MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune TID: kl. 18:00 STED: KOMMUNESTYRESALEN MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl. 16:30. Enkel servering i forkant av gruppemøtene. Kl. 19: 30 Kaffe og kake SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 10/11 REFERATER 11/11 KONTROLLUTVALGET -ÅRSRAPPORT FOR /11 VURDERING AV MARGINAVSETNINGEN I SKATTEREGNSKAPET 13/11 OPPREISINGSORDNING FOR BARNEVERNSBARN 14/11 REGULERINGSPLAN FOR ENEBOLIGTOMTER I FESTNINGSÅSEN 2.GANGS BEHANDLING 15/11 FORSLAG TIL ENDRINGER AV VEDTEKTENE FOR AURSKOG- HØLAND UTBYGGINGSSELSKAP A/S 16/11 REVISJON AV VEDTEKTENE FOR NEVERSTUA A/S 17/11 REVISJON AV VEDTEKTENE FOR ASVO A/S

2 18/11 LOKALT MANIFEST MOT MOBBING /11 SØKNAD OM STARTLÅN FRA HUSBANKEN /11 ÅRSRAPPORT /11 DISPONERING AV REGNSKAPSOVERSKUDD /11 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING BRASSERIE BJØRK BJØRKELANGEN ettersendes. Bjørkelangen, 28. april 2011 Jan A. Mærli ordfører

3 SAK NR.: 10/11 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 3418/11 Møtedato: Arkivsaksnr.: 11/696 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /11 REFERATER Vedlegg: Protokoll fra kontrollutvalgets møte Rådmannens innstilling:. Referatet tas til etterretning.

4 SAK NR.: 11/11 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 3428/11 Møtedato: Arkivsaksnr.: 11/697 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /11 KONTROLLUTVALGET -ÅRSRAPPORT FOR 2010 Vedlegg: Årsrapport for Kontrollutvalget Saksopplysninger: Kontrollutvalget skal på vegne av kommunestyret føre det løpende tilsynet med den kommunale forvaltningen. I henhold til kommunelovens kapittel pkt. 6 skal kontrollutvalget rapportere resultatene av sitt arbeid til kommunestyret. Rapportering fra kontrollutvalget til kommunestyret skjer løpende gjennom året ved at saker og rapporter oversendes kommunestyret for videre behandling. I tillegg utarbeider kontrollutvalget etter hvert år en årsrapport som oversendes kommunestyret til orientering. SEKRETÆRENS FORSLAG TIL VEDTAK: Kontrollutvalget innbyr kommunestyre til å fatte følgende vedtak: Årsrapporten for kontrollutvalget i Aurskog Høland for 2010 tas til orientering. KONTROLLUTVALGETS ENSTEMMIGE VEDTAK: Kontrollutvalget innbyr kommunestyre til å fatte følgende vedtak: Årsrapporten for kontrollutvalget i Aurskog Høland for 2010 tas til orientering. Kontrollutvalgets innstilling. Årsrapporten for kontrollutvalget i Aurskog Høland for 2010 tas til orientering.

5 SAK NR.: 12/11 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 2970/11 Møtedato: Arkivsaksnr.: 11/631 Saksbeh.: Ann Cathrin Bakke Arkivnøkkel.: 200 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /11 Kommunestyret /11 VURDERING AV MARGINAVSETNINGEN I SKATTEREGNSKAPET Vedlegg: 1. Forskrift av 18. desember 2008 nr om gjennomføring av fordeling av skatt mv. mellom skattekreditorene fastsatt av Skattedirektoratet med hjemmel i lov av 17. juni 2005 nr. 67 (skattebetalingsloven) Saksopplysninger: Bakgrunn: I skatteregnskapet for den enkelte kommune skal det holdes tilbake en bestemt prosent (margin) av innbetalt forskuddstrekk og forskuddsskatt, som skal benyttes ved til gode ved skatteoppgjøret for de forskuddspliktige. Dette medfører at marginavsetningen går til fradrag i totale innbetalinger før den månedlige fordelingen skjer til skattekreditorene. Overskudd eller underskudd på marginoppgjøret vil først bli fordelt eller belastet skattekreditorene etter at skatteoppgjøret er behandlet. Normalt sett foretas marginoppgjøret i november året etter inntektsåret. Det vises til forskrift av 18. desember 2008 nr om gjennomføring av fordeling av skatt mv. mellom skattekreditorene 12 og 13 i forskriften er gjengitt nedenfor: 12 Tilbakeholding av margin på distriktets bankkonto for skatt 1. Ved hvert månedsoppgjør i inntektsåret og de fem første månedene i året etter inntektsåret skal det holdes tilbake en bestemt prosent av innbetalt forskuddstrekk og forskuddsskatt som margin. Slik margin blir stående på distriktets bankkonto for skatt. Marginen skal helt eller delvis nyttes til oppgjør med skattytere som får overskytende forskudd ved avregning foretatt før fordeling av gjenstående margin for vedkommende inntektssår. 2. Marginprosenten fastsettes av kommunestyret etter forslag fra skatteoppkrever. Prosenten skal være minimum 8% og bør ikke overstige 12%. Grunnlaget for beregning skal

6 være forholdet mellom overskytende forskudd og totalt utliknet beløp for personlige skattytere i kommunen for de tre nærmeste foregående skatteoppgjørene. 13 Marginoppgjøret 1. Blir innestående margin utilstrekkelig til dekning av oppgjør etter avregningen, belastes skattekreditorene forholdsmessig for det manglende beløpet så snart dette er på brakt på det rene. 2. Mulig rest av den tilbakeholdte margin (jfr. 12) skal fordeles mellom skattekreditorene i månedsoppgjøret for november i ligningsåret. Aurskog-Høland kommune har 9 % marginavsetning. De tre siste skatteoppgjørene har vist underskudd på marginoppgjøret som følger: Oversikt over marginavsetning og bruk de tre siste årene: Avsetning Til gode = Resultat underskudd Underskudd på marginoppgjøret blir fordelt forholdsmessig mellom skattekreditorene og kommunen blir belastet for sin del. Dette avregnes i november året etter inntektsåret. Skatteoppkreverens vurdering: Skatteoppkreveren har årlig via sin årsrapport informert både administrasjonen v/økonomisjefen og kommunestyret om resultatet av marginoppgjøret. Skatteoppkrever plikter å foreta en vurdering av om marginavsetningen er tilstrekkelig. Når en ser resultatet av marginoppgjøret for de tre siste årene, viser dette at marginavsetningen på 9 % har vært for lav. Dersom avsetningen hadde vært på 10 %, ville dette ha utgjort en ekstra avsetning på kr 7,7 mill for 2007, 8,4 mill. for 2008 og 8,7 mill for Dette ville ført til et vesentlig redusert underskudd. Forholdet mellom overskytende forskudd og totalt utlignet skatt for kommende skatteoppgjør (inntektsårene 2010 og 2011) er foreløpig ukjent, men det er sannsynlig at forholdene ikke endrer seg vesentlig fremover. Pr. januar 2011, er det totalt avsatt kr ,- for inntektsåret Økningen har sammenheng med den økte skatteinngangen og behøver ikke å påvirke resultatet for marginoppgjøret. Med bakgrunn i dette, så vurderer skatteoppkreveren at en høyere marginavsetning sannsynligvis ville gitt gi en bedre kontroll på den løpende skatteinngangen. Økonomisjefens uttalelse Skatteoppkreveren har diskutert nåværende marginavsetningen med økonomisjefen. 6

7 Administrasjonen har de siste årene vært kjent med at marginavsetning er noe lav og det er derfor tatt høyde for et underskudd i skattefordelingen for november. Det er likevel ikke ønskelig å endre avsetningen. Dette begrunnes med at underskuddet gir bedre likviditet tidlig på året og som igjen gir økte renteinntekter. Hvis en øker avsetningen med 1 %, viser beregninger at de årlige renteinntektene for kommunen vil reduseres med ca. kr I tillegg vil det være ønskelig å se utviklingen over en lengre periode før man eventuelt foretar endringer. Skatteoppkreverens konklusjon: Da det er kommunestyret som fastsetter marginavsetningen, informerer herved skatteoppkreveren om underskuddet slik at de kan ta stilling til størrelsen på avsetningen iht. økonomisjefens uttalelse. Rådmannens innstilling:. Opprettholde marginavsetningen på 9% Innstilling fra FORMANNSKAPET: Opprettholde marginavsetningen på 9% 7

8 SAK NR.: 13/11 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 1338/11 Møtedato: Arkivsaksnr.: 11/265 Saksbeh.: Bodhild Lang Arkivnøkkel.: 273 F40 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for omsorg /11 Komite for oppvekst/kultur /11 Formannskapet /11 Kommunestyret /11 OPPREISINGSORDNING FOR BARNEVERNSBARN Vedlegg: 1. Kommunestyresak nr. 57/10 Oppreisningsordning for barnevernsbarn. Saksopplysninger: Bakgrunn for saken NOU 2004:23 (Befringutvalget) ga en kartlegging av omsorgssvikt og overgrep i barneverninstitusjoner og skolehjem i årene som ble utgangspunktet for en statlig billighetserstatning. Det er også gjennom media og ulike granskningsrapporter fremkommet at det fant sted omfattende overgrep og omsorgssvikt ovenfor barn som har vært plassert i barnevernsinstitusjoner, skolehjem mv. Dette har medført et stadig økende krav om at det offentlige må ta sitt moralske ansvar og gi økonomisk kompensasjon for den lidelse og urett disse barna har vært utsatt for. En del av disse barna har i voksen alder fremmet krav om erstatning, men erfaringer fra slike saker viser at mange av disse ikke egner seg for alminnelige retterganger og bevisførsel. En rekke kommuner har derfor opprettet egne oppreisningsordninger. Kommunestyre vedtok den (sak. nr 09/2824) Oppreisningsordning for barnvernsbarn å etablere en oppreisningsordning. Vedtaket lyder: 1. Aurskog Høland kommune etablerer en oppreisningsordning for barn som tidligere har vært plassert av Aurskog-Høland kommune i ulike barnvernstiltak eller lignende. 2. Rådmannen legger frem en egen sak om gjennomføringen av ordningen. Rådmannen legger i denne sak frem enkelte presiseringer knyttet til vedtaket, forslag til vedtekter for ordningen, forslag til medlemmer av oppreiningsutvalg og forslag om utvidelse av særskilt klagenemnd ved behandling av klager etter ordningen. Videre redegjøres det for økonomiske konsekvenser for kommunen.

9 Saksopplysninger I tråd med saksutredningen i overnevnte sak foreslås det at: Oppreisningsordningen skal omfatte plasseringer foretatt av Aurskog-Høland kommune på alle typer institusjoner for barn, herunder fosterhjem, spesialskoler og plassering i fosterhjem. Oppreisningsordningen skal gjelde plasseringer foretatt før (Fra 1980 fikk fylkeskommunen ansvaret for institusjonene). Ordningen opprettes som en midlertidig ordning for to år. I overnevnte sak ble det foreslått tidsrommet fra 1 januar 1954, da den tidligere lov om barneverntjeneste trådte i kraft og kommunenes ansvar ble tydeliggjort, og frem til 1980, da fylkeskommunene fikk ansvaret for institusjonene. Oppreisningsutvalget i andre SNR kommuner har problematisert at ordningen er avgrenset fra 1954, da kommunene også hadde plasseringsansvar for barn som var plassert etter vergerådsloven eller andre lover før Flere kommuner i SNR, og det overveiende flertall av de kommunale vederlagsordningene er begrenset til plasseringer foretatt før 1 januar Det er sammenfallende med de flest andre kommuner som har en slik oppreisningsordning at den er midlertidig for en periode på to år. Rådmannen anbefaler at vederlagsordningen for Aurskog- Høland kommune omfatter plasseringer foretatt av kommunen i tidsrommet før 1. januar Det er viktig å være oppmerksom på at en utbetaling av oppreisningsvederlag til tidligere fosterhjemsbarn med grunnlag i for eksempel påstand om overgrep, i lang større grad vil måtte identifisere den påståtte overgriper enn hva tilfelle er for barnevernsinstitusjoner, der den eventuelle overgriper i større grad kan beskyttes av systemsvikt. Behandlingen av slike krav reiser derfor etiske og rettslige problemstillinger av en annen karakter knyttet til opphold på en institusjon. Krav om oppreisningsvederlag som følge av overgrep i fosterhjem reiser spørsmål om man må gjøre eventuelle overgriper og /eller fosterhjem til part i saken, med de rettigheter og den belastning dette innebærer. I Stavanger kommune har man valgt å la overgriper /fosterhjemmet få partsrettigheter. I bla Oslo, Drammen og Nittedal har man derimot løst den overnevnte problemstilling med som hovedregel å unnlate å varsle den påståtte overgriper og samtidig redusert beviskravene for søker. Det vektlegges at et vedtak om oppresningsvederlag innebærer en erkjennelse av kommunenes moralske ansvar for mulig svikt i kommunenes tilsyn- og oppfølgingsplikter og at det ikke skal taes stilling til om påståtte overgriper har begått handlingen hun/han blir beskyldt for. Det vil være søkerens egen beskrivelse og opplevelse av eventuell omsorgssvikt og overgrep som vil være sentral i vurderingen. Rådmannen ser at en slik løsning kan lede til misbruk av ordningen. På en annen side er det mulig at en saksbehandlings der man trekker inn fosterhjemmet vil kunne påvirke framtidig rekruttering av fosterhjem. Selv om man velger å ikke varsle, har man ingen garanti for at overgriper/fosterforeldre ikke blir kjent med saken, med de muligheter for søksmål som dette kan innebære. På den annen side mener rådmannen at det vil være urimelig ovenfor fosterhjemsbarna å utelukke de fra ordningen, jmf kommunenes plasseringsansvar og det forhold at det kan være tilfeldigheter som har avgjort om barna havnet på fosterhjem eller institusjon. 9

10 Sev om det velges en ordning hvor overgriper eller fosterhjem ikke varsles, er det viktig at de enkelte søkerne gjøres særskilt oppmerksom på at tilkjennelse av oppreisningsvederlag, om saken blir kjent, kan føre til rettstvist(ærekrenkelsessak) eller andre konflikter mellom søker og den påståtte overgriper, og at dersom saken skulle bli omtalt i media vil dette kunne medføre en stor belastning, ikke bare for søker, men også den påståtte overgriper og dennes familie. Andre kommuner som har valgt å la ordningen omfatte fosterhjemsbarn er bl.a Bærum, Asker, Ullensaker, Skedsmo, Rælingen, Trondheim, Lørenskog, Nittedal og Stavanger. Rådmannen anbefaler at Aurskog-Høland kommune, opprettholder vedtaket om å la fosterhjem være inkludert i ordningen. Forslag til vedtekter: 1 Formål Formålet med oppreisningsordningen er å markere at Aurskog-Høland kommune erkjenner ansvar for manglende oppfølging av plasserte barn og gi en unnskyldning til de barn som har opplevd overgrep eller omsorgssvikt under opphold på institusjon, spesialskole/skolehjem eller i fosterhjem mens de var under plassering av Aurskog-Høland kommune i perioden frem til Disse personene kan søke om å bli tilkjent oppreisning basert på rimelighetshensyn. 2 Avgjørelsesmyndighet Rådmannen mener det er viktig for ordningens tillit og troverdighet at avgjørelsesmyndigheten er tillagt et organ med særlig kompetanse på å vurdere slike saker. Av denne grunn og i likhet med de andre SNR kommunene foreslår rådmannen at kommunestyre oppnevner et utvalg hvor leder har dommers kompetanse og at øvrige medlemmer har barnvernsfaglig kompetanse og kompetanse innen psykologi. Oppreisningsutvalget må delegeres myndighet til å avgjøre søknader innenfor rammene av vedtektene. Det oppnevnes et oppreisningsutvalg med 3 eksterne medlemmer. Rådmannen ønsker å oppnevne de samme medlemmene til oppreisningsutvalget som de fleste andre SNR kommunen har oppnevnt til sine uoppreisningsutvalg. Dette for å sikre mest mulig lik behandling av sakene. Følgende personer foreslås oppnevnt som medlemmer i oppreisningsutvalget; Karen Wendel Sandaa Hun er dommer ved Østre Romerike tingrett siden Hun er utdannet cand.jur fra Universitetet i Oslo o 1981, og har vært saksbehandler i Justisdepartementet og Bærum kommune. Fra var hun påtalejurist i Asker og Bærum, bl.a med særlig ansvar for barne- og ungdomskriminalitet. Hun har også vært dommerfullmektig og advokat. Hun er leder for erstatningsutvalget for billighetserstatningsordningen i Ullensaker og oppnevnt som medlem i de fleste andre SNR kommunene. Hun utnevnes som leder av oppreisningsutvalget. 10

11 Terje Galtung Han er utdannet cand. psykol og er godkjent psykolog som spesialist i klinisk psykologi. Han har lang erfaring med arbeid med både barn og voksne, både i og utenfor institusjon. Han er medlem av sakkyndig utvalg for ulike fylkesnemnder for sosiale saker. Oppnevnt og er medlem i erstatningsutvalget i de fleste SNR kommuner. Svein Arne Larsen Han er utdannet ved barnvernslinjen ved Sosialhøgskolen i Oslo og arbeider i dag ved Aline og Frydenberg barnevernsenter i Oslo. Han har lang erfaring med barnvernsarbeid og har de siste to år fungert som teamleder for rekrutterings- og opplæringsgruppen rettet mot fosterfamilier. Oppnevnt og er medlem i erstatningsutvalget i de fleste SNR kommuner. Rådmannen foreslår at det ikke oppnevnes varamedlemmer. Etter rådmannens oppfatning er det viktig at oppreisningsutvalget er samkjørt og følger en enhetlig linje ved behandling av sakene. Dette kan være vanskelig dersom varamedlemmer innkalles til enkelte møter. Det er også sannsynlig at utvalget lett kan finne møtetidspunkter som passer for alle tre. Ved varig forfall foreslår rådmannen at det velges nytt medlem framfor å oppnevne vara medlemmer. Det er heller ikke lovpålagt krav om varamedlemmer til denne typen utvalg, jf kommuneloven. Mange andre kommuner, bla Oslo, Ullensaker og Sørum har heller ikke oppnevnt varamedlemmer. Det er avholdt møter ca 1 gang i måneden i erstatningsutvalget. Det kan neppe påregnes hyppigere møtefrekvens ved utvidet saksmengde da alle tre påtar seg dette ved siden av ordinære stillinger og møtene avholdes på kveldstid utenom ordinær arbeidstid. Det bør også opprettes et sekretariat som forbereder sakene for utvalget og kommer med en begrunnet innstilling. Når det gjelder organisering av sekretariatfunksjonen, er det i hovedsak tre måter å gjøre dette på: 1. benytte ansatt personale med kompetanse på barnvern og juss 2. Engasjere eller ansette ressurser til sekretariat 3. Kjøpe tjeneste av advokatfirma eller lignende. Omkringliggende kommuner har valgt løsning 3 med å lage avtale med et advokatfirma. Av kapasitetshensyn i barnverntjenesten er det etter rådmannens oppfatning lite aktuelt å benytte egne ansatte i barnverntjenesten. Rådmannen anbefaler å løse sekretariatfunksjonen med å legge ut på anbud en avtale med et advokatfirma. Det har vært dialog med Fet kommune om å samarbeide om sekretariatfunksjonen. Rådmannen anbefaler å legge ut på anbud sammen med Fet kommune. Forslag til ordlyd i vedtektene: Det oppnevnes et oppreisningsutvalg med 3 eksterne medlemmer. 11

12 Utvalget avgjør sakene etter at de er forberedt av et eget sekretariat i henhold til saksbehandlingsreglene nevnt i 5. Det opprettes et sekretariatet som forbereder sakene og avgir begrunnet innstilling til utvalget. Utvalgets leder skal være en dommer eller med dommers kompetanse. To av medlemmene skal ha kompetanse innen psykologi og/eller barnevernspedagogikk Medlemmene oppnevnes av kommunestyret for den tid oppreisningsordningen varer. 3 Betingelse for erstatning Formålet er å nå frem til de som opplevde overgrep og eller uverdige omsorgsforhold under opphold på institusjon eller spesialskole/skolehjem, fosterhjem med mer i den tiden som omfattes av ordningen. I vurderingen av om oppreisning skal tilkjennes, skal det legges vekt på om vedkommende er kommet dårligere ut enn andre i tilsvarende situasjonen etter forholdene på den tiden skaden gjelder. Det at vedkommende har vært plassert, samt opplevde av sorg og tap ved å vokse opp borte fra sine biologiske foreldre gir i seg selv ikke grunnlag for oppreisning. Forslag til ordlyd i vedtekter: Det skal tilkjennes oppreisning når dette anses rimelig. Søknad om oppreisning etter disse vedtekter, kan bare fremmes av den som selv var plassert i institusjon, spesialskole/skolehjem eller i fosterhjem mens de var under plassering av Aurskog- Høland kommune før Søkers saksfremstilling skal tillegges stor vekt med mindre den strider mot andre konkrete opplysninger i saken. Det skal også tas hensyn til at det for den enkelte kan være vanskelig å sannsynliggjøre eller beskrive detaljert hva man har vært utsatt for. Ved vurderingen av om oppreisning skal gis og størrelsen på denne, skal det særlig legges vekt på omfanget av og/eller hvor alvorlig overgrepet eller omsorgssvikten har vært. For at søkeren skal kunne tilkjennes oppreisning etter denne ordningen, gjelder følgende forutsetninger: a) Dersom søkeren tidligere har mottatt oppreisning/erstatning fra Aurskog-Høland kommune for samme forhold, skal nevnte oppreisning/erstatning gå til fullt fradrag. b) Søkeren kan ikke senere søke Aurskog-Høland kommune om oppreisning/erstatning for samme eller andre forhold som gjelder overgrep eller omsorgssvikt som omfattes av denne ordningen. c) Dersom søkeren anlegger søksmål for domstolene mot Aurskog-Høland kommune, skal eventuelt tidligere mottatt oppreisning/erstatning fra kommunen for samme forhold gå i fradrag fullt ut. 4 Oppreisningens omfang Andre SNR kommuner har lagt seg på at maksimumserstatning settes til , og vil kun være aktuelt i de situasjoner der det har forekommet seksuelle overgrep, grov vold eller grov 12

13 omsorgssvikt. Erstatningen fastsettes individuelt og skjønnsmessig, og det gis anledning til å avkorte beløpet dersom søker tidligere mottatt erstatning for det samme forhold tidligere. Rådmannen anbefaler at Aurskog-Høland kommune legger seg på den samme utmålingen. Erstatningsutmålingen skal ikke ta utgangspunkt i søkers økonomiske tap, men i den enkeltes senere livssituasjon etter oppholdet i institusjonen/fosterhjem, kan få betydning for erstatningsutmålingen. Det er heller ikke avgjørende for erstatningen at det kan dokumenteres annen skade som har sammenheng med oppholdet i institusjonen/fosterhjem, men også dette kan tillegges vekt ved erstatningsutmålingen. Avgjørelse om det skal tilkjennes oppreisningsordning baseres på rimelighetsbetraktninger i likhet med f. eks statens billighetserstatningsordning. Forslag til ordlyd i vedtekter: Oppreisning etter disse vedtekter utmåles ikke med utgangspunkt i søkers økonomiske tap. Oppreisningsbeløpet skal fastsettes individuelt og skjønnsmessig, dog begrenset oppad til Kr Utbetaling av det maksimale beløpet reserveres for tilfeller som gjelder seksuelle overgrep og grov eller gjentatt vold. Oppreisningen kan avkortes mot erstatning/vederlag som søkeren eventuelt har mottatt fra den statlige rettferdsvederlagsordningen der utvalget finner det utvilsomt at dette knytter seg til de samme forhold. Delvis avkortning kan finne sted der utvalget finner dette riktig. 5 Saksbehandlingsregler ( se tidligere drøfting) Forslag til ordlyd i vedtekter: Søknad om oppreisning skal være skriftlig og inneholde søkers navn, adresse og fødselsnummer og beskrive de faktiske forhold som ligger til grunn for oppreisningskravet. På anmodning skal sekretariatet for ordningen bistå med utarbeiding av søknaden. I særlige tilfelle kan det innvilges dekning av rimelige utgifter til advokatbistand for å få utarbeidet søknaden. Når sekretariatet har mottatt søknaden, skal søkeren sendes en standard bekreftelse som søker må undertegne og returnere før saken tas opp til behandling. I bekreftelsen erklærer søkeren seg inneforstått med kommunens betingelser for å kunne bli tilkjent oppreisning, jf. 3 a), b) og c). Dessuten skal det fremgå at sekretariatet skal kunne innhente de opplysninger man finner hensiktsmessige for saken uten at taushetsplikten er til hinder for dette. Søker skal også gis informasjon om følgende: 13

14 Et vedtak om oppreisning innebærer en erkjennelse av storsamfunnets moralske og etiske ansvar for mulig svikt i kommunens tilsyns- og oppfølgingsansvar og tar derfor ikke stilling til om påstått overgriper har begått de handlinger han/hun blir beskyldt for. Dersom saken omtales i media, vil dette kunne innebære en stor personlig belastning både for søker, påstått overgriper og deres familier. Tilkjennelse av oppreisning kan føre til rettstvist (ærekrenkelsessak) eller andre konflikter både for søker og påstått overgriper. Søknaden skal fremmes overfor Aurskog-Høland kommunes sekretariat for oppreisningsordningen. Sekretariatet forbereder saken og avgir begrunnet innstilling ovenfor oppreisningsutvalget. Sekretariatet kan be søkerne om muntlige eller skriftlige supplerende opplysninger dersom det er nødvendig for sakens opplysning. Muntlige forklaringer skal nedtegnes og om mulig undertegnes av søker. Før saken tas opp til endelig behandling i oppreisningsutvalget, skal søker gis en frist på 14 dager for eventuelt ytterligere innlegg og bevismateriale i saken før den oversendes oppreisningsutvalget for avgjørelse. Søknaden skal behandles i samsvar med forvaltningslovens saksbehandlingsregler for enkeltvedtak som langt disse passer. Oppreisningsutvalget holder møter for behandling av søknadene etter innkalling fra leder. Møtene er lukket. Alle avgjørelser skal være skriftlige og det skal føres protokoll fra møtene. Også søknader som åpenbart faller utenom ordningen, skal forelegges oppreisningsutvalget som avgjør om søknaden skal avvises. Dersom søkeren dør før søknaden avgjøres, skal saken heves og ikke realitetsbehandles. Saksbehandlingstiden inntil avgjørelse foreligger - skal normalt ikke overstige 6 mnd. I avgjørelser som tilkjenner søker oppreisning, skal det i premissene inntas en standard klausul om at Tilkjennelsen av oppreisning innebærer at Aurskog-Høland kommune erkjenner ansvar for manglende oppfølging av NN og gir en uforbeholden unnskyldning for det som har skjedd. Avgjørelsen skal begrunnes skriftlig og sendes søkeren. 6 Klage Rådmannen foreslår at kommunens ordinære klagenemnd behandler klagesaker etter oppreisningsordningen. Til støtte for klagenemnda foreslår rådmannen at det kan innhentes spesialfaglig kompetanse. Legger vi oss på samme linje som de øvrige SNR- kommunene bør dette være to personer hvorav den ene har dommer eller dommers kompetanse, samt en person som har spesiell barnvernsfaglig kompetanse. 14

15 Det er allerede tatt kontakt med to personer med fyldig og relevant kompetanse. Disse har både erstatningsrettslig og barnevernfaglig kompetanse og som kan fylle rollene som rådgivere overfor klagenemnda. Den ene personer har dessuten erfaring fra tilsvarende klageorgan i Oslo kommune. Forslag til ordlyd i vedtekter: Oppreisningsutvalgets avgjørelse kan påklages til kommunens klagenemnd. Klagenemnda kan i sin saksbehandling benytte seg av personer som har erstatningsrettslig og barnevernsfaglig kompetanse. Klagefristen er 3 uker at underretning om oppreisningsutvalgets avgjørelse er kommet fram til søker. Klagen skal være skriftlig og inneholde en henvisning til oppreisningsutvalgets avgjørelse og hva som begrunner klagen. Klagen sendes sekretariatet som straks sender saken og alle tilhørende dokumenter til klagenemnda for behandling. Saksbehandlingstiden for behandling i klagenemnda skal normalt ikke overstige 3 måneder. Klagenemnda kan prøve alle sider i oppreisningsutvalgets avgjørelse. Forvaltningslovens bestemmelser om klage mv. gjelder så langt de passer. 7 Utbetaling Forslag til ordlyd i vedtekter: Oppreisningsbeløpet som søker er tilkjent, blir først utbetalt når søker skriftlig har akseptert oppreiningsutvalgets avgjørelse eller frafalt sin klageadgang, eller når det er åpenbart at klage ikke er innsendt etter klagefristen. 8 Søkers rett til dokumentinnsyn Forslag til ordlyd i vedtekter: På anmodning har søker rett til dokumentinnsyn så sant dette ikke strider mot lov eller forskrift gitt med hjemmel i lov. Anmodning om dokumentinnsyn rettes til sekretariatet. Kopi av eventuelle dokumenter som sekretariatet, oppreisningsutvalget eller klagenemnda selv innhenter til sin saksbehandling, sendes uoppfordret til søker dersom dette ikke strider mot lov eller forskrift gitt med hjemmel i lov. 9 Informasjon om ordningen 15

16 Rådmannen foreslår at det overlates til rådmannen i samarbeid med sekretariatet og oppreisningsutvalget å sørge for hensiktsmessig kunngjøring. Ordningen bør kunngjøres i lokalpressen og Aftenposten samt kommunenes hjemmeside. Det bør særlig annonseres ved oppstart og opphør av ordningen. Forslag til ordlyd i vedtekter: Denne ordningen skal på hensiktsmessig måte kunngjøres for allmennheten. 10 Ikrafttredelse og varighet Rådmannen foreslår å opprette ordningen som en midlertidig ordning for to åt. Dette er sammenfallende med de fleste av de andre kommunenes om har en slik oppreisningsordning. Rådmannen forslår at man tar sikte på å etablere ordningen fra sensommeren, august/september. Forslag til ordlyd i vedtekter: Oppreisningsordningen trer i kraft fra det tidspunkt oppreisningsutvalget fastsetter og virker i 2 år før den bortfaller. Søknader som er innkommet før dette tidspunkt behandles ferdig. Søknader som ikke er mottatt av kommunen innen 2 års fristens utløp, vil ikke bli behandlet. 11 Vedtektsendringer Disse vedtektene kan endres av kommunestyret Andre vurderinger: Bemanningskonsekvenser Ingen Uttalelse fra ande utvalg Nei Alternative løsninger Kommunestyre kan beslutte at Aurskog-Høland kommune skal etablere en ordning på egen hånd uten samarbeid med de andre SNR kommunene. Vurderinger: Rådmannen vil foreslå at det oppnevnes et eget oppreisningsutvalg, fortrinnsvis med de samme medlemmene som andre kommuner har oppnevnt. Dette vil ivareta lik behandling av saker i vårt område. Som klageordning vil rådmannen forslår at kommunens ordinære klagenemnd benyttes. 16

17 Av kapasitetshensyn er det etter rådmannens oppfattning ikke aktuelt å bruke fagfolk fra kommunens barneverntjeneste til å løse sekretariatsfunksjonen. Rådmannen vil videre foreslå at en søker i særlige tilfeller kan få dekket rimelige utgifter til advokatbistand for å få utarbeidet sin søknad. Det forutsettes at sekretariatet skal sørge for at saken blir tilstrekkelig belyst. Utgiftsdekning er derfor ment kun å være aktuelt unntaksvis, dvs der det foreligger særlig grunner som gjør at det fremstår som rimelig at kommunen tar på seg å dekke søkers utgifter til advokatbistand. Økonomiske vurderinger: Det vil i tilegg til erstatningsutbetalingene påløpe utgifter til saksbehandling/sekretariat, klagenemnd og informasjonsvirksomhet. De økonomiske konsekvensene er fullstendig avhengig av hvor mange søknader som kommer inn, og hvor mange som innvilges. Denne beregningen har vist seg svært vanskelig i mange kommuner på grunn av manglende oversikt over antall plasserte barn, manglende dokumentasjon og mangelfullt bevarte arkiver. Til illustrasjon har Drammen kommune fått 88 søknader, med innbyggertall på Asker kommune har fått 6 søknader med innbyggertall på Det er derfor vanskelig å anslå antall. Basert på tall fra omkringliggende kommuners anslagsvise antall søkere i forhold til innbyggertall, kan man forsiktig anslå at søkermassen i Aurskog-Høland kommune å ligge på saker. Det er viktig å understreke at her kan man forvente store avvik. Hvis sekretariat funksjonen legges til et advokatkontor, anslås utgiftene til sekretariatets behandling å beløpe seg til rundt kr , eks mva per sak. Dette er basert på antatt tidsforbruk på 10 timer pr sak, noe som er erfaringen fra andre kommuner. Timepris for advokater antas å ligge på kr. 1500/t. Dersom Aurskog-Høland kommune mottar 20 søknader må det forventes utgifter til ekstern sekretariat, på ca kr , eks mva. I tilegg må kommunen påregne å benytte en god del egne ressurser til administrasjon og i søk i arkiver. Disse utgiftene kommer i tilegg. Når det gjelder godtgjøring til oppreisningsutvalgets medlemmer, vil dette omfatte reiseutgifter og dekning av medgått tid til forberedelse og gjennomføring av møter. Man tar utgangspunkt i at oppreisningsutvalget tar offentlig salærsats pr time, p.t 870. Ut fra de beregninger Lørenskog kommune har gjort med forventet søkermasse på saker, og de har satt den antatte kostnaden til medlemmene i utvalget til kr , tilsvarende har Nittedal kommune antatt en kostnad til sin antatte søknadsmasse på saker til kr Basert på dette antar rådmannen (med reservasjon fra store avvik) at utgiftene til godtgjøring til medlemmene i oppreisningsutvalget vil ligge på ca kr Utgifter til administrering av ordningen Saksbehandling: Basert på en saksmengde på 20 saker vil derfor utgifter til selve saksbehandlingen anslagsvis ligge mellom kr I tilegg kommer selve erstatningsutbetalingen. 17

18 Informasjon: Utgifter til informasjon anslås å ligge på ca kr Dette er basert på annonsering i lokalavis og Aftenposten. Advokatbistand: Det må også påregnes noe til dekning av søkers utgifter til advokatbistand. Basert på tall fra omkringliggende kommuners erfaringer, anslår rådmannen at dette kan beløpe seg til kr Totalt kostnad til administreringen av ordningen; ca kr Erfaringer fra andre omkringliggende kommuner som har iverksatt ordningen, viser at det er kommet færre saker enn forventet. Erstatningsbeløpene har variert i størrelse. De økonomiske konsekvensene må vurderes med tertialrapportering og sees i sammenheng med økonomiplanen. Alternativer og konsekvenser: Drøftet underveis. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at Aurskog- Høland kommune gjennomfører oppreisningsordningen som her beskrevet for å sikre en mest mulig enhetlig behandling av disse sakene i SNR kommunene. Rådmannens innstilling:. 1. Vedtekter for oppreisningsordningen for barnevernsbarn vedtas i samsvar med det som er nevnt i paragrafene 1 11 foran i saken. 2. Det opprettes et eksternt oppreisningsutvalg som delegeres myndighet til å avgjøre søknader om oppreisningsvederlag i henhold til vedtektene, jf. pkt 1 ovenfor. Følgende oppnevnes som medlemmer av utvalget; Karen Wendel Sandaa, leder Terje Galtung Svein Arne Larsen Oppnevningen gjelder for den tid oppreisningsordningen varer. 3. Rådmannen gis fullmakt til å etablere sekretariatsfunksjon i forhold til hva som er hensiktsmessig og økonomisk forsvarlig ut fra den saksmengden som til enhver tid foreligger. 18

19 4. Kommunenes ordinære klageorgan skal være klagenemnd for oppreisningsutvalgets vedtak jf vedtektene 6. Klagenemnda kan i forbindelse med klagesaken knytte til seg eksterne rådgivere med særlig fagkompetanse innen erstatningsrett og barnevern. 5. Oppreisningsutvalget utarbeider en årlig rapport om sitt arbeid samt en sluttrapport som legges frem for kommunestyret. 6. Rådmannen skal sørge for hensiktsmessig offentlig kunngjøring av ordningen. 7. Ordningen opprettes midlertidig for to år, og trer i kraft fra det tidspunkt oppreisningsutvalget fastsetter. 8. Rådmannen fremmer forslag til dekning når oppreisningsutvalgets avgjørelse er endelige. Formannskapet gis myndighet til å avgjøre dette. Behandling i KOMITE FOR OMSORG: Forslag fra representanten Holmedahl ( Krf) Nytt pkt. 9 Vi understreker viktigheten av at informasjon om saken blir gjort godt kjent og ber om en presisering av dette i pkt. 6. Forslaget enstemmig vedtatt. På side 11 i saken står særlige tilfeller. Det bes om at apostrofene fjernes. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt med nytt pkt. 9. I tillegg ønsker komiteen svar på mail innen utgangen av uke 11 på følgende spørsmål: Fra representanten Aasnes ( Frp) - Har vi noen tall på barn dette gjelder for i perioden i Aurskog-Høland kommune? Fra representanten Holmedahl ( Krf) - Hvor er de fagansvarlige som kan svare oss i komitè? - Kunne vi komme ut mer økonomisk gunstig ved å ansette vår egen jurist til hele kommunen? - Hvordan måles det om noen har kommet dårligere ut ( side 7, avsn. 1)? - Og liknende = fosterhjemsbarn; hvor kom fosterhjemsbarn inn? - Hvor mange annonser skal stå i avisen? Hvordan er de planlagt fordelt? Fra representanten Nestor ( SV) 19

20 Side 11 siste avsnitt. Hva er i særlige tilfeller? Innstilling fra KOMITE FOR OMSORG: 1. Vedtekter for oppreisningsordningen for barnevernsbarn vedtas i samsvar med det som er nevnt i paragrafene 1 11 foran i saken. 2. Det opprettes et eksternt oppreisningsutvalg som delegeres myndighet til å avgjøre søknader om oppreisningsvederlag i henhold til vedtektene, jf. pkt 1 ovenfor. Følgende oppnevnes som medlemmer av utvalget; Karen Wendel Sandaa, leder Terje Galtung Svein Arne Larsen Oppnevningen gjelder for den tid oppreisningsordningen varer. 3. Rådmannen gis fullmakt til å etablere sekretariatsfunksjon i forhold til hva som er hensiktsmessig og økonomisk forsvarlig ut fra den saksmengden som til enhver tid foreligger. 4. Kommunenes ordinære klageorgan skal være klagenemnd for oppreisningsutvalgets vedtak jf vedtektene 6. Klagenemnda kan i forbindelse med klagesaken knytte til seg eksterne rådgivere med særlig fagkompetanse innen erstatningsrett og barnevern. 5. Oppreisningsutvalget utarbeider en årlig rapport om sitt arbeid samt en sluttrapport som legges frem for kommunestyret. 6. Rådmannen skal sørge for hensiktsmessig offentlig kunngjøring av ordningen. 7. Ordningen opprettes midlertidig for to år, og trer i kraft fra det tidspunkt oppreisningsutvalget fastsetter. 8. Rådmannen fremmer forslag til dekning når oppreisningsutvalgets avgjørelse er endelige. Formannskapet gis myndighet til å avgjøre dette. 9. Vi understreker viktigheten av at informasjon om saken blir gjort godt kjent og ber om en presisering av dette i punkt 6. Innstilling fra KOMITE FOR OPPVEKST/KULTUR: 20

21 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Behandling i FORMANNSKAPET: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling fra FORMANNSKAPET: 1. Vedtekter for oppreisningsordningen for barnevernsbarn vedtas i samsvar med det som er nevnt i paragrafene 1 11 foran i saken. 2. Det opprettes et eksternt oppreisningsutvalg som delegeres myndighet til å avgjøre søknader om oppreisningsvederlag i henhold til vedtektene, jf. pkt 1 ovenfor. Følgende oppnevnes som medlemmer av utvalget; a. Karen Wendel Sandaa, leder b. Terje Galtung c. Svein Arne Larsen Oppnevningen gjelder for den tid oppreisningsordningen varer. 3. Rådmannen gis fullmakt til å etablere sekretariatsfunksjon i forhold til hva som er hensiktsmessig og økonomisk forsvarlig ut fra den saksmengden som til enhver tid foreligger. 4. Kommunenes ordinære klageorgan skal være klagenemnd for oppreisningsutvalgets vedtak jf vedtektene 6. Klagenemnda kan i forbindelse med klagesaken knytte til seg eksterne rådgivere med særlig fagkompetanse innen erstatningsrett og barnevern. 5. Oppreisningsutvalget utarbeider en årlig rapport om sitt arbeid samt en sluttrapport som legges frem for kommunestyret 6. Rådmannen skal sørge for hensiktsmessig offentlig kunngjøring av ordningen. 7. Ordningen opprettes midlertidig for to år, og trer i kraft fra det tidspunkt oppreisningsutvalget fastsetter. 8. Rådmannen fremmer forslag til dekning når oppreisningsutvalgets avgjørelse er endelige. Formannskapet gis myndighet til å avgjøre dette. 21

22 22

23 SAK NR.: 14/11 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 4158/11 Møtedato: Arkivsaksnr.: 10/4218 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: PLAN 000 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /11 Formannskapet /11 Kommunestyret /11 REGULERINGSPLAN FOR ENEBOLIGTOMTER I FESTNINGSÅSEN 2.GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Oversendelsesbrev datert Planbeskrivelse datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Forslag til reguleringsplan datert Forslag til reguleringsbestemmelser datert Brev fra Statens vegvesen datert Brev fra Akershus fylkeskommune datert Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, sak 5/11, den Eldrerådet, sak 7/11, den Saksopplysninger: På kommuneplanen ligger det et lite rektangel i Festningsåsen som ikke tidligere er regulert. Arealet ligger i forlengelsen av de siste delområdene, A14-16, innenfor Festningsåsen 1. Halvparten av arealet er for bratt til at utbygging er realiserbart utfra dagens markedsutsikter. Den andre halvparten, som grenser inntil A14-16, har tilnærmet samme topografi som A Denne halvparten, på ca. 4,7 daa, benevnt A17, foreslås regulert til 3 tomter for småhusbebyggelse, med samme reguleringsbestemmelser som for A Det er utarbeidet et planforslag. Planforslaget er utarbeidet av Hanne Karin Tollan på oppdrag for TB Utvikling AS. Planforslaget ble vedtatt utlagt til offentlig ettersyn av formannskapet den , F-sak 4/11. Planforslaget har vært ute på offentlig ettersyn med frist for uttalelser satt til Det er innkommet uttalelser i henhold til liste over dokumenter som ikke er vedlagt.

24 Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven. Vurderinger: På bakgrunn av områdets beliggenhet og topografi er småhusbebyggelse et fornuftig reguleringsformål. Forutsetninger om tilpasning av bebyggelsen til terrenget er tatt inn tilsvarende som for nabofeltene A14-16, som A17 er en forlengelse av. Innkomne uttalelser under offentlig ettersyn inneholder ingen merknader. Konklusjon: Planforslaget anbefales godkjent. Rådmannens innstilling:. Kommunestyret godkjenner forslaget til detaljreguleringsplan for Festningsåsen 1, delområde A17, datert Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens Innstilling fra FORMANNSKAPET: Kommunestyret godkjenner forslaget til detaljreguleringsplan for Festningsåsen 1, delområde A17, datert Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens

25 SAK NR.: 15/11 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 5370/11 Møtedato: Arkivsaksnr.: 11/64 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: 037 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /11 Formannskapet / Formannskapet /11 Kommunestyret /11 FORSLAG TIL ENDRINGER AV VEDTEKTENE FOR AURSKOG-HØLAND UTBYGGINGSSELSKAP A/S Vedlegg: 1. Forslag til reviderte vedtekter for AS Aurskog-Høland Utbyggingsselskap, datert april 2011 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Referat fra eiermøte i Aurskog-Høland Utbyggingsselskap AS, ASVO Bjørkelangen AS og Neverstua AS 7. februar Kommunestyresak nr. 1/11 fra møte om eiermøte i Aurskog-Høland Utbyggingsselskap AS. 3. Eierskapsmelding Aurskog-Høland kommune, vedtatt av kommunestyret 3. mai Saksopplysninger: Kommunens Eierskapsmelding gir føringer om at vedtektene for de kommunale selskapene skal gjennomgås, og at det skal avholdes eiermøte. Kommunestyret hadde eiermøte for Aurskog-Høland Utbyggingsselskap AS 7.2. d.å. På eiermøtet ble det gitt en orientering om selskapets virksomhet, og det ble forutsatt at vedtektene skal vurderes, jfr. Eierskapsmeldingen. Etterfølgende kommunestyre samme dag sluttet seg til konklusjonene fra eiermøtet. Det ble vedtatt at eventuelle forslag til vedtektsendringer skal fremmes så tidlig at kommunestyret kan behandle vedtektsendringene før generalforsamlingen. Det er etter dette gjort en fornyet vurdering av vedtektene. Vedtektene ble siste gang revidert av Generalforsamlingen 7. juni 2010, og de ble deretter godkjent av kommunestyret 21. juni 2010.

26 Ved revisjonen i 2010 ble det gjort en vurdering og endring av selskapets vedtekter knyttet til formål og virksomhet. Det synes ved denne anledning ikke å være behov for ytterligere endringer av disse paragrafene, bortsett fra følgende forslag som styret har fremmet i forhold til 4: Forslag til endringer av vedtektenes 4 nr. 1. om selskapets virksomhet Styret for selskapet har imidlertid i møte 10. februar d.å. foreslått at også utbyggingsselskapet kan framforhandle erverv av tomtegrunn til næringsformål. Styret foreslår at 4. nr. 1 skal lyde: Erverve tomteområder for næringsformål som er framforhandlet av kommunen og/eller utbyggingsselskapet, eller tre inn i kontrakter vedrørende erverv av tomteområder, og utvikle disse ved gjennomføring av regulering og nødvendig infrastruktur, med det formål å videreselge eller leie ut til brukere/utbyggere. Styrets forslag til endringer er understreket. Forslag til øvrige endringer i vedtektene Det foreslås en redaksjonell endring i vedtektenes 7 når det gjelder dagsorden på saklisten til ordinær generalforsamling. Det foreslås at valg av styre og valgkomitè og valg av revisor settes opp sist på dagsorden. Dette har sammenheng med at sittende styre svarer for alle saker fram til valg av styre, valgkomitè og fastsettelse av revisors godtgjørelse. Vurderinger: Forslag til endring av vedtektenes 4 nr. 1. Styrets forslag innebærer at styret i tillegg til kommunen kan framforhandle avtaler om erverv av tomtegrunn til næringsformål. Ordet og/eller betyr at det i hvert enkelt tilfelle må gjøres en vurdering og avtale mellom kommunen og selskapet hvem som skal forestå forhandlingene. Kommunen har etter vedtak i formannskapet oppnevnt et særskilt forhandlingsutvalg som består av ordfører og rådmann. Det ble i denne saken lagt til grunn at det er tradisjon for at ordføreren er en synlig og tydelig representant for kommunen, og at ordfører dermed skal delta i forhandlinger om kjøp av blant annet tomtegrunn. Det ble også lagt til grunn fra rådmannens side at det er ett utvalg som utøver rollen som forhandler og erverver i forbindelse med eiendomskjøp. Styrets forslag om at også utbyggingsselskapet som kommunens selskap kan erverve tomtegrunn bryter noe med prinsippene som ble lagt i ovennevnte formannskapssak. På den annen side er det åpnet for at selskapet kan erverve næringseiendommer for utleie eller salg. Jfr. vedtektenes 4 nr. 3. Ved å legge inn ordet og/eller i vedtektene blir det ikke utelukket at kommunens forhandlingsutvalg skal brukes i forhandlinger, men det forutsetter at som nevnt overfor at det i hvert enkelt tilfelle må foretas en vurdering av hvem som skal forestå forhandlingene. Rådmannen antar at det kan være hensiktsmessig at utbyggingsselskapet selv står for forhandlinger om erverv av mindre arealer, men at en ved større erverv benytter kommunens forhandlingsutvalg. 26

27 Konklusjon: Rådmannen foreslår at 4 nr. 1. endres slik at utbyggingsselskapet også kan framforhandle erverv av tomtegrunn til næringsformål. Kommunen og utbyggingsselskapet må i hvert enkelt tilfelle avgjøre hvem som skal stå for forhandlingene. Rådmannen foreslår at kommunen står for erverv av større arealer, mens utbyggingsselskapet står for erverv av mindre arealer. Nærmere bestemmelser om dette tas inn i Generalavtalen mellom kommunen og selskapet. Likeledes foreslås de redaksjonelle endringene i 7 som er nevnt overfor om rekkefølgen på saker som skal behandles i generalforsamlingen. Ovennevnte endringer er innarbeidet i vedlagte forslag til reviderte vedtekter datert april 2011 Rådmannens innstilling:. 1. Forslag til reviderte vedtekter datert 21. april 2011 vedtas som gjeldende for Aurskog-Høland Utbyggingsselskap AS. 2. Vedtektene blir å vedta på Generalforsamling i juni Det legges til grunn at kommunen står for erverv av større arealer, mens utbyggingsselskapet står for erverv av mindre arealer. Nærmere bestemmelser om dette tas inn i Generalavtalen mellom kommunen og selskapet. Behandling i FORMANNSKAPET: Punktene 1 og 2 enst. vedtatt. Repr. Kari Mikkelrud ( FRP) fremmet flg. forslag: Punkt 3 i rådmannens innstilling utgår. 5 stemmer avgitt for forslaget. ( FRP 3 + SP 2) Innstilling fra FORMANNSKAPET: 1. Forslag til reviderte vedtekter datert 21. april 2011 vedtas som gjeldende for Aurskog-Høland Utbyggingsselskap AS. 2. Vedtektene blir å vedta på Generalforsamling i juni

28 SAK NR.: 16/11 Utvalg: KOMMUNESTYRET Lnr.: 5731/11 Møtedato: Arkivsaksnr.: 11/66 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: X65 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Kommunestyret /11 Formannskapet /11 Kommunestyret /11 REVISJON AV VEDTEKTENE FOR NEVERSTUA A/S Vedlegg: 1. Forslag til reviderte vedtekter for Neverstua AS, datert 11. april Gjeldende vedtekter for Neverstua AS. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Eierskapsmelding for Aurskog-Høland kommune vedtatt av kommunestyret 3. mai Kommunestyresak nr. 3/11 fra møte Neverstua AS Eiermøte. Saksopplysninger: Kommunens Eierskapsmelding gir føringer om at vedtektene for de kommunale selskapene skal gjennomgås, og at det skal avholdes eiermøte. Kommunestyret hadde eiermøte for Neverstua AS 7.2. d.å. På eiermøtet ble det gitt en orientering om selskapets virksomhet, og det ble forutsatt at vedtektene skal gjennomgås i henhold til Eierskapsmeldingen. Etterfølgende kommunestyre samme dag sluttet seg til konklusjonene fra eiermøtet. Det er som for Aurskog-Høland Utbyggingsselskap AS sin del lagt til grunn at eventuelle forslag til endringer i vedtektene fremmes så tidlig at kommunestyret kan behandle vedtektsendringene før generalforsamlingen. Gjennomgang av vedtekter: Det er etter dette i samråd styrets leder og daglig leder gjort en vurdering av selskapets vedtekter.

29 Det er spesielt formålsparagrafen og virksomhetsparagrafen som er vurdert i forhold til hva eierne vil med driften av selskapet. Det er dessuten foretatt noen rettinger og ført inn noen tillegg slik at vedtektene for kommunens to arbeidsmarkedsbedrifter stort sett er likelydende. Det kan nevnes: - Prinsippet om numeriske varamedlemmer er stadfestet, 6. - Selskapet skal ha et verdigrunnlag som bygger på kommunens etiske retningslinjer, 9a - Selskapet skal ha en virksomhet som baseres på forretningsmessige prinsipper, 9b - Styret skal sammensettes slik at hvert kjønn er representert med minst 40%, 9c - Det er formulert slik at de ansatte kan velge representant til styret, dette er ikke påkrevet etter aksjeloven for bedrifter med mindre enn 30 ansatte. Jfr. 6. * I AS som har flere enn 30 ansatte, kan et flertall av de ansatte kreve at ett av styrets medlemmer pluss en vara velges av og blant de ansatte. Ved valgt til styret i Neverstua AS er det benyttet valgkomitè gjennom flere år Relevante bestemmelser: Aksjeloven. Vurderinger: Rådmannen mener at en ved gjennomgangen har drøftet hva eierne Aurskog-Høland kommune vil med sitt eierskap i Neverstua AS. En har gjennomgått spesielt formåls- og virksomhetsparagrafene. Når det gjelder representasjon fra de ansatte i styret mener rådmannen det er positivt at de ansatte engasjerer seg i styrets arbeid, og at gjeldende ordning med at ansatte har valgt styrerepresentant fortsetter. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at forslag til reviderte vedtekter for Neverstua AS godkjennes. Rådmannens innstilling:. 1. Forslag til reviderte vedtekter datert 11. april 2011 edtas som gjeldende for Neverstua AS. 2. Vedtektene blir å vedta på Generalforsamlingen i juni Innstilling fra FORMANNSKAPET: 1. Forslag til reviderte vedtekter datert 11. april 2011 edtas som gjeldende for Neverstua AS. 29