Saksbehandler: Finn Krog/Kari Solberg Økland Arkiv: 270 Arkivsaksnr.: 03/ Dato: *

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Finn Krog/Kari Solberg Økland Arkiv: 270 Arkivsaksnr.: 03/ Dato: * TIDLIGERE BARNEVERNSBARN - KOMMUNAL ORDNING FOR BILLIGHETSERSTATNING INNSTILLING TIL: Formannskapet og bystyret Administrasjonens innstilling: 1. Forslag til vedtekter om billighetserstatning for tidligere barnevernsbarn legges til grunn for behandling av innkomne krav om erstatning rettet mot Drammen kommune. 2. Vedtektene gjøres gjeldende fra , og bekjentgjøres på slik måte at aktuelle personer gis mulighet til å fremme krav. 3. Ordningen forutsettes å vare i to år, og avvikles pr Eksternt erstatningsorgan skal bestå av tre personer, derav en med juridisk og to med barnevernspedagogisk kompetanse. 5. Erstatningsorganet oppnevnes av formannskapet, og godtgjøres etter satser normalt for denne type oppdrag. Nils Fr. Wisløff rådmann Kari Høyer utdanningsdirektør

2 Saksutredning: Bakgrunn: Ved offentlige granskninger forskjellig steder i landet er det avdekket kritkkverdige forhold vedrørende tidligere barnevernsbarn på forskjellige institusjoner. I forbindelse med at Drammen kommune har mottatt krav om billighetserstatning fra tidligere barnevernsbarn, som hevder å ha vært utsatt for overgrep eller opplevd uverdige omsorgsforhold i fosterhjem, på institusjon eller spesialskoler/skolehjem, fattet formannskapet (sak nr. 86/06) følgende, enstemmige vedtak: Formannskapet slutter seg til rådmannens skisse til videre håndtering av saken slik det fremgår under alternativ B: Det åpnes for billighetserstatning, men slik at sakene behandles individuelt i kommunen, allikevel etter politiske føringer m.h.t. kriterier for hvilke tilfeller som skal gi grunnlag for kompensasjon, kompensasjonsnivå og saksbehandling. Ordningen vil kreve at det legges fram egen sak med forslag om dette." Hensikt: I samsvar med nevnte vedtak fremmer rådmannen med dette et konkret forslag til kommunal billighetserstatningsordning, med tilhørende sakbehandlingsregler. Reglene er innarbeidet i et forslag til egne vedtekter, som følger som vedlegg til saksutredningen. Rammene omkring ordningen Rådmannen vil anbefale at kommunens ansvar avgrenses til saker med grunnlag i Drammen kommunes vedtak som myndighetsutøver i barnevernsaker det såkalte vedtakskommuneansvaret. En slik ansvarsregel er enkel å praktisere og fokuserer på det mest sentrale i kommunenes tilsyns- og oppfølgningsplikt. Barnevernloven påla kommunene ansvar for barnevernsinstitusjonene i perioden Etter dette ble fylkeskommunene pålagt dette ansvaret. Rådmannen vil derfor anbefale at kommunens ansvar avgrenses til forhold som knytter seg til den angitte perioden på 25,5 år. Hvem kan fremme krav Det anbefales at billighetserstatningsordningen gjøres gjeldende for tidligere barnevernsbarn underlagt Drammen kommunes daværende plasseringsmyndighet og tilsyns- og oppfølgingplikt. Ordningen vil med dette omfatte barnevernsbarn som i perioden etter vedtak i Drammen kommune bodde på barnehjem, i fosterhjem eller på spesialskole/skolehjem. De fleste krav om billighetserstatning som pr i dag er rettet mot Drammen kommune knytter seg til opphold i fosterhjem. Etiske og juridiske problemstillinger

3 Det største tvilsspørsmålet er om også tidligere fosterhjemsbarn skal inkluderes i billighetserstatningsordningen.hovedårsaken til dette er at man i fosterhjemssaker lettere vil kunne identifisere en påstått overgriper, og dermed ut i fra alminnelige saksbehandlingsprinsipper bør varsle vedkommende om hvilke beskyldninger som er rettet mot han/henne. En påstått overgriper vil i så fall kunne ønske å forsvare seg gjennom f.eks. rettsvesenet. På denne måten kan saken få helt andre dimensjoner enn et oppgjør mellom kommunen, og et mulig offer for manglende gjennomføring av kommunal tilsyns- og/eller oppfølgingplikt. Dette er ikke særegent for fosterhjemsbarn. Faren for ubegrunnet å bli stemplet som overgriper er tilstede også i saker som gjelder opphold i barnehjem eller annen barnevernsinstitusjon, selv om man som (tidligere) ansatt er mer beskyttet av "systemsvikt" enn en fostermor/fosterfar. Kommunen kan heller ikke påta seg ansvaret for å beskytte påståtte overgripere. I Oslo har man "løst" dette ved at kommunen også behandler fosterhjemssaker uten å varsle påstått overgriper, som for øvrig kan være vanskelig å spore opp. Risikoen ved å unnlate varsling knytter seg til saker der søker tilkjennes erstatning, og påstått overgriper blir kjent med dette. Påstått overgriper kan da anlegge søksmål for domstolene, med påstand om at vedtaket om erstatning er ugyldig på grunn av saksbehandlingfeil. Denne risiko har Oslo kommune redusert ved at avgjørende myndighet (erstatningsutvalget) kan legge stor vekt på søkers saksfremstilling, slik at det ikke tas stilling til hva påstått overgriper har gjort (redusert beviskrav). En slik tilnærming reiser imidlertid også spørsmål om mulighet for misbruk av ordningen fra søkers side, og om kompliserte bevisvurderinger. Disse spørsmål diskuteres løpende av erstatningsutvalget for slike saker i Oslo. Problemstillingene nevnt over er hovedårsaken til at man i Bergen og Stavanger har valgt å utelate fosterhjemsbarn som gruppe, i forhold til muligheten for å søke kommunal billighetserstatning. Samme problemstilling hadde man i Oslo, der bystyret likevel vedtok å la ordningen omfatte også tidligere fosterhjemsbarn. Til tross for at det å inkludere fosterhjemsbarn reiser en rekke vanskelige, juridiske og etiske problemstillinger i forhold til påståtte overgripere, er rådmannen av den oppfatning at hensynet til tidligere fosterhjemsbarn bør veie tyngst. Det vil også kunne bli oppfattet som urimelig hvis fosterhjemsbarn, som en viktig målgruppe, blir avskåret fra muligheten til å fremme krav om billighetserstatning. Rådmannen foreslår derfor at Drammen kommune velger "Oslo-modellen", med unnlatt varsling av påstått overgriper, og med redusert beviskrav for søker (omtales nærmere i et senere avsnitt). Som følge av nevnte problemstillinger, både generelt og spesielt i saker vedrørende tidligere fosterhjemsbarn, anbefaler rådmannen at kommuneadvokaten i forbindelse med saksbehandlingen påtar seg et ansvar for å informere søker om mulige konsekvenser, både for søker og for påstått overgriper. I denne sammenheng vil det være viktig å få frem bl.a. følgende: Et vedtak om billighetserstatning innebærer en erkjennelse av storsamfunnets moralske og etiske ansvar for mulig svikt i kommunens tilsyns- og oppfølgingsansvar, og tar derfor ikke stilling til om påstått overgriper har begått de handlinger han/hun blir beskyldt for.

4 Tilkjennelse av billighetserstatning kan også føre til rettstvist (ærekrenkelsessak) eller andre konflikter mellom søker og påstått overgriper Dersom saken omtales i media, vil dette kunne innebære en stor personlig belastning, både for søker, påstått overgriper og deres familier Fremtidig effekt på fosterhjemsinstituttet I dag er det staten, ved Barne, ungdoms- og familietaten (BUF), som rekrutterer nye fosterhjem. Alle nye fosterhjem skal igjennom et godkjent opplæringsprogram, kalt Pride. Samtidig foregår det en kontinuerlig styrking av veilednings- og tilsynsapparatet for fosterhjem i Norge. Dette trygger situasjonen, både for dagens fosterhjemsbarn og for fosterforeldrene. Barn som har behov for fosterhjem får normalt dette, etter noe ventetid. Årsaken til ventetiden er blant annet at tilgangen på godkjente fosterhjem til enhver tid er noe mindre enn behovet. Ved å legge tilrette for at også tidligere fosterhjemsbarn omfattes av kommunens billighetserstatningsordning er det, med bakgrunn i problemstillingene nevnt over, en viss risiko for at familier som ellers ville ønske å la seg rekruttere som fosterhjem, avstår fra dette. Det finnes hittil ikke erfaringer eller annet belegg for at så vil skje. Erfaringer fra andre bykommuner Felles for tilsvarende ordninger både i Oslo, Bergen og Stavanger er at det er svært kort tid siden ordningene trådte i kraft. De fleste saker er under forberedelse og få saker er realitetsbehandlet. Erfaringsgrunnlaget er derfor foreløpig svært begrenset. I Oslo går det fortløpende diskusjoner om bevisvurderinger, med hensyn til hvor tungt søkers saksfremstilling skal veie, jfr. tidligere redegjørelse i saken. I Bergen og Stavanger, som begge har utelatt tidligere fosterhjemsbarn fra sin erstatningsordning, har støyen i det offentlige rom omkring dette valget frem til idag vært beskjeden. Forholdet mellom antall fosterhjemssaker og andre saker i disse tre byene er ikke kjent. I Oslo oppnevnes erstatningsutvalget av byrådet, i Bergen av bystyret og i Stavanger av formannskapet. Vurdering av innkomne krav om billighetserstatning Det foreslås at det kan tilkjennes billighetserstatning når dette anses rimelig. Ved vurderingen av om erstatning skal gis og størrelsen på denne, bør det særlig legges vekt på omfanget av og/eller hvor alvorlig overgrepet eller omsorgssvikten var. I denne vurdering anbefaler rådmannen at søkers egen saksfremstilling kan tillegges stor vekt. Det skal også kunne tas hensyn til at det for den enkelte kan være vanskelig å sannsynliggjøre og/eller beskrive detaljert hva man har vært utsatt for. Når det gjelder sammenhengen mellom de forhold den enkelte beskriver å ha vært utsatt for, og de negative konsekvenser dette har hatt for den enkeltes livskvalitet og helse, anbefaler rådmannen at søkerens saksfremstilling skal legges til grunn.

5 Søkers saksfremstilling skal ikke tillegges den bevisvekt som fremgår ovenfor, dersom fremstillingen strider mot andre, konkrete opplysninger i saken. Rådmannen anbefaler videre følgende forutsetninger for å kunne bli tilkjent billighetserstatning: Den som fremsetter krav: har ikke tidligere har mottatt erstatning fra Drammen kommune for samme forhold kan ikke senere søke Drammen kommune om billighetserstatning for samme eller andre forhold som gjelder overgrep eller omsorgssvikt, som omfattes av denne ordningen kan ikke anlegge erstatningssøksmål mot kommunen for samme forhold Krav om billighetserstatning - innhold Krav om billighetserstatning skal være skriftlig og fremsettes Drammen kommune, v/ Kommuneadvokaten. Søknaden skal inneholde søkers navn, adresse, fødselsnummer og beskrive de faktiske forhold som ligger til grunn for erstatningskravet, samt kravets størrelse. Det legges til grunn at krav bare kan fremmes av det tidligere barnevernsbarnet selv, evt. med bistand fra advokat. Saksbehandling For å ivareta grunnleggende rettssikkerhetshensyn, anbefaler rådmannen at krav om billighets-erstatning behandles i samsvar med Forvaltningslovens saksbehandlingsregler for enkeltvedtak, med noen tilleggsregler tilpasset ordningen og inntatt i forslaget til vedtekter. Rådmannen legger videre til grunn at kommuneadvokaten i nært samarbeide med Senter for oppvekst har ansvaret for å bidra til at den enkelte sak blir tilstrekkelig belyst. Rådmannen anbefaler videre at den enkelte sak legges frem - uten innstilling eller anbefalinger - for et eksternt sammensatt erstatningsutvalg, for endelig avgjørelse. Dette gir samlet sett god retts-sikkerhet og avskjærer kritikk om at kommunen avgjør forhold som kan få konsekvenser for kommunen. Videre anbefaler rådmannen at dersom søker faller bort før saken er avgjort, skal saken ikke realitetsbehandles, men heves. Rådmannen anbefaler at erstatningsutvalgets avgjørelse ikke kan påklages. Utelatelse av klageadgang er betinget av at Drammen kommune innhenter samtykke fra Justisdepartementet, slik Bergen kommune har gjort. Både Oslo, Bergen og Stavanger kommuner har oppnevnt eksterne erstatningsutvalg, med avgjørelsesmyndighet, og slik at Oslo og Stavanger har klageadgang til kommunens ordinære klagenemnd, som i slike saker utvides med to nye medlemmer med relevant kompetanse. Om erstatningsutvalget Rådmannen anbefaler at erstatningsutvalget settes sammen av tre, eksterne medlemmer: Utvalgets leder skal være en dommer som ikke er tilknyttet Drammen tingrett De to øvrige medlemmer skal ha kompetanse innen barnevernspedagogikk

6 For hvert av medlemmene i utvalget skal det oppnevnes et personlig varamedlem med samme kompetanse som for vedkommende man er oppnevnt for. Medlemmene og vararepresentantene oppnevnes for den tidsperiode erstatningsordningen varer. Erstatningens størrelse - forholdet til den statlige billighetserstatningsordningen Billighetserstatning utmåles med utgangspunkt i rimelighetshensyn og ikke søkers økonomiske tap. Erstatningsbeløp skal fastsettes individuelt og skjønnsmessig med inntil kr Ved seksuelle overgrep og grov vold kan erstatning tilkjennes med inntil kr Disse beløp er maksimumsbeløp, uavhengig av om saken gjelder flere forhold. Etter den statlige billighetserstatningsordning kan tidligere barnehjems og spesialskoleelever samt tidligere fosterhjemsbarn tilkjennes erstatning med inntil kr Også denne ordning er basert på rimelighetshensyn og gjelder for forhold som skjedde i perioden Det er et generelt prinsipp for denne ordning at den kun kommer til anvendelse hvor det ikke foreligger andre lignende erstatningsordninger, som kan dekke samme forhold. På denne bakgrunn bør erstatningene etter den kommunale erstatningsordning ikke kunne avkortes/reduseres fordi søkeren eventuelt har mottatt eller senere mottar erstatning fra den statlige billighetserstatningsordning. Vedtekter for billighetserstatningsordning for tidligere barnevernsbarn i Drammen Som redskap for å sikre en forutsigbar og ryddig tilnærming til kommunens behandling av krav om billighetserstatning for tidligere barnevernsbarn, fremmer rådmannen forslag til vedtekter (vedlagt), som beskriver og regulerer følgende forhold: Formål Avgjørelsesmyndighet Erstatningsbetingelser Erstatningens omfang Saksbehandlingsregler Krav til informasjon Ikrafttredelse og varighet Myndighet til endring av vedtektene På denne måten kan Drammen kommune markere sin del av storsamfunnets moralske ansvar, og gi en uforbeholden unnskyldning til barnevernsbarn som ble utsatt for overgrep og uverdige omsorgs-forhold under opphold i fosterhjem, på institusjon eller spesialskoler/skolehjem i perioden , da Drammen kommune var plasseringsmyndighet, og hadde tilsyns- og oppfølgingplikt. Ikrafttredelse og varighet Rådmannen anbefaler at kommunens erstatningsordning avgrenses i tid, og anbefaler ikrafttreden , med en virkningsperiode på 2 år før den bortfaller. Krav som ikke er mottatt av kommunen innen , anbefales derfor ikke å bli behandlet. Søknader som er innkommet før dette tidspunkt sluttbehandles i tråd med den beskrevne ordningen. Informasjon om Drammen kommunes billighetserstatningsordning Rådmannen legger til grunn at flere personer som kan være berørt av en slik ordning kan være bosatt i andre deler av landet. For å legge tilrette for at flest mulig av disse skal få informasjon om ordningen vil rådmannen legge opp til hensiktsmessig kunngjøring gjennom media, samt kommunens hjemmesider. I tillegg vil rådmannen utarbeide en enkel informasjonsbrosjyre, som vil bli lagt frem i kommunens servicetorg og i andre, offentlige kontorer der dette synes naturlig.

7 22/11/06/fk/ksø Vedlegg: Billighetserstatning rådmannens forslag til vedtekter, datert