KRISTIANSUND KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KRISTIANSUND KOMMUNE"

Transkript

1 KRISTIANSUND KOMMUNE 1 av 32 MØTE NR.: 06/13 TID: :00 STED: FORMANNSKAPSSALEN Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING FOR Driftsutvalget SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL PS 06/116 TIDLIGERE BARNEHJEMSBARN I KRISTIANSUND - SPØRSMÅLET OM GRANSKING OG ERSTATNING REFERANSE H32 PS 06/117 ØKONOMIRAPPORT 2.TERTIAL PS 06/118 FORESPØRSEL OM OPRETTELSE AV KOMMUNALT MESTRINGSVERKSTED - ET FOLKEHELSETILBUD TIL OVERVEKTIGE OG ANDRE GRUPPER I BEFOLKNINGEN SOM TRENGER TILRETTELAGT FYSISK AKTIVITET. PS 06/119 SALG AV TILLEGGSAREAL TIL MEKVIK MASKIN A/S 611 PS 06/120 SALG AV NÆRINGSTOMT TIL LØKKEMYRA PROSJEKT AS 611 PS 06/121 HÅNDGIVELSE AV NÆRINGSTOMT TIL KJØKKENBUTIKKEN 611 PS 06/122 HÅNDGIVELSE AV NÆRINGSTOMT TIL FACTOR NÆRINGSBYGG AS 611 PS 06/123 PS 06/124 PS 06/125 PS 06/126 HÅNDGIVELSE AV NÆRINGSTOMT TIL KRISTIANSUND TOMTESELSKAP ONKEL & VENNENE HANS AS -SØKNAD OM UTESERVERING PÅ BALKONG SELECT SERVICE PARTNER AS - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING I FORBINDELSE MED EIERSKIFTE MONA LISA AS - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING I FORBINDELSE MED EIERSKIFTE U63 U63 U63 PS 06/127 SKATTEINNGANGEN I AUGUST PS 06/128 SØKNAD OM TILSKUDD TIL LEVE - SORG/SAMTALEGRUPPE FOR ETTERLATTE ETTER SELVMORD 223 PS 06/129 KLAGE PÅ VEDTAK I NÆRINGSFONDET - ANNE EILEEN AASHEIM 242 PS 06/130 KLAGE PÅ VEDTAK I NÆRINGSFONDET - ABIDI MEHDI 242

2 PS 06/131 REFERATSAKER LISTE OVER REFERATSAKER Unnt. off. PS 06/132 PS 06/133 KLAGE DAT AVSLAG PÅ SØKNAD OM PARKERINGSTILLATELSE FOR FORFLYTNINGSHEMMEDE OPPNEVNING - GJENOPPNEVNING AV MEDLEMMER TIL GATENAVNUTVALGET Q50 033

3 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 06/1034/11121/06 H32 Bjarne Sandvik Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /116 TIDLIGERE BARNEHJEMSBARN I KRISTIANSUND - SPØRSMÅLET OM GRANSKING OG ERSTATNING 1. Bakgrunn for saken 1.1 Kort historikk Etter mange medieinnspill og reportasjer om forholdene for barn og ungdom ved tidligere barneverninstitusjoner i Bergen kommune ble det nedsatt en kommisjon som skulle granske forholdene ved byens barneverninstitusjoner. I juni 2003 avga Granskingsutvalget for barneverninstitusjoner i Bergen en rapport hvor det ble avdekket overgrep og kritikkverdige forhold ved de fleste institusjonene. For å følge opp granskingsutvalgets konklusjoner opprettet Bergen bystyre i september 2003 en kommunal erstatningsordning til tidligere beboere ved barneverninstitusjoner i Bergen i perioden Med bakgrunn i tilsvarende forhold som i Bergen ble det våren 2004 opprettet en granskingskommisjon for barneverninstitusjoner i Oslo. Denne granskingskommisjonen fremla sin rapport i desember I rapporten fremkom på samme måte som i Bergen en rekke kritikkverdige forhold. Oslo bystyre vedtok også i mai 2006 en kommunal vederlagsordning for tidligere barneverns- og skolehjemsbarn som opplevde overgrep eller omsorgssvikt. I løpet av de siste to årene har både Kristiansand, Stavanger og Trondheim tatt initiativ til å iverksette gransking og opprettelse av en kommunal erstatningsordning for tidligere barnehjemsbarn og barn ved spesialskoler/skolehjem. Det foreligger noen forskjeller mellom disse kommunene når det gjelder granskingens omfang og hvem som omfattes av erstatningsordningen. I hovedsak har imidlertid malen fra Bergen vært lagt til grunn både når det gjelder gransking og erstatningsordning. Vesentlige avvik blir det gjort nærmere rede for seinere i denne saken. I løpet av den siste tiden har også andre kommuner behandlet spørsmålet om gransking og erstatning til barnehjemsbarn. Finnmarkskommunene Tana, Vardø, Porsanger, Alta og Hammerfest har foreløpig avvist en gransking med hovedbegrunnelser knyttet til at en gransking vil gjøre mer skade og at tilpassing av statens billighetserstatning nettopp skal fange opp barnehjems- og skolehjemsbarn som har vært utsatt for overgrep og omsorgssvikt, jfr. for øvrig egen omtale av statens billighetserstatning nedenfor. 1.1 Lokale initiativ og forhold I mai 2006 mottok kommunen et brev fra advokat Johnny Karlsen som fremmet en anmodning overfor kommunen om en bred gransking av sine barnehjemsbarn for å få kartlagt omfanget av omsorgssvikt og overgrep, og sette kriterier etter samme modell som Bergen og Oslo for en engangserstatning til ofrene. Karlsen opplyste på dette tidspunkt at

4 han representerte 2 klienter som hadde vært utsatt for grov omsorgssvikt og seksuelle overgrep og at omsorgssvikten og overgrepene skjedde i den perioden de var på barnehjem under kommunens omsorg og ansvar på 60 og 70 tallet. Videre påpekte Karlsen i sitt brev følgende: Selv om personene dette gjelder i dag er voksne, så sliter de med sterke traumer etter omsorgssvikten og overgrepene de ble utsatt for som små barn og halvt voksne. Rent strafferettslig er sakene nok foreldet mot overgriperne. Kristiansund kommune med et særlig ansvar for barnevern og barnehjem har likevel et moralsk ansvar overfor mine klienter og andre i samme situasjon til å komme dem i møte på et vis, ikke minst gjelder dette ved en uforbeholden unnskyldning og en økonomisk kompensasjon for en ødelagt og tapt barndom. Karlsens henvendelse til kommunen var også opptakten til flere reportasjer i Tidens Krav i perioden fra 9 til 28 mai og innslag i NRK hvor det ble rettet søkelys på forholdene for barna som hadde vært plassert ved byens barnehjem. Flere personer stod fram og fortalte om ulike former for omsorgsvikt og noen også om direkte overgrep. På den andre side kom det fram at for noen hadde oppholdet på barnehjem vært en positiv opplevelse og de hadde ikke negative erfaringer fra tiden ved barnehjemmet. Både tidligere barnehjemsbarn og ansatte henvendte seg og ga opplysninger om hvordan de oppfattet forholdene. Kommunen har ytterligere mottatt 2 brev fra advokat Johnny Karlsen. I brev av 11. mai d.å. opplyste Karlsen at han nå representerte 9 barnehjemsbarn og at han framsatte krav på vegne av sine klienter at han ble oppnevnt som medlem på det offentliges bekostning i det utvalg som skal granske barnehjemssaken. Videre uttrykte Karlsen skepsis til en granskning som innbefatter samtlige kommuner i Møre og Romsdal da jeg er redd for at den blir svært omfattende og unødvendig tidkrevende tatt i betraktning det store antallet barnehjemsbarn det ville måtte omfatte. I brev av 21.juni til ordfører Dagfinn Ripnes understreker Karlsen at han ønsker å bli oppnevnt som medlem av et granskingsutvalg. Karlsen påpeker bl. annet i dette brevet: Jeg tror utvalget vil få en styrket troverdighet ved min deltagelse. Jeg ber om at De som kommunens ordfører tar overnevnte betraktninger med når saken skal opp til administrativ og politisk behandling Interpellasjon i Bystyret: På bakgrunn av oppslagene i media ble det stilt følgende spørsmål til ordføreren i bystyrets møte : Om ordføreren kan medvirke til at saken får en grundig politisk behandling og at det blir nedsatt et uavhengig granskingsutvalg? I sitt svar redegjorde ordføreren for bakgrunnen for saken og de henvendelser som kommunen har mottatt. Ordføreren opplyste også om bl. annet administrasjonens kontakt med Fylkesmannen og et forestående møte mellom kommunens administrasjon, Fylkesmannen og hvor advokat Karlsen også var innkalt. Grunnlaget for dette møtet var å drøfte videre behandling av saken og bl. annet vurdere mulighetene for en gransking av alle barnehjem i Møre og Romsdal. Ordføreren konkluderte i sitt svar med følgende: Tidligere barnehjemsbarn og som har vært utsatt for omsorgsvikt og alvorlige overgrep skal tas på alvor. Jeg vil på vegne av kommunen sørge for at spørsmålet om gransking vil bli fremmet for politisk behandling. I denne forbindelse er det også viktig å innhente erfaringer fra andre kommuner som har gjennomført slike granskinger. Til slutt oppsummerte ordføreren sitt svar:

5 Oppsummert vil jeg besvare spørsmålet fra interpellanten med at jeg vil medvirke til at saken får en grundig politisk behandling. Om denne behandlingen ender opp i en gransking er det et selvfølgelig krav at et eventuelt granskingsutvalg har den nødvendige habilitet og kompetanse Møte med Fylkesmannen Drøftingsmøtet mellom kommunen og Fylkesmannen ble gjennomført , jfr. vedlagte referat. I første del av møtet, hvor også advokat Karlsen deltok, ble det foretatt en oppsummering av sentrale sider ved den foreliggende situasjon og de problemstillinger dette reiser. Fra Fylkesmannens side ble det i tråd med gjeldene retningslinjer ( Barne og Likestillingsdept. veileder av januar 2006 om kommunale granskinger av barnehjem og spesialskoler for barn med adferdsvansker) understreket at det er opp til kommunen på selvstendig grunnlag å vurdere om det skal igangsettes en kommunal gransking. Å etablere en granskingskommisjon er en ekstraordinær form for utredning som bare bør brukes når det er klart at kommisjonsbehandling er den beste løsning sammenholdt med andre muligheter for undersøkelse. Det er kommunen som må dekke kostnader ved en gransking. Fylkesmannen kan bistå kommunen med å utforme mandat og nedsette et uavhengig granskingsutvalg dersom kommunen vedtar en gransking. I siste del av møtet ble det gjennomgått ulike erfaringer som andre kommuner/fylker har fra behandling av tilsvarende saker. Fra kommunens side ble det understreket at det nå vil bli utarbeidet en sak som skal danne grunnlaget for politisk behandling og at det avhengig av utfallet av denne behandlingen kan være aktuelt å engasjere Fylkesmannen i videre arbeid Felles gransking av barnehjem i fylket Fra kommunens administrasjon ble det tidlig påpekt at en burde vurdere spørsmålet om en eventuell gransking bør omfatte barnehjem og institusjoner i alle aktuelle kommuner i Møre og Romsdal. Dette er også i samsvar bl. annet med granskingsutvalg som ble satt ned både i Rogaland og Hordaland. Fra Fylkesmannen er det opplyst at ingen andre kommuner i Møre og Romsdal har henvendt seg for å søke bistand i forbindelse med eventuelle granskinger. Kommunen har også på eget initiativ henvendt seg til aktuelle kommuner. Tilbakemeldingene fra disse kommunene er at det foreløpig ikke foreligger planer eller andre initiativ for å utrede eller starte granskinger av forholdene ved barnehjem eller tilsvarende institusjoner. Så langt ser det derfor ut til at det ikke er grunnlag for å utrede en felles gransking av barneverninstitusjoner i Møre og Romsdal Barnehjem i Kristiansund Det har vært drevet flere barnehjem i Kristiansund i de tidsperioder som er aktuelle i denne sammenheng. Før 1940 lå byens barnehjem der hvor Brannstasjonen i dag ligger og ble drevet av forskjellige veldedige organisasjoner opp gjennom årene. Det er sparsomt med opplysninger om dette barnehjemmet. Hvor mye av arkivene som gikk tapt under bombingen av byen i 1940 vites foreløpig heller ikke. Bygningen ble i hvert fall totalskadet i brannen og det ble opprettet et midlertidig barnehjem Barnekrybben på St. Hanshaugen. Dette ble drevet av Frelsesarmeen fram til Hvor mange barn som ble plassert her er det foreløpig ikke sikre opplysninger om. Det er imidlertid kjent at flere av de som bodde ved institusjonen har fortalt om omsorgssvikt og overgrep. Byens nye barnehjem Kristiansund barnehjem stod ferdig i 1949 og ble drevet i de samme bygningene i Tollåsenga fram til På det meste var det vel 30 barn og ungdommer plassert ved institusjonen. Det store flertallet av disse ble plassert av ansvarlige barnevernsmyndigheter i Kristiansund (barnevernsnemnda m.v.) Bare unntaksvis ble det plassert barn fra andre kommuner (som regel nabokommunene). Oppholdstiden ved barnehjemmet for det enkelte barn var svært forskjellig. Noen hadde korte opphold i påvente av fosterhjem eller tilbakeføring til foreldre/familie. Mange hadde svært lange opphold og tilbrakte både barneår og ungdomstid ved barnehjemmet. I siste halvdel av 1960 årene ble antallet barn redusert vesentlig og på begynnelsen av 1970 årene var det ca 15 barn ved institusjonen. Ved nedleggelsen i 1974 var det 4 barn som bodde fast ved hjemmet.

6 Da Kristiansund barnehjem ble lagt ned flyttet en del av barna over til det som ble hetende Familiehjemmet. Dette var et vanlig rekkehus (Fredriciaveien 22) og med plass til 4 barn. Familiehjemmet ble drevet fram til Fra 1. januar 1980 overtok fylkeskommunen ansvaret for driften av dette hjemmet, jfr. for øvrig punkt 2.2 Kommunens ansvar etter barnevernlovgivningen m.v. På nåværende tidspunkt har ikke kommunen tilgjengelig arkivmateriale som kan dokumentere hvor mange barn som hadde opphold ved de ulike barneverninstitusjonene i byen i tidsperioden 1940 til Det er også usikkert om det finnes journalarkiver over alle barn som har vært ved de forskjellige institusjonene. Et høyst foreløpig og løselig estimat tilsier at det kan dreie seg om fra 70 til 90 barn. Det vil uansett dreie seg om et betydelig mindre antall enn de kommunene som nå har gjennomført eller er i ferd med å gjennomføre sine granskinger. Kommunen er kjent med at minst 7 tidligere barnehjemsbarn har søkt om billighetserstatning gjennom den statlige ordningen. Det er grunn til å tro at flere vil søke etter hvert som ordningen blir bedre kjent Videre politisk behandling Rådmannen har i samråd med ordføreren valgt å legge opp til at denne saken får en totrinns politisk behandling i bystyret. Som et trinn en inviteres bystyret til å ta stilling til om det skal iverksettes en gransking med kommisjonsbehandling og i tilfelle hvordan denne skal gjennomføres. Det legges opp til at behandlingen av dette skjer i bystyrets møte i oktober. Et naturlig trinn 2 vil i tilfelle være at bystyret får seg forelagt forslag til opplegg for erstatningsordning inkl. vedtekter, oppnevning av erstatningsutvalg og sekretariat m.v. Dersom bystyret ønsker det kan sak om dette legges fram i oktober ev. senest i novembermøtet Innspill og merknader Før rådmannen utarbeidet forslag til innstilling i denne saken ble det tatt kontakt bl. annet med advokat Karlsen for å få merknader og innspill til sentrale problemstillinger og spørsmål knyttet til kommunens videre behandling. Det har vært avholdt flere møter med advokat Karlsen og han har i et eget skriv av kommentert ulike spørsmål knyttet til behandling av denne saken., jfr. vedlegg. Rådmannen har også drøftet ulike sider av denne saken med kommunens ledergruppe og aktuelle fagpersoner i kommunen. For rådmannen har det vært viktig å få innspill og merknader fra ulike personer/instanser før utarbeidelse av tilråding/forslag. Selv om det nå foreligger relativt omfattende dokumentasjon og erfaringer fra flere kommuner, både når det gjelder gjennomføring av gransking og etterfølgende erstatningsordning, er det ikke tvil om at behandling av denne saken for vår kommune innbefatter mange kompliserte spørsmål og vanskelige avveininger/hensyn. Det er foreløpig ingen av landets mindre kommuner som har gjennomført granskinger av denne typen og selv om mange av erfaringene fra de større byene også kan være aktuelle for småkommunene er det ikke tvil om at en relativt liten kommune som Kristiansund vil ha en del spesielle utfordringer i håndteringen av en slik sak. Vår kommune er preget av gjennomsiktlighet og en alle kjenner alle atmosfære. Dette tilsier at en bør utvise særlig aktsomhet når det gjelder å få til en god behandling av så vanskelige og sensitive forhold som det her kan dreie seg om. Med bakgrunn i ordførerens redegjørelse og oppsummeringer i sitt interpellasjonssvar vil det være naturlig at en sentral og selvfølgelig ledetråd for både videre administrativ og politisk behandling er at tidligere barnehjemsbarn som er blitt utsatt for omsorgssvikt og alvorlige overgrep skal tas på alvor og at dette må prege de opplegg og løsninger som kommunen etter hvert kommer fram til.

7 2. Rammer, føringer og erfaringer 2.1 Befringutvalget Med bakgrunn i det som ble avdekket i granskingene av barneverninstitusjonene i Bergen satte Barne- og Familiedepartementet høsten 2003 ned et utvalg som skulle kartlegge omfanget av og mulige årsaker til omsorgssvikt og overgrep i barneverninstitusjoner i Norge i perioden Utvalget ble ledet av professor Edvard Befring og la fram sin rapport i november 2004 NOU 2004:23 Barnehjem og spesialskoler under lupen. Utredningen avdekket at omsorgssvikt og overgrep av til dels alvorlig karakter har funnet sted i barnehjem og skolehjem/spesialskoler for barn og ungdom med tilpassningsvansker i hele mandatperioden I sin oppsummering påpeker utvalget at ved mange institusjoner var fysiske overgrep en del av hverdagen. De er heller ikke tvil om at det har forekommet seksuelle overgrep. Disse krenkelsene kan hovedsakelig knyttes til ansatte enkeltpersoner, men også til eldre elevers overgrep mot yngre. Omsorgssvikt og fysiske overgrep har hatt et atskillig større omfang enn seksuelle overgrep. Omsorgssvikten har hovedsakelig bestått i en generell mangel på ivaretakelse av barns behov for mat og klær, for stimulering, helsetilsyn, trygghet, nærhet og varme. Utvalgets hovedinntrykk var at mange av institusjonsbarna ikke opplevde at noen brydde seg om dem og var glade i dem. Utvalget understreket også at de alvorlige fysiske overgrep avtok ut over i mandatperioden og at det var store variasjoner mellom barnehjemmene med hensyn til den omsorg de maktet å gi barna Årsaker til omsorgssvikt og overgrep Når det gjelder årsaker til at overgrep og omsorgssvikt kunne forekomme peker utvalget på en rekke forhold som kunne medvirke til dette. De framhever bl. annet straffetradisjonen i barneoppdragelsen, mangel på ressurser, institusjonenes isolasjon og lukkethet mot samfunnet og samfunnets manglende tilsyn og oppfølging av institusjonene. Utvalget viser bl. annet til at et vesentlig holdepunkt for å forstå forhold og forventninger i barnehjemmene har en i foreldrelovgivningen. Barnehjemmene ble vurdert som familielignende institusjoner og her finnes også en legitimering av korporlig straff som et ledd i oppdragelsen. Først i 1972 kom det et lovforbud mot fysisk avstraffelse av egne barn. På de fleste barnehjem var underskuddet på personale så stort at det kunne ligge til rette for at ansatte i hjelpeløshet kunne utøve handlinger som normalt ville være utenkelig for dem. Faktorer knyttet både til en lang straffetradisjon, til enkeltpersoner, og til vanskelige situasjoner, mener utvalget kunne føre til ulike former for fysiske overgrep. Når det gjelder mangelen på ressurser var dette både knyttet til mangelen på personale med adekvat kompetanse, men det var også knyttet til andre faktorer som sammensetningen av barn og unge, økonomiske vanskeligheter, overbelegg i institusjonene, feilplasseringer og mangelfullt tilsyn framtrer i følge utvalget som en vesentlig bakgrunn for at omsorgssvikt og overgrep kunne foregå. Utvalget mener også at et vesentlig forhold for å forstå situasjonen i barnehjemmene handler om den interne dynamikken i den totale institusjon. De ansatte og barna levde ofte sammen som i et isolert og lukket samfunn. Selv om det fra samfunnets side ble fastsatt regler for hvordan tilsynet med disse institusjonene skulle utføres, bidro bl. annet institusjonenes lukkethet til barnas usynliggjøring. Ledelsen, eller styreren, hadde i det daglige virke svært vide fullmakter. Etter utvalgets oppfatning synes det være hevet over tvil at det i mange barnehjem, også de mindre, kunne utvikle seg en uheldig institusjonskultur preget av rutiner, interne strategier og løsninger som kunne gå på bekostning av barnas livskvalitet, omsorgsbehov og rettssikkerhet. Utvalget retter også en skarp kritikk mot offentlige myndigheter, herunder også den politiske tilbakeholdenhet med oppfølgingen av regelverket innenfor barnevernet. Utvalget mener at det har vært klare tendenser til en politisk neglisjering av svikten i barnevernet i deler av

8 mandatperioden. På den annen side peker utvalget på at uakseptable forhold ble i begrenset grad avdekket for de ansvarlige myndigheter og at dette reduserte mulighetene for at det ble tatt nødvendige politiske initiativ Troverdighet Utvalget har gått gjennom forskningen som spesielt gjelder om en kan feste lit til retrospektive rapporter/beskrivelser om overgrep. Utvalget støtter seg til de generelle konklusjoner når det gjelder hukommelsesforskning på dette området. Disse konklusjonene viser at det er forskningsmessig dokumentert at personer som er blitt utsatt for traumatiske opplevelser, husker disse hendelsene både godt og lenge. Det er derfor lite sannsynlig at de som forteller om overgrep, fabrikkerer historier. Det er mer sannsynlig at mange av de som var offer, ikke gir seg til kjenne. På generell basis kan en regne med at 95% av de som har vært utsatt for alvorlige overgrep forteller en troverdig historie Utvalgets anbefalinger Tilpassing av billighetserstatningen Befringutvalget kom med flere anbefalinger når det gjelder å fortsette arbeidet med å sikre og forebygge at omsorgssvikt og overgrep ikke skal skje i dagens og framtidens barneverninstitusjoner. Utvalget ga også spesielle anbefalinger når det gjelder billighetserstatning. Utvalget pekte på at billighetserstatning ville være den viktigste formen for erstatning til dem som var omfattet av utvalgets mandat. Billighetserstatningen skal vise at samfunnet påtar seg et ansvar for det som har foregått, og ivareta samfunnets ønske om å gjøre opp for seg overfor denne gruppen. Samtidig skal den ivareta den enkeltes behov for å få oppreisning og en viss økonomisk kompensasjon for lidelsen. Utvalget anbefalte klarere retningslinjer for behandling av søknader om billighetserstatning for denne gruppen. Bl. annet anbefalte de at kravene til bevis for fysiske og seksuelle overgrep måtte kunne senkes en del, ved at egenerklæring om slike forhold blir tillagt stor vekt. Utvalget foreslo også at det i mindre grad burde legges vekt på hvilke følger disse overgrepene har hatt for den enkelte Oppfølging av Befringutvalgets anbefalinger Regjeringen fulgte opp utvalgets anbefalinger og la fram en egen stortingsmelding St.meld nr. 24 ( ) Erstatningsordningar for barn i barneheimar og spesialskular for barn med åtferdsvansker. I samsvar med utvalgets tilrådinger vedtok Stortinget å gjøre tilpassninger av billighetserstatningsordningen for disse gruppene (i perioden ), samt for de barn som var plassert i fosterhjem i samme periode. I tillegg til justering av kriteriene og saksbehandlingen i forbindelse med erstatning ble den øvre beløpsgrense hevet fra til kroner. Det ble ikke gjort andre vesentlige endringer i ordningen. Dette innebærer at Stortingets billighetserstatning er aktuell i de tilfeller der det ikke foreligger rettslig grunnlag for erstatningsansvar. Ordningen omfatter kritikkverdige forhold fra det offentliges side, både fra kommune og fra staten. Stortingets billighetserstatning er subsidiær, det vil si at den må oppfattes som en siste utvei. Utbetaling av erstatning etter domstolsbehandling eller gjennom kommunale erstatningsordninger for de samme forhold vil kunne føre til at søknad blir avvist. Etter endringene er antallet søknader fra tidligere barnehjems- og spesialskolebarn økt betydelig. I 2005 kom det inn 546 søknader og pr. 1/ var det kommet inn 230 søknader. Til sammenligning kom det inn 86 søknader fra denne gruppen i Saksbehandlingstiden for søknader om billighetserstatning er nå oppgitt til ca. 2 år. Som et ledd i oppfølgingen av St. meld nr. 24 har Barne- og Likestillingsdepartementet utarbeidet en Veileder om kommunale granskinger av barnehjem og spesialskoler for barn med atferdsvansker I tillegg til å fastslå at det er opp til kommunene på selvstendig grunnlag å vurdere hvordan de stiller seg til krav om kommunal gransking eller erstatning og til å bære

9 ansvaret for de eventuelle kostnadene, gir veilederen en oversikt over hvilke prosesser som bør iverksettes både før og under gransking. Videre er det gitt anbefalinger om bistand fra fylkesmannen om utforming av mandat og oppnevning av granskingsutvalg. Den største delen av veilederen er imidlertid viet hvordan granskingen metodisk og praktisk kan gjennomføres Kommunens ansvar etter barnevernlovgivningen m.v. Barnevernloven ble vedtatt og trådte i kraft fra Den var gjeldene fram til Fra overtok fylkeskommunen ansvaret for barneverninstitusjonene. Barnevernloven av 1953 erstattet vergerådsloven av 1896, fattig-/forsorgsloven av 1900, lov om tilsyn med pleiebarn av 1905 og barneforsorgsloven av I loven av 1953 var hovedmålet at prinsippet om barnets beste skulle settes i sentrum. Ansvaret for det kommunale barnevern ble samlet hos en instans - barnevernsnemnda. Barnevernsapparatet besto etter dette av det kommunale barnevern under ledelse av barnevernsnemnda, fylkesmennene og Sosialdepartementet. I henhold til barnevernloven 1 skulle barnevernsnemnda følge nøye med i de forhold barn og ungdom lever under og virke for tiltak til bedring av barnevernet i kommunen. Barnevernsnemnda skulle undersøke og iverksette hjelpetiltak i hjemmet. Dersom hjelpetiltak/forebyggende tiltak ikke var tilstrekkelige, kunne nemnda sette barnet bort til oppfostring utenfor hjemmet, for eksempel i barnehjem. Barnevernsnemnda kunne også plassere barn i spesialskoler og observasjonsskoler, men driften av disse falt for øvrig utenfor barnevernlovens område. Barnevernsnemnda hadde ansvar for å finne en passende plassering for barn som den hadde overtatt omsorgen for, jfr 22. Her ble særlig understreket barnevernsnemndas ansvar for at barnet fikk forsvarlig pleie, oppfostring og opplæring. I barnehjemsforskriften ble det stilt nærmere krav til barnehjemmene. Der het det bl.a. at barnehjemmet skulle være en erstatning for barnets naturlige hjem, og skulle søke å gi barnet like gode oppvekstvilkår og utviklingsmuligheter som et godt privat hjem. Hvert enkelt barn hadde ifølge forskriften krav på den forståelse, hjelp og veiledning som det hadde behov for etter sin alder og sine fysiske og psykiske forutsetninger. Særlig vekt skulle legges på at barna trivdes og følte seg trygge. Ved innføring av barnevernloven av 1953 ble kroppslig refselse uttrykkelig forbudt, jfr 42. I barnehjemsforskriften het det at heller ikke andre former for straff burde benyttes, så som isolering, tilbakeholding av lommepenger, eller forbud mot å delta i fornøyelser og lignende. I denne sammenheng kan dessuten nevnes straffelovgivningen bestemmelser som rammer for eksempel vold, jfr 228 og 229, ulovlig frihetsberøvelse i form av for eksempel innesperring, jfr 223, tvang, jfr 222, trusler om vold og andre straffbare forhold som er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, jfr 227, ulike former som seksuelle overgrep, grov eller gjentatt omsorgssvikt og mishandling, jfr 219, skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd, jfr 390a, ærekrenkelser, jfr 246 og 247, samt krenkelse av privatlivets fred, jfr 390. Barnevernsnemnda hadde ansvar for å føre tilsyn med det enkelte barn som var under omsorg, jfr bestemmelse i barnevernloven 32 som i utgangspunktet omhandler fosterbarn, men som i henhold til Sosialdepartementets rundskriv nr også skulle gjelde i forhold til barn som var plassert i barnehjem. Barnevernsnemnda skulle videre føre tilsyn med alle barneverninstitusjoner i kommunen. For kommunale institusjoner var det likevel den kommunen som eide eller drev institusjonen om hadde ansvaret for tilsynet, selv om institusjonen var plassert i en annen kommune. I 42 sies

10 følgende omtilsynet: Barnevernsnemnda skal se nøye etter at virksomheten ved institusjonen blir drevet i samsvar med gjeldende lov og forskrifter og slik at barna kan trives og føle seg trygge. Kroppslig refsing må ikke nyttes. Forarbeidene utdyper dette nærmere: Barnevernsnemnda vil ha som oppgave å overvåke og føre tilsyn med alle sider av institusjonens virke, som behandlingen av barna, lokaler, utstyr, arbeidsordning, personale og i det hele tatt at virksomheten blir drevet forsvarlig og i samsvar med gjeldende forskrifter. Til å utføre tilsynet skulle barnevernsnemnda i henhold til barnehjemsforskriften av 1954 oppnevne tilsynspersoner som skulle være bindeleddet mellom nemnda og institusjonen og holde nemnda underrettet om forholdene til enhver tid. Hvert barnehjem skulle besøkes minst 6 ganger i året. Tilsynspersonene skulle se til at det enkelte barnehjemmet ble drevet forsvarlig og i samsvar med lov og forskrifter, og skulle særlig påse at hvert barn fikk den omsorg det hadde behov for. Barnevernsnemnda var i henhold til 36 og 43 pålagt en handleplikt i tilfeller hvor den ble kjent med alvorlige misforhold ved en institusjon. Fylkesmannen hadde et overordnet ansvar for å føre tilsyn med barnevernsvirksomheten i fylket, herunder barneverninstitusjonene, jfr barnevernloven 15 og barnehjemsforskriften pkt. XII nr 3. Fylkesmannen skulle føre overtilsyn med at alle barneverninstitusjonene i fylket var innrettet og ble drevet i samsvar med lov og forskrifter, og at hver enkelt institusjon og styrer var godkjent på lovbestemt måte. Fylkesmannen skulle i denne forbindelse sørge for besøk hos institusjonene så ofte som ble ansett påkrevd. Sosialdepartementet var øverste tilsynsmyndighet, jfr barnevernloven 13 og barnehjemsforskriften pkt. XII nr Kommunale erfaringer m.v. Som nevnt har de fleste større kommuner i landet gjennomført eller er i ferd med å gjennomføre gransking og behandling av erstatningsordninger. Dette gjelder Bergen, Oslo, Stavanger, Trondheim og Kristiansand. Nedenfor er det laget en kort oppsummering av status og sentrale rammer/kriterier for gransking og erstatning i disse kommunene Bergen kommune Bergen kommune besluttet i september 2001 å anmode Fylkesmannen i Granskingsutvalg Hordaland om å nedsette et granskingsutvalg som skulle granske barneverninstitusjoner i Bergen kommune i perioden fra Granskingsutvalget avla rapport i juni Rapporten er tilgjengelig på internettadressen: Erstatningsutvalg Erstatningsordningen ble ivaretatt av et uavhengig utvalg. Sluttrapporten fra erstatningsutvalget forelå 30 desember Rapporten er tilgjengelig på internettadressen: Avgrensing av gruppe aktuell for erstatning Avgrensing i tid for erstatning Nøkkeltall fra utbetalt erstatning. Bergen kommune har valgt å legge tilsynsansvaret til grunn for erstatning. Dvs. at barn som Bergen kommune hadde omsorgsansvaret for og som var plassert i andre kommuner, ikke kom inn under erstatningsutvalgets ansvar. Fosterhjemsbarn er ikke ivaretatt av ordningen I underkant av 50 millioner kroner i erstatning for overgrep og omsorgssvikt ved institusjoner i byen. Gjennomsnittsbeløpet for dem som fikk erstatning er kroner. Fem søkere fikk maksimumsbeløpet på kroner, en søker fikk kroner, mens fire fikk kroner.

11 Bergen kommune har fra starten vært opptatt av at granskingsutvalget skulle være et uavhengig utvalg og arbeide uavhengig av Bergen kommune, fylkesmannen og i forhold til interessegrupper eller enkeltpersoner. Dette ble ansett som særlig viktig. Kostnadene til gjennomføringen av granskingen, kontorforhold, lønn og annet har vært dekket av Bergen kommune etter anvisning fra Fylkesmannen i Hordaland. Utvalget besto av 5 personer og ble ledet av advokat Einar Drægebø. De samlede utgifter for utvalgets arbeid og granskingen vil bli opplyst senere. Utvalgets arbeid tok utgangspunkt i gjennomgang av arkivmateriell fra byarkiv, fylkeskommunalt arkiv og statsarkiv. I tillegg er en rekke personer intervjuet av utvalget. De fleste intervjupersonene har som barn bodd på barnehjemmene. I tillegg er ansatte ved barneverninstitusjonene, ansatte ved sekretariatet til barnevernsnemnda og politisk valgte medlemmer til barnevernsnemnda intervjuet. Granskingsutvalgets rapport avdekket både tilfeller av svært alvorlige overgrep og svikt i det offentliges tilsynsoppgaver og tilsynsansvar. Svikten er avdekket på alle forvaltningsnivå, kommune, fylkesmann og departement. Et eget sekretariat i regi av erstatningsutvalget ble oppnevnt for å veilede den enkelte og tilrettelegge for behandling av den enkelte søknad om erstatning. Dette sekretariatet besto av fire ansatte (to jurister, en med sosialfaglig bakgrunn og en sekretær) Lønnsutgifter og andre kostnader i denne sammenheng ble dekket i sin helhet av Bergen kommune. Netto driftsutgifter til erstatningsutvalgets arbeid er oppgitt til vel 4,1 mill. kr. Erstatningsordningen bygger på de samme prinsipper som Stortingets billighetserstatning. Den tildeles og utmåles ut fra konkrete rimelighetsvurderinger og ikke alminnelige erstatningsrettslige regler. I rimelighetsvurderingen ble det lagt vekt på om søker har kommet spesielt uheldig ut i forhold til andre som hadde opphold på barnehjem i samme tid og om Bergen kommune kunne bebreides i saken. I sluttrapporten kommer det fram at erstatningsutvalget har behandlet 413 søknader fra tidligere barnehjemsbarn. 320 søknader ble imøtekommet. Bergen kommune ønsket med utgangspunkt i de forholdene som ble avdekket, å gi en uforbeholden unnskyldning og beklagelse til de som under det offentliges omsorg har opplevd overgrep eller har opplevd uverdige og krenkende omsorgsforhold Oslo kommune Granskingsutvalg Erstatningsutvalg Avgrensing av gruppe aktuell for erstatning Avgrensing i tid for erstatning Nøkkeltall fra utbetalt erstatning. Fylkesmannen oppnevnte et utvalg som skal granske institusjoner hvor Oslo kommunes barneverntjeneste plasserte barn i perioden Utvalget begynte sitt arbeid Utvalgets rapport ble fremlagt Bystyret i Oslo vedtok i mai 2006 å opprette en vederlagsordning for personer som har vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep i institusjoner eller fosterhjem mens de var under plassering av Oslo kommunes barnevern. Et eget vederlagsutvalg med sekretariat er under etablering. Personer som har vært utsatt for overgrep eller opplevd uverdige omsorgsforhold i institusjon eller under barnevernets omsorg før Før Erstatning foreløpig ikke utbetalt

12 Selve granskningsutvalget har bestått av 4 personer og har vært ledet av spesialpedagog Helen Bøsterud. Godtgjørelse til disse er blitt fastsatt av fylkesmannen og dekket av Oslo kommune. Det samme gjelder for utvalgets utgifter. Rapporten er tilgjengelig på internettadressen: B52585et.pdf Granskingsutvalget i Oslo har kommet fram til de samme hovedtrekk som granskingen i Bergen. Det har foregått overgrep og omsorgssvikt ved de institusjoner som Oslo kommune plasserte barn i perioden. Oslo kommune har erfart at det er viktig at personer slipper å avgi to forklaringer. De som da blir intervjuet i forbindelse med selve granskingen, vil kunne benytte dette ved en eventuell søknad om erstatning. I forkant av og uavhengig av oppnevning av granskingsutvalget, opprettet Oslo kommune en Grønn linje ved legevakten for å ta imot henvendelser fra tidligere barnevernsbarn som var utsatt for overgrep mens de var under barnevernets omsorg. Bakgrunnen var en økning i antall henvendelser, og et klart behov for å ivareta de som henvendte seg med sine historier. Denne telefonlinjen var ment å være en støttetelefon som også kunne ivareta henvisning til andre hjelpeinstanser. Oslo kommune har også bidratt til å dekke driftsutgifter (dekket husleie og støtte til løpende driftsutg) for egen støttegruppe for tidligere barnehjemsbarn Trondheim kommune Trondheim kommune har gjort vedtak om å sette i gang Granskingsutvalg gransking og fylkesmannen i Sør- Trøndelag oppnevnte utvalget i desember Granskingsperioden skal gå fra 1980 og tilbake i tid. Trondheim har derfor valgt å ikke foreta en spesifikk avgrensing tilbake i tid. Det betyr at personer plassert i institusjoner før 1945 vil kunne omfattes av granskingen. Granskingen omfatter også plassering i fosterhjem. Erstatningsutvalg Behandles i bystyret i slutten av sept Forslag passert formannskapet går ut på at kommunen nedsetter et oppreisningsutvalg, samt et sekretariat til å behandle søknader etter oppreisningsordningen. Avgrensing av gruppe Gjelder personer fra Trondheim som har opplevd uverdige aktuell for erstatning omsorgsforhold mens de var under barnevernets omsorg i barnehjem, skolehjem og fosterhjem, samt tidligere elever ved Osloveien skole. Avgrensing i tid for Fra 1945 til 1980 (For Osloveien skole fram til 1986) erstatning Nøkkeltall fra utbetalt erstatning. Erstatning ikke utbetalt. Det foreslås 5 ulike erstatningssatser. Fra kr ,- til kr ,- Granskingsutvalget i Trondheim er opprettet med 4 medlemmer. Lagdommer Mats Stensrud er leder. Kommunen vektlegger også å ha et klart skille mellom gransking og erstatning dvs. to utvalg. Trondheim er også i gang med å etablere en støttegruppe. Dvs. at de berørte parter og Kirkens bymisjon vil etablere et godt samarbeid hvor det bygges opp støttegruppe etter samme prinsipper som i Stavanger (se punkt Stavanger kommune). Trondheim gir også tilbud til de berørte parter om dialog, hjelp til kartlegging av livssituasjonen til den enkelte pr. i dag og tilbud om bistandsadvokat. Rådmannens forslag til oppreisningsordning innebærer bl. annet at den kommunale oppreisning innvilges uavhengig av den statlige billighetserstatning til samme gruppe.

13 Rådmannen har estimert at kostnadene til engangserstatning vil kunne beløpe seg til 25 til 30 mill. kroner. Utgiftene til oppreisningsutvalg m.v. er for 2007 foreslått budsjettert med 3 mill. kroner Stavanger kommune Fylkesmannen i Rogaland etter oppdrag fra Stavanger kommune Granskingsutvalg og Rogaland fylkeskommune oppnevnte granskingsutvalg i januar Granskingen ble gjennomført for forhold innenfor perioden til Granskingen omfattet institusjonene i Stavanger, men også institusjoner i fylket for øvrig, hvor kommunene i Rogaland plasserte barn. Utvalgets rapport ble avgitt i juni Erstatningsutvalg Kommunen har i juni 2006 vedtatt opprettelse av et en egen kommunal oppreisningsordning. I sammenheng med dette skal det etableres et oppreisningsutvalg og sekretariat. Disse opprettes uavhengig av granskingsutvalget. Avgrensing av gruppe Personer som var plassert i barneverninstitusjon (barnehjem, aktuell for erstatning skolehjem og spesialskoler for barn med adferdsvansker) av deltakerkommunene (kommunene i Rogaland) før Avgrensing i tid for Plassert før erstatning Nøkkeltall fra utbetalt erstatning. Erstatning er ikke utbetalt. Utmåling av engangserstatning etter samme grunnlag som foreslått for Trondheim. Granskingsutvalget i Rogaland ble opprettet med 4 medlemmer og med jurist Agnes Inderhaug som leder. Formålet med granskingen har i likhet med Oslo og Bergen vært å kartlegge faktiske forhold knyttet til enkeltpersoners opplevelser under opphold i barnevernsinstitusjoner og forhold ved de institusjonene som disse har vært plassert i. Granskingen har inkludert både institusjoner i Rogaland og barn plassert av ulike kommuner i fylket. I mandatet ble det påpekt at barn som ble plassert utenfor fylket ikke skulle avvises, men granskingen inkluderer ikke institusjoner utenfor fylket. Granskingsutvalget i Rogaland kom fram til i hovedsak de samme konklusjonene som i Bergen og Oslo. Stavanger kommune har i lagt vekt på erfaringene fra Bergen og Oslo når det gjelder betydningen av å ha et godt utbygd og tilgjengelig støtteapparat til tidligere institusjonsbarn som ble involvert i granskingen. Det ble bl. annet inngått avtale med psykolognett DA i forbindelse med barnehjemsaken. Avtalen sikret at Stavanger kommune hadde rask tilgang på psykologtjenester til de berørte personer som hadde behov for psykologbistand. Avtalen sikret inntil 10 timer med individdualterapi, i spesielle tilfeller mer. Stavanger kommune har også bidratt til etablering av en egen støttegruppe( r ). Disse støttegruppene har en åpen dialog til kommunen og til hverandre og med egne hjemmesider m.v. Erfaringene er at bl annet at disse gruppene har bidratt på ulike måter til at flere valgte å stå fram med sine historier. For de kommuner i Rogaland som slutter seg til den oppreisningsordning som er vedtatt vil søknadsbehandlingen skje på samme måte som for søknader fra personer plassert av Stavanger kommune. Den enkelte kommune vil selvsagt være ansvarlig for den erstatning som utbetales. Foreløpig er det usikkert hvor mange kommuner som vil slutte seg til en slik ordning. De fleste kommuner vil behandle dette i løpet av høsten Kristiansand kommune

14 Granskingsutvalg Erstatningsutvalg Avgrensing av gruppe aktuell for erstatning Avgrensing i tid for erstatning Nøkkeltall fra utbetalt erstatning. Fylkesmannen i Vest Agder har etter oppdrag fra Kristiansand kommune oppnevnt granskingsutvalg i juni d.å. Granskingen skal gjennomføres for perioden til Granskingen skal omfatte antatt omsorgsvikt og/eller overgrep overfor personer plassert i barnehjem i Kristiansund kommune og som kommunen hadde tilsynsansvar for. Er ikke opprettet. Spørsmålet skal behandles når granskingen er avsluttet.. Ikke fastsatt. Ikke fastsatt. Erstatning er ikke utbetalt. Granskingsutvalget i Kristiansand ble oppnevnt i juni d.å. Utvalget har tre medlemmer og Advokat Anita Jarvoll Hekneby er oppnevnt som leder. Bystyret er opptatt av at granskingen kan gjennomføres så snart som mulig og at videre behandling utsettes til granskingen er avsluttet. I likhet med de øvrige kommuner vil Kristiansand kommune bidra til opprettelse av støttegruppe og tilrettelegge for individuell hjelp og oppfølging for de som har behov for dette. 2.4 Granskinger krav, avgrensninger og gjennomføring! Det sentrale mål med de granskingene som har vært gjennomført har vært å kartlegge faktiske forhold knyttet til omsorgsvikt og overgrep ved de barneverninstitusjonene hvor kommunen plasserte barn i definerte tidsperioder. Som det går fram av oversikten overfor har mandat og sammensetning av granskingsutvalgene blitt gjort av fylkesmennene i de aktuelle fylker. Kravet til uavhengig gransking har blitt påpekt som særdeles vesentlig i disse sakene for å kunne ha nødvendig troverdighet og tillit overfor tidligere barnehjemsbarn og allmennheten. Utformingen av selve mandatet for granskingene har kommunene samarbeidet med fylkesmannen om, men den endelige utformingen har vært gjort av fylkesmannen. Når det gjelder oppnevning av granskingsutvalg har dette i sin helhet vært overlatt til fylkesmannen og her er det stilt svært strenge kvalifikasjons- og ikke minst habilitetskrav til medlemmene som er oppnevnt. Også fastsettelse av godtgjørelse til medlemmene m.v er gjort av fylkesmennene. Når det gjelder sammensetning av granskingsutvalg i mindre kommuner vil det være naturlig at habilitetskravene skjerpes ytterligere. Rådmannen kan vanskelig tenke seg at det kan oppnevnes medlemmer bosatt i Kristiansund eller med en tilknytting til kommunen hvor det kan reises den minste tvil om habiliteten. Så langt rådmannen kjenner til er det ikke i noen av granskingsutvalgene oppnevnt partsrepresentanter som medlemmer. Disse har selvsagt kunne møte for utvalgene både sammen med eller på vegne av sine klienter. Også når det gjelder sammensetning av erstatningsutvalgene er det blitt stilt strenge krav til habilitet og kompetanse. Det er noen variasjoner når det gjelder for hvilken tidsperiode granskingen skal gjelde. Ingen av kommunene har gått lenger tilbake enn 1945 eller lenger fram enn De fleste har i sitt mandat tatt utgangspunkt i tidsperioden fra barnevernloven ble innført i 1954 til fylkeskommunen overtok ansvaret for barneverninstitusjonene i Hovedargumentene for dette er at vi nasjonalt hadde en lite enhetlig barnvernlovgivning før 1954 og at muligheten for å framskaffe nødvendig informasjon og dokumentasjon er mindre for tidsrommet før 1954 og i særdeleshet før De fleste granskingsutvalg har imidlertid i sine mandat gitt åpning

15 for informasjon og dokumentasjon fra personer med erfaringer og opplevelser utenfor hovedperioden for gransking og fra andre institusjoner enn de som er nevnt i mandatet. Også når det gjelder hvilke grupper granskingen skal omfatte er det en del forskjeller mellom kommunene. Oslo kommune har inkludert alle institusjoner hvor Oslo kommune plasserte barn i perioden Dette innbærer at både barnehjem, skolehjem og spesialskoler har vært inkludert. Andre kommuner har gjort avgrensinger mot skolehjem/spesialskoler. Gjennomgående er flere grupper enn de som har vært omfattet av selve granskingen blitt gitt anledning til å søke på de kommunale erstatningsordninger som er etablert. I de granskingsutvalgene som har gjennomført sine granskinger (Bergen, Oslo og Stavanger) er det blitt lagt ned et omfattende arbeid som har strukket seg over flere år (Oslo 26 mnd, Bergen 20 mnd og Stavanger 17 mnd). I tillegg til gjennomganger av arkivmateriale og annen dokumentasjon har hovedoppgavene vært knyttet til innhenting av opplysninger (intervjuer) fra tidligere institusjonsbarn og ansatte. Det er utarbeidet rapporter fra alle disse granskingene og hver for seg underbygger og forsterker de det som både kom fram i granskingen i Bergen og i Befringutvalgets utredning fra Argumenter for og imot gransking I diskusjonen om granskinger er det fremført ulike argumenter og synspunkter både for og imot gjennomføring av granskinger med kommisjonsbehandling. Nedenfor er oppsummert de mest sentrale argumentene. Argumenter for gransking: Det påhviler samfunnet et ubetinget moralsk/etisk ansvar å bringe mest mulig klarhet i situasjonen dersom det har foregått omsorgssvikt og overgrep mot personer under offentlig omsorg. Å gjennomføre en gransking er et klart signal om at samfunnet aldri vil akseptere kritikkverdige forhold av denne typen og at det vil kunne virke forebyggende for framtidige svikt og overgrep mot personer under offentlig ansvar og omsorg. For mange som har opplevd omsorgssvikt og overgrep vil granskingen i seg selv oppleves som en oppreisning og at de blir tatt på alvor, at de får fortelle sin historie og at sannheten endelig kommer fram. Gjennomføring av en gransking vil gi et bedre vurderingsgrunnlag og utmåling av erstatning vil bli mindre skjønnsmessig. Argumenter mot gransking: En gransking vil neppe bringe fram nye opplysninger som ikke er framkommet i de omfattende granskingene som er gjennomført tidligere. Erfaringene fra disse granskingene og fra kommunale erstatningsordninger gir et tilstrekkelig grunnlag for behandling av disse sakene uten å gjennomføre lokale granskinger. Gjennomføring av en gransking vil være en betydelig belastning for mange av de personene som blir intervjuet og får rippet opp i smertefulle, gamle minner som kan gjøre deres situasjon enda vanskeligere. En gransking vil forlenge avgjørelsen om oppreisning og erstatning. Mange har ventet i årevis på dette. Noen er eldre og syke. Det er derfor viktig med en rask saksgang uten å gå veien om gransking. En gransking vil påføre kommunen betydelige utgifter som kunne vært brukt til andre tiltak for målgruppen.

16 2.4.2 Egen evaluering av granskingen i Bergen På oppdrag fra Barne og Familiedepartementet undersøkte Senter for Krisepsykologi høsten 2003 om hvordan det var for tidligere barnehjemsbarn å møte for granskingsutvalget og gjennomgå prosessen omkring granskingen i Bergen. Rapporten fra denne evalueringen Barnehjemsgransking og mediefokusering deltagernes opplevelser og vurderinger forelå i januar I sin oppsummering gir forfatterne (Psykologene Dyregrov og Heltne) følgende anbefaling: Ut fra våre resultater anser vi det som forsvarlig å gjennomføre tilsvarende granskinger andre steder. Dette forutsetter imidlertid at de som skal møte for et granskingsutvalg er godt forberedt, at de tas vare på under intervjuet, og ikke minst at det finnes mulighet for psykologisk oppfølging i etterkant. De anbefalinger vi nevnte som muligheter for å forbedre prosedyren som ble fulgt under granskingen i Bergen bør også inkorporeres. Flertallet av de som vi intervjuet anbefaler at det settes i gang liknende granskinger andre steder i landet, men understreker at det er viktig med oppfølging for de som deltar, gjerne rett etter et intervju og gjerne som en obligatorisk del av å delta i granskingen. Flere anbefaler også at det blir gitt informasjon om vanlige reaksjoner som kan komme når en henter fram og går gjennom tidligere smertefulle barndomsopplevelser. Selv om det kan forsvares å gjennomføre lignende granskinger andre steder vil vi på bakgrunn av den store belastning som er dokumentert for mange av de som deltok, og med tanke på at de som kanskje opplevde granskingen som den største påkjenningen ikke inngår i vår undersøkelse, sterkt anbefale at det sees på muligheter for å unngå en slik belastning. Dersom det er mulig på bakgrunn av tilsynsrapporter og annet materiale å estimere, eller det utvikles en kompensasjonsnøkkel som kan benyttes på landsbasis som medfører at tidligere barnehjemsbarn ikke må rippe opp i det som skjedde under oppholdet, vil det spare mange for store påkjenninger. Samtidig er det klart at for mange betyr en gransking og dokumentasjon av eventuelle uholdbare forhold ved det sted der de opplevde deler av sin barndom, en form for oppreisning i seg selv, ved at de blir tatt på alvor, og får en bekreftelse eller anerkjennelse for sin tapte barndom. 3 Rådmannens merknader og vurderinger: 3.1 Sentrale avveininger og valg Etter rådmannens vurdering står kommunen i denne saken overfor tre ulike hovedvalg: 1. Avvise anmodningen om gransking og erstatning 2. Gjennomføre gransking og etablere en kommunal erstatningsordning 3. Etablere en kommunal erstatnings/oppreisningsordning uten forutgående gransking Ad. 1. Avvise anmodningen om gransking og erstatning Flere kommuner har avvist krav og anmodninger om gransking og erstatning fra tidligere barnehjemsbarn m.v. Disse kommunene har i hovedsak begrunnet dette med at endringen av den statlige billighetserstatningsordningen er ment å skulle fange opp disse forholdene og at en gransking vil kunne skape større problemer for mange av de tidligere barnehjemsbarna. Prinsipielt mener også mange av disse kommunene at staten burde ha tatt et langt større ansvar for den urett og de overgrep som mange ble utsatt for og at årsakene i stor grad var systemsvikt som staten hadde større mulighet til å påvirke enn den enkelte kommune. (jfr. Finnmarkskommunene)

17 Etter rådmannens vurdering er det vanskelig å forsvare en slik avvisning både juridisk og moralsk. I de periodene det her dreier seg om hadde kommunen og kommunale instanser et betydelig juridisk og faglig ansvar for oppfølging og tilsyn med de enkelte barn som ble plassert i barnevernsinstitusjoner. Selv om staten også hadde særlige oppgaver og forpliktelser knyttet til den overordnede drift og tilsyn av institusjonene, kan det vanskelig frita kommunene for ansvar i denne sammenheng. Rådmannen er imidlertid enig i at staten burde ha tatt et større ansvar for både gjennomføring av granskinger og den økonomiske kompensasjonen til de som har lidd overlast. Både de granskingene som er gjennomført og Befring-utvalgets utredning viser at det var svikt på ulike ansvarlige nivå som kunne føre til den kritikkverdig omsorg og de overgrep som er avdekket. Det var i institusjoner i lokalsamfunnet at størstedelen av denne uretten ble begått og rådmannen mener derfor at den enkelte kommune har et moralsk ansvar for å forsøke å komme tidligere barnehjemsbarn i møte å gjøre opp for seg og tilby en unnskyldning og en oppreisning for det de har blitt utsatt for. Å velge en avvisning av både gransking og erstatning kan derfor ikke rådmannen gå inn for. Ad. 2 Gjennomføre gransking og etablere en kommunal erstatning/ oppreisningsordning Som det er redegjort for i dette saksframlegget er det gode argumenter både for og imot at man skal iverksette en gransking og etablere en granskingskommisjon som grunnlag for å få tilstrekkelig belyst det som mange tidligere barnvernsbarn har opplevd. Så langt har de fleste kommuner/fylker gjennomført granskinger med kommisjoner før de har opprettet egne erstatningsordninger eller oppreisningsordninger som man nå har valgt å kalle disse ordningene. Noen kommuner (Trondheim og Kristiansand) har parallelt med iverksetting av granskingen opprettet oppreisningsordninger. Granskingene er så langt blitt sett på som en vanskelig, men viktig del av arbeidet med å bringe nødvendig klarhet i hva som har skjedd ved disse institusjonene og at de som har opplevd omsorgssvikt og overgrep endelig skulle kunne bli tatt på alvor av samfunnet og få fortelle om sine opplevelser. Blant de sentrale spørsmål som rådmannen har reist og ønsket innspill på i denne saken er om det er nødvendig å gjennomføre en gransking før en etablerer en oppreisningsordning? Vil det komme fram noe nytt som man ikke har fått dokumentert ved tidligere granskinger? Er det ikke ut fra de rapporter og den dokumentasjon som nå foreligger overveiende sannsynlig at det som kunne foregå ved barnehjem i Stavanger, Bergen eller Oslo også kunne forekomme ved barnehjem i Kristiansund? Med bakgrunn i de erfaringene som er gjort bør det ikke nå være mulig å gå direkte til en oppreisningsordning og heller bruke tid og krefter på å lage en så god ordning som mulig? Hvilke føringer og betingelser bør i tilfelle nedfelles i en oppreisningsordning dersom man utelater en forutgående kommisjons gransking? Advokat Karlsen har i sitt brev av gitt en utfyllende kommentar til alle de overnevnte spørsmål og konkluderer med at han er åpen for at man isteden for en gransking oppnevner et erstatningsutvalg som gis mandat til å foreta en erstatningsutmåling etter nærmere fastsatte retningslinjer fra politisk hold. Karlsen mener imidlertid at en slik løsning betinger bl. annet at han blir gitt en observatørstatus med mulighet for innspill i den videre prosess mot å fastsette mandat for et erstatningsutvalg. Videre at det anerkjennes at konklusjonene fra Befring-utvalget når det gjelder avdekkede overgrep, også var tilstede ved barnehjemmene i Kristiansund og at kommunen må gi en uforbeholden unnskyldning og beklagelse overfor de tidligere barnehjemsbarna og tilby dem en økonomisk oppreisning/erstatning. Karlsen har også foreslått andre betingelser som gjelder oppreisningens størrelse m.v., jfr. neste punkt. Spørsmålet om det er riktig å fravike en gransking har for rådmannen vært en komplisert avveining. Når rådmannen under tvil er kommet fram til at det nå kan være riktig å gå rett på etableringen av en oppreisningsordning så har det sammenheng med vektlegging av bl. annet følgende forhold:

18 at den dokumentasjonen som nå foreligger er svært grundig og det derfor ikke er grunn til å tvile på at omsorgssvikt og overgrep ved barnevernsinstitusjonene i de aktuelle periodene var et generelt og landsomfattende fenomen og det må legges til grunn at dette også har foregått ved institusjonene i Kristiansund. at en god oppreisningsordning kan kompensere for behovet mange tidligere barnevernsbarn har for å få fremstilt sin sak, fortelle sin historie og bli trodd. At en kommisjons gransking vil forlenge prosessen og komplisere situasjonen ytterligere for noen av de tidligere barnevernsbarna. At den sentrale lokale partsrepresentanten for 12 av de tidligere barnehjemsbarna, advokat Karlsen, er åpen for en slik løsning under gitte betingelser. Ad. 3. Etablere en kommunal oppreisningsordning uten forutgående gransking. Fra de fleste tidligere barnehjemsbarn, støttegrupper og interesseorganisasjoner (bl. annet Stiftelsen Rettferd for Taperne) er det fremført at den mest sentrale delen av de prosessene som har vært gjennomført er at det etableres en god oppreisningsordning. At kommunene som har hatt ansvaret også tar et morask ansvar for uverdige omsorgsforhold og overgrep, gir en uforbeholden unnskyldning og etablerer en oppreisningsordning som gir alle mulighet til å få individuell bistand til å fremme sin sak og tilbud om støtte både før, under og etter behandlingen av søknad om oppreisning. Som det framgår i punktet ovenfor er rådmannen kommet fram til at opprettelse av en oppreisningsordning uten forutgående gransking kan forsvares dersom en slik ordning ivaretar ulike behov og viktige hensyn for de tidligere barnehjemsbarna. Det er bl. annet vesentlig at det må tilbys en differensiert individuell støtte til de som kommer inn under ordningen. Dette vil bl. annet dreie seg om juridisk bistand til å sette opp eller fremme søknad m.v., men også psykologisk bistand til å klarlegge forhold knyttet til omsorgsvikt eller overgrep og til direkte behandling/støtte dersom det er behov for dette. Også økonomisk og praktisk bistand til å etablere en støttegruppe kan være aktuelt. Likeså tilbud om økonomisk rådgiving bør inngå som en del av tilbudet knyttet til en slik ordning. Advokat Karlsen har på vegne sine klienter fremmet forslag om hvilke betingelser han mener en oppreisningsordning bør omfatte bl. annet når det gjelder hvem som skal omfattes av ordningen, engangserstatningens størrelse, støtte til individuell juridisk bistand m.v. Dette er spørsmål som må avklares og behandles i neste omgang i forbindelse med fastsetting av føringer og vedtekter for en ev. oppreisningsordning, jfr. for øvrig vedlagte kopi av saksprotokoll fra Trondheim Formannskap Oppreisning til tidligere barnehjems og skolehjemsbarn. Som det fremgår av dette vil vedtektene for en slik ordning fastsette nærmere retningslinjer for følgende forhold/områder: Formål med ordningen Vilkår for å søke erstatning Søknad og saksbehandling Utmåling av oppreisningsbeløp Klage Søknadsfrist og kunngjøring m.v. I tillegg må det legges føringer for opprettelse av sekretariat, annen støtte i forbindelse med ordningen, rapportering, samt økonomiske konsekvenser og inndekking. Under henvisning til overnevnte tilrår rådmannen at driftsutvalget foreslår overfor bystyret at det gjøres følgende

19 V E D T A K : 1. Kristiansund bystyre vedtar at det skal etableres en oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn. 2. Forslag til vedtekter og andre føringer, samt opprettelse av oppreisningsutvalg og sekretariat legges frem for bystyret så snart som mulig. Rådmannen i Kristiansund Helge A. Carlsen Konst. rådmann Vedlegg.

20 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 06/1081/10926/ Claus F. Morch Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /117 Bystyret ØKONOMIRAPPORT 2. TERTIAL 2006 Generelle inntekter/utgifter drift Mill. kroner Årsbudsjett Regnskap Skatt og inntektsutjevning 317,6 203,8 Innbyggertilskudd i rammetilskuddet 131,6 89,9 Andre generelle inntekter 61,8 75,1 Sum frie disponible inntekter 511,0 368,8 Renteutgifter 24,6 12,2 Avdrag på lån 25,7 16,8 Renteinntekter (4,9) (1,4) Aksjeutbytte (5,2) (4,7) Netto finansutgifter 40,2 22,9 Avsetning til fond 0,0 2,4 Bruk av fond (13,9) (1,8) Overføring til investeringsregnskap 0,4 0,0 Bruk tidligere overskudd 0,0 0,0 Sum avsetninger netto (13,5) 0,6 Til fordeling på rammeområdene 484,3 345,3 Fordelt på rammeområdene/regnskap 484,3 329,9 Saldo pr ,0 (15,4) Skatt, rammetilskudd. Skatteinngang på landsbasis ved utgangen av august er 9,5 % høyere enn på samme tid i fjor. Kristiansund hadde en økning på 7,1 % i samme periode. Budsjettet for skatt og inntektsutjevning utgjør 317,6 mill. kroner. Dersom økningen for Kristiansund holder seg for hele 2006, kan det ligge an til en merinntekt på ca. 6,5 mill. kroner i forhold til budsjettet. I innbyggertilskuddet ble det i økonomiplanen beregnet en innbyggervekst på 100 per år. Veksten for 2005 ble kun 59. Dette medfører en reduksjon av rammetilskuddet på 2,7 mill. kroner i Dersom forutsetningene ovenfor holder, kan det ventes en netto merinntekt for skatt og rammetilskudd på ca. 3,8 mill. kroner for hele Restanser i skatteregnskapet pr Mill. kr Restskatter 31,4 31,0

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Krav om opprettelse av billighetserstatning til barnehjemsbarn, skolehjemsbarn og fosterhjemsbarn Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bjørn Petter Salberg bjorn.petter.salberg@innherred-samkommune.no

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 11/544 Sakstittel: OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLIGERE BARNEVERNSBARN I INSTITUSJON OG FOSTERHJEM

Saksfremlegg. Arkivsak: 11/544 Sakstittel: OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLIGERE BARNEVERNSBARN I INSTITUSJON OG FOSTERHJEM GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 11/544 Sakstittel: OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLIGERE BARNEVERNSBARN I INSTITUSJON OG FOSTERHJEM Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE

Detaljer

Saksframlegg til Vadsø bystyre 12. november 2009 08:33

Saksframlegg til Vadsø bystyre 12. november 2009 08:33 Saksframlegg til Vadsø bystyre 12. november 2009 08:33 Emne FW: fileviewaction Fra Til Marita Jakola Skansen oyvind.hauken@batsfjord.kommune.no Sendt 5. november 2009 12:29 Vedlegg fileviewaction.doc Her

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/3618-2 Sakstittel: OPPREISNINGSORDNING FOR BARNEVERNSBARN K-kode: F40 Saksbehandler: Ragnhild Grøndahl

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/3618-2 Sakstittel: OPPREISNINGSORDNING FOR BARNEVERNSBARN K-kode: F40 Saksbehandler: Ragnhild Grøndahl Saksfremlegg Arkivsak: 09/3618-2 Sakstittel: OPPREISNINGSORDNING FOR BARNEVERNSBARN K-kode: F40 Saksbehandler: Ragnhild Grøndahl Innstilling: 1. Sørum kommune etablerer en oppreisningsordning for barn

Detaljer

Felles oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn og spesialskoleelever i Nordland

Felles oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn og spesialskoleelever i Nordland Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 10.11.2011 52984/2011 2010/4943 271 Kommuneadvokaten Saksnummer Utvalg Møtedato 11/151 Formannskapet 23.11.2011 11/165 Bystyret 08.12.2011 Felles oppreisningsordning

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: KOMMUNAL OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLIGERE BARNEVERNSBARN - GJENÅPNING AV ORDNING

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: KOMMUNAL OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLIGERE BARNEVERNSBARN - GJENÅPNING AV ORDNING Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO HVA-14/16410-1 90222/14 01.10.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for levekår / 27.10.2015 Stavanger

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Opprettelse av ordning for billighetserstatning til tidligere barnehjemsbarn, skolehjemsbarn og fosterhjemsbarn Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no

Detaljer

SEKRETARIAT OG VEDTEKTER FOR FYLKESKOMMUNAL OPPREISNINGSORDNING FOR BARN I BARNEVERNSINSTITUSJONER I PERIODEN 1.1.1993 TIL 31.12.

SEKRETARIAT OG VEDTEKTER FOR FYLKESKOMMUNAL OPPREISNINGSORDNING FOR BARN I BARNEVERNSINSTITUSJONER I PERIODEN 1.1.1993 TIL 31.12. Dato: Arkivref: 16.03.2011 2010/4641-8010/2011 / F40 Saksframlegg Saksbehandler: Bent Sørensen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SEKRETARIAT OG VEDTEKTER FOR FYLKESKOMMUNAL OPPREISNINGSORDNING FOR

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Opprettelse av ordning for billighetserstatning til tidligere barnehjemsbarn, skolehjemsbarn og fosterhjemsbarn Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no

Detaljer

Oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn i Finnmark

Oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn i Finnmark Hei Med dette oversendes protokollen fra ekstraordinært møte i Fylkesstyret den 15. april. Vedlagt ligger også selve saksfremlegget på saken om Oppreisningsordning for barnehjemsbarn i Finnmark, Med vennlig

Detaljer

FOR TIDLIGER BARNEHJEMSBARN

FOR TIDLIGER BARNEHJEMSBARN Saksfremlegg Saksnr.: 08/4151-3 Arkiv: H32 Sakbeh.: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLIGER BARNEHJEMSBARN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Utvalgssak Møtedato Formannskapet 09/ Kommunal oppreisningsordning - presisering av vedtektenes 4 og 5

Utvalgssak Møtedato Formannskapet 09/ Kommunal oppreisningsordning - presisering av vedtektenes 4 og 5 Arkiv: H32 Arkivsaksnr: 2008/1614-5 Saksbehandler: Karl Kjetil Skuseth Dato: 20.01.2009 Saksprotokoll Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 09/12 03.02.2009 Kommunal oppreisningsordning - presisering

Detaljer

Oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn i Nes kommune.

Oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn i Nes kommune. 136919/7 - Oppreisning for tidligere barnehjemsbarn i Nes kommune Oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn i Nes kommune. Nes kommunestyre vedtok den 21.09.2010, som sak 10/54, å opprette en kommunal

Detaljer

NOU NORGES OFFENTLIGE UTREDNING 2004: 23

NOU NORGES OFFENTLIGE UTREDNING 2004: 23 NOU NORGES OFFENTLIGE UTREDNING 2004: 23 BARNEHJEM OG SPESIALSKOLER UNDER LUPEN NASJONAL KARTLEGGING AV OMSORGSSVIKT OG OVERGREP I BARNEVERNSINSTITUSJONER 1945 1980. Utredning fra et utvalg oppnevnt av

Detaljer

Kristiansund kommune Frei kommune. Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Fellesnemnda for Kristiansund og Frei 27.09.2007 07/069

Kristiansund kommune Frei kommune. Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Fellesnemnda for Kristiansund og Frei 27.09.2007 07/069 Kristiansund kommune Frei kommune Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 06/1034/10572/07 H32 Margrete Magerøy Bjørn Elgsaas 17.09.2007 Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Fellesnemnda for Kristiansund

Detaljer

SØKNAD OM OPPREISNING

SØKNAD OM OPPREISNING Felles oppreisningsordning for kommuner i Troms fylke med Tromsø som vertskommune, for personer som under barnevernets omsorg var plassert i institusjon eller fosterhjem, og der opplevde omsorgssvikt,

Detaljer

Saksbehandler: May Britt Mannes Arkiv: 271 F46 Arkivsaksnr.: 14/4438

Saksbehandler: May Britt Mannes Arkiv: 271 F46 Arkivsaksnr.: 14/4438 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: May Britt Mannes Arkiv: 271 F46 Arkivsaksnr.: 14/4438 Sign: Dato: Utvalg: KOMMUNAL OPPREISNINGSORDNING Rådmannens forslag til vedtak: Karmøy kommune deltar i Stavanger kommunes

Detaljer

BERGEN KOMMUNES ERSTATNINGSORDNING FOR BEBOERE I BARNEVERNSINSTITUSJONER I BERGEN I PERIODEN 01.07.1954-01.01.1980

BERGEN KOMMUNES ERSTATNINGSORDNING FOR BEBOERE I BARNEVERNSINSTITUSJONER I BERGEN I PERIODEN 01.07.1954-01.01.1980 TILLEGG TIL SLUTTRAPPORT FRA 2005 BERGEN KOMMUNES ERSTATNINGSORDNING FOR BEBOERE I BARNEVERNSINSTITUSJONER I BERGEN I PERIODEN 01.07.1954-01.01.1980 UTVIDET SØKNADSFRIST 01.09.2006 Forord Sekretariatet

Detaljer

Kvæfjord kommune. Saksframlegg. Saksnr Utvalg Møtedato 39/12 Formannskapet 02.05.2012 32/12 Kommunestyret 12.06.2012

Kvæfjord kommune. Saksframlegg. Saksnr Utvalg Møtedato 39/12 Formannskapet 02.05.2012 32/12 Kommunestyret 12.06.2012 Kvæfjord kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 11.04.2012 2012/342 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Birger Bjørnstad 77 02 30 05 Saksnr Utvalg Møtedato 39/12 Formannskapet 02.05.2012 32/12 Kommunestyret 12.06.2012

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE

KRISTIANSUND KOMMUNE KRISTIANSUND KOMMUNE 1 av 43 MØTE NR.: 06/12 TID: 24.10.2006 18:00 STED: BYSTYRESALEN MØTEINNKALLING FOR Bystyret Eventuelle forfall meldes til de respektive partiers innpiskere (evt. tlf. 71 58 61 46).

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 78496300 eller email: postmottak@gamvik.kommune.no

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 78496300 eller email: postmottak@gamvik.kommune.no Gamvik kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset : 23.09.2009 Tid: 11:00-13:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78496300 eller email: postmottak@gamvik.kommune.no Varamedlemmer innkalles

Detaljer

MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse og sosial har møte i Moer sykehjem, 1. etasje, rom 2 og 3. 14.01.2009 kl. 19.00

MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for helse og sosial har møte i Moer sykehjem, 1. etasje, rom 2 og 3. 14.01.2009 kl. 19.00 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING for helse og sosial har møte i Moer sykehjem, 1. etasje, rom 2 og 3. 14.01.2009 kl. 19.00 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra offentlighet.

Detaljer

Oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn i Hedmark fylke

Oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn i Hedmark fylke Saknr. 14/2858-6 Saksbehandler: Siri H. V. Lonkemoen Lisa Moan Oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn i Hedmark fylke Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med

Detaljer

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 20/09

SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00. Sak 20/09 Sak 20/09 SØRUM KOMMUNE, POSTBOKS 113, 1921 SØRUMSAND TLF 63 82 53 00 Sak 20/09 Sakstittel: ENDRINGER I POLITIVEDTEKT FOR SØRUM KOMMUNE Arkivsaknr: 09/3370 Saksbehandler: RKO/INFO/OHE Odd Hellum K-kode:

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 18/08 08/12 REFERATER 19/08 08/99 ÅPNING AV 2. AVDELING I HASVIK BARNEHAGE

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 18/08 08/12 REFERATER 19/08 08/99 ÅPNING AV 2. AVDELING I HASVIK BARNEHAGE MØTEINNKALLING Eva D. Husby Gunnar Mauseth Siv O. Gamst Geir A. Iversen Elisabeth S. Mikalsen Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset : 25.02.2008 Tid: Kl. 09.00 Det tas forbehold om eventuelle tilleggssaker

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. OPPREISNING TIL TIDLIGERE BARNEHJEMS- SKOLEHJEMSBARN Arkivsaksnr.: 06/22464

Saksframlegg. Trondheim kommune. OPPREISNING TIL TIDLIGERE BARNEHJEMS- SKOLEHJEMSBARN Arkivsaksnr.: 06/22464 Saksframlegg OPPREISNING TIL TIDLIGERE BARNEHJEMS- SKOLEHJEMSBARN Arkivsaksnr.: 06/22464 Forslag til innstilling: Trondheim kommune ønsker med denne oppreisningsordningen å ta et moralsk ansvar for, og

Detaljer

SLUTTRAPPORT KOMMUNAL OPPREISNINGSORDNING ROGALAND 28.12.2010

SLUTTRAPPORT KOMMUNAL OPPREISNINGSORDNING ROGALAND 28.12.2010 SLUTTRAPPORT KOMMUNAL OPPREISNINGSORDNING ROGALAND 28.12.2010 1 Stavanger bystyre vedtok i sak 44/06 den 12.6.2006 å opprette en kommunal erstatningsordning, kalt Kommunal oppreisningsordning, for personer

Detaljer

SØKNADSSKJEMA - OPPREISNINGSORDNING

SØKNADSSKJEMA - OPPREISNINGSORDNING SØKNADSSKJEMA - OPPREISNINGSORDNING Sørum kommune har vedtatt en oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn som har opplevd overgrep eller omsorgssvikt under opphold på barnehjem, skolehjem, spesial-

Detaljer

overlast, faktisk har fått oppreisning noe som for mange er svært viktig.

overlast, faktisk har fått oppreisning noe som for mange er svært viktig. Torbjørn Røe Isaksen (H) [11:56:11]: «Både staten og kommuner har hatt ordninger for å gi vederlag til bl.a. tatere/romani-barnehjemsbarn. Det ser ut til at mange tatere som har krav på vederlag, faktisk

Detaljer

Formannskapets medlemmer. Det innkalles med dette til følgende møte:

Formannskapets medlemmer. Det innkalles med dette til følgende møte: Verdal kommune Møteinnkalling Formannskapets medlemmer Det innkalles med dette til følgende møte: Utvalg: Verdal formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 19.03.2009 Tid: 09:00 Evt.

Detaljer

EIDSVOLL KOMMUNE SØKNADSSKJEMA KOMMUNAL VEDERLAGSORDNING. Advokatene i Vølund pb. 297 2302 Hamar

EIDSVOLL KOMMUNE SØKNADSSKJEMA KOMMUNAL VEDERLAGSORDNING. Advokatene i Vølund pb. 297 2302 Hamar EIDSVOLL KOMMUNE Unntatt offentlighet etter utfylling iht. offl. 13, jf. fvl. 13,1.1. SØKNADSSKJEMA KOMMUNAL VEDERLAGSORDNING Vederlagsordningen gjelder for personer som har opplevd overgrep og/eller omsorgssvikt

Detaljer

Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo

Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Høringsuttalelse fra Norsk Fosterhjemsforening Forslag til endringer i forskrift 18. desember 2003 nr. 1659 om fosterhjem

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

MØTEI KALLI G Personal- og økonomiutvalget

MØTEI KALLI G Personal- og økonomiutvalget Møte nr. 5/2009 MØTEI KALLI G Personal- og økonomiutvalget Personal- og økonomiutvalget holder møte tirsdag 09.06.2009 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Ordfører Varaordfører Medlem Medlem

Detaljer

OPPREISNINGSORDNING FOR PERSONER SOM HAR OPPLEVD OVERGREP ELLER OPPLEVD UVERDIGE FORHOLD UNDER OFFENTLIG OMSORG

OPPREISNINGSORDNING FOR PERSONER SOM HAR OPPLEVD OVERGREP ELLER OPPLEVD UVERDIGE FORHOLD UNDER OFFENTLIG OMSORG RINGSAKER KOMMUNE OPPREISNINGSORDNING FOR PERSONER SOM HAR OPPLEVD OVERGREP ELLER OPPLEVD UVERDIGE FORHOLD UNDER OFFENTLIG OMSORG Sluttbehandles i: Kommunestyret Fordeling: * ArkivsakID.: JournalpostID.:

Detaljer

Ullensaker kommune SØKNADSSKJEMA - VEDERLAGSORDNING

Ullensaker kommune SØKNADSSKJEMA - VEDERLAGSORDNING Ullensaker kommune SØKNADSSKJEMA - VEDERLAGSORDNING Ullensaker kommune har vedtatt en Vederlagsordning (billighetserstatning) for barn som har opplevd overgrep eller omsorgssvikt under opphold på barnehjem,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE

RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE RETNINGSLINJER FOR SAMTALEPROSESS I FYLKESNEMNDENE 1. Tilbud om samtaleprosess Fylkesnemnda skal på ethvert trinn av saken vurdere å gi sakens parter tilbud om samtaleprosess, med mindre hensynet til barnets

Detaljer

SØKNADSSKJEMA - BILLIGHETSERSTATNING

SØKNADSSKJEMA - BILLIGHETSERSTATNING RINGERIKE KOMMUNE KOMMUNEADVOKATEN Unntatt offentlighet Jf. offl. 13 SØKNADSSKJEMA - BILLIGHETSERSTATNING Søknad om billighetserstatning for personer som har opplevd overgrep eller omsorgssvikt i institusjon

Detaljer

Sak nr. 2008/127-214. Sluttrapport

Sak nr. 2008/127-214. Sluttrapport Sak nr. 2008/127-214 Sluttrapport fra oppreisningsutvalget og sekretariatet for Kristiansund kommunes oppreisningsordning for tidligere barnehjemsbarn i Kristiansund - perioden 1.1.1947 til 1.1.1980 Sluttrapport

Detaljer

Propp ønsker også å bidra med erfaringsdeling inn i ulike fagmiljøer for å styrke dagens barnevern og offentlige omsorg.

Propp ønsker også å bidra med erfaringsdeling inn i ulike fagmiljøer for å styrke dagens barnevern og offentlige omsorg. ÅRSMELDING 2007 ÅRSMELDING 2007 Prosjekt Oppreisning (Propp) er et nasjonalt ressurs- og kompetansesenter, beliggende i Stavanger, og har som formål å hjelpe mennesker som har opplevd omsorgssvikt eller

Detaljer

Regelverk for tilskudd til kommuner til foreldrestøttende tiltak (kap. 854 post 61 (2))

Regelverk for tilskudd til kommuner til foreldrestøttende tiltak (kap. 854 post 61 (2)) POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 13 / 2015 Regelverk for tilskudd til kommuner til foreldrestøttende tiltak (kap. 854 post 61 (2)) Innhold Innledning...

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE

KRISTIANSUND KOMMUNE KRISTIANSUND KOMMUNE 1 av 2 MØTEINNKALLING FOR Administrasjonsutvalget MØTE NR.: 7 TID: 22.06.2005 13:00 STED: FORMANNSKAPSSSALEN Eventuelle forfall meldes til tlf. 71586151 Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven

Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger

Detaljer

Tabellen viser antall mottatte saker og antall ferdigbehandlede saker i 2014.

Tabellen viser antall mottatte saker og antall ferdigbehandlede saker i 2014. Vedlegg 5 til årsrapport 2014 Rettferdsvederlag og ekteskapssaker I dette vedlegget følger en nærmere redegjørelse for tall og resultater knyttet til direktoratets løpende oppgaver og oppdrag på ekteskapsfeltet,

Detaljer

Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven

Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven 1. Innledning og bakgrunn Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får

Detaljer

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen

Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Justis- og politidepartementet Vår ref. #63135/1 Deres ref. 200603987 ES Postboks 8005 Dep GGK/AME 0030 OSLO Dato 15. sept. 2006 Høringsuttalelse NOU 2006:10 Fornærmede i straffeprosessen Redd Barna er

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. FLATANGER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 18.02.2015 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Møterom II, Flatanger Rådhus De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

Rapport fra Granskingsutvalget for barnehjemmene i Finnmark. Rapport fra utvalg oppnevnt av Fylkesmannen i Finnmark 4.oktober 2007

Rapport fra Granskingsutvalget for barnehjemmene i Finnmark. Rapport fra utvalg oppnevnt av Fylkesmannen i Finnmark 4.oktober 2007 Rapport fra Granskingsutvalget for barnehjemmene i Finnmark Rapport fra utvalg oppnevnt av Fylkesmannen i Finnmark 4.oktober 2007 Rapport avgitt 25.september 2008 TIL FYLKESMANNEN I FINNMARK Fylkesmannen

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Kontrollutvalget innkalles med dette til møte: Møtedato: Tirsdag 16.10.2012 NB! Merk møtestedet! Tid: Kl. 12.00 Møtested: Grimstad brannstasjon, møterom

Detaljer

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: John-Arvid Heggen Tlf: 75 10 10 28 Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 10/3042-1 SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

St.prp. nr. 72 (1998-1999), Innst. S. nr. 4 (1999-2000), St.prp. nr. 65 (2006-2007)

St.prp. nr. 72 (1998-1999), Innst. S. nr. 4 (1999-2000), St.prp. nr. 65 (2006-2007) Søknad om rettferdsvederlag fra staten etter alminnelig rettferdsvederlagsordning. St.prp. nr. 72 (1998-1999), Innst. S. nr. 4 (1999-2000), St.prp. nr. 65 (2006-2007) Søknaden sendes til: Statens sivilrettsforvaltning

Detaljer

Oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre

Oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre Namdalseid kommune Saksmappe: 2008/1529-7 Saksbehandler: Tore Brønstad Saksframlegg Oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

Reglement for formannskapet og utvalgene Vedtatt i k-sak 09/02 av 25.02.09

Reglement for formannskapet og utvalgene Vedtatt i k-sak 09/02 av 25.02.09 Reglement for formannskapet og utvalgene Vedtatt i k-sak 09/02 av 25.02.09 For saksbehandlingen i formannskapet, bygningsrådet og driftsutvalget gjelder reglene i kommuneloven med følgende utfyllende bestemmelser:

Detaljer

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Internserien 6/2010 Utgitt av Statens helsetilsyn Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Målgruppe: Helsepersonell som påtar seg oppdrag som sakkyndig i

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget i Grimstad kommune avholdt møte: Møtedato: Tirsdag 16. oktober 2012 Tid: Kl. 12.00 14.45 Møtested: Grimstad brannstasjon, møterom i underetasjen

Detaljer

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste

Møteinnkalling for Eldrerådet. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 31.08.2015 Møtested: Trøgstadheimen bo- og servicesenter Møtetid: 10:00 Møteinnkalling for Eldrerådet Forfall meldes til telefon 69681600. Varamedlemmer møter bare etter nærmere

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 15.04.2010 Tid: 16.30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

SØKNADSSKJEMA OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLIGERE BARNEVERNSBARN I AKERSHUS

SØKNADSSKJEMA OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLIGERE BARNEVERNSBARN I AKERSHUS SØKNADSSKJEMA OPPREISNINGSORDNING FOR TIDLIGERE BARNEVERNSBARN I AKERSHUS Akershus fylkeskommune har vedtatt en oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn fra Akershus som har vært utsatt for omsorgssvikt

Detaljer

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem Prosjektplan/engagement letter Dokumentet inneholder opplysninger som ikke er offentlige (Offl 13 jf. Fvl 13). Mai 2014

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: RÅD FOR MENNESKER MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 17.10.2011 Tid: 12.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer

Detaljer

S A K S F R E M L E G G

S A K S F R E M L E G G Kontrollutvalget i Karasjok kommune Kárášjoga gielda dárkkistanlávdegoddi Møte nr. 3/2015 28. september 2015 Arkivkode 4/1 04 Journalnr. 2015/14046-4 S A K S F R E M L E G G S a k 1 9 / 2 0 1 5 KONTROLLUTVALGETS

Detaljer

Den kommunale oppreisningsordningen i Agder. Sluttrapport fra oppreisningsutvalgets sekretariat

Den kommunale oppreisningsordningen i Agder. Sluttrapport fra oppreisningsutvalgets sekretariat Den kommunale oppreisningsordningen i Agder Sluttrapport fra oppreisningsutvalgets sekretariat Rapport avgitt februar 2011 Innhold: 1. Innledning 4 2. Rammene for oppreisningsordningen 4 3. Deltakerkommunene

Detaljer

Saker etter barneloven

Saker etter barneloven Oslo tingrett Saker etter barneloven - allmennprosess - Orientering om Oslo tingretts behandling av saker etter barneloven om foreldreansvar, fast bosted og samvær. September 2009 Før saken reises 1. Gjennomført

Detaljer

Q-1/2014 13/3326 30.01.2014 MERKNADER TIL FORSKRIFT OM FOSTERHJEM 8 OG 9 - TILSYN MED BARN I FOSTERHJEM

Q-1/2014 13/3326 30.01.2014 MERKNADER TIL FORSKRIFT OM FOSTERHJEM 8 OG 9 - TILSYN MED BARN I FOSTERHJEM Rundskriv Alle landets kommuner Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Statens helsetilsyn Fylkesmennene Nr. Vår ref Dato Q-1/2014 13/3326 30.01.2014 MERKNADER TIL FORSKRIFT OM FOSTERHJEM 8 OG 9 - TILSYN

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Oslo og Akershus Rapport fra oppfølgingstilsyn med sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen - økonomisk sosialhjelp ved Vestby kommune Virksomhetens adresse: Postboks 144, 1540

Detaljer

En felles ordning for kommunene i Nordland

En felles ordning for kommunene i Nordland tt, V Fylkesmannen i Nordland OPPREISNING FOR TIDLIGERE BARNEVERNSBARN OG SPESIALSKOLEELEVER En felles ordning for kommunene i Nordland Mars 2011 2 3 KAPITTELOVERSIKT Kapittel 1 Bakgrunn for forslaget

Detaljer

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2009/3099 Dokumentnr.: 43 Løpenr.: 37742/2009 Klassering: 031 Saksbehandler: Eva Kristin Andersen

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2009/3099 Dokumentnr.: 43 Løpenr.: 37742/2009 Klassering: 031 Saksbehandler: Eva Kristin Andersen FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2009/3099 Dokumentnr.: 43 Løpenr.: 37742/2009 Klassering: 031 Saksbehandler: Eva Kristin Andersen Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 02.04.2009 82/09

Detaljer

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Torsdag 19. mai 2011 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Namsos Samfunnshus, Hudiksvall De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall,

Detaljer

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT 12/7039 20.12.2012. Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT 12/7039 20.12.2012. Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013 DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT Landetskommuner,landetsfylkesmenn Deres ref Vår ref Dato 12/7039 20.12.2012 Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013 Vedlagtfølgertil

Detaljer

Juridisk rådgivning for kvinner JURK

Juridisk rådgivning for kvinner JURK Juridisk rådgivning for kvinner JURK Justisdepartementet, Sivilavdelingen Boks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 19.05.05 HØRINGSUTTALELSE UTKAST TIL LOV OM ENDRINGER I VOLDSOFFERERSTATNINGSLOVEN MED MER Juridisk

Detaljer

Den fylkeskommunale oppreisningsordningen i Agder

Den fylkeskommunale oppreisningsordningen i Agder Den fylkeskommunale oppreisningsordningen i Agder Sluttrapport fra oppreisningsutvalgets sekretariat, november 2013 Innhold 1. Innledning 3 2. Formål og avgrensninger for oppreisningsordningen 4 3. Vilkår

Detaljer

HOVEDUTSKRIFT Personal- og økonomiutvalget

HOVEDUTSKRIFT Personal- og økonomiutvalget MØTE NR. 5/2009 HOVEDUTSKRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 09.06.2009 Tid: Fra kl.: 18.00 - til kl. 19.50 TIL STEDE PÅ MØTET: Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtte Ordfører Tor Arvid Myrseth KSL Varaordfører

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER"

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: X40 &13 Arkivsaksnr.: 13/2641-2 Dato: * HØRING - RAPPORT OM "AVHØR AV SÆRLIG SÅRBARE PERONER I STRAFFESAKER" â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ OPPVEKST

Detaljer

1. varamedlem møter fast. De øvrige varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale.

1. varamedlem møter fast. De øvrige varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale. LIERNE KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 16. februar 2011 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Lierne kommune, kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Rettighetsdokumentasjon sett fra brukernes side, Bodø onsdag 24 mars 2010. De kommunale arkivinstitusjonene har startet et prosjekt for å bedre

Detaljer

Finnmarkskommisjonen

Finnmarkskommisjonen Finnmarkskommisjonen - Kommisjonens arbeidsmåte og metodiske utfordringer Innledning på seminar om Finnmarkskommisjonen, Tana, 29. oktober 2008 v/kommisjonsleder Jon Gauslaa Arbeidsmåte og metodiske utfordringer

Detaljer

Arkivkode: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr.

Arkivkode: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. ledle 6G? Saksdokument Saksmappenummer: 2012/ Saksbehandler: Arkivkode: Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. OPPREISNINGSORDNING FOR PERSONER SOM HAR VÆRT UTSATT FOR OVERGREP ELLER OMSORGSSVIKT

Detaljer

Fylkesmannen i Østfold

Fylkesmannen i Østfold Fylkesmannen i Østfold Rapport fra tilsyn med sosiale tjenester ved NAV Halden Virksomhetens adresse: Storgata 8, 1771 Halden Tidsrom for tilsynet: 23.6.14 18.9.14 Kontaktperson i virksomheten: Ullriche

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg

MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 05.03.2015 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan NOTAT Oslo, 14. oktober 2014 Ansvarlig advokat: Terje Bjørndahl Til: Fra: Leangentravets Eiendom AS VEDR EKSPROPRIASJON AV TOMTER FOR TRAVBANE PÅ ORKDAL 1. Innledning Vi er blitt bedt om å foreta en vurdering

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Havneutvalget Møtested: Møterom 2. etg., Bygg- og anleggsavdelingen Dato: 09.11.2012 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 464

Detaljer

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget

INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget INNHERRED SAMKOMMUNE Kontrollutvalget Møteinnkalling Dato: Tirsdag 4. juni 2013 Tid: Kl. 10:00 Sted: Herredshuset Verdal møterom 3. etg. NB! MERK TID OG STED Møteinnkallingen sendes kontrollutvalgets medlemmer,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg

MØTEPROTOKOLL. Hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg SKIPTVET KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Hovedutvalg for kultur, oppvekst og omsorg Møtested: Herredshuset Møtedato: 24.03.2009 Tid: kl. 18.30 Til stede på møtet: Medlemmer: Harald Frorud, Cecilie Agnalt, Torgunn

Detaljer

Saksliste. Utvalgs- Arkiv- saksnr. offentlighet

Saksliste. Utvalgs- Arkiv- saksnr. offentlighet Saksliste Utvalgs- Innhold Unntatt Arkiv- saksnr offentlighet saksnr Saker til behandling PS 08/24 PS 08/25 Braatthallen AS - Søknad om tillatelse til låneopptak kr. 3.000.000,- Ny samarbeidsavtale om

Detaljer

Rammeavtaler for sykepleiertjenester m.v. overtidsbetaling: Gjennomgang av innsendt materiale fra leverandører

Rammeavtaler for sykepleiertjenester m.v. overtidsbetaling: Gjennomgang av innsendt materiale fra leverandører Tilleggsrapport Til: Helseforetakenes Innkjøpsservice AS Fra: Wikborg Rein Dato: 27. mai 2011 Ansvarlig partner: Morten Goller Rammeavtaler for sykepleiertjenester m.v. overtidsbetaling: Gjennomgang av

Detaljer

Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige

Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige Mandat for et utvalg som skal vurdere endringer i regelverket for ad hoc granskingskommisjoner oppnevnt av det offentlige 1. Granskingskommisjoner oppnevnes av det offentlige for å utrede et bestemt saksforhold.

Detaljer

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten

Detaljer

ENHETSRÅDET I HEDMARK

ENHETSRÅDET I HEDMARK FYLKESMANNEN I HEDMARK Møte 4.oktober 2004 kl. 1200 Statens Hus, Hamar ENHETSRÅDET I HEDMARK Medlemmer tilstede: Fylkesmannen: Tormod W. Karlstrøm Anne Kathrine Fossum Ragni Grude Amb Fylkeskommunen: Reidar

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602 RETNINGSLINJER FOR UTSETTELSE, NEDSETTELSE ELLER ETTERGIVELSE AV EIENDOMSSKATT Rådmannens innstilling: Herøy

Detaljer

Oppgitt tema: «Hvordan kan vi virke bedre sammen for å bidra til en forutsigbar og forståelig ordning?»

Oppgitt tema: «Hvordan kan vi virke bedre sammen for å bidra til en forutsigbar og forståelig ordning?» Oppgitt tema: «Hvordan kan vi virke bedre sammen for å bidra til en forutsigbar og forståelig ordning?» Øyvind Bernatek, direktør sekretariatet for Statens helsepersonellnemnd, Klagenemnda for behandling

Detaljer

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning

Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Prosedyre for gjennomføring og rapportering av stedlig tilsyn med bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Internserien 14/2010. Saksbehandler: seniorrådgiver Anine

Detaljer

Høringssvar fra Sandnes kommune - Forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i lov om barneverntjenester.

Høringssvar fra Sandnes kommune - Forslag om å utvide adgangen til å pålegge hjelpetiltak med hjemmel i lov om barneverntjenester. Det kongelige Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Samfunnsplan Mette Solum Sandnes, 05.12.2014 Deres ref: Vår ref: 14/08285-2 Saksbehandler: Anne-Lene Slåtterø

Detaljer

Innst. O. nr. 67. (2007 2008) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen. i Dokument nr. 8:86 (2007

Innst. O. nr. 67. (2007 2008) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen. i Dokument nr. 8:86 (2007 Innst. O. nr. 67 (2007 2008) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Dokument nr. 8:86 (2007 2008) Innstilling fra justiskomiteen om representantlovforslag fra stortingsrepresentantene Karin S.

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging Buskerud fylkeskommune Kongsberg videregående skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Om tilsynet med Buskerud

Detaljer