Årsrapport 2007 Arbeidslivsforskning/ARB-FOR (Programperiode )

Transkript

1 Årsrapport 2007 Arbeidslivsforskning/ARB-FOR (Programperiode ) Året 2007 Program for Arbeidslivsforskning har i løpet av 2007 gjennomført en utlysning med søknadsbehandling. Det er bevilget midler til 13 nye prosjekter innenfor en budsjettramme på 60 mill.kr som starter i Med disse bevilgningene er programmets tilgjengelig midler blitt disponert. Prosjektene bidrar til innsikt og kunnskap av betydning for politikkutforming innen det inkluderende og utviklende arbeidslivet. Programmet har bidratt aktivt til interessante samarbeids- og formidlingstiltak med Velferdsprogrammet og IMER-programmet bl.a. om gjennomføring av brukerkurs og formidlingskonferansen Hvorfor jobbe?. Forskere som har fått finansiering fra programmet har deltatt med en betydelig foredrags- og undervisningsaktivitet. I tillegg til formidling i mediene direkte fra prosjektene benyttes flere av forskerne i programmet som kommentatorer i media innen arbeidslivsfeltet... Programmets mål Programmet for Arbeidslivsforskning ble etablert som et tiårig program i Til grunn for programmet foreligger en strategisk gjennomgang av arbeidslivsforskningen i Norge. Forskningsrådet konstaterte i sin vurdering (mai 2000) at det var stort behov for en økt satsing hvor forskningen må fornyes gjennom økt tverrfaglighet og nye innfallsvinkler mellom tradisjonelle tilnærminger og gjennom bedre inngrep mellom forskere og brukere. Hovedmål Det overordnede målet med programmet er å bidra med ny kunnskap og innsikt i utviklingstrekk og virkemidler i arbeidslivet med særlig vekt på de viktigste forhold og prosesser som påvirker den enkeltes deltakelse, utvikling, nærvær og fravær i arbeidslivet. Søkelys rettes både på den enkeltes arbeidsevne og vilje, hva som foregår på arbeidsplassene, virksomheters bruk av virkemidler, og innsatsen til arbeidslivets parter og myndigheter. Programmet skal gi kunnskap og innsikt i de viktigste inkluderings- og utstøtingsmekanismene i arbeidslivet, og særskilt hvordan disse mekanismene og prosessene påvirkes av Omstillinger og mobilitet Et åpnere arbeidsmarked Lovverk, virkemidler, forhandlinger og samarbeid En stor utfordring for programmet er å analysere og forklare utviklingen og beskrive muligheter og trusler innen feltet og formidle resultater og funn på en slik måte at det kan være til nytte for utforming av politikk og praktiske tiltak. Programmet skal også bidra til at det utvikles sterke og kompetente norske fagmiljøer med en bred internasjonal kontaktflate. På denne bakgrunnen legges vekt på bredt samarbeid mellom ulike fag og forskningstradisjoner samt sterk internasjonalisering av forskningen og komparative studier.

2 Programplanen ble revidert i 2006 for programmets gjenværende periode. Problemstillingene fikk med dette en enda tydeligere fokus på inkluderende arbeidsliv. Disponibelt budsjett i 2007: kr Forbruk i 2007: kr Programmets finansieringskilder i 2007: Arbeids- og inkluderingsdepartementet kr Kunnskapsdepartementet kr , Nærings- og handelsdepartementet kr Antall og type prosjekter i 2007: Totalt forskerprosjekter. Disp. budsjett i 2007 kr andre prosjekter inklusive seminarer og administrasjon. Disp. budsjett kr Samlet vurdering av mål, status og faglige utfordringer Arbeidslivsprogrammet har bevisst konsentrert seg om problemstillinger knyttet til det inkluderende og utviklende arbeidsliv som gir mulighet for deltakelse og utvikling for alle som vil og kan delta. Inkluderende arbeidsliv som det overgripende temaet har vært prioritert siden programmets oppstart. Programstyret konstaterer at prosjektene gir god innsikt i arbeidsmarkedets virkemåte, i tidsbruk og tidspraksis, i omfang og virkninger av nye organisasjons- og ledelsesformer og fleksibilitet i arbeidslivet. Prosjektene belyser også inkludering, utstøting, diskriminering, og arbeidsmiljørelaterte problemstillinger. Flere av prosjektene studerer problemstillinger knyttet til kjønn, mestring og deltakelse i arbeidsliv og hjemmeliv. I 2007 ble det utlyst forskningsmidler til programmets siste fase. Som grunnlag for utlysningen la programstyret stor vekt på å fremskaffe økt kunnskap om virksomhetsnivået, om arbeidsmiljøets betydning for helse, deltaking, inkludering og ekskludering fra arbeidslivet. Det gjaldt særlig kunnskap om krevende omstillingsprosesser, ift. gjennomføring og praktiske erfaringer av tiltak. Programstyret etterlyste forskning som fører til ny innsikt i samspillet mellom individuelle og kollektive handlinger og tiltak på den enkelte arbeidsplass, også i relasjon til offentlige virkemidler. Hvordan dette samspillet bl.a. virker inn på prosesser i sykdoms-, trygde- og rehabiliteringsløp er av spesiell interesse. Konsekvenser av økende internasjonalisering for virksomhetenes handlemåter og arbeidstakernes utsikter til et inkluderende arbeidsliv ble også framhevet. For å bedre kunne forstå omstillingsprosessene i arbeidslivet og tiltakene for å skape et inkluderende arbeidsliv, ble det videre etterlyst kunnskap om folks forestillinger om arbeid og betydningen av normer og verdier, og de uformelle reglene som styrer individenes valg og handlemåter. Det faglige tyngdepunktet i programmet er sosiologi, samfunnsøkonomi og psykologi. I tillegg er rettsvitenskap representert. Med denne utviklingen har programmet en stor bredde med gode muligheter for å utvikle forskningen sammen med og på tvers av ulike fag. Flere prosjekter har internasjonalisering og komparative perspektiv og deltar aktivt i internasjonale nettverk og konferanser. Forskerne i programmet publiserer aktivt i internasjonale refereetidsskrifter. Programmet vurderes som vellykket satsing, ikke minst på grunn av sin tydelige profil og prioritering av temaet inkluderende arbeidsliv og de mekanismene som fører til inkludering og utstøting. I stedet for å støtte forskning spredt over mange felt, har programmet satset på å fremskaffe en større dybdeinnsikt innen noen utvalgte sentrale tema. 2

3 Innsikt fra studiene i programmet gir viktige bidrag til sentrale debatter og den nasjonale virkemiddelpolitikken. Forskere i programmet har f. eks bidratt i Likelønnskommisjonens arbeid og i Karlsenutvalget som arbeider med en innstilling om fag- og yrkesutdanningen. Arbeids- og inkluderingsdepartementet legger vekt på at programmet satser på god resultatformidling fra prosjektene. AID ser det også som strategisk viktig at den langsiktige programforskningen Velferd, IMER og Arbeidsliv samordnes bedre for å oppnå bedre strategisk koordinering, utvikling av nettverk og bygging av kompetansemiljøer. På denne bakgrunnen ba AID Forskningsrådet om å komme med innspill til strategier og virkemidler for organiseringen av den langsiktige forskningen på feltet innen utgangen av Dette ble behandlet av Divisjonsstyret i desember Programstyret har bidratt aktivt i utredningsarbeidet både gjennom praktiske tiltak og ved strategiske innspill. Nøkkeltall, 2007 Antall prosjekter: antall totalt, 37 prosjekter (herav ingen nye FoU prosjekter i 2007) Dr.grads.stipendiater: (årsverk, totalt og herav kvinner: 6,3 (kvinner 4,0) Postdoktorstipendiater: (årsverk, totalt og herav kvinner): 0,7 (kvinner 0) Kommentarer til tallene: Programmet engasjerer 11 doktorgradsstipendiater, hvorav 8 kvinner. På grunn av syke- og fødselspermisjoner er det i 2007 gjennomført totalt kun 6,3 årsverk hvorav kvinner 4,0. I tillegg er noen av stipendiatene blitt delfinansiert av andre kilder. Resultatindikatorer, 2007 Avlagte doktorgrader: 0 Vitenskapelige artikler med referee: 19 Vitenskapelige artikler uten referee: 8 Annen publisering/kommunikasjon: antall allmennrettede formidlingstiltak: 6 brukerrettede formidlingstiltak: 35 antall bøker: 5 oppslag i massemedia: 47 publisert foredrag: 26 Andre rapporter, foredrag, mv: 38 Kommentarer til tallene: Programmet har i 2007 vært i full drift. Prosjektene har publisert aktivt i vitenskapelige tidsskrifter med refereeordning. Dette gjelder prosjekter som har vært i gang noen år. En ny pulje prosjekter startet i løpet av 2006 og arbeidet med disse har ennå ikke resultert i publiseringer. Programmets forskere har deltatt aktivt i massemedia om arbeidslivsrelaterte problemstillinger. Det har også vært stor deltakelse med foredrag i internasjonale vitenskapelige konferanser. 3

4 Viktigste aktiviteter i 2007 Programplanen fra 2005 ble forlenget til utgangen av 2011 som en faglig ramme for utlysning av midler. Utvikling av prosjektporteføljen I 2007 har arbeidet vært konsentrert om utlysning av midler og søknadsbehandling. Utlysningsteksten ble ferdigstilt i mars I forbindelse med søknadsfristen i juni ble det mottatt 52 søknader med et samlet søknadsbeløp på ca 300 mill.kr. I løpet av høsten 2007 ble søknadene vurdert av tre nordiske fagpaneler. Fagpanelenes innstillinger ble lagt til grunn for programstyrets behandling av søknadene. I desember ble 13 nye forskerprosjekter innvilget til en samlet bevilgningsramme på 60 mill.kr for Totalt seks prosjekter ble innstilt med en redusert bevilgning i forhold til det omsøkte beløpet, og fra disse er det innhentet reviderte søknader. Prosjektene starter opp i Med denne bevilgningsrunden er prosjektporteføljen ferdig utviklet og det er ingen ledige midler til disposisjon til nye forskerprosjekter. Prosjektporteføljen har i 2007 omfattet totalt 25 forskerprosjekter. Fem prosjekter er avsluttet i Noen prosjekter har fått forlenget sluttdatoen, særlig på grunn av forlenging av stipendperioder. Kommunikasjons- og formidlingstiltak En av hovedutfordringene for programmet er å formidle forskningens resultater til arbeidslivets aktører, myndigheter, politikere og forvaltning på en slik måte at det kan være til nytte for utforming av politikk og praktiske tiltak i virksomheter og forvaltningen. Programmet har i 2007 kommet i en aktiv fase der det legges stor vekt på formidlingen av forskningsresultater og fra nye funn. Det er utgitt flere bøker og en rekke tidsskriftsartikler fra prosjektene. Prosjektledere og medarbeidere og programmets faglig leder har holdt en rekke formidlingsforedrag blant forskere og brukere. Det har vært mange medieoppslag direkte om prosjektene basert på innsikt fra prosjektene. Populariserte artikler er lagt ut på programmets nettside. Programmets nettverk om yrkesliv og familieliv har i 2007 utgitt en bok på Fagbokforlaget med tittelen Arbeidslivets klemmer. Paradokser i det nye arbeidslivet. Boken er et resultat av samarbeidet i et nettverk som har bestått av forskere fra Arbeidsforskningsinstituttet, Statistisk sentralbyrå, Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo, SINTEF Teknologiledelse, Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Programmet har også inngått en samarbeidsavtale med tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet for å utvide antall årlige utgivelser med ett nummer pr år og for å utvikle en bredere tematisk dekning av arbeidslivsforhold ut over arbeidsmarkedsspørsmål. Programmets forskere publiserer jevnlig i tidsskriftet, som kan brukes som et springbrett for videre internasjonal publisering. I 2007 er det publisert tre hefter med artikler fra prosjekter i programmet om bl.a. sysselsetting og mobilitet, arbeidsinnvandring, nedbemanning, arbeidsmiljø og avtaleverk, sykefravær, arbeidsledighet og lønnsutvikling. Programstyret arrangerte konferansen Hvorfor jobbe? sammen med Velferdsprogrammet og programmet for Internasjonal migrasjon og etniske relasjoner IMER. Problemstillinger som ble drøftet handlet om insentivsystemer for å jobbe, forholdet mellom arbeid og identitet i det moderne og globale arbeidslivet og om mangfold i arbeidslivet. Over 250 deltakere deltok fra forvaltningen, organisasjoner og forskning. 4

5 Programmet har i 2007 samarbeidet med Velferdsprogrammet og IMER-programmet om et brukerkurs for ansatte i forvaltning. I alt 30 deltakere fra fem direktorater under AID, BFD og HOD deltok på kurset som ble avholdt oktober Internasjonalisering Programstyret har drøftet hvordan programstyret kan bidra til internasjonalisering av programmet. Forskerne har aktive internasjonale kontakter og deltar jevnlig på internasjonale konferanser. Flere av programmets forskere har i 2007 hatt opphold i utenlandske universiteter og forskningsinstitusjoner. Programstyret har i møter drøftet EUs 7. rammeprogram og spørsmålet om hvordan programstyret kan hjelpe forskningsmiljøene ift. søknader til EU. Det ble konstatert at søknader til EU forutsetter at forskningsmiljøene har langsiktige og fungerende internasjonale nettverk. Det er også drøftet nærmere samarbeid med European Foundation for the Improvement of Living and Working Conditions (Dublinfoundation). I tillegg har programmet støttet en europeisk konferanse for arbeidsmarkedsforskere EALE-konferanse som ble avholdt i september i Oslo med deltakelse av 350 forskere. Samordningen av forskningen på arbeidsliv, velferd og migrasjon I 2007 satte Forskningsrådet i gang en prosess for å vurdere bedre samordning av forskningen på arbeidsliv, velferd og migrasjon. En av foranledningene var AIDs tildelingsbrev for 2007 der Forskningsrådet ble bedt om å gi innspill til strategier og virkemidler og råd om valg av modell for organiseringen av den langsiktige forskningen på feltet. Programstyret har utarbeidet et notat med kommentarer og innspill fra programstyret. Notatet tar opp en diskusjon om hvordan arbeidslivsperspektivet kan ivaretas og bidra til prosessen for bedre samordning mellom programmene. Forholdt til Sykefraværsprogrammet drøftes også. Programstyret mener at det er viktig at arbeidslivsforskningen blir tilstrekkelig ivaretatt uansett hvilken organiseringsmodell som blir valgt. Programstyret har etterlyst en redegjørelse for både fordeler og ulemper ved et bredt og stort program og hvordan arbeidslivsforskningens egenart kan tilfredsstilles innenfor et tematisk bredere program. Driftsrelaterte aktiviteter: Programstyret har hatt fire møter: mars, juni, oktober og desember. I forbindelse med junimøte ble det avholdt et programseminar med tematisk fokus på empiriske funn fra forskning om arbeidsinnvandring, mobbing, trakassering og varsling og inkludering og utstøting. Faglig leder For å bistå programstyret i gjennomføringen av programmet har programstyret også i 2007 engasjert en faglig leder på halvtid. Faglig leder spiller en aktiv rolle når det gjelder både strategiske, koordinerende og faglige oppgaver. I 2007 har arbeidet vært konsentrert om faglig bidrag i forbindelse med programstyrets strategi for utlysningen, og planlegging og gjennomføring av formidlingstiltak. Høydepunkter og funn Programmets aktiviteter i 2007 Programmet har i 2007 utviklet ferdig sin prosjektportefølje slik at alle disponible prosjektmidler er brukt opp. Programmet har fått en bredere faglig basis med viktige problemstillinger for å bedre belyse det inkluderende og utviklende arbeidslivet. Prosjektporteføljen bidrar til økt kunnskapsgrunnlag som har stor betydning for politikkutvikling på feltet. 5

6 Forskningsresultater Å kombinere yrkesliv og arbeidsliv Boken Arbeidslivets klemmer" fra nettverket om yrkesliv og familieliv retter fokus mot arbeidslivets betydning for foreldres deltakelse i lønns- og omsorgsarbeid, hvordan arbeidslivet på den ene siden omfavner og setter pris på de ansatte, og på den andre siden lett blir grådig og skviser dem i forhold til familielivet. Forskerne konstaterer at arbeidet i kunnskapsbedrifter innrammes ikke lenger som bruk av tilmålt tid mot lønn, men som oppgaver som skal og kan utføres når-som-helst og hvor-som-helst. Ofte opererer virksomheten med unntak fra Arbeidsmiljøloven og de ansatte får råd om å ikke organisere seg. Samtidig er menns og kvinners prioriteringer, og forventningene til menn og kvinner, fortsatt ulike. Den enkelte arbeidstakers egne ambisjoner, sammen med bedriftens stadig mer umettelige forventninger, gjør at arbeidslivet blir stadig mer grenseløst. Bedrifter som er "grådige" forbrukere av ansattes tid, truer derfor likestillingen - både i arbeidslivet og i hjemmet. Det viser seg at kvinner i det nye arbeidslivet fortsatt har relativt kort arbeidstid, mens parenes arbeidstid har økt sterkt siden 80-tallet. Far jobber mest og det er dermed fars jobb som fortsatt har høyest symbolsk verdi. Slik reproduserer det nye arbeidslivet gamle kjønnsrollemønster. I boken flytter forfatterne diskusjonen om foreldres tidsklemme og tidsbruk fra bare å handle om hvor mange timer mor og far bruker på jobb og omsorg, til å fokusere på hvilken mening tid har i forholdet mellom mennesker. Når bedriften forventer at arbeidstakerne alltid skal være tilgjengelige, blir tid på jobb symbol på den gode arbeidstaker. Mødres og fedres arbeidstid Statistisk sentralbyrå Prosjektet Det nye arbeidslivet: Nye arbeidstidsordninger blant fedre og mødre og blant foreldrepar viser at sysselsettingsnivået blant gifte/samboende mødre har økt noe siden begynnelsen av 1990-tallet. Flere har avtale om heltidsarbeid, mens færre enn før har kort deltid. Fremdeles har nesten av halvparten av mødrene deltidsjobb. De bedrede permisjonsrettighetene på 1990-tallet har medført mer midlertidig fravær blant mødre med små barn. Mødres faktiske arbeidstid er derfor lavere enn deres avtalte arbeidstid, og har også endret seg mindre. Andelen fedre med lang arbeidstid har gått noe ned, men fremdeles har mange lang arbeidstid, mens få har deltid. Det har vært en viss økning i det midlertidige fraværet blant fedre med små barn, noe som reflekterer bedrede permisjonsrettigheter. Det er fremdeles betydelige forskjeller mellom mødres og fedres arbeidstid, særlig når vi ser på den faktiske arbeidstiden. Barn har stor betydning for kvinners arbeidstid, men mindre for menns. Fedre med barn i skolealder bruker derimot mertid i yrkeslivet enn menn uten barn. Foreldrepar i Norge bruker jevnt over ganske mye tid i yrkeslivet, men få har arbeidsuker som sammenlagt overstiger to fulle jobber. Gode permisjonsordninger gjør at foreldre kan redusere arbeidsinnsatsen når barna er små, men etter at barna er fylt to år, er det beskjedne forskjeller i arbeidstid mellom par med små og store barn. Par med lang utdanning har ofte lange arbeidsuker, men disse utgjør en liten andel av samtlige foreldrepar. Fedre med lang arbeidstid har nesten alltid en partner som jobber mindre, mens dette ikke er tilfellet for mødre med lang arbeidstid. Fedre kompenserer noe med arbeid hjemme når mor er i jobb, men bare for visse oppgaver, og bare til en viss grad. Til tross for en politisk målsetting om større likedeling av foreldres yrkesarbeid, har par med barn fremdeles ganske tradisjonelle tilpasninger. For å få bedre forståelse for kvinners og menns yrkestilpasninger, skiller forskerne mellom tre typer deltid, nemlig ufrivillig deltid, og kort og lang frivillig deltid. Analyser viser at kvinners og menns deltidsarbeid langt på vei bestemmes av de samme faktorene, men at det å ha ektefelle og barn øker deltidssannsynligheten for kvinner, men ikke for menn. Kvinner og menn med samme type jobb og arbeidsoppgaver er bundet av samme lokale arbeidstidskultur og - organisering. Når menn rekrutteres til kvinnedominerte yrker, har de samme deltidssannsynlighetene som kvinner. Dette gjelder også ufrivillig deltid. Ufrivillig deltid er 6

7 ofte knyttet til etterspørselsfaktorer i arbeidsmarkedet, mens frivillig deltid bestemmes like mye av tilbuds- og etterspørselsfaktorer. Kjønn har stor betydning for det å jobbe deltid både når vi anlegger et etterspørsels- og tilbudsperspektiv, men kjønnseffekten svekkes mer ved kontroll for arbeidsmarkedsposisjon og etterspørselsfaktorer, enn ved kontroll for individuelle bakgrunnsfaktorer og familieforhold. Forskerne har også studert om arbeidstid varierer mellom nye og gamle yrker. Kvinner i de nye kunnskapsyrkene har ikke lengre og mer ustandardisert arbeidstid enn kvinner i mer tradisjonelle deler av arbeidslivet. Det ser snarere ut til at arbeidstiden i de nye yrkene nærmer seg arbeidstiden i de tradisjonelle yrkene, enn omvendt. Blant kvinner er arbeidstiden lengre i tradisjonelle yrker med høye utdanningskrav, enn i de tilsvarende nye yrkene. Kun en beskjeden andel av de sysselsatte befinner seg i de nye yrkene. Kvinner i de nye yrkene har ofte kortere arbeidstid enn sine mannlige kolleger. Hvordan tolke foreldres arbeidstidsønsker? En av fem mødre og fedre oppgir at de gjerne skulle ha kortere arbeidstid. Mange av disse har imidlertid mulighet for deltid, og har samtidig høy husholdningsinntekt. Forskerne argumenterer for at ønsker om kortere arbeidstid ofte mer er uttrykk for et ideal om mer luft og rom i hverdagen, enn for at folk virkelig vil jobbe mindre hvis de får muligheten. Opplysninger om arbeidstidønsker kan derfor ikke benyttes som grunnlag for politikk. Effekter av norske arbeidsmarkedstiltak Frischsenteret Prosjektet Mobilisering av arbeidstilbudet har utviklet og anvendt metoder for å evaluere tiltak som myndighetene har iverksatt for å mobilisere arbeidstilbudet i Norge. Prosjektet har utviklet en ny metode for evaluering av tiltakseffekter, og tatt denne metoden i bruk for å estimere individuelle effekter av ordinære arbeidsmarkedstiltak i Norge. Forskerne finner at tiltaksdeltakelse bidrar til å forbedre de arbeidslediges jobbsjanser etter at tiltaket er avsluttet, men at det samtidig er en viss innlåsningseffekt mens tiltaket pågår. I gjennomsnitt går disse effektene omtrent opp i opp, slik at tiltaksdeltakelse har liten effekt på den samlede varigheten av ledighetsperioden. Det er imidlertid betydelige forskjeller mellom ulike grupper av jobbsøkere. Og det er særlig personer med dårlige jobbsjanser i utgangspunktet som har de mest gunstige effektene av tiltaksdeltakelse. De aller gunstigste effektene oppnås blant innvandrere. Personer med lav utdanning har større utbytte av å delta på tiltak enn personer med høy utdanning. Det er også verd å merke seg at tiltakseffektene er mer positive når det er høykonjunktur enn når det er lavkonjunktur. Studier av hvordan innvandreres sannsynlighet for å motta trygd påvirkes av botid, og om de innvandrerne som flytter ut av Norge igjen skiller seg fra de som blir mht. trygdetilbøyelighet viser at det blant de innvandrerne som ankom Norge i perioden var en tendens til at sannsynligheten for å motta trygd økte med botiden. Endringen med botid varierer som ventet med de ulike innvandrergruppenes nivå ved ankomst, slik at for eksempel innvandrere med flyktningbakgrunn viser en svak nedgang. De innvandrerne som forlater Norge er i gjennomsnitt mindre tilbøyelige til å motta trygd enn de som blir. Bedriftenes behov for kompetanseutvikling Samfunns- og næringslivsforskning AS Prosjektet Mot en individfokusert personalledelse mot et amerikanisert næringsliv i Norge? har funnet at anvendelse av individfokusert, kalkulativ personalledelse primært har slått rot i Storbritannia og Irland, og at denne formen for personalledelse har langt mindre utbredelse i Norge, Danmark og Tyskland. Generelt avviker de amerikanske datterselskapene i de ulike europeiske settingene fra de innfødte bedriftene. De bringer i betydelig utstrekning med seg sitt eget, nasjonale repertoar av personaltiltak og implementerer dette i andre land. Forskerne fant en viss sammenheng mellom nasjonal kultur og forekomsten av 7

8 incentivordninger for ledere. Svake fagforeninger og desentraliserte lønnsforhandlinger synes å åpne for innføring av incentivordninger som prestasjonslønn og aksjer og opsjoner. Studier av hvilke drivkrefter som ligger bak bedriftenes behov for kompetanse og kompetanseutvikling viser at de viktigste er økt fokusering på kvalitet, økt vekt på kundebehandling og behov for å utvikle profesjonell ledelse. Funnene peker på at det legges mest vekt på utvikle ledelseskompetanse, kunnskap om bedriftens mål og strategi samt bedriftens organisasjon og kultur blant lederne. Inkludering av eldre arbeidstakere Fafo Å heve den reelle pensjoneringsalderen med et halvt år fra 2001 til utgangen av 2009 er et sentralt må i intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (delmål 3). Målet skal primært nås ved at virksomhetene og partene lokalt arbeider for å forebygge tidligpensjonering og stimulere til lengre yrkeskarrierer det vil si føre en aktiv seniorpolitikk. Foreløpige funn fra prosjektet Inkluderende arbeidsgivere? Virksomhetenes arbeidskraftsstrategier overfor eldre arbeidstakere viser at kun tre av ti norske virksomheter med mer enn ni ansatte oppgir at de har forpliktet seg i forhold til IA-avtalens delmål 3. En av fem har utformet konkrete seniorpolitiske mål. Åtte av 10 av disse har som mål å beholde seniorenes kompetanse i virksomheter, mens kun en av åtte har som mål å rekruttere flere seniorer. Norske virksomheter er med andre ord mer opptatt av å beholde de eldre som allerede er i arbeid, enn å inkludere dem som står utenfor arbeidsmarkedet. Dette er i tråd med funn fra lignende danske studier og skyldes nok i stor grad risikoaversjon, som gjør at lederne, som folk flest, velger det kjente framfor det ukjente. Oppfatningen av hva seniorpolitikk er, viser seg å være høyst uklart blant lederne, spesielt gjelder dette bedrifter i privat sektor. 8 av 10 virksomheter som oppgir at de har minst ett tiltak for å forebygge tidligpensjonering blant seniorene og/eller få dem til å jobbe lenger, har forpliktet seg i forhold til IA-avtalens delmål 3. Likevel er det kun 55 prosent av disse som selv opplever at de har en seniorpolitikk. Trolig er forklaringen at mange bedrifter har tiltak som ikke bare er forbeholdt eldre arbeidstakere, men også omfatter alle bedriftens ansatte og derfor ikke anses som seniorpolitikk. Hvis man ser kun på spesifikke tiltak forbeholdt seniorene, er andelen aktive virksomheter også langt lavere. Bare en av fem bedrifter tilbyr f.eks tiltak for at eldre i AFP-alderen skal fortsette noen år til, og like få tilbyr tiltak for fortsatt kompetanse- og karriereutvikling for sine eldre arbeidstakere. Blant dem som hadde særskilte tiltak for å beholde arbeidstakere over 62 år, var det to av tre som mente at ordningen hadde vært vellykket. Dette indikerer at seniorpolitikk er lønnsomt om man tør satse. Virksomheter som har inngått IA-avtale, og kommunale og fylkeskommunale virksomheter, synes å være mest aktive, uansett hvilke av målene for seniorpolitikk vi ser på. Det samme gjelder større virksomheter, med mer enn 50 ansatte. Bedriftenes arbeidskraftsstrategier Fafo EU/EØS-utvidelsen har ført til kraftig vekst i arbeidsvandringer fra nye EU-land til Norge, som har utstedt over to tredjedeler av alle individuelle arbeidstillatelser i Norden. Siden 1. mai 2004 har Norge gitt nær arbeidstillatelser til personer fra EU-8, over to tredjedeler av disse kom fra Polen, majoriteten er menn, de fleste på kortvarig opphold, men andelen fornyelser og lengden på opphold har vært økende gjennom hele perioden. I tillegg kommer en stor strøm av tjenesteutøvere og uregistrerte arbeidstakere, som i flere næringer trolig er vel så omfattende som den individuelle mobiliteten. Prosjektet Arbeids- og bedriftsvandringer etter EUutvidelsen: Endringer i reguleringsformer og bedriftenes arbeidskraftsstrategier viser at i viktige næringer, som industri og bygg- og anlegg, som er blant de største brukerne av arbeidskraft fra EU-8, har omfanget av tjenestemobilitet og utstasjonerte arbeidstakere vært 8

9 langt høyere enn strømmen av ordinære migranter. Innenfor industrien hadde dessuten en betydelig andel bedrifter satt ut produksjon til de nye medlemslandene. I deler av byggebransjen og industrien har over 30 prosent av bedriftene hyret inn arbeidskraft fra EU-8 siste år, og bedriftene melder at de nye arbeidstakerne bidrar til reduserte lønnskostnader, økt arbeidstidsfleksibilitet, stor arbeidsvilje, lavt sykefravær, men også språkproblemer og HMSproblemer, særlig i byggenæringen. I en situasjon med stramt arbeidsmarked har den nye migrasjonen økt arbeidstilbudet markant, og utgjør nå 3-4 prosent av arbeidsstyrken, hvilket har bidratt til en kraftig økning i fleksible tilknytningsformer og atypisk ansatte i det norske arbeidsmarkedet. Flertallet av gamle EU/EØS-land, inklusive Sverige, Finland og Island, har nå opphevet sine overgangsordninger for arbeidsmobilitet fra EU-8. Når Norge, som har lavest tariffavtaledekning i Norden, følger etter innen vil trolig behovet for regulering og kontroll av lønns- og arbeidsvilkår for arbeidsinnvandrerne øke hvis man ønsker å hindre framvekst av et nytt B-sjikt i arbeidsmarkedet. Fafos bedriftsundersøkelse blant polakker i Oslo-området høsten 2006, var den første systematiske kartleggingen av arbeids- og levekår blant de nye arbeidsinnvandrerne. Oslo-undersøkelsen kartla forholdene for både legale og illegale polske arbeidsinnvandrere, og viste at svært mange arbeidet og levde under forhold betydelig dårligere enn det som vanligvis regnes som akseptabelt i norsk sammenheng. Undersøkelsen dokumenterte også at mange av arbeidsinnvandrerne hadde et overraskende langsiktig perspektiv på sitt opphold i Norge. Integrering av ikke-vestlige innvandrere politikk som virker Institutt for samfunnsforskning Studier av integrering av ikke-vestlige innvandrere i et stort sykehus på Østlandet avdekkes betydningen av institusjonelle ordninger og individuelle opplevelser av forhold som virker hemmende og fremmende på mobilitet. Særlig vekt blir lagt på å avdekke kriterier som må være til stede for at karrierekurs for minoriteter skal bli vellykket. En karrierekurs representerer en institusjonalisering av et ønske om mobilitet. Effektene er dels direkte ved at det åpnes en karrierevei, dels indirekte i kraft av å være et signal om at ledelsen anerkjenner større mangfold på alle nivåer. En utfordring består i at bare en liten andel vil bli tilbudt jobb etter avsluttet kurs. De fleste rykker tilbake til start. Forskerne identifiserer subjektive opplevelser av å være overutdannet for jobben man skal utføre. Er det id et hele tatt meningsfullt å snakke om integrasjon dersom en person ikke selv opplever seg som integrert? Det vises hvordan ansatte som opplever at de ikke får brukt egne ferdigheter tar i bruk ulike typer av mestringsstrategier. Én slik strategi dreier seg om å fokusere på midlertidighet. Da fortolker personene sin posisjon i det norske arbeidsmarkedet som noe forbigående. De anser seg for å være på vei oppover i stillingshierarkiet, men er akkurat nå på et stoppested. Denne strategien er per definisjon noe den enkelte ikke kan holde fast ved i for lang tid. Hvor lenge kan man befinne seg i en midlertidig situasjon, før posisjonen oppleves som låst? Altså en form for vakuum eller permanent midlertidighet. Selvfølelsen utformes også ved at informantene sammenlikner situasjonen sin i Norge med den situasjonen de antar at de ville ha hatt dersom de hadde blitt boende i opprinnelseslandet. For mange av informantene fremstår dermed situasjonen som en klassereise nedover. I dette ligger det at de går fra å se seg selv som middelklasse i opprinnelseslandet, til en opplevelse av å inngå i arbeiderklassen i Norge. 9