Karen-Sofie Pettersen Arbeidsforskningsinstituttet

Transkript

1 Kommunal oppreisning Arkivenes rolle IKAMR-Ålesund 23. mai Karen-Sofie Pettersen Arbeidsforskningsinstituttet Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2011 Forfatter/Author

2 Bakgrunn for oppreisningsordningene 2 Ny kunnskap om offentlig barneomsorg i det forrige århundre. Ressursknapphet Institusjonskultur Straffetradisjon Bestyrerinnens rolle. Marginaliserte barn sårbare barn Avvikere søker arbeid med barn Mangel på tilsyn De hvite flekkene

3 Formål med ordningene For kommunene 3 Oslo kommune har gjennom ordningen tatt et oppgjør med tidligere tiders overgrep og omsorgssvikt, bestått overfor barn som var under barnevernets ansvar. Dette har vært en frivillig kommunal ordning basert på et moralsk ansvar for de handlinger enkeltpersoner har utøvd overfor barn som var plassert utenfor hjemmet (Sluttrapport fra vederlagsutvalget, Oslo kommune). Dette [moralsk ansvar og en uforbeholden unnskyldning] var formålet til den kommunale oppreisningsordningen, og det kommunene ønsket å uttrykke for søkerne. Forhåpentligvis føler søkerne at det er det de nå har fått, og noen av tilbakemeldingene til kommunene er sekretariatet viser nettopp dette. [Fra Sluttrapport for kommunale oppreisningsordninger i Finnmark).

4 Oppreisning - ikke kompensasjon Men det som skjedde kan ikke gjøres om, og pengene tar ikke bort vonde minner. Oppreisning er en anerkjennelse og plaster på såret, men under plasteret vil det alltid være et arr (Sluttrapport for kommunale oppreisningsordninger i Finnmark)

5 Formålet med kartleggingen: 5 Status 2010: Antall kommuner som har oppreisningsordninger Ordningenes organisering og innretning Antall søkere Antall innvilgede søknader Oppreisningsbeløp

6 Datagrunnlag 6 Nettbasert spørreundersøkelse til landets rådmenn (svarprosent 52,6%) Informasjonsinnhenting (Intervjuer med rådmenn og andre aktører som har vært involvert i kommunale oppreisningsordninger)

7 Antall oppreisningsordninger (2010) kommuner har, har hatt eller har vedtatt kommunale oppreisningsordninger til tidligere barnevernsbarn Det fins til sammen 30 ulike ordninger. Av disse er åtte organisert som interkommunale ordninger Fem fylkeskommuner deltar i interkommunale ordninger

8 Status for ordningene (2010) 8 11 ordninger (17 kommuner) pågikk 8 ordninger (31 kommuner og en fylkeskommune) var avsluttet 2 ordninger (Agder og Arendal) ble avsluttet ved inngangen av ordninger (48 kommuner og 3 fylkeskommuner) var vedtatt, men ordningen hadde ikke trådd i kraft. Alternativ praksis; Et ukjent antall kommuner har innvilget økonomisk oppreisning uten at det er etablert en egen ordning for dette

9 Organisering 9 Vedtekter Sekretariats Oppreisningsutvalg Klage og omgjøring av vedtak Ordningenes varighet

10 Innretning 10 Forskjellig målgrupper Tidsperioden fastesettes ulikt mellom ordningene Alle ordninger er tidsbegrenset fremover i tid Mange har tidsbegrensninger bak i tid, men ikke alle Betydelige variasjoner i størrelse og utmålig av oppreisningsbeløp Ulik avkortningspraksis

11 Søknader, innvilgede søknader og innvilgelsesbeløp 11 Opplysningene er hentet fra 20 oppreisningsordninger som omfatter 60 kommuner og to fylkeskommuner 3987 søknader 2637 innvilgede søknader Sum oppreisningsbeløp: 1, 3 mrd kr

12 Arkivenes rolle i oppreisningsordningene 12 En sentral og viktig samarbeidspart for sekretariatene. Tids- og ressurskrevende dokumentinnhenting Og viktig for søker I flere av tilfellene har dokumentasjonsinnhenting lykkes å fremskaffe opplysninger om søkers barndom, oppvekst og plassering som var ukjente for søkere

13 Samarbeid med mange arkivinstanser 13 Trondheim Vestfold Oslo Finnmark Rogaldand Trondheim Byarkiv IKA Kongsberg Oslo Byarkiv (inkl. bydelsarkiver) IKA-Finnmark IKA Trøndelag VestfoldArkivet Statsarkivene Kommunalt arkiv i plasseringskommunene Riksarkviet Andre kilder Statsarkivet i Kongsberg Riksarkivet/Statsarki vet i Oslo I tillegg andre arkiv (Byarkivet i Oslo, andre kommuner osv) Statsarkivet Interkommunalt arkiv Riksarkivet Statsarkivet Stavanger Byarkiv Haugesund Byarkiv Arkivledere og ansatte i barnevernstjeneste i deltakerkommunene Deltakerkommunene

14 Eks. 14 I enkelte saker fant sekretariatet kun et saksnummer fra et vergeråd, mens det i andre saker forelå såkalte rulleblad til den enkelte sak. I andre saker var det ikke slike opplysninger, men ved å sammenstille opplysninger fra ulike registre f.eks. folkeregisteropplysninger, folketellinger, skolefremmøteprotokoller, forsorgsregistreringer, bidragsfogdens arkiv, helserådets pleiebarnsprotokoll, helserådets skolehelsekort, arkiv fra skolepsykologisk kontor og annet, har det vært mulig å vurdere om det er sannsynliggjort at søker var plasser av Oslo kommunes barnevernstjeneste.

15 Utfordringer 15 Mangelfulle rutiner bl.a. i forhold til å registrer inn- og utskriving fra institusjon Ulike arkiveringsrutiner hos deltakerkommunene Svake kopier fra håndskrevne møteprotokoller