Årsrapport 2009 Arbeidslivsforskning/Arbeidsliv ( )

Transkript

1 Årsrapport 2009 Arbeidslivsforskning/Arbeidsliv ( ) Året 2009 I 2009 har program for Arbeidslivsforskning blitt innlemmet i det store samfunnsvitenskapelige forskningsprogrammet Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM), og dette har vært siste året som et selvstendig program. Programmets overordnede aktiviteter har på denne bakgrunnen vært preget av formidlings- og avslutningstiltak. Prosjektporteføljen har i 2009 omfattet 28 prosjekter hvorav 12 er avsluttet i løpet av året. Pågående prosjekter fra Arbeidslivsprogrammet vil bli videreført innenfor rammen av VAMprogrammet. Viktige resultater fra prosjektene handler om politisk aktuelle problemstillinger knyttet til arbeidsmarked, lønnsdannelse, omstillinger, arbeidsorganisering, arbeidsmiljø og mestring, samt arbeidsliv og hjemmeliv. En nordisk forskergruppe har foretatt en gjennomgang av programmets aktiviteter og resultater siden Vurderingen og konklusjoner i gjennomgangen ble presentert på programmets avslutningskonferanse Forskerblikk på arbeidslivet ble arrangert 27. januar Programmets mål Programmet for Arbeidslivsforskning ble i 2002 etablert som en tiårig satsing. Før programmets etablering ble det utarbeidet en strategisk gjennomgang av arbeidslivsforskningen i Norge med vurdering av de samfunnsmessige behovene og ulike aktørenes engasjement og ansvar for utvikling av forskningsfeltet (mai 2000). Forskningsrådet konstaterte at det var stort behov for en økt satsing hvor forskningen fornyes gjennom økt tverrfaglighet og nye innfallsvinkler. Programmets mål og tematiske prioriteringer ble fastsatt i programplanen i 2002 med inkluderende og utviklende arbeidsliv som et sentralt mål. Hovedmål Det overordnede målet er å bidra med ny kunnskap og innsikt i utviklingstrekk og virkemidler i arbeidslivet med særlig vekt på de viktigste forhold og prosesser som påvirker den enkeltes deltakelse, utvikling, nærvær og fravær i arbeidslivet. Tematiske prioriteringer Programplanen ble revidert i 2005 for å gjelde resten av programperioden tom Målformuleringen ble videreført men programmet fikk et tydeligere fokus på inkluderende og utviklende arbeidsliv gjennom avgrensning av priorterte temaer og presisering av problemstillinger. Søkelys har vært rettet både på den enkeltes arbeidsevne og vilje, hva som foregår på arbeidsplassene, virksomheters bruk av virkemidler, og innsatsen til arbeidslivets parter og myndigheter. En sentral utfordring for programmet har med dette vært å analysere

2 og forklare utviklingen og beskrive muligheter og trusler innen feltet og formidle resultater og funn på en slik måte at det kan være til nytte for utforming av politikk og praktiske tiltak. De sentrale tematiske prioriteringene har vært knyttet til de viktigste inkluderings- og utstøtingsmekanismene i arbeidslivet, og særskilt hvordan disse mekanismene og prosessene bli påvirket av Omstillinger og mobilitet Et åpnere arbeidsmarked Lovverk, virkemidler, forhandlinger og samarbeid Delmål Programmets strategiske delmål har vært å styrke utviklingen av solide forskningsmiljøer med en bred internasjonal kontaktflate. I dette arbeidet er det lagt vekt på bevilgninger til større flerårige prosjekter og på bredt samarbeid mellom ulike fag og forskningsinstitusjoner. Programmet har også utfordret til økt internasjonalisering av forskningen gjennom publiseringer og komparative studier. Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2009: kr Forbruk i 2009: kr Programmets finansieringskilder i 2009: AID, KD, NHD, NHO s Arbeidsmiljøfond Antall og type prosjekter i 2009: 28 FoU prosjekter, 3 Andre Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer På grunn av at programmet har i 2009 blitt innlemmet i det store samfunnsvitenskapelige forskningsprogrammet Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM), har programmets overordnede aktiviteter vært preget av formidlings- og avslutningstiltak. Arbeidslivsprogrammet har i stor grad bidratt til å framskaffe ny kunnskap om mekanismer bak ekskludering og inkludering i arbeidslivet. Sentrale resultater belyser problemstillinger knyttet til arbeidsmarked, lønnsdannelse, omstillinger, arbeidsorganisering, arbeidsmiljø og mestring, samt samspill mellom arbeidsliv og hjemmeliv. Programmet har også bidratt til resultater som belyser offentlige virkemidler, virksomhetenes strategier og enkeltpersoners valg. Den nordiske gjennomgangen av programmet løfter særlig fram arbeidet med utvikling av registerdatabaser med kobling av norske bedriftsdata og persondata som vurderes å være en vellykket satsing og av meget høy kvalitet. Videre har flere prosjekter beskjeftiget seg med problemstillinger knyttet til likestillings- og kjønnsperspektivet som har gitt mye verdifull kunnskap om forholdet mellom hjemmeliv og arbeidsliv. Programmets forskning vurderes å være aktuelt både i tema og innsikt i forhold til den politiske dagsorden. En generell vurdering er at forskningen i programmet er hovedsakelig relevant og har gitt mye verdifull innsikt til nytte for utforming av politikk og praktiske tiltak. Nøkkeltall, 2009 Antall prosjekter: 28 (ingen nye i 2009) Dr.gradsstipendiater: 15, 11 kvinner (årsverk, antall totalt og andel kvinner og menn) Postdoktorstipendiater: 0 (årsverk, antall totalt og andel kvinner og menn)

3 Prosjektledere: 27, hvorav kvinner 11 (antall totalt og andel kvinner og menn) Kommentarer til tallene: I 2009 har arbeidet vært konsentrert i programmets avslutningstiltak. Det har vært i gang 28 prosjekter hvorav 12 prosjekter er avsluttet i løpet av året. I 2009 har man ikke satt i gang nye prosjekter. Videre har 12 prosjekter som ble igangsatt i 2008 kommet i gjennomføringsfasen. Den aktive prosjektporteføljen vil bli videreført i VAM-programmet. Det har vært engasjert 27 prosjektledere hvorav 11 kvinner. 15 doktorgradsstipendiater, hvorav 11 kvinner har vært engasjert med hel eller delvis finansiering fra programmet. Flere av stipendiatene har levert avhandling i løpet av året. Resultatindikatorer, 2009 Avlagte doktorgrader: (antall totalt, herav antall kvinner) Vitenskapelige artikler med referee: 46 Vitenskapelige artikler uten referee: 12 Annen publisering/kommunikasjon: 86 Prosjektene har stor publiseringsvirksomhet i vitenskapelige tidsskrifter med refereeordning. Tallene for 2009 viser en markert økning sammenliknet med året før. Forklaringen er at mange av prosjektene som er i avslutningen har fått publisert artikler. Flere prosjekter har vært forsinket dels på grunn av at den internasjonale publiseringen er meget tidskrevende. Programmets forskere har også deltatt aktivt i brukerrettet formidling og massemedia om arbeidslivsrelaterte problemstillinger, slik at formidlingsvirksomheten er blitt trappet opp betydelig fra Viktigste aktiviteter i 2009 Forskningsfaglige: I 2009 har tyngdepunkt for programmets aktiviteter vært preget av avslutningstiltak. De sentrale aktivitetene har handlet om presentasjon og vurdering av programmets funn og resultater. En av hovedutfordringene har vært å formidle forskningens resultater til arbeidslivets aktører, myndigheter, politikere og forvaltning på en slik måte at det kan være til nytte for utforming av politikk og praktiske tiltak. Programmets forskerseminar i november 2009 hadde fokus på brukerrettet formidling. Programstyret initierte en ekstern gjennomgang av programmets aktiviteter og resultater som ble gjennomført av en nordisk forskergruppe med professor Helge Hvid fra Roskilde Universitet som leder. Målet med gjennomgangen var å kartlegge og vurdere i hvilken grad programmets målsetninger var oppfylt og vurdere i hvilken grad resultatene fra programmet står i forhold til de ressurser som ble satt inn i programmet. Konklusjoner i rapporten Et inkluderende og udviklende arbejdsliv Gennemgang ble presentert på programmets avslutningskonferanse.

4 Samlet sett mener de tre nordiske professorene at Arbeidslivsprogrammet har støttet svært relevant forskning, som har gitt mye verdifull innsikt. Det trekkes fram arbeidet med registerdata med kobling av norske bedriftsdata med persondata på en måte som gjør den norske forskningen på området helt unik. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Programmets avslutningskonferanse Forskerblikk på arbeidslivet ble arrangert i januar Formidling av resultater fra arbeidslivsforskningen, og diskusjon om bruk av forskningsbasert kunnskap i politikkutviklingen sto sentralt i dagsorden. Konferansen ga smakebiter på perspektiver og innsikter som programmet har brakt fram, bl.a. om økonomiske insentiver og hvordan de virker, hjemmeliv og arbeidsliv, arbeidsinnvandring og lønnsdannelse, arbeidsmiljø og utstøting, omstillinger og produktivitet, integrering av innvandrere i arbeidslivet, robuste arbeidskulturer, virksomhetens sosiale ansvar og eldre arbeidstakere. Resultater fra den nordiske gjennomgangen ble også presentert på konferansen. Programmets nettside har vært en arena for formidling fra programmets aktiviteter og publisering av populærvitenskapelige artikler fra prosjektene. I 2009 er det publisert 17 med resultater fra prosjektene. Driftsrelaterte aktiviteter: Programstyret har hatt 3 møter og et forskerseminar. Høydepunkter og funn 2009 har vært det siste året for programmet som et selvstendig program. Det har vært i gang 28 prosjekter, og 12 prosjekter er avsluttet i løpet av året. Prosjektporteføljen har bidratt til økt kunnskapsgrunnlag i spørsmål som har stor betydning for politikkutvikling på feltet. En samlet vurdering av resultatene fra programmet som ble gjennomført av en nordisk forskergruppe i 2009 viser at programmet har gitt mye verdifull innsikt. Bl.a. framheves arbeidet med registerdata hvor man har lykkes å kople norske bedriftsdata med persondata på en måte som gjør den norske forskningen på området helt unikt. Funn og resultater Lønns- og sysselsettingsutvikling av økt innvandring I Norge har andelen innvandere i den norske befolkningen økt fra ca tre prosent på begynnelsen av åtti tallet til ca ti prosent i dag. Forskningsprosjektet The impact of immigration on employment and wages of Norwegian workers ved Institutt for samfunnsforskning (Marianne Røed) stiller spørsmålet: Hvordan påvirkes lønns- og sysselsettingsutviklingen til arbeidstakerne med norsk bakgrunn, av at arbeidstilbudet øker ved innvandring? Analyser tyder på at innvandring av konkurrerende arbeidskraft har en svak negativ effekt på den relative lønnsutviklingen blant norske arbeidstakere. Analysene viser at norske arbeidstakere har en tendens til å slutte i bedrifter som året før har rekruttert relativt mange innvandrere innenfor deres egen kompetansegruppe. Resultatet indikerer at norske bedrifter blir mer segregerte m.h.t. innvandrer og nordmenn. Analyser av lønnsutviklingen i bygg og anleggsnæringen som har hatt en kraftig økning i andelen ansatte med innvandrerbakgrunn i løpet av de senere årene, viser at et prosent poengs økning i andelen innvandrere innenfor et område reduserer lønnen til norske arbeidstakere med 0,8 prosent.

5 Nedbemanning i norsk arbeidsliv Funn fra prosjektet Nedbemanning i norsk arbeidsliv: Effektivisering, marginalisering og rettsliggjøring, ved Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF) (Torstein Nesheim) viser at det er store forskjeller i hvordan bedriftene har taklet nedbemanningsprosesser i mediebransjen. De mest utbredte og aktuelle virkemidlene var sluttpakker og AFP. Sluttpakkene ble bygd opp i størrelse i forhold til den enkelte arbeidstakers ansiennitet i bedriften. Et annet hyppig benyttet virkemiddel var tidligpensjoneringsavtalen avtalefestet pensjon (AFP), som ble tilbudt sammen med en ekstra gavepensjon. I de identifiserte nedbemanningsprosessene var det i all hovedsak frivillige virkemidler som ble tatt i bruk. Årsaken til den omfattende bruken av frivillige ordninger, kan på den ene siden ha vært et ønske om en smidig prosess og unngå store konflikter blant de ansatte. På den andre siden kan det ha vært en tilpasning til de sterke kulturelle normene og forventningene i mediebransjen som tilsier at man bør bruke rause og frivillige ordninger. I tillegg har mediebransjen en tradisjon med innflytelsesrike fagforeninger og høy organiseringsgrad. Fagforeningene har vært svært delaktige i prosessene, og forhandlet med ledelsen om virkemidler og utforming. Omstillinger, produktivitet og sykefravær Internasjonal sammenlikning av jobbreallokering mellom land viser at Norge har en omstillingstakt som er fullt på høyde med andre OECD land. Dette gjelder både strukturendringer i næringslivet, i form av oppretting og nedlegging av bedrifter, og generelt når det gjelder jobbskaping og reallokering av jobber mellom virksomheter og bransjer. Analyser av produktivitetsveksten i norsk industri i perioden i prosjektet Changing Work - The impact of Re-organisation and Re-allocation on Establishment Performance and Worker Well Being ved Institutt for samfunnsforskning (Erling Barth) viser at årlig produktivitetsvekst er større i oppgangstider enn i nedgangstider. I nedgangstider betyr imidlertid nedlegging og nystarting av nye virksomheter mest, både fordi de minst produktive blir nedlagt men også fordi oppstartsbedriftene som oppstår i nedgangstider er gjennomgående av høyere kvalitet. Alt i alt er det produktivitetsvekst innenfor eksisterende virksomheter som utgjør den største andelen av produktivitetsveksten i norsk næringsliv. Studien viser ingen sammenheng mellom sykefravær og nedbemanning. Forskerne finner imidlertid negative effekter på velvære, i form av stress, usikkerhet mv., i bedrifter som har gjennomført omstillinger. Disse effektene er imidlertid ikke til stede der det er fagforeninger som deltar i konsultasjoner og forhandlinger omkring omstillingene. Hvordan virker økonomiske insentiver inn på deltakelsen i arbeidslivet? Resultater fra prosjektet Utstøting fra arbeidsmarkedet ved Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning (Knut Røed) konstaterer at økonomiske insentiver kan ha stor betydning for deltakelsesbeslutningen, for eksempel knyttet til valg av tidligpensjonering, foreldrepermisjon, og for søknad om uførepensjon. Men økonomiske insentiver har liten betydning for hvor mye arbeidsstyrkens kjernetropper arbeider. Arbeidsmarkedstiltak har en effekt på hvor sannsynlig det er at folk kommer i jobb. Slik vil arbeidsmarkedstiltak lønne seg både for den enkelte og samfunnsøkonomisk. Det er helt tydelig at folk er bedre rustet etter gjennomført tiltak, sier forskerne. Samtidig som sjansen for å få jobb etter endt tiltak øker, er perioden man står i tiltaket begrensende. Sannsynligheten for å få jobb faller i den perioden folk er på tiltak. De er i aktivitet og vil gjerne fullføre det de har begynt. Dette går ut over deres aktive jobbsøking, det blir sk. innlåsningseffekt. Hvis vi bare er opptatt av å få folk raskt i jobb, kan tiltak være begrensende, sier forskerne. Det er forskjell mellom ulike grupper på hvor mye innlåsningseffekten påvirker. Hovedbildet er at jo dårligere prognosen for jobb er i utgangspunktet, jo bedre blir den etter endt tiltak. Forskerne viser at innvandrere har stor nytte av NAVs tiltaksapparat. Det handler ofte om utvikling av språkkompetansen, som går direkte på det som kan være hinderet for yrkesdeltakelse. Omstilling og utstøting fra arbeidslivet: Hvem lykkes og hvem støtes ut for godt? Prosjektet Omstilling ved Samfunns- og næringslivsforskning SNF (Kjell G. Salvanes) viser at mange bedrifter benytter dårlige tider til å gjøre strukturelle endringer. Noen bedrifter klarer å omstille seg ved å ta i bruk ny teknologi, outsource, ny organisering av bedriften, nye produktvarianter. Dvs nokså like bedrifter klarer seg svært ulikt. Nedgangskonjunkturer er viktige som renselses - og omstillingstider. Resultatene viser at ca 10 % av de som blir utsatt for nedbemanninger vil gå

6 arbeidsledig etter nedbemanningen, men bare for en kortere periode. De fleste er i arbeid igjen etter et par måneder. Tilpasningen går noe tregere under lavkonjunkturer. Ved nedbemanninger er det gjerne eldre og personer med lav utdanning som blir sagt opp. Når man følger de som blir utsatt for nedbemanning over tid får de et lønnstap i forhold til de som blir stående i jobb, men lønnstapet jevner seg nesten helt ut i løpet av en syvårsperiode. Prosjektet ser på nedbemanningsprosesser som kreativ destruksjon, men er åpen for omstillinger har enkelte sosiale kostnader. Derfor foreslås det bedre tiltak for regional migrasjon, tiltak for opplæring, jobbsøkning og jobbformidling i forbindelse med nedbemanninger. Permitteringer som virkemiddel Resultater fra prosjektet Mellom nærvær og fravær - bruken av permitteringer i norsk arbeidsliv ved International Research Institute of Stavanger (IRIS) (Kåre Hansen) viser at permitteringer er brukt som virkemiddel i perioder med lite arbeid har tradisjon i enkelte bransjer. Det ser ut til at bruken av ordningen har gått noe tilbake med unntak for fiskeri og asfaltering, mens nye bransjer som f. eks IKT har kommet til. Spesielt små foretak bruker permitteringer for å overleve i startfasen. Ordningen ser ut til å ha stor aksept blant ansatte selv om de taper økonomisk på å være permitterte og mange får problemer med å klare sine økonomiske forpliktelser. Det er mer strid om hvem som må gå i permisjon og ordningens varighet. Det ser ut til å være lite kontakt mellom permitterte og virksomhet i permisjonsperioden og det etterlyses en bedre oppfølging både fra virksomhetens ledelse og NAV. Ca ¾ av de permitterte kommer tilbake til virksomheten etter permitteringen. Virksomhetenes sosiale ansvar Prosjektet Inkluderende arbeidsgivere? Virksomhetenes arbeidskraftsstrategier overfor eldre arbeidstakere ved Fafo (Jon Erik Dølvik og Tove Midtsundstad) har oppmerksomhet mot virksomhetenes rolle og ansvar for seniorpolitikken. Resultatene viser at mange virksomheter føler et sosialt ansvar, særlig når det gjelder det ytre miljøet og i forhold til sykefravær og i noen grad eldre arbeidstakere. 1/3 av virksomhetene i undersøkelsen hadde inngått en IA-avtale. Det ser ut til å være begrenset hvor langt man kommer overfor virksomhetene ved holdningskampanjer for å verdsette eldre arbeidstakere. Virksomhetenes adferd er bestemt ut fra deres presserende behov. Det tyder på at virksomhetenes seniorpolitikk kan være konjunkturbestemt og sårbar. Dersom myndighetene ønsker en konjunkturuavhengig seniorpolitikk kreves det antakeligvis noen økonomiske gulrøtter i tillegg til en aktivisering av arbeidslivssentrene i NAV. Mobbing Prosjektet Victimisation from bullying and harassment in the workplace: Causes, consequences and problem management, Institutt for samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen (Ståle Einarsen) viser bl.a. at egenrapportert mobbing i surveyundersøkelser er gått ned i de senere årene. Men mobbingen har alvorlige konsekvenser for mobbeofrene. De opplever angst og depresjon som senere kan føre til utstøting av arbeidslivet.. Mobbing gir ønske om å slutte i jobben. Likevel fortsetter de fleste som er utsatt for mobbing i den samme jobben. Mobbing henger sammen med arbeidsmiljø og lederstil. Forskerne påpeker at det både kan observeres en aktiv destruktiv- og en passiv destruktiv lederstil. Innvandrerungdom og arbeidsmarked Blant ungdommer med foreldre som har lav utdanning, klarer jenter med minoritetsbakgrunn seg best. Det er et av hovedfunnene i prosjektet Hva fremmer og hva hemmer suksess i arbeidslivet blant arbeidsorientert minoritets- og majoritetsungdom? fra NIFU STEP (Håvard Helland og Liv Anne Støren). I denne gruppen fullfører forholdsmessig flere jenter med minoritetsbakgrunn videregående opplæring enn både jenter og gutter fra den etniske majoriteten, samt gutter med minoritetsbakgrunn, Spesielt har mors utdanningsnivå eller arbeidsstatus mye å si for disse jentenes fullføring av videregående skole. Blant guttene har foreldrenes utdanningsnivå mindre betydning. Gutter med lavt utdannete foreldre gjør det dårligere enn jenter, uansett etnisk bakgrunn. Undersøkelsen viser videre at etnisk norske gutter som har foreldre med høy utdanning, gjør det bedre enn gutter med minoritetsbakgrunn som har høyt utdannete foreldre.

7 Negativ karrierespiral for mødre i eliteprofesjoner Graviditet og fødselspermisjon kan være starten på en negativ karrierespiral for kvinner i eliteprofesjoner. Forskningsprosjektet Kjønn, mestring, deltakelse i arbeidsliv og hjemmeliv omsorgsansvar som ekskluderende faktor Arbeidsforskningsinstituttet (Tone Alm Andreassen, Selma Lyng og Sigtona Halrynjo) viser at graviditet og fødselspermisjon kan være opptakten til en negativ karrierespiral for kvinner i eliteprofesjoner. Kvinner i eliteprofesjoner som blir gravide, utsettes ofte for mødregjøring i yrkeslivet. De blir møtt med avtakende interesse og verdsetting fra kolleger og ledere, og de får implisitte og eksplisitte meldinger om at deres kapasitet og dedikasjon til karrien ansees som usikker og ustabil. Menn i eliteprofesjoner fedregjøres ikke på samme måte. Dermed unnslipper de en systematisk eksklusjonsprosess når de får barn. Velmente familievennlige ordninger kan ha utilsiktede negative og kjønnsskjeve konsekvenser blant høyt utdannede, på lang sikt. Når mødre tar i bruk rettigheter og tilbud som permisjon, ammefri eller avlastning fra et krevende prosjekt til et mindre prestisjefylt prosjekt, risikerer de å sakke akterut i forhold til kolleger, fordi de ikke lenger er uerstattelige eller alltid tilgjengelige. Selv om norske velferdsordninger i utgangspunktet gir gode muligheter til å kombinere arbeid og familie, kolliderer de kulturelle skjemaene for karrierejobb og familiededikasjon på måter som gjør det vanskelig å kombinere karriere og involvert foreldreskap både for mor og far. Analysene viser et mønster der det å få barn innebærer karriereprogresjon for far, men karrierestagnasjon for mor, påpeker forskerne. Hjemmeliv og arbeidsliv fremdeles likestilling light? Forskerne ved Statistisk sentralbyrå (Mobilizing unutilised labour services: the role of part-time work and extended employmnet interruptions, Ragni Hege Kitterød) viser at det fremdeles er betydelige forskjeller mellom mødres og fedres arbeidstid, selv om sysselsettingsnivået blant gifte/samboende mødre har økt noe siden begynnelsen av 1990-tallet. Nesten halvparten av mødrene har deltidsjobb. De bedrede permisjonsrettighetene har medført mer midlertidig fravær blant mødre med små barn. Andelen fedre med lang arbeidstid har gått noe ned, men fremdeles har mange lang arbeidstid, mens få har deltid. Det har vært en viss økning i det midlertidige fraværet blant fedre med små barn, noe som reflekterer bedrede permisjonsrettigheter. Det er fremdeles et tosporet foreldreskap. Barn har stor betydning for kvinners arbeidstid, men mindre for menns. Gode permisjonsordninger gjør at foreldre kan redusere arbeidsinnsatsen når barna er små, men etter at barna er fylt to år, er det beskjedne forskjeller i arbeidstid mellom par med små og store barn. Til tross for en politisk målsetting om større likedeling av foreldres yrkesarbeid, har par med barn fremdeles ganske tradisjonelle tilpasninger.