SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 2/10

Transkript

1 Sak 2/10 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 2/10 Sakstittel: INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONSSTRATEGI Arkivsaknr: 09/4773 Saksbehandler: RKO/RKO/HSL Helga Soldal K-kode: 062 &30 Saksnummer Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Økonomi- og administrasjonsutvalget 3/10 Styret for Sørum kommunalteknikk KF / Styret for Sørum kommunale eiendomsselskap KF / Styret for Bingsfosshallen i Sørum KF 14/10 Miljø- og utviklingsutvalget / Sosial- og omsorgsutvalget 2/10 Oppvekstutvalget / Kulturutvalget 4/10 Arbeidsmiljøutvalget /09 Økonomi- og administrasjonsutvalget Administrasjonens innstilling: 1. Informasjons- og kommunikasjonsstrategi for Sørum kommune og kommunale foretak vedtas. 2. Handlingsplanen rulleres årlig og vedtas av økonomi- og administrasjonsutvalget. Tidligere behandlinger: Utvalg: Arbeidsmiljøutvalget Møtedato: Sak: 4/10 Behandling: 1. AMU anbefaler at Informasjons- og kommunikasjonsstrategi for Sørum kommune og kommunale foretak vedtas. 2. Handlingsplanen rulleres årlig og vedtas av økonomi- og administrasjonsutvalget. Vedtak: 1. AMU anbefaler at Informasjons- og kommunikasjonsstrategi for Sørum kommune og kommunale foretak vedtas. Side 1 av 20

2 Sak 2/10 2. Handlingsplanen rulleres årlig og vedtas av økonomi- og administrasjonsutvalget. Utvalg: Økonomi- og administrasjonsutvalget Møtedato: Sak: 123/09 Behandling: Rådmannens innstilling ble vedtatt enstemmig. Vedtak: Informasjons- og kommunikasjonsstrategi for Sørum kommune legges ut til høring på kommunens hjemmesider fram til Saken legges fram for realitetsbehandling i økonomi- og administrasjonsutvalget i 1. kvartal Side 2 av 20

3 Sak 2/10 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 09/ Sakstittel: INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONSSTRATEGI K-kode: 062 &30 Saksbehandler: Helga Soldal Innstilling: 1. Informasjons- og kommunikasjonsstrategi for Sørum kommune og kommunale foretak vedtas. 2. Handlingsplanen rulleres årlig og vedtas av økonomi- og administrasjonsutvalget. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Økonomi- og administrasjonsutvalget vedtok i sak 123/09 å legge forslag til informasjons- og kommunikasjonsstrategi Sørum kommune ut på høring før endelig behandling. Planforslaget lå ute på høring på kommunens hjemmeside til Det kom dessverre ikke inn noen kommentarer. Økonomi- og administrasjonsutvalget vedtok å realitetsbehandle saken i løpet av 1. kvartal Saken fremmes nå til behandling i samtlige innstillingsutvalg og styrer for kommunale foretak før den kommer tilbake til økonomi- og administrasjonsutvalget og til sluttbehandling i kommunestyret. Vedlegg: 1. Informasjons- og kommunikasjonsstrategi for Sørum kommune Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: 2. Kommunestyresak 38/09: Handlingsprogram med økonomiplan for Sørum kommune 3. Økonomi- og administrasjonsutvalget sak 123/09: Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Kjøreregler for samspill politisk og administrativt nivå 5. Etiske retningslinjer for Sørum kommune 6. Kvalitetskommunesamarbeidet: Verktøy og metoder kommunikasjon hvordan lage en kommunikasjonsstrategi. Saksutredning: Bakgrunn for saken: I kommunestyresak 38/09: Handlingsprogram med økonomiplan for Sørum kommune ble følgende verbalforslag vedtatt: Sørum kommunestyre ønsker en klarere informasjonsstrategi mellom administrasjon, politikk og kommunens innbyggere. Rådmannen bes lage en egen sak over temaet. I tillegg til dette verbalvedtaket viser kommunens brukerundersøkelser at selv om resultatene fra disse undersøkelsene jevnt over har vært gode, har et gjennomgående forbedringsområde vært informasjon til og kommunikasjon med brukerne. Den samme trenden har forbrukerrådets undersøkelser av kommunale tjenester vist. Side 3 av 20

4 Sak 2/10 Kommunen har også i løpet av 2009 vært involvert i flere saker i media som har synliggjort noen av utfordringene i forhold til informasjon og kommunikasjon med innbyggere, media og andre interessenter. Saksopplysninger: Forslaget til strategiplan er utviklet gjennom prosesser i rådmannens ledergruppe og i workshop hvor økonomi- og administrasjonsutvalget, lederforum, daglig ledere i foretakene og andre ressurspersoner i organisasjonen deltok. Disse forberedende prosessene har gitt ekstra oppmerksomhet til hva som kreves av de ulike aktørene for å kunne ha en proaktiv og offensiv holdning til informasjon og kommunikasjon med omverden. Dette gjelder både i det å legge ut informasjon på kommunens hjemmeside, presentere det på en nyttig måte for mottakeren, delta i sosiale medier, invitere til dialog med innbyggere, media og andre gjennom ulike kanaler og på ulike arenaer. Internett/web har endret folks tilgang til informasjon og måter å kommunisere på. Strategien legger vekt på å fange opp disse trendene og legge til rette for at Sørum kommune skal kunne delta i utviklingen. Parallelt med dette er det viktig å opprettholde og utvikle de mer tradisjonelle felles møteplasser som kommunen har brukt, så som grendemøter, brukermøter og lignende. Økonomi- og administrasjonsutvalget vedtok i sak 123/09 den å legge planforslaget ut til høring på kommunens hjemmeside før endelig behandling. Det kom dessverre ikke inn noen kommentarer til det. Det bør derfor vurderes om kommunen mer aktivt og målrettet skal be om tilbakemeldinger fra innbyggere, media eller andre interessenter når handlingsplanen skal rulleres. Informasjons- og kommunikasjonsstrategien skal støtte opp om kommunens visjon, verdier, mål- og resultatstyring, samt kommuneplan og handlingsprogram med økonomiplan. Ved å knytte strategien til kommunens øvrige plan- og styringsdokumenter vil rådmannen sikre at årlige handlingsplaner utvikles og at de inngår i kommunens resultatoppfølging. Strategien er todelt. På den ene siden skal den ivareta den kollektive og mer generelle informasjonen til innbyggere, media andre interessenter. På den andre siden skal den også ivareta den mer målrettede informasjonen til og kommunikasjonen med enkeltmennesket. Samtidig skal også rollefordelingen mellom politikk og administrasjon ivaretas. Målet er at strategien skal bidra til Å styrke og utvikle lokaldemokratiet Å bidra til enhetlig og helhetlig kommunikasjon med omgivelsene Å bidra til å forbedre kommunens omdømme Å bidra til å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft Å nyttiggjøre seg av offentlig meningsbrytning med hensikt å forbedre kommunal tjenesteproduksjon Alle målene i strategien er ikke like operasjonaliserbare, men gjennom årlige handlingsplaner vil selve tiltakene bli konkretisert. Tiltakene i handlingsplanen skal etableres innenfor ordinære driftsrammer i Tiltakene kan likevel være ressurskrevende fordi det handler om organisasjonsutvikling og kompetansebygging for å nå målene i strategidokumentet. Forhold til eksisterende plandokumenter: Verbalforslag fremmet i handlingsprogram med økonomiplan for Sørum kommune. Forhold til gjeldende vedtak: Handlingsprogram med økonomiplan for Sørum kommune. Side 4 av 20

5 Sak 2/10 Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Ingen. Drift, vedlikehold: Tas innen vedtatte budsjettrammer. Bærekraftig utvikling: God informasjon til og kommunikasjon med innbyggere, presse/media, næringsliv og andre interessenter er viktig for lokaldemokratiet, for tjenesteproduksjonen og for kommunens omdømme. Bemanningskonsekvenser: Ingen p.t., men informasjons- og kommunikasjonsfeltet er i stadig utvikling, og det kan bli behov for økte ressurser i løpet av planperioden. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? Nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? Nei Barns og unges kommunestyre/arbeidsutvalget (ja/nei)? Nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? AMU, styrene for de kommunale foretakene Alternative løsninger: Det vedtas ingen felles informasjons- og kommunikasjonsstrategi for Sørum kommune. Vurdering: Informasjon og kommunikasjon spiller en stadig større rolle overfor innbyggere, media og andre interessenter. Hvordan informasjons- og kommunikasjonsstrategien og tiltak utøves, påvirker kommunens omdømme både positivt og negativt. Etter rådmannens vurdering er det viktig å få vedtatt en informasjons- og kommunikasjonsstrategi for Sørum kommune og foretakene slik at både politisk og administrativt nivå har et omforent syn på dette arbeidet og en proaktiv holdning til å informere og kommunisere om kommunens tjenester, tiltak og politiske vedtak. Med dette utgangspunktet fremmes saken til behandling i alle innstillingsutvalg og foretakenes styrer. Vedlagte forslag til strategi er kommunens første samlede strategi på området. Utvikling og forbedringer av strategien vil bli vurdert i forbindelse med rullering av handlingsplanen. Rullering av planen kan gjøres på ulike måter i samhandling med innbyggere, media og andre interessenter. Utskrift av saken til: Lederforum Daglig ledere i foretakene Virksomhetsleder for informasjons- og dokumentasjonsavdelingen Sørumsand, den Rådmann Rannveig E. Eidet Side 5 av 20

6 Sak 3/10 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 3/10 Sakstittel: UTVALG FOR SKOLENE I SØRUM STYRINGSFORMER I SKOLEN Arkivsaknr: 10/1311 Saksbehandler: GSK//TPLEY Torbjørg Joramo Pleym K-kode: 033 Saksnummer Utvalg Møtedato 3/10 Oppvekstutvalget Administrasjonens innstilling: Oppvekstutvalget tar utredningen til orientering. Tidligere behandlinger: Side 6 av 20

7 Sak 3/10 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 10/ Sakstittel: UTVALG FOR SKOLENE I SØRUM - STYRINGSFORMER I SKOLEN K-kode: 033 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Innstilling: Oppvekstutvalget tar utredningen til orientering. Utredning av modeller for brukermedvirkning i skolen legges fram for O/U til orientering. Vedlegg: Ingen Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: Opplæringslova med forskrift. Saksutredning: Bakgrunn for saken. Tradisjonelt har de folkevalgte vært representert i samarbeidsutvalgene ved skolene i Sørum kommune. Kommunestyret har vedtatt at politikerne ikke skal representere kommunen i samarbeidsutvalgene i skolene i Sørum. Det har vært uttalt et ønske fra skolelederne om å få politikerne tilbake i samarbeidsutvalgene. Oppvekstutvalget ønsket på denne bakgrunn å få en orientering om relevante samarbeidsfora i skolene. Den orienterte seksjonsleder Torbjørg Joramo Pleym oppvekstutvalget i Sørum (O/U) om brukermedvirkning i grunnskolen. Opplæringsloven 11-1 Samarbeidsutval ved grunnskolar og driftsstyreordningen i Osloskolen som ble innført i 1999, ble gjennomgått. På bakgrunn av denne orienteringen ønsket O/U en utredning om brukermedvirkning i Sørumskolene til behandling i utvalget i et senere møte. Bestillingen fra oppvekstutvalget var å få presentert en utredning av modeller for brukermedvirkning i skolene i Sørum som kunne erstatte samarbeidsutvalgene. Saksopplysninger: Opplæringsloven med forskrifter gir føringer for hvordan brukermedvirkning i skolen kan og skal organiseres. De viktigste fora for medvirkning er elevråd, foreldreråd, skolemiljøutvalg og samarbeidsutvalg. I denne utredningen vil bare utvalg hvor kommunen kan være representert av politikere, bli behandlet. Elevråd og foreldreutvalg (FAU) blir derfor ikke omtalt. Opplæringslovens kapittel 11, Organ for brukarmedverknad i skolen, skal sikre elever, foreldre og tilsatte innflytelse på avgjørelser som gjelder skolen. Dette er en lovfestet rett som skal ivareta alminnelige demokratihensyn og bidra til å sikre kvalitet i skolen. Reglene om elevråd, foreldreråd, skolemiljøutvalg og samarbeidsutvalg i grunnskolen gir brukerne fora for utveksling av meninger og anledning til å gi felles uttalelser. Ingen av rådene eller utvalgene Side 7 av 20

8 Sak 3/10 er gitt beslutningsmyndighet i loven. Dersom noen av organene skal ha slik myndighet må dette skje ved kommunal delegering. Departementet har gitt forskrift om arbeidet i Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) (forskrift til opplæringslova kap 20) men ingen forskriftshjemler til kap. 11 i opplæringslova utover dette. Det er kommunen som har ansvar for at lovfestede råd og utvalg blir opprettet og at de fungerer i henhold til lovens bestemmelser. Dette er hjemlet i opplæringslova første ledd. Opplæringsloven 11.1 Samarbeidsutvalg ved grunnskoler. Rådsorganene har stor grad av selvstendighet innenfor loven. Samarbeidsutvalget i grunnskolen er et rådgivende organ uten beslutningsmyndighet. Utvalget kan uttale seg i alle saker som gjelder skolen. Hvis kommunen pålegger samarbeidsutvalget styringsoppgaver er de også underlagt kommunens instruksjonsmyndighet. Medlemmene i samarbeidsutvalget skal representere alle brukergrupppene i skolen. I tillegg skal to av medlemmene representere kommunen. Rektor skal være det ene medlemmet som representerer kommunen. Det andre medlemmet kan for eksempel velges blant de ansatte eller blant foreldrene. Reglene for samarbeidsutvalget gjelder ikke direkte for skolefritidsordningen (SFO). Opplæringsloven er likevel ikke til hinder for at samarbeidsutvalget kan ta opp saker som gjelder SFO og når SFO er organisert i tilknytning til en skole må de tilsatte i SFO regnes med blant skolens andre tilsatte. Kommunen kan etablere felles samarbeidsutvalg for grunnskole og kommunal barnehage. Det kan også etableres lignende ordning mellom privat barnehage og kommunal skole hvis det gjøres avtale om det. Dersom flere skoler har felles rektor etter opplæringsloven 9-1 må rektor være medlem av samarbeidsutvalgene ved begge skolene. Det er ikke tillatt å ha felles samarbeisutvalg for to eller flere skoler, selv om de har felles rektor. Geir Helgeland skriver i sin kommentarutgave til opplæringsloven(2006) følgende om forholdet samarbeidsutvalgene har til kommuneloven: Når samarbeidsutvalget arbeider med styringsoppgaver delegert fra kommunen, må utvalget etter min oppfatning i alle tilfeller likestilles med driftsstyrer opprettet etter kommuneloven 11. Enten kommunen formelt har oppnevnt utvalget eller gir utvalget styringsoppgaver uten å berøre forholdet til kommuneloven, har et samarbeidsutvalg med styringsoppgaver samme funksjon som andre driftsstyrer. Utvalget opptrer i slike tilfeller på vegne av kommunen og har den myndighet som som kommunen har delegert innenfor rammen av kommuneloven 11 nr.3. Dette innebærer at i arbeid med styringsoppgaver omfattes samarbeidsutvalget av kommunelovens regler for driftsstyrer. Da regnes de som folkevalgte organer og nemnder som må forholde seg til kommunelovens bestemmelser. Med unntak av rektor har ingen lovfestet plikt til å la seg velge til samarbeidsutvalget. Dette gjelder også når utvalget har fått seg delegert styringsoppgaver. Plikten til å la seg velge til kommunale organer etter kommuneloven 14 gjelder ikke for driftsstyrene. Opplæringsloven 11-1a Skolemiljøutvalg ved grunnskoler. Skolemiljøutvalget skal medvirke til at skolen, de tilsatte, elevene og foreldrene tar aktivt del i arbeidet med å skape et godt skolemiljø. Side 8 av 20

9 Sak 3/10 På samme måte som samarbeidsutvalget er skolemiljøutvalget et rådgivende organ uten beslutningsmyndighet etter loven. Skolemiljøutvalget har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolemiljøet. Loven fastsetter hvordan skolemiljøutvalget skal være sammensatt. Både skoleledelsen og kommunen skal være representert. Rektor kan være representant for kommunen men det er presisert i forarbeidene til loven at både skoleledelsen og kommunen for øvrig skal ha en representant hver. Kommunen har frihet til å velge f.eks en representant med særskilt fagkunnskap fra skolehelsetjenesten, pedagogiskpsykologisk tjenesten eller en politiker som sin representant. Foreldre og elever skal til sammen ha flertall i skolemiljøutvalget. Det vil si at skolemiljøutvalget må ha minst 7 representanter. Kommunen står fritt til å bestemme hvor mange medlemmer utvalget skal ha og kan øke antallet, så lenge elever og foreldre har flertall. Representanter som er valgt inn i skolen sine organ er omfattet av taushetsplikt i henhold til forvaltningsloven 13. Det kan bety at forvaltningsloven og offentlighetsloven også gjelder for samarbeidsutvalgene og skolemiljøutvalgenes rådgivende virksomhet. Det er likevel ikke naturlig å se på rådsorganene som forvaltningsorgan etter forvaltningloven 1. Dette kommer av rådsorganenes frie stilling og at kommunen ikke har instruksjonsmyndighet over den rådgivende virksomheten disse organene utøver. Forhold til eksisterende plandokumenter: Brukermedvirkning i grunnskolen ligger som en forutsetning i alle kommunale plandokumenter som omfatter grunnskolene i Sørum. Forhold til gjeldende vedtak: Kommunestyrets vedtak om at politikere ikke skal velges inn i samarbeidsutvalgene ved skolene. Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Ingen Drift, vedlikehold: Ingen Bærekraftig utvikling: Velfungerende utvalg for brukermedvirkning i grunnskolen vil føre til bærekraftig utvikling. Bemanningskonsekvenser: Ingen Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? Nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? Nei Barns og unges kommunestyre/arbeidsutvalget (ja/nei)? Nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? Ingen Alternative løsninger: Gjeldende praktisering av brukermedvirkning i skolen er i samsvar med opplæringsloven. Det er et alternativ å la alt være som det er. Det kan gjennomføres årlige dialogkonferanser i skolekretsene med tema Kvalitet i Sørum skolene. Side 9 av 20

10 Sak 3/10 Vurdering: Denne utredningen har tatt utgangspunkt i gjeldende skolestruktur i Sørum kommune. Samarbeidsutvalgene og skolemiljøutvalgene har mange likhetstrekk. Det er fullt ut mulig å slå sammen disse to utvalgene til et utvalg som kan gå inn i alle saker som gjelder skolen og skolemiljøet. Dette kan bidra til å sikre demokratiske prosesser og bedre kvalitet i skolen. Det er også mulig for kommunen å delegere styringsoppgaver til disse utvalgene. De blir da å betrakte som driftsstyrer opprettet etter kommuneloven 11 med den myndighet kommunen ønsker å delegere innenfor rammen av kommuneloven. Gitt endringer i skolestrukturen kan det finnes flere valg. Det er fullt mulig å etablere felles samarbeidsutvalg for grunnskole og barnehage, men det er ikke tillat å ha felles samarbeidsutvalg for to eller flere skoler, selv om skolene har felles rektor. Hvis kommunen ønsker å etablere rådsorgan for brukermedvirkning som skal arbeide for kvalitet i opplæringen og et godt skolemiljø i hele opplæringsløpet i grunnskolen 1.til og med 10. Skoleår, må skolen være en 1-10 skole. Hvis kommunen ønsker å ha rådsorgan for brukermedvirkning som kan påvirke utvikling og kvalitet i opplæringen og se skolemiljøet for flere skoler under ett, er dette vanskelig å få til etter gjeldende lov, selv om det er mulig å ha samme rektor for to eller flere skoler. Departementet kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra reglene i kap 11 Organ for brukarmedvirkning i skolen. Unntakshjemmel kan, i følge Geir Helgeland, brukes når en alternativ organisering av brukerinnflytelse vil føre til at elevene og foreldrene får større innflytelse på arbeidet i skolen. En videre utredning av modeller for brukermedvirkning i skolene i Sørum som kan erstatte samarbeidsutvalgene vil innebære en vurdering av skolestrukturen i Sørum kommune. Utskrift av saken til: Virksomhetsledere i GSK Sørumsand, den Seksjonsleder: Torbjørg Joramo Pleym Side 10 av 20

11 Sak 4/10 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 4/10 Sakstittel: OPPREISNINGSORDNING FOR BARNEVERNBARN Arkivsaknr: 10/1466 Saksbehandler: BAV//RGR Ragnhild Grøndahl K-kode: F40 Saksnummer Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Økonomi- og administrasjonsutvalget 4/10 Oppvekstutvalget Administrasjonens innstilling: 1. Vedtekter for oppreisningsordning for barnevernbarn vedtas. 2. Det oppnevnes et oppreisningsutvalg bestående av Karen Wendel Sandaa, Terje Galtung og Svein Arne Larsen som delegeres myndighet til å avgjøre saker jfr. kommunens vedtekter. 3. Rådmannen gis fullmakt til å lages avtale om en sekretariatsfunksjon tilsvarende det som er etablert i andre SNR-kommuner. 4. Kommunens klagenemnd skal være klagenemnd for oppreisningsutvalgets vedtak jf vedtektenes 7, og utvides med to eksterne medlemmer med særlig kompetanse innen erstatningsrett og barnevern. Disse oppnevnes; Åshild Schmidt og Erik Sandøy. 5. Midler til drift av ordningen innarbeides i handlingsprogrammet og årlige budsjetter. 6. Rådmannen fremmer forslag til dekning av oppreisningsbeløp når oppreisningsutvalgets avgjørelser er endelige. Ø/A gis myndighet til å avgjøre dette. Tidligere behandlinger: Side 11 av 20

12 Sak 4/10 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 10/ Sakstittel: OPPREISNINGSORDNING FOR BARNEVERNBARN K-kode: F40 Saksbehandler: Ragnhild Grøndahl Innstilling: 1. Vedtekter for oppreisningsordning for barnevernbarn vedtas. 2. Det oppnevnes et oppreisningsutvalg bestående av Karen Wendel Sandaa, Terje Galtung og Svein Arne Larsen som delegeres myndighet til å avgjøre saker jfr. kommunens vedtekter. 3. Rådmannen gis fullmakt til å lages avtale om en sekretariatsfunksjon tilsvarende det som er etablert i andre SNR-kommuner. 4. Kommunens klagenemnd skal være klagenemnd for oppreisningsutvalgets vedtak jf vedtektenes 7, og utvides med to eksterne medlemmer med særlig kompetanse innen erstatningsrett og barnevern. Disse oppnevnes; Åshild Schmidt og Erik Sandøy. 5. Midler til drift av ordningen innarbeides i handlingsprogrammet og årlige budsjetter. 6. Rådmannen fremmer forslag til dekning av oppreisningsbeløp når oppreisningsutvalgets avgjørelser er endelige. Ø/A gis myndighet til å avgjøre dette. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører. Kommunens ppplegg for oppreisningsordning for barnevernbarn fastsettes. Vedlegg: 1. Vedtekter Saksutredning: Bakgrunn for saken: Kommunestyret vedtok den (sak nr. 75/09) Oppreisningsordning for barnevernsbarn å etablere en oppreisningsordning. Vedtaket lyder: 1. Sørum kommune etablerer en oppreisningsordning for barn som tidligere har vært plassert av Sørum kommune i barneverntiltak eller lignende. 2. Rådmannen legger frem en sak om gjennomføring av ordningen. Saksopplysninger: I tråd med saksutredningen og vedtaket i ovennevnte sak foreslås det at: Oppreisningsordningen skal omfatte plasseringer foretatt av Sørum kommune på alle typer institusjoner for barn, herunder barnehjem, spesialskoler og plassering i fosterhjem. Oppreisningsordningen skal gjelde plasseringer foretatt i tidsrommet fra 1. januar 1954 til 1. januar Side 12 av 20

13 Sak 4/10 Avgjørelsene om det skal tilkjennes oppreisningserstatning baseres på rimelighetsbetraktninger i likhet med f.eks. statens billighetserstatningsordning. Erstatning fastsettes individuelt og skjønnsmessig i det enkelte tilfelle. Maksimumsbeløp for oppreisningserstatning settes til kr dersom det avdekkes seksuelle overgrep, grov vold eller grov omsorgssvikt. Økonomiske fordeler erstatningssøker har mottatt og som har sitt grunnlag i skaden det søkes oppreisningserstatning for skal som hovedregel komme til fradrag i erstatningen. Dette gjelder oppreisnings- eller billighetserstatning fra staten eller andre kommuner, og erstatningsutbetaling for øvrig basert på alminnelige erstatningsrettslige regler. Det gjelder derimot ikke sosialhjelp o.l. Oppreisningserstatning forutsetter at erstatningssøker ikke senere kan fremme krav mot kommunen etter alminnelige erstatningsregler. Ordningen etableres som en midlertidig ordning. Det foreslås at ordningen etableres for en periode på to år fra og frem til Det etableres en klageordning. Formålet er å nå frem til de som opplevde overgrep og/eller uverdige omsorgsforhold under opphold på institusjon eller spesialskole/skolehjem, verneskole, fosterhjem mv i den tiden som omfattes av ordningen. Ved vurdering av om oppreisning skal tilkjennes, skal det legges vekt på om vedkommende er kommet dårligere ut enn andre i tilsvarende situasjon etter forholdene på den tiden søknaden gjelder. Det at vedkommende har vært plassert og har opplevd sorg og smerte ved å vokse opp borte fra sine biologiske foreldre gir i seg selv ikke grunnlag for oppreisning. Maksimumserstatning settes til kr , og vil kunne være aktuelt i situasjoner der det har forekommet seksuelle overgrep, grov vold eller grov omsorgssvikt. Erstatningen fastsettes individuelt og skjønnsmessig. Erstatningsutmålingen skal ikke ta utgangspunkt i søkerens økonomiske tap, men den enkeltes senere livssituasjon etter opphold i institusjonen/fosterhjemmet, kan få betydning for erstatningsutmålingen. Det er heller ikke avgjørende for erstatning at det kan dokumenteres annen skade som har sammenheng med opphold i institusjon/fosterhjem, men også dette kan tillegges vekt ved erstatningsutmålingen. Rådmannen har vært i kontakt med Lørenskog, Rælingen, Nittedal, Skedsmo, Fet og Aurskog-Høland kommuner for å drøfte utforming av en oppreisningsordning, og mulighetene for å etablere en felles ordning. Når det gjelder de nærmere vilkår for en oppreisningsordning er det store likheter kommunene i mellom. Alle SNR kommunene med unntak av Fet og Aurskog-Høland har politiske vedtak om å etablere ordningen og lignende ordninger for gjennomføring som det legges opp til her. Rådmannen er kjent med at Skedsmo, Lørenskog, Nittedal og Rælingen kommuner har foreslått oppnevnt de samme personer, og at disse har vært positive til at flere kommuner henger seg på. De har alle sagt seg villig til å være utvalg for Rælingen, Skedsmo, Sørum, Nittedal, Fet og Aurskog Høland dersom disse etablerer ordningen. De må imidlertid oppnevnes av kommunestyret i den enkelte kommune. Følgende personer foreslås som medlemmer i oppreisningsutvalget: Karen Wendel Sandaa Hun er dommer ved Øvre Romerike tingrett siden Hun er utdannet cand.jur fra Universitetet i Oslo i 1981, og har vært saksbehandler i Justisdepartementet og Bærum kommune. Fra var hun påtalejurist i Asker og Bærum, bl.a med særlig ansvar for barne- og ungdomskriminalitet. Hun har også vært dommerfullmektig og advokat. Hun er leder for erstatningsutvalget for billighetserstatningsordningen i Ullensaker kommune, samt foreslått som leder for erstatningsutvalget i Lørenskog kommunes ordning. Side 13 av 20

14 Sak 4/10 Terje Galtung Han er utdannet cand. Psychol og er godkjent psykolog som spesialist i klinisk psykologi. Han har lang erfaring fra arbeid med både barn og voksne, både i og utenfor institusjon. Han er medlem av sakkyndige utvalg for ulike fylkesnemnder for sosiale saker. Medlem av erstatningsutvalget i Ullensaker kommune, samt foreslått som medlem i erstatningsutvalget i Lørenskog kommunes ordning. Han er veileder for flere barnevernstjenesten bl.a Rælingen og Enebakk kommune her i distriktet. Dette er uproblematisk i forhold til de sakene oppreisningsutvalget skal avgjøre fordi det er tidligere saker og ikke relatert til aktuelle saker i dag. Svein Arne Larsen Han er utdannet ved barnevernslinjen ved Sosialskolen i Oslo og jobber i dag ved Aline og Frydenberg barnevernsenter i Oslo. Han har lang erfaring med barnevernsarbeid og har de siste to år fungert som teamleder for en rekrutterings- og opplæringsgruppe rettet mot fosterfamilier. Medlem av erstatningsutvalget i Ullensaker kommune, samt foreslått som medlem i erstatningsutvalget i Lørenskog kommunes ordning. Rådmannen forslår at det ikke oppnevnes varamedlemmer. Etter rådmannens oppfatning er det viktig at oppreisningsutvalget er samkjørt og følger en enhetlig linje ved behandlingen av sakene. Dette kan være vanskelig dersom varamedlemmer innkalles til enkelte møter. Videre tror rådmannen at utvalget lett finner møtetidspunkt som passer for alle tre. Ved varig forfall foreslår rådmannen at det velges nytt medlem framfor å oppnevne varamedlemmer. For denne type utvalg er det heller ikke lovpålagt krav om varamedlemmer, jf kommuneloven. Til orientering opplyses også om at Oslo og Ullensaker ikke har oppnevnt varamedlemmer, og Lørenskog kommune legger seg på samme praksis i sitt forslag. I dag møtes utvalget en gang i måneden, og det kan neppe påregnes hyppigere møtefrekvens ved utvidet saksmengde da alle tre påtar seg dette ved siden av ordinær stilling og møtene holdes på kveldstid utenom ordinær arbeidstid. Når det gjelder etablering av et felles sekretariat har det vært drøftet ulike løsninger. Nå har Skedsmo lyst ut anbud på oppgaven og er positiv til at de andre kommunene også kan bli med på det som kommer ut av deres anbudsrunde. Rådmann anbefaler at Sørum kjøper tjenesten gjennom den ordningen som Skedsmo etablerer. Som ledd i klageordning vil rådmannen foreslå at kommunens klagenemnd, skal settes med ytterligere to medlemmer, hvorav ett medlem er dommer eller har dommers kompetanse, og ett medlem har spesiell barnevernfaglig kompetanse. Rådmannen vil spørre følgende personer om de er villige til å påtas seg vervet som eksterne medlemmer av klagenemnda under forutsetning av at dette godkjennes av kommunestyret: Åshild Schmidt Hun er jurist og i dag ansatt i NHO, men har i flere år jobbet med i den statlige billighetserstatningsordningen i departementet med. Hun er medlem av Oslos klagenemnd for behandling av klager etter billighetserstatningsordningen, samt foreslått i Lørenskog og Rælingen. Erik Sandøy Han har lang barnevernfaglig erfaring. Han er i dag adm. direktør i Aleris Ungplan som er et privat organisasjon som tilbyr tjenester innen det barnevernfaglige området. Han er også foreslått i Lørenskog og Rælingen. Rådmannen har valgt å ta kontakt med ovennevnte ut fra deres erfaring innen sine respektive fagområder. I tillegg tror rådmannen at Schmidts erfaring som medlemmer av det tilsvarende klageorgan i Oslo kommune kan være en fordel for det arbeid som skal utføres for Rælingen Side 14 av 20

15 Sak 4/10 kommune. Begge de forespurte har sagt seg villig til å påta seg oppgaven, og er også gjort oppmerksomme på at oppnevnelsen må foretas av kommunestyret. Det foreslås at saksbehandlingen skal følge reglene i forvaltningsloven for enkeltvedtak. Det innebærer bl.a. at det er tre ukers klagefrist, og at den særskilte klagenemnd kan prøve alle sider av oppreisningsutvalgets avgjørelse. Som vedlegg til saken ligger rådmannens forslag til vedtekter for ordningen. Det er også tatt med bestemmelser her som ble omtalt i det forrige saksfremlegget. Det må påregnes at det kan oppstå spørsmål som ikke er løst i vedtektene. Slike spørsmål må i så fall håndteres ved at kommunestyret senere vedtar endringer i vedtektene. Omfanget av saker er det meget vanskelig å anslå. I Sørum har vi pr. dags dato ingen søknader liggende, men det er kommet noen forespørsler om å få tilsendt sin mappe. Det kan være ulike årsaker til at personer ber om det fra å skulle bruke det i et behandlingsmessig øyemed til å vurdere om en skal søke om erstatning. I en sak har det vært et tydelig ønske om å bli orientert når denne saken er vedtatt i Sørum. I tillegg til erstatningsutbetalingene vil det påløpe utgifter til saksforberedelse, og behandling av sakene i oppreisningsutvalget og i kommunens særskilte klagenemnd. Det følger ikke sentrale midler med ordningen og kommunen må dekke alle utgiftene innenfor gjeldene budsjetter. Det vil påløpe utgifter til sekretariat og oppreisningsutvalg samt annonsering. Oppreisningsutvalget tar offentlig salærsats pr time, p.t kr 870,- samt dekning av reiseutgifter. Utgifter til sekretariat er ikke kjent, men et grovt anslag på kr pr sak kan være et utgangspunkt. Klagenemnda får ordinær møtegodtgjørelse, og rådmannen legger samme til grunn for de to eksterne medlemmene som tiltrer klagenemnda i disse sakene. Det er viktig at oppreisningsordningen kunngjøres på en slik måte at aktuelle personer gis mulighet til å fremme krav innen ordningens virketid. Dette er særlig viktig idet ordningen er tidsbegrenset til 2 år. Rådmannen foreslår at det overlates til rådmannen i samarbeid med sekretariatet og oppreisningsutvalget å sørge for hensiktsmessig kunngjøring. Ordningen bør kunngjøres i lokalpressen og Aftenposten samt kommunens hjemmeside. Det bør særlig kunngjøres ved oppstart og opphør av ordningen. Økonomiske konsekvenser: Investeringer: Ingen. Drift, vedlikehold: Medfører driftsutgifter til annonsering, drift av sekretariat, lønn til oppreisningsutvalg og møtegodtgjøring til klagenemnd som ikke er innarbeidet i någjeldene budsjett og handlingsplan. Bærekraftig utvikling: Vil bety økt selvrespekt for de personer som ordningen vil omfatte Bemanningskonsekvenser: Ingen Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Side 15 av 20

16 Sak 4/10 Eldrerådet (ja/nei)? Nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? Nei Barns og unges kommunestyre/arbeidsutvalget (ja/nei)? Nei Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? Ingen Alternative løsninger: Kommunestyret kan beslutte at Sørum kommune skal etablere en ordning på egen hånd uten samarbeid med de andre SNR-kommunene. Vurdering: Rådmannen vil foreslå at det oppnevnes et eget oppreisningsutvalg, fortrinnsvis de samme som de andre kommunene har oppnevnt. Dette vil ivareta en lik behandling av saker i vårt område. Som klageordning vil rådmannen foreslå at kommunens klagenemnd, settes med ytterligere to medlemmer, hvorav ett medlem er dommer eller har dommers kompetanse, og ett medlem har spesiell barnevernfaglig kompetanse. Av kapasitetshensyn er det etter rådmannens oppfatning lite aktuelt å benytte fagfolk fra barnevernseksjonen som er ansatt i kommunen p.t. til å løse sekretariatsfunksjonen. Skedsmo kommune har lagt oppgaven ut på anbud og det er gitt åpning for at de andre kommune kan henge seg på dette. Rådmannen anbefaler at Sørum kommune kjøper sekretariatstjenester derfra. Rådmannen vil videre foreslå at en søker i særlige tilfeller kan få dekket rimelig utgifter til advokatbistand for å få utarbeidet sin søknad. Det forutsettes at sekretariatet skal sørge for at saken blir tilstrekkelig opplyst. Utgiftsdekning er derfor ment kun å være aktuelt unntaksvis, dvs. der det foreligger særlige grunner som gjør at det fremstår som rimelig at kommunen tar på seg å dekke søkers utgifter til advokatbistand. Utskrift av saken til: Saksbehandler for effektuering Sørumsand, den Seksjonsleder: Ragnhild Grøndahl Side 16 av 20

17 Sak 5/10 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF Sak 5/10 Sakstittel: Arkivsaknr: 10/1476 Saksbehandler: K-kode: 144 KOMPETANSEPLAN FOR GRUNNSKOLE OG VOKSENOPPLÆRING I SØRUM KOMMUNE GSK/GSK/KLOBE Karen Marie Løberg Saksnummer Utvalg Møtedato 5/10 Oppvekstutvalget Administrasjonens innstilling: Kompetanseplan Kompetanse for kvalitet. Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum godkjennes og danner grunnlag for videre arbeid med kompetanse for kvalitet i grunnskolene, SFO, PPT og voksenopplæringen i Sørum kommune. Tidligere behandlinger: Side 17 av 20

18 Sak 5/10 Saksutredning med administrasjonens innstilling: Saksfremlegg Arkivsak: 10/ Sakstittel: KOMPETANSEPLAN FOR GRUNNSKOLE OG VOKSENOPPLÆRING I SØRUM KOMMUNE K-kode: 144 Saksbehandler: Karen Marie Løberg Innstilling: Kompetanseplan Kompetanse for kvalitet. Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum godkjennes og danner grunnlag for videre arbeid med kompetanse for kvalitet i grunnskolene, SFO, PPT og voksenopplæringen i Sørum kommune. Kompetanseplanen dokumenterer hvordan Sørum kommune skal legge til rette for kvalitetsutvikling i skolene, SFO, PPT og voksenopplæringen, og hvordan dette skal finansieres i Vedlegg: 1. Kompetanseplan Kompetanse for kvalitet, Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum kommune Andre dokumenter, som ikke er vedlagt: St.m. nr.31 ( ), Kvalitet i skolen Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere (K.dep 2008, Udir 2010) St.m. nr.11 ( ) Læreren rollen og utdanningen HTA Tariffperiode Saksutredning: Bakgrunn for saken: Kommunene har med bakgrunn i HTA (Kap.3, punkt 3.3) ansvar for å kartlegge og analysere kompetansebehov hos sine ansatte og legge en plan for kompetanseheving. Analysen gjøres på bakgrunn av systematisk kartlegging og oppfølging av resultater, samt kartlegging av den enkelte medarbeiders realkompetanse. Kompetanse for kvalitet, strategi for videreutdanning av lærere beskriver et varig system for videreutdanning av lærere. Midlene i denne strategien er i stor grad kanalisert direkte til høgskoler og universiteter, som har fått ansvar for å opprette studier for lærere i tråd med strategien. Kommunene må søke på studieplasser ut fra en liste over fylkesvise studietilbud. Det forutsettes at omfanget av arbeidsoppgavene til de lærerne som får tilbud om videreutdanning, reduseres, slik at det blir tid til studier. Staten skal dekke 40%, skoleeier skal dekke 40% og læreren forutsettes å arbeide tilsvarende 20% av studieutgiftene. Kompetanseplan beskriver også plan for videreutdanning av personale i grunnskole og voksenopplæring i Sørum kommune. Side 18 av 20

19 Sak 5/10 Saksopplysninger: I brev fra Utdanningsdirektoratet heter det at staten haar avsatt 260 millioner kr. Til videreutdanning. Disse fordeles mellom dekking av vikarutgifter som tildeles kommunene via Fylkesmannen, og tilpasning av studier og frikjøp av studier som tildeles direkte til den enkelte høgskole/universitet. For perioden er disse fagene og områdene prioritert: Norsk, samisk, matematikk og engelsk, fortrinnsvis for lærere på ungdomstrinnet Leseopplæring, fortrinnsvis på baarnetrinnet Andre fag ut fra lokale og nasjonale behov (fysikk, kjemi, yrkesfaglige programfag), fortinnsvis ffor lærere i videregående opplæring Det er også utviklet et statlig tilbud for skoleledereutdanning, gjeldende fra Det er viktig for Sørum kommune å kunne nyttiggjøre seg det statlige tilbudet til videreutdanning av lærere. Som skoleeier må en likevel ikke glemme at alle tilsatte i grunnskoler, SFO, PPT og voksenopplæring skal kartlegges og at kompetanseplanen omfatter alle ansatte i grunnskoleseksjonen. Det kommunale tilskuddet må derfor beregnes ut fra denne forutsetningen. Forhold til eksisterende plandokumenter: Den vedlagte kompetanseplanen for 2010, Kompetanse for kvalitet. Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum må sees i sammenheng med følgende dokumenter: Handlingsprogram med økonomiplan, Sørum kommune Årsbudsjett 2010, Sørum kommune Strategisk IKT-plan for Sørum kommune Kompetanseplan for innføring av Kunnskapsløftet i Sørum kommune, med kompetansekartlegging, mai 2005 Kompetanseplan for innføring av Kunnskapsløftet i Sørum kommune 2008 Forhold til gjeldende vedtak: Den vedlagte planen er i samsvar med gjeldende kommunale vedtak i Handlingsplan med økonomiplan, Årsbudsjett for Sørum kommune 2010, Strategisk kompetanseplan og Strategisk IKTplan for Sørum kommune. Økonomiske konsekvenser: Det er en forutsetning for å få tildelt statlige kompetansemidler at kommunen kan vise til prioritering og bruk av kommunale midler. Det vil bli økte utgifter til vikarer i skolene og voksenopplæringen. Dette skal til en viss grad kompenseres med tildeling av statlige midler slik kompetanseplanen viser. Bærekraftig utvikling: Kompetanseplanen med de ulike tiltak vil bidra til en bærekraftig utvikling både for Sørum kommune og for nasjonen i et videre perspektiv. Bemanningskonsekvenser: Gjennomføring av videreutdanning og etterutdanning for lærere vil føre til et økt behov for lærere som vikarer. Det er fra statens side en forutsetning at arbeidsbyrrden for den enkelte lærer skal reduseres slik at det blir rom for studier. Uttalelse fra andre utvalg: Skal saken før den politiske behandlingen oversendes for uttalelse til: Eldrerådet (ja/nei)? Nei Rådet for funksjonshemmede (ja/nei)? Nei Barns og unges kommunestyre/arbeidsutvalget (ja/nei)? Nei Side 19 av 20

20 Sak 5/10 Andre råd/utvalg I tilfelle hvilke(t)? Nei Alternative løsninger: Det finnes ingen gode alternative løsninger. Sørum kommune kan gjennomføre tiltak til kompetanseheving av personalet i grunnskoler, SFO, PPT og voksenopplæring uten overføring av statlige midler. Lærere i Sørum kommune vil da ikke få tilgang til studieplasser for videreutdanning. Det vil heller ikke bli rom for den etterutdanningen av lærere og annet personale som det er behov for, og som skal sikre kvaliteten i opplæringen av elevene i grunnskolene og voksenopplæringen i Sørum kommune. Sørum kommune vil ikke fremstå som en attraktiv skolekommune hvis en velger dette alternativet. Vurdering: Kompetanseheving er en nødvendig forutsetning for å skape bedre læringsresultater i norsk skole. Naasjonale og internasjonale studier viser at høy faglig kompetanse betyr mye for hva elevene lærer. For lav grad av faglig fordypning er en utfordring i lærerutdanningen. Statlige utdanningsmyndigheter har derfor et ansvar og en rolle både i videreutdanningen og i etterutdanningen av lærere. Universitetene og høgskolene er de viktigste tilbyderene av utdanning for pedagogisk personale i grunnskolen. Det er derfor naturlig at kompetansehevingen av personalet i grunnskoler og voksenopplæringen i stor grad skjer i utdanningsinstitusjonene. Det er kommunene som er skoleeiere og har hovedansvaret for kvaliteten i grunnopplæringen. Det er derfor viktig at kommunen legger forholdene til rette for at personalet i grunnskolene, SFO, PPT og voksenopplæringen får den kompetansehevingen som er nødvendig. Kompetanseplan Kompetanse for kvalitet legger opp til et samarbeid mellom stat og kommune som er nødvendig for å oppnå gode resultater i skolene på både kort og lang sikt. Utskrift av saken til: Virksomhetsledere i GSK Sørumsand, den Seksjonsleder: Torbjørg Joramo Pleym Side 20 av 20