Møteinnkalling. Overhalla kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Adm.bygg Dato: Tidspunkt: 12:00 (MERK: klokkeslett) Utvalg:

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Overhalla kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Adm.bygg Dato: Tidspunkt: 12:00 (MERK: klokkeslett) Medlemmer som ikke kan møte og har gyldig forfall, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Møte starter kl med utdeling av Overhalla kommunes kulturpris for Jostein Hildrum Ordfører Torunn Grønnesby Formannskapet

2 Sakliste Saksnr Innhold PS 73/10 Møteplan for 1. halvår 2011 PS 74/10 Kommunal oppreisningsordning for svikt i barnevernsomsorgen før 1993 PS 75/10 Utsatt sak - Ny vurdering av reguleringsspørsmålet - Reguleringsplan for Bankåkeren - Skage sentrum PS 76/10 Vedlikeholds og investeringsplan for kommunal bygningsmasse år Plan for HMS. PS 77/10 Overhalla barne og ungdomskole - Sluttbehandling av forstudie for byggetrinn 2. PS 78/10 Plan og ROS - analyse for skogbrann i Overhalla kommune. PS 79/10 Årsbudsjett 2011 PS 80/10 Eiendomsskattevedtaket for 2011 PS 81/10 Økonomiplan

3 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen i Overhalla Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Torunn Grønnesby Saksframlegg Møteplan for 1. halvår 2011 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla kommunestyre 73/ Rådmannens innstilling Møteplan for 1. Halvår 2011 vedtas.

4 Saksopplysninger Kommuneloven bestemmer i at møter i kommunale organ skal holdes på de tidspunkt som bestemmes av organet selv eller av kommunestyret. Rådmann og Ordfører sitt forslag til møteplan for 1. Halvår 2011: Utvalg: Jan Feb Mars April Mai Juni F.skapet / * K.styret *Mandag pga. krav 14 dagers off. ettersyn økonomiplan.

5 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen i Overhalla Saksmappe: 2010/ Saksbehandler: Bente Eidesmo Saksframlegg Kommunal oppreisningsordning for svikt i barnevernsomsorgen før 1993 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 82/ Overhalla kommunestyre 74/ Rådmannens innstilling 1. Overhalla kommune slutter seg til en felles kommunal oppreisningsordning i Nord- Trøndelag for personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt under barnevernets omsorg før 1. januar Overhalla kommune ønsker med denne oppreisningsordningen å ta et moralsk medansvar for, og gi en uforbeholden unnskyldning til personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon eller fosterhjem, under plassering av deltakerkommunenes barneverntjeneste eller forløperne for disse. 2. Forslag til vedtekter legges til grunn for behandlingen av innkomne krav på erstatning. 3. Vedtektene søkes gjort gjeldende fra eller så snart sekretariat og oppreisningsutvalg er etablert. Ordningen planlegges gjennomført i løpet av 3 år. 4. De økonomiske konsekvensene av denne ordningen innarbeides i kommende økonomiplaner og årsbudsjett når omfanget etter oppstart blir nærmere avklart. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Innstilling i Overhalla formannskap , enst.: Rådmannens forslag til vedtak vedtas.

6 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Kommunal oppreisningsordning for personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt under barnevernets omsorg før 1 Januar 1993 S Kommunal oppreisningsordning for svikt i barnevernsomsorgen før 1993 I FW: KOMMUNAL OPPREISNINGSORDNING KS Trond Stenvik Vedlegg 1 Vedtekter Denne saken gjelder etablering av en frivillig ordning hvor det foreslås at Overhalla går sammen med andre kommuner om en erstatningsordning overfor personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt under barnevernets omsorg før 1. januar KS Nord-Trøndelag har tatt opp denne saken og etter en lengre prosess har fylkesmøtet nå kommet til å ville anbefale at kommunene slutter seg til en felles ordning. Denne felles ordningen skal gjelde for personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt under barnevernets omsorg før En oppreisning innebærer ingen erkjennelse av rettslig erstatningsansvar, og beviskravene vil være lavere ved en oppreisning. En slik form for ordning innebærer en moralsk og ikkejuridisk erstatningsordning for de som har vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep. Det saksframlegget som følger nedenfor er bygd på en mal som KS Nord-Trøndelag har utarbeidet til felles bruk. Saksopplysninger De senere årene har det vært avdekket uverdige forhold knyttet til opphold i barnehjem eller annen plassering av barn i ulike barnevernstiltak. Flere kommuner og fylkeskommuner har erkjent disse forholdene og har igangsatt økonomiske oppreisningsordninger til personer som har vært på slike institusjoner og opplevd overgrep eller omsorgssvikt. I Nord-Trøndelag ble det i KS-Fylkesmøtet høsten 2009 vedtatt, i forbindelse med Plan for 2009, at KS skulle bidra til å koordinere arbeidet med billighetserstatningsordning for barn under offentlig omsorg med omsorgssvikt. Arbeidsutvalget i KS ba administrasjonen invitere kommunene til et møte omkring temaet. Dette ble gjort 13. mai 2009 hvor flere kommuner deltok. Deltagende kommuner anmodet om at KS satte i gang et arbeid med en felles ordning for NT. Styret i KS NT vedtok i sak 09/11 en anbefaling om at det etableres en felles modell for alle kommuner og det ble satt ned en arbeidsgruppe til å komme med forslag. Denne gruppen ble ledet av Rådmann Rudolf Holmvik, Verdal kommune. Utvalgets medlemmer var: kommunalsjef Øystein Sende Levanger, barnevernsleder Heidi Aune Ytre Namdal, rådgiver Snorre Aurstad fra Fylkesmannen i NT og personalsjef Astrid Haugskott Dahl fra NTFK. Utvalget utarbeidet forslag til vedtekter og forslag til saksframlegg.

7 Styret vedtok i møte den å legge fram prinsippene for en ordning i fylkesmøtet og ny sak om vederlagets størrelse i nytt fylkesmøte seinere. Prinsippene om en felles ordning ble vedtatt med 25 mot 14 stemmer. Vederlagets størrelse ( 6) ble behandlet i Fylkesmøtet den 23. april 2010 hvor det ble vedtatt et nivå på vederlaget slik det fremgår av vedlagte vedtekter(maksimalbeløp kr ). Arbeidsgruppens forslag til nivå på vederlaget var med et maksimalbeløp på kr Den videre saksgangen er at den enkelte kommune som ønsker å delta behandler saken, samt at NT Fylkeskommune behandler saken. Fakta De første oppreisningsordningene for tidligere barnehjemsbarn m.fl. var ofte ordninger for kun en kommune. I den senere tiden har det i flere fylker blitt etablert felles oppreisningsordninger mellom kommunene og fylkeskommunen, blant annet i Rogaland, Aust- og Vest-Agder, Vestfold og Østfold. Arbeidsgruppen har lagt til grunn en vid tolkning av mandatets begrep barnehjemsbarn til å omfatte personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon og fosterhjem, eller annen plassering av deltakerkommunenes barneverntjeneste eller forløperne for denne i perioden før 1. januar Kommunene står fritt til å opprette en ordning. Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av bakgrunnen for forslaget fra KS Nord-Trøndelags arbeidsgruppe med forslag til vedtekter for fellesordningen. Dette som en bakgrunn for det forslag som er fremmet av styret og vedtatt i Fylkesmøtet. Granskning Barn og unge i vårt samfunn har i en stor del av etterkrigstiden, også tidligere, vært utsatt for omsorgssvikt og overgrep i ulike barneverntiltak. Disse forholdene er særlig grundig behandlet og dokumentert i en offentlig utredning, NOU 2004:23 Barnehjem og spesialskoler under lupen. Nasjonal kartlegging av omsorgssvikt og overgrep i barnevernsinstitusjoner , basert på arbeidet i det såkalte Kartleggingsutvalget ledet av professor Edvard Befring ( Befring-utvalget). Dette er senere fulgt opp i St.meld.nr. 24 ( ) Erstatningsordningar for barn i barneheimar og spesialskular for barn med åtferdsvanskar, der også en oppsummering av og hovedkonklusjoner og anbefalinger fra Befring-utvalgets utredning er tatt inn. St.meld. nr. 24 ( ) ble behandlet i Stortinget i juni Stortinget vedtok da å gjøre tilpasninger i Stortingets billighetserstatningsordning (nå Statens utvidede og tilpassede rettferdsvederlagsordning) for de grupper som meldingen omfattet. I meldingen blir det videre understreket at det kommunale selvstyret tilsier at det er opp til kommunene på selvstendig grunnlag å vurdere hvordan de stiller seg til krav om kommunal gransking eller erstatning, og at det av dette følger at det er kommunene som også må bære ansvaret for de eventuelle økonomiske kostnadene. Fra Barne- og likestillingsdepartementet er det i januar 2006 utarbeidet Veileder om kommunale granskinger av barnehjem og spesialskoler for barn med atferdsvansker. I noen av kommunene som har opprettet en oppreisningsordning, har det først vært gjennomført

8 en granskning av de ulike institusjoner mm, bl.a. i Vest-Agder,Oslo/Akershus og Trondheim. I granskingsrapporten fra Trondheim er institusjonene i Nord Trøndelag tatt med. Resultatet av granskningene har grovt sett vært de samme: det er avdekket overgrep og omsorgssvikt som bekrefter funnene i Befring-utvalget. Kommunene hadde ansvaret for barnehjemmene med mer fra 1954 til 1980, mens både kommunene og fylkeskommunen hadde et ansvar for barneverninstitusjonene og fosterhjem i perioden 1980 til Fylkeskommunen hadde ansvaret for at barneverninstitusjonen ble satt i stand til å drive forsvarlig og for at den enkelte beboer fikk forsvarlig omsorg under oppholdet, mens kommunene hadde plasseringsansvaret. På bakgrunn av at granskningene jevnt over har avdekket det samme, nemlig omsorgssvikt og overgrep og at granskning generelt er en omstendelig prosess samt at det ikke er grunn til å tro at disse uverdige forholdene opphørte umiddelbart etter 1980, anbefaler KS Nord-Trøndelags arbeidsgruppe at videre granskning ikke gjennomføres. Det samme har andre kommuner/fylkeskommuner lagt til grunn i sine oppreisningsordninger for tiden fram til Hvem skal omfattes av ordningen? Den felles kommunale oppreisningsordningen skal gjelde for personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt under barnevernets omsorg før 1. januar Det kan gjelde personer som med hjemmel i barnvernloven har vært plassert utenfor hjemmet, i institusjon, skolehjem, spesialskole eller fosterhjem av de samarbeidende kommunenes barneverntjeneste eller forløperne for disse. (jfr. forslag til vedtekter 4 Vilkår for å søke om kommunal oppreisning) Bruken av begrepene omsorgssvikt og overgrep Begrepene omsorgssvikt og overgrep (gradert fra mindre omfattende til alvorlig og grovt) benyttes gjennomgående i ovennevnte bakgrunnsmateriale (NOU/veileder etc). Arbeidsgruppen mener derfor det er riktig å bruke begge disse begrepene i denne saken det gir gjenkjennbarhet både hos befolkningen i sin alminnelighet og hos berørte ikke minst. Disse begrepene gir samtidig en viktig gradering av alvoret i sakene (jfr. vedtekter 5). Det moralske ansvaret Barn som ble anbrakt i barnehjem, skolehjem og andre barneverninstitusjoner kom fra ytterst vanskelige oppvekstforhold til et sted som i utgangspunktet skulle gi dem gode liv. Historiene til disse personer har avdekket uverdige og uanstendige forhold i alle ledd; personlig unnfallenhet, tilsynsvilkårlighet og manglende etisk plattform. Det formelle ansvaret Det formelle ansvaret for barnehjem, spesialskoler og senere alle typer barneverninstitusjoner har vært delt mellom staten, kommunene, fylkeskommunene og private. Ansvaret har vært dels et driftsansvar, dels et tilsynsansvar. Befringutvalget konkluderer at det har sviktet i alle ledd. Det er derfor viktig at en tar et samlet grep fra de offentlige instanser i forhold til de personer som har vært utsatt for omsorgssvikt og/eller overgrep. Det er ønskelig at kommunene i Nord Trøndelag deltar i den kommunale oppreisningsordningen sammen med Nord Trøndelag fylkeskommune. Et slikt samarbeid sikrer at alle personer fra Nord Trøndelag som var utsatt for omsorgssvikt og/eller overgrep i barnehjem, spesialskoler og andre barneverninstitusjoner i tiden fram til får en likeverdig behandling. De rettslige kravene ved en oppreisningsordning Noen saker egner seg ikke for bevisførsel gjennom vanlig rettergang og bevisføring. Det vil

9 kunne være en stor belastning for dem det gjelder. Det kan bl.a. være forhold som ligger langt tilbake i tid, og/eller det er knyttet store traumer til skadeforløpet. Ved å etablere en oppreisningsordning kan samfunnet ta ansvar for forhold der det offentlige kan være å klandre, uten å vurdere fullt ut om de ordinære vilkårene for erstatningsansvar er oppfylt. En oppreisning innebærer ingen erkjennelse av rettslig erstatningsansvar, og beviskravene vil være lavere ved en oppreisningsordning enn i ordinære erstatningssaker. En slik form for kommunal oppreisningsordning innebærer en moralsk og ikke-juridisk erstatningsordning for personer som har vært utsatt for overgrep eller har opplevd uverdige omsorgsforhold i institusjon, spesialskole eller skolehjem under barnevernets omsorg, eller mens de var i fosterhjem oppnevnt av kommunens barneverntjeneste. Utmåling og økonomi Beløpene i vedtektenes 6 måles ut fra overgrepets/omsorgssviktens opprinnelige karakter og omfang, og ikke ut fra hvordan livet til søkeren er i dag. Oppreisningen tar ikke sikte på å utmåle erstatning for økonomisk tap. Størrelsen på oppreisningen vil avhenge av om søker har vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep, og i tilfelle graden av dette. Erfaringene i de fylkene der ordningen har eksistert en stund, er at det har vært fremmet relativt få krav i forhold til perioden 1980 til Det antas at det har sammenheng med resultatene fra granskningene, nemlig at overgrep synes å ha avtatt i den perioden fylkeskommunen hadde ansvar for barneverninstitusjonene. Tidligere barnevernsbarn kan også søke om billighetserstatning fra staten. De fleste kommunale og fylkesvise oppreisningsordningene som eksisterer i dag, legger til grunn at man ikke foretar noen avkortning av et eventuelt beløp utbetalt i billighetserstatning. KS Nord-Trøndelags arbeidsgruppe anbefaler at det foretas avkortning for beløp utbetalt fra statens billighetserstatningsordning og/eller fra andre kommuner når det gjelder samme forhold.. I tillegg til kostnadene til oppreisninger vil det være kostnader til drifting av ordningen, herunder drift av sekretariatet. Det lå ikke i mandatet til arbeidsgruppen å gjøre omfattende kostnadsanalyser knyttet til gjennomføringen av ordningen. Ved utgangen av 2009 har 124 kommuner vedtatt kommunal oppreisnings- eller erstatningsordning. Det betyr at over halvparten av Norges befolkning bor i kommuner med ordning. En rekke kommuner har dessuten vedtatt ordning som trer i kraft pr I rapporten Kommunale oppreisningsordninger for tidligere barnevernsbarn fra KS vises til erfaringstall som viser at ordningen utløser kostnader i størrelsesorden kr pr. innbygger i kommuner med ordning og utbetalt oppreisningsbeløp ligger på kr i gjennomsnitt. Det er pr.idag utbetalt kr. 1,3 milliarder kroner fra de kommuner som har ordninger. Det er ikke mulig å si hvordan dette vil slå ut i Nord-Trøndelag generelt. Det økonomiske ansvaret Arbeidsgruppen drøftet ulike modeller for kostnadsdeling mellom kommuner og fylkeskommunen. Alternativene er: Alt. 1.) Plasseringskommunene tar oppreisningskostnadene og fylkeskommunen tar administrasjonskostnadene (sekretariat og oppreisningsutvalget). Alt. 2.) Fylkeskommunen tar sin del av oppreisningskostnadene for perioden (50-50 med plasseringskommunen) og en relativ andel (eksempelvis etter antall saker) av administrasjonskostnadene. Arbeidsgruppen anbefaler alternativ 1, det vil si: Nord-Trøndelag fylkeskommune påtar seg

10 driftsansvaret for felles sekretariat og oppreisningsutvalg. Plasseringskommunen, dvs. den kommunen som gjorde plasseringsvedtaket, er ansvarlig for utbetaling av oppreisningsbeløpet i hver enkelt sak. Med andre ord, alle barn er kommunale barn. Arbeidsgruppen har også diskutert om det bør være en skjønnsmessig unntaksbestemmelse fra plasseringsprinsippet for søkere som har uklar kommunetilknytning. En regel om dette er innarbeidet i forslaget til vedtekter ( 4). Sekretariat og oppreisningsutvalg Det bør etableres et felles sekretariat og oppreisningsutvalg som sikrer fremdrift og likeverdig behandling av sakene. Personer som har vært utsatt for omsorgssvikt og/eller overgrep må kunne henvende seg ett sted med sine historier. Arbeidsgruppen har foreslått at oppreisningsutvalget består 3 personer som har juridisk, helse og sosialfaglig kompetanse. Støttegruppen har påpekt at tidsfaktoren er svært viktig for dem. De har både som gruppe og som enkeltpersoner et stort behov for å få lagt saken bak seg. Det tilsier at ordningen bør tilstrebe at saksbehandlingstiden ikke overstiger 6 måneder. Sekretariatet bør dimensjoneres med dette mål for øyet. God kompetanse i sekretariatet vil også kunne redusere antall klager. Arbeidsgruppen anbefaler en felles oppreisningsordning organisert som et prosjekt hvor fylkeskommunen tar arbeidsgiveransvar. Klageadgang Arbeidsgruppen har foreslått at oppreisningsutvalgets vedtak, for så vidt gjelder krav rettet mot kommunen, skal kunne påklages til respektive kommunes faste klageorgan, jfr. Forvaltningslovens 28, annet ledd. Administrasjonen i kommunen er sekretariat for klageorganet. (jfr. vedtekter 7) Vurdering Det vises til at fylkesmøtet i KS Nord-Trøndelag støtter seg til de ulike kartlegginger og granskninger som er gjort samt Regjeringens melding til Stortinget og finner det tilstrekkelig sannsynliggjort at overgrep og omsorgssvikt har funnet sted i betydelig omfang. I den felles saksutredning og forslag til vedtekter som herved legges frem fremgår at kommunene hadde ansvaret fra 1954 til 1980 mens både kommunene og fylkeskommunen hadde ansvar frem til Rådmannen slutter seg til forslaget om at Nord-Trøndelag Fylkeskommune gjøres delaktig ved å påta seg driftsansvaret og administrasjonskostnadene for sekretariat og oppreisningsutvalget, mens den kommune som gjorde plasseringsvedtaket er ansvarlig for utbetaling av oppreisningsbeløpet i hver enkelt sak Dette er basert på prinsippet om at barn er kommunale barn. Ulike forvaltningsnivåers ulikt ansvar for institusjonene på ulike tider og erfaringer for at det er fremmet relativt få krav i perioden 1980 til Det antas at dette har sammenheng med at overgrepene synes å ha avtatt i den perioden fylkeskommunene hadde ansvar for barneverninstitusjonene. Det forenkler og sparer administrativt arbeid at fylkeskommunen tar administrasjonskostnadene og kommunene tar oppreisningskostnadene

11 Kommunal oppreisningsordning for personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt under barnevernets omsorg før 1. januar VEDTEKTER for Nord Trøndelag Denne ordningen er en frivillig ordning å tiltre for de kommuner som ikke allerede har etablert en ordning, eller som ikke alt har tatt standpunkt til om de skal ha, eller delta i en ordning... kommune / Nord-Trøndelag fylkeskommune, som gjennom eget vedtak i Kommunestyret / Fylkestinget har besluttet å tiltre KS i Nord-Trøndelag sitt forslag til kommunal oppreisningsordning, er forpliktet til å følge de vedtekter som gjelder for denne oppreisningsordningen. Kommunen benevnes i det følgende som deltakerkommunene. 1 Formål Deltakerkommunene ønsker med sin deltakelse i denne oppreisningsordningen å ta et ansvar på moralsk grunnlag, og gi en uforbeholden unnskyldning til, personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon, fosterhjem eller under annen plassering av deltakerkommunenes barneverntjeneste eller forløperne for disse i perioden før 1. januar Deltakerkommunene sitt ansvar ved å tiltre vedtektene, er å følge dem uendret. 2 Oppreisningsutvalg for deltakerkommunene Nord Trøndelag fylkeskommune oppretter et oppreisningsutvalg. Utvalget skal bestå av tre personer. Leder for utvalget skal være jurist med nødvendig erfaring og kompetanse. De øvrige medlemmene skal ha nødvendig erfaring og helse- og sosialfaglig kompetanse. Utvalgsmedlemmer bør oppnevnes for hele perioden utvalget skal fungere. 3 Sekretariat for oppreisningsutvalget Nord Trøndelag fylkeskommune oppretter et sekretariat for oppreisningsutvalget. Sekretariatet bemannes med tilstrekkelig antall personer som har nødvendig erfaring og kompetanse til å informere om oppreisningsordningen, veilede og bistå søkere, utrede og kvalitetssikre de saker som blir sendt inn og som oppreisningsutvalget skal behandle. 4 Vilkår for å søke om kommunal oppreisning De samarbeidende kommunene oppretter en kommunal oppreisningsordning. Ordningen gjelder personer som med hjemmel i barnvernloven har vært plassert utenfor hjemmet, i institusjon, skolehjem, spesialskole eller fosterhjem av de samarbeidende kommunenes barneverntjeneste eller forløperne for disse. I særlige tilfeller kan det unntas fra dette plasseringsprinsippet i samråd med kommunen saken er rettet mot. Dersom en person ble utsatt for overgrep eller omsorgssvikt, innvilges kommunal oppreisning i tråd med vilkårene. Overgrep eller omsorgssvikt må ha skjedd før 1. januar 1993 uten avgrensing tilbake i tid. Ved vurderingen av søknaden foretas en fri sivilrettslig bevisvurdering av den dokumentasjon

12 som foreligger i saken. Ved den skjønnsmessige vurderingen utvalget her må foreta, skal søkerens egen forklaring tillegges betydelig vekt, selv om det ikke er lett å skaffe til veie andre beviser som understøtter denne forklaringen. Etter at oppreisningsbeløpet er fastsatt av oppreisningsutvalget, er det et vilkår for endelig innvilging og utbetaling av oppreisning at søker forplikter seg til ikke å gå til søksmål mot deltakerkommunene for samme forhold som det er innvilget oppreisning for. 5 Saksbehandling Hvilke personer som kan søke om kommunal oppreisning fremgår av disse vedtektene 4. Søknad om oppreisning fremsettes for oppreisningsutvalgets sekretariat, adresse: Nord- Trøndelag Fylkeskommune, Søknaden må fremsettes skriftlig og være signert, og inneholde navn, adresse og personnummer. Videre må søknaden beskrive de forhold som ligger til grunn for kravet om oppreisning. Sekretariatet skal gi nødvendig veiledning og hjelp til søkerne om utforming av søknadene. Oppreisningsutvalgets sekretariat og/eller oppreisningsutvalget kan be søkeren om supplerende opplysninger, herunder å stille til samtale for svare på spørsmål i anledning søknaden, dersom det er nødvendig for å sikre at søknaden blir godt nok opplyst til at det er forsvarlig å treffe vedtak. Sekretariatet kan i særlige tilfeller ut fra søkerens situasjon og tilstand innvilge dekning av utgifter til advokatbistand eller annen faglig bistand for å få utarbeidet søknaden og ivareta søkerens sak, og skal ellers gi all nødvendig hjelp til søkerne for å fremme søknad. Sekretariatet forbereder søknadene, og avgir begrunnet innstilling til oppreisningsutvalget. Oppreisningsutvalget holder møte for behandling av søknadene etter innkalling fra utvalgets leder. Møtene er lukket. Det føres protokoll fra møtene. Vedtakene skal begrunnes. Oppreisningsutvalget skal avvise søknader som faller utenfor ordningen. Søknadsbehandlingstiden skal normalt ikke overstige 6 måneder. Ved søknad om kommunal oppreisning fra tidligere fosterhjemsbarn anses vedkommende fosterforeldre som part i saken. 6 Kriterier for utmåling av oppreisning Ved vurderingen av om oppreisning skal gis og størrelsen på oppreisningen skilles det mellom aktive overgrepshandlinger, dvs. konkrete ulovlige og straffbare handlinger og det som kan kalles passive handlinger, dvs. omsorgssvikt. Overgrep Til de som gjennom egenerklæringer og eventuell annen dokumentasjon klargjør at de har vært utsatt for seksuelle overgrep eller grov vold ytes en oppreisning på kroner. Det samme gjelder for de som har vært utsatt for gjentatte overgrep.

13 Til de som gjennom egenerklæringer og eventuell annen dokumentasjon klargjør at de har vært utsatt for andre overgrep ytes en oppreisning på kroner. Til de som ikke er i stand til å avgi beskrivende egenerklæringer om hva overgrepet besto i, ytes en standardoppreisning på kroner. Omsorgssvikt Til de som gjennom egenerklæringer og eventuell annen dokumentasjon klargjør at de har vært utsatt for omsorgssvikt ytes en oppreisning på kroner. Til de som ikke er i stand til å avgi beskrivende egenerklæringer om hva omsorgssvikten besto i, ytes en standardoppreisning på kroner. Søkere som får tilkjent et oppreisningsbeløp for å ha vært utsatt for overgrep kan ikke i tillegg få oppreisning for omsorgssvikt. Oppreisning ytes ikke med utgangspunkt i juridisk ansvar for økonomisk tap. Oppreisning ytes til den som selv har søkt om det. Dersom søker dør etter at søknaden er innlevert, skal søknaden likevel realitetsbehandles og oppreisning som innvilges etter søkers død, tilfaller dødsboet. Det skal gjøres fradrag i oppreisningsbeløpet for de beløp som allerede måtte være utbetalt etter andre ordninger, oppreisning fra andre kommuner eller plasseringskommunen, når søknaden om kommunal oppreisning gjelder de samme forhold det tidligere er utbetalt erstatning eller oppreisning for. 7 Klage Oppreisningsutvalgets vedtak kan påklages til respektive kommunes faste klageorgan, jfr. Forvaltningslovens 28 annet ledd. Administrasjonen i kommunen er sekretariat for klageorganet. 8 Frist for fremsetting av søknad Søknader om kommunal oppreisning må fremsettes innen to år fra den dato oppreisningsutvalget kunngjør at de tar imot søknader. Etter dette faller ordningen bort. Oppreisningsutvalget fortsetter sitt arbeid inntil alle søknadene som er innkommet innen søknadsfristen, er behandlet. Steinkjer 23 april Fylkesmøtets vedtak sak 09/04 og sak 10/05.

14 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2008/ Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Utsatt sak - Ny vurdering av reguleringsspørsmålet - Reguleringsplan for Bankåkeren - Skage sentrum Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 85/ Overhalla kommunestyre 75/ Rådmannens innstilling 1. Overhalla kommune avslår å fremme en reguleringssak for området Bankåkeren slik som omsøkt. Dette med begrunnelse i jordvernhensyn og mulig ytterligere utnyttelse av formålsregulert boligareal og annet sentrumsnært areal som ikke er regulert til jordbruk. 2. Når eksisterende sentrumsareal som nevnt i punkt 1 er fullt utbygd, tas behov for nytt sentrumsnært areal til boligformål opp til ny vurdering. Hjemmel for vedtaket er: Plan- og bygningslovens 12 8, jf. 12 3, 2.ledd. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Jo Morten Aunet (H) fremsatte følgende forslag til vedtak: Formannskapet vedtar Alternativ B: Det gis tillatelse til å starte detaljregulering av Bankåkern Dette begrunnes med: Kommunedelplan for 2003 gir en anvisning for at når kirkåkern er utbygd er framtidig utviklingsretning bankåkern. (Dette var omforent med fylkesmannens landbruksavdeling etter mekling i 2003). Langsiktighet og forutsigbarhet er viktige punkter i areal og samfunnsplanlegging. Lokalisering av et boligfelt på området bankåkern vil i forhold til trafikksikkerhet være godt egnet, da det allerede er etablert gangvegforbindelse i området. En videre fortetting og utvikling av sentrumsområdet kan antas å gi næringsmessig positivt bidrag til eksisterende og eventuelle nye virksomheter. 3 stemte for forslaget, 2 stemte for rådmannens forslag til vedtak.

15 Innstilling i Overhalla formannskap : Jo Morten Aunet (H) sitt forslag til vedtak vedtas. Trond Stenvik Rådmann Stig Moum Teknisk sjef Trykte vedlegg: 1. Særutskrift: FOR-sak 67/ Ny vurdering av reguleringsspørsmålet - Reguleringsplan for Bankåkeren - Skage sentrum 2. Særutskrift: FOR-sak 78/ Utbygging av Kirkåkern i Skage sentrum. Avtale med bygging. Einar Olsen as. Godkjenning av prosjektbeskrivelse. 3. Særutskrift: KOM-sak 11/ Vurdering av reguleringsspørsmålet Reguleringsplan for Bankåkeren / Skage sentrum Saksopplysninger Reguleringsspørsmålet ble tatt opp til ny vurdering i formannskapet i møte den , jf. vedlagt utvalgssak 67/10. Brev datert , fra Mørkved ble referert før saken ble behandlet. Det ble fattet følgende vedtak: Saken utsettes inntil en får utredet situasjonen på Skage grundigere med involverte parter. I etterkant av formannskapsmøtet den , er det blitt avholdt møte med eier av Skivefabrikken, samt at formannskapet har gjennomført en befaring i sentrumsområdet den

16 Vurdering Det har ikke framkommet nye momenter eller opplysninger som tilsier at det kan anbefales å starte planarbeid med tanke på regulering av Bankåkeren. Det foreligger muligheter for ytterligere fortetting med boliger på eksisterende sentrumsareal, her under potensiell hel eller delvis framtidig omregulering til boligformål av områder som ikke er regulert til landbruksformål. Rådmannens forslag til innstilling i utvalgssak 67/10, tilrås opprettholdt uendret: 1. Overhalla kommune avslår å fremme en reguleringssak for området Bankåkeren slik som omsøkt. Dette med begrunnelse i jordvernhensyn og mulig ytterligere utnyttelse av formålsregulert boligareal og annet sentrumsnært areal som ikke er regulert til jordbruk. 2. Når eksisterende sentrumsareal som nevnt i punkt 1 er fullt utbygd, tas behov for nytt sentrumsnært areal til boligformål opp til ny vurdering. Viser til vedlagte vedlegg for ytterligere saksopplysninger og vurderinger i forbindelse med tidligere behandlinger i saken.

17 Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2008/ Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Ny vurdering av reguleringsspørsmålet - Reguleringsplan for Bankåkeren - Skage sentrum Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 67/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Overhalla kommune avslår å fremme en reguleringssak for området Bankåkeren slik som omsøkt. Dette med begrunnelse i jordvernhensyn og mulig ytterligere utnyttelse av formålsregulert boligareal og annet sentrumsnært areal som ikke er regulert til jordbruk. 2. Når eksisterende sentrumsareal som nevnt i punkt 1 er fullt utbygd, tas behov for nytt sentrumsnært areal til boligformål opp til ny vurdering. Behandling i Overhalla formannskap Behandlet. Brev fra Brynjar Mørkved ble referert før saken ble behandlet. Jo Morten Aunet (H) fremsatte følgende forslag til vedtak: Saken utsettes inntil en får utredet situasjonen på Skage grundigere med involverte parter. Vedtak i Overhalla formannskap , enst.: Jo Morten Aunet (H) sitt forslag til vedtak vedtas: Saken utsettes inntil en får utredet situasjonen på Skage grundigere med involverte parter.

18 Trond Stenvik Rådmann Stig Moum Teknisk sjef Vedlegg 1 Særutskrift - Vurdering av reguleringsspørsmålet - Reguleringsplan for Bankåkeren / Skage sentrum 2 Særutskrift - Utbygging av "Kirkåkern" i Skage sentrum. Avtale med bygging. Einar Olsen as. Godkjenning av prosjektbeskrivelse. Kartutsnitt av som viser omsøkt planområde Hjemmel: Plan- og bygningslovens 12 8, jf. 12 3, 2.ledd. ( 30 i pbl-85) Saksopplysninger Reguleringsspørsmålet ble første gang tatt opp til behandling av kommunestyret i sak 11/09. Innstillingen fra rådmannen var: 1. Planutvalget avslår å fremme en reguleringssak for området Bankåkeren slik som omsøkt. Dette med begrunnelse i jordvernhensyn. 2. Når formålsregulert boligareal i sentrum er fullt utbygd, tas behov for nytt sentrumsnært areal til boligformål opp til ny vurdering.

19 Følgende vedtak ble fattet: Saken utsettes. Som begrunnelse for vedtaket var det framsatt følgende forslag: Saken utsettes inntil det er utredet alternative sentrumsnære områder for boligbygging på Skage. Det er avholdt et møte/befaring den , mellom grunneier, teknisk sjef og ordfører, og en befaring/møte den , mellom representanter fra kommunen (ordfører, rådmann, teknisk sjef, saksbehandler teknisk, landbrukssjef, saksbehandler landbruk) og Fylkesmannens landbruksavdeling. I brev datert ber grunneier på nytt at søknad om omdisponering av areal som omsøkt, imøtekommes. Dette med begrunnelse i blant annet følgende forhold; - Kommunens behov for sentrumsnært boligareal bør vektlegges, - Økt bosetting vil styrke næringsgrunnlaget for butikken, - Omsøkt areal på ca daa ligger mellom bebyggelse og veger, og er på grunn av størrelse og utforming ikke et hensiktsmessig dyrkingsareal, - Hunn Østre har relativt store arealer som ble dyrket på tallet. Et areal (ca 200 daa fastmark og myr (grøftet i mellomkrigsårene)) som ligger i nærheten til Skage industriområde, er ennå ikke dyrket. Et salg av omsøkt areal Bankåkeren vil gi midler til å foreta dyrking av dette gjenstående arealet. Søknad om nydyrking er levert landbruksmyndighetene. Med bakgrunn i landbruksmyndighetenes ønske om økt satsing på økologisk drift, er det foretatt en slik omlegging av Hunn Østre. Mørkved konkluderer i sin søknad med at tiltaket vil bedre gårdens ressurser og legge grunnlag for økt mat- og forproduksjon. Omsøkt areal benevnt Bankåkeren, har tidligere vært vurdert som et potensielt framtidig utbyggingsområde, siste gang i forbindelse med revisjon av kommunedelplan for Skage i Etter mekling mellom kommunen og fylkesmannens landbruksavdeling, ble området formålsregulert til LNF- område (med en pil på (ikke juridisk bindende)). Resultatet etter mekling var følgende: Under forutsetning av at kommunen foretok en revisjon av eksisterende reguleringsplan for Skage sentrum, med henblikk på fortetting og høg utnytting av allerede frigitte arealer, ville landbruksmyndighetene aksepterte at det på kommunedelplankartet ble påført en pil som viste framtidig utviklings retning etter at allerede omdisponerte arealer var bebygd. Reguleringsplan for Skage sentrum ble revidert både i 2004 og Formålet med planendringene var i hovedsak en omdisponering og vurdering av framtidig behov for blant annet næringsareal og hvilke arealer som kunne omdisponeres til boligformål. Dette ble vurdert både i et kortsiktig og langsiktig perspektiv. Kartutsnitt reguleringsplan Skage sentrum.

20 Arealstatus av ubebygd regulert areal til utbyggingsformål i sentrum er per i dag: - Et areal på 2,3 daa formålsregulert til kombinertformål forretning/bolig (benevnt Butikkåkeren og ligger nord for Kjerkvegen). - To ledige tomter på Skagetunet. - Areal til boligformål sør for Kjerkvegen er enten ferdig utbygd, eller vil bli bebygd i løpet av nær framtid. Det er inngått avtale om utbygging av resterende areal (ca 2,8 daa) av Kjerkåkeren, samt godkjent prosjektbeskrivelse som omfatter 12 leiligheter. Disse vil bli lagt ut for markedsføring i løpet av høsten. Reguleringsplan for Skage sentrum ble siste gang endret i Endringen omfattet en omdisponering av arealer formålsregulert til forretning og forretning/bolig til boligformål (gjelder tomtene: Abel Oil as, tankanlegg Hydro Texaco, samt et ubebygd areal på 2,8 daa mellom Abel Oil og Grovintunet). Fylkesmannens landbruksavdeling ga den gang følgende merknader til planendringen: En ekspansjon av byer og tettsteder er lite ønskelig, og det ble bemerket at kommunene må dokumentere at potensialet for fortetting og transformasjon er utnyttet før en vurderer å fravike viktige jordvernhensyn. Fortetting, høg utnytting, entydig utviklingsretning, klare grenser, og ikke minst langsiktighet og forutsigbarhet er sentral i arealforvaltningen. De mente at vedtatt omdisponering av næringsareal til boligformål var uheldig, og ikke i tråd med tidligere gitte signaler ved at det ble åpnet for å benytte et areal til enebolig i sentrumsområde. De forventer derfor at en videre sentrumsutvikling må skje gjennom bygging/fortetting på allerede omdisponerte arealer. Da reguleringsspørsmålet Bankåkeren første gang ble tatt opp til behandling i 2009 (k-sak 11/09), konkluderte kommunens landbruksforvaltning ut fra nasjonale føringer for jordvernhensyn med at boliger ikke inngår under betegnelsen samfunnsinteresser av stor vekt. De påpekte at omsøkt areal var lettdrevet, godt arrondert og sentralt, og en omdisponering slik som omsøkt ble derfor vurdert til ikke å være forsvarlig ut fra hensynet til å ivareta framtidig drift av eiendommen. Og at nytt areal avklares gjennom overordna plan, etter at det er dokumentert at alt tilgjengelig areal til boligbygging i Skage sentrum er utnyttet. Vurdering Plankrav Ny plan- og bygningslov trådte i kraft Ut fra tidligere vurderinger og kjennskap til omsøkt areal vil det ved et positivt vedtak i reguleringsspørsmålet bli krevd utarbeidet en detaljregulering av planområdet. Med begrunnelse i tidligere vurderinger av aktuelle områder til utbyggingsformål i Skage-området, anses det ikke å være påkrevd å iverksette en ny planprosess for områderegulering (en oversiktsplan), eller å framskynde en revisjon av gjeldende kommunedelplan for Skage (vedtatt i nov. 2003). En reguleringsplan for området vil imidlertid kreve alternativt; - Et utarbeidet planprogram (planer med vesentlig virkninger) før et planforslag blir fremmet, eller en reguleringsplan med utfyllende planbeskrivelse i tråd med de krav som er gitt i ny plan- og bygningslov. Fortetting, transformasjon, framtidig utviklingsretning av Skage sentrum Regulert område på nordsida av fylkesvegen består i hovedsak av eldre eneboligbebyggelse. I tillegg er et areal regulert til kombinertformål forretning/bolig. Dette arealet omfatter per i dag to bygninger, hvorav det eldste bygget (tidligere møbelbutikk) er bruksendret til boligformål med flere leiligheter. Nytt bolighus består av flere leiligheter, samt et næringsareal. Det vurderes som lite aktuelt å ekspropriere boligeiendommer i dette området med tanke på fortetting for å gi en høyere utnyttelse av sentrumsområdet. Topografi og gårdsbebyggelse vil også være en

21 avgrensende faktor. Gårdstun til Hunngårdene ligger utenfor regulert planområde (formålsregulert til LNF- formål i kommunedelplan for Skage). Våningshusene har utleieleiligheter. Beboere på nordsida av fylkesvegen må krysse fylkesvegen for å nå blant annet butikk, skole og idrettsanlegg. Dette er et forhold som også medvirker til at det pr i dag anses som lite ønskelig/aktuelt å tilrettelegge for en økt boligbygging i dette området. Når det gjelder en vurdering av areal og bebyggelse på sørsida av fylkesvegen som ligger innenfor regulert område (avgrenset mellom Skage kirke, fylkesveg 17, jernbanelinja og fylkesveg 434), så er alt omdisponert areal i ferd med å bli bebygd. Dette med unntak av et areal regulert til kombinertformål forretning/bolig (ca 2,3 daa Butikkåkeren ), og 2 byggeklare tomter (tomtestørrelse m²) i Skagetunet boligområde. Butikkåkeren er kommunens tomtereserve for framtidig næringsutvikling i sentrum. Jordbruksareal innenfor eksisterende planområde, beliggende mellom kirkegården og jernbanelinja, er tidligere vurdert i utbyggingssammenheng. I tidligere planprosesser er det blitt konkludert med at arealet ikke har vært aktuelt å omdisponere til utbyggingsformål. Det kan også nevnes at det i 1996 ble foretatt en arkeologisk forundersøkelse av arealet mellom Skage kirke og Skivefabrikken. Forundersøkelsen ga krav om ytterligere arkeologisk undersøkelse, noe som gjennomført i Etter søknad ble deler av Kjerkåkeren frigitt til utbyggingsformål, mens deler av arealet ble krevd formålsregulert til bevaring. Jordbruksareal innenfor eksisterende planområde ligger imidlertid sentralt til, og kan være en naturlig utviklingsretning av sentrumsområdet. Bebyggbart areal er stipulert til ca 8 daa, og avgrenses av byggegrense mot jernbanen (30 meter) og mot Skage kirke (60 meter). Riksantikvarens/Fylkesarkeologens eventuelle krav om bevaring av hele eller deler av arealet, er en faktor som kan påvirke størrelsen på bebyggbart areal. Denne faktoren gjelder for så vidt på flere sentrumsnære arealer som per i dag ligger utenfor regulert område. Landbruksforvaltningen tok opp området til drøfting i forbindelse med befaring , med innspill om at området kanskje bør vurderes på nytt som potensielt framtidig utbyggingsområde og da framfor Bankåkern. Et større areal (7,7 daa) formålsregulert til friområde mellom Skage frivillighetssentral og fylkesvegen, vurderes til ikke å være aktuelt i en utbyggingssammenheng. Dette ut fra topografi, grunnforhold, samt at store deler av området er utsatt ved flom i Myrelva. En omdisponering og fortetting av areal tilknyttet Hunn skole vurderes som uaktuelt per i dag. Hvis man skal vurdere eksisterende bebyggelse og arealer sør for fylkesvegen i forhold til transformasjon og fortetting av Skage sentrum (innenfor eksisterende planområde), utpeker Skage bo- og aktivitetssenter (nå frivillighetssentral m.v.) og et formålsregulert industriområde (Skivefabrikken) seg som det areal og bygninger som kan vurderes nærmere i forhold til en framtidig bruksendring/formålsendring til boligformål. Skage bo- og aktivitetssenter består av et stort bygg, som i tillegg til frivillighetssentralen for tiden benyttes til bolig for unge flyktninger. To mindre bygg på eiendommen blir benyttet til omsorgsleiligheter (totalt 4 leiligheter). Eiendommen, som per i dag er formålsregulert til offentlig bygg, kan på sikt være et aktuelt boligutbyggingsområde for sentrumsnære leiligheter. Eiendommen har et fortettingspotensial. Først på nittitallet ble Skagetunet boligfelt etablert i tilknytting til Skage bo- og aktivitetssenter. Skagetunet omfatter per i dag 20 boenheter, hvorav 13 er kommunale omsorgsleiligheter/boliger. Målgruppen for kommunale omsorgsleiligheter er primært eldre og funksjonshemmede. Som tidligere nevnt er det to mindre tomter i dette feltet som ikke er bebygd per i dag. Per i dag vurderes det som lite aktuelt å kreve en høyere utnyttelse innenfor

22 dette boligområdet, enn det som er gitt gjennom vedtatt reguleringsbestemmelse for Skage sentrum. Dette begrunnes blant annet i nærhet til kirka/kirkegården, og at flesteparten av boligene er tilrettelagt for eldre og funksjonshemmede. Hvis en ikke skal utvide eksisterende boliger med antall etasjer, anses en fortetting som lite aktuelt. Når det gjelder areal formålsregulert til industri (Skivefabrikken), så er dette arealet interessant i forhold til en sentrumsnær boligutbygging. Dette gjelder for hele arealet som ligger mellom Kjerkvegen og Hunn skole, og som i tillegg til Skivefabrikken omfatter en enebolig og et mindre friområde. Stipulert bebyggbart areal er på ca 3,5 daa, og kan i likhet med Skage frivillighetssentral være et potensielt utbyggingsområde med tanke på sentrumsnær boligutbygging og fortetting. Eiendommen Skage samvirkelag har et stipulert bebyggbart areal på ca 5 daa. Med tanke på fortetting og høy utnyttelse, vurderes eiendommen til å ha et potensial for en ytterligere utbygging. Utnyttelsesgraden på boligområdene sør for Kjerkvegen vurderes til å være relativ høy. Med 16 ferdigbygde leiligheter, 1 enebolig og 12 nye planlagte leiligheter som vil bli prospektert i løpet av høsten, vil hele boligområdet på Kjerkåkeren (totalt areal ca 9 daa) omfatte 29 boenheter. Med unntak av boligtomta som er gitt en maksimal utnyttelsesgrad på % BYA=30 %, er det gitt en maksimal % BYA på 45 % på de øvrige regulerte boligområdene. Beregninger viser at Grovintunet boligfelt har fått en % BYA på 29,7 %, boligområdet på 1,6 daa (tidligere tomt Hydro Texaco) har fått en % BYA på 33,4 %, mens resterende areal av Kjerkåkeren vil få en % BYA på 36,4 % (beregnet ut fra foreliggende prospekt). En ytterligere fortetting med flere bygg innenfor dette boligområdet vurderes som lite aktuelt. Dette begrunnes blant annet i behov og krav om tilstrekkelig areal for parkering og nærlekeplasser. For å gi eksisterende boligområder en høyere utnyttelse, kan en vurdere å tillate flere enn 2 etasjer eller stille krav om parkering i kjeller eller på annet vis som ikke unødig beslaglegger sentrumsareal. Dette må i så fall vurderes nærmere opp mot stedlig byggeskikk, nærhet til Skage kirke og estetikk generelt. Arealer som ligger utenfor gjeldende reguleringsplan framtidig utviklingsretning I forbindelse med utarbeidelse av kommunedelplan for Skage i 2003, ble områder ned mot Namsen (grunneier Gunnar Brattberg) befart og vurdert i utbyggingssammenheng. Det ble da konkludert med at områdene var lite aktuelle for boligutbygging. Det er ikke framkommet nye forhold som tilsier en ny vurdering av områdene i denne sammenheng. Øvrige områder som ligger innenfor det som kan benevnes som sentrumsnært, er arealet Bankåkeren, et areal vest for Skage frivillighetssentral og et areal nord for fylkesveg 17 og Bankåkeren. Felles for alle disse områdene er at en utbygging vil medføre en omdisponering av jordbruksareal.

23 sentrumsnære områder Kommunal utbyggingsstrategi i sentrumsområdene Kommunen har de senere år arbeidet med å få tilrettelagt for sentrumsnær boligbygging. I tillegg har kommunen satt fokus på å kunne tilby attraktive eneboligtomter i de ulike grendesentra, både i regulerte felt og som spredt utbygging. En bevisst strategi med å tilrettelegge, og da spesielt i tilknytning til kommunesentret og Skage sentrum, har resultert i en realisering av flere sentrumsnære boenheter de siste ti åra. Interessen for denne type boliger tilsier at det fortsatt er et marked for denne type boliger i kommunen, og at kommunens satsing og fokus på dette området fortsatt er et aktuelt tema i samfunnsplanleggingen. I starten var det primært friske eldre som ønsket seg nærhet til butikk, post og helsetjenester som ønsket seg inn til sentrumsområdene. Dette har endret seg til å omfatte alle typer befolkningsgrupper, selv om hovedtyngden er i aldersgruppen godt voksne/eldre. En boligutbygging som er tilrettelagt/attraktiv for flere alders- og befolkningsgrupper, vurderes som viktig med tanke på kommunens framtidig befolkningsutvikling. For å møte ulike behov og krav fra de som vurderer å etablere seg i kommunen, bør en ha et bredt utvalg av både boligtyper, boligtomter, samt ha et variert tilbud når det gjelder lokalisering. I tillegg til arbeidsplasser og kvalitet på kommunale tjenester, så er et variert botilbud en viktig kriteriefaktor for å være en attraktiv bokommune. Kommunen er en av få kommuner i fylket som har, og har hatt befolkningsvekst de siste åra. En medvirkende årsak kan være kommunens satsing på et differensiert botilbud, dette i tillegg til jevnt over gode kommunale tjenester og et allsidig fritidstilbud. Kommunen bør fortsatt ha fokus på å kunne tilby alternative boligtyper og tomter. Landbruksmessige vurderinger De landbruksmessige vurderingene ved førstegangs behandling av reguleringsspørsmålet, og som er referert ovenfor (sak 11/09), står fortsatt ved lag. Dersom dyrka jord skal varig omdisponeres, må det foreligge samfunnsinteresser av stor vekt, det vil si et tiltak som har verdi for allmennheten eller en større gruppe personer (jf. Rundskriv M-4/2003 fra Landbruksdepartementet). Boligbygging inngår ikke i begrepet samfunnsinteresser av stor vekt. Omsøkte areal er dyrka jord av god kvalitet, og en omdisponering vil ikke være forsvarlig ut fra framtidig avkastning fra eiendommen. Et nytt moment som er kommet inn etter forrige gangs behandling av reguleringsspørsmålet, er søknad fra grunneier om nydyrking av et større areal. Dette vil ikke påvirke de landbruksmessige vurderingene, da jordlovens bestemmelser om omdisponering omfatter både dyrka og dyrkbar mark som en felles ressurs. Nedbygging av dyrka jord må ses opp mot de negative konsekvenser en slik omdisponering har. Lokalt vil en konsekvens være, foruten at ressursene på bruket reduseres, at det bli mindre arealer tilgjengelige for nødvendige framtidige sentrumsfunksjoner. Nasjonale konsekvenser er

24 at det bygges ned stadig mer sentralt beliggende dyrka jord egnet til matproduksjon, noe som reduserer mulighetene for framtidig produksjon av mat. Globalt reduseres de totale arealene for matproduksjon, samtidig som verdens befolkning øker. Nasjonale og globale hensyn er årsaker til at jordvernet er ytterligere strammet inn siden forrige gangs behandling av saken. Fortetting og høy utnytting av sentrumsarealer, kontra behovet for å omdisponere nytt landbruksareal, var hovedtemaet under befaringen den Lokal og sentral landbruksmyndighet konkluderer med at Skage sentrum fortsatt kan fortettes og gis en høyere utnytting innenfor allerede omdisponerte arealer. De stiller også spørsmål ved om utnyttelsen av sentrumsarealet de seneste årene har vært tilstrekkelig høy, blant annet ved bruk av areal til garasjeanlegg og til enebolig/boliger bygd i 1 etasje. I tillegg ble det under befaringen drøftet om dyrket areal (ca 8 daa) ved Kirkeåkeren (mot jernbanen) kanskje bør vurderes prioritert framfor Bankåkeren som potensielt område for framtidig sentrumsnær boligbygging. Konklusjonen ut fra landbruksmessige vurderinger er at søknad om igangsetting av arbeidet med reguleringsplan for Bankåkeren bør avslås. Viser for øvrig til utfyllende saksopplysninger og vurderinger i saken da reguleringsspørsmålet ble tatt opp til behandling første gang, jf. vedlagt kom- sak 11/09. En omdisponering av omsøkt areal vil i hovedsak bli en avveining mellom å tilrettelegge for en ytterligere sentrumsnær boligbygging, eller å ivareta et produktivt jordbruksareal i tråd med sterke og skjerpede nasjonale føringer. Det skisseres 2 alternative løsninger: Valg av løsning. Alternativ A: Det gis ikke tillatelse til å starte en detaljregulering av Bankåkeren. Dette begrunnes i hovedsak med nasjonale føringer for et skjerpet jordvern. Jordvernet er blitt skjerpet inn etter meklingen ved kommunedelplanen i Det kan fortsatt foreligge muligheter for ytterligere fortetting og høy utnyttelsesgrad i sentrumsområdet på Skage. Innspill fra landbruksmyndighetene kan tilsi at en bør foreta en vurdering av om alternativt dyrket areal i tilknytning til opparbeidet boligområde på kirkeåkeren (mot jernbanen), kan vurderes som framtidig utbyggingsområde for sentrumsnære boliger i stedet for bankåkeren. Alternativ B: Det gis tillatelse til å starte detaljregulering av Bankåkern. Dette begrunnes med: Kommunedelplan fra 2003 gir en anvisning for at når kirkåkern er utbygd er framtidig utviklingsretning bankåkern. (Dette var omforent med fylkesmannens landbruksavdeling etter mekling i 2003.) Langsiktighet og forutsigbarhet er viktige punkter i areal og samfunnsplanlegging. Lokalisering av et boligfelt på området bankåkern vil i forhold til trafikksikkerhet være godt egnet, da det allerede er etablert gangvegforbindelse i området. En videre fortetting og utvikling av sentrumsområdet kan antas å gi næringsmessig positivt bidrag til eksisterende og eventuelle nye virksomheter. Ut fra en totalvurdering tilrår rådmannen at alternativ A velges.