Den kommunale oppreisningsordningen i Agder. Sluttrapport fra oppreisningsutvalgets sekretariat

Transkript

1 Den kommunale oppreisningsordningen i Agder Sluttrapport fra oppreisningsutvalgets sekretariat Rapport avgitt februar 2011

2 Innhold: 1. Innledning 4 2. Rammene for oppreisningsordningen 4 3. Deltakerkommunene i ordningen Vilkår for å søke og motta oppreisning Kriterier for utmåling av oppreisning Overgrep og omsorgssvikt Vurderingsgrunnlaget 9 8. Oppreisningsutvalget Sekretariatet for Oppreisningsutvalget Etablering og drift av sekretariatet Søkergruppen Plasseringssteder Saksbehandlingen Søknad og søknadsprosess Innhenting av dokumentasjon Fosterforeldres partsrettigheter Utarbeidelse av saksfremstilling Saksbehandling i tilsynssaker Saksbehandlingstid Vedtaksbrev Advokatbistand Tilbud om psykologhjelp..18 2

3 13. Resultat av behandlingen i Oppreisningsutvalget Tilsynssaker Oppreisning for overgrep Oppreisning for omsorgssvikt Avslag Avvisning Utbetalinger Klagesaksbehandling Oversikt over antall klagesaker pr. kommune Vedtaksendring Avslutning 25 3

4 SLUTTRAPPORT FRA OPPREISNINGSUTVALGETS SEKRETARIAT 1. Innledning Sekretariatet for Oppreisningsutvalget i Agder legger med dette frem sin sluttrapport fra arbeidet med å gjennomføre den kommunale oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn i Agder. Bystyret i Kristiansand vedtok i møte den en oppreisningsordning for personer som hadde vært utsatt for overgrep og/eller omsorgssvikt i institusjon eller fosterhjem, mens de var under plassering av barneverntjenesten eller forløperne for denne før Alle kommunene i Agder samt begge fylkeskommunene, ble invitert til å være med i ordningen. Høsten 2007 hadde alle kommunene i Aust- og Vest-Agder, med unntak av Arendal og Froland, tiltrådt den kommunale oppreisningsordningen i Agder. Oppreisningsutvalgets sekretariat startet sitt arbeid høsten 2007, og avsluttet arbeidet i desember I løpet av denne 3-års perioden har sekretariatet mottatt 421 søknader, og Oppreisningsutvalget har behandlet 408 søknader. 247 personer er innvilget kommunal oppreisning. Deltakerkommunene har til sammen utbetalt i underkant av 149 millioner i oppreisning. Oppreisningsutvalgets sekretariatet vil med denne rapporten oppsummere sekretariatets og Oppreisningsutvalgets arbeid gjennom prosjektperioden. Ved utarbeidelse av rapporten har det vært naturlig å ta utgangspunkt i det mandat som Oppreisningsutvalget og sekretariatet fikk gjennom vedtektene for ordningen som ble fastsatt av bystyret i Kristiansand. 2. Rammene for oppreisningsordningen Formål: 1 i oppreisningsordningens vedtekter sier følgende om formålet med ordningen: Deltakerkommunene ønsker med denne oppreisningsordningen å ta et moralsk ansvar for, og gi en uforbeholden unnskyldning til, personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon eller fosterhjem under plassering av deltakerkommunenes barneverntjeneste eller forløperne for denne i perioden før Formelle forhold: Den kommunale oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn ble vedtatt i Kristiansand bystyre den

5 Det ble da vedtatt at ordningen skulle gjelder for personer som var plassert i institusjon eller fosterhjem av Kristiansand kommunes barneverntjeneste eller forløperne for denne. Når en person ble utsatt for overgrep eller omsorgssvikt, skulle det innvilges kommunal oppreisning når dette anses rimelig. Overgrep eller omsorgssvikt må ha skjedd før uten avgrensning tilbake i tid. Videre ble det vedtatt at også personer som var plassert av andre kommuner enn Kristiansand, i tidsrommet til ved barnehjem i Kristiansand, som granskes av det første granskingsutvalget (gransking 1), skulle gis anledning til å søke oppreisning. Det skulle da forsøkes etablert et samarbeid med plasseringskommunen i hvert enkelt tilfelle. Bystyret vedtok samtidig vedtekter for ordningen. Videre ble det besluttet å nedsette et oppreisningsutvalg, samt et sekretariat for dette utvalget, til behandling av søknader til oppreisningsordningen. Begge instansene skulle være uavhengig av kommunen. I forkant av dette, i bystyrevedtak av , var det vedtatt at Kristiansand kommune ville be fylkesmannen i Vest-Agder om å opprette et uavhengig granskingsutvalg. Utvalget skulle foreta en gransking av antatt omsorgssvikt og/eller overgrep overfor personer plassert i barnehjem i Kristiansand kommune i tidsrommet til , og som Kristiansand kommune hadde tilsynsansvaret for. Granskingsutvalg I ble oppnevnt Utvalget startet sitt arbeid høsten 2006, og deres mandat var å granske forholdene ved fire barnehjem i Kristiansand i perioden Utvalget avla sin rapport i november I desember 2007 oppnevnte Fylkesmannen i Vest-Agder et nytt granskingsutvalg, Granskingsutvalg II. Dette utvalget skulle granske barne- og skolehjem i Aust-Agder og Vest-Agder ubegrenset tilbake i tid og frem til I bystyrevedtaket av ble det også vedtatt at det skulle opprettes en egen støttegruppe for den aktuelle søkergruppen til ordningen, og at personer med særskilte behov for hjelp fra kommunen, skulle få det i nødvendig utstrekning. Det følger av oppreisningsordningens vedtekter 8 at søknader om kommunal oppreisning måtte fremsette innen to år fra den dato oppreisningsutvalget kunngjør at de tok i mot søknader. Etter dette faller ordningen bort. Oppreisningsutvalget fortsetter sitt arbeid inntil alle søknader, som er innkommet innen søknadsfristen er behandlet. Sekretariatet for Oppreisningsutvalget kunngjorde ordningen den , og åpnet samtidig for mottak av søknader. Innen fristens utløp den hadde sekretariatet mottatt 417 søknader. 4 søknader ble mottatt etter fristens utløp. 3. Deltakerkommunene i ordningen I bystyrevedtak av ble rådmannen i Kristiansand gitt fullmakt til å inngå et forpliktende samarbeid om oppreisningsordningen med kommunene og fylkeskommunene i Agder. 5

6 Den sendte rådmannen ut invitasjon til kommunene i Agderfylkene om å delta i kommunal oppreisningsordning. I november 2007 hadde samtlige inviterte kommuner, med unntak av Arendal og Froland, takket ja til å bli med i ordningen. Følgende 27 kommuner har vært med i den kommunale oppreisningsordningen i Agder ; Audnedal, Birkenes, Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Farsund, Flekkefjord, Gjerstad, Grimstad, Hægebostad, Iveland, Kristiansand, Kvinesdal, Lillesand, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Marnardal, Risør, Sirdal, Songdalen, Søgne, Tvedestrand, Valle, Vegårshei, Vennesla, Åmli, Åseral, samt Aust - Agder og Vest - Agder fylkeskommune. Nedenfor vises en oversikt over antall saker/søknader fordelt pr. deltakerkommune. Audnedal 2 Birkenes 11 Bygland 0 Bykle 0 Evje og Hornnes 5 Farsund 10 Flekkefjord 5 Gjerstad 4 Grimstad 24 Hægebostad 0 Iveland 4 Kristiansand 197 Kvinesdal 2 Lillesand 12 Lindesnes 7 Lyngdal 4 Mandal 36 Marnardal 0 Risør 6 Sirdal 0 Songdalen 8 Søgne 7 Tvedestrand 15 Valle 0 Vegårshei 0 Vennesla 26 Åmli 0 Åseral 0 Aust-Agder fylkeskommune 1 Vest- Agder fylkeskommune 7 Ikke- deltakerkommuner 32 6

7 4. Vilkår for å søke og motta oppreisning: Vedtektenes 4 sier følgende: Ordningen skal gjelde for personer som var plassert i institusjon eller fosterhjem av de samarbeidende kommunenes barneverntjeneste eller forløperne for denne. Når en person ble utsatt for overgrep eller omsorgssvikt, innvilges kommunal oppreisning når dette anses rimelig. Overgrep eller omsorgssvikt må ha skjedd før uten avgrensing tilbake i tid. I tillegg gis personer som var plassert av andre kommuner enn deltakerkommunene i tidsrommet frem til ved barnehjem i Kristiansand, som granskes av det første granskingsutvalget (Gransking I) anledning til å søke kommunal oppreisning. Etter 42 i barnevernloven av 1953 påla barnevernsnemnda å føre tilsyn med alle institusjonene i kommunen, og Kristiansand kommune hadde dermed tilsynsansvar for institusjonene i sin kommune fra denne loven trådte i kraft. Kristiansand kommune har dermed tatt ansvar for barn fra andre kommuner som har vært plassert på barnehjem i Kristiansand innenfor den oppgitte tidsperioden som fremgår av vedtektene. Barn plassert av andre kommuner på f. eks spesialskole eller i fosterhjem i Kristiansand, har ikke kommet inn under denne ordningen. For å utløse rett til oppreisning har hovedregelen i oppreisningsordningens vedtekter 4 vært at søker må ha vært plassert av de samarbeidende kommunenes barneverntjeneste eller forløperne for denne. Med barneverntjenestens forløpere mener man vergeråd, fattig- og forsorgsvesen. Plasseringer foretatt av andre offentlige etater, som f. eks skole - eller helsemyndigheter, faller dermed utenfor ordningen. Det samme gjelder private plasseringen foretatt av foreldre eller andre omsorgspersoner. I de fleste sakene har det vært mulig å innhente opplysninger fra arkivene for å avgjøre om plasseringsvilkåret har vært oppfylt. I mange av sakene har det vært et formelt vedtak fra barneverntjenesten eller forløperne for den. I de sakene det har manglet vedtak har man lett etter dokumentasjon som har kunnet bekrefte at barneverntjenesten eller dens forløpere har dekket utgiftene ved plasseringen, vært ansvarlig for innsøkning og oppfølgning under plassering, og eventuell oppfølging etter plassering. Det er med andre ord foretatt en vurdering av barneverntjenestens grad av involvering i den enkelte plassering med utgangspunkt i ovennevnte kriterier. En del søkere har fått avvist sin søknad fordi de har vært plassert av skolemyndighetene, eller fordi plasseringen har vært foretatt uten kommunenes direkte medvirking, dvs privat plassering. I begge tilfellene er det lagt til grunn at plasseringsvilkåret i 4 ikke var oppfylt. Plasseringer i institusjoner innenfor spesialhelsetjenesten slik som f. eks barne- og ungdomspsykiatri, har også falt utenfor ordningen. Plasseringer etter har også falt utenfor ordningen jf. vedtektenes 4, 1. ledd. Det samme gjelder søknader om oppreisning for uverdige forhold i biologisk hjem og/ eller manglende inngripen fra barnevernet. 7

8 5. Kriterier for utmåling av oppreisning Det fremgår av oppreisningsordningens vedtekter 5 at det Ved vurderingen av om oppreisning skal gis og størrelsen på oppreisningen skilles det mellom aktive overgrepshandlinger, dvs. konkrete ulovlige handlinger og det som kalles passive handlinger, dvs omsorgssvikt. Overgrep: Av vedtektenes 5, 2. ledd fremgår det at de som gjennom egenerklæringer og eventuell annen dokumentasjon klargjør at de har vært utsatt for seksuelle overgrep eller grov vold, ytes en oppreisning på Det samme gjelder for de som har vært utsatt for gjentatte overgrep, herunder en tilstand som kan karakteriseres som vedvarende barneslavearbeid. Til de som gjennom egenerklæringer og eventuell annen dokumentasjon klargjør at de har vært utsatt for andre overgrep, ytes en oppreisning på Til de som ikke er i stand til å avgi beskrivende egenerklæringer om hva overgrepet bestod i, ytes en standarderstatning på Omsorgssvikt: Til de som gjennom egenerklæringer og eventuell annen dokumentasjon klargjør at de har vært utsatt for omsorgssvikt ytes en oppreisning på Til de som ikke er i stand til å avgi beskrivende egenerklæringer om hva omsorgssvikten bestod i, ytes en standardoppreisning på Søkere som får tilkjent et oppreisningsbeløp for å ha vært utsatt for overgrep kan ikke i tillegg få oppreisning for omsorgssvikt. 6. Overgrep og omsorgssvikt Det er tatt utgangspunkt i definisjonene av begrepene overgrep og omsorgssvikt i henhold til bystyresak 26/07. I henhold til bystyresak 26/07 er følgende definert som overgrep: Med overgrep menes fysiske, psykiske og seksuelle overgrep. Dette omfatter bl.a. fysisk avstraffelse (slag, juling eller andre former for mishandling), innstenging, fastbinding, spyling med kaldt vann, trakassering og trusler, forhånende/krenkende og nedverdigende omtale, seksuelle overgrep (jf. straffelovens bestemmelser) fra personale/foresatt og andre som ivaretok oppfostring, pass, stell og omsorg. Uforholdsmessig store krav om arbeidsinnsats for eksempel i forbindelse med gårdsdrift ligger i grenseland til slavearbeid, og dette må kunne karakteriseres som overgrep. 8

9 I tillegg kan det ha forekommet overgrep mellom barn og unge. Dette omfatter trusler, mishandling og seksuelle overgrep begått av andre barn og unge, mens de oppholdt seg i institusjon samtidig. Dette vitner om manglende kompetanse, tilsyn og oppfølgning fra personalet og tilsynsorganenes side. Videre er omsorgssvikt definert som Med omsorgssvikt menes alvorlige mangler ved den praktiske og den følelsesmessige omsorgen. Dette omfatter bl.a. materielle forhold som husvære, klær, mat, hjelp med skolearbeid, tilrettelegging i forhold til kontakt med søsken og annen nær familie, ivaretakelse av psykiske behov for nærhet, trygghet og trivsel. 7. Vurderingsgrunnlag Det fremgår av oppreisningsordningens vedtekter 4, 3. ledd at det ved vurderingen av søknaden skal foretas en fri sivilrettslig bevisvurdering av den dokumentasjon som foreligger i saken. Det må i utgangspunktet kreves klar sannsynlighetsovervekt for at utvalget skal legge til grunn at søker har vært utsatt for en straffbar handling. Ved den skjønnsmessige vurderingen utvalget her må foreta, skal søkerens egen forklaring gis stor vekt, selv om det ikke er andre beviser som understøtter denne forklaringen. På bakgrunn av den enkelte søkers egenerklæring og den øvrige dokumentasjon så som tidligere barnevernsdokumenter, lege- og psykologerklæringer, opplysninger fra tidligere fosterforeldre og lignende, som måtte finnes i saken, har Oppreisningsutvalget foretatt en fullstendig bevisvurdering i den enkelte sak. Her har granskingsutvalgenes rapporter vært et svært viktig hjelpemiddel i barnehjemssakene. Vurderingene har også vært foretatt med utgangspunkt i datidens lovverk, samt datidens normer og regler i forhold til barneoppdragelse. Når søkers forklaring har vært støttet av granskingsutvalgenes rapport og/eller annen dokumentasjon som f. eks. lege/psykologerklæring eller barnevernsdokumenter, har Oppreisningsutvalget funnet det tilstrekkelig sannsynliggjort at søker har vært utsatt for de forhold som søker har anført. Det har ikke vært innenfor Oppreisningsutvalgets myndighet eller rolle å pålegge ansvar for straffbare handlinger. Vedtektene har blitt forstått slik at formålet med ordningen har vært å gi oppreisning til søkere som har lidd overlast. 8. Oppreisningsutvalget Med hjemmel i vedtektenes 2 følger det at det skulle opprettes et Oppreisningsutvalg. Utvalget skulle bestå av tre personer. Leder av utvalget skulle være jurist, og burde ha erfaring fra påtalemyndigheten, domstolene, eller inneha tilsvarende kompetanse. Utvalgsmedlemmene burde oppnevnes for hele perioden utvalget skal fungere. 9

10 Oppreisningsutvalget har i hele perioden bestått av: Leder: Medlemmer: Harald Jølle, sorenskriver i Lister tingrett. Kenneth Pettersen, psykolog, ABUP Lister. Sigrid Nordstoga, førstelektor ved Universitetet i Agder Varamedlem: Solveig Botnen Eide, førsteamanuensis ved Universitet i Agder Videre fremgår det av oppreisningsordningens vedtekter 6, 10. ledd følgende: Oppreisningsutvalget skal holde møte for behandling av søknader etter innkalling fra utvalgets leder. Møtene er lukket. Det føres protokoll fra møtene. Vedtakene skal begrunnes. Oppreisningsutvalget har avholdt til sammen 25 møter. Første møte ble avholdt den og siste møte den Møtene har vært avholdt på dagtid i sekretariatets lokaler i Tollbodgaten 8, og fra i Kemnerbygget i Rådhusgate 22. Møtene har vart i 5-6 timer, og utvalget har behandlet ca saker ved hvert møte. I tillegg har utvalget fortløpende behandlet innkomne klagesaker. Møtene i Oppreisningsutvalget har vært lukket. I tillegg til Oppreisningsutvalgets medlemmer har sekretariatsleder vært tilstede. Sekretariatsleder har vært utvalgets sekretær. Rådgiverne har vært tilstede ved behandling av deres saker. Varamedlem har deltatt på over halvparten av møtene. Det er ført protokoll fra møtene, og vedtakene er begrunnet. Ved en anledning har en søker vært tilstede under møte i Oppreisningsutvalget. Oppreisningsutvalget i Rogaland har bistått sekretariatet i behandling av 6 saker, samt 3 klagesaker. Dette på bakgrunn av inhabilitet hos leder og/eller medlemmene i Oppreisningsutvalget i Agder. 9. Sekretariatet for Oppreisningsutvalget Etablering og drift av sekretariatet Av oppreisningsordningens vedtekter 3 følger det at det skal opprettes et sekretariat for Oppreisningsutvalget. Oppreisningsutvalgets sekretariat startet sitt arbeid i Kristiansand kommunes lokaler i Rådhusgaten 20. Sekretariatet var da bemannet med sekretariatsleder, en rådgiver og en sekretær. Sekretariatsleder var jurist med bakgrunn fra arbeid i blant annet barneverntjenesten, trygdeetat og politi. Rådgiver var sosionom med erfaring fra barneverntjenesten. 10

11 Sekretariatet ble utvidet med ytterligere en rådgiver med juridisk bakgrunn fra for en periode på 2 og ½ år. I tillegg har sekretariatet hatt en merkantilt ansatt gjennom hele prosjektperioden. De ansatte i sekretariatet ble engasjert i prosjektperiode fra september 2007 og frem til mars 2009, dvs i 2 ½ år. På grunn av stor saksmengde har sekretariatet vært i drift ut 2010, med sekretariatsleder i full stilling og merkantilt ansatt i halvt stilling frem til oktober. Sekretariatet startet sitt arbeid ved å utforme søknadsskjema og brosjyre om ordningen, formulere kunngjøringstekst og lage annet relevant informasjonsmateriell. Det ble også laget en egen nettside for ordningen under Kristiansand kommunes hjemmeside. Videre ble det arbeidet for å finne egnede lokaler, og i oktober flyttet sekretariatet inn i nye lokaler i Tollbodgaten 8, 4. etasje i Kristiansand sentrum. Da sekretariatet startet opp i september 2007 var det allerede kommet flere henvendelser/søknader til Kristiansand kommune fra personer som ønsket å søke om oppreisning. Disse personene ble kontaktet og informert om den kommende ordningen. I forkant av kunngjøringen den hadde sekretariatet møte med Støttegruppen for personer med tapt barndom. Støttegruppen overleverte en rekke søknader den dagen ordningen ble kunngjort. Sekretariatet hadde videre møte med Vederlagsordningen i Oslo og Kommunal Oppreisningsordning i Stavanger for å få høre deres erfaringer. Interkommunalt Arkiv i Agder, Aust-Agder Kulturhistoriske Senter i Arendal og Statsarkivet i Kristiansand ble også kontaktet, og det ble holdt samarbeidsmøter med disse instansene vedrørende den planlagte dokumentasjonsinnhenting. Deltakerkommunene i den kommunale oppreisningsordningen ble holdt løpende orientert om sekretariatets arbeid, og før ordningen ble kunngjort ble det oversendt informasjonsmateriell til alle deltakerkommunene. Kommunene ble bedt om å fordele informasjonsmateriale på egnede møteplasser slik som f. eks infotorg, sosialkontor, osv. Samtidig ba man deltakerkommunene lage linker fra egne nettsider til oppreisningsordningens nettside på Kristiansand kommunes hjemmeside. Her kunne også søknadsskjema lastes ned. Den kommunale oppreisningsordningen ble kunngjort den i alle landsdelens lokalaviser, i VG, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Berlingske Tidende i Danmark. Den ble det avholdt en konferanse i regi av fylkeskommunene i Agder på Hotell Caledonien i Kristiansand. Her fikk kommunene informasjon om oppreisningsordningen og om granskingen som var foretatt av Granskingsutvalg I. Videre har sekretariatet hatt samarbeid med begge granskingsutvalgene. Utvalgene har vært behjelpelige med å oversende søkernes granskingsintervju dersom de har manglet ved innlevert søknad. Det har også vært et samarbeid i forhold til utveksling av barnevernsdokumenter i enkeltsaker. Dette etter avtale med Interkommunalt arkiv i Agder (IKAVA), arkivavdelingen ved Aust-Agder Kulturhistoriske senter (AAKS) og Statsarkivet i Kristiansand. 11

12 10. Søkergruppen Oppreisningsutvalget sekretariatet har i alt mottatt 421 søknader om kommunal oppreisning. Fire av disse kom inn etter søknadsfristens utløp den , og ble avvist av Oppreisningsutvalget. Oppreisningsutvalget har behandlet til sammen 408 søknader. Sekretariatet har fått 32 søknader fra personer som har vært plassert av andre kommuner enn deltakerkommunene i oppreisningsordningen. 18 av disse sakene har vært såkalte tilsynssaker. Når det gjelder kjønnsfordelingen har ordningen hatt 228 mannlige søkere og 193 kvinnelige søkere. Aldersmessig har søkeren vært fra 22 til 82 år, med en gjennomsnittsalder på 52 år. Flere av søkerne har fått hjelp til å til å søke kommunal oppreisning av ulike offentlige kontor eller andre hjelpeinstanser. Stiftelsen Rettferd for taperne, Prosjekt Oppreisning og Støttegruppen for voksne med frastjålet barndom har bistått flere av ordningens søkere i søknadsprosessen. 11. Plasseringssteder Det er et kjennetegn ved mange av sakene der det er tilkjent oppreisning, at søkerne har vært plassert på flere ulike steder i løpet av oppveksten. Mange søkere har bodd på både institusjon og i fosterhjem, og enkelte har hatt opphold på flere institusjoner. Nedenfor vises en oversikt over plasseringssteder for søkergruppen. Plasseringer innenfor spesialhelsetjenesten er holdt utenfor. Plasseringssted: Antall plasseringer : Trygg barnehjem, Kristiansand 73 Kristiansand barnehjem, Kristiansand 47 Solholmen barnehjem, Kristiansand 42 Furuheim barnehjem, Kristiansand 23 Mandal barnehjem/furuly barnehjem 33 Soltun barnehjem, Fjære 19 Sørlandets barnehjem, Greipstad 15 Spesialskoler 40 Andre institusjoner 115 Fosterhjem 140 Når det gjelder institusjonsplasseringer ser man en overvekt av plasseringer ved barnehjemmene i Kristiansand som Granskingsutvalg I gransket i 2006/2007, og her er det Trygg barnehjem i Møllevannsveien som utpeker seg. 73 søkere har hatt opphold ved Trygg barnehjem. Barnehjemmet ble drevet av Frelsesarmeen, og var i drift fra 1919 og frem til

13 Oppreisningsordningen har også hatt svært mange søkere som har bodd på Kristiansand barnehjem og på Solholmen barnehjem. Kristiansand barnehjem holdt til i Skippergaten 4 frem til våren 1961 da barnehjemmet ble flyttet til Torridalsveien 8. Videre har en stor andel av søknadene kommet fra personer som har vært plassert ved ulike spesialskoler, både i Agder og ellers i landet. Her nevnes primært Birkelid spesialskole i Songdalen kommune utenfor Kristiansand, men også Buskerud offentlige skole, Ulvsnesøy offentlige skole i Hordaland og Lindøy skole i Rogaland. Ordningen har også hatt en stor andel søkere som har bodd på Mandal barnehjem, senere kalt Furuly barnehjem. Når det gjelder institusjoner i Aust-Agder er det Soltun barnehjem i Fjære ved Grimstad og Nyli gård barnehjem, tidligere Arendal guttehjem, som har utpekt seg som plasseringssteder. Ordningen har også hatt søknader fra en stor andel reisende/tatere som har vært plassert på ulike barnehjem rundt om i landet drevet av Norsk misjon blant hjemløse. I Vest-Agder drev Norsk misjon blant hjemløse Sørlandets barnehjem i Greipstad fra 1929 til 1957 da driften ble overført til Furuheim barnehjem på Eg. Furuheim barnehjem ble nedlagt i Det er kommet søknader fra personer som har bodd ved begge disse barnehjemmene. Fosterhjem: Ca. 140 søkere har søkt om oppreisning for opphold i fosterhjem. Enkelte har vært plassert i flere fosterhjem i løpet av oppveksten, og flere søkere har vært plassert i både fosterhjem og institusjon. 12. Saksbehandlingen: Oppreisningsordningens vedtekter 6 sier følgende: Søknad om oppreisning fremsette skriftlig for oppreisningsutvalget eller dets sekretariat. Søknaden må fremsette skriftlig, og inneholde navn, adresse og personnummer. Videre må søknaden beskrive de forhold som ligger til grunn for kravet om oppreisning. Sekretariatet skal gi nødvendig veiledning og hjelp til søkerne om utformingen av søknadene. Ved søknad om kommunal oppreisning fra tidligere fosterhjemsbarn anses vedkommende fosterforeldre som part i saken. I de tilfeller hvor personer plassert av andre kommune enn deltakerkommunene ved barnehjem i Kristiansand( jf. 4, andre avsnitt) søker om oppreisning, må oppreisningsutvalget kunne foreta en mer skjønnsmessig vurdering ved utmåling av oppreisningsbeløpet. Sekretariatet skal i disse sakene sørge for å ta kontakt med plasseringskommunen. Før oppreisningen endelig fastsettes for å be om at plasseringskommunen tar størst mulig ansvar. I disse sakene aksepteres en saksbehandlingstid på opptil et år. Rapport fra Fylkesmannens granskingsutvalg kan benyttes som dokumentasjon for forholdene ved en institusjon. Forklaring avgitt til Fylkesmannen granskingsutvalg 13

14 kan benyttes som dokumentasjon for søknaden. Granskingsutvalgene skal bistå oppreisningsutvalget med tilgjengelig materiale i enkeltsaker også før den endelige granskingsrapporten foreligger. Sekretariatet kan i særlige tilfeller innvilge dekning av utgifter til advokatbistand og annen faglig bistand for å få utarbeidet søknaden, og skal ellers gi all nødvendig hjelp til søkerne for å fremme søknad. Oppreisningsutvalget skal avvise søknader som faller utenfor ordningen. Saksbehandlingstiden skal normalt ikke overstige 6 måneder etter at aktuell granskingsrapport foreligger med det unntak som framgår av avsnitt, eksl. eventuell klagebehandlingstid Søknad og søknadsprosess Oppreisningsutvalget sekretariatet har i alt mottatt 421 søknader om kommunal oppreisning. Tre av søknadene kom inn etter søknadsfristens utløp den søkere har trukket sine søknader. 5 av disse har trukket søknaden sin da de har vært plassert av andre kommuner, og fått oppreisning fra plasseringskommune i løpet av søknadsprosessen. Oversikt over antall innkomne søknader pr. år Alle innkomne søknader ble registrert i sekretariatets datasystem, og det ble opprettet egen mappe med dokumentliste både i datasystem og i eget fysisk arkiv. Videre ble det sendt brev til søker om at søknaden var mottatt og at forventet saksbehandlingstid normalt ikke skulle overstige 6 måneder. De fleste søkere har selv sendt inn søknaden sin med utfylt søknadsskjema og nedtegnet egenerklæring, eller eventuelt vedlagt granskingsintervju. I flere tilfeller har sekretariatet måtte ta kontakt med søker på telefon for å få utdypet og konkretisert innholdet i egenerklæringene. Sekretariatet har også foretatt intervju med søkerne på sekretariatets kontor. Intervjuet har blitt lagt ved søknaden som søkers egenerklæring. I perioden september 2007 til desember 2010 hadde sekretariatet ca 600 personlige henvendelser til kontoret. Dette var både planlagte avtaler og samtaler med personer som kom innom kontoret uten avtale på forhånd. Sekretariatet har også mottatt en rekke henvendelser på telefon. Videre har sekretariatet bistått søkere med kontaktinformasjon til Statens sivilrettsforvaltning i forbindelse med søknad om statlig rettferdsvederlag. Sekretariatet har også ved et par anledninger fylt ut søknadsskjema og sendt dette til Statens sivilrettsforvaltning for søker. 14

15 12.2 Innhenting av dokumentasjon Den som har søkt om kommunal oppreisning har samtykket i følgende ved å signere søknadsskjema: Jeg samtykker i at det i forbindelse med behandling av denne søknad kan innhentes nødvendige opplysninger om meg der de måtte finnes. En god del av søknadene hadde tilstrekkelig vedlagt dokumentasjon på barnehjemseller fosterhjemsopphold, men i de fleste sakene har det vært nødvendig for sekretariatet å innhente dokumentasjon fra arkivene. Det er primært Interkommunalt Arkiv i Agder (IKAVA) og Aust-Agder Kulturhistoriske Senter (AAKS) samt Statsarkivet i Kristiansand som har vært aktuelle i den sammenheng. Det er også innhentet dokumentasjon fra Riksarkivet i Oslo som oppbevarer arkivet etter Norsk misjon blant hjemløse. Som tidligere nevnt har flere av søkerne vært plassert på barnehjem drevet av Norsk misjon blant hjemløse. Videre er det innhentet dokumentasjon fra Frelsesarmeen, Folkeregisteret og fra andre interkommunale arkiv rundt i landet. I flere tilfeller har sekretariatet også måtte henvende seg direkte til kommunene for å få oversendt dokumentasjon derfra. Dokumentsenteret i Kristiansand kommune har blant annet vært en viktig instans i denne sammenheng. Sekretariatet etablerte tidlig rutiner for dokumentasjonsinnhenting, og i hver enkelt sak ble det sendt brev med forespørsel om oversendelse av dokumenter, samt kopi av søkers samtykkeerklæring. Sekretariatet har fått svært god hjelp av de offentlige arkivene i ovennevnte arbeid. Alle har svart på henvendelsene i løpet av kort tid. I de aller fleste sakene har arkivene funnet dokumenter som har kunne dokumentere søkers opphold, men det finnes søknader der arkivene ikke har funnet noen form for dokumentasjon. Disse søknadene har Oppreisningsutvalget avvist jf, oppreisningsordningens vedtekter. I et fåtall saker har sekretariatet innhentet opplysninger fra leger, psykologer. Ofte har søker selv lagt ved uttalelser fra lege, psykolog eller lignende. Oppreisningsutvalget og sekretariatet har også hatt meget stor nytte av Granskingsrapport I og II fra granskingsutvalgene i Agder i behandlingen av søknadene. NOU 2004: 23: Barnehjem og spesialskoler under lupen har også vært mye brukt for behandling og vurdering av søknadene. Videre har sekretariatet også benyttet andre landsdelers granskingsrapporter i forbindelse med søknader fra personer som har vært plassert ut av Agder-fylkene. Granskingsrapporten fra Oslo og fra Rogaland har blitt mye brukt Fosterforeldres partsrettigheter Ved søknad om kommunal oppreisning fra tidligere fosterhjemsbarn har vedkommendes fosterforeldre blitt gitt partsrettigheter. I praksis har dette betydd at sekretariatet i brevs form har informert tidligere fosterforeldre om søknaden fra deres tidligere fosterbarn. I samme brev har fosterforeldrene fått informasjon om deres partsrettigheter, og informasjon om at de har rett til å få vite hva søker har opplyst om fosterhjemsoppholdet. Sekretariatet har også ytret ønske om å få høre fosterforeldrenes versjon av hvordan forholdene var for søker under plasseringen. 15

16 Sekretariatet har deretter tatt kontakt med fosterforeldrene på telefon. De fleste fosterforeldrene har ønsket å benytte sine partsrettigheter og kommet med opplysninger om søkers opphold. Disse opplysninger er blitt skrevet ned og lagt som eget dokument i saken. Fosterforeldre har blitt orientert i eget brev når det har blitt fattet vedtaket i saken. Tre tidligere fosterhjem har påklaget vedtak der søker er innvilget oppreisning for overgrep og/eller omsorgssvikt som har skjedd i fosterhjemmet. Klagene har ikke blitt tatt til følge ved behandling i klageorganene i plasseringskommune Utarbeidelse av saksfremstilling På bakgrunn av søkers egenerklæring eller intervju med et av granskingsutvalgene, innhentet dokumentasjon og øvrige dokumenter utarbeidet sekretariatet i den enkelte sak en saksfremstilling med forslag til vedtak. Ved saksfremstillingen fulgte også en dokumentliste med oversikt over alle sakens dokumenter. Det samme ble gjort i klagesakene. Saksfremlegg med dokumentliste ble oversendt Oppreisningsutvalget i god tid før møtene. Sakens faktaopplysninger ble sendt søker ca. 14 dager før møtet i Oppreisningsutvalget slik at søker fikk adgang til å komme med en uttalelse. Vedlagt fulgte også et brev med informasjon om når saken skulle behandles. Mange av søkeren har benyttet seg av muligheten til å komme med en uttalelse til saksfremstillingen. Uttalelser og kommentarer fra søkerne ble lagt frem for Oppreisningsutvalget ved behandling av den enkelte sak. I et par saker har Oppreisningsutvalget i møte bedt om supplerende opplysninger for å sikre at søknaden ble tilstrekkelig opplyst slik at det var forsvarlig å treffe vedtak Saksbehandlingen i tilsynssaker I de tilfeller hvor personer plassert av andre kommuner enn deltakerkommunene ved barnehjem i Kristiansand (jf. vedtektenes 4, andre ledd), søker om oppreisning, må Oppreisningsutvalget kunne foreta en mer skjønnsmessig vurdering ved utmåling av oppreisningsbeløpet. Sekretariatet skal i disse sakene sørge for å ta kontakt med plasseringskommunen før oppreisningen endelig fastsettes for å be om at plasseringskommunen tar størst mulig ansvar. Sekretariatet har mottatt 18 søknader fra personer som har vært plassert av andre kommuner enn deltakerkommunene på barnehjem i Kristiansand, som har vært gransket av Granskingsutvalg I. Dette gjelder følgende barnehjem: Kristiansand barnehjem i Skippergata/Torridalsveien, Solholmen barnehjem på Grim, Trygg barnehjem i Møllevannsveien og Furuheim barnehjem i Svarttjønnveien på Eg. 16

17 To av disse søkerne hadde allerede mottatt maksimalt erstatningsbeløp fra plasseringskommunen da de søkte, og deres søknaden ble avvist av Oppreisningsutvalget. I de resterende 16 sakene tok sekretariatet kontakt med plasseringskommune og ba dem ta størst mulig økonomisk ansvar. I 11 av disse sakene fikk søker maksimalt oppreisningsbeløp av plasseringskommune. I de resterende sakene har søkerne enten fått innvilget deler av beløpet og i et fåtall tilsynssaker har plasseringskommune ikke tatt økonomisk ansvar. Oppreisningsutvalget har i de sakene der søker ikke har mottatt oppreisning fra plasseringskommunene måtte foretatt en skjønnsmessig vurdering ut i fra søkers opplevelser på barnehjemmet/ene og ut i fra lengden på oppholdet Saksbehandlingstid Det fremgår av oppreisningsordningens vedtekter 6, siste ledd at saksbehandlingstiden normalt ikke skal overstige 6 måneder etter at aktuell granskingsrapport foreligger. Ved oppstart klarte sekretariatet å overholde saksbehandlingsfristen i de fleste saker, men fra 2009 økte saksbehandlingstiden, primært på grunn av stor saksmengde. En annen grunn var at man i enkelte saker måtte innhente dokumentasjon fra flere ulike instanser, noe som var tidkrevende. I noen saker tok det også tid å få tak i søker, og få vedkommende til å komme med en egenerklæring. De av søkerne som hadde bodd på barnehjem og skolehjem som ble gransket av Granskingsutvalg II, måtte således vente på å få sin søknad behandlet til Granskingsrapport II forelå i mars Dette til tross for at mange av dem hadde søkt allerede ved kunngjøringen i november Årsaken til dette var at granskingsrapporten skulle benyttes som dokumentasjon og bakgrunnsmateriale for sekretariatet og Oppreisningsutvalget ved behandling av søknaden. For mange søkere medførte dette en ekstra lang saksbehandlingstid, og ble en ekstra belasting for dem. Den siste måneden før søknadsfristen for å søke kommunal oppreisning gikk ut, kom det inn i underkant av 50 søknader. Mange av disse var ufullstendige. Dette medførte også lang saksbehandlingstid for enkelte søkere Vedtaksbrev Etter at Oppreisningsutvalget hadde fattet vedtak i saken, fikk søker tilsendt brev med melding om vedtak, samt kopi av saksprotokoll. Vedtaksbrevet inneholdt opplysninger om innsynsrett, klageadgang og utbetalingsrutiner. De av søkerne som har fått innvilget sin søknad har i tillegg til disse dokumentene, fått et skjema som de har blitt bedt om å fylle ut i forbindelse med utbetaling av oppreisningsbeløpet. I de sakene der det har vært fosterhjemsplassering har tidligere fosterforeldre fått eget brev med melding om vedtak, samt informasjon om klageadgang. 17

18 12.8 Advokatbistand Etter vedtektenes 6, syvende ledd, kan sekretariatet i særlige tilfeller dekke søkers utgifter til advokatbistand i forbindelse med utarbeidelse av søknaden. Sekretariatet har mottatt to søknader om dekning av advokatutgifter der en av søknadene er delvis innvilget Tilbud om psykologhjelp Oppreisningsordningens sekretariat inngikk ved oppstart en avtale med Bedrifts & Personalpsykologi AS i Kristiansand for å sikre at søkere som trengte psykologhjelp skulle få tilbud om det. Av avtalen fremgikk at sekretariatet kunne ta kontakt med Bedrifts & Personalpsykologi AS, og at de deretter rask skulle ta direkte kontakt med søker. De søkerne som har vært i kontakt med Bedrifts & Personalpsykologi AS har fått tilbud om behandling i inntil 10 timer med mulighet for forlengelse. Fra oppstart og frem til høsten 2010 har 10 personer har benyttet seg av tilbudet om psykologhjelp. 13. Resultat av behandlingen i Oppreisningsutvalget Tilsynssaker Oppreisningsordningens vedtekt 4, 2. ledd omhandlet tilsynssaker. I dette avsnittet om resultat av behandlingen i Oppreisningsutvalget, har sekretariatet valgt å skille ut tilsynssakene fra de andre ordinære sakene. Derfor omtales tilsynssakene i et eget avsnitt. Sekretariatet har mottatt til sammen 18 tilsynssøknader. Dvs søknader der søkere har vært plassert av andre kommune enn deltakerkommunene, på barnehjem i Kristiansand som har vært gransket av Granskingsutvalg I i mandatperioden , jf. oppreisningsordningens vedtekter 4, 2. ledd. I 5 av tilsynssakene valgte søker å trekke sin søknad pga at de hadde mottatt maksimalt oppreisningsbeløp fra sin opprinnelig plasseringskommune. Disse sakene ble dermed ikke behandlet i Oppreisningsutvalget. I de resterende 13 tilsynssakene som ble behandlet av Oppreisningsutvalget fikk 7 søkere innvilget oppreisning, 5 søkere fikk sin søknad avvist pga at søker allerede hadde mottatt oppreisning fra plasseringskommune, og en sak ble avslått Oppreisning for overgrep Oppreisningsordningens vedtekter 5, ledd omhandler overgrep. I henhold til bystyresak 26/07 mener man med betegnelsen overgrep både fysiske, psykiske og seksuelle overgrep fra personale/foresatte og andre som ivaretok oppfostring, stell og omsorg av barna. Under samme definisjon inngår også 18

19 uforholdsmessig store krav om arbeidsinnsats for eksempel i forbindelse med gårdsdrift ligger i grenseland til slavearbeid, samt trusler, mishandling og seksuelle overgrep som har forekommet mellom barn og unge mens de oppholdt seg på institusjon samtidig. Av de 395 ordinære søknadene Oppreisningsutvalget har behandlet, er det fattet 193 vedtak der søker er innvilget oppreisning for overgrep. Dette utgjør ca. 49 % av de behandlede sakene. I mange av sakene hvor det ble innvilget oppreisning for overgrep, ble det samtidig klargjort at søker hadde vært utsatt for omsorgssvikt. Oppreisning for overgrep: Antall: 5, 2. ledd - kr , 3. ledd - kr , 4. ledd kr Blant søkergruppen har det vært en overvekt av søkere som har rapportert om fysiske overgrep fra personalet/ansatte under plassering på institusjon. Her er det snakk om ulike typer fysiske avstraffelser som slag, ørefiker, lugging, innestengning/innelåsning i mørke rom som kjeller og lignende. Overgrep av denne typen er hyppigst rapportert blant søkere som har vært plassert før 1970-tallet, og hyppigere rapportert om fra institusjon enn fra fosterhjem. Videre har flere søkere rapportert om seksuelle overgrep, både under institusjonsplassering og ved plassering i fosterhjem. De seksuelle overgrepene søkerne har beskrevet utgjør et stort spekter av handlinger; fra blotting og intim berøring til gjennomført samleie og voldtekt. Flere søkere har også rapport om seksuelle overgrep barn og unge imellom, gjerne der et eldre barn har utnyttet et yngre barn. Det er spesielt personer som har vært plassert på barnehjem som rapporterer om denne typen overgrep, og det kan synes som om manglende kontroll fra personalet har gjort det mulig for enkelt barn å misbruke andre barn til seksuell utprøving. Seksuelle overgrep barn og unge i mellom har man imidlertid også sett ved fosterhjemsplasseringen. Ordningen har fått et fåtall søknader fra personer plassert i fosterhjem på gårder der de har blitt pålagt såpass store arbeidsoppgaver at det grenser opp mot det man kan karakterisere som barneslavearbeid. Dette gjelder i hovedsak plasseringer før En søker er innvilget oppreisning for dette forholdet. 19

20 13.3 Oppreisning for omsorgssvikt Oppreisningsordningens vedtekter 5, ledd omhandler omsorgssvikt. Med omsorgssvikt menes alvorlige mangler ved den praktiske og den følelsesmessige omsorgen. Dette omfatter bl.a. materielle forhold som husvære, klær, mat, hjelp med skolearbeid, tilrettelegging i forhold til kontakt med søsken og annen nær familie, ivaretakelse av psykiske behov for nærhet, trygghet og trivsel. Av de 395 ordinære søknadene Oppreisningsutvalget behandlet har behandlet, ble det fattet til sammen 44 vedtak der søker har klargjort at hun/hun har vært utsatt for omsorgssvikt. Dette utgjør ca 11 % av de behandlede søknadene. I 25 av disse sakene er søker innvilget oppreisning for omsorgssvikt med et beløp på kr Videre er 19 personer innvilget kr som en standardoppreisning til dem som ikke har vært i stand til å avgi en beskrivende egenerklæring om hva omsorgssvikten besto i. Dette er en standardoppreisning som er gitt til søkere som har bodd ved barnehjem der granskingsutvalgene har konkludert med at barna ble utsatt for omsorgssvikt, men der søker selv på grunn av sin unge alder ved plasseringstidspunkt ikke selv har kunnet gi utrykk for hva en eventuell omsorgssvikt har gått ut på. Oppreisningsutvalget har i vurderingen av disse sakene lagt vesentlig vekt på konklusjonene fra granskingsutvalgene. Oppreisning for omsorgssvikt : Antall : ledd kr ledd kr Den kommunale oppreisningsordningen gjelder for overgrep og omsorgssvikt som har skjedd frem til og uten avgrensing tilbake i tid. Når det gjelder de eldste sakene som tidsmessig strekker seg fra midten/slutten av 1930-tallet og frem til 1960-tallet, ser man hyppig rapportering om praktisk omsorgssvikt kombinert med alvorlig følelsesmessig omsorgssvikt. Den praktiske omsorgssvikten søkerne her rapportere om har blant annet bestått i at barna fikk for lite og for dårlig mat, de manglet tøy, de fikk ikke tilstrekkelig legetilsyn ved sykdom og deres levestandard var svært dårlig. Den følelsesmessig omsorgssvikten handler ofte om en total mangel på kjærlighet og omsorg fra de ansatte, streng og kritisk oppdragelse, nedvurderende omtale og latterliggjøring Når man kommer opp mot 1970-tallet og utover er det i hovedsak følelsesmessige omsorgssvikt som søkerne rapportere om. Fra institusjonsoppholdene rapporteres det om manglende kjærlighet og omsorg fra de ansatte, forskjellsbehandling av barna, manglende oppfølgning av skolearbeid og fritidsaktiviteter. Fra fosterhjemsplasserte barn rapporteres det ofte om manglende kjærlighet, omsorg og 20

21 varme fra fosterforeldre, forskjellsbehandling mellom fosterhjemmets egne barn og fosterbarn både når det gjelder pratisk og følelsemessig omsorg Avslag I saker der plasseringsvilkåret har vært oppfylt, men der Oppreisningsutvalget ikke har funnet klar sannsynlighetsovervekt for at søker har vært utsatt for straffbare handlinger og/eller ikke funnet det klargjort at søker har vært utsatt for omsorgssvikt, har søker fått avslag på sin søknad. Dette har skyldes flere forhold. I enkelte saker syntes anførsler om overgrep og/eller omsorgssvikt å bygge på bristende grunnlag, f. eks ved at anførslene var direkte i strid med konklusjonen i granskingsrapportene eller i strid med opplysninger fra innhentede barnevernsdokumenter. Andre søknader har blitt avslått fordi det anførte grunnlaget for overgrep eller omsorgssvikt ikke har fylt vilkårene i overgreps- og omsorgssviktdefinisjonen. Hovedvekten av avslag har vært i saker der søker har vært fosterhjemsplassert. Som vist nedenfor er 74 søknader avslått. Dette utgjør ca % av de behandlede søknadene. Avslag på søknad om oppreisning: Antall : Avvisning Det følger av oppreisningsordningens vedtekter at 6, 11. ledd, at Oppreisningsutvalget skal avvise søknader som faller utenfor ordningen. Årsaker til at søknader har blitt avvist har vært flere. En av hovedårsakene har vært at vilkåret om at plasseringen må ha vært foretatt av deltakerkommunenes barneverntjenesten eller forløperne for denne, ikke har vært oppfylt. Søker kan ha vært privat plassert av sine foreldre eller plassert av andre offentlige myndigheter som f. eks skolemyndigheter. Plasseringer i institusjoner innenfor spesialhelsetjenesten har også falt utenfor ordningen. Her kan man nevne plasseringer i barne- og ungdomspsykiatrien og somatiske behandlingsinstitusjoner/sykehus, samt barn plassert under åndsvakeomsorg/helsevernet for psykisk utviklingshemmede. Eksempelvis har sekretariatet fått flere søknader fra personer som har vært plassert på institusjonen Haugerød, Nasjonalforeningens barnepsykiatriske behandlingshjem, på Bjorbekk. Disse har fått avvist sin søknad med den begrunnelsen at ordningens vedtekter og forarbeider gjelder barn som har vært plassert i barneverntiltak og spesialskoler. Søknader om oppreisning for overgrep og omsorgssvikt som har funnet sted i biologisk hjem, og søknader på bakgrunn av barnevernets manglende inngripen, har også blitt avvist da disse faller utenfor ordningen. En rekke søknaden er også avvist fordi plassering er foretatt etter

22 84 søknader er avvist og det utgjør ca % av de behandlede søknadene. Avvisning av søknader om oppreisning : Antall: 6, 11. ledd avvisning av søknader 84 Det finnes en del søknader der søker har søkt om oppreisning for flere opphold, og der hvert opphold har vært vurdert og behandlet med ulikt resultat. Eksempelvis kan en og samme søknad blitt delvis innvilget/delvis avslått. Sekretariatet har ved kategoriseringen ovenfor tatt utgangspunkt i søkers lengste opphold. 14. Utbetalinger Deltakerkommunene i den kommunale oppreisningsordningen har til sammen utbetalt i underkant av 149 millioner kroner i oppreisning. Kristiansand kommune har utbetalt oppreisning for i underkant av 82 millioner. Videre har Mandal kommune og Vennesla kommune har forholdsvis høye utbetalinger sammenlignet med de andre deltakerkommunene. Nedenfor vises fordelingen mellom deltakerkommunen: Audnedal Birkenes Farsund Flekkefjord Gjerstad Grimstad Iveland Kristiansand Lillesand Lindesnes Mandal Risør Songdalen Søgne Tvedestrand Vennesla Aust Agder fylkeskommune Vest Agder fylkeskommune Kommuner som ikke er nevnt i tabellen har ikke hatt utbetalinger. 22

23 15. Klagesaksbehandling Det fremgår av 7 i oppreisningsordningens vedtekter at Oppreisningsutvalgets vedtak kan påklages til Kristiansand kommunes faste klageorgan, jf. forvaltningslovens 28 annet ledd. Administrasjonen i kommunen er sekretariat for klageorganet. Ved klage fra søker har sekretariatet fulgt vanlig praksis i forvaltningsloven, og fremmet saken på nytt for Oppreisningsutvalget. Dersom Oppreisningsutvalget har opprettholdt sitt vedtak, har klagen blitt oversendt klageorganet i den kommunen som har vært plasseringsansvarlig. Sekretariatet har mottatt til sammen 87 klager. 4 av disse klagene har vært fra fosterforeldre i saker der søker har fått innvilget oppreisning for overgrep og/eller omsorgssvikt som har skjedd under fosterhjemsplassering. Oppreisningsutvalget har tatt 4 av klagene til følge. De resterende 83 klagene, har sekretariatet videresendt til klageorgan i plasseringskommune for endelig klagebehandling. Kristiansand kommunes faste klagenemnd har behandlet 39 klagesaker. En av klagene er tatt til følge, og i to klagesaker har klagenemnda tatt klagen delvis til følge ved øke oppreisningsbeløpet i forhold til Oppreisningsutvalgets opprinnelige vedtak. Ingen av de klagene som har vært til behandling i plasseringskommunenes klageorgan har blitt omgjort. 4 personer har begjært omgjøring av vedtak uten at Oppreisningsutvalget har ikke omgjort disse vedtakene. En person har gått til søksmål mot Kristiansand kommune for å få opphevet vedtak fattet av Kristiansand kommunes faste klagenemnd. Kommunen ble frifunnet i saken, men p.t. er dommen ikke rettskraftig. Tabellen på neste side viser en oversikt over antall klagesaker pr. kommune. 23

24 15.1 Oversikt over antall klagesaker pr. deltakerkommune Audnedal 0 Birkenes 3 Bygland 0 Bykle 0 Evje og Hornnes 3 Farsund 3 Flekkefjord 0 Gjerstad 1 Grimstad 5 Hægebostad 0 Iveland 0 Kristiansand 39 Kvinesdal 1 Lillesand 2 Lindesnes 2 Lyngdal 1 Mandal 7 Marnardal 0 Risør 1 Sirdal 0 Songdalen 3 Søgne 3 Tvedestrand 3 Valle 0 Vegårshei 0 Vennesla 6 Åmli 0 Åseral 0 Til sammen Vedtektsendring 9: Mindre endringer i vedtektene kan foretas av Kristiansand formannskap. Kristiansand formannskap har ikke endret vedtektene i den perioden oppreisningsordningen har virket. 24

25 17. Avslutning Kristiansand kommune og deltakerkommunene har ved den kommunale oppreisningsordningen ønsket å komme med en uforbeholden unnskyldning og beklagelse for overgrep og omsorgssvikt som har skjedd mot personer som har vært plassert under barnevernets omsorg før Oppreisningen er gitt på moralsk grunnlag, og som en kompensasjon for den smerte og de lidelser tidligere barnevernsbarn har blitt påført. Mange av søkerne har gitt uttrykk for at de gjennom ordningen og det å få en oppreisning har opplevd å få en anerkjennelse for en vanskelig barndom og vanskelig voksenliv. Det har vært en lettelse for dem å bli trodd. Mange har også opplyst at det å bli trodd har vært viktigere for dem enn pengene de har mottatt i oppreisning. På samme tid har flere av de søkerne som har fått avslag eller fått avvist sin søknad, gitt tilbakemelding på at de opplevde dette som svært urimelig. Flere søkere har sagt at de opplever å ikke ha blitt trodd, og at for dem er dette nok et overgrep. De av søkerne som har vært privat plassert eller plassert av andre offentlige myndigheter enn barneverntjenesten på institusjon eller i fosterhjem. har fått avvist sin søknad. Flere av disse søkerne har uttrykk at de opplever det som svært urimelig at andre søkere som har vært plassert på samme sted som dem, har fått innvilget oppreisning fordi de har vært plassert av barneverntjenesten, og dermed kom inn under ordningen. Deltakerkommunene har gjennom ordningen tatt et oppgjør med tidligere tiders overgrep og omsorgssvikt begått mot barn som var under barnevernets ansvar. De erfaringene sekretariatet har gjort i forbindelse med behandlingen av søknadene, samsvarer i stor grad med det som er oppsummert i den nasjonale kartleggingen fra Befringutvalget i 2004, og i granskingsrapportene fra de ulike landsdelene. I grove trekk ser man at mange av de barna som ble plassert bort av barnevernet enten det var på institusjon eller i fosterhjem, fikk for dårlig oppfølgning på plasseringsstedet og at tilsynet med dem var mangelfullt. Mye har imidlertid bedret seg med tiden. Kunnskapen om barn og barns behov er i dag en annen, og dagens lovverk setter i mye større grad barnet og dets rettsikkerhet / behov i fokus. Den kunnskapen og de erfarningene man har fått gjennom søkernes historier er likevel svært viktig å ta med til dagens barnevernsarbeid, for å bedre og videreutviklet dette. ********************* 25