsordningen i Akershus i hovedsak rettet inn mot plasseringer foretatt av barnevernet etter Dette illustreres ved at nesten halvparten av søkerne er født etter Til sammenlikning kan nevnes at det fremgår av rapport for Oslos vederlagsordning, at 65% av søkerne var født før

10 Oppreisningsordningen - SLUTTRAPPORT 2. Oppreisningsutvalg I henhold til vedtektene har fylkesrådmannen etablert et felles sekretariat og et oppreisningsutvalg med følgende medlemmer: Tor Gjone, dommer, leder av utvalget Hanne Haavind, psykologspesialist/professor i psykologi UiO Harald Horne, tidligere fylkesrådmann, jurist I 2013 ble psykologspesialist Elisabeth Backe-Hansen oppnevnt som varamedlem. Oppreisningsutvalgets oppgave har vært å behandle søknadene og tilkjenne oppreisning på grunnlag av fylkeskommunens og de fire samarbeidskommunenes vedtekter for ordningen. Saksbehandlingen i utvalget har vært skriftlig, og utvalget har truffet vedtak i møter. Møtene i utvalget har vært lukket fordi dokumentene i den enkelte sak er underlagt regler for taushetsplikt. Utvalget har mottatt saksfremlegg med forslag til vedtak fra sekretariatet to uker før utvalgsmøtet. Sammen med sakene til behandling har utvalget også fått en oversikt over alle tidligere vedtak. Utvalget har hatt i alt 40 møter. Varamedlem Elisabeth Backe-Hansen har vært til stede i ett møte i Hanne Haavinds fravær. 3. Betingelser for oppreisning og kriterier for utmåling av oppreisningsbeløp Formål og målgruppe for oppreisningsordningen fremgår av 1 i den fylkeskommunale vedtekten. Oppreisningsordningen gjelder for personer som har vært plassert av barnevernet i kommuner i Akershus, i institusjon eller fosterhjem, i perioden til Plasseringen må ha skjedd med hjemmel i barnevernloven av 1953 eller barnevernloven av I vedtektene for samarbeidskommunene er målgruppen tilsvarende definert, men avgrenset til plasseringer gjort av den aktuelle kommunen, og med ulik virkeperiode. Ski kommune har brukt en litt annen formulering enn de øvrige kommunene, men på grunnlag av forarbeidet for den felles ordningen har oppreisningsutvalget lagt til grunn samme tolkning av målgruppe som for de andre samarbeidskommunene, se omtale i pkt 8.3 nedenfor om Ski kommune. 7 10

11 Oppreisningsordningen - SLUTTRAPPORT Som det fremgår av punkt 1. Innledning, har Asker og Bærum samme tidsavgrensning som fylkeskommunen, mens Ski og Oppegård har avvikende tidsavgrensning. Disse to kommunene har ikke hatt egen oppreisningsordning tidligere, og har derfor vedtatt at virkeperioden skal gå tilbake til , da barnevernloven trådte i kraft. Ski kommunes oppreisningsordning går fram til , mens Oppegårds ordning omfatter hele perioden fram til Om grunnlaget for vurderingen av søknadene er følgende presisert både i den fylkeskommunale vedtekten og i de fire samarbeidskommunenes vedtekter: «Søknader om oppreisning skal vurderes ut fra den dokumentasjon som foreligger i saken, søkerens egenerklæring og andre holdepunkter. Søkerens egenerklæring skal normalt tillegges stor vekt ved vurderingen.» I den fylkeskommunale vedtekten er kriterier for utmåling av oppreisningsbeløp regulert av 5. Beløpene varierer ut fra hvilket saksforhold oppreisningsutvalget legger til grunn: «a) dersom søkeren har vært utsatt for seksuelle overgrep, grov psykisk eller fysisk vold, eller overgrepene er gjentatte, ytes en oppreisning på kroner b) dersom søkeren har vært utsatt for andre overgrep, ytes en oppreisning på kroner c) dersom søkeren har vært utsatt for omsorgssvikt, ytes en oppreisning på kroner» Tilsvarende bestemmelser finnes i vedtektene for de fire kommunene som har sluttet seg til oppreisningsordningen. Oppreisningsbeløpene fra kommunen kommer i tillegg til beløpet fra fylkeskommunen, slik at samlet utbetaling basert på bokstav a) blir kroner, bokstav b) kroner og bokstav c) kroner. Dette gjelder søkere plassert av de fire samarbeidskommunene, mens søkere plassert av andre kommuner i Akershus bare får det fylkeskommunale beløpet. Av ovenstående fremgår at fylkeskommunens og samarbeidskommunenes vedtekter er samordnet, slik at det bare er virkeperioden som ikke er sammenfallende. Vedtektene legger til grunn at følgende vilkår må være oppfylt for at en søker skal tilkjennes oppreisning: Ifølge den fylkeskommunale vedtekten må barnevernet i en Akershuskommune ha hatt ansvaret for plasseringen i institusjon eller fosterhjem. For de fire samarbeidskommunene gjelder tilsvarende for plasseringer som 8 11

12 Oppreisningsordningen - SLUTTRAPPORT barnevernet i den aktuelle kommunen har hatt ansvar for Plasseringen må ha skjedd i virkeperioden slik den er definert i fylkeskommunens og den enkelte kommunes vedtekt Søker må ha vært utsatt for omsorgssvikt og/eller overgrep under plasseringen De to første punktene utgjør det grunnleggende plasseringskravet, som må være oppfylt for at oppreisning skal kunne tilkjennes. Det tredje punktet innebærer at det må foretas en vurdering av om søker har vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep i vedtektens forstand. Fylkeskommunens og de fire samarbeidskommunenes vedtekter for oppreisningsordningen er vedlagt sluttrapporten. 4. Oversikt over innkomne søknader Ved søknadsfristen utløp hadde i alt 224 personer søkt om oppreisning. Det forelå imidlertid 228 søknader fordi fire søkere har søkt to ganger. Mottatte søknader fordeler seg slik på år: Tabell 1 Mottatte søknader Sum Antall søknader Fire søkere trakk søknaden fra behandling, hvorav to ble oversendt Oslo for vurdering i kommunens gjenåpnede vederlagsordning. En søker trakk sin søknad etter å ha blitt gjort oppmerksom på at hennes plassering utenfor hjemmet lå utenfor oppreisningsordningens virkeperiode. En søker oppga ikke noen grunn for hvorfor søknaden ble trukket. Tre søknader kom inn etter utløpet av søknadsfristen, og ble av den grunn avvist. En søker døde etter innlevering av søknaden. I henhold til vedtektene skal søknaden i slike tilfeller likevel realitetsbehandles og oppreisning vurderes dersom søkeren har ektefelle eller etterlatte i første arveklasse. Den aktuelle søker hadde ikke ektefelle og heller ingen arvinger i første arveklasse. På dette grunnlag vedtok oppreisningsutvalget at søknaden ikke skulle tas opp til realitetsbehandling. Etter dette gjensto det 220 søknader til behandling, mens antall søkere var 216, ettersom fire søkere sendte inn søknad to ganger. 9 12

13 Oppreisningsordningen - SLUTTRAPPORT Tabell 1 viser at de første årene fordelte søknadene seg forholdsvis jevnt over tid, mens det var en sterk økning mot slutten av søknadsperioden. Den siste måneden før søknadsfristen utløp, kom det inn 61 søknader, dvs nesten dobbelt så mange søknader som i hele Det er også en erfaring fra andre kommunale oppreisningsordninger, at søknadsmengden tar seg opp mot slutten av søknadsperioden. Det er mange forhold som påvirker antall potensielle søkere, blant annet folketall, sosioøkonomiske forhold og forebyggende tiltak i vid forstand. Barnevernets ressurser i den aktuelle perioden og terskelen for å gripe inn og plassere barn/ungdom utenfor hjemmet, kan ha variert mellom kommunene, og kan eventuelt ha hatt noe å si for variasjonen i søkertallet. Et viktig forhold er også i hvilken grad oppreisningssekretariatet har nådd ut med informasjon om ordningen. Ut fra erfaringer fra andre oppreisningsordninger kunne en ha forventet noe større pågang av søkere. I den forbindelse er det viktig å være klar over at de fleste andre kommunale ordninger har omfattet en mye lengre tidsperiode. De fleste kommunale fellesordninger har ikke hatt noen avgrensing bakover i tid, eventuelt har de gått tilbake til 1954 da barnevernloven trådte i kraft, og dekket perioden fram til 1980 eller Aldersmessig fordeling av søkerne fremgår av tabellen nedenfor: Tabell 2 Søkere fordelt på fødselsår Før Sum Det er stor aldersmessig spredning på søkerne med hovedtyngden født på og 1980-tallet. 47% av søkerne er født etter Det er en overvekt av mannlige søkere med 123 menn og 93 kvinner. Søkerne fordeler seg slik på kommuner: 10 13

14 Oppreisningsordningen - SLUTTRAPPORT Tabell 3 Søkere fordelt på kommuner Antall Kommune søkere Bærum 59 Asker 19 Sum Asker og 78 Bærum Vestby 5 Ski 20 Ås 7 Frogn 5 Nesodden 8 Oppegård 4 Enebakk 5 Sum Follo 54 Aurskog-Høland 6 Sørum 4 Fet 0 Rælingen 3 Lørenskog 10 Skedsmo 14 Nittedal 7 Sum N. Romerike 44 Gjerdrum 0 Ullensaker 7 Nes 6 Eidsvoll 4 Nannestad 2 Hurdal 0 Sum Ø. Romerike 19 Sum Akershus 195 Kommuner utenfor Akershus 21 Totalt 216 Det er stor geografisk spredning i søknadsmassen, og 19 av fylkets 22 kommuner er representert. Som rimelig er, er det flest søkere fra de mest folkerike kommunene. Sett i forhold til befolkningsmengde, er det relativt få søkere fra Romerike

15 Oppreisningsordningen - SLUTTRAPPORT 5. Oppreisningsutvalgets behandling av søknadene Som det går fram av punkt 4 ovenfor, var det i alt 216 søkere. Tabellen nedenfor viser oppreisningsutvalgets behandling av søknadene. Tabell 4 Samlet oversikt over behandlede søknader fordelt på år År Sum Antall saker Herav: Innvilget Avslag Saker som er gjort om fra avslag til innvilget gjennom klageprosess, er lagt inn som innvilget i det år oppreisningsutvalget behandlet søknaden. Fire søkere som fikk avslag ved første gangs behandling av søknaden om oppreisning, søkte på nytt. En av disse søkerne la frem nye opplysninger og fikk sin søknad realitetsbehandlet på nytt, men oppreisningsutvalgets vedtak om avslag ble opprettholdt. De tre andre søkerne som søkte på nytt, la ikke fram nye opplysninger, og oppreisningsutvalget vedtok å avvise søknadene, slik at det opprinnelige vedtaket om avslag ble stående. En av disse søkerne klagde på avvisningsvedtaket. Etter behandling i klagenemnda ble det opprinnelige vedtaket om avslag på søknaden om oppreisning stående også i denne saken. I tabellene 4-7 er resultatet av søknadsbehandlingen for disse fire søkerne registrert som bare en sak med ett avslag for den enkelte søker. Det fremgår av tabell 4 at 126 søkere er tilkjent oppreisning. Det innebærer at 58% av søkerne fikk sin søknad om oppreisning innvilget, mens 42% fikk avslag. Sju av de sakene som er innvilget, ble innvilget etter klagebehandling, se punkt 7 Klagebehandling nedenfor. Grunnlaget for å tilkjenne oppreisning i de saker oppreisningsutvalget har behandlet, går fram av tabellen nedenfor: 12 15

16 Oppreisningsordningen - SLUTTRAPPORT Tabell 5 Innvilgede søknader etter grunnlag for tilkjent oppreisning (antall saker) Overgrep bokstav a (seksuelle overgrep, grov psykisk 55 eller fysisk vold, gjentatte overgrep) Overgrep bokstav b (andre overgrep) 29 Omsorgssvikt bokstav c 42 Innvilget i alt 126 Det er en klar overvekt av saker der oppreisning er tilkjent på grunnlag av overgrep, i alt 84 saker, dvs 67% av de innvilgede sakene. I 18 av disse sakene var søkeren utsatt for både overgrep og omsorgssvikt. De fleste av overgrepssakene gjelder overgrep som omfattes av vedtektens 5, annet ledd, bokstav a, det vil si seksuelle overgrep, grov psykisk eller fysisk vold, eller gjentatte overgrep. I samsvar med praksis i andre kommunale/fylkeskommunale ordninger har oppreisningsutvalget lagt til grunn at overgrep i vedtektens forstand gjelder overgrep begått av ansvarlige omsorgspersoner. Overgrep som er begått av andre, for eksempel andre barn på en barnevernsinstitusjon, kan bli vurdert som omsorgssvikt dersom institusjonen kan klandres for ikke å ha gjort nok for å forhindre at overgrepet skjedde. Tilsvarende er lagt til grunn for overgrep i fosterhjem hvis overgrepet er begått av andre enn fosterforeldrene. Vurdering av alvorlighetsgrad i overgrepene, og om overgrepene kan anses som gjentatte, har vært avgjørende for om søker er tilkjent oppreisning etter bokstav a eller b. For at overgrep skal anses som gjentatte, har oppreisningsutvalget lagt vekt på at det var et mønster i overgrepene, for eksempel gjentatt bruk av fysisk og/eller psykisk avstraffelse. Enkeltstående hendelser, der overgrepet ikke har vært ansett som alvorlig, har blitt vurdert etter bokstav b. Alle seksuelle overgrep begått av omsorgspersoner er vurdert å falle inn under bokstav a. Ved vurdering av om det har skjedd omsorgssvikt i vedtektens forstand, har oppreisningsutvalget lagt til grunn at det må ha vært alvorlige mangler ved den daglige omsorgen, fysisk og/eller psykisk. Dette omfatter blant annet materielle forhold som boforhold, klær, mat, hjelp med skolearbeid, tilrettelegging i forhold til kontakt med søsken og annen nær familie, og ivaretakelse av psykiske behov for nærhet, trygghet og trivsel. Kravet om at det må ha vært alvorlige mangler ved omsorgssituasjonen, innebærer at ikke ethvert avvik fra en normal omsorgssituasjon berettiger til oppreisning for omsorgssvikt. I noen tilfeller har oppreisningsutvalget vurdert at søkers følelsesmessige omsorgssituasjon har vært så mangelfull at det har blitt vurdert som psykisk overgrep, og oppreisning er da tilkjent etter bokstav a eller b. Eksempelvis har det skjedd i et par tilfeller der omsorgspersoner ikke har støttet og fulgt opp en søker som har vært i en 13 16

17 Oppreisningsordningen - SLUTTRAPPORT svært sårbar og vanskelig situasjon etter overgrep eller andre traumatiske hendelser. Generelt har utvalget lagt til grunn at søknadene måtte vurderes i forhold til hva som var faglig akseptert, og normer som gjaldt i samfunnet på tidspunktet for plasseringen utenfor hjemmet. Mange av søkerne har fortalt om til dels store problemer i voksenlivet i form av psykiske lidelser, rusmisbruk, kriminalitet, avbrutt utdanning, arbeidsledighet, dårlig økonomi mv. Ved vurdering av søknaden om oppreisning har oppreisningsutvalget ikke vektlagt hvordan livet etter plasseringen har vært for søkeren. Søkere som senere har greid seg bra uten store problemer, har således fått innvilget oppreisning på linje med andre. Tabellen nedenfor viser innvilgede søknader fordelt på type plasseringssted. Tabell 6 Innvilgede søknader etter plasseringssted (antall saker) Institusjon 79 Fosterhjem 28 Både institusjon og fosterhjem 16 Andre plasseringer 3 Innvilget i alt 126 Det fremgår av tabellen at det er en klar overvekt av tilkjent oppreisning etter plasseringer på institusjon. I 16 saker har søker vært utsatt for overgrep og/eller omsorgssvikt under plassering både på institusjon og i fosterhjem. Andre plasseringsteder gjelder et avlastningshjem for tre hjemmeboende barn. Som hovedregel omfattes ikke avlastningshjem av oppreisningsordningen. Fylkeskommunens klagenemnd kom etter konkret vurdering til at i dette spesielle tilfellet var plasseringsvilkåret i vedtekten likevel oppfylt. Det var i alt 90 søkere som fikk avslag på sin søknad om oppreisning. De fleste avslagene er knyttet til formelle grunner, det vil si at søkerne ikke fyller plasseringsvilkåret i vedtektene. Tabellen nedenfor gir en oversikt over grunnlaget for avslagene

18 Oppreisningsordningen - SLUTTRAPPORT Tabell 7 Avslag på søknader om oppreisning etter avslagsgrunn (antall saker) Plassert av kommuner utenfor Akershus 21 Utenfor virkeperioden 11 Plassert av andre instanser 9 Omsorgssvikt og/eller overgrep skjedd i hjemmet 17 Ikke plassert utenfor hjemmet (andre hjelpetiltak) 8 Ikke omsorgssvikt eller overgrep 24 Sum avslag 90 Det fremgår av tabellen at de fleste avslagene er gitt på formelt grunnlag fordi søkeren ikke fyller det grunnleggende plasseringsvilkåret i vedtektens 4, og av den grunn faller utenfor ordningen. Det gjelder i alt 66 av de 90 søkerne som fikk avslag på sin søknad. 21 søkere fikk avslag fordi de ikke var plassert av barnevernet i en Akershus-kommune, men var plassert av kommuner utenfor Akershus. I elleve tilfeller skyldes avslaget at omsorgssvikten eller overgrepet skjedde utenfor den virkeperiode som er fastsatt i vedtektene. Dersom en annen instans enn barnevernet, for eksempel PPT eller barne- og ungdomspsykiatrien, var ansvarlig for plasseringen, faller også disse utenfor oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn. Noen ganger kan en plassering ha skjedd i samarbeid mellom barneverntjenesten og PPT eller barne- og ungdomspsykiatrien. Særlig har det vært tilfelle for opphold ved institusjoner innen psykisk helsevern/barne- og ungdomspsykiatrien. Oppreisningsutvalget har vurdert barnevernets ansvar i disse sakene på grunnlag av opplysninger om hvor sterkt barnevernet hadde vært involvert i beslutning om plassering og oppfølging av søkeren. Utvalget har oppfattet at oppreisningsordningen er ment å være en raus ordning, og har lagt det til grunn for sin tolkning av vedtektene. I tilfeller der det er dokumentert at barnevernet ikke har medvirket ved plasseringen, vurderer likevel utvalget at det ikke er rimelig at barnevernet skal ta ansvar for eventuelle overgrep eller omsorgssvikt som kan ha skjedd under plasseringen. Det fremgår av tabell 7 ovenfor at 9 av avslagene gjelder søkere som var plassert av andre instanser enn barnevernet. I 17 tilfeller hadde overgrep eller omsorgssvikt skjedd i hjemmet og ikke under plassering av barnevernet. De fleste av disse søkerne har fremhevet at til tross for at barnevernet kjente til de vanskelige forholdene i hjemmet, grep de inn altfor seint og tok over omsorgen. I noen tilfeller har søkeren rettet anklager mot barnevernet fordi omsorgen ble opphevet og søkeren tilbakeført til en hjemmesituasjon som innebar omsorgssvikt og/eller overgrep. Ifølge vedtektene er oppreisningsordningen rettet inn mot personer som har opplevd overgrep og/eller omsorgssvikt mens de var plassert 15 18

19 Oppreisningsordningen - SLUTTRAPPORT utenfor hjemmet av barnevernet. Overgrep og/eller omsorgssvikt i hjemmet, eller manglende inngripen fra barnevernets side, omfattes ikke av ordningen. I åtte tilfeller har søkeren fått avslag fordi han/hun ikke har vært plassert i institusjon eller fosterhjem, men har hatt ulike hjelpetiltak i hjemmet, eller det er benyttet alternative tiltak som ikke omfattes av oppreisningsvedtekten. Det vises til punkt 10 nedenfor der tolkning av plasseringsvilkåret i vedtektene er drøftet nærmere. Det kan nevnes at vedtektene har en unntaksbestemmelse, som i den fylkeskommunale vedtektens 4 er formulert slik: «I særlige tilfelle kan det i samråd med fylkesrådmannen gjøres unntak fra plasseringsvilkåret.» Tilsvarende bestemmelse er inntatt i samarbeidskommunenes vedtekter. I kommentarene til denne bestemmelsen i fylkestingssak 94/11 om vedtekter for den fylkeskommunale oppreisningsordningen i Akershus, er det vist til tilsvarende unntaksbestemmelse i vedtekten for oppreisningsordningen i Østfold. I innstilling til fylkestinget i Østfold der oppreisningsordningen og vedtekten ble lagt fram, er unntaksbestemmelsen begrunnet slik: «Arbeidsgruppen har også diskutert om det bør være en skjønnsmessig unntaksbestemmelse fra plasseringsprinsippet for søkere som har uklar kommunetilknytning. En regel om dette er innarbeidet i forslaget til vedtekter ( 4).» På bakgrunn av forarbeidene for ordningen i Akershus, har oppreisningsutvalget lagt til grunn samme forståelse av unntaksbestemmelsen som i Østfold. Det innebærer at unntaksbestemmelsen kunne komme til anvendelse i de sakene der det var usikkerhet i forhold til hvilken kommune som var ansvarlig for plasseringen. Denne tolkningen av unntaksbestemmelsen er også lagt til grunn av klagenemnda i fylkeskommunen ved behandling av klagesaker. Fordi oppreisningsutvalget ikke har hatt saker til behandling der søkers kommunetilknytning har vært uklar, har unntaksbestemmelsen ikke kommet til anvendelse. Det fremgår av tabell 7 at i 24 av sakene ble avslagene begrunnet med at de materielle vilkårene for å tilkjenne oppreisning ikke var oppfylt. I ni av disse sakene var årsaken at det fremsto som svært uklart hva som hadde skjedd, fordi søkers anførsler ikke støttes av andre opplysninger, eller det fremkom direkte motstridende opplysninger 16 19

20 Oppreisningsordningen - SLUTTRAPPORT mellom det søker har fortalt og opplysninger i saksdokumentene. Selv om søkers egenerklæring skal tillegges stor vekt, må det også tas hensyn til opplysninger som fremkommer i saksdokumentene. I 15 tilfeller har oppreisningsutvalget vurdert at søkers egen beskrivelse av hva han/hun hadde opplevd, ikke hadde en alvorlighetsgrad som tilsa at det var overgrep eller omsorgssvikt i vedtektens forstand. 6. Oversikt over tilkjente oppreisningsbeløp Det er tilkjent i alt kr i oppreisningsbeløp. Tabellen nedenfor viser beløpet fordelt på år. Tabell 8 Tilkjente oppreisningsbeløp i alt (kroner pr år) Sum AFK Samarb.- komm Sum tilkjent oppreisn Det fremgår av punkt 5 ovenfor at i alt 126 personer er tilkjent oppreisning etter fylkeskommunens og/eller samarbeidskommunenes vedtekter. Beløpet som er tilkjent etter fylkeskommunens vedtekter, omfatter oppreisning både til søkere som er plassert av samarbeidskommunene, og søkere plassert av andre Akershus-kommuner. Både i den fylkeskommunale vedtekten og i samarbeidskommunenes vedtekter er det en bestemmelse om at oppreisningsutvalget kan skjønnsmessig fastsette et lavere beløp enn standardbeløpet, dersom standardbeløpet i særskilte tilfeller vurderes som uforholdsmessig høyt. Oppreisningsutvalget har i ett tilfelle brukt denne bestemmelsen og fastsatt et lavere beløp enn standardbeløpet. Dette gjelder en søker som fylte plasseringsvilkåret i Ski kommunes vedtekt for bare en kort periode av plasseringen. Oppreisningsutvalget reduserte kommunens oppreisningsbeløp, mens standardbeløpet ble lagt til grunn for den fylkeskommunale delen. I henhold til vedtektene er det foretatt avkorting i utbetalt oppreisningsbeløp dersom søker har fått oppreisning/billighetserstatning for samme forhold fra andre instanser, jf vedtektens 5, femte ledd. Både fylkeskommunens og samarbeidskommunenes vedtekter gjør unntak for innvilget erstatning etter Stortingets utvidede og tilpassede rettferdsvederlag for barnevernsbarn. Ski kommunes vedtekter gjør også unntak for innvilget erstatning for Stortingets alminnelige vederlagsordning

21 Oppreisningsordningen - SLUTTRAPPORT På dette grunnlag er det foretatt avkorting i tilkjent oppreisningsbeløp i seks saker. En av disse søkerne hadde tidligere mottatt billighetserstatning fra Bærum kommune, og oppreisningsbeløpet fra kommunen ble redusert tilsvarende. I tre tilfeller er oppreisningsbeløpet avkortet fordi søkerne hadde fått voldsoffererstatning fra staten, og i ett tilfelle hadde søker fått erstatning/oppreisning fra overgriper gjennom dom i tingretten. I ett tilfelle er det foretatt avkorting fordi søker hadde fått rettferdsvederlag etter statens alminnelige rettferdsvederlagsordning. Når denne rapporten avsluttes, er det to av søkerne som er tilkjent oppreisning, som ikke har fått oppreisningsbeløpet utbetalt. Det skyldes at sekretariatet ikke har lykkes i å få kontakt med dem. 7. Klager Vedtak fattet av oppreisningsutvalget er enkeltvedtak som kan påklages etter forvaltningsloven. Ved utsending av oppreisningsutvalgets vedtak ble søkerne rutinemessig orientert om klageadgangen, og ved behov fikk de bistand til å utforme klagen. Klagene ble først lagt fram for oppreisningsutvalget til ny vurdering. Dersom utvalget opprettholdt sitt vedtak, ble klagen lagt fram for fylkeskommunens klagenemnd. Dersom oppreisningsutvalget hadde behandlet klagen etter både fylkeskommunale og kommunale vedtekter, ble klagen behandlet både i fylkeskommunens og samarbeidskommunens klageorgan. Det kom inn 18 klager på oppreisningsutvalgets vedtak om tilkjenning av oppreisning. Med 216 behandlede saker utgjør det 8,3% av sakene. De fleste klagene gjaldt avslag på søknad om oppreisning, men i et par tilfeller ble det klagd på utmåling av oppreisningsbeløp. Tabell 9 nedenfor gir oversikt over behandlingen av klagene på vedtak om oppreisning. Tabell 9 Behandling av klager på vedtak om oppreisning Oppreisningsutvalg AFK klagenemnd Kommunal klagenemnd Klagesaker behandlet Vedtak opprettholdt Vedtak endret Det fremgår av tabellen at oppreisningsutvalget endret sitt vedtak i to av klagesakene, 18 21

22 Oppreisningsordningen - SLUTTRAPPORT mens utvalget opprettholdt det opprinnelige vedtaket i 16 saker. Disse 16 klagesakene ble sendt videre til sluttbehandling i klagenemnd. Åtte av disse 16 klagene gjaldt saker som hadde vært behandlet på grunnlag av både fylkeskommunens og en samarbeidskommunes vedtekter, og de måtte derfor behandles i både fylkeskommunens og den aktuelle kommunale klagenemnd. Klagenemnda i Bærum har hatt fem saker til behandling, mens Ski kommune har behandlet to klager og Asker kommune en klage. Resultatet etter behandlingen av klager knyttet til vedtak om tilkjenning av oppreisning, er at vedtaket ble omgjort i 7 av 18 klagesaker enten av oppreisningsutvalget selv eller av klagenemnd. Oppreisningsutvalget er kjent med at klagen som ble behandlet av klagenemnda i Asker kommune, ble videresendt til behandling i formannskapet, som tilkjente søkeren en billighetserstatning. I tillegg til klager på vedtak om tilkjenning av oppreisning, kom det inn tre klager på oppreisningsutvalgets vedtak om avvisning av søknader. Ved klagebehandlingen endret oppreisningsutvalget sitt vedtak i to av disse sakene, slik at sakene likevel ble tatt opp til realitetsbehandling. Den tredje klagen på avvisning gjaldt en søker som hadde fått sin sak behandlet og avgjort av klagenemnd tidligere. Klagenemnda i Akershus realitetsbehandlet saken på nytt, og opprettholdt det opprinnelige vedtaket om avslag på søknaden om oppreisning. 8. Saker behandlet etter samarbeidskommunenes vedtekter 8.1 Saker behandlet etter Bærum kommunes vedtekt Tabell 10 Saker behandlet etter Bærum kommunes vedtekt (antall saker) Antall behandlede saker 59 Innvilget bokstav a (seksuelle overgrep, grov psykisk eller 19 fysisk vold, gjentatte overgrep) Innvilget bokstav b (andre overgrep) 7 Innvilget omsorgssvikt bokstav c 11 Avslag 22 Det fremgår av tabellen at 37 søkere er tilkjent oppreisning etter Bærum kommunes oppreisningsvedtekt, mens 22 søkere fikk avslag. Det innebærer at ca 63% av søkerne fikk tilkjent oppreisning, mens 37% fikk avslag

23 Oppreisningsordningen - SLUTTRAPPORT Av de som ble tilkjent oppreisning, fikk om lag halvparten oppreisning etter vedtektens 5 annet ledd, bokstav a, det vil si seksuelle overgrep, grov psykisk eller fysisk vold, eller gjentatte overgrep. De fleste av de som ble tilkjent oppreisning, hadde vært plassert i institusjon. 14 av avslagene ble gitt ut fra formelle grunner fordi søker ikke fylte det grunnleggende plasseringskravet i vedtektens 4. Det er tilkjent oppreisningsbeløp fra Bærum kommune på i alt kr I tillegg kommer oppreisningsbeløp tilkjent etter fylkeskommunens oppreisningsvedtekt, kr Det innebærer at søkere som Bærum kommune hadde plasseringsansvaret for, til sammen er tilkjent kr i oppreisning. En søker som tidligere hadde mottatt kr i billighetserstatning fra Bærum kommune for forhold før 1980, fikk oppreisningsbeløpet fra kommunen avkortet tilsvarende. Fra fylkeskommunen fikk søkeren standardbeløpet på kr I ett tilfelle ble oppreisningsbeløpet delt mellom Asker og Bærum fordi begge kommuner hadde hatt ansvar for søkers plasseringer i den periode som oppreisningen ble tilkjent for. Oppreisningsutvalget fordelte den kommunale delen av oppreisningsbeløpet med kr på Bærum kommune og kr på Asker kommune på grunnlag av den tidsperiode som hver av de to kommunene hadde hatt ansvar for. Det er behandlet seks klagesaker etter Bærum kommunes vedtekt. I tre av disse sakene ble vedtakene endret fra avslag til innvilgelse i klageprosessen. 8.2 Saker behandlet etter Asker kommunes vedtekt Tabell 11 Saker behandlet etter Asker kommunes vedtekt Antall behandlede saker 19 Innvilget bokstav a (seksuelle overgrep, grov psykisk eller 3 fysisk vold, gjentatte overgrep) Innvilget bokstav b (andre overgrep) 5 Innvilget omsorgssvikt bokstav c 6 Avslag 5 Det fremgår av tabellen at 19 søknader er behandlet på grunnlag av Asker kommunes vedtekt. 14 søkere ble tilkjent oppreisning, mens 5 fikk avslag. Det innebærer at 74% av søkerne fikk tilkjent oppreisning, mens 26% fikk avslag

24 Oppreisningsordningen - SLUTTRAPPORT En søker fra Asker trakk søknaden sin før den var ferdigbehandlet, og en søker døde etter innlevering av søknaden. Disse to sakene er ikke inkludert i tallene i tabell 11. Av de som ble tilkjent oppreisning, fikk åtte søkere oppreisning for overgrep, mens seks fikk oppreisning for omsorgssvikt. De som fikk tilkjent oppreisning, fordelte seg om lag likt mellom institusjon og fosterhjem. Av de fem avslagene var tre basert på formelle grunner fordi søker ikke oppfylte det grunnleggende plasseringskravet i oppreisningsvedtekten. I ett tilfelle hadde en søker mottatt kr i voldsoffererstatning fra staten. I henhold til vedtektene ble tilkjent oppreisningsbeløp fra fylkeskommunen og Asker kommune avkortet tilsvarende. Det er tilkjent i alt kr etter Asker kommunes oppreisningsvedtekt. I ett tilfelle er oppreisningsbeløpet delt mellom Asker og Bærum, fordi begge kommuner hadde hatt ansvar for søkers plasseringer. Oppreisningsbeløpet på kr fra Asker er inkludert i det tilkjente beløp fra Asker kommune. Søkeren er imidlertid ikke talt med i antall saker i tabell 11, fordi han inngår i antall saker for Bærum i tabell 10. I tillegg til det oppreisningsbeløp søkerne får fra kommunen, kommer oppreisningsbeløp tilkjent etter fylkeskommunens oppreisningsvedtekt, i alt kr Det innebærer at søkere som Asker kommune hadde plasseringsansvar for, i alt er tilkjent kr i oppreisning. Det er en søker som ikke har fått oppreisningsbeløpet utbetalt, fordi sekretariatet i skrivende stund ikke har lykkes i å få kontakt med ham. Det er behandlet en klagesak etter Asker kommunes vedtekt. Både klagenemnda i fylkeskommunen og i Asker opprettholdt vedtak om avslag, men kommunens klagenemnd videresendte klagen til formannskapet, som tilkjente søkeren en billighetserstatning. Denne saken er talt som avslag i tabell 11, og billighetserstatningen fra formannskapet er ikke med i beløpene ovenfor

25 Oppreisningsordningen - SLUTTRAPPORT Tabell Saker behandlet etter Ski kommunes vedtekt Saker behandlet etter Ski kommunes vedtekt Antall behandlede saker 20 Innvilget bokstav a (seksuelle overgrep, grov psykisk 7 eller fysisk vold, gjentatte overgrep) Innvilget bokstav b (andre overgrep) 1 Innvilget omsorgssvikt bokstav c 5 Avslag 7 I Ski kommunes vedtekt er målgruppen definert slik: «personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon eller fosterhjem under omsorg og plassering av barnevernet i Ski kommune». Oppreisningsutvalget har tolket denne ordlyden slik at målgruppen omfatter plasseringer utenfor hjemmet som var vedtatt av barnevernet i Ski kommune, selv om det ikke forelå en formell omsorgsovertakelse. Det kommunale barnevernet kunne plassere barn utenfor hjemmet med foreldrenes samtykke uten at det skjedde en formell omsorgsovertakelse. I slike tilfeller har oppreisningsutvalget lagt til grunn at oppholdet omfattes av oppreisningsordningen. Dette er i samsvar med den definisjon av målgruppen som er presisert i de andre samarbeidskommunenes og fylkeskommunens vedtekter. Det vises også til at da kommunene ble invitert til å delta i ordningen og ved avtaleinngåelsen, ble det lagt til grunn at kriteriene for å tilkjenne oppreisning skulle være sammenfallende, mens kommunene kunne vedta avvikende virkeperiode. Det fremgår av tabellen at i alt 20 saker er behandlet etter Ski kommunes oppreisningsvedtekt. Av disse er 13 søkere tilkjent oppreisning, mens 7 søkere har fått avslag på grunnlag av både Ski kommunes og fylkeskommunens vedtekter. Det innebærer at 65% av søkere plassert av Ski kommunes barnevern ble tilkjent oppreisning, mens 35% av søkerne fikk avslag. Ski kommunes oppreisningsvedtekt omfatter tidsperioden til , mens fylkeskommunens oppreisningsvedtekt omfatter perioden til Fordi vedtektenes virkeperiode er forskjellig, varierer det om oppreisning er tilkjent etter Ski kommunes vedtekt, fylkeskommunens vedtekt, eller begge vedtekter. I fem av sakene ble søker tilkjent oppreisning etter bare den fylkeskommunale vedtekten, fordi de falt tidsmessig utenfor virkeperioden for Ski kommunes vedtekt. Tilsvarende gjelder at tre søkere ble tilkjent oppreisning etter bare Ski kommunes vedtekt, fordi det gjaldt forhold før Fem søkere ble tilkjent oppreisning etter både Ski kommunes og fylkeskommunens vedtekt. I henhold til Ski kommunes vedtekt kan oppreisningsutvalget skjønnsmessig fastsette et lavere beløp enn standardbeløpet, dersom standardbeløpet i særskilte tilfeller 22 25

26 Oppreisningsordningen - SLUTTRAPPORT vurderes som uforholdsmessig høyt. Oppreisningsutvalget har i ett tilfelle benyttet adgangen til å redusere det tilkjente oppreisningsbeløp. Det gjelder et tilfelle der bare de fem første månedene av søkers plasseringstid på i alt ca seks år var omfattet av virkeperioden for Ski kommunes oppreisningsordning. I dette tilfellet ble oppreisningsbeløp fra Ski redusert med kr til kr Ved fastsettelsen av oppreisningsbeløp fra Ski kommune vektla oppreisningsutvalget at det første halve året av plasseringstiden var vesentlig for tilkjenning av oppreisning. For den delen av oppreisningsbeløpet som ble tilkjent etter fylkeskommunens vedtekt, er standardbeløpet på kr opprettholdt. Av de søkere som ble tilkjent oppreisning på grunnlag av plasseringer foretatt av barneverntjenesten i Ski, fikk åtte oppreisning for overgrep, mens fem fikk for omsorgssvikt. De fleste som fikk tilkjent oppreisning, fikk det etter plassering i institusjon. Sju søkere fikk avslag på sin søknad om oppreisning. For fem av disse sakene skyldes avslaget formelle grunner fordi søker ikke fylte det grunnleggende plasseringskravet i vedtektene. Det er innvilget i alt kr etter Ski kommunes oppreisningsordning. I tillegg til det oppreisningsbeløp søkeren får fra kommunen, kommer oppreisningsbeløp tilkjent etter fylkeskommunens oppreisningsvedtekt, i alt kr Det innebærer at søkere som Ski kommune hadde plasseringsansvar for, i alt er tilkjent kr i oppreisning. Det er behandlet to klagesaker etter Ski kommunes vedtekt. I begge saker ble opprinnelig vedtak opprettholdt. 8.4 Saker behandlet etter Oppegård kommunes vedtekt Tabell 13 Saker behandlet etter Oppegård kommunes vedtekt Antall behandlede saker 5 Innvilget bokstav a (seksuelle overgrep, grov psykisk 0 eller fysisk vold, gjentatte overgrep) Innvilget bokstav b (andre overgrep) 1 Innvilget omsorgssvikt bokstav c 1 Avslag 3 Selv om Oppegård kommunes oppreisningsordning omfatter perioden til , så er bare fem saker behandlet etter kommunens oppreisningsvedtekt. Av disse er to tilkjent oppreisning, mens tre har fått avslag

27 Oppreisningsordningen - SLUTTRAPPORT De to søkerne som er tilkjent oppreisning etter Oppegård kommunes oppreisningsordning, gjaldt forhold etter 1980, og de har fått oppreisningsbeløp også fra fylkeskommunens oppreisningsordning. Samlet tilkjent oppreisningsbeløp til søkere plassert av Oppegård kommunes barnevern er kr , som er fordelt med kr på Oppegård kommune og kr på fylkeskommunen. De tre avslagene er gitt på formelt grunnlag fordi søkerne ikke oppfylte det grunnleggende plasseringskravet i vedtekten. I tabell 3 side 11 er den ene av disse søkerne oppført som plassert av en kommune utenfor Akershus, fordi det under saksbehandlingen kom fram at han ikke var plassert av Oppegård, men av Oslo kommune. Det er ikke behandlet klagesaker etter Oppegård kommunes vedtekt. I forbindelse med en av de sakene der det er tilkjent oppreisning etter kommunens oppreisningsvedtekt, hadde Oppegård kommune i brev en del kommentarer til oppreisningsutvalgets vedtak. Kommunen viste til barnevernsdokumentene i saken og mente at oppreisningsutvalgets vedtak var fattet på uriktig grunnlag. Oppreisningsutvalget gikk gjennom kommunens kommentarer, og fylkesrådmannen besvarte etter det kommunens henvendelse på grunnlag av oppreisningsutvalgets redegjørelse. I brevet fra fylkeskommunen til Oppegård kommune presiseres at oppreisningsutvalget ikke kan kommentere enkeltsaker, men det ble gitt følgende generelle opplysninger: «Søknader om oppreisning skal vurderes ut fra den dokumentasjon som foreligger i saken, søkerens egenerklæring og andre holdepunkter. Søkerens egenerklæring skal normalt tillegges stor vekt. Hvilke type opplysninger som foreligger, varierer fra sak til sak. Foruten søkers egenerklæring og barnevernssakens dokumenter, kan det også foreligge opplysninger fra andre instanser, erklæring fra psykolog mv. På grunnlag av søkers egenerklæring og de øvrige opplysninger i saken (herunder barnevernsdokumentene), fatter Oppreisningsutvalget sine vedtak. Barnevernsdokumentene er et viktig grunnlag, men det innhentes også dokumentasjon fra andre kilder, og det er sjelden at barnevernsdokumentene utgjør de eneste dokumentene i saken i tillegg til søkers egenerklæring. Oppreisningsutvalget er opptatt av å ha så stor bredde som mulig i beslutningsgrunnlaget.» 24 27

28 9. Administrasjon av ordningen Oppreisningsordningen - SLUTTRAPPORT 9.1 Etablering og drift av sekretariat og oppreisningsutvalg Det ble etablert et felles sekretariat i fylkeskommunen som har administrert ordningen og forberedt sakene for oppreisningsutvalget. Sekretariatsleder ble tilsatt i januar 2012, og en utreder og en administrasjonskonsulent ble tilsatt i august Etter at en medarbeider sluttet høsten 2014, hadde sekretariatet to fast ansatte medarbeidere fram til februar Da det kom inn uventet mange søknader like før søknadsfristens utløp , ble det engasjert to medarbeidere i tidsavgrenset tilsetting for at ventetiden for søkerne ikke skulle bli for lang. En medarbeider ble tilsatt for ett år fra mars 2017 til mars I tillegg var en medarbeider tilsatt i fire måneder våren Juridisk stab i fylkeskommunen har forberedt klagesakene for klagenemnda. I perioder har juridisk stab også bistått noe i den løpende saksbehandlingen. Oppreisningssekretariatet har også fått god støtte fra dokumentasjonsstaben, kommunikasjonsstaben og andre enheter i fylkesadministrasjonen. Utvalgsmedlemmene har mottatt godgjøring på kr 925 pr time, som tilsvarte offentlig salærsats ved oppstart av ordningen. Denne satsen har ikke vært justert i perioden. Ett medlem, Harald Horne, mottok ikke godtgjøring i perioden 2012 til oktober 2015 fordi arbeidet i oppreisningsutvalget var omfattet av hans arbeidsavtale med fylkeskommunen. I alt er det betalt ut kr i godtgjøring til oppreisningsutvalget. I tabell 14 fremgår administrative utgifter fordelt på det enkelte år. Tabell 14 Administrative utgifter fordelt på år (kroner) tom april Sum I henhold til samarbeidsavtalen mellom fylkeskommunen og den enkelte samarbeidskommune skal utgifter i forbindelse med saksbehandlingen fordeles forholdsmessig mellom fylkeskommunen og den kommune som har plasseringsansvaret i den enkelte sak. Fylkeskommunen dekket alle kostnader i forbindelse med planlegging og forberedelse av ordningen, inklusive kunngjøringer og informasjonsarbeid. Interne kostnader som telefonutgifter, porto og andre kontorkostnader har også vært dekket av fylkeskommunen. Det samme gjelder kommunikasjonstiltakene i søknadsperioden og det meste av etterarbeidet i forbindelse med avvikling av ordningen. De utgifter som er fordelt mellom fylkeskommunen og deltakende kommuner, er utgifter knyttet direkte til 25 28

29 Oppreisningsordningen - SLUTTRAPPORT søknadsbehandlingen, dvs ressursbruk i sekretariatet, utgifter til oppreisningsutvalg, faglig bistand mv. Fordelingen er basert på en årlig standardsats som har avspeilt gjennomsnittlig ressursbruk pr søknad som har vært behandlet det enkelte år. Den enkelte samarbeidskommune har refundert 50% av standardsatsen for det antall saker som er behandlet etter kommunens vedtekter. For saker som gjelder forhold før 1980 for Oppegård og Ski kommuner, er det lagt til grunn at kommunen dekker 100% av standardsatsen. Standardsatsen ble i 2013 beregnet til kr pr sak. For perioden 2014 til og med 2017 har det vært lagt til grunn en standardsats på kr pr sak, og for 2018 kr pr sak. Administrative utgifter er fakturert samarbeidskommunene etterskuddsvis en gang i året. I ett tilfelle ble den kommunale andel av administrative kostnader delt mellom Asker og Bærum fordi begge kommuner hadde hatt ansvar for søker i den perioden som var grunnlaget for oppreisningen. Tabell 15 Administrative utgifter refundert av samarbeidskommunene (kroner) Kommune Sum Bærum Asker Ski Oppegård Sum Saksbehandling Sekretariatet skal etter vedtektene og i samsvar med god forvaltningsskikk gi nødvendig veiledning og hjelp til søkerne i søknadsprosessen. Sekretariatet har lagt stor vekt på å ha kontakt med søkerne og skape tillit. Mange søkere har hatt en høy terskel for å gå til det skritt å søke om oppreisning, og måtte ta fram igjen vonde barndomsopplevelser, som de kanskje ikke har snakket med noen om før. Mange har fortsatt en vanskelig livssituasjon preget av en vanskelig barndom og ungdomstid, og de kan også ha dårlige erfaringer med offentlige instanser. For sekretariatet har det vært viktig å møte hver enkelt søker med respekt og empati og bistå dem gjennom hele søknadsprosessen. Personer som kontaktet sekretariatet før de søkte, fikk informasjon om ordningen og 26 29

30 Oppreisningsordningen - SLUTTRAPPORT veiledning i forbindelse med søknadsprosessen. De søkerne som har ønsket det, har fått hjelp til å skrive egenerklæring. Som regel har det skjedd ved at søker har kommet til samtale i sekretariatet og fortalt sin historie, og sekretariatet har skrevet det ned i referats form. Mange har også fått veiledning på telefon mht utfylling av søknadsskjema og utforming av søknaden for øvrig. I tillegg har sekretariatet innkalt søkere til samtaler der det har vært nødvendig for å få fram tilstrekkelige opplysninger for å kunne behandle søknaden, eller søker har selv bedt om å få komme til en samtale. Noen søkere har fått hjelp til å utforme klage på vedtak. De fleste søkere har vært i kontakt med sekretariatet en eller flere ganger i løpet av søknadsprosessen, enten pr telefon eller ved personlig fremmøte. Noen søkere har fremmet sin søknad gjennom organisasjoner som Stiftelsen Rettferd for Taperne, Gatejuristen, eller advokat/fullmektig, og har da fått noe bistand derfra. Samtalene med søkerne har vært en viktig del av saksbehandlingen. I de fleste tilfeller har søkerne i samtalen kunnet supplere egenerklæringen og gi en mer nyansert og detaljert fremstilling av sine opplevelser, noe som har styrket deres sak. Samtalene har i de aller fleste tilfeller vært gjennomført som en-til-en samtale mellom søker og en ansatt i sekretariatet. Noen ganger har søker møtt sammen med sin fullmektig, ektefelle eller en annen person søkeren har ønsket å ha med. Alle søkere som har møtt til samtale, har fått tilsendt referat fra samtalen til godkjenning. I noen tilfeller har flere søkere vært plassert ved samme institusjon i samme tidsrom. Sekretariatet og oppreisningsutvalget har vektlagt at flere søkere har gitt sammenfallende opplysninger om miljøet, rutiner og omsorgssituasjonen ved en institusjon. Ved behandling av den enkelte søknad innhentet sekretariatet dokumentasjon fra plasseringskommunens barnevernsarkiv. I mange saker var det i tillegg aktuelt å innhente dokumentasjon fra tilsynsmyndigheter, institusjonseiere, politiet, folkeregisteret, eller andre relevante instanser. Sekretariatet har hatt et godt samarbeid med kommunene og andre instanser, som har strukket seg langt for å fremskaffe den dokumentasjon som sekretariatet har bedt om. I enkelte saker, særlig de eldste sakene, kan plasseringene og omsorgssituasjonen være dårlig dokumentert, eller dokumenter kan ha blitt borte. I nyere saker er beslutninger og barnevernets oppfølging stort sett godt dokumentert, og utfordringen har heller vært at den store mengden av dokumenter som finnes, har gjort saksbehandlingen svært tidkrevende. På bakgrunn av søkers egenerklæring og øvrige dokumenter i saken utarbeidet 27 30

31 Oppreisningsordningen - SLUTTRAPPORT sekretariatet et saksfremlegg i den enkelte sak med begrunnet forslag til vedtak. Det samme ble gjort i klagesakene. Alle saker ble søkt belyst slik at oppreisningsutvalget hadde tilstrekkelig og relevant dokumentasjon som grunnlag for sine vedtak. Utformingen av saksfremleggene har fulgt en standard oppbygging, som har gitt en systematisk, ryddig og oversiktlig fremstilling. Dette har bidratt til likebehandling av søkerne og har lettet oppreisningsutvalgets arbeid. Mange søkere har også gitt uttrykk for at saken fremsto som grundig utredet av sekretariatet. Saksfremlegget ble sendt oppreisningsutvalget 14 dager før utvalgsmøtet. Samtidig ble saksfremlegget i sin helhet sendt til søkeren for uttalelse. Mange søkere benyttet muligheten til å komme med kommentarer, og fikk noen ganger hjelp av sekretariatet til å skrive ned uttalelsen. Den skriftlige uttalelsen ble lagt fram som dokument i saken ved utvalgets behandling av saken. Enkelte ganger, hvis det kom fram nye eller korrigerte opplysninger, førte det til endring av vurderingen og utfallet i saken. Oppreisningsutvalget har lagt vekt på å diskutere seg fram til enighet i sakene. Bare fire av sakene fremstår med dissens. Felles for disse sakene er at dissensen ikke gjelder om oppreisning skulle tilkjennes eller ikke, men hvilke kriterier som skulle legges til grunn for utmåling av oppreisningsbeløpet. Spørsmålet om habilitet i forhold til forvaltningslovens regler har vært tatt opp og vurdert i enkelte saker med utgangspunkt i at et av utvalgets medlemmer har hatt kjennskap til søker eller kjente andre involverte i saken. I ett tilfelle valgte utvalgets leder å erklære seg inhabil og fratre ved behandling av saken. Utbetaling til søkerne har skjedd ved at fylkeskommunen har forskuttert den samlede utbetalingen og sendt faktura til den aktuelle kommunen i etterkant. I tre tilfeller gjaldt oppreisningen forhold før 1980, og ble tilkjent bare på grunnlag av Ski kommunes vedtekt. I disse tilfellene har utbetaling skjedd direkte fra kommunen. Søkere som er tilkjent oppreisning, har fått et brev med en uforbeholden unnskyldning undertegnet av ordføreren. Søkere som var plassert av en av samarbeidskommunene, har fått unnskyldningsbrev fra ordføreren i kommunen, mens for de øvrige kommunene i fylket er det fylkesordfører som har undertegnet unnskyldningsbrevet. Det vises til eksempel på unnskyldningsbrev i vedlegg 6 til denne rapport. I henhold til vedtektens 6, siste ledd skal saksbehandlingstiden normalt ikke overstige seks måneder. Sekretariatet har bestrebet seg på å følge opp denne saksbehandlingsfristen, men i perioder, særlig i 2017 og 2018, har det ikke vært mulig å holde saksbehandlingstiden innenfor målet om seks måneders saksbehandlingstid. De søkerne som har ventet utover seks måneder på å få behandlet sin sak, har fått melding om at saksbehandlingstiden ville bli overskredet. Tabellen nedenfor viser 28 31

32 Oppreisningsordningen - SLUTTRAPPORT saksbehandlingstiden det enkelte år. Tabell 16 År Oversikt over utvikling i saksbehandlingstid Antall saker behandlet Gj.snittlig behandl.tid (måneder) Antall saker med over 6 måneders behandl.tid , , , , , ,3 19 De første årene lå gjennomsnittlig saksbehandlingstid innenfor fristen på seks måneder, men for enkelte søkere ble likevel saksbehandlingstiden overskredet. Det skyldtes at det i enkelte tilfeller tok lang tid å fremskaffe dokumentasjon, eller at det var vanskelig å få kontakt med søkeren. Saksbehandlingstiden økte betydelig fra 2017, noe som hadde sammenheng med den store økningen i antall søknader den siste del av søknadsperioden høsten Selv med mer enn dobling av saksbehandlingskapasiteten i sekretariatet i 2017, var gjennomsnittlig saksbehandlingstid for de sist innkomne søknadene over 15 måneder. 9.3 Behandling av sensitive personopplysninger Datatilsynet ga i september 2012 Akershus fylkeskommune konsesjon til å behandle personopplysninger i oppreisningsordningen. Som grunnlag for søknaden hadde sekretariatet lagt ned et omfattende arbeid med å utvikle rutiner og informasjonssikkerhetstiltak i henhold til personopplysningsloven og personopplysningsforskriften. Sekretariatet har hatt rutiner for blant annet innhenting og håndtering av informasjon, saksbehandling/saksgang i oppreisningssakene, rutine for å sikre tilstrekkelige, relevante, korrekte og oppdaterte opplysninger, ivaretakelse av informasjonsplikten overfor søkerne og håndtering av innsynsbegjæringer. Rutinene ble samlet i et eget sikkerhetsdokument som også omfattet andre tiltak for å ivareta informasjonssikkerheten, blant annet fysisk sikring, bruk av informasjonsteknologi og sikring av IT-systemene. I tillegg til rutinene ble det utarbeidet en rekke maler/standardbrev som har bidratt til likebehandling av søkerne og effektivisert saksbehandlingen

33 Oppreisningsordningen - SLUTTRAPPORT Undervegs er det gjennomført flere risikovurderinger av informasjonssikkerheten i oppreisningsordningen. Risikoen for at sensitive personopplysninger skulle komme på avveie har blitt vurdert som svært lav. Det er ikke registrert noen alvorlige hendelser der opplysninger har kommet på avveie ved at uautoriserte personer har fått tilgang til opplysningene. Det har imidlertid vært noen få avvik knyttet til postgang og feil/mangelfull adresse på brev fra sekretariatet. I ett slikt tilfelle hadde brevet vært åpnet da det kom i retur. Det kan ikke utelukkes at den som åpnet brevet fikk se søkers navn. I henhold til personopplysningsforskriften ble denne hendelsen innrapportert til Datatilsynet. Etter denne hendelsen ble rutinen for kvalitetssikring av adresse skjerpet. 9.4 Tilbud til søkerne I henhold til vedtektene kan sekretariatet i særlige tilfeller innvilge dekning av rimelige utgifter til nødvendig faglig bistand i forbindelse med søknaden. Det har i noen tilfeller vært aktuelt å dekke utgifter til advokathjelp og til timer hos psykolog. Når det gjelder utgifter til advokat, har utgangspunktet for sekretariatets vurdering vært at i henhold til vedtektene skal sekretariatet gi all nødvendig hjelp til søkerne for å fremme søknad. På denne bakgrunn har sekretariatet tolket «særlige tilfeller» til situasjoner der søker trengte advokathjelp fordi det av ulike grunner var vanskelig for søker å komme til sekretariatet, søkers helsemessige forhold eller lignende, eller søker hadde en fast advokat som han/hun hadde et særlig tillitsforhold til. Generelt har sekretariatet lagt til grunn at ved «særlige tilfeller», vil det kunne dekkes inntil sju timers arbeid. Kravene om dekning av advokatutgifter ble fremmet av advokaten og vanligvis behandlet av sekretariatet etter at søknaden om oppreisning var ferdigbehandlet av utvalget. Sekretariatet har innvilget dekning av advokatutgifter i sju saker. For å sikre likebehandling er det lagt til grunn en fast sats på kr pluss mva. I alt er det betalt ut kr til dekning av advokatutgifter. Ved oppstart av oppreisningsordningen inngikk sekretariatet avtale med Senter for traumepsykologi AS i Oslo for å sikre at søkere som ønsket det, skulle få rask tilgang til psykologtjeneste i forbindelse med søknadsprosessen. Etter denne ordningen kunne sekretariatet be senteret ta kontakt med søker og tilby konsultasjon med psykolog. Avtalen med senteret sikret søker timeavtale i løpet av kort tid. I utgangspunktet ble timetallet for den enkelte søker satt til inntil 10 timer, og at de etter det eventuelt skulle få bistand til å få et tilbud innenfor det ordinære hjelpeapparatet. En del søkere hadde, eller hadde hatt, kontakt med psykolog eller andre behandlere innen det ordinære hjelpeapparatet, og for disse var det hensiktsmessig å opprettholde denne behandlingskontakten

34 Oppreisningsordningen - SLUTTRAPPORT I alt har ti søkere vært til samtaler ved Senter for traumepsykologi. Antall timer for den enkelte søker har variert fra en til femten, med et gjennomsnitt på ca åtte timer. Som nevnt ovenfor ble det i utgangspunktet gitt tilbud om ti timer, men et par av søkerne har fått innvilget et høyere antall timer etter anbefaling fra traumesenteret. Tre av søkerne ble henvist til videre oppfølging i det ordinære hjelpeapparatet, og en gjenopptok kontakt med tidligere behandler. Totalt er det utbetalt kr til Senter for traumepsykologi AS. For søkere fra samarbeidskommunene er utgifter til advokat og/eller psykologtimer delt likt mellom fylkeskommunen og den aktuelle kommune. Tabellen nedenfor viser utgifter til advokat og psykologtimer dekket av fylkeskommunen og den enkelte samarbeidskommune. Tabell 17 Utgifter dekket Utgifter til advokat og psykologtimer dekket av fylkeskommunen og samarbeidskommunene (kroner) AFK Bærum Asker Ski Sum Advokat Psykolog Kunngjøring og informasjon om ordningen Det er lagt stor vekt på å gjøre potensielle søkere kjent med ordningen og muligheten for å søke om oppreisning. Dette er utfordrende fordi aktuelle søkere kan bo spredt over hele landet eller utenfor landets grenser, og ikke alle i målgruppen forholder seg til tradisjonelle kunngjøringsarenaer. Oppreisningssekretariatet har lagt stor vekt på bredde og variasjon i informasjonsopplegget med sikte på å nå fram til flest mulig personer som ordningen er rettet mot, eller som kan bidra til å spre informasjonen videre. Sekretariatet har fått verdifull bistand fra fylkeskommunens kommunikasjonsstab i dette arbeidet. Til åpning av ordningen ble det utarbeidet en informasjonsbrosjyre og et søknadsskjema som ble distribuert til et bredt spekter av instanser, som kunne tenkes å ha kontakt med mulige søkere. Her kan nevnes alle kommunene i Akershus ved servicekontor, bibliotek, NAV-kontor, barnevernskontor og kommunelege/helsestasjon. Videre ble brosjyre og søknadsskjema sendt alle institusjoner innen kriminalomsorgen i Østlandsområdet, studentsamskipnader i Oslo og Akershus, alle videregående skoler i Akershus, veiledningssentrene i Akershus, fylkeskommunale tannklinikker i Akershus, psykologer og psykiatere med refusjonsavtale i Oslo og Akershus, behandlende institusjoner innen psykisk helsevern i Oslo og Akershus, Oslo kommune ved alle bydelsadministrasjoner, 31 34

35 Oppreisningsordningen - SLUTTRAPPORT NAV-kontor og barnevernskontor. Informasjonsmateriell er også distribuert til aktuelle organisasjoner som Stiftelsen Rettferd for taperne, Landsforeningen for barnevernsbarn, Frelsesarmeen, Blå Kors, Kirkens bymisjon m fl. UD har bistått med å få informasjon lagt ut på nettsiden til alle utenriksstasjoner. En del sjømannskirker har fått brosjyrer og søknadsskjema. Ved åpningen ble det annonsert i alle lokalavisene i Akershus og i VG. Annonsering i lokalavisene ble gjentatt våren 2013, høsten 2014 og høsten Fra våren 2013 hadde oppreisningsordningen en annonse liggende på TV2 tekst-tv fram til søknadsfristen utløp. Det er sendt pressemeldinger i forbindelse med åpning av ordningen i 2012, høsten 2013, og på nytt høsten 2014 for å informere om forlenget søknadsfrist. Media har vist interesse for saken og videreformidlet informasjon. Tidligere og nåværende fylkesordfører, sekretariatsleder og et av utvalgets medlemmer har ved ulike anledninger vært intervjuet på Østlandssendingen. Det er lagt ut informasjon lett tilgjengelig på fylkeskommunens og de samarbeidende kommunenes hjemmeside med link til søknadsskjema og til vedtektene. Også noen av de andre kommunene i Akershus har lagt ut informasjon på sine hjemmesider. I tillegg ble det opprettet et eget nettsted, der en kom direkte til i nformasjon om ordningen, søknadsskjema mv. I begynnelsen av oktober 2013 ble det lansert en informasjonskampanje om ordningen på facebook basert på en kort film med intervju med en ungdom som hadde vært under barnevernets omsorg. Filmen ble lagt ut på nytt høsten 2014 i forbindelse med forlengelse av søknadsfristen, og igjen høsten 2015 da det var ett år igjen av søknadsfristen. Det ble også lagt ut annonser på facebook høsten 2015 og Bruken av facebook var et vellykket informasjonstiltak, og informasjonen nådde bredt ut. Filmen ble delt og spredd i sosiale nettverk, og det ble registrert i alt visninger av filmen. I januar/februar 2014 besøkte sekretariatet alle kommunene i Akershus og hengte opp plakater og la ut informasjonsmateriell på kommunale servicekontor, barnevernskontor, NAV, bibliotek mv. Dette ble gjentatt høsten 2014 med informasjon om ny søknadsfrist, og på nytt høsten 2015 med påminnelse om at det var ett år igjen av fristen. I august/ september 2016 ble det sendt ut nye plakater med fokus på søknadsfristen til de instanser som hadde mottatt informasjonsmateriell om ordningen tidligere. Arbeidet med informasjon om ordningen har vært en kontinuerlig oppgave, som har hatt høy prioritet

36 10. Oppreisningsutvalgets erfaringer med ordningen Ordningens virkeperiode Oppreisningsordningen - SLUTTRAPPORT Tidsmessig går oppeisningsordningen i Akershus langt opp mot vår tid, og kan anses som en oppreisningsordning for en moderne tid innen barnevernet. Ressurser og kompetanse antas å ha stor betydning for forekomst av kritikkverdige forhold for barnevernsbarna. Selv om det har skjedd en betydelig utvikling både faglig og ressursmessig innen barnevernet, viser erfaringen at det fortsatt forekommer alvorlig svikt i omsorgen for barn under barnevernets ansvar. Det kan nevnes at oppreisningsutvalget har mottatt søknader fra personer som har alvorlige anførsler knyttet til plasseringer også etter Oppreisningsutvalget vil understreke at kvalitetssikring av barnevernstiltakene og et godt utbygd og kvalifisert tilsynsapparat er viktig for å forebygge kritikkverdige forhold i barnevernet, og at dette må gis høy prioritet også i fremtiden. Plasseringsvilkåret For å bli tilkjent oppreisning, er det et grunnleggende krav i den fylkeskommunale oppreisningsvedtekten at søker har vært plassert av barnevernet i en Akershuskommune i perioden til De fire samarbeidskommunene har tilsvarende krav om at barnevernet i den aktuelle kommunen må ha hatt ansvaret for plasseringen i den perioden som er fastsatt i vedtektene. Det kommunale barnevernets ansvar for plasseringen er et grunnleggende vilkår for å bli tilkjent oppreisning. Dette er hovedregelen i alle kommunale/fylkeskommunale oppreisningsordninger for tidligere barnevernsbarn. Videre presiserer vedtektene at plasseringen må ha vært foretatt med hjemmel i barnevernloven. Denne bestemmelsen har gitt noen tolkningsutfordringer når det gjelder opphold på institusjoner innenfor barne- og ungdomspsykiatrien. Ved disse institusjonene skjer innleggelse med hjemmel i lov om psykisk helsevern etter beslutning ved den aktuelle institusjonen. I mange tilfeller har barneverntjenesten søkt om plass, og i noen tilfeller har også barnevernet overtatt omsorgen for barnet/ ungdommen før innleggelse i barne- og ungdomspsykiatrisk institusjon. I tilfeller der barnevernet har hatt en aktiv rolle i forbindelse med søknadsprosessen og under oppholdet ved en institusjon innen psykisk helsevern, har oppreisningsutvalget lagt til grunn at oppholdet omfattes av oppreisningsordningen. Der det er dokumentert at barnevernet ikke har medvirket ved innsøking eller under oppholdet, har oppreisningsutvalget lagt til grunn at oppholdet ikke omfattes av oppreisningsordningen. Jf også drøfting under punkt 5 om utvalgets behandling av søknadene

37 Oppreisningsordningen - SLUTTRAPPORT Denne avgrensingen har ført til at personer som har vært på samme institusjon, har blitt behandlet ulikt ut fra hvilken instans som sto bak innsøkingen/plasseringen. Oppreisningsutvalget har forståelse for at dette kan oppleves som urettferdig for dem som faller utenfor oppreisningsordningen. Utvalget viser til at de kommunale/ fylkeskommunale oppreisningsordningene for tidligere barnevernsbarn har en spesiell bakgrunn og begrunnelse knyttet opp til barnevernets ansvar for plasseringer med hjemmel i barnevernsloven. Oppreisningsutvalget vil også presisere at utvalget har lagt til grunn en utvidet tolkning av vedtektene ved å inkludere opphold på institusjoner innen psykisk helsevern i de tilfeller barnevernet hadde en aktiv rolle. En annen viktig avgrensing gjelder tilfeller der søker har anført manglende eller mangelfull inngripen i hjemmet fra barnevernets side. Flere søkere har gitt uttrykk for sterk kritikk av barnevernet fordi de ikke grep inn med plassering utenfor hjemmet, til tross for at barneverntjenesten visste om problemene. Det er forståelig at dette kan oppleves som et svik fra barnevernets side, og at søkeren mener at slike forhold burde gi grunnlag for oppreisning. Vedtektene for oppreisningsordningen tar imidlertid ikke sikte på å tilkjenne oppreisning for enhver feil som er begått av barnevernet. De kommunale/fylkeskommunale oppreisningsordningene for tidligere barnevernsbarn har sin bakgrunn i uverdige forhold som ble avdekket ved mange barnehjem, spesialskoler og ungdomshjem. Felles for disse ordningene er at de er rettet inn mot personer som har opplevd overgrep og/eller omsorgssvikt mens de var plassert utenfor hjemmet av barnevernet. Slik avgrensning kan være vanskelig å forstå eller akseptere for personer som føler at manglende inngripen fra barnevernets side førte til at de fikk en svært vanskelig barndom. Det fremgår av denne gjennomgangen at den relativt høye andelen avslag på søknader om oppreisning har sammenheng med avgrensing av ordningens målgruppe slik den er definert i vedtektene. I informasjon om ordningen er avgrensing av målgruppen og virkeperiode for ordningen fremhevet og tydelig kommunisert, men dette er informasjon som det kan være vanskelig å nå fram med. Noen søkere kan også ha hatt et ønske om å få sin sak vurdert, selv om de var klar over vedtektenes bestemmelse om formål og målgruppe. Ungdomskollektiver på 1990 og 2000-tallet I søknader om oppreisning som gjelder perioden fra om lag 1990 og utover, er det mange søkere som har begrunnet søknaden om oppreisning med den behandling de fikk på enkelte ungdomshjem eller ungdomskollektiver. Flere ungdommer har blant annet kritisert gjennomføringen av skjermings- eller motivasjonsturer, som en del av disse institusjonene brukte i sin oppfølging av ungdommer som ikke innordnet seg institusjonens opplegg og rutiner

38 Oppreisningsordningen - SLUTTRAPPORT I saker som oppreisningsutvalget har behandlet, har det fremkommet opplysninger om at barn/ungdom under skjermingsturene ble utsatt for inngripende tvang, kontrolltiltak og isolering, samtidig som skjermingsoppholdet ofte innebar stor grad av usikkerhet og uforutsigbarhet. Siden slike skjermingsturer ofte ble brukt etter at en ungdom hadde brutt institusjonens regler, oppfattet ungdommen gjennomføringen som en straffereaksjon fra institusjonens side. De ansatte kunne også bruke trussel om å sende en ungdom på skjermingstur dersom han/hun ikke innordnet seg institusjonens regler. Ofte ble ungdommen tvunget med på slike turer uten at de fikk noen opplysninger om hvor de skulle, innholdet i oppholdet, hvor lenge turen skulle vare, og om ungdommen eventuelt selv kunne påvirke varigheten av oppholdet. Noen ganger kunne skjermingsturene innebære unødige fysiske anstrengelser langt utover det ungdommen var trent for, eller psykiske belastninger som lite mat, at de ikke fikk lov til å snakke, ble låst inne og lignende kontrolltiltak. Ved noen institusjoner ble tilsvarende opplegg som ved skjermingsturer systematisk brukt på innkjøringsleir ved starten av oppholdet. Enkelte ungdommer har fortalt om fysiske og psykiske belastninger på fjellturer som utsatte dem for risiko, for eksempel at de måtte overnatte alene i telt i streng kulde langt fra resten av gruppen. Noen har fortalt at de måtte gjennomføre flere dagers tur selv om de hadde pådratt seg skader i form forfrysninger eller smertefulle gnagsår. De fleste av disse ungdommene hadde i utgangspunktet store rus- og atferdsproblemer og hadde liten eller ingen erfaring med friluftsliv og fysiske utfordringer under slike forhold. Ved en institusjon har det kommet fram opplysninger om at det i stedet for innkjøringsleir, ble brukt rutinemessig isolasjon av ungdommene når de kom til institusjonen. Slik isolasjon foregikk på et eget rom kalt «slusa», og kunne vare fra ½ døgn til opp mot en uke. Etter at flere ungdommer klagde til tilsynsmyndigheten, var det flere fylkesmenn som sammen med Bufetat tok opp barnevernsinstitusjonenes praksis med skjermingsturer. Fra ca år 2000 ble faglige og etiske problemstillinger knyttet til institusjonenes gjennomføring av skjermingsturer drøftet av tilsynsmyndighetene og i fagmiljøet. Noen institusjoner ble pålagt å endre opplegget, eller slutte med skjermingsturer i den form de hadde blitt gjennomført. Det fremkommer av dokumentasjon oppreisningssekretariatet har innhentet, at tilsynsog godkjenningsmyndigheten ikke prinsipielt var imot at institusjonene brukte skjermingsturer som en del av behandlingsopplegget for de mest utsatte ungdommene, men var opptatt av hvordan forberedelse, innhold og opplegg for turene var. Tilsyns- og godkjenningsmyndigheten hadde forståelse for at på en institusjon med mange beboere samlet under samme tak, ville det oppstå situasjoner der enkeltbeboere burde kunne tas ut av fellesskapet av hensyn til sin egen utvikling, 35 38

39 Oppreisningsordningen - SLUTTRAPPORT eller av hensyn til øvrige beboere. Det kunne for eksempel dreie seg om rusepisoder, rømningsatferd, annen asosial atferd eller negativ påvirkning på andre beboere. Formålet med skjermingsturen måtte da være å motivere og bearbeide ungdommen til atferdsendring, slik at ungdommen kunne komme tilbake til fellesskapet og fortsette utviklingsprosessen der. Fra tilsyns- og godkjenningsmyndigheten ble det understreket at skjermings-/motivasjonsturer bare måtte gjennomføres med samtykke fra den aktuelle ungdommen, og på en måte som var etisk forsvarlig og måtte ikke ha elementer som ga opplevelse av straff, isolasjon eller fysisk refs. Oppreisningsutvalget vil understreke at enkelte ungdommer også har fortalt om skjermingsturer som ble gjennomført på en god måte, og som de selv har gitt uttrykk for å ha hatt stor nytte av. Flere søkere har likevel fortalt om skjermingsturer som klart bryter med det som var akseptable og lovlige tvangstiltak. Selv om tilsyns- og godkjenningsmyndigheten grep inn overfor enkelte institusjoner, er det oppreisningsutvalgets inntrykk at en uakseptabel praksis fortsatte ved flere institusjoner også etter oppreisningsordningens virkeperiode. Overgrep mellom barn I flere saker som oppreisningsutvalget har behandlet, har søkere fortalt om overgrep mellom barn på barnevernsinstitusjoner. Oppreisningsutvalget vil særlig trekke fram risikoen for seksuelle overgrep mellom barn. Utvalget har fått kjennskap til flere tilfeller ved institusjoner med stor spredning i alder, der eldre ungdommer har misbrukt yngre barn. Både gutter og jenter har fortalt om slike overgrep. Fra ungdomsinstitusjoner har utvalget flere eksempler på at unge jenter som var plassert sammen med eldre gutter, eller bodde på rom alene langt unna de voksnes tilsyn, kunne bli utsatt for seksuelle overgrep. Utvalget har et inntrykk av at ansatte ved enkelte institusjoner har vært for lite oppmerksomme på risikoen for at større barn og ungdommer kan utsette andre barn for seksuelt misbruk. Utvalget har også erfart gjennom det søkere har fortalt, at barn som har vært utsatt for overgrep fra andre barn/ungdommer, ikke har blitt godt nok ivaretatt etterpå av de voksne på institusjonen. Flere søkere har fortalt at slike hendelser ble bagatellisert og dysset ned, og ikke snakket om. Selv om de tilfeller som oppreisningsutvalget er kjent med, ligger noen år tilbake i tid, er det likevel grunn til å anta at overgrep og misbruk mellom barn, fortsatt kan skje. Oppreisningsutvalget vil derfor understreke betydningen av at ansatte ved barnevernsinstitusjonene og tilsynsmyndighetene også i fremtiden er oppmerksomme på risikoen for seksuelle overgrep mellom barn og ungdommer. Det er også særdeles viktig å ha gode opplegg og rutiner for å ivareta barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep 36 39

40 Oppreisningsordningen - SLUTTRAPPORT fra andre barn/ungdommer. Mulighet til å si fra om overgrep Flere av de barna og ungdommene som har vært utsatt for overgrep eller hatt alvorlige mangler i omsorgssituasjonen, har gitt uttrykk for at de ikke hadde noen voksne som de kunne fortelle det til, eller de ble ikke trodd når de fortalte om kritikkverdige forhold. Flere av søkerne har gitt uttrykk for at de ikke ville si noe til tilsynsfører fordi de ikke hadde tillit til tilsynsføreren eller til voksne generelt. Noen av barna har fortalt at de kunne bli beskyldt for å lyve og bli straffet av fosterforeldrene hvis de tok opp problemene med tilsynsfører eller en ansatt i barnevernet. Oppreisningsutvalget har også kjennskap til at barn og ungdommer kunne bli møtt med tilsvarende reaksjoner fra ledere og ansatte på enkelte institusjoner, hvis de kritiserte forholdene der. Det er også eksempler på at ledere frarådet at overgrep ble anmeldt til politiet. Det er et stort problem for barnevernet hvis barn opplever at de ikke har mulighet til å si fra om overgrep eller andre kritikkverdige forhold. Selv om det innen barnevernet er bygd opp systemer med kontaktpersoner og tilsynsordninger, er det likevel ikke alltid slik at det fungerer i praksis for det enkelte barn. I arbeidslivet og på andre områder av samfunnet er det i dag stor oppmerksomhet på muligheten for varsling og ivaretakelse av varslere. Det er all grunn til å vurdere om barnevernsbarnas mulighet til å si fra om overgrep eller andre kritikkverdige forhold er gode nok. 11. Avslutning Akershus fylkeskommune og de fire samarbeidskommunene ønsket med oppreisningsordningen å ta et moralsk ansvar for og gi en uforbeholden unnskyldning til personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt mens de var plassert av barnevernet. Oppreisningsutvalget har gjennom behandlingen av søknadene erfart at det har skjedd alvorlige overgrep og omsorgssvikt i hele den perioden oppreisningsordningen gjelder for. For svært mange har den vanskelige oppveksten fått sosiale og helsemessige konsekvenser senere i livet. Mange søkere har gitt uttrykk for at det å få en oppreisning oppleves som en anerkjennelse av en vanskelig barndom og senere voksenliv, og at det offentlige med dette tar et ansvar for urett som har skjedd. Flere har gitt uttrykk for at det å bli trodd og få en unnskyldning fra det offentlige er viktigere enn pengebeløpet de har mottatt

41 Oppreisningsordningen - SLUTTRAPPORT Samtidig har flere av de som har fått avslag, gitt uttrykk for at de har opplevd det som svært urimelig, og de føler seg urettferdig behandlet igjen. Oppreisningsordningen i Akershus er basert på samme prinsipper og med tilsvarende avgrensninger som andre kommunale/fylkeskommunale oppreisningsordninger. For oppreisningsutvalget har dette vært et regelverk som det har vært ryddig og greit å forholde seg til, men utvalget har forståelse for at målgruppens avgrensing kan være vanskelig å forstå, og kan av noen oppleves som urettferdig. Det har skjedd store forandringer og forbedringer innenfor barnevernet de siste tiårene både med hensyn til kompetanse og ressurser for øvrig. Erfaringen viser at barn under barnevernets ansvar likevel kan bli utsatt for overgrep eller andre kritikkverdige forhold. Oppreisningsutvalget vil understreke betydningen av at det også i fremtiden vises årvåkenhet med hensyn til systemsvikt, kompetanse og holdninger hos de som settes til å ha ansvar for barnevernsbarn. Utvalget vil også fremheve tilsynsapparatets rolle i å avdekke kritikkverdige forhold og bidra til en positiv utvikling både for det enkelte barn og barnevernstiltakene generelt. Oppreisningsutvalget håper at erfaringene fra oppreisningsordningen i Akershus og øvrige kommunale/fylkeskommunale oppreisningsordninger kan bidra til videre positiv utvikling av barnevernet

42 Oppreisningsordningen - SLUTTRAPPORT Layout/design: Åkenes-Johnsen/grafisk senter/afk, foto: Istockphotos.com

43 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 48/18 Hovedutvalg for plan, næring og miljø /18 Hovedutvalg for samferdsel Fylkesutvalg /18 Fylkesting Utslippsfri hurtigbåt i Oslofjorden - oppfølging av forprosjekt Forslag til vedtak 1. Planer for utslippsfrie hurtigbåter konkretiseres som del av et arbeid med å utvikle det samlede rutetilbudet i Viken fylkeskommune. 2. Ruter bes i samarbeid med Brakar arbeide for en omlegging til utslippsfrie hurtigbåter slik at dette kan realiseres snarest mulig og senest innen Om saken Akershus fylkeskommune, Buskerud fylkeskommune og Oslo kommune har i samarbeid utredet teknologiske muligheter for et pilotprosjekt med utslippsfri hurtigbåt i indre Oslofjord, jmf. fylkesutvalgets behandling (sak 227/15) og (sak 148/17). Etter vedtak i fylkesutvalget (sak 148/17) ble forprosjektrapporten sendt på høring. I denne saken vurderes høringsinnspillene og videre oppfølging av forprosjektet. Saken ble behandlet av fylkestinget i Buskerud og av Oslo kommunes byråd. Det gjennomførte teknologiprosjektet har utredet to utslippsfrie hurtigbåt-alternativer for hver av rushtidslinjene B11 Nesoddtangen-Lysaker og B20 Slemmestad-Vollen-Aker Brygge. Dette er piloter basert på batteri- og hydrogenelektrisk drift og to-kjølet aluminiumsskrog for drift under isforhold (dagens båter med komposittskrog er ikke laget for is-situasjoner). I forprosjektrapporten beskrives dagens transportsituasjon og befolkningsutvikling, teknisk-økonomisk mulighetsrom, samfunnsøkonomiske problemstillinger, regelverk for hydrogen på sjø og land, og det gis en vurdering av båtteknologi, anskaffelse, eierskap og drift. Konsulenten HR Prosjekt har hatt sekretariatsansvar og utarbeidet hovedrapporten, mens LMG Marin har utført en maritimt-faglig vedleggsrapport som del av høringsdokumentet, assistert av CMR Prototech og Liquiline LNG. En tredjepartsvurdering er utført av DNV. GL. Rapporten konkluderer med at det nå er teknisk mulig å bygge batteri- og hydrogenelektriske hurtigbåter på korte og lengre strekninger, men også at merkostnadene fortsatt vil være betydelige. I rapporten er 10 års kostnad (investering og drift akkumulert) for hydrogen- og batterialternativene med infrastruktur kostnadsberegnet. For rute B20 er hydrogenalternativet 43

44 anslått til 329 mill. kr, batterialternativet til 231 mill. kr. Til sammenligning har dieselalternativet en beregnet kostnad på 176 mill. kr. Merkostnad over ti år på rute B20 vil således for en 200 passasjerer el-pilot ligge på rundt 55 mill. kr, og for en 250 passasjerer hydrogen-pilot være rundt 153 mill. kr. Dagens statlige støtteordninger vil redusere merkostnadene med i størrelsesorden 40 mill. kroner for begge alternativene. Overslagene er usikre, spesielt for hydrogen hvor drivstoffproduksjon utgjør en stor kostnad. En el-pilot vil være mest energieffektiv, ha lavest kostnader, enklest/raskest anskaffelsesprosess, og lavest utslipp. Den vil imidlertid egne seg best for korte ruter som B11, på grunn av ladetid. I rapporten evalueres tre alternativer for rute B20 (batteri-el, hydrogen-el og diesel) basert på 13 vektede parametere hvor miljø er høyt vektet (8-10), økonomi lavere (6). I denne evalueringen kommer hydrogenbasert teknologi best ut. En tidslinje skisseres for realisering av en hydrogenpilot, med anskaffelsesprosess, bygge- og testperiode. Høringsinnspill Åtte interessenter ga sine innspill til rapporten med teknisk utredning i høringsperioden mellom ; i tillegg har Ruter AS gitt sine vurderinger i brev til Akershus fylkeskommune av De åtte er Asker kommune, Røyken kommune, Hurum kommune, OREEC (Oslo renewable energy and environment cluster som administreres av Kunnskapsbyen Lillestrøm), Drivkraft Norge, Lloyd s Register Consulting, Brakar AS og AGA AS. Gjennomgående gis positive tilbakemeldinger om innføring av utslippsfrie båtruter, og at det offentlige går foran og etterspør klima- og miljøvennlige løsninger. Generelt vektlegges at hovedmotivasjon for valg av teknologi bør være å skape et best mulig kollektivtilbud for de reisende, med vekt på frekvens og reisetid. Videre fremheves av mange at man bør være forsiktig med å etterspørre en bestemt teknologi for nullutslippspiloten, på grunn av dagens raske teknologiske utvikling. Drivkraft Norge og Ruter fremhever at teknologinøytralitet i utlysning av konkurranser om hurtigbåttjenester er viktig, fordi markedsaktørene har best forutsetninger for å finne optimale og kostnadseffektive løsninger; mens oppdragsgiver bør stille krav til utslipp og energieffektivitet, samt krav til kollektivtrafikk-tjenesten som skal anskaffes. Brakar AS påpeker at investering i en båtrute er kostbar og vil gi et begrenset kollektivtilbud sammenlignet med videreutvikling av miljøvennlig bussteknologi og infrastruktur for buss. Dette støttes av Ruter som viser til at kostnad pr. passasjerkilometer er vesentlig høyere for båt enn for annen kollektivtransport, og at det ville vært fornuftig å omdisponere B20-midlene til et bedre busstilbud på strekningen fordi dette ville komme flere reisende til nytte. I denne sammenheng opplyser Ruter at dagens B20-samband kun har godt belegg på den midtre av tre avganger morgen og ettermiddag, mens de øvrige går halvfulle. Kommunene Asker, Røyken og Hurum uttaler seg positivt om videreføring av arbeidet med å realisere utslippsfrie båtruter i Indre Oslofjord og uttrykker ønske om oppstart så raskt som mulig. De tre kommunene er positive til å bidra til et utslippsfritt båttilbud bl.a. ved selv å tilrettelegge for god tilgjengelighet for reisende og god plassering av el-/ hydrogeninfrastruktur. Asker kommune vil vurdere å bidra økonomisk for å styrke dagens tilbud på linje B20, først og fremst ved å tilrettelegge for tilgjengelighet og for el- eller hydrogendrift fra brygga. Ruter omtaler tidsperspektiv for en anskaffelse, og vurderer det som lite sannsynlig at en utslippsfri hurtigbåt vil kunne betjener linje B20 i løpet av Dette på grunn av erfaringer med anskaffelsestid for ny teknologi. Slik selskapet ser det, vil imidlertid oppstart senest andre halvår 2019 muliggjøre utslippsfri transport på linje B20 i 2024, etter at dagens kontrakt utløper. I denne sammenheng påpeker selskapet at det pågår flere initiativ for utslippsfrie passasjerbåter, som kan gi nyttig læring. 44

45 Når det gjelder valg av teknologi, peker Ruter på at det er vanskelig å ta stilling til rapportens anbefaling fordi både vekting av de 13 evalueringsparameterne og hva som ligger til grunn for konklusjon på hver parameter er utilstrekkelig forklart. På grunn av den relativt raske teknologiutviklingen, og med henvisning til tredjepartsvurderingen til DNV. GL, peker Ruter på at batterielektrisk drift trolig også vil kunne være et alternativ på linje B20. Generelt opplyser Ruter at dagens båttransport i dag er selskapets mest utslippsintensive kollektivløsning, målt som forurensning pr. personkilometer, og at overgang til nullutslipps-teknologi derfor vil ha god effekt. Ifølge Ruters miljøstrategi har båttransport 4-6 ganger høyere CO 2 - utslipp enn busstransport; høyest for hurtigbåtene. Med dagens trafikk vil overgang til utslippsfri drift av linjene B11og B20 tilsvare utslippskutt fra 54 ordinære dieselbusser. Trøndelag fylkeskommune gjennomfører nå et utviklingsprosjekt for utslippsfrie hurtigbåter på tre linjer, der det lengste sambandet er Trondheim-Kristiansund. I dette prosjektet vil man stå overfor mange av de samme teknologiske og økonomiske utfordringene som må håndteres for kunne å etablere utslippsfri hurtigbåtforbindelse på lengre strekinger i Oslofjorden. Ruter peker på at erfaringer fra Trøndelag-prosjektet vil kunne være nyttige i forberedelsen av en anskaffelse av utslippsfri hurtigbåt for linje B20. Utvikling av rutetilbudet Muligheter for/ effekt av ruteutvidelser og økt rutefrekvens har ligget utenfor dette prosjektets mandat. Likevel berører flere av høringsinnspillene dette. I behandlingen av forprosjektrapporten med høringsinnspill gjorde fylkestinget i Buskerud ( ) følgende vedtak: 1. Fylkestinget ber om at arbeidet for en omlegging til utslippsfrie hurtigbåter videreføres, med implementering senest innen For å få mer kunnskap om økt bruk av fjorden som transportåre fører til endrede reisemønster og redusert trykk på infrastrukturen på land er fylkestinget positiv til test av økt frekvens på dagens samband Slemmestad Vollen Oslo, eventuelt også Fornebu. En slik test av økt frekvens bør realiseres så snart det er praktisk mulig å få satt inn en ekstra båt. Det betinges at båten har nullutslipp, samt at det kommer økonomisk bidrag fra kommuner og større utbyggere som vil dra nytte av tilbudet. 3. Fylkestinget ber Region Viken drøfte Oslofjorden som et helhetlig transportalternativ og transportkorridor. 4. Videre behandling av saken overlates til fellesnemnda for Viken. Også fylkestinget i Akershus signaliserte nylig ( ) intensjoner om å utvikle rutetilbudet på fjorden. I sak 54/18 om inntektsrammer og strategier for ØP ble det som del av verbalvedtakene besluttet at: Det bes om at administrasjonen drøfter med Ruter muligheten for å øke frekvensen på båtruter som er populære og mye brukt. Fortrinnsvis med utslippsfrie båter. Bruk av fjorden i region Viken kartlegges og fylkenes tre planer for fjorden samkjøres. Dette skal legges til grunnlag for senere plan for bruk av fjorden i Viken. I sak 60/18 om transportutredning for Hurum, Røyken og søndre del av Asker ble det bl.a. vedtatt at: Fylkestinget tar rapporten Transportutredning Hurum, Røyken og søndre Asker til orientering og støtter hovedkonklusjonen om at buss kombinert med tog er den fremtidige løsningen på transportutfordringene i korridoren. Båt av høy miljømessig kvalitet bør være et supplement. 45

46 Vurderinger Dagens båttransport er Ruters dyreste (regnet som personkilometer) og mest utslippsintensive kollektivløsning, målt som forurensning pr. personkilometer. Ifølge Ruters miljøstrategi har båttransport 4-6 ganger høyere CO 2 -utslipp enn busstransport; høyest for hurtigbåtene, og med dagens trafikk vil overgang til utslippsfri drift av linjene på B11 og B20 tilsvare utslippskutt fra 54 dieselbusser. En overgang til utslippsfri teknologi vil derfor ha god klimaeffekt. Teknologien har utviklet seg raskt på 2000-tallet, og den foreliggende utredningen viser at det nå er teknisk mulig å bygge både batteri- og hydrogenelektriske hurtigbåter på korte og lange strekninger, men at det fremdeles vil innebære betydelige merkostnader i forhold til konvensjonelle fartøy. Utredningen synliggjør at hydrogenelektriske båter i dag framstår som mest aktuelt for lengre strekninger som Slemmestad-Vollen-Aker brygge (linje B20), mens batterielektriske løsninger framstår som det beste alternativet på kortere strekninger som linje B11. Regulatoriske forhold er ikke avklart for hydrogenbasert kysttrafikk, men et statlig regelverk utvikles nå for å håndtere en hydrogenelektrisk bilferje som Statens vegvesen planlegger driftsstart for i Flere høringsinstanser viser til at anskaffelse av en utslippsfri hurtigbåt bør være teknologinøytral slik at tilbyder gis mulighet for å velge en kostnadseffektiv løsning. Fylkesrådmannen støtter dette synspunktet. Trøndelag fylkeskommune har etablert samarbeid med 11 fylkeskommuner om utviklingskontrakter for utslippsfrie hurtigbåter. Fylkesrådmannen vurderer dette som en viktig arena, og det er lagt opp til at Ruter følger prosjektet for å høste erfaringer som kan komme til nytte i arbeidet med omlegging til utslippsfrie hurtigbåtforbindelser i Oslofjorden. Ruter påpeker at kontraktprosesser er tidkrevende, og at det er viktig å bruke tilstrekkelig tid ved introduksjon av ny teknologi. Selskapet vurderer 2019 som aktuell tid for anbudsstart for en utslippsfri hurtigbåt for linje B20, for at den skal være klar til kontraktsperiodens utløp sommeren Dette gir tid til forberedende arbeid og til å høste erfaring fra Trøndelag fylkeskommunes utviklingsprosjekt. Fylkesrådmannen støtter derfor dette. Dagens styringsmodell baseres på at Ruter har ansvar for rutetilbudet i dialog med sine eiere. Fylkesrådmannen anbefaler derfor at fylkestinget ber Ruter, i samarbeid med Brakar, følge opp dette teknologiske forprosjektet og arbeide videre for å få gjennomført en omlegging til utslippsfrie hurtigbåter senest innen Buskerud fylkeskommunes vedtak knyttet til forprosjektet, flere høringsinnspill og fylkestingets vedtak i sak 54/18 og 60/18 synliggjør et ønske om å benytte utslippsfrie hurtigbåter til å styrke kollektivtilbudet på fjorden. Forprosjektrapporten synliggjør at dette er mulig, men inntil videre kostnadskrevende. Derfor anbefaler fylkesrådmannen at planer for utslippsfrie hurtigbåter konkretiseres som del av et arbeid med å utvikle det samlede rutetilbudet i nye Viken fylkeskommune. Oppfølging av fylkestingets verbalvedtak i sak 54/18 vil inngå i forberedelsene til et slikt arbeid, og fylkesrådmannen vil komme tilbake med en egen sak om dette. Utviklingen av hurtigbåtforbindelsene i Oslofjorden må, i likhet med utviklingen av det øvrige kollektivtilbudet, vurderes i lys av arealbruksmønsteret det kan stimulere til, og i hvilken grad denne vil være i tråd med regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus, og med regionens mål om at veksten i persontransporten skal skje med kollektiv, sykkel og gange. Oslo, Knut Sletta fylkesrådmann 46

47 Saksbehandler: Stig Hvoslef Vedlegg 1 Sammenfatning av åtte høringsinnspill 2 Ruters uttalelse av

48 SAMMENFATNING AV 8 HØRINGSINNSPILL UTSLIPPSFRI BÅTRUTE I INDRE OSLOFJORD Dette notatet oppsummerer høringsinnspillene til forprosjektrapport om utslippsfrie båtruter i indre Oslofjord. Høringsperioden var fra Buskerud Fylkeskommune mottok innspill fra åtte interessenter. Disse er: Asker kommune, Røyken kommune, Hurum kommune, OREEC (Oslo renewable energy and environment cluster er et av Kunnskapsbyen Lillestrøms nettverk), Drivkraft Norge, Lloyd s Register Consulting, Brakar AS og AGA AS. Her oppsummeres det gjennomgående budskapet fra høringen, og innspillene gjennomgås mer inngående. Gjennomgangen har to deler: 1. Samfunnsmessige faktorer 2. Teknologiske faktorer 1 OPPSUMMERING Det er gjennomgående positivitet fra interessentene til innføring av utslippsfrie båtruter, og at det offentlige går foran og etterspør klima- og miljøvennlige løsninger. I tillegg tas det frem at innføring av hydrogenelektriske båter spesielt, vil ha et høyt innovasjonspotensial med mulige ringvirkninger for maritim næring i Norge. Det vektlegges at hovedmotivasjonen for valg av teknologi bør være å skape et best mulig kollektivtilbud for de reisende, med vekt på frekvens og reisetid. Videre fremheves av mange at man bør være forsiktig med å etterspørre en bestemt teknologi for nullutslippspiloten, på grunn av dagens raske teknologiske utvikling. Flere interessenter er positive til et utvidet rutetilbud med anløp til Sætre. 2 GJENNOMGANG I det følgende gjennomgås interessentenes innspill til høring mer inngående. 2.1 SAMFUNNSMESSIGE FAKTORER INNOVASJON OG RINGVIRKNINGER Flere interessenter fremhever innovasjonspotensialet ved innføring av utslippsfrie, hurtiggående passasjerbåter. Dette vil kunne skape positive ringvirkninger for Norges maritime næring. Brakar og OREEC fremhever spesielt at hydrogenelektriske båter har et høyt innovasjonspotensial. Drivkraft Norge vektlegger at det er positivt at det offentlige går foran og etterspør klima- og miljøvennlige løsninger. VIDEREFØRING AV ARBEIDET De tre kommunene uttaler seg om videreføring av arbeid med å realisere utslippsfrie båtruter i Indre Oslofjord og uttrykker ønske om oppstart så raskt som mulig. Kommunene er positive til å tilrettelegge for et utslippsfritt båttilbud blant annet ved å tilrettelegge for best mulig tilgjengelighet for reisende og for en god plassering av el- eller hydrogeninfrastrukturen. Hurum kommune ønsker å være en aktiv bidragsyter for å realisere en utslippsfri båtrute, og vil kunne tilrettelegge for gode havne- og pendlerfasiliteter, og for infrastruktur på land. Videre vil kommunen legge til rette for landligge over natten, og tilbyr i tillegg personalressurser inn mot et samarbeidsprosjekt. Asker kommune ønsker oppstart senest innen 2024, og vil vurdere å bidra økonomisk i et spleiselag for å gjennomføre forprosjektet snarest mulig. Kommunen vil bidra ved blant annet å tilrettelegge for best 1 48

49 mulig tilgjengelighet til Vollen brygge for gange, sykkel, buss og bil, og ved å tilrettelegge for el- eller hydrogendrift fra brygga. Røyken kommune vil bidra til å utvikle Slemmestad til et viktig kollektivknutepunkt og ber om at arbeidet med et utslippsfritt B20-samband forseres, med sikte på raskest mulig oppstart. Kommunen vil tilrettelegge for best mulig tilgjengelighet for reisende og dessuten for el- eller hydrogendrift fra brygga. AGA støtter fullt ut initiativet til styrking og videreutvikling av en utslippsfri båtrute i indre Oslofjord, og påpeker at fjorden er en fremtidsrettet transportmulighet som kan bidra til å redusere belastningen på veinettet i Hurum, Røyken, Asker, Bærum og Oslo. Lloyd s Register gir honnør til initiativet med en utslippsfri båtrute som kan oppnå tilsvarende ytelse som dagens løsning uten endring av rutetabell, og med mer stillegående transport. Brakar påpeker at investering i en båtrute ikke vil gi mest mulig kollektivtilbud for investeringen, og at det vil være bedre å satse på videreutvikling av miljøvennlig bussteknologi og infrastruktur. UTVIDET RUTETILBUD Flere interessenter mener det bør vurderes en utvidelse av rutetilbudet til også å omfatte Sætre. OREEC anmoder om at dette vurderes på grunn av en planlagt utbygging av 400 nye boliger, i forbindelse med Sagene Seil. Det antas at man fortsatt kan nøye seg med ett bunkrings- og produksjonsanlegg, samtidig som at tilbudet utvides. Hurum kommune ønsker fortsatt å jobbe for anløp til Sætre, og støtter hovedutvalget for samferdselssektoren sitt vedtak om å vurdere muligheter for anløp med ladestasjon på Sætre i Hurum. Som nevnt foran vil kommunen være en aktiv bidragsyter for å realisere en utslippsfri båtrute. Asker kommune støtter ønsket om å vurdere mulighet for anløp også i Sætre. For å sikre et attraktivt kollektivtilbud bør framtidig samband B20 baseres på to båter. Røyken kommune mener å kunne tilrettelegge for å mate et hurtigbåttilbud med et betydelig antall reisende, og ønsker som Asker kommune at framtidig samband B20 baseres på to båter. Kommunen støtter at man vurderer anløp i Røyken sør og Hurum. Videre foreslås at man etter hvert også vurderer mulighet for en utslippsfri båtrute mellom kommunen rundt Oslofjorden. 2.2 TEKNOLOGISKE FAKTORER VALG AV TEKNOLOGI OREEC foreslår å gå videre med den løsningen som har fått høyest vektet sum, hydrogenløsningen. Dette baseres på antakelse av at rapporten har gode vurderinger i kriteriematrisen, noe som underbygges ved å sammenstille de sju høyest vektede kriteriene. Imidlertid påpekes at kost/nytte taler mot hydrogenløsningen, men må ses som en investering i ny teknologi og en risiko offentlige aktører bør være villig til å bære for å få en god nullutslippsløsning. Også kompleksitet i anskaffelsesprosessen trekker ned, men bør kunne overkommes med rask politisk behandling og smidighet. Drivkraft Norge mener det er viktig at offentlige anskaffelser tar hensyn til teknologinøytralitet og likebehandling, og at det heller bør stilles krav om faktiske utslippsreduksjoner, fremfor valg av teknologi. Både el, hydrogen, biopropan, biogass og biodrivstoff bør inkluderes i utredninger. Det trekkes frem at Nasjonal transportplan påpeker økt behov for biodrivstoff i maritim sektor. Biodrivstoff og biogass er av myndighetene definert som klimanøytralt, og bør også vært vurdert i forprosjektet. Asker kommune vil at valg av teknologi og energikilde baseres på et best mulig kollektivtilbud for de reisende, med vekt på frekvens og reisetid. 2 49

50 Hurum kommune anbefaler at næringen gis handlingsrom til å finne best teknologisk løsning og at offentlige aktører fokuserer på tempo i vedtak og godkjenningsprosesser. Røyken kommune uttrykker at valg av teknologi og energikilde må baseres på en åpen anskaffelse rettet mot maritim industri for å få tilbud på en optimal løsning for klima/miljø, teknologi, skrog og energiform til fremdrift. Kommunen mener at man for piloten også bør vurdere hybriddrift (batteri og hjelpemotor) ved bruk av klimanøytral biogass fra Vestfjordens avløpsselskap (VEAS). Lloyd s Register begrenser sine tekniske kommentarer til hydrogenalternativet, og gir innspill til båtdesign og infrastruktur, se under. AGA kommenterer for hydrogenalternativet at man må inkludere tilstrekkelige kostnader knyttet til teknisk service, vedlikehold, sikkerhetsopplæring, kompetanseutvikling og opplæring i bunkring av hydrogen, og at man bør dra nytte av driftserfaringene fra Statens vegvesens hydrogenferje i Rogaland når den kommer i drift. Erfaringsmessig tar godkjennelse av bunkringsoperasjoner noe tid. HYDROGEN-INFRASTRUKTUR Lloyd s Register mener at ved et behov for 300 kg hydrogen bør lagerkapasiteten økes med %. Videre påpekes at for å minimalisere fare for skyoppbygging og eksplosjon ved større hydrogenutslipp, bør man velge design uten tak/halvtak over området med lagertanker og hydrogen under høyt trykk. AGA mener hydrogeninfrastruktur kan bli kostbar og med utfordringer når det gjelder regularitet, back-up og plassering. Et produksjonsanlegg ved kai vil kunne begrense nåværende eller ny aktivitet. UTFORMING AV HYDROGENBÅT Rapporten oppgir soneklassifisering (ex-soner) som grunn til at passasjeravstigning på siden av fartøyet er utelukket. Lloyd s register anser denne begrensningen som unødvendig med hensyn til layout og det operasjonelle, og påpeker at beskrevet design ikke gir soner som kommer i konflikt med aktivitet på fartøyet eller på kai, forutsatt bruk av trykksatt drivstoff. BEHOV OG KOSTNAD FOR LADEINFRASTRUKTUR Av rapporten fremgår det at det for batterialternativet er behov for infrastruktur i alle anløpsstedene og at Slemmestad-Vollen-Aker brygge med sine tre kaianlegg vil få en kostnad på 55 MNOK. Røyken kommune kommenterer at Vollen ikke har behov for ladestasjon og at kostnaden derfor beregnes for to anlegg. Kommunen stiller også spørsmål ved beløpene 55 MNOK for B20 og 37 MNOK for B11, da rapporten i tidligere deler anslår kostnaden for landanlegg til batterialternativet til 12,8 MNOK (tabell 1.1 og 5-2). Kommunen påpeker at det også i tabell 7-3 er lagt inn tre ladestasjoner for batterialternativet. ALTERNATIVE REFERANSEALTERNATIVER AGA kritiserer det valgte referansealternativet (fossilbasert diesel) og viser til Zero-konferansen 2017 der det ble belyst hvor raskt endringene skjer i det globale energimarkedet. Ved alternativt valg av biodiesel som referanse vil drivstoffet måtte oppfylle fornybarhetskriteriene. Det forventes at prisen på dette drivstoffet vil stige i takt med økt etterspørsel. Selskapet argumenterer for at biogass bør velges som referansealternativ; både trykksatt (CBG) og flytende (LBG) biogass er aktuelt. Dette er kjent teknologi, og det påpekes at flytende naturgass (LNG) har vært et marint drivstoff i Norge i mer enn ti år, og at ca 60 LNG-drevne fartøyer bare har gode driftserfaringer. I denne sammenheng nevnes at VEAS planlegger et produksjonsanlegg for LBG på Slemmestad. Selskapet leverer CBG og LBG til et betydelig antall kunder på Østlandet innen offentlig transport og renovasjon, og står gjerne til disposisjon dersom det er spørsmål knyttet til biogass som referansealternativ. 3 50

51 ANDRE TRANSPORTLØSNINGER ENN HURTIGBÅT Som nevnt over stiller Brakar seg kritisk til batteri-/ hydrogenelektrisk hurtigbåt på strekningen Aker brygge-vollen-slemmestad som foretrukket løsning for kollektivavvikling, og mener dette ikke vil gi mest mulig kollektivtilbud i forhold til investering. Det vil være bedre å satse på videreutvikling av miljøvennlige busser og økte investeringer i infrastrukturtiltak som fremmer bussfremkommeligheten, og i hyppigere avganger noe som samtidig vil gi et likeverdig tiltak som utslippsfrie båter. 4 51

52 ) Ruter# Akershus fylkeskommune Saksbehandler Robert Fjelltun Telefon Deres ref 2015/ Postboks 1200 Sentrum Vår ref 2018/ /2018 Dato OSLO Vurdering av rapporten «Utslippsfri båtrute i Oslofjorden - Forprosjekt med høringsinnspill» lbestilling fra Akershus fylkeskommune, datert , bes Ruter om å gi sin vurdering av rapporten «Utslippsfri båtrute i Oslofjorden Forprosjekt» med tilhørende høringsinnspill. Bestillingen viser til vedlegg 1 til Ieveranseavtalen mellom Akershus fylkeskommune og Ruter As for 2018, punkt 12: «Ruter skal bistå i arbeidet med å følge opp teknologiforprosjektet om utslippsfri hurtigbåtruter i Oslofjorden. Herunder vurdere prosjektrapporten og høringsinnspillene, og bidra med innspill til videre oppfølging.» ldet videre svarer Ruter ut bestillingen fra Akershus fylkeskommune, og gjør rede for Ruters vurdering av sentrale elementer i rapporten og de mottatte høringsinnspillene. Forutsetninger og vurderingsgrunnlag Ruter besitter ikke selv skipsteknisk kompetanse og har ikke forutsetning for å kunne verifisere eller vurdere den tekniske utredningen som er gjort eller konklusjonene som foreligger i teknologiforprosjektet «Utslippsfri båtrute i Oslofjorden Forprosjekt». Ruters kommentarer om energibærere og teknologi baserer seg derfor i sin helhet på resultater og konklusjoner fra utredninger av fornybare løsninger på Ruters båtsamband som DNV GL har gjort på vegne av Ruter, samt dialog om lav og nullutslippsløsninger med Norled. Norled er eksisterende operatør for B10 (Nesodden-Aker brygge) og alle hurtigbåtlinjene: B11 (Nesodden Lysaker), B20 (Aker Brygge Slemmestad), 821 (Aker Brygge Son) og 822 (Aker Brygge Drøbak). Ruter har heller ikke forutsetning for å ta stilling til kostnadsestimatene som foreligger for fartøy og infrastruktur for bunkring av energi. Til det er forklaringen av hvilke poster som inngår i beregningene for lite detaljert. DNV GLs utredning gjorde også kun rede for merkostnader for fornybare løsninger sammenlignet med årlige kostnader for kjøp av dagens båttjenester. Referansealternativet i DNV GLs mulighetsstudie er altså dagens kontraktkostnader og ikke investeringskostnader ved bygging av nye båter og drift av disse. Ruter As Kollektivtrafikk for Oslo og Akershus Dronningens gate 40 Postboks 1030 Sentrum NO-O104 Oslo Telefon: Bankgiro Foretaksregisteret NO MVA 52

53 Årlige kostnader knyttet til dagens hurtigbåttilbud, som inkluderer investeringer og alle drifts- og vedlikeholdskostnader, er som følger: Årlige kostnader Estimert total årlig. dagens båttjenester merkostnad ved Batsamband [i millioner] overgang til HVO på alle hurtigbåtene B20 Aker brygge - SIemmestadNoIlen 13,9 B11 Nesodden -Lysaker 15,7 5, Aker brygge - Slemmestad/Drøbak 8,0 DNV GL konkluderte i sin mulighetsstudie med at hydrogendrift ved bruk av brenselceller ville kunne være teknisk mulig for hurtigbåtlinjene 820 og B21/22 på lang sikt, som i studien er definert fra 2025 og utover, men at teknologien er umoden og uprøvd i maritim sektor og at regelverk og godkjenning mangler. De anså at batterielektrisk drift kun var egnet for linje B11, men ikke for 820 og B21/22. Det har vært en viss utvikling siden mulighetsstudien ble levert i februar 2016, blant annet ved at demonstrasjonsfartøyet BB Green, en batterielektrisk hurtigbåt, ble sjøsatt for demonstrasjon og utprøving i 2017, og DNV GL påpeker selv i sin tredjepartsvurdering av «Utslippsfri båtrute i Oslofjorden Forprosjekt» at de ikke uten videre er enige i hydrogenalternativet er å foretrekke for linje 820. Etter Ruters vurdering må ytterligere utredninger av ulike aspekter gjøres før Ruter har tilstrekkelig informasjon til å vurdere innføring av utslippsfrie løsninger. Det gjelder økonomiske vurderinger knyttet til både fartøy og infrastruktur. Evalueringsmatrise Evalueringen som er gjort i teknologiforprosjektet for å gi en samlet vurdering av de to nullutslippsalternativene som er utredet, sammenlignet med dagens løsning (drift på fossil diesel), er ifølge rapporten basert på en skjønnsmessig vurdering av tilgjengelig data/dokumentasjon. Hvordan man har kommet frem til konklusjonen for enkeltparametere i vurderingen av de to alternativene, og bakgrunnen for hvordan de ulike parameterne er vektet i samlet vurdering, er etter Ruters oppfatning ikke tilstrekkelig forklart i rapporten. Ruter anser derfor ikke å ha tilstrekkelig grunnlag for å kunne ta stilling til resultatene fra denne evalueringen. Lav- og nullutslippsløsninger på hurtigbåt Ruters ambisjon er utslippsfri kollektivtransport innen utgangen av 2028 og utslippsfrie båter innen utgangen av 2024, forutsatt at hensiktsmessige teknologiske løsninger for hurtigbåtene er kommersielt tilgjengelig. Når det stilles krav til nullutslipp i nye anbud, er det kun rene batterielektriske, eller hydrogenelektriske løsninger som vil tilfredsstille kravene. Hydrogen kan også være aktuelt i en hybridløsning sammen med batterielektrisk drift der rekkevidde og høy fart er nødvendig. En slik hybridløsning er ikke utredet i LMG Marins mulighetsstudie, men blir nevnt av DNV GL som en mulig løsning for de lengste hurtigbåtlinjene i deres mulighetsstudie for Ruter. lvidere arbeid med å realisere ambisjonen om utslippsfrie båter innen utgangen av 2024 vil Ruter følge den teknologiske og kommersielle utviklingen tett for å være i stand til å forberede et konkurransegrunnlag som resulterer i det best tilgjengelige alternativet. Side 2 Vurdering av rapporten «Utslippsfri båtrute i Oslofjorden - Forprosjekt med høringsinnspill» 53

54 A Dagens hurtigbåter på linjene 811 (Nesodden Lysaker), 820 (Aker brygge - Vollen/Slemmestad) og 821/822 (Aker brygge Drøbak) går på fossil marin gassolje (MGO), men overgang til fornybar diesel (HVO) skal gjennomføres innenfor eksisterende kontrakter med Norled innen utgangen av Overgang til HVO kan gjennomføres uten oppgradering eller ombygging av eksisterende båtmotorer og HVO er lett tilgjengelig i markedet. Referansealternativet i mulighetsstudier som skal legges til grunn ved vurdering av nullutslippsløsninger bør således være basert på HVO, og ikke MGO. Overgang til biogass (LBG) er ikke aktuelt for båtene som betjener dagens hurtigbåtlinjer. ombygging av dagens fartøy vil kreve installasjon av nye gassmotorer samt egne separate gasstanker, som det ikke er plass til. En Ved utlysning av nye kontrakter for hurtigbåtlinjene kan biogass rent teknisk kanskje være et alternativ ved bygging av nye båter der gassystemet er godt integrert i båtdesignet, men dette vil kreve større båter, som ikke nødvendigvis gir større passasjerkapasitet, og sannsynligvis hyppigere bunkring av drivstoff enn det som er tilfelle for dagens drift på MGO (eller med HVO). Vi kjenner for øvrig ikke til at gass brukes som drivstoff på hurtigbåter, eller at det foreligger planer om slik anvendelse. Dette kan tyde på at bruk av gass/biogass på hurtigbåter ikke er en hensiktsmessig løsning ut fra et skipsteknisk perspektiv. Samfunns- og klimanytte ved reduserte utslipp Totale utslipp fra fossilt drivstoff på Ruters båter i 2015 var på 6634 tonn CO2 og om lag 60 tonn NOx. Basert på beregninger gjort av DNV GL, med utgangspunkt i tall for 2015, stod hurtigbåtene som betjener 811 for utslipp av 446 tonn C02 og 6 tonn NOx. Tilsvarende tall for båtene som kjører B20 var 1385 tonn COZ og 20 tonn NOx. Utslippsreduksjoner fra overgang fra fossil diesel til henholdsvis batterielektrisk og hydrogenelektrisk drift i utredningen gjort av LMG Marin, er høyere enn tilsvarende tall i Ruters eget miljøregnskap og beregninger gjort av DNV GL. Effekten ved overgang til nullutslipp vil derfor være noe lavere enn antatt i rapporten fra LMG Marin, dersom Ruters og DNV GLs beregninger legges til grunn ved beregning av samfunns- og klimanytte. Ruter ønsker uansett, i tråd med tidligere nevnte ambisjoner om utslippsfrie båter innen utgangen av 2024, å arbeide aktivt for å realisere positive samfunns- og klimamessige effekter ved overgang til nullutslipp. Teknologinøytralitet Ruter støtter forslaget om teknologinøytralitet i utlysning av konkurranser om hurtigbåttjenester fordi markedsaktørene har de beste forutsetningene for å finne de mest optimale og kostnadseffektive løsningene for å løse tjenesteoppdraget Ruter utlyser. Ruter som innkjøper bør stille krav til utslipp, energieffektivitet og for øvrig sette funksjons- og kvalitetskrav til kollektivtrafikktjenesten som skal anskaffes framfor å legge føringer for energibærer og fartøysteknologi. Dagens kontrakt, tidsramme for ny anskaffelse og forslag til oppfølging av rapporten Dagens kontrakt for linje 811, 821 og 822 utløper , mens kontrakten for linje 820 utløper Gitt at det tar rundt fem år å gjøre en innovativ anskaffelse av båttjenester, der nye fartøy med lite utprøvd teknologi skal bygges, må opsjon tas ut for kontrakten for linje 820. For at Ruter skal kunne ha nye utslippsfrie fartøy å sette inn på linje 811, 820 og 821 og 822 ved kontraktenes utløp sommeren 2024, må innledende utredning og oppstart av forprosjekt for anbudene starte senest i andre halvår Side 3 Vurdering av rapporten «Utslippsfri båtrute i Oslofjorden Forprosjekt med høringsinnspill» 54

55 At det skal være mulig å ha en utslippsfri hurtigbåt som betjener linje 820 i 2022, er etter Ruters vurdering lite sannsynlig. Forutsetningen som er lagt til grunn i forprosjektrapporten er at anbudsarbeidet startet opp sommeren 2017, altså før rapporten ble publisert. Ruter mener, som DVN GL, at HR Prosjekt/LMG Marin undervurderer tiden det vil ta å få på plass regelverk for hydrogendrevne båter, samt typegodkjenning for bruk av hydrogen på passasjerbåter. Ruter er også av den oppfatning at anskaffelse av en batterielektrisk løsning, som omfatter ny teknologi, vil være noe mer krevende enn anskaffelse av tradisjonelle dieseldrevne hurtigbåter. Det finnes imidlertid flere pågående nullutslippsinitiativ Ruter kan lære av. Sør-Trøndelag Fylkeskommune (nå Trøndelag) utlyste i desember 2017 en utviklingskontrakt for å få frem en nullutslipps hurtigbåt som er tenkt satt inn på sambandet Trondheim-Brekstad-Kristiansund i Trøndelag fylkeskommune ønsker å inkludere så mange andre fylkeskommuner som mulig i dette arbeidet. Så langt er 11 fylkeskommuner partnere i prosjektet. Siden Ruters hurtigbåtkontrakter skal fornyes først i 2024, er Ruter av den oppfatning at det vil kunne være fornuftig å delta i dette samarbeidet framfor å igangsette en pilot gjennom en egen utviklingskontrakt for utslippsfri hurtigbåt for linje 820. Deltakelse i Trøndelags utviklingskontrakt vil kunne gi Ruter verdifull innsikt som vi kan trekke veksler på for å forberede en konkurranse om anskaffelse av en utslippsfri hurtigbåt som kan settes i rute på Oslofjorden i 2024, og Ruter vil gå i dialog med Sør-Trøndelag Fylkeskommune for å få mer informasjon om prosjektet. Realisering av nullutslipp på linje B11 kan kanskje skje raskere. Norled arbeider for tiden med et forslag til utslippsfri hurtigbåt som er tenkt satt inn mellom Nesodden-Lysaker. Så snart forslaget foreligger, vil Ruter ta stilling til om et slikt fartøy kan settes i drift innenfor eksisterende kontrakt gjennom en endringsordre, eller om en slik endring er å anse som vesentlig og dermed ikke kan realiseres før ny kontrakt utlyses. Dersom det viser seg at en batterielektrisk hurtigbåt kan settes inn på B11 ved hjelp av en endringsordre til gjeldende kontrakt, vil vi kanskje kunne ha en utslippsfri hurtigbåt på Oslofjorden allerede i , forutsatt at ladeinfrastruktur på land kommer på plass. Utvidet rutetilbud med anløp i Sætre l høringsinnspillene til rapporten pekes det også på muligheten for å utvide rutetilbudet. Dagens samband B20 trafikkerer ruten Slemmestad Vollen Aker brygge, men flere interessenter mener det bør vurderes en utvidelse av rutetilbudet til også å omfatte Sætre. OREEC (Oslo Renewable Energy and Environment Cluster) anmoder om at utvidelse til Sætre vurderes med bakgrunn i planlagt utbygging av 400 nye boliger, i forbindelse med Sagene Seil på Tofte. Hurum, Asker og Røyken kommune fremmer også ønske om å vurdere utvidelse av tilbudet. Ruters vurdering av dette høringsinnspillet er at det per i dag ikke foreligger noen planer for å utvide båttilbudet til også å omfatte Sætre. Ruters oppfatning er at det vil gi større gevinst å disponere tilgjengelige midler til andre reiseformer, ettersom kostnader per passasjerkilometer er vesentlig høyere for båt enn for andre reisemidler. Tilgjengelige analyser (beskrevet videre) påpeker også at det per i dag ikke er tilstrekkelig passasjergrunnlag til å forsvare en slik utvidelse, og analysene sår tvil om det vil kunne være et tilstrekkelig passasjergrunnlag i fremtiden. I 2014 gjennomførte Ruter en evaluering av dagens båttilbud, hvor også muligheter for å forbedre eksisterende tilbud ble utredet. Resultatet av evalueringen er beskrevet i «Trafikkplan båt» (Ruterrapport ). Evalueringen av dagens samband mellom Aker brygge og Side 4 Vurdering av rapporten «Utslippsfri båtrute i Oslofjorden Forprosjekt med høringsinnspill» 55

56 ' Slemmestad påpeker at ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv ville det vært fornuftig å omdisponere de midlene som i dag benyttes på linje B20 til å lage et bedre busstilbud som vil gi nytte for flere reisende. Det påpekes imidlertid at denne ruten er et behagelig alternativ uten kø og fremkommelighetsproblemer, og båtsambandet er således et viktig tilbud for kundene som benytter seg av det. Samtidig er det et faktum at sambandet er dyrt å drifte og medfører store kostnader per passasjer, sammenlignet med buss. Dagens rute mellom Aker brygge og Slemmestad bruker litt i overkant av 60 minutter på en rundtur, som muliggjør tre avganger morgen og ettermiddag med fornuftige avgangstider. En forlengelse av ruten til Sætre vil for det første gi en reisetid for passasjerer fra Sætre på omtrent én time inn til Aker brygge, noe man kan anta for en del kunder er for langt til at tilbudet blir attraktivt. Arbeidspendlere fra det nevnte utbyggingsprosjektet på Tofte (Sagene Seil) vil i tillegg ha rundt 20 minutters reisetid til Sætre, som forlenger reisetiden ytterligere. For det andre vil en forlengelse gi en rundreistid på omkring to timer, som gjør det vanskelig å drifte et tilbud med egnede avgangstider. For å gi et tilbud som passer for kundene vil utvidelse til Sætre trolig kreve permanent bruk av to båter på ruten, men selv ikke da vil nødvendigvis rutetidene bli optimale. Dagens samband har kun godt belegg på midtavgangen, mens øvrige avganger går halvfulle. Med andre ord fremstår en kapasitetsutvidelse som lite aktuelt. En ekstra båt vil sannsynligvis ikke gi vesentlig økning i passasjertall, men kostnadsøkningen vil være betydelig. Sett i lys av dette fremstår en forlengelse av Vollensambandet til Sætre som en lite hensiktsmessig prioritering. Transportøkonomisk institutt leverte i 2015 en vurdering av hvorvidt det er grunnlag for nye hurtigbåtruter i Oslofjorden, også med tanke på forventet utvikling i demografi og pendlingsmønster frem mot Rapporten tar utgangspunkt i at dagens båtruter bevares, og vurderer konkret en ny rute på strekningen Sætre Fagerstrand Aker brygge, med henholdsvis 45 og 30-minutters reisetid inn til Oslo. Deres konklusjon er at passasjergrunnlaget per i dag er for lavt til å fylle en slik båtrute. På sikt kan det potensielt bli et tilstrekkelig passasjergrunnlag til å fylle to avganger morgen og kveld, gitt sterk vekst i boligbygging i både Sætre og Fagerstrand og at pendlingsmønsteret tilpasser seg. Med 45-minutters reisetid fra Sætre får man imidlertid en rundreisetid på 90 minutter, som gjør det utfordrende å tilby to avganger morgen og kveld med avgangstider som er egnet for arbeidspendlere. Som nevnt tidligere tilsier også Ruters analyser at reisetiden fra Sætre er enda lengre enn i TØIs vurdering (ca. 1 time), noe som forsterker utfordringen. Dermed vil en slik rute på samme måte som en eventuell utvidelse av Vollensambandet trenge to båter på ruten. Passasjergrunnlaget vil neppe være stort nok til å forsvare en slik kapasitet med tilhørende høye kostnader. I henhold til anbefalinger i regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus er heller ikke Fagerstrand et prioritert vekstområde, og TØI-rapporten påpeker at selv ved etablering av et slikt båttilbud er det kun en mindre del av arbeidsstyrken på Sætre og Fagerstrand som vil pendle til Oslo. Side S Vurdering av rapporten «Utslippsfri båtrute i Oslofjorden - Forprosjekt med høringsinnspill» 56

57 I Med bakgrunn i disse evalueringene og analysene, er Ruters vurdering at rutetilbudet for båt ikke bør utvides med anløp i Sætre, verken som en utvidelse av Vollensambandet eller som en ny rute via Fagerstrand. Med vennlig hilsen Ruter As f?, kl.a NÅ., V. " ) [X. '\\ ' Rune Pedersen Økonomidirektør, Bernt Reitan Administrerende : * N...," E,. :?NXNÅ æx' 'x Ja. : NTG \K-X Ellen Marie Rogde på vegne av Markedsdirektør Jenssen direktør Kopi til: Oslo kommune, byrådsavdeling Side 6 Vurdering av rapporten «Utslippsfri for miljø og samferdsel båtrute i Oslofjorden Rådhuset Forprosjekt 0037 OSLO med høringsinnspill» 57

58 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 41/18 Hovedutvalg for samferdsel /18 Fylkesting Fylkesutvalg Rimeligere kollektivreiser for barn og ungdom Forslag til vedtak 1. Fylkestinget anmoder Ruter om å øke nedre og øvre aldersgrense for barn til hhv. 6 år og 18 år under forutsetning av at Ruters budsjett for 2019 gir rom for endringen. 2. Fylkestinget anmoder Ruter om å dekke den planlagte økningen av kollektivreisende andel av finansieringen av Oslopakke 3 innenfor egen økonomi i 2019 og ikke øke billettprisene ut over ordinær prisstigning. Om saken Reduserte billettpriser for barn og ungdom Bystyret i Oslo vedtok ved behandlingen av budsjettet for 2018 følgende verbalvedtak: «Bystyret ber byrådet gå i dialog med Akershus fylkeskommune for å fremme tiltak som sikrer attraktiv og konkurransedyktig kollektivtrafikk, herunder lavere billettpriser. Byrådet bes arbeide for å fra 2019 få på plass, i prioritert rekkefølge, en heving av aldersgrensen for gratis kollektivtransport for barn fra 4 til 6 år, en heving av aldersgrensen for barn fra dagens 16 til 18 år og heving av aldergrensen på studentrabatt». Som en oppfølging av FT-sak 136/17 om unntak for gratis skoleskyss for elever ved videregående skole i Akershus fattet fylkestinget følgende vedtak: «Det tas sikte på å redusere utgiftene ungdom har til å reise kollektivt. Dette må ses i sammenheng med reglene for skoleskyss og takstsamarbeidet med Oslo. Fylkestinget ber fylkesrådmannen legge fram en sak 1. halvår 2018 om hvordan dette kan gjennomføres. Saken bør belyse om det er mulig med en ordning som gjør det valgfritt å velge ungdomskort til redusert pris eller gratis skoleskyss. I tillegg bør saken også vise hvordan en slik ordning kan gjennomføres i en større region». 58

59 I dagens pris- og sonesystem er det slik at barnebillett koster 50 % av ordinær pris for alle billettslag (enkeltbilletter og periodebilletter) og soner. Barn fra 4 år til og med 15 år kan reise med barnebillett, barn under 4 år reiser gratis. Periodebilletter med barnerabatt må aktiveres senest dagen før barnet fyller 16 år. I tillegg får personer fra 16 år til og med 19 år ungdomsrabatt på 7-dagersbillett og 30- dagersbillett. Ungdom betaler voksenpris på alle andre typer billetter. Billetter med ungdomsrabatt må aktiveres senest dagen før du fyller 20 år ( Det er et mål at veksten i persontrafikken skal tas med sykkel, gange og kollektivtrafikk. For å nå dette målet bør barn og ungdom tidlig oppleve bruk av kollektivtransport som et naturlig valg, og noe de tar med seg inn i voksenlivet. Reduserte billettpriser for barn og unge kan være et virkemiddel for å oppnå dette. Heving av aldersgrensen for voksen fra dagens 16 år til 18 år vil omfatte store deler av gruppen som i dag kjøper ungdomskort. Dette innebærer at denne gruppen vil få halv pris også på alle billettslag inkludert enkeltbilletter der de i dag kun får redusert pris på periodekort. En heving av nedre aldersgrense for barnebillett til 6 år vil gjøre det mer attraktivt å velge kollektivtransport f.eks. til/fra barnehage, samtidig som utflukter i barnehagens regi kan foretas uten foreldrebetaling. Et slikt tiltak kan også sies å ha en viss sosial profil da det reduserer kostnadene foreldre har for at barn og ungdom skal komme seg til ulike aktiviteter uten å være avhengig av bil. Ruter har en takstavtale med NSB som gir samme pris på togtilbudet og Ruters tilbud i Oslo og Akershus. Jernbanedirektoratet skal erstatte NSB som avtalepart som følge av jernbanereformen. Ruter må derfor gå i dialog med Jernbanedirektoratet om hvordan endringen av aldersgrensen skal håndteres innenfor takstsamarbeidet. Det er flere modeller for hvordan kollektivpriser kan endres for ungdom. Ulike modeller bryter i stor grad med de prinsippene som ligger til grunn for soner og priser i Ruters område i dag det er også en utfordring å finne en god modell som oppleves rettferdig på tvers av grupper med og uten skyssrett. Siden det er kort tid til etablering av Viken fylkeskommune er det hensiktsmessig å vurdere endringer av priser for ungdom i et Viken-perspektiv. Dette vil vurderes videre innenfor arbeidet med etablering av Viken. Billettprisøkning oppfølging av Oslopakke 3-avtalen I revidert avtale om Oslopakke 3 undertegnet 6. juni 2016 ble partene enige om å øke billettprisene utover realprisvekst for å bidra til den samlede finansieringen av tiltak i Oslopakke 3. Bidraget fra kollektivtrafikantene er forutsatt å gå til konkrete kollektivprosjekter, som Fornebubanen, ny sentrumstunnel for t-bane og baneløsninger for Nedre Romerike. Det er forutsatt i avtalen at 150 mill. kr (2016 kr) skal hentes inn ved en engangsøkning i billettprisene for kollektivreiser. Justert til 2018-kroner utgjør dette 158 millioner kroner. Bidraget fra kollektivtrafikanten var planlagt hentet inn fra og med 2018, og billettprisene skulle heves samtidig med den ordinære, årlige prisjusteringen i slutten av januar Med bakgrunn i at Ruter antar at økte priser har en viss avvisningseffekt, og anbefalte at prisøkningen derfor burde innføres over to år for å sikre at transportpolitiske målsettinger om kollektivandeler nås ble følgende vedtak gjort i Fylkesutvalget : 59

60 1. Fylkestinget understreker at Oslopakke 3 må følges opp i henhold til reforhandlet avtale av 2016, for å sikre realiseringen av nødvendige infrastrukturtiltak. I tråd med avtalen skal derfor 158 mill. kr overføres fra Ruter til Oslopakke 3 årlig fra og med Fylkestinget aksepterer at det i ekstraordinær generalforsamling gis fullmakt til styret om å øke billettprisene med en beregnet helårseffekt på 79 millioner kroner i 2018 ut over styrets eksisterende prisreguleringsfullmakt. En oppfølging av dette vedtaket er at den resterende økningen på 79 mill. kr innføres i Ruter har imidlertid meddelt at det er mulig at Ruter finansierer bidraget til Oslopakke 3 fra kollektivtrafikantene uten å øke billettprisene ytterligere i Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen mener det er viktig å legge til rett for gode kollektivvaner. Rimeligere priser for barn og ungdom er et virkemiddel for å oppnå dette. På denne bakgrunn foreslår fylkesrådmannen at Ruter, i tråd med Oslo kommunes vedtak, anmodes å endre aldersgrensene for barn og ungdom ved neste prisjustering som er i månedsskiftet januar/februar 2019 under forutsetning av at Ruters budsjett for 2019 gir rom for endringen. Fylkesrådmannen vil komme tilbake til de økonomiske konsekvensene i Økonomiplanen for Når det gjelder vurderinger knyttet til rimeligere ungdomskort og kobling mot gratis skoleskyss mener fylkesrådmannen det ikke bør gjøres strukturelle endringer nå, men at ungdomskort og skoleskyss må vurderes i et Viken-perspektiv på litt lengre sikt. Fylkesrådmannen mener det er viktig at Oslopakke 3-avtalen overholdes og at det er rimelig at de kollektivreisende som får nytte av tilbudsforbedringer er med på å finansiere dette. Ruter melder at det er rom innenfor selskapets økonomi til å finansiere bidraget på 79 mill. kr fra kollektivtrafikantene i 2019 uten å øke billettprisene ytterligere. På denne bakgrunn vurderer fylkesrådmannen det som hensiktsmessig å utsette ytterligere økning av billettprisene for å gjøre kollektivtrafikk til et attraktivt transportvalg. Fylkesrådmannens anbefaler derfor at fylkestinget slutter seg til at Ruter anmodes om å finansiere de kollektivreisende bidrag til Oslopakke 3 innenfor selskapets økonomi. Saksbehandler: Knut Wedde Oslo, Knut Sletta fylkesrådmann 60

61 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 43/18 Hovedutvalg for samferdsel Fylkesutvalg /18 Fylkesting Rullering av rapporten Trygging av skoleveger i Akershus 2018 og videre fremdrift Forslag til vedtak 1) 10-årsplan for Trygging av skoleveger i Akershus, datert juli 2018, legges til grunn for videre arbeid med trygging av skoleveger i Akershus. 2) Endelig prioritering av skolevegprosjekter for perioden vedtas i Handlingsprogram for samferdsel i Akershus ) Fylkestinget ber fylkesrådmannen arbeide videre med å redusere kostnadene pr. kilometer gang- og sykkelvei. Om saken Statens vegvesen har gjort en ny rullering av rapporten «Trygging av skoleveger i Akershus» fra Rulleringen er en oppfølging av den store revideringen fra 2014, da strekningene ble delt inn i fargekoder vurdert ut fra stadium og behov for tiltak. Rapporten fra 2014 ble grunnlaget for en 10-årig handlingsplan for å sikre de strekningene som anses for å være farligst for skolebarn i Akershus. De strekningene som ansees som farligst er kategorisert som «røde strekninger». Den nye rulleringen viser status for arbeidet med 10-årsplanen for trygging av skoleveger. Det har vært dialog med kommunene for å kvalitetssikre prosjektene i arbeidet med rulleringen. I fylkestingets behandling av saken Årsbudsjett 2018 og økonomiplan (119/17) ble det gjort følgende verbalforslag: Fylkesrådmannen bes legge fram en sak om hvordan vi kan oppfylle vår plan for trygging av gang og sykkelveg innenfor opprinnelig budsjett. Saken skal ses i sammenheng med rullering av rapporten «Trygging av skoleveier» som skal fullføres sommeren Det vises til 61

62 Vegdirektoratets uttalelser om at fylkeskommunen selv kan bestemme avvik på standard av gang- og sykkelveg. Fylkesrådmannen bes legge frem en sak der det vurderes løsninger for å få ned kostnadene pr. kilometer gang og sykkelvei, herunder regionale tilpasninger. Status for arbeidet med 10-årsplanen per 2018 I 10-årsplanen fra 2014 står det oppført totalt 78 røde strekninger, dvs. høyt prioriterte strekninger, totalt 90 km. De røde lenkene er fordelt slik: Romerike 50, Follo 24, Asker og Bærum strekninger er oppført som «oransje», det vil si lenker med behov for tryggingstiltak/middels viktige strekninger (220 km). Grønn farge indikerer bygging/ferdigstilt. Per 2018 er 22 strekninger (20 prosjekter) ferdig bygget (25 km), med følgende fordeling: Romerike 13, Follo 6, Asker og Bærum 3. Videre er 14 tiltak under bygging, mens det jobbes med byggeplan for åtte prosjekter, og med tekniske planer og reguleringsplaner for ni prosjekter. I vedlagte oversikt over 10-årsplan så er ikke kostnadstallene tatt inn. Disse vil bli lagt frem sammen med rulleringen av Handlingsprogram for samferdsel ( ). Erfaringen med de prosjektene som er gjennomført viser at kostnadene ofte blir betydelig høyere enn først anslått. Med bakgrunn i dette er derfor noen av de røde strekningene i den nye rapporten blitt «stiplet», med tanke på at disse strekningene skal vurderes særskilt i forhold til behov, lengde og løsning. Om å nå målsettingen om trygging av gang- og sykkelveger innen 2024 Fylkestinget satte i 2013 et mål om at alle de røde lenkene skulle være trygge innen 10 år (sak 115/3). Informasjon fra Statens vegvesen tilsier at innen 2020 vil det, ut fra gjeldene prioriteringer, være gjennomført tiltak på 35 av de 78 høyest prioriterte skolevegstrekningene. Rammen til gang- og sykkelvegutbygging i gjeldene Handlingsprogram for samferdsel ( ) er på totalt 812,9 mill. kr. Av en årlig ramme til samferdselstiltak på om lag 400 mill. kr er mye bundet opp, og handlingsrommet er på rundt 150 mill. kr årlig til å prioritere de høyest prioriterte skoleveiene. Statens vegvesen opplyser at med bakgrunn i planleggingstid og økonomiske rammer så er det ikke realistisk å nå målet som er satt. Det kan ta mellom fem og syv år fra planleggingen starter til et prosjekt er ferdigbygget. Løsninger for å få ned kostnadene Vegloven og forskrifter setter rammene for hvordan vegnettet skal utformes på en trygg og sikker måte. Detaljeringen av disse finner en i Statens vegvesen sine håndbøker, der N100 Vegog gateutforming setter de viktigste rammene. Dette er utgangspunktet for all planlegging. Fylkestinget har vedtatt at enklere standard skal vurderes i hvert enkelt prosjekt med tanke på kostnadsreduksjon. Statens vegvesen har i to ulike notat pekt på ulike måter å spare inn kostnader på, og konkrete eksempler der vurderinger av omfang og standard på gang- og sykkelveger er omtalt (følger saken som vedlegg). På spørsmål om i hvilke deler av prosjektet det er mest å spare svarer Statens vegvesen at foruten å ta ut enkeltdeler av prosjektet, for eksempel store konstruksjoner som gangbru/kulverter, og tilleggeselement som holdeplasser og trafikksikkerhetstiltak, så kan stenging for biltrafikk i anleggsperioden og oppgradering av eksisterende veglys fremfor løsninger i bakken være kostnadsbesparende. 62

63 Når det gjelder å redusere bredden på selve gang- og sykkelvegen avhenger dette av stedlige forhold. Å knipe inn på noen strekk for å unngå innløsning av hus/garasjer/hager er selvsagt en kostnadsbesparende løsning. Statens vegvesen er tydelig på at en reduksjon i standard ved smalere bredder og oppbyggingen av bærelaget (vegkroppen) vil få konsekvenser for drift og vedlikehold av vegen. Dette henger sammen med setninger/sprekker, teleskader, og håndtering av ekstremnedbør. Ved smalere bredde må spesialbrøyteutstyr inn som en del av driftskontrakten, noe som er kostnadsdrivende. En mulig måte å få en enklere standard på er å etablere en utvidet skulder fremfor en gang- og sykkelveg, men Statens vegvesen opplyser at det er usikkert om denne vil være mindre kostbar å bygge enn en gang- og sykkelveg, selv om den vil være rimeligere å drifte. Ut fra Statens vegvesen sine vurderinger er ikke en utvidet skulder å anbefale mellom annet på grunn av opplevd utrygghet og høyere fartsnivå. Statens vegvesen har i sine notat pekt på at alternative løsninger for å få kostnadene ned, som for eksempel å ta ut eller kutte strekninger, etablere fortau eller snarveier, eller å gjennomføre fartsdempende tiltak som alternativ til gang- og sykkelvegen. Vurderinger Rulleringen som er gjort av rapporten «Trygging av skoleveger i Akershus» viser at man er godt i gang med å følge opp de politiske føringene, og at systematisk arbeid med plangrunnlag og prioritering av ressurser har ført til at flere prosjekter nå er ferdigstilt. Samtidig er det klart at det bare er mulig å trygge de mest trafikkfarlige skolevegene på fylkesvegnettet innen 2024 dersom den økonomiske rammen til dette formålet økes. Likevel vil økt aktivitet kunne gi utfordringer knyttet til planleggings- og byggherrekapasiteten hos Statens vegvesen. Med en videreføring av nivået bevilgningene vil det være realistisk å bygge de fleste høyest prioriterte innen Per 2018 er 49 strekninger bygget, eller prioritert i handlingsprogrammet for samferdsel. En gjennomføring av planen fullt ut vil fordre en drøfting av både nivået på investeringer til samferdsel totalt, og en prioritering mellom ulike programområder innen samferdsel. Dette er drøftinger det er naturlig å ta med i behandlingen av årsbudsjett, økonomiplan og den årlige rulleringen av Handlingsprogram for samferdsel. Når det gjelder spørsmålet om enklere standard på gang- og sykkelveger, og hvordan kostnadene i denne type prosjekter kan løses, så peker Statens vegvesen i sine notater på at mulighetsrommet innenfor selve konstruksjonen av planlagte gang- og sykkelveg er begrenset. Mulighetene ligger i større grad i å se på alternative løsninger som for eksempel etablering av fortau, eller snarveier og stier. Fylkesrådmannen merker seg at Statens vegvesen er tydelige på at etablering av enklere standard på gang- og sykkelvegene er utfordrende. Det er mange hensyn å ta. Samtidig har fylkeskommunen klare målsettinger, både i forhold til trygging av skoleveger innen 2024, og økning i antall gående og syklende. Fylkesrådmannen legger til grunn at det må arbeides videre for å redusere kostnadene i prosjektene, sett i lys av de økonomiske rammebetingelsene som ligger til grunn. Kostnadene 63

64 må holdes nede. Ut fra dette vil fylkesrådmannen påse at det foretas en vurdering av enklere standard i hvert enkelt prosjekt, og følge problemstillingen tett. Fylkesrådmannen er kjent med at også andre fylkeskommuner er opptatt av enklere standard ved bygging av gang- og sykkelveier, og vil ta problemstillingen med videre i dialog med disse. Oslo, Knut Sletta fylkesrådmann Saksbehandler: Lise Fauskanger Ådlandsvik Vedlegg 1 Trygging av skoleveger i Akershus - Grunnlag for prioritering - Juli Trygging av skoleveger i Akershus - Kommunenes merknader 3 Tabell 10-årsplan 2018 ( ) 4 Leveranse 2018 vedl. 1. pkt 8 Grunnlag sak trygging og kostnader GS. Tilleggsnotat ( ) 5 Leveranseavtalen Fullføring av plan for trygging av skoleveg og kostnader 64

65 Trygging av skoleveger i Akershus Grunnlag for prioritering 65

66 66

67 Forord Statens vegvesen legger med dette frem en oppdatering av rapporten «Trygging av skoleveger i Akershus». Den første rapporten ble utarbeidet i 2012 og etter en omfattende gjennomgang ble det i 2014 utarbeidet en fornyet rapport. Denne var grunnlaget for en 10-årig handlingsplan for å sikre alle «røde» strekninger, som anses som farligst for skolebarn i Akershus. Å bestemme, hvor det skal bygges gang- og sykkelveger, slik at barn kan gå eller sykle selvstendig og trygt til skolen, er en vanskelig avgjørelse. Behovet er stort og vårt mål er at ingen skal bli skadet eller drept i trafikken. Likevel må prosjekter veies mot hverandre med det for øyet, å få mest mulig til får de midlene vi har tilgjengelig. I samarbeid med kommunene har vi prøvd å få frem de viktigste strekningene. De høyest prioriterte strekninger er listet opp i 10-års-planen. Totalt står 78 prosjekter på listen. I løpet av de siste 5 årene har 22 strekninger blitt ferdig bygd, 14 er under bygging, for 8 jobbes det med byggeplan og for 9 arbeides det med tekniske planer og reguleringsplaner. Forutsatt at det settes av tilstrekkelige midler håper vi å kunne bygge mange prosjekter i denne planen innen Per 2018 er 49 strekninger bygget eller prioritert i handlingsprogrammet for fylkesveg. Under arbeidet vil mange prosjekter endre seg. Noen utvides, andre reduseres eller foreslås prioritert ned. Prosjekter som er gjennomført har vist, at kostnadene ofte blir betydelig høyere enn anslått. I vedtaket den har Fylkestinget poengtert, at man forventer at kostnadene holder seg innenfor den rammen som var satt da programmet startet. På denne bakgrunn vises noen røde strekninger med «striper» i denne rapporten. For disse vil vi vurdere behov, lengde og løsning særskilt. Vi håper på et konstruktiv samarbeid med kommunene i dette arbeidet. Trafikksikre skoleveger er viktig. For å få flere barn og unge til å gå eller sykle til skolen bør man også se hvordan man kan legge til rette for gode og attraktive løsninger som gjør en skoleveg trygg. Med begrensede midler må vi også tenke nytt og i større grad samarbeide om rimelige løsninger og bidrag fra private utbyggere. Nils Karbø Avdelingsdirektør Vegavdeling Akershus 3 67

68 Rapporten er utarbeidet av Statens vegvesen ved Vegavdeling Akershus ved prosjektleder Caroline Ovaska og prosjektmedarbeider Jonas Johannesen Håland, med støtte fra blant annet Inga Gjerdalen, Cornelia Midtlyng, Veslemøy Aurmo, Ingrid Ullavik Bakken og resten av Plan Akershus i 2017 og

69 Innhold 1. Hvorfor en plan for Trygging av skoleveg? Rapportenes historie 6 2. Faglig bakgrunn Barnas reisevaner Risiko og fart Fartsgrenser 7 Øvre Romerike 40 Eidsvoll kommune 42 Gjerdrum kommune 46 Hurdal kommune 48 Nannestad kommune 50 Nes kommune 54 Ullensaker kommune Fremgangsmåte: Hvordan har vi arbeidet med rapporten? Innspill fra kommunene De viktigste endringene Hva er oppnådd på grunn av rapporten 8 4. Hvordan er strekningene identifisert? Trafikkmengde Trafikkulykker Avstand til skole Befolkningsgrunnlag Om strekningen underbygger hovedsykkelvegnettet Planstatus Forbehold 10 Nedre Romerike 62 Aurskog - Høland kommune 64 Fet kommune 68 Lørenskog kommune 70 Nittedal kommune 72 Rælingen kommune 74 Skedsmo kommune 76 Sørum kommune 78 Referanser Vi må spille sammen for å nå målene Med begrensede midler må vi tenke nytt Alternative løsninger Andre ordninger for trygging av skoleveg 11 Vestområdet 12 Asker kommune 14 Bærum kommune 16 Follo 18 Enebakk kommune 20 Frogn kommune 22 Nesodden kommune 24 Oppegård kommune 28 Ski kommune 30 Vestby kommune 34 Ås kommune

70 1. Hvorfor en plan for Trygging av skoleveg? Det er stort fokus på å legge til rette for at barn og unge skal ha en trygg veg til skolen. Det nasjonale målet i Nasjonal transportplan (NTP) er at åtte av ti barn og unge skal gå eller sykle til skolen. Mål om økte gangandeler og økt sykkelbruk er også innarbeidet i Nasjonal sykkelstrategi , fylkeskommunens Samferdselsplan og i fylkeskommunens sykkelstrategi Hovedmålet i fylkeskommunens sykkelstrategi er å øke dagens sykkelandel fra 3,5 prosent til 8 prosent som er det nasjonale målet, med delmål om å trygge alle skoleveger. I dag går eller sykler ca. seks av ti 6-12-åringer til skolen. Tall viser imidlertid også at andelen barn som blir kjørt til skolen har økt. Med en mer inaktiv hverdag foran ulike skjermer er tilrettelegging for aktiv skoleveg viktigere enn noensinne (Amundsen 2018: II). For å øke fokuset på de gående har Statens vegvesen utarbeidet en Nasjonal gåstrategi hvor målet er å få flere til å gå og legge til rette slik at alle opplever gåing som innbydende. Økt tilrettelegging krever at hensynet til syklende og gående også ivaretas i kommunale og private utbyggingsprosjekter for å sikre helhetlig mobilitet og velfungerende infrastruktur for hele reisen fra hjem til målpunkt. «Trygging av skoleveg»-rapportene er et faglig verktøy for å identifisere strekninger langs fylkesvegnettet med et særskilt behov for å legge til rette for myke trafikanter i skolealderen rapporten har følgende formål: Å synliggjøre hvor det fremdeles finnes strekninger med et særlig behov for å legge til rette for trafikksikker skoleveg for barn og unge i Akershus. Gi en status på hva som har blitt utført og bygget på og langs fylkesvegnettet siden 2012 i arbeidet med 10-årsplan for trygging av skoleveg. Dvs. status for hvilke strekninger som er bygget, under bygging eller prioritert med midler i fylkeskommunen handlingsprogram, eventuelt med riksvegmidler. Grunnlag for en oppdatert 10-årsplan som vil utarbeides som vedlegg til HP fv Målet med rapporten er at alle skoleveger er, og oppleves som, en trygg skoleveg. 1.1 Rapportenes historie Som følge av økt fokus på barns skoleveger ble arbeidet med en plan for «Trygging av skoleveger» igangsatt etter vedtak i Fylkestinget i juni Kartlegging av farlige skoleveger og strekningene ble synliggjort i rapporten «Trygging av skoleveger, Investeringsstrategi for gang og sykkelveger i Akershus» (2012). Hele fylkesvegnettet i Akershus ble kategorisert og strekninger ble markert røde (høyt prioritert), oransje (middels prioriterte) og gule (lavt prioriterte). Totalt ble 650 strekninger vurdert å ha et manglende eller ikke tilfredsstillende tilbud for myke trafikanter. I tråd med vedtak 17. juni 2013 (sak FT 53/13) startet Statens vegvesen en omfattende revidering av rapporten fra 2012, som resulterte i «Trygging av skoleveger i Akershus: Grunnlag for prioriteringer» De lavt prioriterte lenkene i 2012 rapporten ble tatt ut. Da stod det i 2014 igjen 78 (ca. 90 km) høyt prioriterte strekninger og 127 (ca. 220 km) middels prioriterte strekninger. Nye kart ble laget og de prioriterte (røde og oransje) strekningen ble prioritert ut i fra fastsatte kriterier. Antall strekninger med behov for tiltak ble redusert fra 650 til 205 stykker. På bakgrunn av 2014-rapporten ble det utarbeidet en 10-årsplan for trygging av de høyest prioriterte skolevegene og planen ble vedtatt av fylkestinget høsten 2014 (sak FT 74/1. En plan i arbeidet med trygging av skoleveger skulle gjennomføres i årene fremover. Figur 1: Forsiden til «Trygging av skoleveger» fra 2014 Figur 2: Eksempel på anlegg som er bygget som følge av «Trygging av skoleveger». Ny gang- og sykkelveg langs fv. 380 Bråteveien. Foto: Bjørn Kåre Steinseth 6 70

71 2. Faglig bakgrunn 2.1 Barnas reisevaner 2.2 Risiko og fart 2.3 Fartsgrenser Avstanden barn har til skolen og fritidsaktiviteter, påvirker elevenes valg av transportmiddel. Det er på korte turer man går mest. Nasjonal reisevaneundersøkelse (RVU) viser at andelen av barn som går til skolen har en klar sammenheng med avstand til skole. Der avstanden til skolen er under 500 meter var det 90 prosent som gikk eller syklet. Blir avstanden lenger, faller andelen som har en aktiv skolevegreise drastisk. Det er særlig gangandelen som synker, syklingen derimot, er konstant på rundt prosent på avstander over 500 meter til tre kilometer. Over tre kilometer benyttes enten kollektiv (66 %) eller bil (25 %) (Berge, Haug og Marshall 2012: 59). Det er særlig de yngste elevene som blir kjørt til skolen (se figur 3). Mange foreldre bekymrer seg for barnas skoleveg. Manglende gang- og sykkelveger, fortau og gangfelt gjør at rundt halvparten av foreldrene opplever skolevegen som usikker (Amundsen 2018: 13-14). Opp mot halvparten av førsteklassingene blir kjørt til skolen. Andelen som blir kjørt faller jo eldre barna blir. I femte klasse er det kun rundt ti prosent som blir kjørt (Hjorthol og Nordbakke 2015: 32). Det er en klar sammenheng mellom fart og alvorlighetsgraden av ulykker. Farten påvirker stopplengder for kjøretøyer og skadeomfanget når ulykken inntreffer. Figuren (4) under illustrerer den dramatiske økende risikoen for å bli drept i trafikken som myk trafikant, når kjøretøyet har en større hastighet enn 30 km/t. Figur 5: Grafen viser fart i påkjørselsøyeblikket og sannsynligheten for at fotgjengeren skal bli dødelig skadet (Kilde: Interdisciplinary Working Group for Accident Mechanics (1986, Walzet al.(1983), Swedish Ministry of Transport (2002) Vegens funksjon og fremkommelighet må veies opp mot sikkerhet for myke trafikanter som ønsker å krysse vegen. Det er ikke bare å sette ned fartsgrensen alle steder hvor det mangler et tilbud for gående eller syklende, og for hver enkelt fotgjengerkryssing som etableres ligger det grundige vurderinger og strenge kriterier til grunn. Der lav fartsgrensen ikke gjenspeiler omgivelsene vet vi at mange bilister ikke overholder den og dette gir myke trafikanter en falsk trygghet. Når det gjelder fartsgrenser har Vegdirektoratet utarbeidet to rundskriv som regulerer fartsgrensepolitikk i byer og tettsteder (NArundskriv 05/17) og utenfor byer og tettsteder (NA-rundskriv 2011/7). Nye fartsgrensekriterier for byer og tettsteder er utarbeidet av Vegdirektoratet i 2017, og de nye kriteriene som har vært på høring ligger i Samferdselsdepartementet til behandling. Det er ikke avklart når disse vil gjøres gjeldende. 100 % 90 % 80 % 70 % % 90 % 80 % 70 % 46 % 37 % 22 % 21 % 9 % 15 % 11 % 9 % 11 % 15 % 13 % 18 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % < 0,5 km 0,5-1 km 1-1,9 km 2-2,9 km 3-3,9 km Til fots Sykkel Kollektiv Bil 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 12 % 27 % 25 % 6 % 18 % 18 % 20 % 5 % 2 % 57 % 58 % 51 % 51 % 51 % 40 % 32 % 1. klasse 2. klasse 3. klasse 4. klasse 5. klasse 6. klasse 7. klasse Figur 3: Prosentvis fordeling av transportmidler til skolen undersøkelsesdagen for barn med ulike lengder på skolevegen. (Berge, Haug og Marshall: 59) Til fots Sykkel Kollektiv Bil Figur 4: Prosentvis fremstilling av elevers transportmiddelbruk til skolen etter klassetrinn i 2013/2014 (Hjorthol og Nordbakke 2015: 32) 7 71

72 3. Fremgangsmåte: Hvordan har vi arbeidet med rapporten? Statens vegvesen startet i 2017 arbeidet med å rullere «Trygging av skolevegrapporten» fra I den nye utgaven av rapporten er nybygde prosjekter markert som grønne strekninger, og i tillegg er ulike data oppdatert (trafikkmengden (ÅDT), antall ulykker med myke trafikanter i perioden , fartsgrensen på strekningene og reguleringsplanstatus). Rapporten er basert på samme metodikk / faglige kriterier som tidligere rapporter, og viser særdeles viktige strekninger (røde) og mindre viktige strekninger (gule). I tillegg vises også strekninger som er ferdig bygget, hvilke som er under bygging og hvilke som per i dag er prioritert til bygging i handlingsprogrammet i kart og tabeller. Noen strekninger er prioritert opp, mens andre strekninger er prioritert ned ut i fra kriteriene som er lagt til grunn og nye omstendigheter. Som at skoler er lagt ned, eller at det bygges nye skoler. I tillegg har kommunene gitt ny informasjon som f.eks. at det finnes alternative skoleveger langs kommunal eller privat veg der barna går. Bruk av faglig skjønn og stedlig informasjon er nødvendig for å se hvor det er mest hensiktsmessig å gjøre tiltak. 3.1 Innspill fra kommunene Kommunene er en viktig part i all planlegging, også i arbeidet med trygging av skoleveger. Vi har invitert kommunene til å gi innspill om ny informasjon og prioritering av strekningene. I tillegg har kommunene hatt anledning til å komme med innspill til prioriteringen i forbindelse med kontaktmøtene med fylkesadministrasjonen og Statens vegvesen våren 2017 og 2018 om handlingsprogrammet for fylkesveg. 3.2 De viktigste endringene Tabellene viser tydeligere hva som er bygget, hva som per i dag er prioritert med investeringsmidler, hvilke strekninger som fremdeles mangler tilrettelegging, hvilke strekninger som har fått redusert betydning/der alternative løsninger må vurderes, og hvilke strekninger som er av middels betydning. Nummereringen som viste til en prioritert rekkefølge for hver kommune er tatt bort. Prioriteringen mellom strekninger og kommuner skjer i kommunedialogen ifm. handlingsplanarbeidet. Rekkefølgen de røde strekningene er listet opp i reflekterer fremdeles en faglig prioriteringsrekkefølge for den enkelte kommune. Areal- og transportanalyser 1 (ATP-analyser) har vist at metoden brukt tidligere for å beregne antall barn per strekning har vist seg være feilaktig. Metoden har stort sett vist et for høyt antall barn per strekning. «Antall barn» kolonnen i tabellen er derfor tatt ut i denne versjonen, men kan hentes ut av 2014-versjonen. Analyser at antall barn/ nytte blir vurdert i skisse-/forprosjekt. 3.3 Hva er oppnådd på grunn av rapporten I rapporten fra 2014 var det definert 78 «røde» (90 km) og 127 «oransje» lenker (220 km) i Akershus med behov for tryggingstiltak. De røde lenkene er fordelt slik strekningsvis: Romerike 50, Follo 24, Asker og Bærum 4. Status i 2018 er at 49 strekninger i skolevegrapporten fra 2012 (2014) er bygget eller prioritert i handlingsprogrammet for fylkesvei. Av de viktigste strekningen er 22 ferdig bygget og strekningene er fordelt slik: Vestområdet: 3 Follo: 6 Nedre Romerike: 6 Øvre Romerike: 7 Det innebærer at ca. 1/4 av de 90 km er ferdigstilt og 22 strekninger er bygget på 5 år. Innspillene vi har fått er gjennomgått og vurdert. Mange av endringene kommunene har spilt inn gjelder økt prioritering av sykkeltilrettelegging for ungdom/voksne og i liten grad tiltak til fordel for skolebarn. Prosjekter som er vurdert som rene sykkelvegtiltak må tas med videre i plan for sykkeltilrettelegging i Akershus. 1. Areal- og transportanalyser er en metode som kartlegger hvor mange barn som har nytte av et nytt prosjekt. Metoden skiller mellom barn i 1. klasse, grunnskole og videregående elever. 8 72

73 4. Hvordan er strekningene identifisert? Det er brukt et poengsystem basert på faglige kriterier til å lage en rangering som gir en indikasjon på hvor viktig en strekning er. Ved hjelp av denne metoden og stedlige vurderinger fra kommunene og Statens vegvesen, er det satt opp en liste med strekninger per kommune. Både 2014 og 2018 rapportene er basert på vedtatte kriterier og viser høyt prioriterte strekninger og middels viktige strekninger. Poengsystemet i rapporten er basert på samme metodikk som «Trygging av skoleveg-rapporten» fra Fylkestinget har sluttet seg til bruken av følgende faglige kriterier: Trafikkmengde i ÅDT (årsdøgntrafikk) Antall ulykker med myke trafikanter i periode Fartsgrense på strekningen Avstand fra nærmeste skole (barneskole eller ungdomsskole) Befolkningsgrunnlag (barn 0-19 år) innen 300 m fra strekningen Strekningene sin viktighet som skoleveg Strekningene sin viktighet som del av et sammenhengende gang- og sykkelvegnett Reguleringsstatus Strekningens lengde Kostnadsoverslag De 7 øverste punktene over er poenggitt (ÅDT, ulykke, fart, avstand til skole, antall barn, prioritert som skoleveg og prioritert som sammenhengende gang- og sykkelvegnett). De tre nederste punktene gir ikke poeng, men er kvalitative data som tas med i vurdering av den enkelte strekning. Reguleringsstatus vil bli vektlagt ved prioritering av prosjekter i handlingsprogram og budsjetter. Som et resultat av gjennomgangen er det utarbeidet tabeller og kart som viser strekningene som anbefales å bygges først. Røde strekninger er høyt prioriterte prosjekter og de oransje lenkene er middels prioriterte. Alle lenkene er listet opp i en rangert prioritert liste for hver enkelt kommune Trafikkmengde Årsdøgntrafikk (ÅDT) er gjennomsnittstall for trafikkmengde per døgn for en strekning. På fylkesvegnettet i Akershus varierer disse tallene mellom ca. 500 biler i døgnet (1 bil hvert 3. minutt) og biler i døgnet (1 bil hvert 4. sekund). Trafikktallene er delt inn i 4 intervaller som styrer hvor tungt de vektlegges. Man bør være observant på de strekningene som starter eller slutter ved et kryss. Den kryssende vegen kan utgjøre den største faren, ved f. eks. høy ÅDT. Strekningen som tiltaket gjelder for vil ikke fange opp denne faren gjennom poenggivingen for ÅDT, og vil dermed bli feil Trafikkulykker Alle personskadeulykker som meldes til politiet blir registrert i Norsk vegdatabank (NVDB). Dette gjelder også ulykker med gående og syklende. De fleste rapporterte ulykker med myke trafikanter innblandet skjer ved kryssing av kjørebanen, særlig utenom og i gangfelt uten signalregulering (V : 8). Antall ulykker på en strekning blir vektlagt lite når det kun har skjedd én ulykke i perioden men dersom det er registrert flere ulykker vil den gradvis tillegges mer vekt som en farlig strekning. Definisjonen av myke trafikanter gjelder alle aldersgrupper og ikke bare spesifikt barn Avstand til skole I rapporten har Statens vegvesen basert seg på avstand som gir rett til skoleskyss for grunnskole. I Akershus har barn og unge rett på gratis skoleskyss i følgende tilfeller: 2 km for 1.-klassinger 4 km for klasse 6 km for elever i den videregående skole 4.4.Befolkningsgrunnlag Et av de poenggivende kriteriene for prioritering av strekninger er antall potensielle brukere. Brukerpotensialet langs strekningene ligger igjen fra den første kartleggingen i 2012 og revideringen i 2014, ettersom dette er en del av begrunnelsen for hvilke strekninger man prioriterte i Som et grunnlag for potensielle brukere er det i og 2014-rapporten benyttet detaljert befolkningsstatistikk for å se hvor mange mennesker som bor i nærheten av en manglende skolevegstrekning. Siden fokuset for rapportene er skoleveger, har grunnlaget vært antall barn i alderen 0-19 år 2 som bor innen en avstand på 300 m fra den aktuelle strekningen. Tallet uttrykker antall barn innenfor en buffer på 300 m fra vegen per kilometer. Dette for å kunne sammenligne befolkningstettheten (av barn), strekningene imellom. Slik at ikke lange strekninger med lav befolkningstetthet får høye tall. For å finne antall barn på strekningen må man derfor gange tallet i tabellen med lengden på strekningen. Metodikken er vurdert å ha så store svakheter at tallene er tatt ut i 2018-rapporten. Egne analyser vil gjennomføres i videre arbeid med prioritering av strekninger. En stor svakhet ved «antall brukere»-metoden for å finne potensialet er at metoden ikke skiller på de naturlige vegvalgene. Metoden tar ikke hensyn til om fylkesvegen er den korteste vegen til skolen. For eksempel vil denne metoden registrere et boligfelt med mange barn til en spesifikk fylkesveg, selv om barna i dette boligfeltet ikke vil bruke fylkesvegen som skoleveg. De vil heller benytte seg av private eller kommunale veger som et naturlig vegvalg fordi de vegene er nærmere, eller fordi de kommer til skolen på en enklere og kortere måte. Flere analyser med ATP-modellen viser at mange har andre ruter til skolen som ikke går langs fylkesveger. Dette innebærer at det er strekninger som er vist som særlig viktig, men behovet ikke er like stort som rapporten kan gi inntrykk av. Svakheten med beregningen er også at den ikke fanger opp andre brukere som skal ferdes i eller gjennom området hvor det mangler en gangog sykkelveg, f.eks. til fritidsaktiviteter utenom skoletid Om strekningen underbygger hovedsykkelvegnettet Det er viktig at gang- og sykkelveger inngår i et sammenhengende sykkelvegnett. Et godt sammenhengende gang- og sykkelvegnett vil gjøre det mer attraktivt å gå eller sykle til og fra målpunktene. Denne rapporten har fokus på skoleveger. Derfor har vi i prioriteringene vektlagt kommunenes vurdering av viktighet som skoleveg i større grad enn kommunenes vurdering av viktighet som sammenhengende gang- og sykkelvegnett. Tiltak for å legge til rette for økt sykling i Akershus bør sees på som et eget tema. 4.6 Planstatus Planstatus er viktig informasjon som sier oss hvor snart vi kan iverksette tiltak. For reguleringsplaner som er av nyere dato, kan det som regel utarbeides byggeplan og igangsettes byggearbeider innen 1-2 år dersom planprosjektet ikke forsinkes av manglende bevilgninger eller at planmaterialet er av for dårlig kvalitet. Planer som er eldre enn 10 år gamle regnes for å være utdaterte, både fordi disse ikke lenger gir tilstrekkelig juridisk grunnlag for å gjennomføre ekspropriasjon, og fordi reguleringsgrunnlaget i enkelte eldre planer ikke lenger er i henhold til de standardene som vi i dag planlegger og bygger etter. Kvalitetssikring i 2013 og 2014 av reguleringsplaner viser i mange tilfeller for dårlig kvalitet. Dette skyldes primært at planområdet kun er flateregulert og at det mangler teknisk plan. Geologiske undersøkelser er også gjort i varierende grad. I en del tilfeller er det regulert et fortau eller en gang- og sykkelveg som del av en større reguleringsplan (f.eks. områdeplan). Det kan typisk være et næringsområde eller et boligområde, og i enkelte tilfeller stilles det rekkefølgekrav om at utbyggingsområdet ikke kan bebygges før fortauet/ gang- og sykkelvegen er opparbeidet. Slike utbygginger kan i en del tilfeller ta mange år. Derfor har vi i dette arbeidet 9 73

74 vurdert behovet ut fra dagens situasjon, om behovet for en gang- og sykkelveg er til stede før området bygges ut, og om dette bør prioriteres utbygget i regi av staten eller fylkeskommunen. 4.7 Forbehold Arbeidet i denne rapporten har ikke tatt for seg fartsgrense problematikk eller behovet for punktvise tiltak (eksempelvis fotgjengerkryssinger). Dette er prosesser som har andre innfallsporter for gjennomføring slik som Aksjon skoleveg, trafikksikkerhetsrevisjoner, innbyggerinitiativ, mm. Det er likevel i enkelte tilfeller tatt med planfrie kryssinger som en del av et strekningsvis tiltak på veger hvor trafikkmengde og fartsgrense utløser et slikt behov. Figur 6: Bilde fra bygging av fortau i Bårlidalen langs fv. 502 Finstadvegen. Foto: Bjørn Kåre Steinseth Figur 7: Bilde fra bygging av fortau i Bårlidalen langs fv. 502 Finstadvegen. Foto: Bjørn Kåre Steinseth Figur 8: Bilde av nytt fortau i Bårlidalen langs fv. 502 Finstadvegen Foto: Bjørn Kåre Steinseth 10 74

75 5. Vi må spille sammen for å nå målene Akershus er stort fylke og det er ingen tvil om at en plan om å trygge alle røde lenker på 10 år er ambisiøs. For å nå målene om å trygge alle eller flest mulig skoleveger innen 2024 er det viktig at de ulike strekningene vurderes etter behov og muligheter. I videre vurderinger må vi derfor i større grad se hvor barn helst vil gå og forbedre tilbudet der det gir mest effekt, det bør ikke være avgjørende om dette er en fylkesveg, eller kommunal veg, så lenge barna kommer seg trygt frem til skolen. Skolevegene skal trygges, ikke nødvendigvis bygges. 5.1 Med begrensede midler må vi tenke nytt Kostnadene ved å trygge alle skoleveger er omfattende og det har vist seg at kostnadene har blitt større enn hva som opprinnelig ble lagt grunn til. Vedtak i fylkestinget : «Fylkesrådmannen bes legge fram en sak om hvordan vi kan oppfylle vår plan for trygging av gang og sykkelveg innenfor opprinnelig budsjett. Saken skal sees i sammenheng med rullering av rapporten «Trygging av Skoleveier som skal fullføres sommeren 2018.» I 2024 skal alle skoleveger være trygge. Det er 6 år til. Da det i gjennomsnitt tar 7 år fra planlegging til ferdigbygget er det vanskelig å gjennomføre strategien. Begrensede midler gjør at vi må tenke nytt og i større grad samarbeide bedre om både rimelige løsninger og bidrag fra private utbyggere. 5.2 Alternative løsninger Trafikksikre skoleveger er svært viktig. For å få flere barn og unge til å gå eller sykle til skolen bør man også se hvordan man kan legge til rette for gode og attraktive løsninger som gjør en skoleveg trygg. Det er ikke nok å se en fullstandard gang- og sykkelveg som den eneste løsningen uten vi må se på andre resursrimelige tiltak som gir høy nytte. Det betyr at noen steder kan eksisterende situasjon forbedres og kommunalt vegnett benyttes. I de neste årene skal vi se på løsninger som gir høy nytte, og trafikksikkerhet for alle er det viktigste, det vil si for noen steder kan eksisterende situasjon forbedres gjennom enklere grep, stedvis kan kommunalt vegnett benyttes, snarveger åpnes etc Snarveger I mange boligområder er det passasjer mellom husene til skole og andre målpunkter. Det er viktig å ta vare på slike veger og mulig å etablere nye, da det kan være en viktig del av en trygg skolerute. Stier og turveger kan også være gode skoleveger, da disse veger gir fine opplevelser som gjør de attraktive. I områdene nærmest skolen kan stier være et godt supplement til andre veger. Snarveger oppgraderes for å øke tilgjengeligheten til skolene. Eksempel på tiltak: Belysning av eksisterende skog eller turveg til skolene Oppgradere snarveger med vegetasjonsrydding, asfaltere, osv Fartsdempende tiltak Kan bedre trafikksikkerheten og trivselen til myke trafikanter. Fartsdempere er mest vanlig å etablere på strekninger med fartsgrense 30-, 40-eller 50 km/t. Det finnes en rekke ulike fartsdempende tiltak som kan nyttes for å redusere fartsnivået på en vegstrekning. Humper, dumper, innsnevringer og sideforskyvning er noen eksempler (Statens vegvesen, 2014) Eksempel på tiltak: Opphøyd gangfelt, rekkverk, humper Fortausløsning For å minimere inngrep i private eiendommer kan fortau være en tilstrekkelig løsning. Ved høy fartsgrense kan rekkverk vurderes for å redusere arealinngrepet på særskilt utfordrende steder Strekningen tas ut Vi erfarer at enkelte strekninger i rapporten vil bli lite brukt som skoleveg. Dagens alternative veger /snarveger bør da utbedres ved kritiske punkter fremfor å bygge hele strekningen. I tilfeller der strekninger egner seg bedre for sykkeltillrettelegging enn skoleveg, må standard vurderes i en plan for sykkeltilrettelegging i Akershus Dele og korte ned strekninger Ved nærmere vurdering kan strekninger kortes ned. 5.3 Andre ordninger for trygging av skoleveg Rapporten har til hensikt å kartlegge aktuelle strekninger for utbygging av fortau eller gang- og sykkelveger som gir tryggere skoleveger. Det finnes flere ordninger og tiltak med finansiering over fylkesvegbudsjettet som bidrar til å trygge skoleveger Aksjon skoleveg Aksjon skoleveg er en ordning der fylkeskommunen gir tilskudd til trafikksikkerhetstiltak på fylkes- og kommunale veger for å bedre trafikksikkerheten i lokalmiljøet og på skolevegene spesielt. Aktuelle tiltak kan være humper/opphøyde gangfelt, trafikksaneringer, trafikkøyer v/gangfelt, korte gang- og sykkelveger/fortau, mindre kryssutbedringer, snuplasser/rondeller, gjerder/trafikksperrer, frisiktutbedringer, veglys og andre trafikksikkerhetstiltak. Midlene blir prioritert til mindre tiltak, hvor tilskuddet pr. prosjekt ikke overstiger 1,0 mill. kr. Ordningen er et spleiselag mellom kommune og fylkeskommunen for å bedre trafikksikkerheten. Den kommunale egenandelen ligger normalt på minimum 20 % unntatt for reasfaltering av fortau og gang-/ sykkelveg, revisjon av kommunal trafikksikkerhetsplan, lokale informasjonskampanjer og liknende der tilskuddet er på 50 %. Tiltak i forbindelse med fylkesveg kan fullfinansieres gjennom ordningen. Kommunene har ansvaret for tiltaket fra start til ferdig utførelse. De må stå for fremskaffelse av plangrunnlag, som omfatter alt fra enkle typetegninger til detalj- og byggeplan. Dette kan også innebære høringsrunder og politiske vedtak. Tiltak på fylkesveger skal ha byggeplan som er godkjent av Statens vegvesen før tiltaket igangsettes. Kommunen må videre utføre eventuelle grunnerverv og stå for ledelse og styring av utbyggingstiltakene. Eventuelle behov for innhenting av tilbud/anbud i forbindelse med tiltakene er også kommunens ansvar. Statens vegvesen administrerer ordningen på vegne av fylkeskommunen og samordner tilskuddssøknadene, skriver saksfremlegget for fylkeskommunen, følger opp vedtak og prosjektstatus, godkjenner ferdig prosjekter og utbetaler tilskuddsbeløpet Trafikktekniske tiltak Trafikktekniske tiltak omfatter planlegging av nye signalanlegg og drift av signalanlegg, oppsetting av nye skilt, skiltfornying, utbedring av trafikkfeller og sikring av gangfelt Holdningsskapende arbeid 1. klasse grunnskolen: Alle førsteklasser i Akershus får refleksvest og refleksdyr til skolesekken. Rundt skolestart har Statens vegvesen i samarbeid med politiet stor kontrollvirksomhet i områder rundt skolene. Gå til skolen tryggere skolevei: Målet for ordningen «Gå til skolen tryggere skolevei» er økt trafikksikkerhet for elevene samt å bidra til at flere elever går til og fra skolen, herunder aktivitetsskolen. Den nye ordningen «Gå til skole tryggere skolevei» gir skoler støtte til å gjennomføre tiltak og arrangere konkurranse for å få flere til å gå til og fra skolen. Når flere går til skolen oppnås også både en helsegevinst og en miljøgevinst. Alle skolene i Akershus inviteres til å søke midler fra ordningen som er rettet mot elever på trinn. Refleksdag: Hver høst arrangeres den nasjonale refleksdagen som markeres mange steder i Akershus. For øvrig har Statens vegvesen et godt samarbeid med Trygg trafikk, og Akershus fylkeskommune gir tilskudd til deres arbeid i forbindelse med trygg skoleveg, bl.a. trafikkopplæring for de yngste og ordninger som fremmer at barn går eller sykler der hvor det er trygg skoleveg

76 Vestområdet 12 76

77 Vestområdet 13 77

78 Asker kommune 14 78

79 ASKER KOMMUNE ASKER STREKNINGER SOM ER BYGGET I TIDSROMMET PROSJEKTER SOM ER UNDER BYGGING ELLER PRIORITERT I HP HØYT PRIORITERTE MANGLENDE SKOLEVEGSTREKNING HØYT PRIORITERTE STREKNINGER (BEHOV, LENGDE OG LØSNING VURDERES SÆRSKILT) MIDDELS VIKTIGE MANGLENDE SKOLEVEGSTREKNING Fylkesvegstrekninger STATUS PARSELLNAVN VEGNR. NR PÅ KART LENGDE METER HP NUMMER TRAFIKK-MENGDE (ÅDT) FARTS- GRENSE ULYKKER MYKE TRAFIKANTER AVSTAND TIL SKOLE PLANSTATUS KOSTNAD KOMMENTAR Ferdige bygde og pågående prosjekter Heggedal sentrum fv Hp02, m Fotgjenger (lettere skadd) 0-2 km Ferdig bygget (2015) 250 mill. Slemmestadsveien: Hampenga - Buskerud grense fv Hp01, m meter inn i Røyken kommune km Ferdig bygget (2015) 54 mill. Røykenveien: Løvhaugen - Guiveien fv Hp01, m Syklist (lettere skadd) Fotgjengere (allvorligt skadd) 0-2 km Ferdig bygget (2016) 47 mill. Røykenveien: Marie Lillesethsvei - Røyken grense fv Hp01, m meter inn i Røyken kommune Fotgjengere (lettere skadd) 0-2 km Under bygging Byggeplan anslag: 195,5 mill kr Strekninger i 10-års-planen Vollenveien: Gislehellinga Østernveien fv Hp01, m km Delvis regulert. Regulert til m1430 av Vollenvegen (2009) og Gislebakken i Vollen (1995) Det er få alternative veger for de få barna som har behov for tilrettelagt skoleveg. Rustadveien: Sakserudbråten gård Torpmarka fv Hp01, m km Uregulert Finnes alternative veger i bostedsområdet Torpvegen ble det beregnet 165 barn Middels viktige strekninger Slemmestadveien: Furua - Blakstad fv Hp01, m km Uregulert Heggedalsveien: Sykehusveien - Badstuveien fv Hp02, m km Uregulert Langenga: Drammensveien - Einedammen fv Hp01, m Syklist (lettere skadd) 0-2 km Regulert 2011, rekkefølgekrav 15 79

80 Bærum kommune 16 80

81 BÆRUM KOMMUNE BÆRUM PROSJEKTER SOM ER UNDER BYGGING ELLER PRIORITERT I HP HØYT PRIORITERTE MANGLENDE SKOLEVEGSTREKNING HØYT PRIORITERTE STREKNINGER (BEHOV, LENGDE OG LØSNING VURDERES SÆRSKILT) MIDDELS VIKTIGE MANGLENDE SKOLEVEGSTREKNING Fylkesvegstrekninger STATUS PARSELLNAVN VEGNR. NR PÅ KART LENGDE METER HP NUMMER TRAFIKK-MENGDE (ÅDT) FARTS-GRENSE ULYKKER MYKE TRAFIKANTER AVSTAND TIL SKOLE PLANSTATUS KOSTNAD KOMMENTAR Ferdige bygde og pågående prosjekter Griniveien: Eiksveien - Listuveien, Vollsveien x fv.168 fv Hp01, m syklister (lettere skadd) 0-2 km Under bygging Byggeplan anslag 76,5 mill kr Strekninger i 10-års-planen Vollsveien: Lindbergveien til Nadderudveien og Granstubben til Lillengveien fv og 73 Hp , m , 3870 og km Reguleringsplan skal starte 2018, i henhold til skisseprosjektet 2016 Stedvis tilbud Vollsveien: hele strekningen 4553m, aktuelt med punktvise tiltak ca 500m fv Hp01, m Syklist (meget alvorlig skadd), 2 fotgjengere (lettere skadd), 5 syklister (lettere skadd) 0-2 km Ferdig skisseprosjekt 2016 Det er svært krevende å få til et tilfredsstillende tilbud for myke trafikanter langs hele Vollsveien pga. krevende terreng og tett bebyggelse. Det er et ensidig tilbud på strekningene. Kirkeveien: Haslum kirke - Kirkedalsveien fv Hp3m Fotgjengere (lettere skadd) 0-2 km Regulert 2015 Det finnes tilbud på ene siden av vegen. Kostbart prosjekt. Middels viktige strekninger Griniveien: Nordveien - Gamle Ringeriksvei fv Hp01, m km Delvis regulert 2013 Vanskelig å få regulert hele strekningen pga. lokale interesser og naturreservat

82 Follo Nesodden Oppegård Frogn Ås Ski Enebakk Vestby 18 82

83 Follo 19 83

84 Enebakk kommune 20 84

85 ENEBAKK KOMMUNE ENEBAKK STREKNINGER SOM ER BYGGET I TIDSROMMET PROSJEKTER SOM ER UNDER BYGGING ELLER PRIORITERT I HP MIDDELS VIKTIGE MANGLENDE SKOLEVEGSTREKNING Fylkesvegstrekninger STATUS PARSELLNAVN VEGNR. NR PÅ KART LENGDE METER HP NUMMER TRAFIKK-MENGDE (ÅDT) FARTS-GRENSE ULYKKER MYKE TRAFIKANTER AVSTAND TIL SKOLE PLANSTATUS KOSTNAD Ferdige bygde og pågående prosjekter Lillestrømveien: Stranden skole - Kåterudveien fv Hp02, m km Ferdig bygget (2016) 30 mill skal refunderes fra AFK innen 2030 Lillestrømveien: Krona - Holt fv Hp02, m km Byggeplan 2018/2019 Reguleringsplan anslag: 49,5 mill. Middels viktige strekninger Lillestrømveien: Skøyenveien - Kåterudveien fv Hp02, m km Reguleringsplan vedtatt Lillestrømveien: Ignaveien - Skøyenveien fv Hp02, m Syklist (lettere skadd) 0-2 km Uregulert Osloveien: Tangenveien (Osloveien nr.369) - Durud (Myraveien) fv Hp01, m Syklist (lettere skadd) 2-4 km Eldre reguleringsplan Lillestrømveien: Katthult (Berger bussholdeplass) - Sulerudveien fv Hp02, m km Reguleringsplan vedtatt Skiveien: Ski kommunegrense - Vik bruk/(skiveien 14/16) fv Hp03, m km Uregulert Lillestrømveien: Sulerudveien - Holt fv Hp02, m >4 km Delvis regulert Lillestrømveien: fylkesgrense - skateparken ved Ytre Enebakk skole fv Hp01, m Fotgjenger (dødsulykke) Syklist (lettere skadd) 0-2 km Uregulert 21 85

86 Frogn kommune 22 86

87 FROGN KOMMUNE FROGN STREKNINGER SOM ER BYGGET I TIDSROMMET PROSJEKTER SOM ER UNDER BYGGING ELLER PRIORITERT I HP HØYT PRIORITERTE MANGLENDE SKOLEVEGSTREKNING MIDDELS VIKTIGE MANGLENDE SKOLEVEGSTREKNING Fylkesvegstrekninger STATUS PARSELLNAVN VEGNR. NR PÅ KART LENGDE METER HP NUMMER TRAFIKK-MENGDE (ÅDT) FARTS- GRENSE ULYKKER MYKE TRAFIKANTER AVSTAND TIL SKOLE PLANSTATUS KOSTNAD KOMMENTAR Ferdige bygde og pågående prosjekter Åsveien: Trolldalen -Frogn/Ås fv Hp01, m km Ferdig bygget (2016) 49,1 mill Nesoddveien Nord: Dal - Glenneveien, (kryss fv. 79) fv Hp02, m km Ferdig bygget (2015) Kommunen er byggherre. Skal utbetales refusjonsbeløp på 11,8 mill Osloveien: Huseby - Bakker bru fv Hp02, m km Regulert 2017 Reguleringsplan anslag: 20,4 mil 2019 kr. Avhengig av byggestart for rv 23. Strekninger i 10-års-planen Nesoddveien: Glenneveien (kryss fv.79) - Nesodden grense fv Hp02, m Hp 03, m km Under regulering. Reguleres i prosjekt Fv. 156 Bråtan-Tusse (ny adkomst Nesodden) Forutsatt bygget av rv 23 Oslofjordforbindelsen prioritert med midler i HP fv. Middels viktige strekninger Brevikveien fv Hp01, m km Uregulert Nesoddveien: Dal skole - Knardalveien fv Hp02, m km Under regulering Reguleres i prosjektet Fv. 156 Bråtan-Tusse Glenneveien fv Hp01, m km Uregulert 23 87

88 Nesodden kommune 24 88

89 NESODDEN KOMMUNE NESODDEN STREKNINGER SOM ER BYGGET I TIDSROMMET PROSJEKTER SOM ER UNDER BYGGING ELLER PRIORITERT I HP HØYT PRIORITERTE MANGLENDE SKOLEVEGSTREKNING HØYT PRIORITERTE STREKNINGER (BEHOV, LENGDE OG LØSNING VURDERES SÆRSKILT) MIDDELS VIKTIGE MANGLENDE SKOLEVEGSTREKNING Fylkesvegstrekninger STATUS PARSELLNAVN VEGNR. NR PÅ KART LENGDE METER HP NUMMER TRAFIKK-MENGDE (ÅDT) FARTS-GRENSE ULYKKER MYKE TRAFIKANTER AVSTAND TIL SKOLE PLANSTATUS KOSTNAD KOMMENTAR Ferdige bygde og pågående prosjekter Hellvikveien: Røerveien - Evenstuveien/ Gamle Hellevik fv Hp01, m km Under bygging Byggeplan: 99,9 mill kr. Prosjektpakkke fv. 156 og 107. Røerveien: Torvet-Fjordvangen (del 1) fv Hp03, m km Under bygging Prosjektpakkke fv. 156 og 107 Røerveien: Torvet-Fjordvangen (del 2) fv Hp03, m km Under bygging Prosjektpakkke fv. 156 og 107 Røerveien: Torvet-Fjordvangen (del 3) fv Hp04, m Fotgjengere (lettere skadd) 0-2 km Under bygging Prosjektpakkke fv. 156 og 107 Hellvikskogsvei: Hellvikveien - Trollveien fv Hp01, m km Under bygging Prosjektpakkke fv. 156 og 107 Vestveien: Flaskebekk - Vestoppfaret fv Hp02, m km Regulert Prosjektpakke fv Reguleringsplan anslag: 99 mill kr. Vestveien: Blomsterveien - Tangenveien fv Hp02, m km Regulert 2016 Prosjektpakke fv Reguleringsplan anslag: 99 mill kr. Strekninger i 10-års-planen Bleksliveien: Ommenveien - Toveien (Alvern Ungdomsskole) fv Hp02, m km Delvis regulert. Ferdig skisseprosjekt 2015 Skisseprosjekt anslag: 42 mill kr Anbefaler å se på andre løsninger. Fjellveien: Midtveien - Fjellstrand skole fv Hp01, m km Delvis regulert. Ferdig skisseprosjekt 2015 Skisseprosjekt anslag: 21 mill kr Skisseprosjekt anbefaller enklere løsninger da det er få boliger. Kirkeveien: Nystuen - Karlstad/Bjerklund fv Hp01, m syklister (lettere skadd) 0-2 km Ferdig skisseprosjekt 2015 Skisseprosjekt anslag: 36 mill kr Skisseprosjektet anbefaler enklere løsninger

90 26 90

91 Kløftaveien: Myrvoll - Munkerudstubben fv Hp01, m km Delvis regulert. Ferdig skisseprosjekt Skisseprosjekt anslag: 9 mill. kr 2015-kr Hellaveien: Nordstrandveien - Fjellveien fv Hp02, m Fotgjengere (lettere skadd) 0-2 km Uregulert Det kreves en større detaljering i prosjekteringen før å kunne avdekke kostnaden Glenneveien: Ugleveien - Bomansvikveien fv Hp01, m km Regulert 2014 Middels viktige strekninger Hasleveien: Frogn kommunegrense - Krangeveien (nord) fv Hp03, m km Uregulert Alvernveien: Tømmerbakke vei - Lindemannsveien fv Hp01, m km Uregulert Lillerudveien/Sproveien: Tajbråtveien - Norde Sprovei fv Hp02, m km Uregulert Glenneveien: Bomansvikveien - Frogn kommunegrense fv Hp01, m km Delvis regulert

92 Oppegård kommune 28 92

93 OPPEGÅRD KOMMUNE OPPEGÅRD HØYT PRIORITERTE MANGLENDE SKOLEVEGSTREKNING STREKNING SOM ALLEREDE ER TILLRETTELAGT Fylkesvegstrekninger STATUS PARSELLNAVN VEGNR. NR PÅ KART LENGDE METER HP NUMMER TRAFIKK-MENGDE (ÅDT) FARTS- GRENSE ULYKKER MYKE TRAFIKANTER AVSTAND TIL SKOLE PLANSTATUS KOSTNAD KOMMENTAR Strekninger i 10-års-planen Sønsterøudveien: Kongeveien - Skiveien fv Hp01, m Syklist (lettere skadd) Fotgjengere (dødsulykke), (meget alvorlig skadd)og (lettere skadd) 0-2 km Det finnes eksisterende gang- og sykkelveger. Skolebarnen har en skoleveg. Tverrveien fv Hp01, m km Uregulert. Under ombygging kryss/gangeforbindel ser privat utbygging Myrvoll lokalsenter 29 93

94 Ski kommune 30 94

95 SKI KOMMUNE SKI STREKNINGER SOM ER BYGGET I TIDSROMMET HØYT PRIORITERTE MANGLENDE SKOLEVEGSTREKNING MIDDELS VIKTIGE MANGLENDE SKOLEVEGSTREKNING Fylkesvegstrekninger STATUS PARSELLNAVN VEGNR. NR PÅ KART LENGDE METER HP NUMMER TRAFIKK-MENGDE (ÅDT) FARTS-GRENSE ULYKKER MYKE TRAFIKANTER AVSTAND TIL SKOLE PLANSTATUS KOSTNAD KOMMENTAR Ferdige bygde og pågående prosjekter Kråkstadveien fv Hp02, m km Ferdig bygget (2015) 18 mill har AFK utbetalt til kommunen i anleggsbidrag. Kråkstadveien fv Hp01, m km Ferdig bygget (2015) 18 mill har AFK utbetalt til kommunen i anleggsbidrag. Strekninger i 10-års-planen Oppegårdveien fv Hp01, m km Ferdig skisseprosjekt Oppstart prosjektbestilling Delstrekning mill kr. Delstrekning mill kr. Skisseprosjektet anbefaller kortare strekning. Middels viktige strekninger Kjeppestadveien fv Hp01, m km Uregulert Kommunal og faglig enighet at denne skal nedprioriteres. Finnes alternativ rute via Haglundveien som går parallelt med Kjeppestadsveien. Siggerudveien fv Hp01, m km Regulert 2010 Det finnes alternative veger. Skotbuveien: Røysveien - Skotbu stasjon fv Hp02, m km Uregulert Enebakkveien: Sandbakkveien - Rolandsveien fv Hp01, m km Regulert 1997 Oppegårdveien: Søndre Dal gård/vestre dals vei - Haugland gård/oppegårdveien. fv Hp01, m km Ureguelrt Bru-Fjellveien: Gjevikbakkene - Gjevikveien fv Hp01, m km Regulert

96 32 96

97 Løkenveien: Nordre Løken Gård - Sigtun/Kråkstad fv Hp01, m km Eldre reguleringsplan Kjeppestadveien fv Hp01, m km Uregulert Tomterveien: Kjeppestad bru Trånås gård/tronåsveien fv Hp02, m km Uregulert 33 97

98 Vestby kommune 34 98

99 VESTBY KOMMUNE VESTBY PROSJEKTER SOM ER UNDER BYGGING ELLER PRIORITERT I HP HØYT PRIORITERTE MANGLENDE SKOLEVEGSTREKNING HØYT PRIORITERTE STREKNINGER (BEHOV, LENGDE OG LØSNING VURDERES SÆRSKILT) MIDDELS VIKTIGE MANGLENDE SKOLEVEGSTREKNING Fylkesvegstrekninger STATUS PARSELLNAVN VEGNR. NR PÅ KART LENGDE METER HP NUMMER TRAFIKK-MENGDE (ÅDT) FARTS- GRENSE ULYKKER MYKE TRAFIKANTER AVSTAND TIL SKOLE PLANSTATUS KOSTNAD KOMMENTAR Ferdige bygde og pågående prosjekter Kolåsveien: Son fv Hp01, m km Byggeplan pågår Byggeplan anslag: 20,7 mill kr Strekninger i 10-års-planen Hvitstenveien fv Hp03, m km Regulert 2013 Sonsveien: Grevlingen Ungdomsskole - Slettagård/miljøhestesenter fv Hp01, m km Uregulert Anbefaler å se på andre løsninger enn en gang-og sykkelveg. Finnes tilbud. n Sonsveien fv Hp01, m km Regulert 2013 Anbefaler å se på andre løsninger enn en gang-og sykkelveg. Finnes tilbud. Erikstadveien fv Hp01, m km Oppstart reguleringsplan av kommunen Ferdig skisseprosjekt 2016 Skisseprosjekt anslag: mill kr Kroerveien fv Hp01, m km Ferdig skisseprosjekt 2016 Skisseprosjekt anslag: mill kr Middels viktige strekninger Breivikveien fv Hp01, m km Delvis regulert 2003 Hobølveien fv Hp01, m km Uregulert 35 99

100 36 100

101 Kolåsveien fv Hp01, m km Uregulert Hvitstenveien - Galbyveien fv Hp03, m km Uregulert Vålerveien fv Hp07, m km Uregulert Kroerveien fv Hp01, m km Uregulert Erikstadveien fv Hp01, m km Regulert 2009 Hvitstenveien fv Hp60, m km Uregulert Brandstadveien fv Hp01, m km Uregulert Nummestadveien fv Hp01, m km Uregulert Hvitstenveien fv Hp60, m km Uregulert Hvitstenveien fv Hp60, m km Gammel reguleringsplan

102 Ås kommune

103 ÅS KOMMUNE ÅS STREKNINGER SOM ER BYGGET I TIDSROMMET HØYT PRIORITERTE MANGLENDE SKOLEVEGSTREKNING MIDDELS VIKTIGE MANGLENDE SKOLEVEGSTREKNING Fylkesvegstrekninger STATUS PARSELLNAVN VEGNR. NR PÅ KART LENGDE METER HP NUMMER TRAFIKK-MENGDE (ÅDT) FARTS-GRENSE ULYKKER MYKE TRAFIKANTER AVSTAND TIL SKOLE PLANSTATUS KOSTNAD KOMMENTAR Ferdige bygde og pågående prosjekter Kråkstadveien fv Hp01, m km Ferdig bygget Strekninger i 10-års-planen Drøbakveien fv Hp02, m km Uregulert Kommunen regulerer strekning gjennom sentrum. Middels viktige strekninger Holstadveien fv Hp03, m km Uregulert Kroerveien fv Hp02, m km Delvis regulert. Eldre reguleringsplan Kongeveien: skolekretsgrense - kryss ved fv.56 fv Hp01, m Syklister (4 allvorlig skadd, 5 lett skadade) 2-4 km Uregulert Kongeveien: Ås kirke skolekretsgrense fv Hp01, m km Uregulert Sundbyveien øst fv Hp02, m km Uregulert Sundbyveien vest fv Hp02, m km Uregulert

104 Øvre Romerike

105 Øvre Romerike

106 Eidsvoll kommune

107 EIDSVOLL KOMMUNE EIDSVOLL STREKNINGER SOM ER BYGGET I TIDSROMMET PROSJEKTER SOM ER UNDER BYGGING ELLER PRIORITERT I HP HØYT PRIORITERTE MANGLENDE SKOLEVEGSTREKNING HØYT PRIORITERTE STREKNINGER (BEHOV, LENGDE OG LØSNING VURDERES SÆRSKILT) MIDDELS VIKTIGE MANGLENDE SKOLEVEGSTREKNING Fylkesvegstrekninger STATUS PARSELLNAVN VEGNR. NR PÅ KART LENGDE METER HP NUMMER TRAFIKK-MENGDE (ÅDT) FARTS-GRENSE ULYKKER MYKE TRAFIKANTER AVSTAND TIL SKOLE PLANSTATUS KOSTNAD KOMMENTAR Ferdige bygde og pågående prosjekter Bårlidalen fv Hp01, m km Ferdig bygget (2017) 27 mill Odalsvegen: Vilberg - Finnbråtaveien fv.177/ Hp03, m0-635, Hp04, m Syklist (lettere skadd) 0-2 km Under bygging Byggeplan anslag: 43,5 mill kr. Finstadvegen, Skytterseter - Kvennvegen fv Hp01, m km Under bygging Byggeplan anslag: 46,5 mill 2018-kr Strekninger i 10-års-planen Nyvegen: avkjørsel Bønsmoen skole - Fuglerudvegen fv Hp02, m km Delvis regulert. Oppstart prosjektbestilling 2018 Korter ned strekningen. Dønnumskia: kryss fv.181/ Eidsvollvegen - Kryss Vegamotrabben fv Hp01, m km Planarbeid pågår Anbefaler å se på andre løsninger enn en gang-og sykkelveg. Nyvegen - Fuglerudvegen: kryss fv.506/ Nygårdvegen, Bøn - kryss fv.505 Kjerkevegen, Fuglerud bussholdeplass, Råholdt fv Hp01, m km Uregulert Anbefaler å se på andre løsninger enn en gang-og sykkelveg. Feiringvegen - "Feiring sentrum" fv Hp02, m km Under regulering Bompengefinansiert. Hjeravegen fv Hp01, m km Uregulert Anbefaler å se på andre løsninger enn en gang-og sykkelveg. Sessvollvegen fv Hp02, m km Uregulert Middels viktige strekninger Finstadvegen, Kvennvegen - Bårliddalen fv Hp01, m km Uregulert Løkenvegen fv Hp01, m km Uregulert

108 44 108

109 Dønnumskia: kryss Vegamotrabben - kryss Dønumvegen fv Hp01, m km Uregulert Bønsbakken fv Hp01, m km Uregulert Østsidavegen fv Hp05, m km Uregulert Hjeravegen fv Hp01, m km Uregulert Fossumvegen fv Hp03, m km Uregulert Dønnumskia : kryss Dønumvegen/ Landsverk bussholdeplass - kryss 506/ Fossumvegen fv Hp01, m km Uregulert Stubberudvegen - Feiring skole fv Hp03, m km Uregulert Feiringveien: kryss fv.33/ Feriringveien kommunal veg - Byrud (g/bnr. 206/22) fv Hp01, m km Uregulert Feiringveien: Byrud (g/bnr. 206/22) - Kjerkelinna (kryss fv.33/ Årnesveien) fv Hp02, m >4 km Uregulert Styrivegen fv Hp02, m km Regulert Styrivegen fv Hp02, m km Uregulert Styrivegen fv Hp02, m km Uregulert Nygårdvegen: kryss 506/ Fossumvegen - kryss fv.505, Nyvegen/ Bønsbakken, Bøen fv Hp01, m km Uregulert Røysiåsen: Holtevegen - kryss Østsidevegen, fv.177,/ Røisi bussholdeplass fv Hp01, m km Delvis regulert Røysiåsen: kryss Trondheimsvegen fv.501 / Langset bussholdeplass - Holtevegen fv Hp01, m km Uregulert

110 Gjerdrum kommune

111 GJERDRUM KOMMUNE GJERDRUM STREKNINGER SOM ER BYGGET I TIDSROMMET MIDDELS VIKTIGE MANGLENDE SKOLEVEGSTREKNING Fylkesvegstrekninger STATUS PARSELLNAVN VEGNR. NR PÅ KART LENGDE METER HP NUMMER TRAFIKK-MENGDE (ÅDT) FARTS-GRENSE ULYKKER MYKE TRAFIKANTER AVSTAND TIL SKOLE PLANSTATUS KOSTNAD Ferdige bygde og pågående prosjekter Gjerdrumveien: Bråtesletta - Ask fv Hp08, m km Ferdig bygget (2016) 44,5 mill Ask - Kulsrudgutua fv Hp01, m Fotgjengere (lett skaded) 0-2 km Ferdig bygget (2015) 10,2 mill. Fortau: Solheim fv Hp01, m km Ferdig bygget (2018) Slutkostnad avventes Middels viktige strekninger Nannestadveien: Ask hvor g/s-veg slutter - over Hellen bru fv Hp09, m km Delvis regulert

112 Hurdal kommune

113 HURDAL KOMMUNE HURDAL HØYT PRIORITERTE MANGLENDE SKOLEVEGSTREKNING MIDDELS VIKTIGE MANGLENDE SKOLEVEGSTREKNING Fylkesvegstrekninger STATUS PARSELLNAVN VEGNR. NR PÅ KART LENGDE METER HP NUMMER TRAFIKK- MENGDE (ÅDT) FARTS- GRENSE ULYKKER MYKE TRAFIKANTER AVSTAND TIL SKOLE PLANSTATUS KOSTNAD KOMMENTAR Ferdige bygde og pågående prosjekter Damtjernbekken - Bundli (Østsidevegen) fv Hp02, m km Delvis bygget Kommunen har søkt om refusjon for den delen som er bygget Damtjernbekken - Bundli (Østsidevegen) fv Hp02, m km Delvis bygget

114 Nannestad kommune

115 NANNESTAD KOMMUNE NANNESTAD STREKNINGER SOM ER BYGGET I TIDSROMMET HØYT PRIORITERTE MANGLENDE SKOLEVEGSTREKNING HØYT PRIORITERTE STREKNINGER (BEHOV, LENGDE OG LØSNING VURDERES SÆRSKILT) MIDDELS VIKTIGE MANGLENDE SKOLEVEGSTREKNING Fylkesvegstrekninger STATUS PARSELLNAVN VEGNR. NR PÅ KART LENGDE METER HP NUMMER TRAFIKK-MENGDE (ÅDT) FARTS-GRENSE ULYKKER MYKE TRAFIKANTER AVSTAND TIL SKOLE PLANSTATUS KOSTNAD KOMMENTAR Ferdige bygde og pågående prosjekter Åsvegen: Kringler/Slattum Damvegen (Åsgreina: Austaddalsvegen - Damvegen) fv Hp01, m km Ferdig bygget (2015) 21 mill. Strekninger i 10-års-planen Mauravegen: Maura/ Bispelivegen Stensgårdsvegen fv Hp12, m km Ferdig skisseprosjekt Igangsatt regulering 2018 Skisseprosjekt anslag: 20 mill kr Preståsvegen: Minkvegen - Grevlingvegen fv Hp02, m km Ferdig skisseprosjekt Igangsatt regulering 2018 Skisseprosjekt anslag: 25 mill kr Åsvegen: Damveien Homledalsveien fv Hp01, m Fotgjenger (meget alvorlig skadd) 0-2 km Ferdig skisseprosjekt 2015 Skisseprosjekt anslag: 84 mill 2015-kr Åsvegen: Eltonåsen Ramstadåsen/Knevelsrud fv Hp01, m Fotgjenger (lettere skadd) 0-2 km Ferdig skisseprosjekt 2015 Skisseprosjekt anslag: 109 mill 2015-kr Åsvegen: Ramstadåsen/Knevelsrud Kringler/ Slattum fv Hp01, m km Delvis regulert, rekkefølgekrav. Ferdig skiseprosjekt 2015 Skisseprosjekt anslag: 26 mill 2015-kr Nannestadvegen: Låkedalen - Nannestad kirkegård/bygdehuset fv Hp11, m km Uregulert Nannestadvegen: Bjørke kirke Åmålkrysset fv Hp12, m km Uregulert Anbefaler å se på andre Austaddalsvegen: Åsvegen - Skisseprosjekt anslag: 19 løsninger enn en gang-og Kringler/ Slattum skole fv Hp02, m km Skisseprosjekt er ferdig 2015 mill 2015-kr sykkelveg. Middels viktige strekninger Nannestadvegen: Gjerdrum kommunegrense - Eltonåsen fv Hp10, m km Uregulert Nannestadvegen: Eltonåsen Holtervegen fv Hp11, m km Uregulert

116 52 116

117 Preståsvegen: Piperudkrysset Gardermovegen fv Hp02, m km Uregulert Nannestadvegen: Homledalsvegen - Nannestad kirkegård/bygdehuset fv Hp11, m km Uregulert Åsvegen: Homledalsveien Rustadmoen (sør)/rustadveien fv Hp01, m km Uregulert Åsvegen: Rustadmoen fv Hp01, m km Regulert (2002) rekkeføllgekrav

118 Nes kommune

119 NES KOMMUNE NES STREKNINGER SOM ER BYGGET I TIDSROMMET PROSJEKTER SOM ER UNDER BYGGING ELLER PRIORITERT I HP HØYT PRIORITERTE MANGLENDE SKOLEVEGSTREKNING MIDDELS VIKTIGE MANGLENDE SKOLEVEGSTREKNING Fylkesvegstrekninger STATUS PARSELLNAVN VEGNR. NR PÅ KART LENGDE METER HP NUMMER TRAFIKK-MENGDE (ÅDT) FARTS-GRENSE ULYKKER MYKE TRAFIKANTER AVTAND TIL SKOLEN PLANSTATUS KOSTNAD KOMMENTAR Ferdige bygde og pågående prosjekter Hagavegen: Haga stasjon - Munkerudteie fv Hp01, m km Ferdig bygget ( 2017) 47.9 mill Hvamsmovegen: Neskollen - Hvam/ Tomteråsen fv Hp02, m Fotgjenger (lettere skadd) 0-2 km Ferdigstilles i 2018 Kommunen er byggeherre Aulivegen: Aulifeltet - kryss fv.175 fv Hp01, m km Ferdigstilles i 2018 Reguleringsplan: 40,8 mill kr Strekningen Auli og Haga bygges samtidlig og vil gi om lag 5 km sammenhengende gangog sykkelveg. Hagavegen: Haga stasjon Bedehuskrysset/Aulivegen (fv.157/fv.476) fv Hp01, m km Ferdigstilles i 2018 Reguleringsplan: 40,8 mill kr Fv. 476 og fv. 175 er en utbyggingspakke. Strekninger i 10-års-planen Svarverudvegen: Hagaskogvegen Dragsjøvegen fv Hp02, m km Delvis regulert, eldre reguleringsplan. Eidsvollvegen: Heimvard Grinder fv Hp03, m km Uregulert. Ferdig skisseprosjekt , 4 mill kr Vormsundvegen: Årnes bru over Glomma fv Hp01, m km Uregulert Kostsamt prosjekt om det må bygges en ny bru. Middels viktige strekninger Nedre Hagaveg: Bodung stasjon Årnes fv Hp02, m Syklist (lettere skadd) Uregulert Kommunen ønsker strekning nedprioriterad, Svarverudvegen: Vormsundvegen Hagaskogvegen fv Hp02, m Delvis regulert. Vormsundvegen: Årnes bru - Vormsund fv Hp01, m Syklist (allvorlig skadd) Uregulert

120 56 120

121 Nedre Hagaveg: Haga Bodung stasjon fv Hp02, m Uregulert Øvre Hagaveg: kryss Fjellfotvegen nord/ busstopp Østhagen - kryss Fjellfotvegen sør/busstopp Fjellfotvegen sør fv Hp01, m Fotgjengere (meget allvorlig skadd) Uregulert Rekkefølgekrav til utbyggingen. Seterstøavegen: Årnes - Mo gård fv Hp02, m Uregulert Hvamsvegen: kryss Fuglefjellvegen Årnes bru fv Hp02, m Uregulert Hvamsvegen: Hvam Udneskroken fv Hp02, m Uregulert Aulivegen: Sørum kommunegrense - Aulifeltet fv Hp01, m Uregulert Rakeievegen: Årnes Skreksrudvegen fv Hp01, m Uregulert

122 Ullensaker kommune

123 ULLENSAKER KOMMUNE ULLENSAKER STREKNINGER SOM ER BYGGET I TIDSROMMET PROSJEKTER SOM ER UNDER BYGGING ELLER PRIORITERT I HP HØYT PRIORITERTE MANGLENDE SKOLEVEGSTREKNING HØYT PRIORITERTE STREKNINGER (BEHOV, LENGDE OG LØSNING VURDERES SÆRSKILT) MIDDELS VIKTIGE MANGLENDE SKOLEVEGSTREKNING Fylkesvegstrekninger STATUS PARSELLNAVN VEGNR. NR PÅ KART LENGDE METER HP NUMMER TRAFIKK-MENGDE (ÅDT) FARTS- GRENSE ULYKKER MYKE TRAFIKANTER AVSTAND TIL SKOLE PLANSTATUS KOSTNAD KOMMENTAR Ferdige bygde og pågående prosjekter Algarheimsvegen: M. Jul Halvorsens veg Myrtangveien fv Hp01, m Fotgjengere og syklist (lettere skadd) 0-2 km Ferdig bygget (2017) 17,5 mill. Gjerdrumsvegen: Gamlevegen Tveiterhellinga fv Hp01, m km Byggeplan pågår Reguleringsplan anslag: 15,5 mill 2019-kr Strekninger i 10-års-planen Mogreinavegen: Østli Sørbakkvegen/Risebru fv Hp01, m km Eldre reguleringsplan fra 1990, kvalitetssikret, må reguleres på nytt. Skisseprosjekt ferdig 2015 Skisseprosjekt anslag: 25 mill kr Skisseprosjektet, anbefaler andre løsninger enn en gang- og sykkelveg. Kisavegen: Sanderud Nordkisa fv Hp02, m Fotgjengere (allvorlig skadd) 0-2 km Uregulert. Oppstart prosjektbestilling Dele opp strekningen. Holtegutua/Vilbergveien: Gardermovegen Olaløkka fv Hp01, m km Uregulert Krokfossvegen: Sandshagan Gardermovegen fv Hp01, m km Skisseprosjekt er ferdig Oppstart reguleringsplan 2015 Skisseprosjektanslag: 11,6 mill 2016-kr Prosjektet er stoppet. Konklusjonen fra reguleringsplan arbeidet er at barnen har alternative veger å gå. Middels viktige strekninger Isingrudvegen: kryss Isingrudvegen - g/s-veg Myrvangvegen på fv. 452 fv.451-fv Hp01, m km Delvis regulert Gamle Kongsvingervei: Borgen Borgen skole fv Hp01, m km Delvis regulert Hauersetervegen: E6 Nordkisa fv Hp01, m km Reg.plan vedtatt Ikke et skolevegprosjekt. bedre egnet som sykkeltillrettelegging. Tar det videre i sykkelplanen

124 60 124

125 Baskopvegen: Bondal - g/s-veg langs fv.454 fv Hp01, m km Uregulert Vilbergveien: Olaløkka rundkjøring fv.469 fv Hp01, m km Uregulert Lievegen: Vilbergkrysset Lie fv Hp02, m km Uregulert

126 Nedre Romerike

127 Nedre Romerike

128 Aurskog - Høland kommune

129 AURSKOG-HØLAND KOMMUNE øl AURSKOG-HØLAND STREKNINGER SOM ER BYGGET I TIDSROMMET PROSJEKTER SOM ER UNDER BYGGING ELLER PRIORITERT I HP HØYT PRIORITERTE MANGLENDE SKOLEVEGSTREKNING HØYT PRIORITERTE STREKNINGER (BEHOV, LENGDE OG LØSNING VURDERES SÆRSKILT) MIDDELS VIKTIGE MANGLENDE SKOLEVEGSTREKNING Fylkesvegstrekninger STATUS PARSELLNAVN VEGNR. NR PÅ KART LENGDE METER HP NUMMER TRAFIKK-MENGDE (ÅDT) FARTS-GRENSE ULYKKER MYKE TRAFIKANTER AVSTAND TIL SKOLE PLANSTATUS KOSTNAD Ferdige bygde og pågående prosjekter fv.169 Løken sentrum fv Hp02, m km Ferdig bygget (20 4) 7,9 mill. fv.115 Hjellebøl - Løken fv Hp01, m km Ferdig bygget (2014) 32,5 mill. Nordre Mangen vei: Lierfoss - Haneborg skole fv Hp01, m km Pågående reguleringsplan Reguleringsplan anslag: 51,7 mill. Hølandsveien: Momoen - Løken fv Hp02, m km Pågående reguleringsplan Skisseprosjekt anslag: 43 mill- Hølandsveien: Momoen sentrum fv Hp02, m km Pågående reguleringsplan 22-mill Strekninger i 10-års-planen Hemnesveien: Hemnes - Furulund fv Hp01, m km Reguleringsplan plan vedtatt Blakerveien: Verket - Finstad fv Hp03, m km Ferdig skisseprosjekt 2014 Skisseprosjekt anslag: 59 mill Haneborgveien: Kjelle - Bjørkelangen bru fv Hp02, m km Uregulert Sandumveien: Løken - Nerby fv Hp01, m km Uregulert Toverudveien: Haugerudveien - Dreierudveien fv Hp01, m km Uregulert Trafo - Fosser fv Hp02, m km Delvis regulert

130 66 130

131 Middels viktige strekninger Langstranda: Hemnes - Kollerud fv Hp01, m km Uregulert Bingoen - Fosser fv Hp02, m km Uregulert Haldenveien rundt Løken kirke fv Hp02, m km Uregulert Haneborgveien: Haneborg skole - Spilleveien fv Hp02, m km Uregulert Setskogveien: kryss fv sagbruket ved Bjørknes, der det er bygd GSV fv Hp01, m km Regulert Nordre Mangen vei: Aurskog - Haneborg skole fv Hp02, m km Uregulert Hemnesveien: Sagbruket - Hemnes fv Hp01, m km Uregulert. Med unntak av m (Hemnes sentrum, 2010) Grasmoveien: Tangen - Gløtta fv Hp02, m km Uregulert Hemnesveien: Solum - Sagbruket fv Hp01, m km Uregulert Borstadveien: Finstadbru - Borstad fv Hp01, m km Uregulert Lokshaugveien: kryss fv Stenerud fv Hp01, m km Uregulert Haldenveien: Fosser - Løken fv Hp02, m / km Uregulert Nyveien: Bjørkelangen - 4 kmgrensen fv Hp01, m km Uregulert Innkjøringen til Engen - Tangen krysset fv Hp04, m km Uregulert Setskog - Tangenkrysset fv Hp01, m km Uregulert

132 Fet kommune

133 FET KOMMUNE FET PROSJEKTER SOM ER UNDER BYGGING ELLER PRIORITERT I HP MIDDELS VIKTIGE MANGLENDE SKOLEVEGSTREKNING Fylkesvegstrekninger STATUS PARSELLNAVN VEGNR. NR PÅ KART LENGDE METER HP NUMMER TRAFIKK-MENGDE (ÅDT) FARTS-GRENSE ULYKKER MYKE TRAFIKANTER AVSTAND TIL SKOLE PLANSTATUS KOSTNAD KOMMENTAR Ferdige bygde og pågående prosjekter Lundveien/Nerdrumveien: Sandgata - Nerdrum stasjon - Hovinåsveien fv Hp02, m km Under bygging Byggeplan anslag: 32 mill kr Middels viktige strekninger Lundveien: rv.22 - Sandgata fv Hp02, m (Hp2 m ) km Uregulert. Ferdigt skisseprosjekt Skisseprosjekt anslag: 37,7 mill 2014-kr Kommunen ønsker at flytte ned strekningen fra høyt til middels prioritert strekning Engaveien fv Hp01, m km Uregulert Omklassifisering til kommunal veg. Faldalsvegen: Fetsund Brygge - kryss Faldalsveien arm inn v/ Faldalsveien 80A fv Hp05, m Fotgjengere (lett skadd) 0-2 km Uregulert Garderveien fv Hp03, m km Uregulert Omklassifisering til kommunal veg. Rovenveien fv Hp01, m Fotgjenger (dødsulykke) 2-4 km Uregulert Hølandsveien fv Hp01, m km Uregulert Øyaveien fv Hp04, m Syklist (alvorlig skadd) 0-2 km Uregulert Gamle Rovenveien fv Hp01, m km Uregulert Gamle Rovenveien fv Hp01, m km Uregulert

134 Lørenskog kommune

135 LØRENSKOG KOMMUNE LØRENSKOG MIDDELS VIKTIGE MANGLENDE SKOLEVEGSTREKNING Fylkesvegstrekninger STATUS PARSELLNAVN VEGNR. NR PÅ KART LENGDE METER HP NUMMER TRAFIKK-MENGDE (ÅDT) FARTS-GRENSE ULYKKER MYKE TRAFIKANTER AVSTAND TIL SKOLE PLANSTATUS KOSTNAD KOMMENTAR Middels viktige strekninger Gamleveien fv Hp03, m km Uregulert Krysnings tiltak av Losbyveien/Gamleveien spilles in som Fjellhamarveien bro fv Hp01, m km Områderegulering igangsatt (planprogram 2017) Losbyveien fv Hp02, m km Uregulert Krysnings tiltak av Losbyveien/Gamleveien spilles in som Aksjon skoleveg tiltak Losbyveien ved Finstadjordet fv Hp03, m km Uregulert

136 Nittedal kommune

137 NITTEDAL KOMMUNE NITTEDAL PROSJEKTER SOM ER UNDER BYGGING ELLER PRIORITERT I HP HØYT PRIORITERTE MANGLENDE SKOLEVEGSTREKNING MIDDELS VIKTIGE MANGLENDE SKOLEVEGSTREKNING Fylkesvegstrekninger STATUS PARSELLNAVN VEGNR. NR PÅ KART LENGDE METER HP NUMMER TRAFIKK-MENGDE (ÅDT) FARTS- GRENSE ULYKKER MYKE TRAFIKANTER AVSTAND TIL SKOLE PLANSTATUS KOSTNAD KOMMENTAR Ferdige bygde og pågående prosjekter Fuglåsveien: Sagstuveien Elnesveien fv Hp06, m km Ferdig skisseprosjekt Strekningen reguleres av Nittedal kommune. 54 mill 2016-kr Regulering har stoppet opp. Strekninger i 10-års-planen Sagstuveien: fra kryss med Varingsvei (via Hakeldal stasjon. fv hp05, m km Uregulert Ny skole i Elvetangen Ny strekning inn i skolevegrapporten. Middels viktige strekninger Gamleveien: rv.4 Askveien fv Hp01, m Fotgjengere (lettere skadd) Sagstuveien: Varingveien/Hakadal stasjon - Fuglåsveien fv Hp05, m km Uregulert 0-2 km Uregulert. Ferdig skisseprosjekt Skisseprosjekt anslag: 12, 84 mill 2016-kr Strekningen nedprioriteres fra høyt til middels prioritert strekning pga ny skolestruktur. Stasjonsvegen: Nedre Huseby Nittedal stasjon fv Hp50, m Syklist (lettere skadd) 0-2 km Fortau regulert. Gamleveien: Askveien Rusveien fv Hp01, m km Uregulert

138 Rælingen kommune

139 RÆLINGEN KOMMUNE RÆLINGEN STREKNINGER SOM ER BYGGET I TIDSROMMET PROSJEKTER SOM ER UNDER BYGGING ELLER PRIORITERT I HP MIDDELS VIKTIGE MANGLENDE SKOLEVEGSTREKNING Fylkesvegstrekninger STATUS PARSELLNAVN VEGNR. NR PÅ KART LENGDE METER HP NUMMER TRAFIKK-MENGDE (ÅDT) FARTS-GRENSE ULYKKER MYKE TRAFIKANTER AVSTAND TIL SKOLE PLANSTATUS KOSTNAD Ferdige bygde og pågående prosjekter Nedre Rælingsveg: Nordby skole - Nordbyvegen fv Hp03, m km Ferdig bygget(2016) 58,7 mill Nedre Rælingsveg: langs Hektnervegen (Hektnersletta) fv Hp03, m km Byggeplan pågår Reguleringsplan anslag: 69,2 mill kr (strekning 4 og 5) Nedre Rælingsveg: Grinitaie - Tveitertørje fv Hp03, m km Byggeplan pågår Reguleringsplan anslag: 69,2 mill kr (strekning 4 og 5) Middels viktige strekninger Nedre Rælingsveg: Fjellstadvegen (sør) - Narvestad fv Hp03, m Fotgjengere (drept) Syklist (lettere skadd) Delvis regulert (Ulleråsen, 2015). Nedre Rælingsveg: Enebakk kommunegrense - 2km grense fra Nordby skole fv Hp03, m km Uregulert

140 Skedsmo kommune

141 SKEDSMO KOMMUNE SKEDSMO STREKNINGER SOM ER BYGGET I TIDSROMMET PROSJEKTER SOM ER UNDER BYGGING ELLER PRIORITERT I HP HØYT PRIORITERTE MANGLENDE SKOLEVEGSTREKNING Fylkesvegstrekninger STATUS PARSELLNAVN VEGNR. NR PÅ KART LENGDE METER HP NUMMER TRAFIKK-MENGDE (ÅDT) FARTS-GRENSE ULYKKER MYKE TRAFIKANTER AVSTAND TIL SKOLE PLANSTATUS KOSTNAD Ferdige bygde og pågående prosjekter Bråteveien: Nordens vei - fv.22 fv Ny veg til fv.380 Hp01, m fv.380 Hp01, m km Ferdig bygget (2015) 42,6 mill. Gjerdrumsveien: Åsenhagen - Skedsmokorset fv Hp07, m km Ferdig bygget (2015) 91 mill. inkl. Meterpris på hele prosjektet som også inkl. 0,5 km kollektivfelt Bråteveien Sør fv Hp01, m km Ferdig bygget (2016) 77,5 mill. Bråteveien: Tømteveien - Rikard Nordraaks vei fv Hp01, m km Reguleringsplan vedtatt Prioritert til bygging med forbehold om privat utbygger Reguleringsplan anslag: 29 mill.kr kr Strekninger i 10-års-planen Branderudveien Nord - Flaenveien fv Hp51, m km Prosjektbestilling under arbeid

142 Sørum kommune

143 SØRUM KOMMUNE SØRUM PROSJEKTER SOM ER UNDER BYGGING ELLER PRIORITERT I HP HØYT PRIORITERTE MANGLENDE SKOLEVEGSTREKNING HØYT PRIORITERTE STREKNINGER (BEHOV, LENGDE OG LØSNING VURDERES SÆRSKILT) MIDDELS VIKTIGE MANGLENDE SKOLEVEGSTREKNING Fylkesvegstrekninger STATUS PARSELLNAVN VEGNR. NR PÅ KART LENGDE METER HP NUMMER TRAFIKK-MENGDE (ÅDT) FARTS-GRENSE ULYKKER MYKE TRAFIKANTER AVSTAND TIL SKOLE PLANSTATUS KOSTNAD KOMMENTAR Ferdige bygde og pågående prosjekter Blakervegen: Sørumsand Monsrudveien fv Hp03, m km Under bygging AFKs andel på 51,7 mil refunderes innen 2030 Strekninger i 10-års-planen Eidsvegen: Blaker kirke Eidsvegen 430 fv Hp01, m km Ferdig skisseprosjekt Reguleringsplan under arbeid. Skisseprosjekt anslag: 27,5 mill.kr Det finnes interne veger som skolebarnen anvender. SVV foreslår å ruste opp dem. Kommunen går ikke med på det. Blakervegen: Haglundveien/Haglund bru Eidsvegen/Blaker fv Hp03, m km Uregulert Sørumsandsvegen: Gamle Rovenveg-Østby Nordre fv Hp02,m km Uregulert Middels viktige strekninger Egnerveien: Lørenfallet Holsbekken/Aasgaardvegen fv Hp01, m Syklist (lettere skadd) 0-2 km Uregulert Kommunen nedprioriterer strekningen fra høyt til middels viktig strekning. Haldenvegen: Snekkervegen - Valsringen fv Hp02, m km Uregulert Blakervegen: Vesthagan Aurmoen/Husmoveien fv Hp03, m km Uregulert Blakervegen: Toreidvegen - Bruvollen idrettspark fv Hp03, m km Uregulert Blakervegen: Aurmoen/Husmovegen Aurskog- Høland kommunegrense fv Hp03, m km Uregulert

144 80 144

145 Blakervegen: Monsrudveien Haglundveien/Haglund bru fv Hp03, m km Uregulert Borgenveien: Valkrysset (fv.171/fv.173) Moen gård fv Hp01, m km Uregulert Gamle Rovenveg: Fet kommunegrense - Sørumsandvegen/Rovenvegen fv Hp01, m km Uregulert

146 82 146

147 Referanser Amundsen, A. 2018: Barn og unge i trafikken Ulykkesinnblanding, opplæring og aktiv mobilitet TØI rapport 1618/2018. Transportøkonomisk institutt. Oslo Berge, G., Haug, E. og Marshall, L. 2012: Nasjonal gåstrategi Strategi for å fremme gåing som transportform og hverdagsaktivitet. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Oslo Hjorthol, R. og Nordbakke, S. 2015: Barns aktiviteter og daglige reiser i 2013/2014 TØI rapport 1413/2015. Transportøkonomisk institutt. Oslo V : Kryssingssteder for gående Håndbok V127. Statens vegvesen Vegdirektoratet. Oslo

148 Statens vegvesen Region øst Vegavdeling Akershus Postboks 1010 Nordre Ål 2605 LILLEHAMMER Tlf: (+47) vegvesen.no Trygt fram sammen 148

149 Innkomne kommentarer for strekningene i «Trygging av skoleveg rapporten». Rapporten er et faglig prioriteringsgrunnlag for trygging av skoleveger. Forslag til endringer i prioriteringen av røde strekninger. Innkomne merknader med vegvesenets kommentarer. Alle nummer bak strekninger viser til nummereringen i kartet for kommunen. Sammendrag Statens vegvesen v/ Plan Akershus har i forbindelse med rulleringen av rapporten «Trygging av skoleveger i Akershus» bedt om innspill fra kommunene om oppdatert informasjon og prioritering av de viktigeste røde strekningene. Det ble sendt brev til kommunene den 9.februar 2018 med en svarfrist til den 9.mars. Det kom inn i alt 16 merknader av de 22 kommuner. I dette dokumentet gjengis et resyme av hvert enkelt merknad etterfølgt av vår kommentar. Liste over innkomne merknader 1. Asker kommune 2. Aurskog Høland kommune 3. Enebakk kommune 4. Fet kommune 5. Gjerdrum kommune 6. Lørenskog kommune 7. Nannestad kommune 8. Nes kommune 9. Nesodden kommune 10. Nittedal kommune 11. Rælingen kommune 12. Skedsmo kommune 13. Ski kommune 14. Sørum kommune 15. Ullensaker kommune 16. Ås kommune 149

150 1. Asker kommune, datert Asker kommune har følgende innspill til rullering av skolevei-rapporten Innspill til kartet: Nesøya er en del av Asker kommune og må innlemmes i kartutsnittet. Det er behov for en gang- og sykkelforbindelse mellom Nesøya og Holmen. Dette vil gi en mye bedre forbindelse for elever som skal til Nesøya skole og Landøya ungdomsskole. Forbindelsen kan markeres på kartet ved Landøyveien 127 C (Asker kommune synliggjør lenken i Temaplan sykkel ) Generelt: Gang- og sykkelanleggene må gjøres mer attraktive og inviterende. Dette gjelder spesielt anlegg langs Røykenveien og Slemmestadveien, hvor veianlegget fremstår mer bilvennlig enn fotgjengervennlig. Etablerte underganger av «rør» med dårlig belysning og sikt gir dårlig trygghetsfølelse. Disse bør erstattes med bredere kulverter. Flere eksempler på slike underganger finnes langs Røykenveien. For å få endret transportmiddelvalg fra bil til sykkel/ gange, er Asker kommune av den oppfatning av at Slemmestadveien og Røykenveien må gjøres mer fotgjengervennlige. Det er behov for lavere hastighet, vegetasjonsrydding, opphøyde krysningspunkter etc. Strekninger forbi skoler, idrettsanlegg og andre målpunkt anbefales prioritert. Røykenveien Fv167 ved Rustadveien: Eksisterende gangkryssing oppleves farlig. Asker kommune anbefaler at opphøyet løsning etableres. Slemmestadveien Fv165 forbi Arnestad skoler og idrettspark: Anleggene brukes av innbyggere på begge sider av Slemmestadveien. Fartshump(er) foreslås etablert for å bedre tilgjengelighet og trafikksikkerhet (mange løper over veien i dag). Eksakt lokalisering drøftes i dialog med vegvesenet. I forbindelse med hovedsykkelvei langs E18, opplyser Statens vegvesen at det kan bli aktuelt å flytte statlig sykkelrute, som i dag går langs Kirkeveien. Ved flytting av ruten kan lenke 3,4 og 5 utgå, men det er viktig at lenke 3 og 5 prioriteres uavhengig av status. Lenke nr 5 er spesielt viktig som skolevei; eksisterende fortau anses som så trafikkfarlig at denne bør utbedres i nær fremtid. Lenke nr 3 bør også etableres uavhengig av ny statlig sykkelrute. Fekjan, Fv 153 mellom Holmen og Nesbru: Vi har i flere år drøftet ulike forbedringer av gang- og sykkelveien her, uten at mange tiltak er gjennomført. Med flere skoler i området er det spesielt viktig å gjøre traseen mer attraktiv for myke trafikanter. Vi foreslår at kjøresterkt rekkverk settes opp i rabatten mellom kjørevei og gs-vei, etter modell fra Kirkeveien (Jansløkka skole). Det er også behov for vegetasjonsrydding og sikring/ oppmerking i enkelte tverrveier. Lenke 18, Heggedalsveien forbi Dikemark: Asker kommune anbefaler at løsning for strekningen planlegges som en del av områdeplan for Dikemark. Kommunen vil starte reguleringsarbeidet i Det anbefales å beholde lenken som middels prioritert (oransje farge). 150

151 Lenke 20, Røykenveien Fv167 mellom Marie Lilleseths vei til Røyken grense: Etablering av gang- og sykkelanlegg har nylig startet opp. Lenke 21, Rustadveien fram til Røyken grense: Rustadveien knytter sammen tettstedene Heggedal og Slemmestad, med skole, idrett, kultur, handel, fritid, sjø og boligområder. Trase-utbedring må planlegges i samarbeid med Buskerud fylkeskommune, som er ansvarlig for strekningen ned mot Slemmestadveien, med Slemmestad og Rortunet som målpunkt. Prioriteringsmessig foreslår Asker kommune derfor at lenke 21 og 32 bytter plass, altså at lenke 32 løftes opp på prioriteringslisten. Lenke nr 21 kan omdefineres til oransje kategori og lenke nr 32 til rød kategori. Lenke 24, Vollenveien: Vollenveien knytter sammen tettstedene Heggedal og Vollen, med skole, idrett, kultur, handel, fritid, sjø og boligområder. Den private skolen i Vollenveien 24 (Montessori), har elever utover de ordinære skolekretsgrensene. Det er derfor behov for sammenhengende gang- og sykkelveitilbud langs hele Vollenveien. Lenken er også en del av kommunens definerte hovedsykkelveinett. Reguleringsplan for nytt gang- og sykkelanlegg må omfatte hele strekningen fram til Røykenveien. Til orientering, så jobber Asker kommune med etablering av gang- og sykkelanlegg nærmest Røykenveien (opparbeidelse uten ny reguleringsplan). Asker kommune foreslår at lenke nr 24 utvides og legges i rød kategori. Lenke nr 30, Langenga Fv 207: Strekningen er definert som rekkefølgekrav i utviklingsområdet ved Svinningen (boliger og Velodrom). Kommunen anbefaler at lenken beholdes i oransje kategori. Lenke 32, Slemmestadveien ved Blakstad: Strekningen er del av hovedsykkelveinettet og bør flyttes til rødt prioriteringsnivå. Slemmestadveien er på dette punkt uoversiktlig og har høy trafikkmengde. Dette tiltaket vil gi god kost/ nytteeffekt, da det vil gi nytteeffekt for skolebarn, tilliggende boligområde og nærsenter. Statens vegvesen har gjennomført en grundig mulighetsstudie. Reguleringsplan var i prosess for en del år siden, men arbeidet ble lagt til side fordi Romerike skulle prioriteres. Det er nå på tide å starte reguleringsarbeidet igjen. Asker kommune anbefaler at lenken legges inn i rød kategori. Nye lenker: Vettre skole, fra Aspelundsveien til forbi skolebygget. Dagens gang- og sykkeltilbud går her i boligvei (med mye trafikk ved skolestart og skoleslutt), samt tett inntil en av skolens inngangspartier. Lenken er en del av Askers hovedsykkelveinett og bør absolutt få en bedre løsning. Blakstadmarka, Fv206. Etablere opphøyet gangkryssing ved Blakstadmarka 24 (snarvei til Blakstad skole) 151

152 Kommentar: Lenke nr. 21 nedprioriteres, siden det finnes bakenfor liggende gangveger som skolebarn benytter. Forslag om å løfte lenke 32 til rødt følges ikke. Planarbeid ble avsluttet for noen år siden fordi Asker kommune vedtok at det på dette stedet både skal etableres kollektivfelt og et forbedret gang- og sykkeltilbud. Oppfatningen at lenke 24/Vollenveien bør forlenges til Røykenveien for å gi mening betyr mer enn en fordobling av strekningen. Dette vil ikke gi en direkte virkning på skolevegen og anbefales derfor ikke. Strekningen er bedre egnet som et sykkelvegprosjekt og vurderes videre in i sykkelplanen. Nye lenker: fra Nesøya og ved Vettre skole: det er ikke rammer til å utvide listen over prioriterte strekninger. Sikret gangkryssing ved Blakstadmarka 24: forslaget oversendes Trafikk seksjonen i SVV til vurdering. 2. Aurskog-Høland kommune, datert Vår kommune har den vedtatt Kommunedelplan for trafikksikkerhet i Aurskog- Høland. I vår plan er det under pkt om gang- og sykkelveier gjort en opplisting av prioriterte strekninger for utbygging. Rekkefølgen for de prioriterte strekningene med gang- og sykkelvei er den samme som i deres rapport fra 2014, hvor deres rekkefølge 1 6 gjelder fram til De 5 første strekningen er satt i gang i 2018 eller tidligere. Vi ønsker ikke nå å argumentere for endringer i rekkefølgen av de prioriterte strekningene i deres rapport. Vi vil vurdere endringer ved vår neste rullering av Trafikksikkerhetsplanen i Kommentar: Tatt til etterretning. 3. Enebakk kommune, datert Sykkelstien Holt Krona markert med rødt i kartet er det ønskelig at vi får bygd snarest mulig. Påkobling til Krona bør aller helst skje med planfri krysning fordi det er svingete og dårlig sikt på krysningspunktet av fv. 120 Lillestrømveien. Skal Enebakk kommune kunne få innsparinger med skoleskyss må det bygges sammenhengende G/S-veier langs Fv. 120 fra Ytre Enebakk og helt til Kåterudveien der sykkelstien fra Flateby slutter i dag. 152

153 Vi har tidligere spurt om Enebakk kommune kan foreta reguleringen av hele eller deler av strekningen fra Ytre Enebakk og fram til Kåterudveien, med tanke på fremskyndet prioritert bygging av gang- og sykkelvei langs hele denne strekningen. Denne strekningen får stadig mer tungtransport som følge av at den blir en del av «Ring 4» rundt Oslo. Får vi G/S-vei sammenhengende langs hele fv.120 Lillestrømveien kan vi også oppfylle intensjonen i NTP og redusere CO2-utslipp fordi man da kan sykle trygt til og fra fritidsaktiviteter forskjellige steder i kommunen. Og mange som i dag bruker bil til jobben kan komme dit på en trygg måte med gange eller sykling. Vi ber derfor om tillatelse til å foreta regulering av G/S-vei fra Enebakk kirke og frem til Kåterudveien. Vi har stort press på arealer langs fv. 120 og ser behovet for å sikre arealer til G/S-vei på denne strekningen, markert med gule stripe og tallene 2 og 3 i kartet. Kommentar: Merknaden tas til etterretning. Kommunen får om de ønsker, lage reguleringsplan på strekningene Fv.120 Lillestrømveien: Skøyenveien-Kåterudveien (nr. 2 /oransje lenke) og fv.120 Lillestrømveien: Ignaveien- Skøyenveien (nr. 3 / oransje lenke). Men vi vil gjøre Enebakk kommune oppmerksom på at finansieringsmulighetene for å bygge strekningene er små. Det er begrensede midler og strekningene er middels prioriterte/oransje i skoleveg rapporten. 4. Fet kommune, datert Fet kommunes prioritering er basert på TS planen Ønsker å prioritere ned nr. 15 rød strekning til gul og prioritere opp nr. 22 gul strekning. Kommentar: Nr. 15 nedprioriteres siden det finnes et alternativ tilbud (turvei). Det er ikke mulig å flytte strekning nr. 22 opp til rød, da det er for få barn (16) på strekningen. 5. Gjerdrum kommune datert Kommunens forslag er å løfte strekninger som i dag er merket grønn (?) og gul over til rød markering. Dette gjelder for følgende strekninger: 1. Gjerivegen Ask hvor g/s slutter til kryss Nittebergvn. / Kløftavn (nr. 4) 2. Nannestadveien Ask hvor g/s- veg slutter over Hellen bru (nr. 10) I tillegg ønsker de følgende strekninger lagt inn på lista som røde strekninger: Ask/ Bråtasletta til grense mot Skedsmo Skeismoen Fjellvegen 153

154 Kommentar: 1. Gjerivegen Ask hvor g/s slutter til kryss Nittebergvn. / Kløftavn. (nr. 4). Strekningen er ivaretatt med enklere løsninger. Er prioritert i handlingsprogrammet. 2. Nannestadveien Ask hvor g/s- veg slutter over Hellen bru: strekningen er fortsatt gul dvs. middels prioritert. Ingen nye røde strekninger tas in i skolevegrapporten. Ask/ Bråtasletta til grense mot Skedsmo, er bedre egnet som et sykkelvegprosjekt og vurderes videre in i sykkelplanen. 6. Lørenskog kommune, datert Lørenskog kommune v/ kommunalteknikk: Siden forrige rullering av rapporten har Luhr skole blitt tatt i bruk. Dette har medført endring i skolekretsene, men vi kan ikke se at dette er endringer som utfordrer trafikksikkerheten langs fylkesveiene ytterligere. I tillegg er det bygget en ny paviljong på Kjenn og det planlegges en ny paviljong på Rasta skole. Skårer Syd og Masserud-området er under utvikling og de første skolebarna har allerede flyttet inn. Dette er utbyggingsområder hvor mange skolebarn vil flytte inn over tid. Pga. kapasitetsproblemer på Benterud skole må skolebarna gå til Finstad skole. Vår vurdering er at dette er en svært usikker skolevei. Vi ser at bl.a. krysningspunktene i Losbyveien og Gamleveien er usikre og vi ber om at dere vurderer tiltak her. Dette sommerhalvåret bygger vi et midlertidig fortau langs Losbyveien forbi Finstadbekken. De fire tiltakene som nevnes i deres brev er fremdeles aktuelle tiltak mener vi. Vi er enige i prioriteringen, men dersom dere tar inn sikring av Losbyveien/Gamleveien som et tiltak mener vi at dette er det viktigste strekket pga. antall skolebarn og trafikksituasjonen. Vi kan for øvrig nevne at det er startet opp områderegulering på Fjellhamar. Området vil inkludere broen i Fjellhamarveien (tiltak nr. 2 på listen). Kommentar: Krysningstiltak ved Losbyveien/Gamleveien spilles in til Aktionsskolevei som et tiltak. Inga flere prosjekt foreslås løftet til rødt. 7. Nannestad kommune datert Oppdaterte tall synes ok, men prioriteringen av spesielt de første strekningene er ikke riktig. Kommunen ønsker at gang sykkelveg langs 529 Preståsvegen er TOPP prioritet. Her er reg.planarbeid igangsatt. Det står i tabellen deres at det også er igangsatt regulering for fv 120 Mauravegen, men dette må vi etterlyse! Kommentar: Rekkefølgen av prosjektene står kvar som i 2014 rapporten. Det er igangsatt regulerings planarbeid på både fv. 529 Preståsvegen og fv. 120 Mauravegen. 154

155 8. Nes kommune datert, Se kommentar i vedlegget. Rekkefølgen ingen endring men kommentarer til hver strekning. Prioritert Parsellnavn Vegnr. Nr på kart Kommentar Nes rekkefølge 1 Svarverudvegen: Fv Hagaskogvegen Dragsjøvegen 2 Eidsvollvegen: Heimvard - Grinder Fv nye boenheter regulert, Grindermåsan sør og Grindermåsan nord. 3 Vormsundvegen: Årnes bru over Glomma 4 Nedre Hagaveg: Bodung stasjon Årnes 5 Svarverudvegen: Vormsundvegen Hagaskogvegen 6 Vormsundvegen: Årnes bru - Vormsund 7 Nedre Hagaveg: Haga Bodung stasjon 8 Fjellfoten nord/ busstopp Østhagen kryss Fjellfoten sør/ busstopp Fjellfotvegen sør 9 Seterstøavegen: Årnes Mo gård 10 Hvamsvegen: kryss Fuglefjellvegen Årnes bru 11 Hvamsvegen: Hvam Udneskroken 12 Aulivegen: Sørum kommunegrense Aulifeltet 13 Rakeievegen: Årnes - Skreksrudvegen Fv Bør ses sammen med punkt 6 Fv Prioriteres ned, prioritert bort i siste liste pri.liste (se vedlegg) Fv Satt på prioritering fra politisk hold, pri. liste (se vedlegg) Fv Påbegynnes tiltak i samarbeid med ny rundkjøring fv. 177/173 Fv Tatt ut av pri. liste i henhold til samme vedtak (se vedlegg) Fv Bør prioriteres opp. Oppstart av utbygging for regulert boligfelt Fv Fv Påbegynnes tiltak i samarbeid med ny rundkjøring fv. 177/173 Fv Fv Ses i sammenheng med grensejustering og tiltak langs Sentervegen. Fv

156 Kommentar: Strekning Nedre Hagavegen: Bodung stasjon Årnes (nr. 29) prioriteres ned som kommunen ønsker. Strekning Fjellfoten nord/ busstopp Østhagen kryss Fjellfoten sør/ busstopp Fjellfotvegen sør (nr. 57): bør håndteres som rekkefølgekrav i utbyggingsplanen. Om det er til hjelp for kommunen kan det vurderes at strekningen bli rød. 9. Nesodden kommune Prioritet 4, Bleksliveien: Ommenveien-Toveien. Her bygger vi gang- og sykkelvei mellom Ommenveien-Holenveien. Denne delen av strekningen skal stå ferdig i januar Videre regulerer vi i første omgang strekningen Holenveien -Bleksli vannverk. Denne delen av strekningen inngår i Ellingstad områdeplan som skal behandles politisk i mai. Vi starter opp regulering av resten av strekningen over sommeren. Strekningen Ommenveien-Toveien er høyt trafikkert, men med unntak av en og annen «profesjonell» transportsyklist, ferdes ikke myke trafikanter langs strekningen. Strekningen fremstår som uoversiktlig og trafikkfarlig, og det mangler sideareal. Fjellstrand skole er den skolen på Nesodden som er dårligst tilrettelagt for myke trafikanter. Resultater av reisevaneundersøkelse foretatt i 2015, viser at selv om 94,5% av barna bor 4 km eller nærmere skolen, blir over halvparten kjørt. Elevtallet på Fjellstrand antas å øke fra 141 elever i 2017, til 220 i I skisseprosjektet fra 2015 konkluderes det med at prosjektet bør avsluttes ved Bleksli vannverk, da Fjellstrandbarna ikke sogner til Alværn ungdomsskole. Fjellstrand har en sterk tilhørighet til Alværn som kun ligger 3 km unna, og som tilbyr en rekke fritidsaktiviteter. Hele strekningen har derfor høy prioritet for Nesodden kommune. Vi mener hele strekningen Ommenveien-Toveien (nr.4) bør prioriteres høyt, og før Fjellveien: Midtveien-Fjellstrand (nr.15). Utover dette er vi svært positive til prosjektet «Trygging av skoleveger i Akershus», og har ingen flere innspill utover at vi støtter rapporten og håper at arbeidet med trygging av skoleveier prioriteres fremover. Kommentar: Kommentarene tas til etterretning. 10. Nittedal kommune datert Nittedal kommune vedtok høsten ny skolebehovsplan, som medfører endringer i skolestrukturen i nordre del av kommunen. Barneskolene Hagen og Kirkeby ble vedtatt nedlagt fra høsten Fra samme tidspunkt skal ny barneskole på Elvetangen stå klar som erstatning for de to skolene. Denne vi l da være samlokalisert med Hakadal ungdomsskole. I praksis vil dette ha følgende betydning i forhold til prioriteringer av skoleveger langs 156

157 fylkesveiene i den nordre delen av kommunen: Prioritet 1, Fuglåsveien (nr. 3 i kartvedlegget), blir som i dag. Selv om Hagen skole legges ned, vil strekningen være skoleveg både for barne- og ungdomsskoleelever til Elvetangen. Fra Fuglåsveien og videre sørover, vil disse benytte en kommunal vei frem til eksisterende gang - og sykkelvei langs riksvei 4. Prioritet 2, Sagstuveien (nr.5 i kartvedlegget), utgår fra prioriteringslistene i forhold til skoleveger. Strekningen vil derimot fortsatt være en manglende lenke i forhold til gang - og sykkelveier langs fylkesvei er, men med lav prioritet. Sagstuveien, fra kryss med riksvei 4 og til kryss med Varingveien (via Hakadal stasjon), vil bli ny skolevei for barneskoleelever til Elvetangen. Denne erstatter strekning nr. 5 i kartvedlegget, og vil ha samme prioritet i forhold til skolevei som denne (prioritet 2). Kommentar: Statens vegvesen støtter kommunens synspunkt om ny prioritering og tar inn innspillet i rulleringen av rapporten. 11. Rælingen kommune datert Vi har ingen endringer i prioritering av strekninger for trygging av skoleveier. Prioriteringen er i henhold til kommunens trafikksikkerhetsplan med liste over tiltak på fylkesveier. I en E-post datert kom det ytterligere innspill fra Rælingen kommune: Vi ønsker å konkretisere tidligere innspill vedrørende «trygging av skoleveier i Akershus». Vi ønsker midler til et skisseprosjekt på gang- og sykkelveg fra Byevegen til Enebakk som et samarbeidsprosjekt mellom Rælingen, Enebakk og SVV/fylkeskommunen. Vi har fått innspill og påtrykk fra grunneiere og Ytre Rælingen vel om å finne alternative løsninger for gang- og sykkelveg mot Enebakk mellom Byevegen og Enebakk grense. Vi antar at det bor flere barn på strekningen enn det som er angitt i deres tabell. Vi ser også at det kan bli kostbart å legge gang- og sykkelvei langs fylkesveien, og ønsker derfor å se på alternative løsninger for en sikker skolevei. Kommentar: Med begrunnelsen at det er begrensede midler tar vi ikke inn nye strekninger i rapporten. Eget notat vil oversendes AFK etter sommeren. 12. Skedsmo kommune datert Kommunen ser positivt på at tre tiltak i rapporten fra 2014 er gjennomført, og at vegvesenet i tillegg har planer om å starte byggeprosjektering på den gjenstående parsellen av Bråteveien, som fikk vedtatt reguleringsplan i november

158 Til revidering av rapporten har kommunen innspill til gang-/ sykkelvegprosjekt, satt opp i prioritert rekkefølge. I tillegg vil kommunen understreke viktigheten av å få gjort utbedringer for gående og syklende på følgende gater: - F120 Storgata (Parkalleen - Vestbygata). Det jobbes med prosjektering av denne strekningen. Prosjektet omfatter masseutskifting og oppbygging av ny gate. Storgata er viktig mhp. fremkommelighet for gående og syklende, og trygg ferdsel for skolebarn. - Fv381 Sørumsgata (Nittedalsgata - Fetveien). Separering av gående og syklende. Gata har tosidig fortau med rabatt mot kjørebane. Kommunen ønsker å se på om det er rom for å separer gående og syklende - Fv159 Skjettenveien (Rettenveien - Nordbyveien). Vegen har stor helning, og smalt fortau, som er ensidig på mesteparten av strekningen. Kommunen mener det bør vurderes om fortauet kan utvides, og eventuelt forlenges til Skjærvaveien. Det er ikke gjort betydelige endringer i skolestrukturen i Skedsmo, etter at Bråtejordet ungdomsskole ble satt i drift i Vi har imidlertid en skolebehovsplan som ligger ute på høring, og som skal behandles i løpet av våren. I forslag til plan legges det opp til en ny ungdomsskole i Vestbygata (gnr 83/ bnr 786), og samtidig vil Kjellervolla skole bli gjort om til barneskole. Dette kan føre til at skolekretsene mot Vigernes blir noe justert mot øst, mens de mot Sagdalen blir noe justert sørover. Kommentar: Merknadene tas til etterretning. Fv. 381 Sørumsgata (Nittedalsgata Fetveien) er bedre egnet for sykkeltilrettelegging og vurderes videre i sykkelplanen. I rulleringen av skolevegrapporten tas det ikke inn nye strekninger. 13. Ski kommune datert På grunn av kort svarfrist har vi ikke hatt mulighet for å behandla saken politisk, noe som hadde vært ønskelig å gjøre. Vi ber derfor om at det blir gitt en lengre frist med å komme med tilbakemelding ved neste rullering av planen. Når det gjelder de aktuelle prosjekter har vi foretatt følgende prioritering. Se vedlegg. I anledning av nytt boligområde under utbygging vest for Oppegårdveien (Kongslia) der barn vil kunne gå en ny gangvei som munner ut i den kommunale veien/snarveien og videre til Oppegårdveien ved nr. 235B. Videre vil disse barna måtte gå langs fylkesveien ca. 160 m fram til kommunal gangvei Lillekleiva. Behovet for denne gang/ sykkelveien vil altså bli enda større enn før. Pri 1 (SVV) og kommunen. 158

159 Pri 2 (SVV) og pri 5 kommunen. Velger å nedprioritere denne strekningen noe da det finnes en alternativ rute via Haglundveien som går parallelt med Kjeppestadveien. Pri 10, gulstrekning (SVV) og pri 2 (kommunen). Foreslår å prioritere bygging av g/s-vei fra kryss Brusagaveien til innkjøring Siggerudhallen I Siggerud skole/ Siggerud barnehage - ca. 120m. (Se kartvedlegg) Her kommer skolebarn fra Brusagaveien og går langs fylkesveien fram til ovennevnte avkjørsel. Dette er en strekning som ligger nært opp til både skole, barnehage og idrettsanlegg. Det er heller ikke så omfattende i størrelse og burde være overkommelig å gjennomføre. Gjennomføres sammen med en ombygging av krysset inn mot skole/idrettshall / barnehage, jamfør reguleringsplan. Pri 11 (SVV) pri 4 (kommunen). Foreslår å bygge busstopp ved krysset Bru- Fjellveien - Gjevikveien. Vil kunne avhjelpe behovet for trafikksikkerhet i området noe. Se kartvedlegg. Kommentar: Statens vegvesen er enig i å nedprioritere Kjeppestadveien (nr. 21) da det finnes alternative veger. Siggerudveien (nr.10) som kommunen ønsker prioritert opp til rød, ser vi at det finnes alternative veger og vil ikke prioriteres opp fra gul til rød. Forslaget om å sikre busstopp i Bru-Fjellveien x Gjevikveien vil vurderes i det videre arbeidet. Regulering av Oppegårdveien vil starte høsten Sørum kommune datert Sørum kommunestyre behandlet saken i møte sak 56/18 og vedtok følgende prioritering av tiltak: Vedtak Pri 1: Gang-/sykkelvei Rånåsfoss Pri 2: Eidsvegen: Blaker kirke Eidsvegen 430 (SVV1) Pri 3: Blakervegen: Haglundvegen/Haglund bru Eidsvegen/Blaker (SVV2) Pri 4: Gang-/sykkelvei fv 171 Monsrudv-Haglund (SVV 10) Pri 5: Gang-/sykkelvei 171 Snekkerveien-Valsringen (SVV 6) Pri 7: Gang- og sykkelvei fv 171 v/hellne, sikker kryssing Pri 8: Gang-/og sykkelvei Sørumsand-Lystad/Fet (SVV (4) 159

160 Pri 9: Egnerveien: Lørenfallet Holsbekken/Aasgaardvegen (SVV3) Sørum kommune har ikke bygget nye skoler og det er ingen under konkret planlegging. Lokalisering av skoler er likevel tema i arbeidet med kommuneplan for Statens vegvesen vil få forslag til kommuneplan på høring før sommeren. Det er imidlertid viktig å påpeke at situasjonen vil ende seg på Rånåsfoss som følge av et eventuelt vedtak om justering av kommunegrensen mellom Sørum og Nes kommuner. Rådmannen vurderer at det er sannsynlig at Rånåsfoss og Auli vil ligge i samme kommune. Uansett hvilken kommune da Rånåsfoss vil tilhøre etter , kan elever på Rånåsfoss sokne til Auli skole. Til Auli skole er det gangavstand, i motsetning til Haugtun, som elevene busses til i dag. Det mangler noe gang- og sykkelveg på Rånåsfoss. Når det gjelder listen med prioriterte tiltak savner rådmannen gang- og sykkelveg fra Sørumsand til Fet grense. Dette tiltaket står høyt prioritert i kommunens trafikksikkerhetsplan og Statens vegvesen igangsatte et forprosjekt for strekningen. Nå ser det ut til at strekningen er falt helt ut av listen. Elever fra Lystad busses til skolen, selv om de har kort vei. Dette på grunn av farlig skoleveg. På Hellne er det gang- og sykkelvegnettet til en viss grad godt bygget ut, men kryssing for myke trafikanter av fylkesvei 171 er en utfordring. Elever fra Hogsetfeltet krysser 171 på skolevegen. Rådmannen mener en utbedring av krysningssituasjonen bør prioriteres. At flest mulig elever kan gå til skolen vil være en fordel også i Lillestrøm kommune. Kommentar: Merknadene tas til etterretning. Den manglende gang- og sykkelvegen på Rånåsfoss tas ikke inn som et nytt skolevegprosjekt da det er begrensede midler. Egnerveien: Lørenfallet Holsbekken/Aasgaardvegen prioriteres ned som kommunen ønsker. 15. Ullensaker kommune datert Ullensaker kommune ønsker å fremme parsell Hauersetervegen: E6-Nordkisa ved rullering av rapporten. Parsellen er ferdig regulert, i reguleringsplan for GS-vei langs Fv179, Hauerseter Nordkisa (plankart i vedlegg 1). I dag er denne strekningen prioritert som nummer 8 i rapporten «Trygging av skoleveger i Akershus», og er blant de «gule» strekningene. Ullensaker kommune ønsker med dette innspillet å be om at denne strekningen ved rullering av rapporten blir prioritert som nummer 1 blant de røde strekningene. Det er et sterkt ønske i Ullensaker om at denne strekningen blir bygget, og det vises til politisk vedtak i PS 112/17 sak 17/6483 Budsjett 2018/økonomiplan ( hvor det er blitt budsjettert med midler til forskuttering av strekningen. Selv om strekningen ikke er ulykkestrekning per definisjon var det i 2017 flere nesten-ulykker, blant annet omtalt i denne artikkelen 160

161 mener-veien-er-livsfarlig-i-dag-holdt-det-pa-a-ga-helt-galt/s/ ?access=granted (Vedlegg 2). Parsellen består i prinsippet av to rettstrekninger, som preges av høy hastighet. Det er også manglende holdeplasser, slik at skoleelevene må stå i vegkant å vente på bussen på morgen og ettermiddag. Nylagte VA-ledninger i deler av traseen vil forenkle byggeprosessen, og bygging av gang- og sykkelvegen vil, i tillegg til å bedre skolevegen for elever ved Nordkisa skole, bidra til å koble Nordkisa tettsted opp mot Hauerseter stasjon. Tiltaket vil skape trafikksikker forbindelse tilrettelagt for sykling mellom tettstedet og stasjonen. Ullensaker kommune håper at dette innspillet vil komme i betraktning ved rullering av rapporten. Kommentar: Prioriteringen endres ikke med begrunnelsen at det er få boliger langs strekningen Hauersetervegen: E6-Nordkisa. Strekningen er bedre egnet som et sykkelprosjekt. Vi vil vurdere prosjektet i arbeid med sykkelplanen for Akershus. 16. Ås kommune datert Ås kommune ønsker at følgende vurderes i arbeidet med rullering av rapporten Trygging av skolevei: Generelt ønsker vi å kommentere at det ikke er nok å se på manglende G/S-veilenker langs strekninger som er skolevei. Finansiering og ferdigstilling av G/S-veier langs de manglende strekningene ligger langt fram i tid, mens behovet for forbedringer langs skolevei er akutt der det er høy fart og dårlig trafikksikkerhet for myke trafikanter. Vi håper derfor at SVV i rapporten også kan vurdere muligheten til avbøtende tiltak som kan gjennomføre raskt. Primært dreier dette seg om reduserte fartsgrenser på visse strekninger langs fylkesvei og fartsreduserende tiltak, samt tiltak i kryss. Disse tiltakene er også omtalt konkret i tabell 6.2 i Sykkel- og gåstrategien (ref. over, nummer i tiltakslista i parentes under). SVV pri Ås komm. pri Nr. i kart Drøbakveien, Fv152: Stort behov for bedre løsning pga. kapasitetsmangel i jernbaneundergangen i Ås sentrum, som er strekningen med mest trafikk av myke trafikanter i hele Ås kommune, samt den dårlig løsningen gjennom Ås sentrum, langs Rådhusplassen. Det ligger inne planleggingsmidler av strekningen i AFKs handlingsprogram, og vi ønsker en samlet satsing her, med avsetting av investeringsmidler i tillegg. I tillegg til å være skolevei til Åsgård, Ås ungdomsskole og Ås VGS i dag, vil 161

162 2 Ikke prioritert 15 Alternativ vei: Nr 9 ( tiltaksnr. I Sykkel/ Gå strategi strekningen bli enda viktigere om ca. 2 år, da Åsgård skole skal flytte driften til Modulskolen i Idrettsveien ifb med bygging av ny skole. Strekningen er også mye brukt av andre enn skolebarn, og man bør få en sammenhengende løsning med reguleringen av ny G/S-vei Åsgård skole- Meierikrysset langs FV 152. Holstadveien: Strekningen der det i dag mangler G/S-vei langs Fv 152 er skolevei for noen barn i dag (fra Holstad og til Rustad og Ås ungdomsskole, samt fra Ås sentrum/rustad til Steinerskolen på Holstad). Barna bruker i dag turveien som ligger vest for fylkesveien gjennom Aschjemskogen fra Holstadveien v/nyborgveien til Østre Haugerud (Steinerskolen/Holstad skole). Kommunen har nettopp oppgradert belysningen langs strekningen, og vil utbedre grusdekket. Ønskelig at AFK/SVV heller kan bidra i vedlikeholdet og evt oppgradering av turveien/g/s-veien gjennom skogen, slik at det blir bedre standard enn dagens. Ulempen med strekningen er at den kan oppleves utrygg siden den går gjennom skogen. Foreslått strekning (SVVs pri 2) vil også ha samme utfordring da det er få hus langs fylkesveien på den strekningen. I Sykkel- og gåstrategien har strekningen fra Ås sentrum til Holstad langs jernbanelinja høy prioritet. Strekningen er under regulering til G/S-vei av SVV, og administrasjonen anser at strekningen er viktigere enn foreslåtte tiltak langs Holstadveien Kroerveien Fv4 (forbi Danskerud): Skolevei for barn til Kroer skole og Ås ungdomsskole i dag. Selv om Kroer skole kan bli lagt ned, vil dette være skolevei for barn fra Kroer som da vil bli flyttet til Rustad skole. I dag finnes alternativ vei gjennom boligfeltet Danskerud, men veien er dårlig merket, og pga smale veier og mange kryss inne i boligfeltet er sikten dårlig. Denne løsningen er også en omvei for 162

163 de som skal forbi boligfeltet. Et alternativ i påvente av G/S- vei langs strekningen kunne være at AFK/SVV bidro med oppmerking og trafikksikkerhetstiltak inne i boligfeltet. Viser også til ønske om redusert hastighet og fartsreduserende tiltak ved Kroer skole beskrevet over, som er mer akutt enn å få på plass ny G/S-vei Kongeveien: Skolekretsgrense-kryss ved Fv 56: Bør øverst av de «gule» prosjektene. Det har i mange år vært etterspurt trygg skolevei på strekningen, som er smal, har høy fartsgrense og mye tungtrafikk. Skolevei for barn og ungdom til Nordby skole og Nordbytun ungdomsskole. I involveringsprosessene og høringsrunden til Sykkel- og gåstrategien er det mange i Nordby som ønsker gang/sykkelvei langs Kongeveien, primært Melby Egget, siden dette er skolevei, men også helt til Ås kirke. Skoleskyss i dag Kongeveien: Ås kirke- Skolekretsgrense: Usikkert hvor viktig veien er som skolevei (spredt befolkning). Strekningen er etterspurt av innbyggere i Nordby i prosessen med Sykkel- og gåstrategi, blant annet pga Nordby-skolenes bruk av Vitensenteret ved NMBU, der dette er korteste vei. Høy fart, mye svinger og tungtrafikk gjør veien veldig lite sikker i dag. Viktig strekning fordi det binder sammen nord og sør i kommunen, men ikke høyt prioritert i Sykkel- og gåstrategien pga kostnader pga utfordringer med gjennomføring av G/S-vei langs strekningen, og ønske om å heller prioritere tilknytning langs jernbanelinja fra Ås sentrum Sundbyveien øst: Skolevei for barn og ungdom til Nordby skole og Nordbytun ungdomsskole. Høy fartsgrense, oppleves utrygt. Blir brukt som omkjøringsvei ved problemer på E6. Oppmerksomhet og ønsker om tiltak der fra lokalbefolkningens side. Skoleskyss i dag. 163

164 7 4 6 Sundbyveien vest: Som over. Bra å få sammenhengende G/S-vei langs hele Sundbyveien. Skoleskyss i dag Kommentar: Merknadene tas til etterretning. De middels prioriterte prosjekter foreslås i den nye rapporten at ikke være i prioritert rekkefølge. Arbeid med HP må vurdere disse, når 10-års-planen er gjennomført. 164

165 10-årsplan for trygging av skoleveger i Akershus (201Sist endret Prosjekter som er bygget eller prioritert i Handlingsprogrammet Antall Status Kommune Vegnummer Lengde (m) Faktisk bygget Kartreferanse Ferdig Prosjektnavn lenker km i rapport (2014) År 1 Ferdig bygget Aurskog-Høland Fv , Løken sentrum (miljøgate) 1 Ferdig bygget Asker Fv , Heggedal sentrum 1 Ferdig bygget Aurskog-Høland Fv , Hjellebøl - Løken 1 Ferdig bygget Nannestad Fv , Ferdig bygget Asker Fv , Hampenga - Buskerud grense Åsvegen: Kringler/Slattum Damveien (Åsgreina: Austaddalsvegen - Damvegen) 1 Ferdig bygget Skedsmo Fv , Omlegging av Bråteveien på Strømmen 1 Ferdig bygget Skedsmo Fv Gjerdrumsveien: Åsen hagen - Skedsmokorset 1 Ferdig bygget Gjerdrum Fv , Ask - Kulsrudgutua 1 Ferdig bygget Gjerdrum Fv Gjerdrumsveien: Bråtesletta - Ask 1 Ferdig bygget Asker Fv , Løvhaugen - Guiveien 1 Ferdig bygget Frogn/ Ås Fv , Åsveien: Trolldalen-Ås 1 Ferdig bygget Enebakk Fv , Lillestrømveien: Stranden skole- Kåterudveien 3 Ferdig bygget Ski Fv og 28 (13 Ås) 2015 Kråkstadveien: Ski - Ås 1 Ferdig bygget Frogn Fv , Nesoddveien Nord: Dal - Glennekrysset 1 Ferdig bygget Rælingen Fv , Nedre Rælingsveg: Nordby skole - Nordbyvegen 1 Ferdig bygget Nes Fv , Hagavegen: Haga stasjon - Munkerudteiet 1 Ferdig bygget Skedsmo Fv , Bråteveien: Nordens veg - Rv Ferdig bygget Ås fv Kråkstadveien 1 Ferdig bygget Eidsvoll Fv , Fortau Bårlidalen 165

166 Gjerivegen: Fortau og 3 bussholdeplasser ved Solheim og 1 Ferdig bygget Gjerdrum Fv Gjerivegen/Kløftavegen 1 Ferdig bygget Ullensaker Fv , Algarheimsvegen: M Jul Halvorsens veg Myrtangveien 1 Bygging pågår Fet Fv Lundveien/ Nerdrumveien: Sandgata - Nerdrum stasjon - Hovinåsveien 1 Bygging pågår Eidsvoll Fv. 177/ Odalsvegen: Villberg - Finnbråtavegen 1 Bygging pågår Bærum Fv Griniveien: Eiksveien - Listuveien, Vollsveien x fv Bygging pågår Nes Fv Hvamsmovegen: Neskollen - Hvam/ Tomteråsen 1 Bygging pågår Asker Fv Røykenveien: Marie Lillesethsvei - Røyken grense 3 Bygging pågår Nesodden Fv / 20/ Røerveien: Torvet-Fjordvangen (del 1, 2, 3) 1 1 Bygging pågår Bygging pågår Nesodden Fv Hellvikskogsvei: Hellvikveien - Trollveien Nesodden Fv Hellvikveien: Røerveien - Evenstuveien/ Gamle Hellevik 2 Bygging pågår Nes Fv. 476/ Fv. Hagavegen: Haga stasjon Betelkrysset/ Aulivegen (fv.157/ 476) og og Aulivegen: Aulifeltet - kryss fv Bygging pågår Eidsvoll Fv Finstadvegen; Skytterseter - Kvennvegen 1 Bygging pågår Sørum Fv Blakervegen: Sørumsand - Monsrudveien 1 Byggeplan/ konkuransegrunnlag Vestby Fv Kolåsveien-Son 1 Byggeplan/ konkuransegrunnlag Skedsmo Fv Bråteveien: Tomteveien - J. Svendsenvei 166

167 1 Byggeplan/ konkuransegrunnlag Enebakk Fv Lillestrømveien: Krona - Holt 2 2 Byggeplan/ Nedre Rælingsveg: Langs Hektnervegen (Hektnersletta) og Nedre konkuransegrunnlag Rælingen Fv og Rælingsveg: Grinitaie - Tveitertørje Byggeplan/ konkuransegrunnlag Nesodden Fv og 25 Vestveien: Flaskebekk - Vestoppfaret og Vestveien: Blomsterve 1 Byggeplan/ konkuransegrunnlag Ullensaker Fv Gjerdrumsvegen: Gamlevegen Tveiterhellinga 1 Under regulering Aurskog-Høland Fv Momoen -Løken 1 Under regulering Aurskog-Høland Fv Momoen sentrum 3 Under regulering Aurskog-Høland Fv. 236,170, , 44, Lierfoss - Haneborg skole, 2 Under regulering Nittedal Fv og 5 Fuglåsveien: Spør kommunen om navn og lengde (m): Fuglåsveien: Sagstuveien Elnesveien og Sagstuveien: Varingveien/Hakadal stasjon - Fuglåsveien 1 Regulering vedtatt; avventer avklaring i rv 23 Frogn Fv Osloveien: Huseby - Bakker bru Prosjekter som kan prioriteres inn i HP Antall Status Kommune Vegnummer Lengde (m) Kartreferanse Prosjektnavn lenker i rapport (2014) 1 Under regulering Nannestad Fv Preståsvegen: Minkvegen - Grevlingvegen 1 Under regulering Nannestad Fv Mauravegen: Maura/ Bispelivegen Stensgårdsvegen 1 Under regulering Bærum Fv Vollsveien 1 Under regulering Ski Fv Oppegårdveien 167

168 1 Under regulering Sørum Fv Eidsvegen: Blaker kirke Eidsvegen Under regulering Vestby Fv. 2 8 Fv 2 Erikstadveien Aktuelle forprosjekter til reguleringsplan (redusert omfang eller standard) (alle stiplete prosjekter) Antall Status Kommune Vegnummer Lengde (m) Kartreferanse Prosjektnavn lenker i rapport (2014) Asker fv Rustadveien: Sakserudbråten gård Torpmarka Bærum fv Vollsveien: hele strekningen 4553m, aktuelt med punktvise tiltak ca 500m Bærum fv Kirkeveien: Haslum kirke - Kirkedalsveien Nesodden fv Fjellveien: Midtveien - Fjellstrand skole Nesodden fv Bleksliveien: Ommenveien - Toveien (Alvern Ungdomsskole) Nesodden fv Kirkeveien: Nystuen - Karlstad/Bjerklund Sonsveien: Grevlingen Ungdomsskole - Vestby fv Slettagård/miljøhestesenter Vestby fv Sonsveien Aurskog -høland fv Toverudveien: Haugerudveien - Dreierudveien Aurskog- høland fv Trafo - Fosser Sørum fv Eidsvegen: Blaker kirke Eidsvegen 430 Eidsvoll fv Nyvegen: avkjørsel Bønsmoen skole - Fuglerudvegen Eidsvoll fv Eidsvoll fv Dønnumskia: kryss fv.181/ Eidsvollvegen - kryss Vegamotrabben Nyvegen - Fuglerudvegen: kryss fv.506/ Nygårdvegen, Bøn - kryss fv.505 Kjerkevegen, Fuglerud bussholdeplass, Råholdt Eidsvoll fv Hjeravegen Nannestad fv Austaddalsvegen: Åsvegen - Kringler/ Slattum skole Ullensaker fv Krokfossvegen: Sandshagan Gardermovegen 168

169 Aktuelle prosjekter til reguleringsplan Antall Kommune Vegnummer Lengde (m) Kartreferanse Prosjektnavn lenker i rapport (2014) Asker fv Vollenveien: Gislehellinga Østernveien Asker fv Rustadveien: Sakserudbråten gård Torpmarka Asker fv Bærum fv Vollsveien: Lindbergveien til Nadderudveien og Granstubben til Lillengveien Vollsveien: hele strekningen 4553m, aktuelt med punktvise tiltak ca 500m Bærum fv Kirkeveien: Haslum kirke - Kirkedalsveien Frogn fv Osloveien: Huseby - Bakker bru Nesodden fv Fjellveien: Midtveien - Fjellstrand skole Nesodden fv Bleksliveien: Ommenveien - Toveien (Alvern Ungdomsskole) Nesodden fv Kløftaveien: Myrvoll - Munkerudstubben Nesodden fv Hellaveien: Nordstrandveien - Fjellveien Nesodden fv Kirkeveien: Nystuen - Karlstad/Bjerklund Nesodden fv Glenneveien: Ugleveien - Bomansvikveien Oppegård fv Tverrveien Oppegård Sønsterudveien: Kongeveien - Skiveien Ski fv Oppegårdveien Ski fv Kjeppestadveien Vestby fv.6 1 Hvitstenveien Sonsveien: Grevlingen Ungdomsskole - Vestby fv Slettagård/miljøhestesenter Vestby fv Sonsveien Vestby fv.2 8 Erikstadveien Vestby fv.5 30 Kroerveien Ås fv Drøbakveien: Høgskoleveien - Langbakken Aurskog høland fv Hemnesveien: Hemnes - Furulund Aurskog høland fv Blakerveien: Verket - Finstad Aurskog høland fv Sandumveien: Løken - Nerby 169

170 Aurskog høland fv Toverudveien: Haugerudveien - Dreierudveien Aurskog høland fv Trafo - Fosser Aurskog høland fv Haneborgveien: Kjelle - Bjørkelangen bru Ingen røde strekninger Enebakk Enebakk fv Lillestrømveien: Krona - Holt Ingen røde strekninger Fet Ingen røde strekninger Lørenskog Nittedal fv.402 Sagstuveien: fra kryss med Varingsvei (via Hakeldal stasjon. Ingen røde strekninger Rælingen Skedsmo fv Branderudveien Nord - Flaenveien Sørum fv Blakervegen: Haglundveien/Haglund bru Eidsvegen/Blaker Sørum fv Eidsvegen: Blaker kirke Eidsvegen 430 Sørum fv Sørumsandvegen: Holen - Østby Nordre Eidsvoll fv Nyvegen: avkjørsel Bønsmoen skole - Fuglerudvegen Dønnumskia: kryss fv.181/ Eidsvollvegen - kryss Eidsvoll fv Vegamotrabben Eidsvoll fv Nyvegen - Fuglerudvegen: kryss fv.506/ Nygårdvegen, Bøn - kryss fv.505 Kjerkevegen, Fuglerud bussholdeplass, Råholdt Eidsvoll fv.33 3 Feiringvegen - "Feiring sentrum" Eidsvoll fv Hjeravegen Eidsvoll fv Sessvollvegen Ingen røde strekninger Gjerdrum Hurdal fv Damtjernbekken - Bundli (Østsidevegen) Nannestad fv Mauravegen: Maura/ Bispelivegen Stensgårdsvegen Nannestad fv Preståsvegen: Minkvegen - Grevlingvegen Nannestad fv Åsvegen: Damveien Homledalsveien Nannestad fv Åsvegen: Eltonåsen Ramstadåsen/Knevelsrud Nannestad fv Åsvegen: Ramstadåsen/Knevelsrud Kringler/ Slattum Nannestadvegen: Låkedalen - Nannestad Nannestad fv kirkegård/bygdehuset Nannestad fv Nannestadvegen: Bjørke kirke Åmålkrysset 170

171 Nannestad fv Austaddalsvegen: Åsvegen - Kringler/ Slattum skole Nes fv Svarverudvegen: Hagaskogvegen Dragsjøvegen Nes fv Eidsvollvegen: Heimvard Grinder Nes fv Vormsundvegen: Årnes bru over Glomma Nes fv Nedre Hagaveg: Bodung stasjon Årnes Ullensaker fv Krokfossvegen: Sandshagan Gardermovegen Ullensaker fv Mogreinavegen: Østli Sørbakkvegen/Risebru Ullensaker fv Kisavegen: Sanderud Nordkisa Ullensaker fv Holtegutua/Vilbergveien: Gardermovegen Olaløkka Ferdige skisseprosjekt Antall Kommune Vegnummer Lengde (m) Kartreferanse Prosjektnavn lenker i rapport (2014) Startet regulering Aurskog-Høland Fv Hølandsveien : Momoen -Løken Aurskog-Høland Fv Blakerveien: Verket - Finstad Bærum Fv Vollsveien Eidsvoll Fv Finstadvegen: Skytterseter-Kvennvegen Fet Fv Lundveien : Rv22 - Sandgata Gjerdrum Fv Gjerivegen Lørenskog Fv Marcus Thranes vei Nannestad Fv Mauravegen : Maura/Bispelivegen - Stensgårdsvegen Nannestad Fv Preståsvegen : Minkvegen - Grevlingsvegen Nannestad Fv ,413 21,18,19,35 Austaddalsvegen: Åsvegen - Kringler/ Slattum skole Nes Fv. 476/ Hagavegen - Auli Nes Fv Eidsvoll: Heimvard-Grinder Nesodden Fv Kløftaveien: Myrvoll - Munkerudstubben Nesodden Fv Hellaveien: Nordstrandveien - Fjellveien Nesodden Fv Kirkeveien: Nystuen - Karlstad/Bjerklund Nesodden Fv Bleksliveien: Ommenveien - Toveien (Alvern Ungdomsskole) Nesodden Fv Fjellveien: Midtveien - Fjellstrand skole Nittedal Fv , 5 Fuglåsvegen: Sagstuveien - Einesveien Nittedal Fv Gamleveien: rv4 - Askveien Rælingen Fv Nedre Rælingsveg: Langs Hektnervegen Ski Fv Oppegårdveien Sørum Fv Blakervegen Sørum Fv Eidsvegen 171

172 Ullensaker Fv Krokfossvegen Ullensaker Fv Mogreinavegen Ullensaker Fv Gjerdrumsvegen Kommunen regulerer Vestby Fv Erikstadveien Vestby Fv Kroerveien Prosjekter som venter avklaring: Antall Prioritering Kommune Vegnummer Lengde (m) Kartreferanse Prosjektnavn lenker i rapport (2014) Avventer konklusjon skisseprosjekt Nittedal Fv Sagstuveien: Varingveien/Hakadal stasjon - Fuglåsveien Avventer konklusjon skisseprosjekt Fet Fv Lundveien: Rv.22 - Sandgata Avventer pga. rekkefølgekrav Eidsvoll Fv Dønnumskia: Kryss fv.181/ Eidsvollvegen - Kryss Vegamotrabben Avventer pga. rekkefølgekrav Nesodden Fv Glenneveien: Ugleveien - Bomansvikveien Avventer pga. rekkefølgekrav Nannestad Fv Åsvegen: Ramstadåsen/Knevelsrud Kringler/ Slattum Avventer pga. rekkefølgekrav Oppegård Fv Tverrveien Avventer pga. trolig rekkefølgekrav Vestby Fv Sonsveien 1 Ullensaker Fv Krokfossvegen/ Gardermovegen: Sandshagan Gardermovegen 1 Bærum Fv Kirkeveien: Haslum kirke - Kirkedalsveien Prosjekter som anbefales som Aksjon skoleveg: Antall Prioritering Kommune Vegnummer Lengde (m) Kartreferanse Prosjektnavn lenker i rapport (2014) 1 1 Avventer - anbefales som "Aksjon skoleveg" prosjekt Eidsvoll Fv Nyvegen: avkjørsel Bønsmoen skole - Fuglerudvegen Avventer - anbefales som "Aksjon skoleveg" prosjekt Nannestad Austaddalsvegen: Åsvegen - Kringler/ Slattum skole 172

173 Statens vegvesen Saksbehandler/telefon: Vår dato: Vår referanse: 18/8372 Til: Fra: Kopi til: Akershus fylkeskommune SVRØ, Plan Akershus Leveranseavtalen 2018 Grunnlag for sak om fullføring av plan for trygging av skoleveg og mulige grep for reduksjon i kostnader ved bygging av gangog sykkelveg (tilleggsnotat) Vi viser til leveranseavtalen 2018 og tidligere oversendt notat som besvarer problemstillinger knyttet til: fullføring av 10-års planen for trygging av skoleveg mulige grep for rimeligere gang- og sykkelvegløsninger Dette notatet besvarer oppfølgende spørsmål i e-post: VS. spørsmål om hvordan kostnadene kan kuttes når en har avklart at det er en gang- og sykkelveg som skal bygges, jf. vedtaket om «å få ned kostnadene pr. kilometer gang- og sykkelvei»: Generelt om prosjektutvikling: Skal vi nå målene om nullvekst og økte gang-/sykkelandeler må vi tilrettelegge med gode gang- og sykkelanlegg som har høy brukskvalitet hele året. Skolevegtiltak innebærer i de fleste tilfeller ikke bare tilrettelegging for skolebarn, men også tilrettelegging for andre som potensielt vil velge å gå eller sykle dersom de får et tilrettelagt tilbud. Valg av løsning Valg av prinsippløsning for anlegget utredes normalt i et forprosjekt skal man bygge fullverdig gang/sykkelveg, fortau, ev. vil mindre tiltak i eksisterende situasjon gi en bedret situasjon. Løsninger drøftes med aktuell kommune allerede i forprosjektfasen. Skoleveg: G/S-veg eller fortau bygges i utgangspunktet etter vegnormalene. Fortau er ikke et tilbud til syklende, men fungerer som skoleveg. Vegavd. vurderer anbefalinger i et forprosjekt og tar en avgjørelse på prinsippløsninger ved endelig bestilling av en reguleringsplan. Alle bestillinger av fylkesvegprosjekter stiller krav om 173

174 2 at kostnadsbesparende løsninger skal vurderes (f.eks. om mulig unngå støttemurer og konstruksjoner som er kostnadsdrivende) Reguleringsplanen utarbeides normalt av konsulenter etter nærmere beskrivelse fra SVV. Det er dialog mellom SVV, konsulent og kommune gjennom prosjektet om stedvis tilpasning innenfor gitte prinsippløsninger. For eksempel: Kan vi redusere bredder på en kortere strekning for å unngå å rive en garasje eller et hus (f.eks. sette opp rekkverk eller kantsteinsrabatt mellom kjøreveg og GS på deler av strekning). Vi viser her til omtale av bredder og løsninger mellom kjøreveg og GS i tidligere notat. Tilleggstiltak I prosjekter som finansieres over gang- og sykkelposten vurderes også andre mindre tiltak innarbeidet i prosjektet, f.eks. trafikksikkerhetstiltak. Dette kan f.eks. være utbedring av et ulykkespunkt, som f.eks. kurveutretting, ombygging av kryss til rundkjøring, oppgradering av holdeplasser til universell utforming eller andre nødvendige utbedringer/tiltak. Nødvendige støytiltak gjennomføres. Det er samlet sett hensiktsmessig å ta dette med i GS-prosjektet framfor å planlegge og gjennomføre flere små prosjekter. Alternativet ville vært å splitte kostnaden på flere programområder i budsjettet. Det er generelt et behov for å tilrettelegge for andre myke trafikanter enn skolebarn der det ikke eksisterer et tilbud fra før. Som nevnt, fortau er ikke et fullverdig sykkeltilbud. Kostnader av enkelt element Bryter man ned postene i et anslag er ikke nødvendigvis et enkelt element som en gangvei dyrt i seg selv, men en gangveg drar med seg så mye mer enn bare ett lag asfalt. Kostnadene ligger i alt man møter på som rør og kabler, eksisterende brukonstruksjoner, støttemurer, garasjer og andre bygninger, avkjørsler m.m. I sum vil selve byggeaktiviteten (inkludert byggeplan, administrasjon/anskaffelser, rigg og MVA) kunne utgjøre inntil 25 % av et utbyggingsprosjekt. Denne andelen vil være større desto mindre prosjektet er. Eksempler på vurderinger av omfang og standard i skoleveg/gs-prosjekter Fv. 168 Griniveien: Eiksveien-Listuveien Reduksjon av omfang og kvalitet (sykkelprosjekt) Anslaget på byggeplan fra 2014 var 116 mill. kr for prosjektet, som inkluderte sykkelveg med fortau (3 meter sykkelveg og 2 meter fortau), rundkjøring i krysset mellom Griniveien og Vollsveien og to kulverter under Griniveien. Det ble antatt at å redusere sykkelanlegget til en kombinert gang- og sykkelveg med 3 m bredde ville gi en besparelse på ca. 7 millioner. 174

175 3 Forskyve parsellstart ville gi en besparelse på ca. 24 mill. Å ta ut rundkjøringen og beholde dagens kryss mellom Griniveien og Vollsveien ville gi en besparelse på 22 mill. kr. Det ble bestemt at prosjektet skulle beholde rundkjøringen, men redusere gang- og sykkelvegbredden og parsellstart. Det reduserte anlegget ble i 2015 anslått til å ville koste 92 mill. kr. Fv. 253 Eidsvegen Fra fortau til nettverk Anbefaling fra skisseprosjektet: anlegge 860 m fortau, 3 m bredde, lukket drenering, nytt belysningsanlegg, innløsing av ett hus, forventet kostnad i 2014: 46 mill.kr = kr/lpm. Reguleringsplan-prosess 1: alternativt foreslått for kommunen å oppruste lokale veger og stier til skolen. Antatt kostnad: 9 mill. kr. Kommunens administrasjon anbefalte løsningen, en enstemmig kommunestyre krevde fullverdig løsning langs fylkesvegen. Reguleringsplan-prosess 2: det utarbeides reguleringsplan for et kortere fortau på 290m, som tilrettelegger for gåing langs fylkesvegen mot skolen og stasjonen. Planen utarbeides høsten Fv. 163 Kirkeveien i Bærum Stengt for gjennomkjøring og kortere anleggsperiode Å opprettholde trafikk gjennom et anlegg er kostbart og gjør at selve anleggstiden forlenges. Nytt fortau langs fv. 163 Kirkeveien i Bærum ble anslått til å koste 100 mill. kr i 2013 og anleggstid ble beregnet til 18 måneder. Ved å stenge for gjennomkjøring i anleggsperioden ble det vurdert at kostnaden kunne reduseres til 86 mill. kr og anleggsperioden reduseres til 8 måneder. Prosjektet er ikke realisert pga. høye kostnader. Fv. 428 Solheim / Gjerivegen i Gjerdrum kommune Anbefaling fra skisseprosjektet: anlegge 120 m fortau og å ruste opp bussholdeplassene. Det ble under arbeidet avklart, at det vil være veldig få brukere av et fortau som ville vært kostbart pga. terrenget og grunnforhold. Prosjektet ble derfor redusert til opprustning av bussholdeplassen ved Solheim med et kort fortau og flytting av holdeplassen i retning Kløfta. Kostnader: fra 6 mill kr (+/-40 pst) til 1,5 mill kr. Prosjektet er ferdigstilt i

176 4 Fv. 455 Gjerdrumsvegen i Ullensaker Reguleringsplanen ble vedtatt og omfatter ny ensidig ca. 350 m gang- og sykkelveg som bygges med asfaltert bredde på 3 meter og med 1,5 meter steinsatt rabatt langs sørsiden av fv. 455 Gjerdrumsvegen fra Tveiterhellinga til Ånnerudvegen, kantstopp for buss med plattform for av- og påstigning vest for krysset med Gamlevegen. Ved Dørresvingen er det lagt inn en tilrettelagt fotgjengerkryssing. Her etableres det et lite fortau på nordsiden av Gjerdrumsvegen der fotgjengere kan stå og vente på å krysse vegen. Planen omfatter belysning og at flere direkte private avkjørsler legges sammen. For å sikre god adkomst til nybygget idrettsanlegg er GS forlenget på østsiden av Gamleveien. Det er bebyggelse tett inntil vegen. Det er ikke gjennomgående private veier i området. Strekningen har fartsgrense 50 km/t. ÅDT på strekningene er om lag Det passerer omtrent en rutebuss i timen på strekningen, i tillegg til skoleskyss. Tosidig løsning var anbefalt i forprosjektet ut fra TS-hensyn. Prosjektet var i 2014 anslått til å koste 8 mill. kr (+/- 40 pst). I forbindelse med utarbeidelsen av reguleringsplanen ble sidevalg for gang- og sykkelvegen samt en to-sidig løsning vurdert. Av bl.a. kostnadshensyn ble ensidig fortau anbefalt på sørsiden av vegen. Plasseringen gir bedre siktforhold med tanke på trafikk som skal krysse gang- og sykkelvegen og det gir også bedre siktforhold for fylkesvegen. I tillegg går de fleste av skolebarna som bor i boligområdet på nordsiden av Gjerdrumsvegen på Åreppen skole, og de har derfor ikke Gjerdrumsvegen som eneste veg å gå. Forventet kostnad er 15 mill.kr. 176

177 5 I hvilke deler av prosjektet er det mest å spare? Hvilke elementer kan forenkles/reduseres for å få ned kostnadene? Svar: Ingen gjennomkjøring for biltrafikk i anleggsperioden. Ulempe: Rimelige gang- og sykkelprosjekter vil kunne innebære en kraftig fremkommelighetsreduksjon for både bil, buss og annen nyttetrafikk. Kan gi økt trafikk på andre veger. Fordelen med det er at vi får kortere anleggsperiode og flere velger sykkel som transportmiddel. Mindre TS-tiltak eller andre utbedringer tas ikke med i prosjektet. Ulempe: de trafikkfarlige forholdene blir ikke rettet opp i. F.eks. Antall punkter der kjøreveg/avkjørsler krysser GS reduserer trafikksikkerheten. Kostnad ved omlegging av boligavkjørsler og gårdsveier må vurderes opp mot trafikksikkerhet. Bygge fortau i stedet for GS. Fortau gir imidlertid primært et tilbud til gående. Det er lov å sykle på fortau, men dette er ikke en fullverdig løsning for syklende, heller ikke syklende skolebarn som fort vil velge å sykle i vegbanen når mange går på fortauet. Mange steder vil et fortau ikke være et trafikksikkert alternativ. Dette gjelder svært mange skolevegprosjekter. Konstruksjoner er kostnadsdrivende. Det er mulig å spare kostnader ved å erstatte gangbru/kulvert med gangfelt. Trafikksikkerhetshensyn må vurderes ut fra fartsnivå, ÅDT mv. Veglys Ikke tilrettelegge med lys, ev. vurdere om eksisterende luftstrekk kan oppgraderes framfor løsninger i bakken. Kutte ut oppgradering av holdeplasser, antatt besparelse per holdeplass. Prosjekter der barn har alternativer langs kommunal veg eller snarveger bygges ikke. Dvs. redusere antall røde strekninger. Jf. skolevegrapporten. Framfor å bygge nye fylkesveganlegg gis tilskudd til trafikksikkerhetstiltak i kommunal regi for å bedre trafikksikkerheten i lokalmiljøet og på skolevegene spesielt. Aktuelle tiltak kan være utbedring av/nye snarveger, humper/opphøyde gangfelt, trafikksaneringer, trafikkøyer v/gangfelt, korte gang- og sykkelveger/fortau, mindre kryssutbedringer, snuplasser/rondeller, gjerder/trafikksperrer, frisiktutbedringer, veglys og andre trafikksikkerhetstiltak. Kostnadskutt har sin pris. Reduksjon av kvaliteten vil gi økte kostnader enten i form av økte drift og vedlikeholdskostnader, eller redusert fremkommelighet og trafikksikkerhet. Basert på erfaringstall hva vil en reduksjon fra 3 meter til 2,5 meter, og fra 3 meter til 2 meter på en gang- og sykkelvei gi av utslag på kostnadsestimatet? - Svar: Det er vanskelig å anslå generelt hvilken innsparing en reduksjon i bredder på selve gang og sykkelvegen vil gi. Dette er avhengig av stedlige forhold (grunnforhold, terreng, bebyggelse mv.) 177

178 6 Eksempel: GS-prosjekt langs Griniveien var totalt anslått til å koste 116 millioner (3 meter sykkelveg og 2 meter fortau). Estimat på å redusere sykkelanlegget til en kombinert gang- og sykkelveg på 3 m var ca. 7 mill. Å ta ut rundkjøring og beholde dagens kryss mellom Griniveien og Vollsveien ble estimert til 22 millioner. Det ble bestemt at prosjektet skulle redusere bredde og beholde rundkjøringen. Kan det gjøres reduksjoner i oppbyggingen av bærelaget (vegkroppen) for å få ned kostnadene, uten at det går på bekostning av drift og vedlikehold vinterstid? Svar: Besparelser i standard som smale bredder og enklere underbygning eller løsninger for drenering, vil resultere i økte utgifter på drift- og vedlikeholdssiden. Vi har erfart at det gir lavere brukskvalitet og kortere levetid for anlegget pga. økte forekomster av setninger/sprekker og teleskader. Håndtering av økte vannmengder ved ekstremnedbør må ivaretas i nye prosjekter. Ved smalere bredder må krav om spesialbrøyteutstyr legges inn i driftskontraktene da brøyting med traktor ikke vil være hensiktsmessig hvis det i det hele tatt er mulig. Dersom traktor og tyngre kjøretøy likevel kjører, vil vegkroppen ødelegges gradvis og gi økt behov for vedlikehold og kortere levetid. Krav om spesialtilpasninger fra driftsentreprenør er kostnadsdrivende. Smale gangarealer kan kreve bortkjøring av snø, som igjen er kostbart. Er det stor variasjon i hvilke typer rekkverk som kan benyttes? I hvor stor grad kan andre typer skille av GS og kjørebanen enn rekkverk benyttes? For eksempel stiplet linje, nedfreset linje, kantstein osv? Svar: Jf. tidligere notat varierer kravet til avstand mellom gang- og sykkelveg og veg med fartsgrensen. 30 og 40 km/t: ingen krav til avstand, 50 og 60 km/t: minst 1,5 m, 70 og 80 km/t: minst 3 m. Avstand mellom GS og kjøreveg ivaretar ulike hensyn. I skolevegprosjekter er det særskilt viktig å legge til rette for at barn ikke ubetenksomt kommer ut i kjørebanen. I tillegg skal det være plass til snøopplag slik at anlegget kan brukes vinterstid. Samfunnet trenger også annen teknisk infrastruktur under bakken som inngår i prosjektene med behov for areal (trekkerør til ulike formål, kommunalt vann og avløp, kabler til veglys og annen strømfremføring og dreneringssystemer for håndtering av flom- eller overvann som oppfyller kravene etter ulike lovverk bl.a. forurensningsloven). Det er også ønsket å ivareta grøntstruktur. Rekkverk mellom veg- og gang-/sykkelveg kan brukes i vanskelig og kostbart terreng, men er generelt ikke anbefalt pga. investerings- og driftskostnader (mer vedlikehold og vinterdrift), kan gi utfordringer med sikt i kryss og høyrekurver, økt vindtrykk og sølesprut for fotgjengere og syklister. I snørike år må snø fjernes og deponeres i godkjente deponier. Vegavd. Østfold har beregnet for ett av sine prosjekter at en løsning med rekkverk er dyrere enn å bygge grøft (merkostnad på 2 mill. kr for en strekning på ca. 500 m). Det er ikke gjort 178

179 7 tilsvarende for prosjekter i Akershus. Fordeler/ulemper og kostnader må vurderes i det enkelte prosjekt. Bruk av sykkelfelt og utvidet skulder I tettbygde strøk (fartsgrense 60 km/t og lavere) anlegges i en del tilfeller sykkelfelt i vegbanen. Sykkelfelt er et tiltak som egner seg best der det er viktig å skille de raske syklistene fra fotgjengere, og derfor må det også være anlagt fortau dersom sykkelfelt skal bygges. Begge disse løsningene er arealkrevende. For en gang- og sykkelveg med fullgod standard anbefales det et fysisk skille på 3 meter mellom kjøreveg og gang- og sykkelveg, mens selve gang- og sykkelvegen bør ha en totalbredde på 3,5 meter, herav 3 meter asfaltert bredde. Et sykkelfelt bør ha en bredde på minimum 1,5 meter, dvs. 3 meter totalt. I tillegg kommer fortau på minimum 2,5 3 meters bredde. I Statens vegvesens håndbok 233 Sykkelhåndboka er utvidet kjørebane til bruk for syklister omtalt spesielt. Tiltaket anbefales kun der skiltet hastighet er 70 km/t og lavere. Det kan også vurderes ved fartsgrense 80 km/t, men da bør biltrafikken være svært lav, helst ned mot 500 kjøretøyer i gjennomsnitt pr døgn (årsdøgntrafikk ÅDT). I Akershus er det svært få fylkesveger med så lav ÅDT. Selv med fartsgrense 60 og 70 km/t bør ÅDT være maksimum 1000 for at dette tiltaket anbefales, noe som også er sjeldent forekommende for Akershusvegene. Tiltaket er i praksis kun aktuelt på veg uten fortau utenfor tettbygd strøk, dvs der fartsgrensen i dag normalt er 80 km/t og ÅDT i hvert fall mindre enn En utvidet skulder vil uansett ikke være en fullgod løsning, mange vil føle utrygghet, og løsningen er strengt tatt heller ikke i tråd med trafikksikkerhetsmessige prinsipper. På lavtrafikkerte veger vil vegbanen uansett benyttes av gående og syklende til en viss grad, slik at trafikksikkerheten neppe kan sies å svekkes i forhold til førsituasjonen. På den annen side kan bilistenes fartsnivå øke når totalbredden på vegen blir større. Vi har nemlig erfart at bredere veg kan gi høyere fartsnivå, uavhengig av om det er bredere bilfelt eller større skulderbredde. Dette er også et forhold som bør tas i betraktning. Utvidet kjørebane kan heller ikke ansees som et tilbud til skolebarn. For å ivareta behovet for disse bør det anlegges gang- og sykkelveg, og i påvente av et slikt tilbud må elevene få skoleskyss. Det er usikkert om en utvidelse av vegskulder vil være mindre kostbart enn å bygge gang- og sykkelveger. Det er for eksempel ikke tilrådelig å asfaltere en gruset skulder uten å foreta forsterkningsarbeider. Av sikkerhetsgrunner må hele den asfalterte flaten være dimensjonert for biltrafikk. Dersom skulder utvides må dette også skje på begge sider, slik at en ikke risikerer at det sykles mot kjøreretningen. Dersom det skal kunne bli et tilfredsstillende resultat bør bredden på skulderen være minimum 1,5 meter, hvorav 0,25 meters grusavrunding. Det vil være rimeligere å drifte og vedlikeholde en bred skulder enn en gang- og sykkelveg. Som nevnt tidligere vil det kreve en del investeringskostnader å utvide skulderen på eksisterende veg. Det kan derfor være hensiktsmessig å gjennomføre dette i forbindelse med at det gjøres forsterkningsarbeider av selve vegfundamentet, grøftingsarbeider med mer. Da vil ekstrakostnaden mht utvidelse bli relativt beskjeden. 179

180 Statens vegvesen Saksbehandler/telefon: Til: Fra: Kopi til: Akershus fylkeskommune Statens vegvesen, Vegavdeling Akershus Vår dato: Vår referanse: 18/8372 Leveranseavtalen 2018 Grunnlag for sak om fullføring av plan for trygging av skoleveg og mulige grep for reduksjon i kostnader ved bygging av gang- og sykkelveg Vi viser til leveranseavtalen 2018, vedlegg 1 punkt 7 og vedlegg 2, pkt. 3. Bestillingene er basert på omtale i HP fv kap. 2.3 «satsing på sykkel» og verbalvedtak i FT desember 2018 sak 119/17: «Fylkesrådmannen bes legge fram en sak om hvordan vi kan oppfylle vår plan for trygging av gang og sykkelveg innenfor opprinnelig budsjett. Saken skal ses i sammenheng med rullering av rapporten «Trygging av skoleveier» som skal fullføres sommeren Det vises til Vegdirektoratets uttalelser om at fylkeskommunen selv kan bestemme avvik på standard av gang- og sykkelveg. Fylkesrådmannen bes legge frem en sak er det vurderes løsninger for å få ned kostnadene pr. kilometer gang og sykkelvei, herunder regionale tilpasninger. Det bør vurderes å ansette en ekstra stilling i administrasjonen for å fremskynde nødvendige tiltak innenfor planlegging av gang og sykkelveger. Dette som følge av at det er stillingsstopp i Statens vegvesen. Det settes derfor av 3 millioner til dette i ØP-perioden.» Notatet besvarer problemstillinger knyttet til: fullføring av 10-års planen for trygging av skoleveg mulige grep for rimeligere gang- og sykkelvegløsninger Avsnitt 3 i vedtaket er ikke kommentert i notatet. Notatet er bl.a. basert på vurderinger i ny rapport for «Trygging av skoleveg» Trafikksikkerhet Nullvisjonen legges til grunn for utforming av alle veg- og gatesystemer. Nullvisjonen innebærer at vi skal strekke oss mot at ingen blir drept eller hardt skadd i trafikken. Vi vet at fart har stor betydning for skadeomfanget ved en ulykke. Veganlegg for myke trafikanter bør 180

181 2 utformes slik at de reduserer ulykkesrisikoen og reduserer skadeomfanget hvis uhellet likevel er ute. Krav og anbefalinger i vegnormalen Vegloven og forskrifter etter denne skal trygge planlegging, bygging, vedlikehold og drift av offentlige og private veger. Offentlig veg er definert som veg eller gate som er åpen for allmenn ferdsel og som blir hold ved like av stat, fylkeskommune eller kommune. Statens vegvesen har med hjemmel i Samferdselsdepartementets forskrifter etter veglovens 13 utarbeidet dagens vegnormal (Håndbok N100) som bl.a. beskriver løsninger for gående og syklende. Anlegg for gående bygges som fortau, gangveg, eller gang- og sykkelveg, og for syklende som sykkelfelt, sykkelveg med eller uten fortau eller gang- og sykkelveg. Anbefalt løsning avhenger av fart, trafikkmengde av motorisert trafikk og antall gående eller syklende. I utgangspunktet bør det ved etablering av gang- og sykkelveg være et potensiale for minst 50 gående og syklende på strekningen per døgn. Oppbyggingen av selve vegkroppen (materialkvalitet og lagtykkelse) beskrives i håndbok om vegbygging (N200). Statens vegvesen kan fravike vegnormalene for riksveger. For fylkesveger og kommunale veger er denne myndighet tillagt henholdsvis fylkeskommunen og kommunen. Per i dag ivaretas håndtering av fravik av Statens vegvesen region øst, jf. prinsippvedtak i fylkestinget i 2011 om at vegnormalen skal legges til grunn for vegplanlegging langs fylkesvegnettet i Akershus. Når det gjelder skilting og oppmerking av gang- og sykkelanlegg er Statens vegvesen ansvarlig myndighet for fravik, siden dette innebærer fravik fra trafikkreglene. Målet med normalene er effektiv og trafikksikker transport av mennesker og gods, og best mulig tilpasning til bebyggelse, bomiljø, bymiljø, landskap, naturmangfold, kulturmiljø, vegetasjon og landbruksarealer. Vurdering av avstand til kjøreveg: Kravet til avstand mellom gang- og sykkelveg og veg varierer med fartsgrensen. 30 og 40 km/t: ingen krav til avstand 50 og 60 km/t: minst 1,5 m 70 og 80 km/t: minst 3 m Begrunnelse for 3 m trafikkdeler er: Fange opp villfarne kjøretøy Hindre at fotgjengere eller syklister ubetenksomt kommer ut i kjørebanen Plass til snø Plass til drenering Plass til kabler og rør (inkl. kommunal VA-infrastruktur) 181

182 3 Rekkverk mellom veg- og gang-/sykkelveg kan brukes i vanskelig og kostbart terreng, men er generelt ikke anbefalt. Dette begrunnes med flere forhold bl.a.: Biler som treffer rekkverket kan bli kastet tilbake i vegen og inn i en frontkollisjon Rekkverk kan hindre sikt i kryss og høyrekurver Smal deler og rekkverk kan gi mer vindtrykk og sølesprut for fotgjengere og syklister Smal deler og rekkverk koster mer å anlegge og drifte (grøft gir snøopplag) Vegnormalene inneholder på bakgrunn av erfaringer over år en del standardkrav, men gir likevel frihet til å velge løsning tilpasset forholdene på stedet. Hva er kostnadselementer i et prosjekt Mange krav og hensyn skal ivaretas i et gang- og sykkelvegprosjekt, dette gjenspeiles også i det totale kostnadsbildet. Forhold som må ivaretas på en god måte er bl.a. universell utforming, trafikksikkerhet og fremkommelighet (sikre krysningspunkter), støyskjerming, en vegoppbygning tilpasset grunnforholdene, miljøkrav, overvannshåndtering, grunneieres interesser, trafikkavvikling i anleggsfase, og funksjonell vinterdrift etter fullføring. Byggeprosjekter er også underlagt strenge krav som skal ivareta helse, miljø og sikkerhet (HMS), både for de som arbeider på eller ved veg og andre trafikanter som ferdes i eller forbi et anleggsområde. Vedlegg 1 viser kostnadsberegning for et kort fortau i Akershus og gir et bilde av hvilke prosesser og elementer/mengder som prises i et prosjekt. Mye av kostnaden i et prosjekt ligger i bakken eller i underbygningen, dvs. alt vi ikke ser når anlegget er ferdigstilt. Se illustrasjon fra håndbok N200 og teknisk byggeplan for Trygging av skoleveg-prosjekt langs Finstadvegen i Eidsvoll (vedlegg 2 og 3). I tillegg til selve byggingen kommer også betydelige kostnader knyttet byggherrens forberedelser og oppfølging (byggeplan, anskaffelse av entreprenør, kontroll, dokumentasjon og etterarbeid). Byggherrekostnaden varierer etter prosjektets kompleksitet og størrelse, og utgjør normalt mellom 15 og 25 pst. av prosjekters totale kostnad. Kommunale vann og avløpsanlegg (VA) fornyes i prosjektene i dialog med kommunene. Kostnadene til kommunal infrastruktur dekkes av kommunene og vi unngår at ulike offentlige etater må grave flere ganger på samme sted. Besparelser i standard, f.eks. smale bredder og enklere underbygning eller løsninger for drenering, vil dessverre ofte resultere i økte utgifter på drift- og vedlikeholdssiden, samt gi lavere brukskvalitet og kortere levetid for anlegget pga. økte forekomster av setninger/sprekker og teleskader. 182

183 4 Hvordan få mer ut av pengene? Status «Trygging av skoleveg» og økonomiske rammer I rapporten fra 2014 er det definert 78 «røde» eller høyt prioriterte strekninger (90 km) og 127 «oransje» lenker (220 km) med behov for tryggingstiltak. De røde lenkene er fordelt slik: Romerike 50, Follo 24, Asker og Bærum 4. Innen 2020 vil det ut fra gjeldende prioritering være gjennomført tiltak på 35 av de 78 høyest prioriterte skolevegstrekningene. Per 2018 er 22 strekninger (20 prosjekter) ferdig bygget (om lag 25 km) og strekningene er fordelt slik Romerike 13, Follo 6, Asker og Bærum 3. Målet i 10-årsplanen er at alle de røde lenkene er trygget innen 2024, dvs. i løpet av de neste 6 årene. Da det kan ta mellom 5 og 7 år fra planlegging starter opp til et prosjekt er ferdigbygget, er det ikke realistisk at det kan gjennomføres tiltak på alle gjenstående lenker innen Dette er heller ikke realistisk ut fra samlede økonomiske rammer til samferdsel i Akershus. Bevilgningsbehovet til ulike samferdselstiltak i Akershus er stort. I sak om finansiering av Bygater behandlet i juni 2018, framgår det at Samferdselsbudsjettet til AFK er i betydelig grad bundet opp og at det av en årlig ramme på om lag 400 mill. årlig er rom for å prioritere en ramme på om lag 150 mill. hvert år framover til å fullføre de høyest prioriterte skoleveiene. Da gjenstår et handlingsrom på anslagsvis 150 mill. per år som kan prioriteres til bygater, kollektivfelt og separate løsninger for sykkel. Mulige grep for å kutte kostnader Strekninger tas ut I arbeidet med rullering av skolevegrapporten viser nærmere undersøkelser at noen skolevegstrekninger som ble prioritert høyt i 2014 rapporten er lite eller ikke brukt som skoleveg. Disse prosjektene kan tas ut og vurderes i en langsiktig plan for økt sykkelbruk i Akershus. Korte ned strekninger Etter nærmere vurdering kan strekninger kortes ned dersom det er få potensielle brukere. Det betyr også at noen steder kan eksisterende situasjon forbedres og kommunalt vegnett benyttes. Kostbare konstruksjoner som underganger eller gangbruer kan vurderes tatt ut av prosjektene. Stedlig tilpasning/snarveger I mange boligområder er det passasjer mellom husene til skole og andre målpunkter. Det er 183

184 5 viktig å ta vare på slike veger og mulig å etablere nye, da det kan være en viktig del av en trygg skolerute. Stier og turveger kan også være gode skoleveger, da disse veger gir fine opplevelser som gjør de attraktive. I områdene nærmest skolen kan stier være et godt supplement til andre veger. Snarveger kan oppgraderes for å øke tilgjengeligheten til skolene. Eksempel på tiltak: Belysning av eksisterende skogs- eller turveg til skolene Oppgradere snarveger med vegetasjonsrydding, ev. asfaltere, osv. Tiltak som utføres i kommunal regi kan tildeles midler fra Aksjon skolevegordningen. Fortausløsninger For å minimere inngrep i private eiendommer kan fortau være en tilstrekkelig løsning om trafikkens hastighet ikke er høyere enn 40 km/h. For å spare arealinngrep på særskilt utfordrende (del-)strekninger kan rekkverk eller rabatter vurderes benyttet ved høyere fartsgrense. Fartsdempende tiltak Vurdere enklere tiltak på strekninger med fartsgrense 30-, 40-eller 50 km/t (humper, innsnevringer, rekkverk). Redusere belysning Gang- og sykkelveger og spesielt skoleveger bygges i dag med belysning. Samtidig som nye anlegg settes opp ryddes det i kabler og ledninger for å oppgradere gamle anlegg og få et bedre helhetsbilde. Luftstrekk erstattes normalt med anlegg i bakken, og armaturer byttes ut til LED-belysning. Kutt i belysning kan vurderes. Private finansieringsbidrag Økt tilrettelegging krever at hensynet til syklende og gående i større grad ivaretas i kommunale og private utbyggingsprosjekter for å sikre helhetlig mobilitet og velfungerende infrastruktur for hele reisen fra hjem til målpunkt. Private utbyggere bør i større grad bidra med (del-)finansiering til oppgradering og nye GS-anlegg. Flere mindre tiltak i kommunal regi med Aksjon skolevegmidler Aksjon skoleveg er en ordning der fylkeskommunen gir tilskudd til trafikksikkerhetstiltak som gjennomføres i kommunal regi på fylkes- og kommunale veger for å bedre trafikksikkerheten i lokalmiljøet og på skolevegene spesielt. Aktuelle tiltak kan være humper/opphøyde gangfelt, trafikksaneringer, trafikkøyer v/gangfelt, korte gang- og sykkelveger/fortau, mindre kryssutbedringer, snuplasser/rondeller, gjerder/trafikksperrer, frisiktutbedringer, veglys og andre trafikksikkerhetstiltak. Midlene blir prioritert til mindre tiltak, hvor tilskuddet pr. prosjekt ut fra dagens retningslinjer ikke kan overstige 1,0 mill. kr. 184

185 6 Skoleskyss på trafikkfarlige strekninger der det bor få barn Skoleskyss på skolevegstrekninger er et alternativ til fysiske tiltak på strekninger der det bor få barn, også når disse ikke har rett til skoleskyss pga. avstand. Oppsummering - prinsipper for videre planlegging av skoleveg- og sykkeltiltak i Akershus For å nå målene om å trygge alle eller flest mulig skoleveger innen 2024, er det viktig at de ulike strekningene vurderes etter behov og muligheter. I videre vurderinger må vi derfor i større grad se hvor barn helst vil gå (barnetråkk) og forbedre tilbudet der det gir mest effekt. Det bør ikke være avgjørende om dette er langs en fylkesveg eller kommunal/privat veg, så lenge barna kommer seg trygt frem til skolen. Statens vegvesen vil jobbe videre med å finne gode løsninger for ulike strekninger i samarbeid med kommunene og lokalsamfunnene som kjenner områdene best. I alle prosjekter som planlegges på oppdrag fra Akershus fylkeskommune skal nøkterne løsninger og standard vurderes. Tilpasninger til lokale forhold vurderes i det enkelte prosjekt i samarbeid med kommunene. Aktuelle snarveiprosjekter som kan erstatte behovet for fullverdig gang- og sykkelveg vil vurderes. Sykkelprosjekter i bybåndet og prosjekter som bidrar til å oppfylle målene i regional plan for Oslo og Akershus skal prioriteres først. Det utarbeides i samarbeid med kommunene en langsiktig investeringsplan for sykkeltiltak i Akershus basert på kartleggingen av manglende lenker som ble utført av Statens vegvesen i Nye sykkelprosjekter må ses i sammenheng med porteføljen for bymiljøavtale/byvekstavtaleprosjekter i Akershus. Kommunene må bistå med å innhente private utbyggerbidrag til utbedringer av eksisterende infrastruktur og nye prosjekter. Vedlegg: 4 185

186 7 Vedlegg 1. Poster i anslag for Trygging av Skoleveg-prosjekt Romerike normal standard (Eksempelet viser kostnadsberegning av en kort fortausstrekning, de beregnede enhetsprisene er del av intern saksforberedelse og derfor skjult) 186

187 8 187

188 9 Vedlegg 2. Utdrag fra N

189 10 Vedlegg 3. Utdrag fra N