RÆLINGEN KOMMUNE Saksframlegg

Transkript

1 RÆLINGEN KOMMUNE Saksframlegg Arkivkode/-sak: 273 / 2009/56-6 Saksbehandler: Kari A. Berg Saksnr. Utvalg Møtedato 09/87 Formannskapet /13 Kommunestyret Etablering av oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn mm i Rælingen kommune mm i Rælingen kommune Rådmannen tilrår formannskapet å legge saken fram for kommunestyret med følgende innstilling: 1. Rælingen kommune etablerer en 2-årig oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn mm. 2. Foreliggende vedtekter godkjennes. 3. Det opprettes et eksternt oppreisningsutvalg som delegeres myndighet til å avgjøre søknader om billighetserstatning/oppreisning i henhold til kommunenes vedtekter, jf pkt Som medlemmer i oppreisningsutvalget oppnevnes: - Karen Wendel Sandaa - Terje Galtung - Svein Arne Larsen Oppnevningen gjelder for den tid oppreisningsordningen varer. 5. Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre samt engasjere sekretariat for oppreisningsordningen. 6. Kommunens klagenemnd skal være klagenemnd for oppreisningsutvalgets vedtak jf vedtektenes 7, og utvides med to eksterne medlemmer med særlig kompetanse innen erstatningsrett og barnevern. Følgende oppnevnes som eksterne fagkyndige medlemmer i kommunens klagenemnd: - Åshild Schmidt - Erik Sandøy Oppnevningen gjelder for den tid oppreisningsordningen varer. 7. Oppreisningsutvalget utarbeider en årlig rapport om sitt arbeid samt en sluttrapport som legges fram for kommunestyret.

2 8. Rådmannen skal sørge for hensiktmessig offentlig kunngjøring av ordningen. 9. Rådmannen fremmer forslag til dekning når oppreisningsutvalgets avgjørelse er endelig. Formannskapet gis myndighet til å avgjøre dette. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling: Rådmannens tilråing enstemmig vedtatt. Vedtak: 10. Rælingen kommune etablerer en 2-årig oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn mm. 11. Foreliggende vedtekter godkjennes. 12. Det opprettes et eksternt oppreisningsutvalg som delegeres myndighet til å avgjøre søknader om billighetserstatning/oppreisning i henhold til kommunenes vedtekter, jf pkt Som medlemmer i oppreisningsutvalget oppnevnes: - Karen Wendel Sandaa - Terje Galtung - Svein Arne Larsen Oppnevningen gjelder for den tid oppreisningsordningen varer. 14. Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre samt engasjere sekretariat for oppreisningsordningen. 15. Kommunens klagenemnd skal være klagenemnd for oppreisningsutvalgets vedtak jf vedtektenes 7, og utvides med to eksterne medlemmer med særlig kompetanse innen erstatningsrett og barnevern. Følgende oppnevnes som eksterne fagkyndige medlemmer i kommunens klagenemnd: - Åshild Schmidt - Erik Sandøy Oppnevningen gjelder for den tid oppreisningsordningen varer. 16. Oppreisningsutvalget utarbeider en årlig rapport om sitt arbeid samt en sluttrapport som legges fram for kommunestyret. 17. Rådmannen skal sørge for hensiktmessig offentlig kunngjøring av ordningen. 18. Rådmannen fremmer forslag til dekning når oppreisningsutvalgets avgjørelse er endelig. Formannskapet gis myndighet til å avgjøre dette.

3 Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling: Formannskapets tilråing ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 19. Rælingen kommune etablerer en 2-årig oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn mm. 20. Foreliggende vedtekter godkjennes. 21. Det opprettes et eksternt oppreisningsutvalg som delegeres myndighet til å avgjøre søknader om billighetserstatning/oppreisning i henhold til kommunenes vedtekter, jf pkt Som medlemmer i oppreisningsutvalget oppnevnes: - Karen Wendel Sandaa - Terje Galtung - Svein Arne Larsen Oppnevningen gjelder for den tid oppreisningsordningen varer. 23. Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre samt engasjere sekretariat for oppreisningsordningen. 24. Kommunens klagenemnd skal være klagenemnd for oppreisningsutvalgets vedtak jf vedtektenes 7, og utvides med to eksterne medlemmer med særlig kompetanse innen erstatningsrett og barnevern. Følgende oppnevnes som eksterne fagkyndige medlemmer i kommunens klagenemnd: - Åshild Schmidt - Erik Sandøy Oppnevningen gjelder for den tid oppreisningsordningen varer. 25. Oppreisningsutvalget utarbeider en årlig rapport om sitt arbeid samt en sluttrapport som legges fram for kommunestyret. 26. Rådmannen skal sørge for hensiktmessig offentlig kunngjøring av ordningen. 27. Rådmannen fremmer forslag til dekning når oppreisningsutvalgets avgjørelse er endelig. Formannskapet gis myndighet til å avgjøre dette. Vedlegg

4 1 Forslag til vedtekter for oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn i Rælingen kommune 2 Formannskapets vedtak Formannskapets vedtak Brev fra Prosjekt Oppreisning Saksutredning 1. Sammendrag Saken har vært forelagt formannskapet to ganger, se vedtak og Det har vært søkt felles ordning med andre kommuner på Romerike, men det er lokale ulikheter slik at hver kommune vedtar sine egne vedtekter samtidig som vi oppnevner de samme personer til oppreisningsutvalg samt samme sekretariat til å forberede sakene for utvalget. Rådmannen mener dette vil sikre lik og ensartet praksis i vår region. Det er vanskelig å anslå kostnadene for kommunen ved å etablere ordningen; pr d.d foreligger 4 søknader og rådmannen har ingen formening om ev oppreisningsbeløp for disse. Det må antas at det kan komme flere søknader når ordningen blir kunngjort. Foruten oppreisningsbeløp vil utgifter til sekretariat samt informasjon påløpe for kommunen. Kommunen er ikke lovpålagt å etablere slik ordning og alle kostnader til ordningen må dekkes innenfor gjeldende budsjett. Rådmannen mener imidlertid at økonomi ikke skal være til hinder for etablering av ordningen. Ordningen foreslås innført for 2 år slik vanlig praksis er for kommuner som etablerer slik ordning. 2. Innledning og bakgrunn 3. Tidligere behandling og vedtak Se vedlagte formannskapets vedtak og Rådmannens vurdering 4.1 Faglige forhold Rådmannen utreder ikke grunnlaget for oppreisningsordning, men viser til de tidligere saksutredningene, jf vedlegg. I foreliggende sak foreslår rådmannen at ordningen kalles en oppreisningsordning og ikke billighetserstatnings- eller vederlagsordning. Kommunen fikk innspill fra Prosjekt Oppreisning om å endre navnet til oppreisningsordning da dette er mer dekkende for ordningen. Rådmannen er enig i dette. Ordningen kalles billighetserstatnings- eller vederlagsordning i mange kommuner og rådmannen bruker derfor disse betegnelsene der andre ordninger kommenteres. Rådmannens merknader følger vedtektsforslaget. 1 Formål Det presiseres at kommunen erkjenner et plasseringsansvar, og foreslår omfatte plasseringer gjort av kommunen og ikke bare barnevernet. På denne måten omfattes også barn plassert av f.eks skolemyndighetene. Tilsvarende har Ullensaker og Lørenskog vedtatt. Rådmannen er opptatt av at kommunen erkjenner ansvar for manglende oppfølging av de barna som ble plassert av kommunen, og ikke bare påtar seg ansvaret idet det ligger noe mer i å erkjenne ansvar enn å påta ansvar. Så vidt rådmannen vet, er det bare Rælingen som har

5 denne ordlyden i vedtektene. 2 Avgjørelsesmyndighet Rådmannen mener det er viktig med stor tillitt til ordningen og dens troverdighet at avgjørelsesmyndigheten er tillagt et organ med særlig kompetanse til å vurdere slike saker. Av denne grunn og etter mønster fra andre kommuner foreslår rådmannen at kommunestyret oppnevner et utvalg hvor leder er/har dommers kompetanse, og at øvrige medlemmer har barnevernfaglig kompetanse og kompetanse innen psykologi. Oppreisningsutvalget må delegeres myndighet til å avgjøre søknader innenfor rammen av vedtektene. Rådmannen er opptatt av at ordningen sikrer mest mulig lik praksis i regionen og at dette er viktig hensett til ordningens tillitt og troverdighet. På denne bakgrunn har rådmannen forespurt utvalget som pr d.d er Ullensaker kommunes erstatningsutvalg samt forespurt av Lørenskog. De har alle sagt seg villig til å være utvalg for Rælingen, Skedsmo, Sørum, Nittedal, Fet og Aurskog Høland dersom disse etablerer ordningen. De må imidlertid oppnevnes av kommunestyret i den enkelte kommune. Følgende personer foreslås som medlemmer i oppreisningsutvalget: Karen Wendel Sandaa Hun er dommer ved Øvre Romerike tingrett siden Hun er utdannet cand.jur fra Universitetet i Oslo i 1981, og har vært saksbehandler i Justisdepartementet og Bærum kommune. Fra var hun påtalejurist i Asker og Bærum, bl.a med særlig ansvar for barne- og ungdomskriminalitet. Hun har også vært dommerfullmektig og advokat. Hun er leder for erstatningsutvalget for billighetserstatningsordningen i Ullensaker kommune, samt foreslått som leder for erstatningsutvalget i Lørenskog kommunes ordning. Terje Galtung Han er utdannet cand. Psychol og er godkjent psykolog som spesialist i klinisk psykologi. Han har lang erfaring fra arbeid med både barn og voksne, både i og utenfor institusjon. Han er medlem av sakkyndige utvalg for ulike fylkesnemnder for sosiale saker. Medlem av erstatningsutvalget i Ullensaker kommune, samt foreslått som medlem i erstatningsutvalget i Lørenskog kommunes ordning. Han har for øvrig vært veileder for barnevernstjenesten i Rælingen kommune siden 2003, men så vel han som rådmannen mener at dette er uproblematisk i forhold til de sakene oppreisningsutvalget skal avgjøre. Dette vil være tidligere barnehjemsbarn som var plassert av Rælingen kommune i perioden , og ikke relatert til aktuelle saker i dag. Svein Arne Larsen Han er utdannet ved barnevernslinjen ved Sosialskolen i Oslo og jobber i dag ved Aline og Frydenberg barnevernsenter i Oslo. Han har lang erfaring med barnevernsarbeid og har de siste to år fungert som teamleder for en rekrutterings- og opplæringsgruppe rettet mot fosterfamilier. Medlem av erstatningsutvalget i Ullensaker kommune, samt foreslått som medlem i erstatningsutvalget i Lørenskog kommunes ordning. Rådmannen forslår at det ikke oppnevnes varamedlemmer. Etter rådmannens oppfatning er det viktig at oppreisningsutvalget er samkjørt og følger en enhetlig linje ved behandlingen av sakene. Dette kan være vanskelig dersom varamedlemmer innkalles til enkelte møter. Videre

6 tror rådmannen at utvalget lett finner møtetidspunkt som passer for alle tre. Ved varig forfall foreslår rådmannen at det velges nytt medlem framfor å oppnevne varamedlemmer. For denne type utvalg er det heller ikke lovpålagt krav om varamedlemmer, jf kommuneloven. Til orientering opplyses også om at Oslo og Ullensaker ikke har oppnevnt varamedlemmer, og Lørenskog kommune legger seg på samme praksis i sitt forslag. I dag møtes utvalget en gang i måneden, og det kan neppe påregnes hyppigere møtefrekvens ved utvidet saksmengde da alle tre påtar seg dette ved siden av ordinær stilling og møtene holdes på kveldstid utenom ordinær arbeidstid. 3 Sekretariat Det skal også opprettes et sekretariat som forbereder for utvalget. Kommunen kan organisere dette på ulike måter; enten utføre det innenfor egne ressurser, tilføre ressurser for den tid ordningen varer eller legge oppdraget til et eksternt advokatfirma. Rådmannen kan ikke se at det innenfor nåværende ressurser er mulig å gjøre sekretariatsfunksjonen med egne ressurser. Rådmannen tror heller ikke det er hensiktmessig å etablere sekretariatet som et vertskommunesamarbeid med de andre kommunene som etablerer ordningen. Det er viktig hensett til ordningens troverdighet og kommunens omdømme at saksforberedelsen skjer betryggende. Av hensyn til lik praksis i regionen, bør kommunene som etablerer ordningen også søke å engasjere samme sekretariat. Dette tilsier også at sekretariatsfunksjonen gjøres eksternt. Sekretariatsfunksjonen bør skje etter anbud i samsvar med anskaffelsesreglene og rådmannen vil foreslå at dette gjøres av IINR som omfatter flere av kommunene som søker etablert ordningen. Sekretariatet skal gjøre de undersøkelser som er påkrevd for saken sendes til oppreisningsutvalget. Sekretariatet avgir innstilling til oppreisningsutvalget, men fremmer ikke forslag til konkret sum på oppreisningen. Slik saksbehandlingen foregår, er dette mest hensiktsmessig også fordi søkerne får saken til gjennomgang og kommentarer før oppreisningsutvalget fatter den endelige beslutningen i saken, jf vedtektenes 6. Det vil være uheldig om søker ut fra sakspapirene blir forespeilet en sum som oppreisningsutvalget f.eks reduserer. 4 Betingelser for oppreisning Oppreisningsordningen opprettet med det formål at kommunen erkjenner et formelt og moralsk ansvar, og gir en uforbeholden unnskyldning til de som har opplevd overgrep/omsorgssvikt mens de var plassert av Rælingen kommune i perioden Det gis ikke oppreisning for lidt økonomisk tap, men gis en oppreisning for det søkeren har lidt. På denne bakgrunn er det kun personer som har vært plassert som kan søke, og det innebærer at f.eks ektefelle og barn ikke kan søke på vegne av det den andre ektefellen/foreldrene har opplevd i barndommen. Videre vil saken heves dersom søkeren dør før saken er endelig avgjort av oppreisningsutvalget. Vedkommende kan etter vanlige regler bruke fullmektig, jf forvaltningsloven 12.

7 5 Oppreisningens omfang Formålet med oppreisningsordningen er å nå fram til de som opplevde overgrep/omsorgssvikt under opphold i fosterhjem/institusjon i den tiden som omfattes av ordningen. Ved vurderingen av om oppreisning skal gis, må det legges vekt på om vedkommende har kommet dårligere ut enn andre under tilsvarende opphold og etter forholdene på den tiden søknaden gjelder. Den sorg eller smerte som mange har opplevd i forhold til omsorgsovertakelse eller en oppvekst borte fra sine biologiske foreldre vil da ikke i seg selv være grunnlag for oppreisning. De institusjoner og fosterhjem som Rælingen benyttet til plasseringer før 1980 har ikke vært gjenstand for systematisk granskning da oppreisningsordningen er vedtatt uten forutgående granskning. Dette innebærer at det må legges stor vekt på søkers egen saksframstilling med hensyn til hva vedkommende har opplevd ved vurdering av søknaden med mindre dette strider mot andre konkrete opplysninger/bevis i saken. Selv om oppreisningen ikke er ment som en erstatning for et økonomisk tap, er det etter rådmannens vurdering ikke rimelig at en søker for samme forhold både kan få erstatning etter erstatningsrettens alminnelige regler og en billighetserstatning. Det er derfor foreslått at det skal gjøres fradrag for tidligere tilkjent erstatning ved utbetaling av billighetserstatning, samt at billighetserstatningen skal gå til fradrag i senere utbetalt erstatning for samme forhold. Det foreslås i vedtektene en begrensning om at det ikke er mulighet for å søke om oppreisning etter ordningen mer enn én gang. Dette vil bl.a. hindre at personer som innvilges oppreisning, men som ikke er fornøyd med oppreisningens omfang, søker på ny enten med samme begrunnelse eller med grunnlag i andre påståtte overgrep/omsorgssvikt. Noen kommuner har standardisert beløpene. Rådmannen vil ikke foreslå dette da det må være en individuell vurdering av sakene herunder oppreisningens omfang. Når det gjelder størrelsen på erstatningsbeløpene har alle kommunene med unntak av Hamar og Mandal valgt å sette kr ,- som høyeste beløp, slik Bergen som første kommune gjorde det. De fleste kommuner har overlatt til erstatningsutvalget ut fra skjønn å gradere erstatningene ut fra alvorlighet og varighet i omsorgssvikten og/eller overgrepet. Rådmannen foreslår i vedtektene at oppreisningen fastsettes individuelt og skjønnsmessig med inntil kr ,-, men at det ved seksuelle overgrep og grov vold kan ytes oppreisning med inntil kr ,-. Rådmannen foreslår ikke at det vedtektsfestes en minimumssum da dette i enkelte tilfeller kan bli ansett som urimelig høyt. Oppreisningsutmålingen tar ikke utgangspunkt i søkerens økonomiske tap, men søkerens livssituasjon etter opphold i institusjon/fosterhjem kan likevel ha betydning for den utmåling som gjøres. Det er heller ikke avgjørende for oppreisningen at det kan dokumenteres annen skade som har sammenheng med oppholdet på institusjon/fosterhjem. Slik skade kan likevel ha betydning for den samlede vurdering av erstatningens omfang. Rådmannen foreslår at det kan foretas en avkortning mot erstatning/vederlag fra den statlige rettferdsvederlagsordningen dersom dette bygger på samme forhold. Det er litt ulik praksis vedr avkortning; Ullensaker har f.eks vedtatt avkortning, mens Lørenskog har ikke. Der erstatningen/oppreisningen gis for samme forhold, mener rådmannen det er riktig at oppreiningen kan avkortes. Når det gjelder spørsmålet om avkortning mot tidligere utbetalt billighetserstatning fra andre

8 kommuner, har rådmannen ikke valgt å ta inn noe om dette i vedtekten. Kommunale billighetserstatningsordninger tar utgangspunkt i et plasseringsansvar som innebærer at en erstatning/vederlag fra en annen kommune bygger på en plassering foretatt av denne kommunen og manglende tilsyn fra denne kommunen, mens en oppreisning fra Rælingen kommune vil bygge på Rælingen kommunes plassering og manglende tilsyn altså to ulike forhold som hver for seg kan berettige oppreisning fra begge kommuner. 6 Saksbehandlingsregler Rådmannen foreslår inntatt enkelte saksbehandlingsregler i vedtektene. For øvrig tas det inn i vedtektene at saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven kommer til anvendelse så langt de passer. Det er viktig at det etableres gode saksbehandlingsrutiner før ordningen iverksettes, ikke minst for å sørge for god sikring av sensitive opplysninger. Utarbeidelse av konkrete saksbehandlingsrutiner foreslås overlatt til sekretariatet og erstatningsutvalget i fellesskap. I forhold til den statlige billighetserstatningsordningen er det uttrykkelig fastslått at det ikke anses nødvendig med advokatbistand for å få utarbeidet søknaden, og at utgifter til slik bistand ikke blir dekket. De fleste kommuner som har innført en billighetserstatningsordning har i vedtektene derimot sagt at det i særlige tilfeller kan innvilges dekning av rimelige utgifter til advokatbistand for å få utarbeidet søknaden. Kommunen har imidlertid i henhold til god forvaltningsskikk en generell veilednings- og bistandsplikt. Denne plikten vil også påhvile sekretariatet som skal opptre på vegne av kommunen. Dette tilsier at det normalt ikke er behov for å benytte seg av advokat for å utarbeide en søknad om billighetserstatning da søker kan få bistand fra kommunen/sekretariatet. På en annen side kan det tenkes at det likevel foreligger et behov fordi søker bor langt unna, av helsemessige eller lignende forhold eller fordi søker har en fast advokat som vedkommende har et særlig tillitsforhold til. Et spørsmål som også dukker opp er spørsmålet om hvem som i tilfelle skal avgjøre om søker skal få dekket advokatutgifter og hva som skal anses som rimelige utgifter. I Oslo har man i vedtektene uttrykkelig overlatt til sekretariatet å ta stilling til om dekning skal gis og hva som kan anses rimelig. I de tilfellene hvor Oslo kommune har akseptert advokatbistand er det generelt sagt at man kan få dekket opptil 7 timers arbeid. Rådmannen stiller seg tvilende til det reelle behovet for advokatbistand i denne type saker, men velger likevel - fordi de fleste andre kommuner har valgt det - å foreslå tatt inn i vedtektene at søker i særlige tilfeller kan få dekket rimelige advokatutgifter til å utarbeide søknaden. Myndigheten til å innvilge dette bør nok legges til sekretariatet. Rådmannen vil særlig påpeke forholdet til fosterhjemsbarn. Oppreisning til et tidligere fosterhjemsbarn på grunnlag av påstand om overgrep vil normalt i større grad identifisere den påståtte overgriper enn hva som er tilfelle for tilsvarende påstander fra barn som har vært i institusjon da disse kan beskyttes av systemsvikt. Rådmannen anbefaler at man praktiserer oppreisningsordningen på den måte at man ikke gjør den eventuelle overgriper og/eller fosterhjem/barnehjem til part i saken. Dette er samme løsning som er valgt i bl.a. Drammen, Bærum/Asker, Oslo og Ullensaker kommuner, samt foreslått i Lørenskog. Dette medfører at det ikke tas stilling til om den/de påståtte overgriper(e) har begått de handlinger han/hun blir beskyldt for, men legger søkers egen beskrivelse og opplevelse av

9 overgrep til grunn når sannsynlighetsvurderingen skal foretas. Selv med den saksbehandling som er nevnt ovenfor, må søker gjøres oppmerksom på at tilkjennelse av billighetserstatning om saken blir kjent - kan føre til rettstvist (ærekrenkelsessak / erstatningskrav) eller andre konflikter mellom søker og påstått overgriper. Dersom saken omtales i media vil dette dessuten kunne medføre stor belastning for søker, påstått overgriper og dennes familie. Det er derfor viktig at alle søkere blir gjort kjent med dette. Rådmannen foreslår at det tas inn i vedtektene og at sekretariat pålegges en særskilt plikt til å informere søker om dette ved at det utarbeides (i samarbeid med oppreisningsutvalget) en orientering som søker skriftlig må bekrefte å ha fått og satt seg inn i. Det legges opp til at saksbehandlingstiden ved behandling av søknadene normalt ikke bør overstige seks måneder - beregnet fra det tidspunkt sekretariatet mottar søknaden og til erstatningsutvalget har behandlet søknaden. Rådmannen antar at noen saker vil kunne bli behandlet på kortere tid, men det kan også være saker hvor saksbehandlingstiden kan bli lengre. Dette vil i stor grad bero på antall søknader som mottas. Det kan også være noe lengre saksbehandlingstid den første tiden etter oppstart. Erfaring fra gjennomføring av billighetserstatningsordningen i Oslo kommune viser at forsinket saksbehandling også skyldes andre forhold enn arbeidsbelastningen, f.eks forhold hos søkeren selv. Søkeren gis anledning til å kommentere saksframlegget eller ønsker å innhente tilleggsinformasjon. Oslos erfaring er også at en del søkere sender søknad og opplyser at egenerklæringen vil bli ettersendt. Så viser det seg at utarbeidelsen av denne blir en svært vanskelig oppgave for søker som vedkommende trenger forholdsvis lang tid på. Ved å velge samme sekretariat og utvalg som øvrige kommuner på Romerike, antar rådmannen at disse etter hvert har opparbeidet seg rutine og erfaring slik at saksbehandlingen går raskt og effektivt. Utvalgets leder har uttrykt at det neppe er påregnelig med flere møter for utvalget enn det har i dag. Utvalgsarbeidet skjer utenom ordinær stilling og på kveldstid, og de møtes en gang i måneden i dag. 7 Klage Utvalgets avgjørelser vil være enkeltvedtak som kan påklages i henhold til forvaltningsloven. Etter det rådmannen kjenner til, har alle kommuner som har etablert ordningen lagt til grunn at utvalgets avgjørelse kan påklages. Rådmannen foreslår 3 ukers klagefrist som er den vanlige fristen for klage, jf forvaltningsloven 29. Rådmannen ser ingen grunn til å forlenget klagefrist i disse sakene, og det antas å være kurant innen fristen å få oversendt en klage. Sekretariatet skal også oversende alle sakens dokumenter slik at søker ikke behøver å kopiere alle saksdokumenter etc for ny behandling. Av hensyn til søkers behov for endelig avgjørelse bør vanlig klagefrist også gjelde disse sakene, og dersom søker av helt spesielle grunner har behov for forlenget klagefrist antar rådmannen dette vil være kurant å innvilge. I forskrift med hjemmel i forvaltningsloven 28, fjerde ledd kan Justisdepartementet innvilge begrenset klageadgang dersom særlig tungtveiende grunner taler for dette. Dette praktiseres svært strengt og de fleste kommuner som søker, får avslag. Rådmannen ser ingen grunn til å søke om begrenset klageadgang; både fordi søknaden sannsynligvis ville bli

10 avslått, men også fordi vi pr d.d har få søknader og klagerett er en viktig partsrettighet som rådmannen ikke ønsker å frata søkerne. Det er kommunens klagenemnd som behandler klager over kommunale vedtak hvor det ikke er fastsatt annen klageinstans. Medlemmene av kommunens særskilt klagenemnd er folkevalgte fra kommunen og det kan hevdes av tilknytningen og lojaliteten til kommunen vil være eller blir oppfattet å være så sterk at klagene ikke vil få en upartisk behandling. På den annen side har klagenemnda erfaring med å håndtere klager mot kommunen. Rådmannen foreslår at klagenemnda styrkes med to eksterne fagkyndige medlemmer ved behandling av klager under den kommunale oppreisningsordningen en dommer eller jurist med erstatningsrettslig erfaring og en person med barnevernfaglig kompetanse. Tilsvarende løsning er valg bl.a. i Asker og Bærum, Oslo og Drammen samt foreslått i Lørenskog. En styrkning av kommunens klagenemnd som foreslått, innebærer at det må vedtas en ny bestemmelse i reglementet for klagenemnda. Rådmannen foreslår at det tas inn et nytt ledd i bestemmelsen om Generell myndighet: Ved behandling av klager over vedtak fattet av oppreisningsutvalget for kommunal oppreisning for tidligere barnehjemsbarn mm settes klagenemnda med ytterligere to eksterne fagkyndige medlemmer - en med erstatningsrettslig kompetanse og en med barnevernfaglig kompetanse. Det legges opp til at klagenemnda ved behandling av klagene kan prøve alle sider av oppreisningsutvalgets vedtak. Dette innebærer at klagenemnda også vil ha adgang til å nekte oppreisning eller sette oppreisningsbeløpet lavere enn oppreisningsutvalget har gjort. Det er imidlertid viktig at klagenemnda ved behandling av klagene - for å unngå usaklig forskjellsbehandling - ser hen til den praksis oppreisningsutvalget har lagt seg på hva gjelder når oppeisning innvilges og oppreisningenes omfang. Rådmannen foreslår at saksbehandlingen til klagenemnda som hovedregel skal skje innen 3 måneder. Dersom søker dør før klagenemndas avgjørelse foreligger, erstatningsutvalgets avgjørelse stående som endelig avgjørelse i saken. Rådmannen har tillatt seg å spørre følgende personer om de er villige til å påtas seg vervet som eksterne medlemmer av klagenemnda under forutsetning av at dette godkjennes av kommunestyret: Åshild Schmidt Hun er jurist og i dag ansatt i NHO, men har i flere år jobbet med i den statlige billighetserstatningsordningen i departementet med. Hun er medlem av Oslos klagenemnd for behandling av klager etter billighetserstatningsordningen, samt foreslått i Lørenskog. Erik Sandøy Han har lang barnevernfaglig erfaring. Han er i dag adm. direktør i Aleris Ungplan som er et privat organisasjon som tilbyr tjenester innen det barnevernfaglige området. Han er også foreslått i Lørenskog. Rådmannen har valgt å ta kontakt med ovennevnte ut fra deres erfaring innen sine respektive

11 fagområder. I tillegg tror rådmannen at Schmidts erfaring som medlemmer av det tilsvarende klageorgan i Oslo kommune kan være en fordel for det arbeid som skal utføres for Rælingen kommune. Begge de forespurte har sagt seg villig til å påta seg oppgaven, og er også gjort oppmerksomme på at oppnevnelsen må foretas av kommunestyret. 8 Utbetaling av oppreisning Tilkjent oppreisningsbeløp blir utbetalt når søker skriftlig har akseptert oppreisningsutvalgets avgjørelse eller frafalt sin klageadgang. Dersom det er åpenbart at klage ikke er innsendt innen klagefristen, kan også oppreisningen utbetales. 9 Søkers rett til dokumentinnsyn Rett til dokumentinnsyn følger for så vidt av reglene om partsinnsyn i forvaltningsloven, men foreslås tatt inn i vedtektene for å sikre informasjon og veiledning om denne viktige partsrettigheten. 10 Informasjon om ordningen Det er viktig at oppreisningsordningen kunngjøres på en slik måte at aktuelle personer gis mulighet til å fremme krav innen ordningens virketid. Dette er særlig viktig idet ordningen er tidsbegrenset til 2 år. Rådmannen foreslår at det overlates til rådmannen i samarbeid med sekretariatet og oppreisningsutvalget å sørge for hensiktsmessig kunngjøring. Ordningen bør kunngjøres i lokalpressen og Aftenposten samt kommunens hjemmeside. Det bør særlig kunngjøres ved oppstart og opphør av ordningen. 11 Ikrafttredelse og varighet Alle kommuner som etablerer ordningen har avgrenset ordningen i tid, og 2 år er vanlig virketid for ordningen. Rådmannen vil foreslå tilsvarende for Rælingen. Det settes ikke en konkret oppstartsdato da det er en praktiske forhold som må på plass som f.eks informasjonsstrategi og sekretariat. Rådmannen viser særlig til den prosess som gjelder for å engasjere sekretariat og at dette kan ta noe tid. Rådmannen vil imidlertid tilstrebe at oppstart skjer så snart det er praktisk mulig, og foreslår at oppreisningsutvalget fastsetter oppstartsdato. Alle søknader som er mottatt i ordningens virketid vil imidlertid ble behandlet. 12 Vedtektsendringer Det kan ikke utelukkes at det kan bli behov for endringer av vedtektene som følge av spørsmål som oppstår i forbindelse med gjennomføringen og som ikke lar seg løse i vedtektene. Rådmannen foreslår at endringer i vedtektene må vedtas av kommunestyret, og foreslår ingen delegering på dette punkt. 4.2 Samfunnsmessige forhold Rådmannen tror det er viktig og riktig at kommunen erkjenner moralsk ansvar for de overgrep og omsorgssvikt som tidligere barnehjemsbarn har opplevd som følge av at kommunen plasserte de i barnehjem eller fosterhjem. Selv om det ikke har vært granskning i Rælingen kommune, kan det likevel ikke utelukkes at

12 det har skjedd uakseptable forhold som dekkes av kommunens plasseringsansvar. 4.3 Miljømessige forhold Ingen spesielle. 4.4 Juridiske forhold Rådmannen viser her til pkt 4.1 samt til tidligere saksutredninger vedr etablering av slik ordning som også må leses i sammenheng med foreliggende saksutredning. 4.5 Økonomiske forhold Det vil ikke følge sentrale midler til denne ordningen og kommunen må dekke alle kostnader til ordningen innenfor gjeldende budsjett. Pr d.d foreligger 4 søknader og rådmannen har ingen formening om omfanget av ev oppreisning for disse 4. Rådmannen har heller ingen formening om hvor mange søknader som kan forventes innenfor vår ordning. Til sammenligning kan det vises til følgende tall fra andre kommuner; disse er innhentet fra Lørenskog kommune til grunn for deres behandling av saken høsten Drammen: 33 søknader pr og gjennomsnittlig utbetalt kr ,-. Bærum: 52 søknader pr hvorav 27 behandlet. 15 søknader innvilget hvorav 5 søkere fikk kr , 1 søker kr og 9 søkere mellom kr og Hamar: Ordningen er avviklet, men innvilget 26 søknader og i snitt kr Maksutbetaling kr Bergen: Gjennomsnittlig kr søknader og 91 avvist. Asker: Pr behandlet 1 sak som ble avvist. Ullensaker: Pr behandlet 1 sak som ble avvist. Utvalgets leder har opplyst 27 saker til behandling. I tilegg vil det påløpe utgifter til sekretariat og oppreisningsutvalg. Oppreisningsutvalget tar offentlig salærsats pr time, p.t kr 870,- samt dekning av reiseutgifter. Utgifter til sekretariat er ikke kjent, men et grovt anslag på kr pr sak kan være et utgangspunkt. Klagenemnda får ordinær møtegodtgjørelse, og rådmannen legger samme til grunn for de to eksterne medlemmene som tiltrer klagenemnda i disse sakene. Lørenskog anslår kr i informasjonskostnader, og rådmannen anslår samme kostnadsnivå for Rælingen. Vedtektene åpner også for at søker i særlige tilfelle kan få dekket utgifter til advokatbistand i forbindelse med utarbeidelse av søknaden. Rådmannen er usikker på det reelle behovet for advokatbistand i denne type saker, men fordi dette er vanlig praksis i andre etablerte ordninger foreslå rådmannen tilsvarende i vår ordning. 4.6 Administrative og personalmessige konsekvenser Det må påregnes administrative kostnader knyttet til leting i gamle protokoller etc samt nødvendig bistand til sekretariatet i forbindelse med dets forberedelse av sakene. 4.7 Alternative løsninger Kommunen er ikke lovpålagt å etablere slik ordning, men rådmannen mener det er riktig av

13 samfunnet (stat og kommune) å ta ansvar for det uakseptable i at overgrep/omsorgssvikt kunne skje overfor barn som var under omsorg av det offentlige, og der det offentlige kan klandres for manglende oppfølging og tilsyn. 4.8 Prinsipielle avklaringer Rådmannen viser her til tidligere saker (vedlegg 2 og 3) om det prinsipielle ved å etablere slik ordning, samt til foreliggende utredning som også omhandler prinsipielle sider til grunn for ordningen. 5. Uttalelse fra andre (intern høringsprosess) Se brev fra Prosjekt Oppreisning, se vedlegg Oppsummering og konklusjon Rådmannen tilrår at kommunen etablerer en oppreiningsordning som foreslått. Etablering av slik vederlagsordning kan etter rådmannens oppfatning begrunnes i to forhold; for enkeltpersoner vil det kunne oppleves som en anerkjennelse av opplevde vanskeligheter. Videre antar rådmannen at det kan ha en viss oppdragende virkning på kommunen som organisasjon og dens forståelse av hvilket ansvar det er å håndtere enkeltpersoner selv om dette gjelder forhold som ligger tilbake i tid, og barnevernsansvaret håndteres etter helt andre prinsipper i dag. Rådmannen mener det er viktig at kommunen tar ansvar for manglende og dårlig oppfølging av barn som ble plassert i barnehjem, skolehjem eller fosterhjem av Rælingen kommune. Rådmannen foreslår at ordningen også omfatter barn som ble plassert av andre myndigheter i kommunen enn barnevernet slik at også skolemyndigheten omfattes. Tilsvarende har Oslo, Ullensaker og Lørenskog i sine vedtekter. Rælingen, Eivind Glemmestad rådmann