KRISTIANSUND KOMMUNE

Transkript

1 KRISTIANSUND KOMMUNE 1 av 86 MØTE NR.: 07/5 TID: :00 STED: BYSTYRESALEN MØTEINNKALLING FOR Bystyret Eventuelle forfall meldes til de respektive partiers innpiskere (evt. tlf ). Varamedlemmer møter etter nærmere avtale ORIENTERING Kort orientering vedr. sammenslåing Kristiansund/Frei pr SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL REFERANSE PS 07/42 VALG AV REVISJONSORDNING. UTREDNING 216 PS 07/43 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT -BARNEVERNET I KRISTIANSUND KOMMUNE - KVALITET OG RESSURSBRUK 216 PS 07/44 ØKONOMIRAPPORT 1. TERTIAL PS 07/45 KOMMUNAL OPPREININGSORDNING FOR TIDLIGERE BARNEHJEMSBARN SOM HAR VÆRT UTSATT FOR OVERGREP ELLER OPPLEVD UVERDIGE OMSORGSFORHOLD FRA TIL H32 PS 07/46 PARKERINGSPOLITISK PLAN FOR KRISTIANSUND KOMMUNE Q50 PS 07/47 PS 07/48 PS 07/49 PS 07/50 PS 07/51 VEDRØRENDE REALISERING AV KUNSTISBANE PÅ ATLANTEN. FORSLAG TIL AVTALER OM VARMELEVERING, TILSKUDD TIL TILRETTELEGGING FOR PARKERING PÅ BANEDEKKET OG FORSLAG TIL ENØK - TILTAK I IDRETTSHALLEN. DISPONERING AV LOKALER TILHØRENDE BYGNINGSMASSEN ATLANTEN IDRETTSPARK LOKALER TIL FYSIOTERAPISENTER REGULERINGSPLAN KOMMUNAL VEG KVENNBERGMYRAN - DALE - EGENGODKJENNING DRIFT OG UTVIKLING AV KRISTIANSUND KOMMUNALE SUNDBÅTVESEN KF FORNYELSE/OPPGRADERING AV PONTONGER MED RAMPER FOR SUNDBÅTEN 614 L

2 Side 2 av 86 PS 07/52 AVTALE OM FORLENGELSE FOR MOTORSPORT KVENNBERGMYRAN L89 PS 07/53 PILOTPROSJEKT I VERDISKAPNINGSPROGRAMMET - BUD - KRISTIANSUND: EIT SAMORDNA GREP FOR KYSTKULTURARV OG LANDSKAP. FO 07/1 EØS, TJENESTEDIREKTIVET OG DET KOMMUNALE SJØLSTYRET - INTERPELLASJON TIL BYSTYRETS MØTE D &29

3 Side 3 av 86 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 06/297/4816/ Eldbjørg Hogstad Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Bystyret /37 Bystyret /42 VALG AV REVISJONSORDNING. UTREDNING Kontrollutvalget behandlet sak vedr. Valg av revisjonsordning i møte Saken er oversendt til viderebehandling i bystyret. Vedlagt saken følger: Kontrollutvalgets innstilling Kontrollutvalgets utredning Oversikt over vedtakene i de kommunene som har behandlet saken Ikke mangfoldiggjort vedlegg: Valg av revisjonsordning. Utredning for eierkommunen i Distriktsrevisjon Nordmøre IKS. Ordføreren registrerer at en del kommuner har tatt med et tilleggsforslag, utover kontrollutvalgets innstilling, i sine vedtak som omhandler oversikt over ressursbruken i selskapet. Ordføreren har ikke ytterligere merknader i saken og legger den frem for bystyret med kontrollutvalgets innstilling. Forslag til VEDTAK: 1. Bystyret finner etter en samlet vurdering, å videreutvikle dagens revisjonsordning. 2. Bystyret ber samtidig styret i Distriktsrevisjon Nordmøre IKS arbeide for at en kan få til et forpliktende, administrativt samarbeid med en eller flere revisjonsenheter i Møre og Romsdal fylke. BYSTYRET Saknr: PS 07/37 Saksbeh: Eldbjørg Hogstad Arkivsaknr: 06/297- Møtedato: Arkivkode: 216 Brev av: Kontrollutvalget behandlet saken i møte

4 Side 4 av 86 Ordføreren foreslo at saken skulle utsettes da saksutredning vedr revisjonsordningen ikke var utsendt i det trykte heftet. Bystyret fattet følgende enstemmige Saken utsettes. VEDTAK: Kristiansund kommune Dagfinn Ripnes ordfører Eldbjørg Hogstad Bysekretær

5 Side 5 av 86 KRISTIANSUND KOMMUNE SAKSPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET Saknr: PS 14/07 Saksbeh: Kjell Tore Wirum Arkivsaknr: Møtedato: Arkivkode: 1401 Brev av: VALG AV REVISJONSORDNING. UTREDNING Kontrollutvalgets innstilling 1. Bystyret finner etter en samlet vurdering, å videreutvikle dagens revisjonsordning. 2. Bystyret ber samtidig styret i Distriktsrevisjon Nordmøre IKS arbeide for at en kan få til et forpliktende, administrativt samarbeid med en eller flere revisjonsenheter i Møre og Romsdal fylke. Kontrollutvalgets behandling Dyrnes fratrådte som inhabil Torske bemerket at vedtak i bystyret ikke var likelydende med innstilling fra kontrollutvalget. Sekretær opplyste at dette ville bli rettet i saksdokumentene. Sekretær redegjorde for bakgrunn for saken og selve utredningen og svarte på spørsmål Leder viste til samarbeidsforumet sak 02/07 hvor forumet gjorde følgende vedtak: "Referat- og orienteringssakene tas til orientering Samarbeidsforumet slutter seg til pkt 14 i sekretærens anbefaling i utredningen Valg av revisjonsordning - utredning for eierkommunene i Distriktsrevisjon Nordmøre IKS." Kontrollutvalget fattet enstemmig vedtak i samsvar med sekretærens innstilling. Kontrollutvalget i Kristiansund kommune, Georg Lie leder Kjell Tore Wirum

6 Side 6 av 86 sekretær

7 Side 7 av 86 KRISTIANSUND KOMMUNE Kontrollutvalget Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 1401 Kjell Tore Wirum Saksframlegg Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato PS 14/07 Kontrollutvalget VALG AV REVISJONSORDNING. UTREDNING Sekretærens innstilling 3. Bystyret finner etter en samlet vurdering, å videreutvikle dagens revisjonsordning. 4. Bystyret ber samtidig styret i Distriktsrevisjon Nordmøre IKS arbeide for at en kan få til et forpliktende, administrativt samarbeid med en eller flere revisjonsenheter i Møre og Romsdal fylke. Saksopplysninger Ved endring av lov 25.september 1992 nr 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven9 i 2003, ble det åpnet for å kunne sette kommunens revisjonstjenester ut til andre enn kommunens egne ansatte revisorer eller det interkommunale revisjonssamarbeid kommunen var deltaker i. I eiermøte i Distriktsrevisjon Nordmøre IKS (DrN IKS) fremkom det ønske fra ordførerne om å se på kommunenes valg av revisjonsordning. Kontrollutvalget behandlet saken i møte sak 48/05 Utredning om revisjonsordningen hvor det ble fattet følgende vedtak: "Saken utsettes til neste mote." Kontrollutvalget behandlet saken på nytt i møte sak 55/05 Anmodning om utredning om revisjonsordningen. Kontrollutvalget fattet da følgende enstemmige innstilling: "Bystyret viser til kontrollutvalgets anbefaling og tar til etterretning at det på nåværende tidspunkt ikke er tilrådelig å igangsette det utredningsarbeid som eiermøtet ønsker. Kontrollutvalget bes vurdere saken på nytt når det evt. ligger til rette for å imøtekomme eiermøtets anmodning, og legge dette frem for bystyret, evt. også med opplysning om kostnad." Kristiansund bystyre vedtok i sak 67/05 følgende: "Bystyret viser til kontrollutvalgets anbefaling og tar til etterretning at det på nåværende tidspunkt ikke er tilrådelig å igangsette det utredningsarbeid som eiermøtet ønsker. Kontrollutvalget bes vurdere saken på nytt når det evt. ligger til rette for å imøtekomme eiermøtets anmodning, og legge dette frem for bystyret, også med opplysning om kostnad."

8 Side 8 av 86 HJEMMEL Det følger av lov 25.september 1992 nr 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 78 nr 3: Kommunestyret eller fylkestinget avgjør selv om kommunen eller fylkeskommunen skal ansette egne revisorer, delta i interkommunalt samarbeid om revisjon, eller inngå avtale med annen revisor. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra kontrollutvalget. Det følger videre av nr 4: Kommunestyret eller fylkestinget velger selv revisor. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra kontrollutvalget. Forskrift 15.juni 2004 nr 905 om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner (kontrollutvalgsforskriften) har en likelydende ordlyd i 16. AVSLUTNING Høsten 2006 ble arbeidet med utredningen igangsatt. Arbeidet med utredningen har tatt noe tid da utredningsarbeidet ikke skulle gå på bekostning av ordinær sekretærbistand til de respektive kontrollutvalg. Oppstartsdato Sluttdato Medgått tid 168 timer Utredningen i sin helhet ligger vedlagt som eget trykt vedlegg. Saken legges frem for kontrollutvalget til behandling. Kjell Tore Wirum Sekretær

9 Side 9 av 86 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 06/297/5938/ Eldbjørg Hogstad Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Bystyret /38 Bystyret /43 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT -BARNEVERNET I KRISTIANSUND KOMMUNE - KVALITET OG RESSURSBRUK Kontrollutvalget behandlet sak vedr. Forvaltningsrevisjonsrapport -Barnevernet i Kristiansund kommune - Kvalitet og ressursbruk i møte Saken er oversendt til videre behandling i bystyret. Saken legges frem til behandling med kontrollutvalgets innstilling. Forslag til VEDTAK: Bystyret viser til Forvaltningsrevisjonsrapport Barnevernet i Kristiansund kommune kvalitet og ressursbruk, og til revisjonens anbefalinger, og tar disse til etterretning. Bystyret ber administrasjonen om å etterkomme revisjonens anbefalinger, og komme tilbake til bystyret med melding om oppfølging av disse. BYSTYRET Saknr: PS 07/38 Saksbeh: Eldbjørg Hogstad Arkivsaknr: 06/297- Møtedato: Arkivkode: 216 Brev av: Kontrollutvalget behandlet saken i møte Ordføreren foreslo at saken skulle utsettes da forvaltningsrevisjonsrapport vedr barnevernet ikke var utsendt i det trykte heftet. Bystyret fattet følgende enstemmige Saken utsettes. VEDTAK:

10 Side 10 av 86 Kristiansund kommune Dagfinn Ripnes ordfører Eldbjørg Hogstad bysekretær

11 Side 11 av 86 KRISTIANSUND KOMMUNE SAKSPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET Saknr: PS 27/07 Saksbeh: Kjell Tore Wirum Arkivsaknr: Møtedato: Arkivkode: 1401 Brev av: FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT. BARNEVERNET I KRISTIANSUND KOMMUNE KVALITET OG RESSURSBRUK Kontrollutvalgets innstilling Kontrollutvalget anbefaler at bystyret fatter følgende vedtak: Bystyret viser til Forvaltningsrevisjonsrapport Barnevernet i Kristiansund kommune kvalitet og ressursbruk, og til revisjonens anbefalinger, og tar disse til etterretning. Bystyret ber administrasjonen om å etterkomme revisjonens anbefalinger, og komme tilbake til bystyret med melding om oppfølging av disse. Kontrollutvalgets behandling Kommunalsjef Helge Carlsen kom i møtet og orienterte. Carlsen orienterte om barnevernets og administrasjonens syn på forvaltningsrevisjonsrapporten. Carlsen besvarte spørsmål fra utvalgets medlemmer. Elvegård og Dyrnes ga utfyllende informasjon til rapporten Torske bemerket at ansatte fra barnevernet burde vært tilstede under behandling av rapporten Leder fremmet følgende forslag: Kontrollutvalget anbefaler at bystyret fatter følgende vedtak: Bystyret viser til Forvaltningsrevisjonsrapport Barnevernet i Kristiansund kommune kvalitet og ressursbruk, og til revisjonens anbefalinger, og tar disse til etterretning. Bystyret ber administrasjonen om å etterkomme revisjonens anbefalinger, og komme tilbake til bystyret med melding om oppfølging av disse. Kontrollutvalget fattet enstemmig vedtak i samsvar med forslag fra leder. Kontrollutvalget i Kristiansund kommune,

12 Side 12 av 86 Georg Lie leder Oskar Bøe konsulent

13 Side 13 av 86 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 07/897/6246/ Harald Bergdal Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /73 Bystyret /44 ØKONOMIRAPPORT 1. TERTIAL 2007 Generelle inntekter/utgifter drift Alle beløp i mill. kroner Regnskap 1. tertial Budsjett 2007 Skatt på inntekt og formue 98,1 314,4 Inntektsutgjevning i rammetilskuddet 0,6 21,9 Innbyggertilskuddet i rammetilskuddet 56,5 142,4 Skatt på eiendom 9,8 39,7 Andre generelle statstilskudd 2,9 22,2 Sum frie disponible inntekter 167,9 540,5 Renteinntekter og utbytte -1,3-8,9 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 5,9 32,9 Avdrag på lån 10,3 28,4 Netto finansinntekter/-utgifter 14,9 52,4 Til bundne avsetninger 0,2 0,0 Bruk av ubundne avsetninger - -18,6 Bruk av bundne avsetninger -49,0-0,0 Netto avsetninger -48,8-18,6 Til fordeling drift -201,8-505,5 Sum fordelt til drift 242,4 505,5 Saldo pr ,6 0,0 Skatt, rammetilskudd. Skatteinngang på landsbasis ved utgangen av april er 7,0 % høyere enn på samme tid i fjor. Kristiansund hadde en økning på 12,0 % inklusiv inntektsutjevning, i samme periode. Budsjettet for skatt og inntektsutjevning utgjør 336,3 mill. kroner. I innbyggertilskuddet ble det i økonomiplan beregnet en innbyggervekst på 100 per år. Veksten for 2006 ble kun 27. Dette medfører en reduksjon på skatt og rammetilskuddet på 3,9 mill. kroner i 2007 i forhold til beregningene fra departementet og KS. Dette er også

14 Side 14 av 86 påpekt i brev fra Fylkesmannen. Dette sett i sammenheng med den økte skatteinngangen medfører at det ikke foreslås å justere inntektsanslagene for skatt og rammetilskudd nå. Restanser i skatteregnskapet pr Mill. kr Restskatter 27,7 24,3 Resterende skatt (AS o.l.) 0,1 0,2 Forskuddstrekk 1,2 2,1 Sum restanser skatt 29,0 26,6 Arbeidsgiveravgift 2,5 2,7 Sum 31,5 29,3 For skattekrav er restansen redusert med 2,4 mill. kroner, for arbeidsgiveravgift er restansen økt med 0,2 mill. kroner. Totalt utgjør endringene en reduksjon på 2,2 mill. kroner. Utvilklingen i restansene i skatteregnskapet vil bli omtalt i halvårsregnskapet for Ca. 6,8 mill. kr av totalrestansen er krav i konkursbo. Disse krav må anses som uerholdelig. Det er også andre store restskatter, ca. 7,7 mill. kroner som er fastsatt ved skjønnsligning som må anses som uerholdelige. Renter på innlån Kommunens lånegjeld utgjør nå 936 mill. kroner. 56,5 % av lånegjelden har en gjenstående rentebindingsperiode på mer enn 1 år. Den gjennomsnittlige renten for kommunens innlån er 3,84 %. Det ventes en overskridelse på ca. 0,6 mill. kroner på årsbasis i forhold til budsjettet for Beregningene er basert på dagens rentenivå for lån med flytende rentevilkår. Avdrag Betaling av avdrag skal baseres på vedtatt budsjett i hht bestemmelsene om minimum nivå på avdrag i forhold til eiendeler og restgjeld, såkalt minste tillatte avdrag. Avkastning av bankinnskudd og fond Det er for 2007 budsjettert inntektsrenter fra bankinnskudd, fond og mottatte forsinkelsesrenter på 0,7 mill. kroner. Det anslås at renteinntektene vil bli ca. 4 mill. kroner. Her har det sannsynlig vis vært en glipp ved at budsjettet er satt alt for lavt. Det ventes en merinntekt på ca. 3,3 mill. kroner. Mottatte renter vedr. utlån er budsjettert med 1,8 mill. kroner. Dette gjelder i hovedsak startlån samt utlån til Havnekassen og Sundbåtvesenet. Her ventes en merinntekt på ca. 0,6 mill. kroner. Det er budsjettert med 1,3 mill. kroner som mottatte avdrag vedr. utlån i driften. Dette skal føres i investeringsregnskapet. Dermed vil dette medføre en mindreinntekt på 1,3 mill. kroner i driften. Aksjeutbytte er budsjettert med 6,4 mill. kroner. Dette gjelder NEAS og Vikan Eiendom AS. Det antas at disse inntektene vil bli omtrent som budsjettert.

15 Side 15 av 86 Beløp i mill. kroner Verdi Verdi Avkastn. Fond i % p.a. SKAGEN Høyrente Institusjon 41,5 21,9 3,83 Storebrand Likviditet 41,5 21,9 3,79 Totalt 83,0 43,8 3,81 Bundne fondsmidler og overskuddslikviditet har siden oktober 2003 vært plassert i pengemarkedsfond. Plasseringene er redusert pga utbetalingene til Atlanterhavstunnelen AS. Midlene som kan plasseres anses som kortsiktige og det er vanskelig å få bedre avkastning med akseptabel risiko, jfr kommunens finansreglement. Totalt sett ventes det at renteinntektene (inkl. korreksjon for mottatte avdrag) vil bli ca. 2,6 mill. kroner høyere enn budsjettert på årsbasis Rammeområde Års-budsjett Avvik hiå Enhetens vurd. avvik (kr) Avvik i % Forslag budsjettjusteringer 10 - POLITISK STYRING SENTRALADMINISTRASJONEN SAMMENSLÅING KRISTIANSUND OG FREI PREMIEAVVIK FELLES MVA-REFUSJON FELLES AVSETNINGER PP-TJENESTEN GRUNNSKOLER ANNEN OPPLÆRING BARNEHAGER BIBLIOTEK KULTUR OG IDRETT TOLLÅSENGA PRODUKTER FELLESTJENESTER PLEIE OG OMSORG SYKEHJEM HJEMMETJENESTER HELSETJENESTER SOSIALE TJENESTER TILTAK FOR FUNKSJONSHEMMEDE KRISTIANSUND HAVNEVESEN SUNDBÅTVESENET

16 Side 16 av KIRKELIG FELLESRÅD BYINGENIØR BYGNING- OG OPPMÅLINGSVESEN 64 - EIENDOMSFORVALTNING BRANN- OG FEIERVESEN PARKER OG GRØNTANLEGG SKATT, RAMMETILSKUDD M.V. Sum Konto Konto (T) Regnskap hiå (1000) Rev bud hiå (1000) Avvik i kr hiå (1000) Rev bud totalt (1000) Årsprognose (1000) Vurdert avvik i kr (1000) 01 Fast lønn Annen lønn Trygd/pensjon Andre utgifter SUM UTGIFTER Salgsinntekter Refusjoner og øremerkede midler Andre inntekter SUM INNTEKTER Diverse omfordelinger mellom rammeområder Budsjett refusjon sykevikar ble for 2006 samlet på en felles post. Denne blir fordelt på de enkelte virksomhetene tilsvarende det vi gjør for mva-kompensasjon. Det foretas også omfordelinger for lønnsoppgjør og hjemme-pc. Dette er tekniske korrigeringer og får ingen konsekvenser for tjenesteproduksjonen i de enkelte virksomheter og rammeområder SENTRALADMINISTRASJONEN Justering av kommunens egenandel til kompetanseheving for skolene ble uteglemt i forbindelse med budsjettbehandlingen. Det er derfor nødvendig å tilføre dette for å få utbetalt statstilskuddet til kompetanseheving. Det er budsjettert dobbelt for leie av maskiner (hjemme-pc) ved personalseksjonen. Når det dekkes opp for bl.a. rettmessig krav fra fagforbundet om økt tillitsvalgt-ressurs tilsvarende

17 Side 17 av 86 60% stilling, blir det samlede mindreforbruket for sentraladministrasjonen FELLES AVSETNINGER Det var avsatt 10,9 mill kroner til lønnsoppgjøret. 6,7 mill kroner ble fordelt som resultat av lokale lønnsforhandlinger i Oppgjøret i år er beregnet til 8,4 mill. kroner som helårskostnad. For 2007 vil kostnaden bli 5.6 mill. kroner, Dvs at det mangler en avsetning på 1,4 mill. kroner for GRUNNSKOLER Problemene rundt budsjett sykevikar må det ses litt stort på. Det vil være flere enheter som har lik problemstilling. Ut over dette ser vi ikke grunn til å tilføre ressurser ANNEN OPPLÆRING Ved Kristiansund opplæringssenter er det behov for 40% stilling til strakstiltak. Dette knyttes sammen med sak som er oversendt fra sosialkontoret. Andre avvik vil måtte tas innenfor den enkelte enhets rammer BARNEHAGER Den økonomiske statusen for barnehagene er grei så langt. Som rapportert i bl.a. budsjettbehandlingen, har kommunen en utfordring når det gjelder tiltak til barn med spesielle behov. Vi vil få mer klarhet i dette ifm opptaket til høsten. Vedlikeholdsbehovet for barnehagene er fremdeles stort. Vi har fått gjennomført flere tiltak den siste tiden, men behovet vil fremdeles være stort KULTUR OG IDRETT Store avvik på utgifter og inntekter ved Atlanten idrettspark, vil resultere i en totalgjennomgang av driften ved enheten. Avventer eventuelle justeringer til dette er gjort FELLESTJENESTER PLEIE OG OMSORG Rammeområdet antas samlet sett å gå i balanse ved årets utgang SYKEHJEM Rammeområdet vil med dagens drift få et merforbruk. Merforbruket skyldes i hovedsak ekstrainnleie grunnet alvorlig syke/urolige/utagerende pasienter samt rekrutteringsproblemer i forhold til fagutdannet personell/ vikarer som medfører økt bruk av overtid m.v HJEMMETJENESTER

18 Side 18 av 86 Merforbruket skyldes i hovedsak de samme forhold som ved sykehjemmene, samt sviktende budsjettforutsetning i forhold til ekstraordinært skjønnstilskudd for særskilt ressurskrevende bruker HELSETJENESTER Antas samlet sett å gå i balanse ved årets utgang, men det er en del usikkerhet knyttet til full drift av Rehabiliteringsavdelingen i sommer og manglende tilgang på vikarer som muligens vil generere økt bruk av overtid m.v SOSIALE TJENESTER Merforbruk skyldes manglende budsjettdekning for etablering av nødvendig barnebolig, økt utbetaling av økonomisk sosialhjelp (en del klienter har avsluttet introduksjonsprogram, og forhøyede sosialhjelpssatser på bakgrunn av statlige normer), økt press på barnevernet. Mindreutgifter flyktningkontor skyldes at en del flykninger nå i stedet mottar stønad fra Sosialkontoret. Kommunens andel av utgifter knyttet til finansiering av prosjektkoordinator NAV er lagt inn TILTAK FOR FUNKSJONSHEMMEDE Antatt merforbruk skyldes i første rekke manglende vikartilgang og derved økt bruk av overtid m.v, samt mindreinntekter ved salg av varer fra arbeidsvirksomheten 57 - KIRKELIG FELLESRÅD Kirkelig fellesråd har i vedtak søkt om tilleggsbevilgning på Ut fra den økonomiske situasjonen til kommunen, kan vi ikke se å kunne bevilge dette BRANN- OG FEIERVESEN Rammeområdet hadde tilsvarende overskridelser i 2006 når det gjelder annen lønn. Det bør derfor tas en gjennomgang av bruken av overtid for å finne en løsning på merforbruket. Sluttregnskap prosjekt : Barnehageutbygging Bakgrunn Bystyret ble i oktober 2003 forelagt en sak om etterspørsel, arealsituasjon og utvidelsespotensialet for alle eksisterende barnehager i Kristiansund. Bystyret vedtok en utvidelse av barnehagene Heinsa, Dale, Røsslyngveien, Fløya og Karihola med 69 nye barnehageplasser. Det samlede finansieringsbehov ble i saken grovt anslått til 9,59 mill. kroner på grunnlag av skjematisk arealbehovsberegninger. Ved behandlingen av budsjett og økonomiplan bl det gitt tilleggbevilgning på 3,5 mill. kroner. Av den totale bevilgningen skulle 3,2 mill. kroner dekkes av investeringstilskudd fra staten. Investeringstilskuddet er avkortet med hensyn til momskompensasjonen, slik at kommunen mottar kun ,-. Det er derfor behov for å finansiere manglende investeringstilskudd med kr ,- ved økt låneopptak.

19 Side 19 av 86 Gjennomføring For alle 5 prosjektene er kostnadsrammene under grensen for byggekomitébehandling og gjennomføringen er delegert til rådmannen. Viser til kommunens økonomi- og finansreglement pkt Samlet avvik for de 5 barnehageutvidelsene Prosjekt nr: Budsjett: Sluttregnskap: Avvik: Felles Heinsa Dale Røsslyngveien Fløya Karihola SUM Revisjonsberetningen ligger vedlagt, og sluttregnskapet ligger som et ikke mangfoldiggjort vedlegg. Rådmannen foreslår omdisponering kr ,- av HMS-midler skole/barnehage for å dekke merforbruk, og låneopptak på kr ,- for å finansiere merforbruket. Status verbalforslag vedtatt i budsjettet for Sak om brannvern Grip legges fram som egen sak i Bystyret innen 1. kvartal Verbalforslaget var knyttet opp til forslaget om bevilgning til en MOB-båt for brann- og redningsvesenet. I sak 6/2007 behandlet i årsmøtet i NIUA 6. mars, ble det vedtatt å anskaffe en båt for å dekke det aktuelle behovet. Saken avsluttes. STYRKING AV PLEIE- OG OMSORGSTILBUDET Det etableres 2 sykehjemsplasser med virkning fra medio Etableringene kan skje ved at antall plasser økes innenfor eksisterende sykehjem eller ved å ta i bruk annen høvelig bygningsmasse. Arbeidet med alternativ etablering av de 2 nye sykehjemsplassene knyttes mot Planutvalget for videre utbygging og utvikling av pleie- og omsorgsområdet og sees i sammenheng med utvikling av samarbeidet med Helseforetaket. REDUKSJON SYKEFRAVÆR Med grunnlag i den nye intensjonsavtalen for et inkluderende arbeidsliv, økt bemanning ved personalseksjonen og medvirkning i KS prosjekt for reduksjon av sykefravær, forventes en kostnadsreduksjon av fravær for -07 og de påfølgende årene. Arbeidet med å redusere sykefraværet rapporteres til administrasjonsutvalget kvartalsvis. Kristiansund Kommune er aktiv med i prosjektet. Fortløpende status er fremlagt for administrasjonsutvalget. Foreløpig er det ikke mulig å antyde eventuelle økonomiske besparelser i prosjektet. Kristiansund bystyre ber om at Fellesnemnda, snarest mulig, starter forberedelser for å få en ekstern gjennomgang av driften i de sammenslåtte kommunene Frei og Kristiansund for å finne områder for effektiviseringstiltak. Det kan antas at i så vidt store driftsområder som de to kommunene utgjør, at det bør ligge et stort effektiviseringspotensial.

20 Side 20 av 86 For å få en tidligst mulig effektiviseringseffekt bør gjennomgang starte snarest mulig. Saken er behandlet i Fellesnemnda i sak 04/005 den 15. februar med følgende vedtak: Fellesnemnda mener at det ikke er hensiktsmessig å følge henstillingen fra Kristiansund bystyre om å starte forberedelser nå for en gjennomgang av driften i de sammenslåtte kommunene Frei og Kristiansund for å finne områder for effektiviseringstiltak. En eventuell ekstern gjennomgang av driften er en sak som må behandles av Bystyret i nye Kristiansund kommune, når man mener det er behov for det. Bystyret ber administrasjonen utrede salg av garasjetomter, nausttomter og andre mindre eiendommer. Oppgaven er ikke gjennomført på grunn av stor arbeidsmengde ved bygningssjefens kontor. Kristiansund kommune er i en situasjon hvor kapasiteten for sykehjemsplasser er nær sprengt. Bystyret ber administrasjonen også vurdere opprettelse/kjøp av sykehjemsplasser i for eksempel Spania som et ledd i å øke kapasiteten. Med de utfordringer kommunen står ovenfor på pleie- og omsorgsområdet, er våre pasienter svært pleie- og omsorgskrevende og mange krever omfattende medisinsk behandling. I forhold til de som i dag søker sykehjemsplass vil det i stor grad være urealistisk å gi disse et tilbud i syden. Kapasitetsøkning har foreløpig skjedd ved leie av 2 sykehjemsplasser ved Tingvoll sykehjem. Status verbalforslag oversendt Driftsutvalget. TILGJENGELIGHET TIL OFFENTLIGE BYGG OG TRANSPORTMIDLER RÅDHUSET SUNDBÅTEN I bygningsloven er det stilt krav om at alle nybygg skal være tilrettelagt for mennesker med funksjonsnedsettelse. For eldre bygningsmasse som Rådhuset er dette ikke tilfelle. Rådhuset er som kjent svært dårlig tilrettelagt for personer med funksjonsnedsettelse. Først i byggetrinn tre er dette planlagt utbedret. Universelle utforminger av bygg er en forpliktelse for Kristiansund kommune. Som strakstiltak må bystyresalen gjøres tilgjengelig for rullestolbrukere ved at det monteres trappeheis mellom inngangspartiet og bystyresalen, og bystyresalen og formannskapssalen. Det er innhentet tilbud på trappeheis. Det vil ses i sammenheng med tilpassning av rådhuset i forbindelse med kommunesammenslåingen. Det vil etter planen bli lagt fra som egen sak i fellesnemnda 21. juni. Sundbåten er byens eldste transportmiddel. Tilgjengeligheten for personer med funksjonsnedsettelse må utbedres. Bystyret ber sundbåtstyret om at det snarest settes i verk tiltak som gjør sundbåten tilgjengelig for alle. Sundbåtvesenet har etablert et prosjekt som skal se på anløpstedene, og der denne problemstillingen vil være et vesentlig momment. Bystyret ønsker å intensivere prosjektene for å hindre uønsket deltidsstillinger. En målsetting må være å fase ut stillinger under 40%. Det etableres ikke nye stillinger under 40% i Kristiansund kommune. Egen sak 07/039 skal behandles i Fellesnemnda Bystyret ønsker regnskap over hvordan midlene til barnevernet forvaltes og hvordan de tenkes benyttet fremover med henblikk på sammenslåing/samarbeid mellom KAF

21 Side 21 av 86 nemlig kommunene Kristiansund, Averøy og Frei. En stor del av utgiftene til barnevernet gjelder advokathonorar. Bystyret ber derfor også å få seg forelagt oppgave over ressursbruken på dette området, både på kort og lengre sikt. Det ønskes samtidig en utredning på om det kan være lønnsomt å ansette egen advokat på dette feltet når KAF er på plass. Informasjonen ønskes for å sikre oss at vi får en best mulig tjeneste til beste for dem vi er satt til å hjelpe og ønskes forelagt oss innen 2. tertial Saken vil bli lagt frem etter planen før 2. tertial. Da ikke tiltak for verdiskapingsprogrammet Bud - Kristiansund fra Kristiansunds side for året 2007 er prioritert, oversendes til Driftsutvalget for finansiering av Kristiansunds andel. (Nytt kulepunkt under utfordringer innen kultur i rådmannens utkast til budsjett side 42.). Kristiansund kommune bidrar i 2007 med kr til dette programmet. Dette er finansiert ved omdisponering av midler ved kulturseksjonen. I forbindelse med behandlingen av budsjett og økonomiplan , vil verdiskapingsprogrammet Bud - Kristiansund bli behandlet særskilt. Forslag til VEDTAK 1. Rådmannens redegjørelse for 1. tertial 2007 tas til etterretning. 2. Virksomhetslederne må overholde sine budsjetter. Om nødvendig gjøres endringer i driften/aktiviteten. Det vil ikke kunne påregnes at styrking av budsjettet i 1. tertial kan videreføres til Følgende budsjettendringer foretas: Drift: Rammeområde Millioner kroner Merutgift/ Mindreutgift/ Merknad mindreinntekt merinntekt 12 Sentraladministrasjonen 1,5 19 Felles avavsetninger 1,4 Lønnsoppgjøret 22 Annen opplæring 0,1 40% stilling KO 32 Hjemmetjenestene 1,0 Reduserte inntekter ressurskrevende bruker psykiatri 34 Sosiale tjenester 1,0 Karitunet, sosialhjelp og barnevern 62 Bygning- og 0,5 Forventet merinntekt oppmålingsvesen 65 Brann- og feiervesen 0,5 Annen lønn utrykkningsstyrken 70 Skatt, rammetilskudd m.v. 2,0 Økte netto renteinntekter 2,0 mill. SALDERING 4,0 4,0 Investering Prosjekt Merutgift/ Mindreutgift/ Merknad

22 Side 22 av 86 mindreinntekt merinntekt Barnehagutbygging 0,25 Skole/barnehage HMS 0,25 Investeringstilskudd 1,99 Økt låneopptak 1,99 SALDERING 2,24 2,24 Rådmannen i Kristiansund Anton Monge Per Sverre Ersvik økonomisjef DRIFTSUTVALGET Saknr: PS 07/73 Saksbeh: Harald Bergdal Arkivsaknr: 07/897- Møtedato: Arkivkode: 212 Brev av: Rådmannen har redegjort for saken i skriv av Ordfører Dagfinn Ripnes fremmet følgende forslag: Driftsutvalgets tilleggsbevilgningspost styrkes med kr Beløpet finansieres av ubundet driftsfond. I samsvar med innstillingen og ordførerens tilleggsforslag, vedtok et enstemmig driftsutvalg å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til VEDTAK: 1. Rådmannens redegjørelse for 1. tertial 2007 tas til etterretning. 2. Virksomhetslederne må overholde sine budsjetter. Om nødvendig gjøres endringer i driften/aktiviteten. Det vil ikke kunne påregnes at styrking av budsjettet i 1. tertial kan videreføres til Følgende budsjettendringer foretas: Drift: Rammeområde Merutgift/ Mindreutgift/ Merknad Millioner kroner mindreinntekt merinntekt 12 Sentraladministrasjonen 1,5 19 Felles avavsetninger 1,4 Lønnsoppgjøret 22 Annen opplæring 0,1 40% stilling KO 32 Hjemmetjenestene 1,0 Reduserte inntekter ressurskrevende bruker psykiatri 34 Sosiale tjenester 1,0 Karitunet, sosialhjelp og barnevern 62 Bygning- og 0,5 Forventet merinntekt

23 Side 23 av 86 oppmålingsvesen 65 Brann- og feiervesen 0,5 Annen lønn utrykkningsstyrken 70 Skatt, rammetilskudd m.v. 2,0 Økte netto renteinntekter 2,0 mill. SALDERING 4,0 4,0 Investering Prosjekt Merutgift/ mindreinntekt Barnehagutbygging 0,25 Skole/barnehage HMS 0,25 Investeringstilskudd 1,99 Økt låneopptak 1,99 SALDERING 2,24 2,24 Mindreutgift/ merinntekt Merknad Driftsutvalgets tilleggsbevilgningspost styrkes med kr Beløpet finansieres av ubundet driftsfond.

24 Side 24 av 86 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 06/1034/6430/07 H32 Bjørn Elgsaas Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /74 Bystyret /45 KOMMUNAL OPPREININGSORDNING FOR TIDLIGERE BARNEHJEMSBARN SOM HAR VÆRT UTSATT FOR OVERGREP ELLER OPPLEVD UVERDIGE OMSORGSFORHOLD FRA TIL Hva saken gjelder: I foreliggende sak foreslår rådmannen at Kristiansund kommune tar moralsk ansvar og gir en uforbeholden unnskyldning og beklagelse for overgrep og uverdige omsorgsforhold de tidligere barnehjemsbarna har vært utsatt for i perioden fra til Det foreslås en oppreisningsordning, som markering av den erkjennelse for at personer har lidd overlast. Erstatningsordningen ytes ikke med utgangspunkt i juridisk ansvar for økonomisk tap, men på moralsk grunnlag og som en kompensasjon for den smerte og de lidelser tidligere barnehjemsbarna har blitt påført. Erstatningsordningen har de fleste kjennetegn fra ulike billighetserstatningsordninger, men gis betegnelsen kommunal oppreisningsordning. Det nedsettes et oppreisningsutvalg, samt et sekretariat for oppreisningsutvalget, til behandling av søknader etter oppreisningsordningen. Begge instansene skal være uavhengige fra kommunen, men samtidig arbeide i samsvar med retningslinjer i foreliggende sak og de vedtak bystyret og formannskapet måtte fatte. Bakgrunn: Viser til saksutredninger til bystyret i sakene: 06/62 og 07/05. Nærmere om kommunens ansvar Foreliggende forslag til oppreisningsordning er moralsk begrunnet. Ofre for overgrep og omsorgssvikt på barnehjemmet i angjeldende periode vil kunne oppleve å ikke nå frem via rettslige skritt når det gjelder erstatning. Det kan for eksempel foreligge foreldelse i forhold til overgrep som ble begått, eller bevisbyrden kan være strengere i rettslig sammenheng. Uavhengig av dette anser rådmannen at kommunen har et moralsk ansvar, både for manglende tilsyn og gjennom selve plasseringsvedtaket.

25 Side 25 av 86 Rådmannen legger i denne saken opp til en oppreisningsordning som er svært lik den som kommunestyrene i andre kommuner har vedtatt. Likeledes legger en til grunn at det er i forbindelse med plassering av barnet og den manglende oppfølgingen i forbindelse med plasseringen at det moralske ansvaret først og fremst fremtrer. Stortingets billighetserstatningsordning På bakgrunn av kartleggingsutvalgets (Befring) rapport av , trykt i NOU 2004:23 Barnehjem og spesialskoler under lupen. Nasjonal kartlegging av omsorgssvikt og overgrep i barneverninstitusjoner , se også St.meld. nr. 24 ( ) Erstatningsordningar for barn i barneheimar og spesialskular for barn med åtferdsvansker, tilrådet Stortingets familie-, kultur- og administrasjonskomitè en utvidet og tilpasset rettferdvederlagsordning for tidligere barnehjem- og spesialskolelever for et beløp på inntil kr. Stortinget fattet i tråd med dette følgende vedtak : Stortinget tilkjenner erstatning etter ei utvida og tilpassa rettferdsvederlagsordning for ei tidlegare barneheims- og spesialskuleelevane for eit beløp på inntil kroner. Det har vært reist spørsmål om avkorting mellom Stortingets billighetserstatning og eventuelle kommunale erstatningsordninger for tidligere barnehjemsbarn. Da erstatningsutvalget og sekretariatet i bl. annet Bergen startet sitt arbeid var holdningen i Justissekretariatene, som administrerer Stortingets billighetserstatningsordning, at mottatt billighetserstatning fra Bergen kommune ville medføre at en i fremtiden ikke ville kunne motta billighetserstatning fra Stortinget for samme forhold. Dette begrunnet i at Stortingets billighetserstatning skal være siste skanse når det ikke foreligger andre erstatningsmuligheter. På denne bakgrunn fant erstatningsutvalget i Bergen det riktig å foreta en skjønnsmessig avkorting i kommunal erstatning for søkere som allerede hadde mottatt billighetserstatning fra Stortinget. Det statlige billighetserstatningsutvalget har foreløpig ikke eksplisitt tatt stilling til spørsmålet om avkortning i forhold til utvidet statlig billighetserstatning. Imidlertid er det et generelt prinsipp i den statlige billighetserstatningsordningen at den kun kommer til anvendelse hvor det ikke foreligger andre erstatningsordninger. Et utgangspunkt om at statlig billighetserstatning vil bli avkortet med begrunnelse i allerede innvilget kommunal erstatning tilsier at Kristiansund kommune setter vilkår om avkortning av kommunal oppreisning med tanke på statlig billighetserstatning som allerede måtte være innvilget. Rådmannen fremmer på denne bakgrunn forslag om at kommunal oppreisning avkortes i forhold til innvilget statlig billighetserstatningsordning. Oppreisningsordningens virkeområde Bakgrunnen for denne saken i Kristiansund er først og fremst utspill vedrørende forholdene på barnehjemet.

26 Side 26 av 86 Når det gjelder spørsmålet om hvilken periode oppreisningsordningen skal gjøres gjeldende for, er utgangspunktet barnevernloven av Kommunens ansvar etter loven gjelder perioden fra ikrafttredelse til fylkeskommunen overtok ansvaret for barneverninstitusjonene Når det gjelder starttidspunkt for oppreisningsordningen, kan det spørres om det bør åpnes for forhold som ligger lenger tilbake i tid enn Stortingets utvidete billighetserstatningsordning er gjort gjeldende for perioden Oslo kommune har vedtatt å gjøre sin vederlagsordning gjeldende for perioden før (i og med at Oslo er både kommune og fylkeskommune, anser Oslo sitt ansvar for å gjelde også perioden ). Byrådet i Oslo foreslo at opphold i institusjon i perioden skulle kunne gi grunnlag for erstatning. Tidspunktet 1945 ble begrunnet med sammenfall med den statlige ordningen. Bystyret vedtok imidlertid å åpne for at vederlagsordningen skal gjelde alle som var plassert av Oslo kommunes barnevern før Dette begrunnes med at man vil unngå at noen som var plassert av kommunens barneverntjeneste og som opplevde overgrep eller omsorgssvikt blir avvist fra å søke. Det kan synes noe tilfeldig å avgrense Kristiansund kommunes ansvar til plasseringer som ligger etter i tid. Befringutvalgets kartlegging gjelder fra og med 1945, noe som tilsier at man i hvert fall for perioden har et visst dokumentasjonsgrunnlag for denne perioden. Perioden forut for dette vil sannsynligvis omfatte svært få personer. I tillegg kommer hensynet til å lage så sammenfallende ordninger som mulig i forhold til sammenlignbare kommuner, jfr Oslo. Rådmannen foreslår med bakgrunn i ovennevnte at Kristiansund kommunes oppreisningsordning gjøres gjeldende for perioden fra til Imidlertid vil rådmannen åpne for at personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt før denne perioden kan få sine saker vurdert. Dette gjelder barn som er plassert i barnehjemmet av barnevernet i Frei og Kristiansund og at disse kommunene hadde tilsynsansvaret. Dersom andre kommuner har vedtatt plassering av barn ved barnehjemmet i Kristiansund, vil en oppreisningsordning for disse barna være avhengig av om disse kommunene sier seg enige i retningslinjene i oppreisningsordningen som Kristiansund kommune innfører. Nærmere om oppreisningsordningen Rådmannen legger som tidligere nevnt i denne saken opp til en oppreiningsordning som har de fleste kjennetegn fra ulike billighetserstatningsordninger. Under henvisning til hensynet til likhet mellom kommunene fremmer rådmannen forslag om et maksimalbeløp for oppreisning på kr I henhold til Bergen kommunes billighetserstatningsordning kunne erstatning innvilges når dette anses rimelig. Videre sies i vedtektene: Når utvalget vurderer om erstatning skal gis, bør det særlig vektlegges om: Søker har kommet spesielt uheldig ut i forhold til andre som hadde opphold på barnehjem på samme tid Om Bergen kommune kan bebreides i saken.

27 Side 27 av 86 Med utgangspunkt i dette foretok Erstatningsutvalget i Bergen en konkret, skjønnsmessig rimelighetsvurdering i hver enkelt sak, på en skala fra kr. På samme måte som i Bergen har Oslo kommune vedtatt en ordning hvor vilkår for å få erstatning er at dette anses rimelig. Utmåling av erstatningen avviker imidlertid fra Bergens ordning. I 5 i Oslo kommunes vedtekter for vederlagsordning sies følgende: Ved vurdering av om vederlag skal gis og størrelsen på vederlaget skilles det mellom aktive overgrepshandlinger, dvs. konkrete ulovlige og straffbare handlinger og det som kan kalles passive handlinger, dvs. omsorgssvikt. Overgrep Til de som gjennom egenerklæringer og eventuell annen dokumentasjon klargjør at de har vært utsatt for seksuelle overgrep eller grov vold ytes et vederlag på kroner. Det samme gjelder for de som har vært utsatt for gjentatte overgrep. Til de som gjennom egenerklæringer og eventuell annen dokumentasjon klargjør at de har vært utsatt for andre overgrep ytes et vederlag på kroner. Til de som ikke er i stand til å avgi beskrivende egenerklæringer om hva overgrepet besto i, ytes et standardvederlag på kroner. Omsorgssvikt Til de som gjennom egenerklæringer og eventuell annen dokumentasjon klargjør at de har vært utsatt for omsorgssvikt ytes et vederlag på kroner. Til de som ikke er i stand til å avgi beskrivende egenerklæringer om hva omsorgssvikten besto i, ytes et standardvederlag på kroner. Søkere som får tilkjent et vederlagsbeløp for å ha vært utsatt for overgrep kan ikke i tillegg få vederlag for omsorgssvikt. Det er et svært sentralt poeng å tilstrebe en oppreisningsordning som oppleves som rettferdig for de tidligere barneverninstitusjonsbarna. Dette gjelder ikke minst ved utmåling av oppreisning. En ordning som oppleves urettferdig kan fremstå som et nytt overgrep for ofrene. På den ene siden kan det argumenteres for at en glidende skala, hvor et oppreisningsutvalg innenfor rammen kr utmåler oppreisning skjønnsmessig ut fra en konkret rimelighetsvurdering i hvert enkelt tilfelle, i utgangspunktet gir mulighet for større treffsikkerhet hva gjelder utmålingen. Det kan argumenteres for at man, ved å overlate en større del av vurderingen til et oppreisningsutvalgs skjønn, øker muligheten for samsvar mellom innvilget oppreisning og de faktiske forhold oppreisningen baserer seg på. Det ligger i sakens natur at en større grad av objektivitet i form av kategorier når det gjelder utmåling medfører at utmålingen i utgangspunktet fremstår som noe mer tilfeldig. Personer som har opplevd omsorgssvikt og overgrep av svært forskjellig karakter og alvorlighetsgrad risikerer å havne i sammen kategori, med samme utmålte oppreisningssum som resultat. Det kan spørres hvor rettferdig dette er. Man må i tilfelle så langt det lar seg gjøre forsøke å lage kategorier hvor synspunkter i lovverket og samfunnet for øvrig på gradering av ulike typer overgrep og omsorgssvikt reflekteres. Oslos vederlagsordning er en illustrasjon på dette ifølge ordningen utløser overgrep og grov vold større vederlag enn omsorgssvikt. Man vil likevel ikke fullt ut klare å eliminere elementet av urettferdighet i henhold til Oslos ordning vil for eksempel årevis med grov omsorgssvikt kvalifisere til mindre vederlag enn ett enkelt overgrep, uavhengig av hva overgrepet besto i.

28 Side 28 av 86 På den annen side innebærer ikke en ordning hvor utmålingen fullt ut overlates til et oppreisningsutvalgs skjønn uten videre at resultatet blir korrekt i hver enkelt sak, sett fra et rettferdighetssynspunkt. Den konkrete utmålingen vil i disse tilfellene i svært stor grad avhenge av den enkeltes egenforklaring og dokumentasjonen i den konkrete saken. Dette vil kunne slå uheldig ut hvor dokumentasjonen er svært mangelfull, og hvor den aktuelle personen av ulike grunner har vanskelig for å sette ord på hendelsene i fortiden, og for eksempel ikke er i stand til å gi detaljerte opplysninger om det som har skjedd. Det kan samtidig være slik at blant dem som hadde de verste opplevelsene finner vi de som i dag har størst problemer med å legge frem opplysninger og dokumentasjon, kanskje nettopp som et resultat av opplevelsene. Med bakgrunn i dette foreslår rådmannen følgende kriterier for vurdering og utmåling av erstatning. Ved utmåling skilles mellom overgrep og grov vold på den ene siden og omsorgssvikt på den andre siden. Overgrep: Til de som gjennom egenerklæringer og eventuell annen dokumentasjon klargjør at de har vært utsatt for seksuelle overgrep eller grov vold ytes et vederlag på kroner. Det samme gjelder for de som har vært utsatt for gjentatte alvorlige overgrep. Til de som gjennom egenerklæringer og eventuell annen dokumentasjon klargjør at de har vært utsatt for andre alvorlige overgrep ytes et vederlag på kroner. Til de som ikke er i stand til å avgi beskrivende egenerklæringer om hva overgrepet besto i, ytes et standardvederlag på kroner. Med overgrep menes i det ovennevnte fysiske, psykiske og seksuelle overgrep. Dette omfatter bl.a. fysisk avstraffelse (slag, juling eller andre former for mishandling), innstenging, fastbinding, spyling med kaldt vann, trakassering og trusler, forhånende/krenkende og nedverdigende omtale, seksuelle overgrep (jfr. straffelovens bestemmelser) fra personale/foresatt og andre som ivaretok oppfostring, pass, stell og omsorg. I tillegg kan det ha forekommet overgrep mellom barn og unge. Dette omfatter trusler, mishandling og seksuelle overgrep begått av andre barn og unge, mens de oppholdt seg i institusjon samtidig. Dette vitner om mangler ved kompetanse, tilsyn og oppfølging fra personalets og tilsynsorganenes side. Omsorgssvikt: Til de som gjennom egenerklæringer og eventuell annen dokumentasjon klargjør at de har vært utsatt for omfattende omsorgssvikt ytes et vederlag på kroner. Til de som ikke er i stand til å avgi beskrivende egenerklæringer om hva omsorgssvikten besto i, ytes et standardvederlag på kroner. Søkere som får tilkjent et vederlagsbeløp for å ha vært utsatt for overgrep kan ikke i tillegg få vederlag for omsorgssvikt. Med omsorgssvikt menes i det ovennevnte alvorlige mangler ved den praktiske og følelsesmessige omsorgen. Dette omfatter bl.a. materielle forhold som husvære, klær, mat, hjelp med skolearbeid, tilrettelegging i forhold til kontakt med søsken og annen nær familie, ivaretakelse av psykiske behov for nærhet, trygghet og trivsel. Det kan spørres hvorvidt Kristiansund kommune bør ta forbehold om avkortning i oppreisningen i forhold til sivile søksmål.

29 Side 29 av 86 Bergen kommune tok i sin ordning forbehold om full avkortning for kommunal billighetserstatning i eventuell erstatning som måtte bli tilkjent av de ordinære domstoler for de samme forhold. Oslo kommune har på sin side ingen forbehold om avkortning. Oslo bystyre har i tillegg vedtatt at kommunen ikke vil bruke foreldelse som argument for å avvise eventuelle sivile søksmål som er begrunnet med overgrep eller omsorgssvikt mot barn og unge som var under plassering av Oslo kommunes barnevern i tiden før Et av de viktigste argumentene for å opprette en kommunal oppreisningsordning av den karakter som her foreslått er nettopp hensynet til at mange av de tidligere barnehjemsbarna ikke vil kunne nå frem med krav om erstatning gjennom sivile søksmål, bl.a. grunnet foreldelse. Det synes da naturlig å ta forbehold om avkortning for kommunal oppreisning i erstatning som eventuelt måtte bli tilkjent av de ordinære domstoler for de samme forhold. Alternativt å stille som vilkår for kommunal oppreisning at vedkommende ikke går til søksmål mot kommunen med krav om erstatning for de samme forhold. Sistnevnte alternativ fremstår som noe enklere å administrere, og rådmannen fremmer derfor forslag om dette. Oppreisningsutvalg og sekretariat Rådmannen går inn for at det nedsettes et uavhengig er oppreisningsutvalg med tilhørende sekretariat. Utvalget bør sammensettes med relevant kompetanse innen jus, gjerne med erstatningsrettslige tema, og barnevernpedagogikk/psykologi. Tilsvarende gjelder sekretariatet. Etter rådmannens oppfatning bør det være i alles interesse å få dette avviklet innen rimelig tid. Ingen er tjent med at erstatningsoppgjøret drar i langdrag. Det legges til grunn at saksbehandlingstiden ikke skal overstige 6 måneder. Det bør åpnes for klagebehandling. Kommunens vil ta kontakt med Fylkesmannen for å komme fram til en ordning med ekstern klageinstans. Det åpnes for at søknader kan mottas fra og med og ett år frem i tid. Det tas forbehold om at oppreiningsutvalget og sekretariatet er i funksjon fra dette tidspunkt. Alle eventuelle erstatninger utbetales først fra 2009 og i 2010 slik at reell budsjettdekning kan innarbeides for disse årene ut fra en klarlegging av det samlede erstatningsomfang. Saksbehandlingskostnadene innarbeides i budsjettene for 2008 og Med dette utgangspunktet antas prosessen og saksbehandlingen av eventuelle erstatninger å være ferdig i løpet av første halvår Utvalg og sekretariat bes utarbeide en sluttrapport fra dette arbeidet. Økonomiske konsekvenser av ordningen: Det er svært vanskelig å kostnadsberegne hva denne oppreisningsordningen vil resultere i. En kjenner ikke det eksakte antall personer som kommer inn under ordningen og eventuelt hvilken erstatningsgruppe de eventuelt vil komme i. Rådmannen kan derfor bare legge fram en grov oversikt over kostnadene for ordningen. Sekretæriat: Kr ,00 Oppreisningsutvalget: Kr ,00 Advokatbistand Kr ,00 Oppreisningsbeløp Kr ,00

30 Side 30 av 86 Andre utgifter, reise opphold osv Kr ,00 Kr ,00 For å kunne budsjettere ordningen på best mulig måte vil rådmannen foreslå følgende plan for budsjetteringen. Utgifter til sekretæriat og oppreisningsutvalg fordeles på budsjettene for 2008 og Utbetaling av den kommunal oppreisningen vil skje i 2009 og For søknader som er prioritert, ferdigbehandlet og eventuelt ankebehandlet innen 1. november 2008, utbetales i For søknader som blir ferdigbehandlet etter dette tidspunkt, vil utbetaling skje i Rådmannen vil foreslå følgende vedtekter for kommunal oppreisningsordning: KOMMUNAL OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLIGERE BARNEHJEMSBARN SOM HAR VÆRT UTSATT FOR OVERGREP ELLER OPPLEVD UVERDIGE OMSORGSFORHOLD I PERIODEN FRA TIL Formål Kristiansund kommune ønsker med denne oppreisningsordningen å ta et moralsk ansvar for, og gi en uforbeholden unnskyldning til, personer som har vært utsatt for overgrep eller opplevd uverdige omsorgssvikt i barnehjem under plassering av kommunens barnevern i perioden fra til Oppreisningsutvalg Det skal opprettes et oppreisningsutvalg. Utvalget skal bestå av tre personer. Leder for utvalget skal være jurist, og bør ha erfaring fra påtalemyndigheten, domstolene eller inneha tilsvarende kompetanse. Utvalgsmedlemmene bør oppnevnes for hele perioden utvalget skal fungere. 3 Sekretariat for oppreisningsutvalget Det skal opprettes et sekretariat for oppreisningsutvalget. 4 Vilkår for å søke om kommunal oppreisning Personer som var plassert i barnehjem av kommunens barneverntjeneste i perioden fra til , og som ble utsatt for overgrep eller omsorgssvikt, innvilges kommunal oppreisning når dette anses rimelig. Personer som har vært plassert i barnehjem før denne tidsperioden kan også bli vurdert i særlige tilfeller. Det samme gjelder barn fra andre kommuner dersom aktuelle kommuner sier seg villig til å akseptere oppreiningsordningen. Ved vurdering av søknaden foretas en fri sivilrettslig bevisvurdering av den dokumentasjon som foreligger i saken. Det må kreves klar sannsynlighetsovervekt for at utvalget skal legge til grunn at søker har vært utsatt for en straffbar handling.