Resultatrapport for Det nye arbeidslivet: Nye arbeidstidsordninger blant fedre og mødre og blant foreldrepar

Transkript

1 Resultatrapport for Det nye arbeidslivet: Nye arbeidstidsordninger blant fedre og mødre og blant foreldrepar Målsetting og bakgrunn for prosjektet Målet med prosjektet er å få en bedre forståelse av foreldres yrkestilpasninger sett i lys av endringer i arbeidslivet, samt av politiske målsettinger om større likedeling av yrkes- og familiearbeid mellom mødre og fedre. I tillegg til å studere arbeidstid blant grupper av mødre og grupper av fedre, har det vært et mål å få mer innsikt i tilpasninger på parnivå. Det finnes flere datakilder med opplysninger om arbeidstid, og arbeidstid måles på ulike måter. Tre mål som ofte benyttes for arbeidstidens lengde, er vanlig ukentlig arbeidstid, avtalt ukentlig arbeidstid og faktisk ukentlig arbeidstid. I prosjektet har vi lagt vekt på å bruke alle de tre målene og å vise at de kan gi ulike bilder av foreldres arbeidsinnsats, av endringer over tid, og av forskjeller mellom fedre og mødre. Hvilket mål som er best, avhenger av den aktuelle problemstillingen. Parallelt med dette prosjektet for Norges forskningsråd har vi hatt noen mindre prosjekter om arbeidstid på oppdrag fra ulike departementer, samt et internt finansiert prosjekt med analyser av arbeidstid basert på SSBs levekårspanel. Dette har vært fruktbart fordi vi har kunnet gjøre bruk samme litteratur og datakilder i flere prosjekter. Noen av publikasjonene fra vårt prosjekt er delvis finansiert av Norges forskningsråd og delvis av midler fra tilgrensende prosjekter. Oppnådde resultater I all hovedsak har prosjektet resultert i analyser og kunnskap i tråd med målsettingen, men kanskje med noe mindre vekt på analyser av par enn det som var planen. Paranalysene er dessuten dels basert på andre datakilder enn det som opprinnelig var planlagt, noe vi har redegjort for i framdriftsrapporter underveis. I utgangspunktet hadde vi planlagt å benytte hovedsakelig Arbeidskraftundersøkelsene (AKU) til å analysere pars arbeidstid. Ettersom AKU foreløpig bare gir paropplysninger for gifte, og ikke for samboende foreldre, har vi supplert med paranalyser fra andre datakilder, som Tidsbruksundersøkelsen 2000, paneldelen i Levekårsundersøkelsene, EU-SILC, samt en undersøkelse om Barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og bruk av kontantstøtte våren Analysene av pars arbeidstid er dels basert på reelle pardata, dvs. at vi har opplysninger fra begge parter i samme undersøkelse, og dels på data der en av partene har gitt opplysninger både om seg selv og partneren. I det følgende presenteres utvalgte hovedfunn fra prosjektet, samlet under noen hovedtema. Mødres og fedres arbeidstid Vi har analysert utviklingen i mødres og fedres arbeidstid siden begynnelsen av 1990-tallet og fram til 2005, altså en periode med mange familiepolitiske reformer som kan påvirke foreldres yrkestilpasninger. Vi har hovedsakelig sett på den avtalte og den faktiske arbeidstiden. Sysselsettingsnivået blant gifte/samboende mødre har økt noe siden begynnelsen av 1990-tallet, men mindre enn vi kanskje kunne vente ut fra den omfattende barnehageutbyggingen i perioden. Flere enn før har avtale om heltidsarbeid, mens færre har kort deltid. Fremdeles har imidlertid nesten halvparten av mødrene deltidsjobb. De bedrede permisjonsrettighetene på 1990-tallet har gitt mer midlertidig fravær blant mødre med små barn. Mødres faktiske arbeidstid er derfor lavere enn deres avtalte arbeidstid, og har også endret seg mindre. Særlig for mødre med små barn er det stort avvik mellom avtalt og faktisk arbeidstid. Lang arbeidstid er blitt noe mindre vanlig blant fedre, men er fremdeles utbredt. Få fedre har avtalt deltid. Det har vært en viss økning i det midlertidige fraværet blant fedre med små barn, noe som bl.a. reflekterer bedrede permisjonsrettigheter. Det er fremdeles betydelige forskjeller mellom mødres og fedres arbeidstid, særlig når vi ser på den faktiske arbeidstiden, og særlig når barna er små. Det er derfor fremdeles grunnlag for å snakke om et "tosporet foreldreskap" i Norge. 1

2 Barn har fremdeles stor betydning for kvinners arbeidstid, men mindre for menns. Barn påvirker i liten grad menns avtalte arbeidstid, men fedre reduserer sin faktiske arbeidstid noe når de har små barn, særlig hvis det er kun ett barn i husholdningen. Dette bunner både i at de tar foreldrepemisjon, og at de begrenser yrkesarbeidet på andre måter. Fedre med barn i skolealder bruker derimot mer tid i yrkeslivet enn menn uten barn. Selv om fedre reduserer yrkesinnsatsen noe når de har små barn, er dette beskjedne tilpasninger i forhold til dem vi finner blant mødre. Arbeidstid blant par av foreldre Par med barn bruker jevnt over ganske mye tid i yrkeslivet, men få har arbeidsuker som sammenlagt overstiger to fulle jobber. Gode permisjonsordninger gjør at foreldre kan redusere arbeidsinnsatsen når barna er helt små, men etter at barna er fylt to år, ser vi kun beskjedne forskjeller i arbeidstid mellom par etter yngste barns alder. Par med lang utdanning har ofte lange arbeidsuker, men disse utgjør en liten andel av samtlige foreldrepar. Det er først og fremst variasjoner i mors arbeidstid som bidrar til variasjoner i arbeidstid mellom par, og mødre med lang utdanning bruker betydelig mer tid i yrkeslivet enn mødre med kort utdanning. Fedre med lang arbeidstid har nesten alltid en partner som jobber mindre enn dem selv, mens dette ikke er tilfellet for den lille gruppen av mødre med lang arbeidstid. Det er snarere slik at når mor jobber mye, jobber far også mye. Fedre kompenserer noe med mer arbeid hjemme når mor er i jobb, men bare for visse oppgaver, og bare til en viss grad. Alt i alt varierer fars innsats hjemme overraskende lite med mors arbeidstid, og også med mors arbeidstidsordning. Full jobb for mor innebærer ikke mer familiearbeid fra far enn om mor ikke jobber. Dette tyder på at foreldre med to fulle jobber benytter barnehage og annen ekstern hjelp for å dekke opp for mors fravær. Dessuten går det mindre tid til husarbeid når mor er i full jobb. Vi finner få tegn til gjensidige tilpasninger over tid mellom mors og fars arbeidstid i analyser av paneldata. Arbeidstiden varierer noe over tid både for mødre og fedre, men kun i liten grad som en tilpasning til partnerens arbeidstid. Mødre tilpasser sin arbeidstid til yngste barns alder, men endrer ikke sin arbeidstid i tilfeller der fedre endrer sin. Fedres arbeidstid varierer lite med yngste barns alder, og endres heller ikke som et resultat av endringer i mors arbeidstid. Når det gjelder betydningen av ektefellens arbeidstid og inntekt for valg av deltid versus heltidsarbeid, finner vi at kvinnen oftere har heltidsarbeid når ektefellen ikke er i arbeid, og oftere er i deltidsarbeid og når mannen jobber deltid, sett i forhold til kvinner med ektefelle i full jobb. For menns arbeidstid betyr ektefellens arbeidstid relativt lite, men vi finner en økt sannsynlighet for lang deltid hos menn hvis ektefellen jobber lang deltid. Vi finner også at andel gifte kvinner med deltid øker når ektefellen har høy inntekt, mens menns arbeidstid i liten grad påvirkes av ektefellens inntekt. Den observerte effekten av partenes relative timelønn tyder på til dels motstridende sammenhenger. Kvinnens deltidsfrekvens er høyest når hun har høyere timelønn enn ektefellen, mens mannen i større grad jobber deltid når han har lavere timelønn enn kona. Deltid og undersysselsetting For å få bedre forståelse for kvinners og menns yrkestilpasninger, skiller vi mellom tre typer avtalt deltid, nemlig ufrivillig deltid, og kort og lang frivillig deltid. Vi finner at årsakene til deltid delvis er forskjellige for kvinner og menn, men prosessene inn i deltidsarbeid har også mange fellestrekk. Det å ha ektefelle og barn bidrar imidlertid til økt sannsynlighet for deltid bare for kvinner. Samtidig synes kvinner og menn i samme type jobb stort sett bundet av samme type lokale arbeidstidskultur og arbeidstidsorganisering. I den grad menn rekrutteres inn i kvinnedominerte virksomheter, har de like stor sannsynlighet som kvinner for å jobbe deltid, også uønsket deltid. Ufrivillig deltid er ofte knyttet til etterspørselsfaktorer i arbeidsmarkedet, mens frivillig deltid bestemmes like mye av tilbuds- og etterspørselsfaktorer. Kjønn har stor betydning for det å jobbe deltid både når vi anlegger et etterspørsels- og tilbudsperspektiv, men kjønnseffekten svekkes mer ved 2

3 kontroll for arbeidsmarkedsposisjon og etterspørselsfaktorer, enn ved kontroll for individuelle bakgrunnsfaktorer og familieforhold. Arbeidstid i nye og gamle yrker Analyser av arbeidstidsutviklingen (faktisk arbeidstid) for kvinner og menn med og uten barn gir ikke støtte til en antakelse om at kvinner i de nye kunnskapsyrkene har lengre og mer ustandardisert arbeidstid enn kvinner i mer tradisjonelle deler av arbeidslivet. Det ser snarere ut til at arbeidstiden i de nye yrkene nærmer seg arbeidstiden i de tradisjonelle yrkene, enn omvendt. Krav til utdanningslengde i yrket har betydning for forskjeller i arbeidstid mellom yrkesgrupper. For kvinners del er arbeidstiden lengre i de tradisjonelle yrkene med høye utdanningskrav, enn i de tilsvarende nye yrkene. Slik vi har operasjonalisert det nye arbeidslivet, omfatter det bare ni prosent av de sysselsatte. Kvinnene i disse nye yrkene har ofte kortere arbeidstid enn sine mannlige kolleger, noe som gjelder enten de har barn eller ikke. Hvordan tolke foreldres arbeidstidsønsker? I Norge, som i mange andre land, oppgir mange yrkesaktive at de gjerne skulle ha kortere arbeidstid. Slike opplysninger tolkes ofte som reelle preferanser. Basert på en analyse av arbeidstidsønsker blant småbarnsforeldre i Norge argumenterer vi for at det er for enkelt å se ønsker om kortere arbeidstid som tegn på oversysselsetting eller som grunnlag for politikk. Mange av dem som sier de gjerne skulle jobbe mindre, kan få redusert arbeidstid i sin nåværende jobb, og har samtidig høy husholdningsinntekt. Ofte vil ønsker om kortere arbeidstid mer være uttrykk for idealer om mer luft og rom i hverdagen, enn for at folk virkelig vil jobbe mindre hvis de får mulighet. Når spørsmål om arbeidstidsønsker kobles til endringer i inntekt, kan vi dessuten få en underrapportering av ønsker om å jobbe mindre, særlig blant menn med lav inntekt. Opplysninger om arbeidstidsønsker er følsomme for ordlyden i spørsmålet, tema for undersøkelsen, samt den bredere politiske og kulturelle konteksten. Resultater etter prosjektslutt Flere konferansepaper har resultert i artikler, og vi tar sikte på å få publisert ytterligere tre artikler. Randi Kjeldstad og Erik Nymoens paper "Part-time work, underemployment and gender. Supply and demand side explanations" er anbefalt publisert, etter en viss omarbeiding, i Economic and Industrial Democracy. Forfatterne reviderer paperet i tråd med reviewernes uttalelser og håper å få det publisert i løpet av Artikkelen analyserer deltidsarbeid, både såkalt frivillig og ufrivillig deltid, i et kjønnsperspektiv og diskuterer under hvilke forhold kvinner og menn jobber deltid. Diskusjonen er basert på logistiske regresjonsanalyser av Arbeidskraftundersøkelsene. Analysene inkluderer uavhengige variabler for familiefase, human kapital, karakteristika ved husholdet og partneren, og variabler for arbeidskraftsetterspørsel. De viser at ufrivillig deltid i hovedsak er knyttet til etterspørselsfaktorer, mens frivillig deltid er bestemt av tilbuds- og etterspørselsfaktorer i like stor grad. Kjønn har stor betydning for det å jobbe deltid både når vi anlegger et etterspørsels- og tilbudsperspektiv, men kjønnseffekten svekkes mer ved kontroll for arbeidsmarkedsposisjon og etterspørselsfaktorer, enn ved kontroll for individuelle bakgrunnsfaktorer og familieforhold. Lars Dommermuth og Ragni Hege Kitterøds paper: "Fathers' employment in a father-friendly welfare state. Does fatherhood affect men's working hours?" er omarbeidet og sendt til vurdering i tidsskriftet Community, Work & Family. Det finnes mye forskning om hvordan mødre tilpasser sitt yrkesarbeid til familien, mens fedres yrkestilpasninger er mindre studert. Paperet analyserer i hvilken grad barn påvirker fedres avtalte og faktiske arbeidstid, basert på SSBs Arbeidskraftundersøkelse Det ser ut til at barn i liten grad påvirker fedres avtalte arbeidstid, men at fedre reduserer den faktiske arbeidstiden noe når de har små barn, og særlig hvis det er bare ett barn i husholdningen. Dette reflekterer både at fedre har foreldrepermisjon, og at de begrenser arbeidstiden på andre måter. Fedre med barn i skolealder bruker derimot mer tid i yrkeslivet enn menn uten barn i husholdningen. Selv om fedre reduserer yrkesinnsatsen noe når de har små barn, er dette beskjedne tilpasninger i forhold til dem vi finner blant mødre. 3

4 Silje Vatne Pettersens paper "Dual-Earner Couples with Children. Exploring the Relationship between the Parents Working Hours in the Context of Norwegian Work-Family Policy" bearbeides for å sendes til vurdering i et internasjonalt tidsskrift. Paperet analyserer forholdet mellom mødres og fedres arbeidstid i foreldrepar over tid, basert på paneldelen i SSB levekårsundersøkelser Et sentralt spørsmål er i hvilken grad fedre og mødre endrer sin arbeidstid som en følge av at partneren øker eller reduserer sin arbeidstid. Både for mødre og fedre varierer arbeidstiden noe over tid, men kun i liten grad som en tilpasning til partnerens arbeidstid. Mødre tilpasser sin arbeidstid til yngste barns alder, men endrer ikke sin arbeidstid som følge av at fedre endrer sin. Fedres arbeidstid varierer lite både med yngste barns alder og mors arbeidstid. Selv om større likedeling av arbeid ute og hjemme er en viktig politisk målsetting i Norge, tilpasser par med barn seg fremdeles ganske tradisjonelt. FOU-oppgaver Vi har hatt en omfattende formidlig fra prosjektet, både ved deltakelse på konferanser og seminarer og ved publisering i fagtidsskrifter, bøker og rapporter, samt i mer populærvitenskaplige fora. Vi har også holdt en rekke foredrag i ulike sammenhenger. Prosjektet har så langt frambrakt 5 artikler basert på tidsskrifter med referee, 6 artikler i tidsskrifter uten referee, 4 artikler på internett, 4 kapitler i antologier, 4 SSB-rapporter og 9 konferansepapers. Vi har holdt 11 foredrag fra prosjektet. To av konferansepaperne er omarbeidet og sendt til vurdering i referee-tidsskrifter, og ett er under bearbeiding og vil snart bli sendt til vurdering i et referee-tidsskrift (jf over). Involverte miljøer Arbeidet med prosjektet er utført av medarbeidere i Seksjon for demografi og levekårsforskning i Statistisk sentralbyrå. Randi Kjeldstad og Ragni Hege Kitterød har stått for hovedtyngden av arbeidet, og Silje Vatne Pettersen, Erik Nymoen og Lars Dommermuth har bidratt på ulike områder. I noen av analysene har vi også fått kommentarer og innspill fra andre seksjoner i Statistisk sentralbyrå. Dette gjelder særlig analyser av fedres og mødres arbeidstid basert på Arbeidskraftundersøkelsene, der Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk har vært en verdifull diskusjonspartner. Vi har ellers hatt stor glede av deltakelse og samarbeid i Nettverket for yrkes- og familieliv. Dette nettverket består i hovedsak av forskere med prosjekter om forholdet mellom arbeids- og familieliv, finansiert over Arbeidslivsprogrammet i Forskningsrådet. Vi har hatt jevnlige møter i hele prosjektperioden, de siste to åra for å arbeide med en antologi med utvalgte resultater fra deltakernes prosjekter. Mens vi i vårt prosjekt har arbeidet med kvantitative analyser av store utvalgsundersøkelser, har mange av de andre deltakerne i nettverket jobber mer kvalitativt. Dette har gitt mange fruktbare diskusjoner om forholdet mellom funn basert på ulike tilnærminger og datakilder, noe som også gjenspeiles i antologien "Arbeidslivets klemmer. Paradokser i det nye arbeidslivet". Vi har også deltatt i et nordisk nettverk om deltid, finansiert av det svenske forskningsrådet. Prosjektgjennomføring og ressursbruk Prosjektet er i all hovedsak gjennomført etter tidsplanen og i henhold til planlagt ressursbruk. Som vi har redegjort for i framdriftsrapportene, har det imidlertid vært visse forskyvninger underveis. Pga. graviditet og foreldepermisjon hos en av prosjektmedarbeiderne, ble deler av de bevilgede midlene fra Forskningsrådet for 2004 overført til 2005 (kr ). Prosjektet har i hele prosjektperioden hatt noe finansiering fra SSB. Deler av de interne midlene fra 2006 ble overført til Dette ble gjort for å ferdigstille en del påbegynte arbeider, særlig for å sluttføre arbeidet med våre bidrag til antologien "Arbeidslivets klemmer. Paradokser i det nye arbeidslivet". Resultatenes betydning Vi mener prosjektet gir viktige bidrag til forskning i skjæringsfeltet familie/arbeidsliv. Det utgjør også et viktig informasjonsgrunnlag for forvaltningen. Arbeidet har gitt økt kompetanse i bruk av ulike datakilder og større forståelse for forskjellen mellom ulike arbeidstidsbegreper. Særlig har analysene av paneldata vært krevende og gitt økt kompetanse i slike analyser både i og utenfor SSB. Når det gjelder resultatenes betydning, vil vi særlig trekke fram følgende punkter: 4

5 Bedre kunnskap om at ulike arbeidstidsbegrep kan gi forskjellige bilder av foreldres arbeidstid, særlig for mødre med små barn. Hva som er det beste målet for arbeidstid, avhenger av den aktuelle problemstillingen. Økt kunnskap om fedres arbeidstid. Mens mødres arbeidstid dekkes i den løpende rapporteringen fra Arbeidskraftundersøkelsene, er dette ikke tilfellet for fedres arbeidstid. Derfor har det vært viktig å få fram kunnskap om endring og variasjon i fedres arbeidstid, og om hvilken betydning barn har for menns tilpasning på arbeidsmarkedet. De omfattende analysene av ulike typer deltid gir en mer helhetlig forståelse av ønsket og ufrivillig deltid for kvinner og menn i alle livsfaser enn det vi har hatt tidligere. Bedre kunnskap om arbeidstid blant par av foreldre. Analyser av arbeidstid på parnivå gir bedre forståelse av foreldres arbeidstilbud, av menns og kvinners ulike tilpasninger ute og hjemme, og av tidspress og arbeidsdeling i barnefamiliene enn hva vi får ved å se på mødre og fedre hver for seg. Bedre forståelse av forholdet mellom mors yrkesarbeid og fars innsats hjemme. Dagbokdata fra tidsbruksundersøkelser gjør at vi kan se på flere typer hus- og omsorgsarbeid enn hva som er mulig gjennom andre datakilder. Vi får dermed et mer fullstendig bilde av fars innsats hjemme, avhengig av mors arbeidstid. Bedre forståelse av gjensidige tilpasninger i mødres og fedres arbeidstid over tid. Det er tidligere gjennomført få longitudinelle analyser av foreldres arbeidstid på parnivå. Panelanalysene i prosjektet har gitt viktig kunnskap på dette feltet og har også gitt bedre innsikt i mulighetene og begrensningene ved denne type data. En mer reflektert holdning til hvordan vi skal tolke foreldres arbeidstidspreferanser, slik disse framkommer i utvalgsundersøkelser. 5