SULA KOMMUNE Kommunestyret

Transkript

1 SULA KOMMUNE Kommunestyret TILLEGGSINNKALLING TIL MØTE NR 3/16 Møtedato: Møtestad: Sula ungdomsskule Møtetid: Kl. 18:00 Eventuelt forfall skal meldast til servicetorget, tlf Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling frå administrasjonen. Møtet er ope for publikum. Sula kommune Jim Arve Røssevoll ordførar

2 Sakliste Saksnr. Sakstittel Gradering 042/16 Felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal, vedtektsendring 043/16 Interpellasjon frå Magne A. Sunde - Sulalista - belysning på Kongshaugstranda

3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Kjetil Fylling Arkivsaksnr: 07/ /5849 Arkiv: K1-270, K2 - F40 Felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal, vedtektsendring Utval: Møtedato: Saksnr.: Kommunestyret /16 Rådmannen si innstilling: Sula kommunestyre viser til brev frå Møre og Romsdal fylkeskommune v/sekretariatet for oppreisningsordninga for tidlegare barnevernsbarn datert Kommunestyret godkjenner, for sin del, vedtektsendringane som er foreslått i brevet. Tittel Spørsmål om endringar i vedtektene for oppreisningsordninga for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal, knytt til spørsmål om unntak frå klagerett etter 28 i forvaltningslova Oppmoding om å gjere unntak frå klagerett etter 28 i forvaltningslova for vedtak i oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal.DOC Oppfordring om å gjøre unntak fra klagerett etter forvaltningsloven 28 for vedtak i oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn.pdf Vedtekter for en oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn i Møre og Romsdal.pdf Dok.ID Bakgrunn for saka: Sula kommunestyre slutta seg til felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal Saka kjem attende til kommunestyret no fordi det er behov for å gjere nye endringar i vedtektene. Denne gongen er det behov for å klargjere evt klagerett på vedtak fatta i oppreisingsutvalet, som utløyser behov for vedtektsjustering. Kommunestyret handsama ei vedtektsendring (justering av bevisregelen) i førre møte, sak 034/16, og er soleis kjent med saka. Saksopplysningar: Rådmannen viser til vedlegga frå sekretariatet, særleg brevet frå sekretariatsleiar Brekk til lovavdelinga i Justis og beredskapsdepartementet, datert , der vedtektsendringane går fram: Noverande 5 3. ledd vert tatt ut: «Søker må i forbindelse med søknaden frasi seg retten til å gå til søksmål mot deltakerkommunen for samme forhold som det er innvilget oppreisning for.» 1

4 Nytt 5, 3. ledd: «Dersom mottaker av oppreisning anlegger søksmål for domstolene mot deltakerkommunen/møre og Romsdal fylkeskommune, skal tidligere mottatt oppreisningsbeløp fra kommunen/fylkeskommunen for samme forhold gå til fradrag fullt ut i tildømt erstatning.» 5, 7. ledd lyder i gjeldande vedtekt: «Vedtaket er endelig, og kan ikke påklages. Oppreisningsutvalget skal avvise søknader som faller utenfor ordningen.» Nytt pkt 2 i 5, 7. ledd: «En part kan i stedet kreve at vedtaket behandles på nytt i oppreisningsutvalget. Reglene om klage i forvaltningsloven 29 til 32, 33 første ledd og 34 gjelder tilsvarende ved krav om fornyet behandling. Vedtak som følge av fornyet behandling kan ikke kreves behandlet på nytt.» I tillegg vert det foreslått å ajourføre 4, 3.ledd pkt 2: «Det må kreves sannsynlighetsovervekt for at utvalget skal legge til grunn at søkeren har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt under plassering iverksatt av det offentlige.» Denne endringa har kommunestyret alt godkjent i K-sak 034/16. Gjeldande vedtekt er lagt ved saka. Vurdering: I breva frå sekretariatet er utfordringane med ei klageordning med 30 deltakarkommunar og fylkeskommunen der klager må handsamast i dei respektive kommunane, og i tillegg i fylkeskommunen i dei sakene der oppreisningsansvaret skal delast. Ein er m.a. redd for forskjellsbehandling som kan truge rettstryggleiken for søkarane. Ordninga det no blir lagt opp til er at det kan reisast søksmål, men evt erstatningsbeløp i so fall skal avkortast tilsvarande utbetalt oppreisningsbeløp. Vidare er det foreslått at søkar kan få saka si behandla på nytt, men då utan høve til prøving av vedtak som følgje av ny behandling. Dei praktiske utfordringane med ei formell klageordning kan bli formidable. Rettstryggleiken til søkarane bør vere godt ivaretatt ved at oppreisingsutvalet ikkje har bindingar til deltakarkommunene og kompetansen blant medlemmene er høg. Rådmannen si vurdering er at det er fornuftig å slutte seg til dei foreslåtte vedtekstendringane. 2

5

6

7 Justis- og beredskapsdepartementet, lovavdelinga Postboks 8005 Dep 0030 Oslo - Dykkar ref: 16/191 EO ATV/MSM/bj Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato: /2016/H32 Åge Brekk, Oppmoding om å gjere unntak frå klagerett etter 28 i forvaltningslova for vedtak i oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal Vi syner til Dykkar brev datert og telefonsamtale med Mari Sund Morken den 29. mars Vi har vurdert spørsmålet på nytt og ønskjer å oppretthalde vår oppmoding til departementet om å sende forslag til forskrift ut på høyring, men då på grunnlag av endra vedtekter for oppreisningsordninga, i tråd med dei signal vi har motteke frå departementet. Bakgrunnen for vårt standpunkt er at vi legg til grunn at det vil by på praktiske problem, også med verknad for klagarane sin rettstryggleik, å etablere ei klageordning for vedtak gjort i oppreisningsutvalet. Som kjent frå vårt brev av , er det oppretta eit felles oppreisningsutval som frittståande vedtaksinstans, i dette mellombels kommunale samarbeidet mellom fylkeskommunen og dei 30 kommunane som er tilslutta ordninga. Generelt sett vil ein klageinstans vere det nærast overordna organ til det organ som har gjort vedtaket. Eit praktisk problem då er at oppreisningsutvalet som vil ha gjort dei vedtaka det kan klagast over, ikkje har ein instans over seg i nokon hierarkisk oppbygd organisasjon. I utgangspunktet vil det då vere slik, at når det organet som har gjort vedtaket ikkje har nokon instans over seg i hierarkiet, vil det vere eit argument for at det ikkje ligge føre nokon klagerett, jf. Woxholth: Forvaltningsloven med kommentarer (5. utgåve 2011), s Oppreisningsutvalet er og eit organ med særs høg fagkompetanse som skal opptre uavhengig av deltakarane i ordninga når det gjeld faglege spørsmål i rettsbruk og bevisvurdering. At vedtak i oppreisningsutvalet bind deltakarkommunane er nedfelt i punkt 3 i samarbeidsavtalen som følgjer vedlagt. Desse forholda talar etter vårt syn mot å etablere ein klagerett på vedtaka i oppreisningsutvalet. Avgjerdsmynda til oppreisningsutvalet bygger rett nok på delegert kompetanse frå avtalepartane etter punkt 3 i samarbeidsavtalen. I Overå og Bernt: Kommuneloven med kommentarer (6. utgåve 2014), s. 49 og 249, vert det - når det gjeld interkommunalt samarbeid - vist til «det generelle prinsippet at det organet som delegerer avgjørelsesmyndighet til et annet organ, er klageinstans for vedtak gjort av dette.» Vi tolkar dette slik at klageinstans for vedtak i oppreisningsutvalet, då vil vere klageinstansen etter fvl. 28, 2. ledd i den kommunen som er forplikta etter det vedtaket det vert klaga over. Vidare forstår vi det slik at dette forvaltningsrettslege prinsippet vil verka som eit forbod mot å delegere klagebehandlinga frå deltakarkommunane til eit eventuelt nyoppretta klageorgan i oppreisningsordninga. Situasjonen vil da vere at det måtte opererast med 31 ulike klageinstansar i oppreisningsordninga. Postadresse: Postboks 2500, 6404 Molde Besøksadresse: Julsundvegen 9 Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no

8 Side 2 Mange klageinstansar og eit regelverk som opnar opp for skjønnsmessige avgjerder, kan føre til ein sprikande praksis. Der fylkeskommunen skal yte halve oppreisningsbeløpet etter 4, 2. ledd og 6, 2. ledd i vedtektene, vil ein og same klagen måtte handsamast i to ulike klageinstansar. Vi syner og til følgande kommentar til reguleringa av eiga klageordning for vertskommunesamarbeid i kommunelova: «Man kunne elles tenkt seg at klage gikk til klagenemnd i vedkommende kommune, men dette ble ansett som uheldig både fordi det ville kunne føre til ulik praksis i de samarbeidende kommunene, og fordi man fryktet at det ville føre til flere klager ut fra et håp om at et lokalt organ vil se mildere på saken (Ot.prp. nr. 95 ( ) s. 123 kap.7.4.2)» (Overå og Bernt s. 252). På denne bakgrunn har vi teke det standpunktet at det ikkje er formålstenleg å etablere ei klageordning for vedtak i oppreisningsutvalet. For å ivareta rettstryggleiken til søkarar om oppreisning, har sekretariatet sendt ut følgande endringsforslag for vedtekter i ordninga, jf. vedlagte brev til deltakarkommunane: Noverande 5, 3. ledd i vedtekta vert sletta, og ny tekst blir som følgjande: «Dersom mottaker av oppreisning anlegger søksmål for domstolene mot deltakerkommunen/møre og Romsdal fylkeskommune, skal tidligere mottatt oppreisningsbeløp fra kommunen/fylkeskommunen for samme forhold gå til fradrag fullt ut i tildømt erstatning.» Vedtekta 5, 7. ledd, nytt 2. pkt.: «En part kan i stedet kreve at vedtaket behandles på nytt i oppreisningsutvalget. Reglene om klage i forvaltningsloven 29 til 32, 33 første ledd og 34 gjelder tilsvarende ved krav om fornyet behandling. Vedtak som følge av fornyet behandling kan ikke kreves behandlet på nytt.» På grunn av eit behov for så raskt som mogleg å få åpna opp for mottak av søknadar om oppreisning, sender sekretariatet ut endringsforslaget i vedtektene til handsaming i kommunane, samtidig med denne oppmodinga til departementet. Vi tillet oss derfor å be departementet om å sende forslag til forskrift på høyring på grunnlag av den vedtektsendringa som er skissert foran. På denne bakgrunnen ber vi og departementet om å gi ei eventuell forskrift tilbakeverkande kraft frå Med helsing Åge Brekk sekretariatsleiar Vedlegg 1 Samarbeidsavtale om gjennomføring av ei mellombels felles oppreisningsordning for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal 2 Spørsmål om endringar i vedtektene for oppreisningsordninga for tidlegare barnevernsbarn i Møre og Romsdal, knytt til spørsmål om unntak frå klagerett etter 28 i forvaltningslova

9 DET KONGELIGE ]USTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENT it Møre og Romsdal fylkeskommune /gjço 55. Postboks MOLDE /1 'jf Deres ref. Vår ref. Dato 1306/2016/H32 16/191 EO ATV/MSM/bj Oppfordring om å gjøre unntak fra klagerett etter forvaltningsloven 28 for vedtak i oppreisningsordning for tidligere bamevemsbam i Møre og Romsdal Det vises til brev 8. januar 2016 fra Møre og Romsdal fylkeskommune, hvor fylkeskommunen ber om at Justis- og beredskapsdepartementet foreslår en midlertidig forskrift som gjør unntak fra klageretten i forvaltningsloven 28 første ledd. Møre og Romsdal fylkeskommune og flere kommuner i fylket har opprettet en oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn i fylket. Vedtak om tildeling av oppreisning skal treffes av et oppreisningsutvalg. Fylkeskommunen ber om at departementet i forskrift gjør unntak fra klageretten i forvaltningsloven 28 første ledd, slik at det ikke blir adgang til å klage på vedtak truffet av oppreisingsutvalget om avslag eller tildeling av oppreisning. Kongen i statsråd kan bare fastsette en slik forskrift dersom «tungtveiende grunner» taler for det, jf. forvaltningsloven 28 fjerde ledd annet punktum. Justis- og beredskapsdepartementet vil vanligvis ikke ta stilling til spørsmålet om en sak om slik forskrift bør fremmes for Kongen før et forslag har vært på alminnelig høring, jf. forvaltningsloven 37. Det er i utgangspunktet ikke noe til hinder for â sende et slikt forslag til forskrift på høring dersom fylkeskommunen ønsker det. Vi bemerker imidlertid at departementet i en lignende sak fra 2007, etter å ha gjennomført en høring, kom til at slik forskrift ikke skulle fastsettes, se vedlagte brev 27. juni 2007 fra Justis- og politidepartementet til Drammen kommune. I saken hadde Drammen kommune bedt om unntak fra klageretten for en kommunal billighetserstatningsordning. Etter departementets syn Postadresse Kontoradresse Telefon - sentralbord Lovavdelingen Saksbehandler Postboks 8005 Dep Gullhaug Torg 4A Mari Sund Morken 0030Oslo 0484Oslo Orgnr.:

10 var det ikke grunnlag for unntak, blant annet fordi det fremgikk av vedtektene for ordningen at tilkjenning av erstatning medførte at det ikke kunne anlegges erstatningssøksmål mot kommunen for samme forhold. En slik begrensning fremgår også av vedtektene til Oppreisingsordningen for tidligere barnevernsbarn i Møre og Romsdal 5 tredje ledd. Det taler for at unntak fra klageretten heller ikke bør fastsettes i denne saken. Vi anmoder fylkeskommunen om å ta kontakt med sikte på hva som bør skje med saken videre. Med vennlig hilsen Jin - Tx«.\r< xq Arnulf verberg e.f. avdelingsdirektør U ' Bllltbcl an Sun Morken rådgiver Vedlegg: Brev 27. juni 2007 fra Justis- og politidepartementet til Drammen kommune 2/2

11 _,.( =vr\. x u. hk' I! å a' ]USTIS- DET KOGELIGE OG POLITIDEPARTEMENT it Dok.nr ' Drammen kommune ' \ o Engene Drammen Deres ref. Vår ref. Dato 07/ 11138/ 1/FIKR EO/ATV/ajf Kommunal billighetserstatningsordning - spørsmål om fritak fra forvaltningslovens klagebestemmelser Vi viser til brev 12. februar 2007 og senere kontakt i saken, senest ved e-post 8. juni 2007 fra fungerende kommuneadvokat Finn]. Krog../6/. Spørsmålet om avskåret klagerett ved kommunal billighetserstatning i Drammen har vært på høring. Seks høringsinstanser uttalte seg. Tre av dem hadde ingen merknader (Kommunal- og regionaldepartementet, Bame- og likestillingsdepartementet og Finansdepartementet). Den norske Advokatforening, Fylkesmannen i Buskerud og Stiftelsen Rettferd for tapeme gikk imot at det ble gitt unntak fra forvaltningslovens klageregler. Høríngsuttalelsene er vedlagt. Etter forvaltningsloven 28 fjerde ledd kan Kongen fastsette forskrift som begrenser klageretten etter forvaltningsloven hvis tungtveiende gnmner taler for det. Justisdepartementet ser gode argumenter for at det bør kunne fastsettes unntak fra klageretten i dette tilfellet, og viser for så vidt til det unntaket som er fastsatt for den lignende erstatningsordningen for Bergen kommune gjennom midlertidig forskrift 9. februar 2006 nr Blant armet på bakgrunn av motstanden mot forslaget under høringen bør det etter Justisdepartementets syn likevel ikke fastsettes noen forskrift om unntak fra klageretten. Vi viser til Advokatforeningens opplysninger om at Oppreisningsordningen i Stavanger og enkelte omkringliggende kommuner legger til rette for klagerett i samsvar med forvaltningslovens normale ordning. Av betydning for vår vurdering er også at tilkjenning av erstatning etter vedtektene for ordningen innebærer at det ikke kan Postadresse Kontoradresse Telefon - sentralbord Telefaks Org. nr.: Saksbehandler Benny Solheim A

12 anlegges erstatningssøksmål mot kommunen for samme forhold. I vedtektene for ordningen i Bergen har en nøyd seg med å fastsette at billighetserstatningen skal gå i fradrag fullt ut i en eventuell erstatning tilkjent av domstolene for samme forhold. I et rettssikkerhetsperspektiv setter denne forskjellen ordningen i Drammen i et annet lys. Med hilsen uth g Reinsko e.f fung. ekspedisjonssjef _ V T Arnulf erberg lovrådgiver Side 2

13 Vedtekter for en Oppreisningsordning for tidligere barnevernsbarn i Møre og Romsdal Vedteke av Fylkesmøte i KS i møte og Fylkestinget i Møre og Romsdal i møte (sak T-71/14) 1 Formål Deltakerkommunene og Møre og Romsdal fylkeskommune ønsker med denne oppreisningsordningen å ta et moralsk ansvar for, og gi en uforbeholden unnskyldning til, personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon under plassering av deltakerkommunenes barnevern, eller forløperne til dette, i perioden fram til Alle som med hjemmel i Barnevernloven har blitt plassert i institusjoner, som barnehjem og spesialskole, og som har blitt utsatt for overgrep, omfattes av oppreisningsordningen. Nemnd/ sekretariat har fullmakt til å vurdere eventuelle grensetilfeller, når det foreligger svært gode grunner for det. Eventuell oppreisning er ikke en erkjennelse av juridisk ansvar. 2 Oppreisningsutvalg Fylkesmannen i Møre og Romsdal oppnevner et felles oppreisningsutvalg. Utvalgets skal ha tre medlemmer med relevant kompetanse. Leder for utvalget skal være jurist, fortrinnsvis med dommerkvalifikasjoner. I tillegg skal det utpekes tre vararepresentanter. Dersom noen av de ovenfor nevnte personer må fratre i løpet av virkeperioden skal Fylkesmannen i Møre og Romsdal oppnevne nye medlemmer/ vararepresentanter. 3 Sekretariat for oppreisingsutvalget Det skal opprettes et felles sekretariat for oppreisingsutvalget. Sekretariatet skal besitte nødvendig faglig kompetanse som for eksempel psykologfaglig og/eller barnevernfaglig kompetanse samt juridisk kompetanse. Sekretariatet er organisatorisk plassert i Møre og Romsdal Fylkeskommune, men er faglig underlagt oppreisningsutvalget. 4 Vilkår for å søke om kommunal oppreisning Personer som ble plassert i institusjon av deltakerkommunen i perioden fram til , og som ble utsatt for overgrep eller omsorgssvikt, kan gis kommunal oppreisning når dette anses rimelig.

14 Møre og Romsdal fylkeskommune, som ansvarlig for å etablere og drive offentlige barnevernsinstitusjoner i fylket i tidsrommet , kan gi oppreisning til personer som har vært plassert av deltakerkommunenes barnevern i fylkeskommunal barnevernsinstitusjon i denne perioden,og som kan dokumentere å ha vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt fra ansatt eller annet personale med omsorgs- eller tilsynsansvar under oppholdet. Ved vurdering av søknaden foretas en fri sivilrettslig bevisvurdering av den dokumentasjon som foreligger i saken. Det må kreves klar sannsynlighetsovervekt for at utvalget skal legge til grunn at søkeren har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt under plasseringen iverksatt av det offentlige. Datidens normer for omsorg legges til grunn ved vurderingen av om omsorgssvikt har skjedd. Oppreisningen ytes bare til søker. Dersom denne dør før vedtak er truffet bortfaller oppreisningen. 5 Saksbehandling Personer som ble utsatt for overgrep eller opplevde omsorgssvikt, kan søke om kommunal oppreisning. Søknad om oppreisning fremsettes for sekretariat. Søknaden må fremsettes skriftlig. Videre må søknaden beskrive de forhold som ligger til grunn for kravet om oppreisning, og vedlegge eventuell dokumentasjon. Sekretariatet skal på forespørsel bistå søkerne ved utforming av søknadene. Søker må i forbindelse med søknaden frasi seg retten til å gå til søksmål mot deltakerkommunen for samme forhold som det er innvilget oppreisning for. Dersom det er nødvendig kan sekretariatet og/eller oppreisningsutvalget be søkerne om supplerende opplysninger for å sikre at søknaden blir så godt opplyst, at det er forsvarlig å treffe vedtak. Sekretariatet forbereder søknadene, og avgir begrunnet innstilling til oppreisningsutvalget. Oppreisningsutvalget holder møte til behandling av søknadene etter innkalling fra utvalgets leder. Møtene er lukket. Det føres protokoll fra møtene. Vedtakene skal begrunnes. Vedtaket er endelig, og kan ikke påklages. Oppreisningsutvalget skal avvise søknader som faller utenfor ordningen. Saksbehandlingstiden skal være så kort som mulig og skal uansett ikke overstige ett år. Etter at oppreisningsordningen er avviklet, skal saksdokumenter behandles etter arkivlovens bestemmelser. 6 Utmåling av oppreisning

15 Oppreisning kan ytes med et maksimalt beløp på kr ,- utmålt individuelt etter utvalgets skjønn. Det skal legges vesentlig vekt på søkerens egenerklæring. Møre og Romsdal fylkeskommune dekkjer 50 % av oppreisningsbeløp som blir tilkjent etter opphold i barneverninstitusjoner som Møre og Romsdal fylkeskommune hadde driftsansvar for i tidsrommet Ved vurderingen av om oppreisning skal gis, og størrelsen på oppreisningen, skal det særlig legges vekt på: *Om vedkommende var utsatt for konkrete ulovlige og straffbare handlinger *Omfanget av overgrep *Graden av omsorgssvikt *Om søker har kommet spesielt uheldig ut i forhold til andre som var plassert på barnevernsinstitusjon på samme tid *Om deltakerkommunen er å bebreide Oppreisningen ytes ikke for økonomisk tap. 7 Avkorting Dersom søkeren har mottatt erstatning/oppreisning fra annen kommunal, fylkesvis eller den statlige oppreisningsordning for det samme forhold skal det gjøres fullt fradrag for det beløp som er tilkjent tidligere. 8 Frist for fremsetting av søknad Søknader om kommunal oppreisning må fremsettes innen to (2) år fra den dato oppreisningsutvalget kunngjør at de tar imot søknader. Det gis ikke oppreisning for fristoversittelse. Oppreisningsutvalget fortsetter sitt arbeid inntil alle søknadene som er innkommet innen søknadsfristen, er behandlet. Etter dette faller ordningen bort.

16 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Åge Erstad Remvik Arkiv: K1-090, K3 - &29 Arkivsaksnr: 12/183 16/6089 Interpellasjon frå Magne A. Sunde - Sulalista - belysning på Kongshaugstranda Utval: Møtedato: Saksnr.: Kommunestyret /16 Interpellasjon: Det har i mange år vore stilt spørsmål omkring belysning på Kongshaugstranda, ein liten stubbe av ein kommunal veg som kan sjå ut for er gløymd i kommunen. Vegen blei i si tid bygd som erstatning for den gamle tilkomstvegen til Kvasnes, og i tillegg er det etablert ein god del industri i den sørligste delen av vegen. Det var vel industritilveksten som var grunn til at vegen faktisk blei bygd. Vegen er også i stor grad brukt som skuleveg for mange, og tilkomst også for trafikanter til byggefelta i Kvasnesområdet. Strekninga har heller ikkje fortau noko som gjer det ekstra viktig med belysning. I tillegg er det tett skog som har vokst til, noko som også medfører dårlig sikt for dei bilande trafikantane som brukar vegen. I mørketida er den trafikale tilstanden for mjuke trafikanter svært vanskeleg då vegen i tillegg til og vere mørk også er så smal at paseringsproblema er store. Når då mjuke trafikanter i tillegg skal benytte seg av vegen seier det seg sjølv at det kan vere livsfarleg og bevege seg langs vegen. Det er tidlegare vore gjort estimat over kostnader med belysning, noko som etter dagens satsar skal stå seg veldig bra. Estimatet over dette var på 1,5 mill. Dette er småpenger i forhold til at det kan skje ulykker som skuldast dårlig belysning frå kommunen sin sside. Forslag til vedtak: Det avsettast 1,5 mill. kroner til belysning Kongshaugstranda. Arbeidet skal fullførast snarast og inndekning blir enten via revidert budsjett i mai, eller frå Sula Kommune sitt disposisjonsfond. Magne Sunde Sulalista 1

17 Interpellasjonen kom ikkje inn i rett tid i høve møtereglementet for Sula kommunestyret, og kom ikkje med i dei opphavlege sakspapira. Interpellasjonen vert ettersendt etter ønskje frå møteleiar. Utdrag frå møtereglementet til Sula kommunestyre, s.10: 24. INTERPELLASJON a) Kvar medlem kan kome med førespurnad til ordføraren i form av ein interpellasjon. Interpellasjonen bør gjelde prinsipielle spørsmål. Interpellasjonen må vere ordføraren i hende seinast 10 dagar før møtedagen (møtedagen ikkje medrekna). b) Interpellasjonen skal sendast medlemene saman med sakliste og saksdokument. c) Den som har meldt interpellasjonen har rett til å leggje fram ei kort munnleg grunngjeving. d) Møteleiaren svarar på interpellasjonen. e) Ved eventuelt ordskifte kan interpellanten, møteleiaren, rådmannen og gruppeførarane ha ordet to gonger. Elles skal ingen ha ordet meir enn ein gong. f) Møteleiaren, eller 1/3 av medlemene, kan motsetje seg at det vert gjort vedtak i tilknyting til interpellasjonen. 2