Hvorfor er mødre mer fornøyde med full jobb i noen undersøkelser enn i andre?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvorfor er mødre mer fornøyde med full jobb i noen undersøkelser enn i andre?"

Transkript

1 Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen Hvorfor er mødre mer fornøyde med full jobb i noen undersøkelser enn i andre? Både i Norge og internasjonalt finnes det nå en rekke studier av folks arbeidstidspreferanser, men bildet av disse preferansene varierer mye. I denne artikkelen drøfter vi hvorfor det er slik, og særlig hvorfor mødre med full jobb fremstår som mer fornøyde i noen undersøkelser enn i andre. Vi argumenterer for at spørsmål om arbeidstidsønsker er følsomt for kontekst, og at resultatene må ses i lys av undersøkelsens tema og spørsmålets utforming og plassering. Trolig rapporterer folk sjeldnere ønsker om å jobbe mindre i undersøkelser som kun dreier seg om jobben, enn i studier som også dekker familie og fritid. 1 Mange forskere argumenterer for at studier av folks faktiske arbeidstid bør suppleres med studier av arbeidstidspreferanser. Spørsmål om ønsket arbeidstid inngår etter hvert i mange undersøkelser i Norge som i mange andre land. Disse undersøkelsene viser gjerne et klart misforhold mellom faktisk og ønsket arbeidstid i mange vestlige land, og at langt flere ønsker å jobbe mindre heller enn mer. Såkalt «oversysselsetting» blir dermed ansett som et betydelig problem for mange grupper. Det er gjort en rekke analyser av hvilke faktorer som har betydning for om folk ønsker å jobbe mer eller mindre enn de gjør, og for hvorvidt de får oppfylt sine preferanser etter en viss tid (f.eks. Clarkenberg og Moen 2001, Merz 2002, Gornick og Meyers 2003, Reynolds 2003, Böheim og Taylor 2004, Stier og Lewin- Epstein 2003, McDonald et al. 2006, van Echelt et al. 2006, Reynolds og Aletraris 2006). Slike studier brukes blant annet til å beskrive folks tidsvelferd, til å foreslå endringer i arbeidsmarkeds- og familiepolitikken og til å anslå arbeidstilbudet i ulike grupper. De ulike studiene gir imidlertid ganske forskjellige bilder av hvor mange som er fornøyde med arbeidstiden sin, og hvor mange som ønsker å jobbe mer eller mindre enn de gjør, men det diskuteres sjelden hvorfor det er slik. Vi mener en bedre forståelse av disse forskjellene er viktig for å kunne vurdere hvordan ulike funn skal tolkes og hva slike studier kan brukes til. Med denne artikkelen ønsker vi å bidra til dette ved å drøfte om spørsmålsformuleringene og undersøkelsens temaer kan ha betydning. Vi henter eksempler fra en del norske studier. Ettersom mødres arbeidstid varierer mer enn fedres, og mødre ofte har større valgfrihet i forhold til jobb og familie enn fedre, ser vi særlig på mødres arbeidstidsønsker. Mer konkret spør vi hvorfor fulltidsarbeidende mødre oftere er fornøyde med arbeidstiden sin i noen undersøkelser enn i andre. Også i Norge viser de fleste studier på feltet at det er flere som ønsker kortere enn som ønsker lengre arbeidstid, selv om mønsteret varierer en del mellom Søkelys på arbeidslivet 1/2009 årgang 26, ISSN Institutt for samfunnsforskning

2 196 Søkelys på arbeidslivet undersøkelsene (f.eks. Ellingsæter 1987, Skjåk 1998, Torp og Barth 2001, Kitterød 2007). I 2006 ble ønsker om kortere arbeidstid for første gang målt i Arbeidskraftundersøkelsen, som er hovedkilden til informasjon om ulike befolkningsgruppers tilknytning til arbeidsmarkedet i Norge. 2 Denne gir et ganske annet bilde enn tidligere undersøkelser. Lang færre uttrykker ønsker om å jobbe mindre. Eksempelvis oppgir bare om lag en av ti fulltidsarbeidende mødre at de gjerne skulle ha kortere arbeidstid, mot mellom en tredel og halvparten i tidligere studier (f.eks. Ellingsæter 1987, Kitterød 2007). Måling og tolkning av preferanser er komplisert, og dette gjelder også for måling av arbeidstidsønsker. Det understrekes ofte at folks og særlig mødres holdninger til familie og arbeid må ses i lys av den nasjonale konteksten og av mer lokale forhold. Både økonomiske konjunkturer, trekk ved arbeidsmarkedet, kulturelle tradisjoner, utformingen av familiepolitikken samt det rådende synet på mødres yrkesaktivitet og familierolle kan spille inn (se f.eks. Stier og Lewin-Epstein 2003, Wharton og Blair-Loy 2006, Lewis et al. 2008). Ellingsæter (2003) har dessuten pekt på at folks holdninger må ses i lys av den politiske debatten, og at preferanser kan endres når den politiske agendaen ser annerledes ut. I denne artikkelen er vi særlig opptatt av om selve spørsmålsformuleringene, den sammenhengen spørsmålene stilles i og undersøkelsenes temaer kan ha betydning for hvordan spørsmål om arbeidstidsønsker besvares. Flere forskere har pekt på at utformingen av spørsmålene er viktig for det bildet vi får av folks arbeidstidsønsker (f.eks. Jacobs og Gerson 2004, Reynolds og Aletraris 2006). I denne artikkelen tar vi opp andre forskjeller i spørsmålsformuleringen enn dem som vanligvis drøftes i litteraturen på området. Betydningen av undersøkelsenes temaer har vært lite diskutert tidligere og bør, etter vår mening, få større oppmerksomhet. Foreldre kan ha ambivalente holdninger til familie og jobb. Yrkesarbeid kan oppleves både som et gode og et onde, avhengig av kontekst. Kanskje fremtrer de positive sidene klarere når man intervjues i en undersøkelse som i hovedsak dreier seg om jobben, enn når man deltar i undersøkelser om generelle levekår eller forholdet mellom arbeid, familie og fritid? Og kanskje tenker man mindre på konkurrerende tidskrav fra jobb og familie i den første enn i den andre typen undersøkelser? Her peker vi først på en del sider ved selve spørsmålsformuleringene som kan tenkes å påvirke måten folk besvarer spørsmål om arbeidstidspreferanser på. Deretter drøfter vi nærmere om og hvordan undersøkelsenes temaer og kontekst kan ha betydning, særlig for mødrenes svar. Hvordan spør man om arbeidstidspreferanser? Selv om arbeidstidpreferanser er kartlagt i mange undersøkelser både i Norge og andre land de siste tiårene, skiller spørsmålene seg fra hverandre på flere måter. Her peker vi på fem dimensjoner ved spørsmålsvariasjonene. For det første varierer det hvorvidt man spør om ønsket tidsbruk kun til yrkesarbeid eller også til andre aktiviteter som husarbeid, fritidsaktiviteter, samvær med familie og venner. Det siste er

3 Hvorfor er mødre mer fornøyde med full jobb i noen undersøkelser enn i andre? 197 for eksempel gjort flere ganger i International Social Survey Programme (ISSP), der man har stilt følgende spørsmål: «Tenk deg at du kunne forandre måten du bruker tiden din på. Ville du da gjerne bruke mer tid, mindre tid eller like mye tid som nå på følgende aktiviteter: lønnet arbeid, husarbeid, samvær med familie og venner, fritidsaktiviteter?» I innledningsintervjuet til Tidsnyttingsundersøkelsen hadde man et liknende spørsmål. Denne typen spørsmål viser gjerne at mange vil bruke mer tid med familie og venner, mens få vil jobbe mer, og mange vil jobbe mindre (Kitterød 1999, Mykkeltvedt 2008). Det vanligste er imidlertid at man kun spør om preferanser for arbeidstid. For Norges del ble dette blant annet gjort i Arbeidstidsundersøkelsen 1985 (Ellingsæter 1987), i noen av Statistisk sentralbyrås (SSBs) levekårsundersøkelser (Kitterød og Roalsø 1996), i en europeisk undersøkelse om arbeid og arbeidstidsønsker fra 1998, der også Norge deltok (Torp og Barth 2001), i tre undersøkelser om småbarnsforeldres dagliglivsorganisering fra 1998, 1999 og 2002 (f.eks. Pettersen 2003) og i innledningsintervjuet til Tidsbruksundersøkelsen 2000 (Rønning 2002). Også i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) kartlegges tidspreferanser kun for yrkesarbeid. Mens spørsmålene om ønsket arbeidstid tidligere ble stilt bare til deltidssyssel satte, begynte man i 2006 også å stille det til heltidssysselsatte. Denne typen spørsmål stilles gjerne etter at man har kartlagt folks arbeidstid, og er for eksempel i SSBs levekårsundersøkelser utformet som følger: «Er den samlede arbeidstid du nå har i ditt hovedyrke, den arbeidstid som passer deg best, eller skulle kortere eller lengre arbeidstid passe deg bedre? Vi tenker oss da at lønnen minker eller øker i tilsvarende grad.» En annen viktig forskjell i måten arbeidstidsønsker kartlegges på, består i hvorvidt det presiseres at en økning eller en reduksjon i arbeidstiden følges av en økning eller reduksjon i lønnen (ev. inntekten). Stier og Lewin-Epstein (2003) og Jacobs og Gerson (2004) viser at en slik forutsetning gir færre som sier at de gjerne skulle jobbe mindre, enn hva man finner når folk ikke blir bedt om å veie tid og penger mot hverandre. Både i Arbeidstidsundersøkelsen 1985, i SSBs levekårsundersøkelser (se eksempel i avsnittet over) og i undersøkelsene om småbarnsfamiliers dagliglivsorganisering fra 1998, 1999 og 2002 presiseres det at en eventuell endring i arbeidstiden skal følges av en lønnsendring. Det samme er tilfellet i AKU, men der snakker man om inntekt, ikke om lønn. Spørsmålene i ISSP (se eksempel i avsnittet over) om ønsket tidsbruk til flere aktiviteter hadde derimot ikke noen slik presisering. Hvilken formulering som er best, avhenger av hva man vil belyse. Jacobs og Gerson (2004:73) argumenterer for at spørsmål uten kopling mellom arbeidstid og lønn er å foretrekke ettersom vi da får vite hvor mye folk helst vil jobbe, mer uavhengig av husholdningens økonomiske situasjon på intervjutidspunktet. Stier og Lewin-Epstein (2003) illustrerer at det kan være en fordel å ha med begge typer spørsmål fordi de fanger opp litt ulike forhold. Mens det altså er vanlig å kople arbeidstidspreferanser og økonomi, ser vi sjelden at en eventuell arbeidstidsendring koples direkte til endring i andre aktiviteter. Dette ble

4 198 Søkelys på arbeidslivet imidlertid gjort i en undersøkelse om likestilling og livskvalitet gjennomført ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) i I et av spørsmålene ble redusert arbeidstid koplet til mer samvær med barn ved at man ba folk ta stilling til følgende utsagn: «Hvis det var mulig, ville jeg jobbet mindre dersom jeg slik kunne få være mer sammen med barna mine» (Holter et al. 2008, spm. 89). Ikke uventet svarte mange bekreftende på dette (St.meld. nr. 8, :55). Et tredje forhold som kan ha betydning for hvordan folk svarer, er hvilken arbeidstid preferansene ses i forhold til. Dette har vært lite drøftet tidligere. Vanligvis kartlegges folks ukentlige arbeidstid, deretter om de ønsker å jobbe mer eller mindre. Hvilken arbeidstid man spør om, varierer imidlertid. Oftest spør man hvor mange timer folk vanligvis (ev. i gjennomsnitt) arbeider per uke. Noen steder spørres det bare om hovedyrket, andre steder også om eventuelt biyrke. Noen steder presiseres det at overtid og ekstraarbeid skal regnes med, andre steder ikke. I AKU spør man om avtalt og faktisk arbeidstid i en gitt referanseuke. Ønsket arbeidstid kartlegges så i forhold til avtalt arbeidstid. I undersøkelser der spørsmål om arbeidstidsønsker inngår i en kartlegging av ønsket tidsbruk til mange ulike aktiviteter, spørres det ikke alltid på forhånd om folks arbeidstid. Det er derfor uklart hva deltakerne egentlig blir bedt om å tenke i forhold til når de blir spurt om de gjerne skulle bruke mer, mindre eller like mye tid på lønnet arbeid som nå. Slike generelle spørsmål stilles dessuten ofte både til yrkesaktive og ikke-yrkesaktive personer (f.eks. ISSP 2005). Vi kjenner ikke til systematiske analyser av om ulike spørre måter når det gjelder arbeidstid, påvirker folks rapportering av ønsket arbeidstid, men mener det er viktig å være oppmerksom på at det kan være tilfelle. Eksempelvis kan det tenkes at folk er tilfredse med sin avtalte arbeidstid, men ønsker mindre overtid og ekstraarbeid. Dermed vil de kanskje rapportere at de ønsker å jobbe mindre enn de vanligvis gjør, men ikke at de ønsker kortere avtalt arbeidstid. En fjerde forskjell i måten slike spørsmål stilles på, er om man spør eksplisitt hvorvidt folk helst vil jobbe mer eller mindre enn de gjør, eller bare om de helst ville ha en annen arbeidstid enn de har, og så kartlegger ønsket timetall. I Norge har den første fremgangsmåten vært den vanligste hittil. Den ble blant annet benyttet i Arbeidstidsundersøkelsen 1985, i SSBs levekårsundersøkelser, i undersøkelsene om barnefamiliers dagliglivsorganisering fra 1998, 1999 og 2002 samt i ISSP. Her brukte man enten termene kortere eller lengre arbeidstid, øke eller redusere arbeidstiden, mer eller mindre tid til jobb. I enkelte andre undersøkelser, blant annet i AKU, måler man derimot arbeidstidspreferanser ved å spørre hvor mange timer deltakerne helst ville jobbe per uke, og så sammenliknes dette med den vanlige eller avtalte ukentlige arbeidstiden. I AKU spør man for eksempel som følger, etter å ha kartlagt den ukentlige avtalte arbeidstiden: «Ønsker du en annen avtalt 3 arbeidstid enn XX timer per uke under forutsetning av at inntekten endres tilsvarende?» Deretter til dem som svarer ja: «Hvor mange timer per uke ønsker du i alt som avtalt arbeidstid?» Dette er en mer indirekte fremgangsmåte for å finne ut om folk helst vil jobbe mer eller mindre enn de gjør. Vi kjenner ikke til studier som undersøker om dette har betydning for folks svar, men mener det ikke kan utelukkes at den første

5 Hvorfor er mødre mer fornøyde med full jobb i noen undersøkelser enn i andre? 199 typen formuleringer trekker i retning av at flere rapporterer ønsker om en annen arbeidstid enn de har. Når ordene kortere/lengre, øke/redusere eller mer/mindre inngår i spørsmålet, kan tankene lettere ledes i retning av mulige endringer enn ved den mer nøytrale formuleringen om man ønsker «en annen» arbeidstid. En femte forskjell i spørsmålsformuleringen går på hvorvidt man spør hvor mange timer folk helst ville jobbe, slik man gjør for eksempel i AKU, eller kun om de gjerne skulle jobbe mer eller mindre enn de gjør. Det første spørsmålet gir informasjon om størrelsen på avviket mellom faktisk og ønsket arbeidstid. I SSBs levekårsundersøkelser og i undersøkelsene om småbarnsfamiliers dagliglivsorganisering fra 1998, 1999 og 2002 spurte man bare om folk gjerne ville jobbe mer eller mindre, ikke om ønsket timetall. Denne forskjellen har imidlertid neppe særlig betydning for hvor mange som sier at de ville jobbe mer eller mindre, ettersom spørsmål om ønsket timetall stilles etter en kartlegging av om folk er fornøyde med arbeidstiden sin eller ikke. Kan undersøkelsens tema ha betydning? Som allerede nevnt, har flere pekt på at folks arbeidstidspreferanser må ses i lys av den nasjonale og lokale konteksten og av pågående politiske debatter om familie og arbeidsliv. Her spør vi om også den konteksten som undersøkelsenes temaer utgjør, kan ha betydning for hvordan folk besvarer spørsmål om arbeidstidsønsker. Dette kan tenkes å gjelde for de fleste grupper og kanskje særlig for mødre. Mødre møter ofte motstridende forventninger til hvordan de skal kombinere jobb og familie. I internasjonal sammenheng har mødre i Norge høy yrkesdeltakelse, men deltidsandelen er høy. Omtrent halvparten av de sysselsatte arbeider deltid. Ifølge arbeidsmiljøloven har foreldre med barn under 12 år rett til redusert arbeidstid så sant det ikke medfører særlige ulemper for virksomheten. Det er et politisk mål at mødre skal kunne delta i yrkeslivet på linje med fedre, men samtidig fremstilles full jobb for mor ofte som problematisk i den offentlige debatten det kan gi stress og mas for familien og lite tid til barna (Ellingsæter 2005). Full jobb ses sjelden som et hinder for menns familierolle så lenge de ikke jobber veldig mye. Mødre kan altså møte forventninger om fulltids yrkesaktivitet, samtidig som de forventes å bruke mye tid på barna. Også familiepolitikken gir doble og til dels motstridende signaler om hvordan morsrollen bør utformes. Norge har det som gjerne kalles en tvetydig familiepolitisk modell (Skrede 2004). Vi har både ordninger som støtter opp om mødres yrkesarbeid, som for eksempel barnehager og en romslig foreldrepermisjon, og ordninger som trekker i retning av en mer tradisjonell arbeidsdeling mellom foreldrene, for eksempel kontantstøtten. Mødre kan dessuten ha uklare og ambivalente ønsker for tidsbruk hjemme og ute. De kan godt ønske å legge mye tid i jobben samtidig som de vil være mye sammen med barna. Videre kan både jobb og familie ha positive så vel som negative sider. Hvilke aspekter som veier tyngst, vil variere over tid og mellom situasjoner. Både mødre og fedre vil gjerne se på seg selv og fremstille seg selv som gode

6 200 Søkelys på arbeidslivet foreldre og gode arbeidstakere, men hvilken rolle som får forrang, kan avhenge av situasjonen. I metodelitteraturen er såkalt «social desirability bias» et velkjent fenomen, det vil si at folk ofte gir sosialt ønskelige svar i intervjuundersøkelser. Hva som oppfattes som ønskelig, kan imidlertid være situasjonsavhengig. Dermed er det grunn til å spørre om temaet for en gitt undersøkelse kan ha betydning for hvordan mødre besvarer spørsmål om arbeidstidsønsker. Kan det være slik at de er mer opptatt av å fremstå som gode arbeidstakere i undersøkelser om yrkesaktivitet og arbeidstid enn i undersøkelser av forholdet mellom familie og jobb og om levekår generelt? Og kan det tenkes at foreldrerollen og tid med familien betones sterkere i den siste enn i den første typen studier? I tillegg til at svarene kan være farget av «sosial ønskelighet», er det rimelig å anta at de positive sidene ved yrkesarbeidet fremtrer tydeligere, og at de negative sidene kommer mer i bakgrunnen når undersøkelsen kun dreier seg om jobben enn når den dekker flere temaer. I undersøkelser som også handler om barn, familie og fritid, kan yrkesarbeidet lett fremstå som en motsetning til andre aktiviteter. Mulige konflikter mellom jobb, familie og fritid kan fort tillegges større vekt. Dette kan innebære at mange sier de gjerne skulle jobbe mindre. Ellingsæter (2004) fremholder også at folk ofte har uklare preferanser og kan ønske seg flere ting samtidig. Mange kan kanskje tenke seg å bruke mer tid både hjemme og på jobben, men dette fanges sjelden opp i spørreundersøkelser. Spørsmål om arbeidstidspreferanser har ofte gjensidig utelukkende svaralternativer. Preferansene kan dermed fremstå som mer entydige enn de er. Smelser (1998) diskuterer forholdet mellom rasjonalitet og ambivalens som forklaringsmodeller i samfunnsvitenskapen og advarer mot å tillegge holdningsundersøkelser for stor vekt. Slike kan, sier han, tilsløre at folk kan ha uklare preferanser, og ønsker seg flere ting på en gang, eller har motstridende holdninger til ett og samme fenomen. Også dette skulle tilsi at rapportering av arbeidstidsønsker er følsomt for kontekst. Dersom man ikke har klare preferanser, eller gjerne vil bruke mer tid både hjemme og ute, kan undersøkelsens tema, og den sammenhengen spørsmålet inngår i, være utslagsgivende for hvilket svar man velger. Fremstår jobben mer positiv når undersøkelsen kun handler om yrkesarbeid? Det er altså mye som taler for at temaet for en undersøkelse kan ha betydning for hvilke preferanser folk rapporterer. Når det gjelder arbeidstidsønsker, går hovedskillet trolig mellom undersøkelser som primært dreier seg om yrkestilknytning og jobb på den ene siden, og undersøkelser av flere temaer på den andre. Vi kjenner ikke til systematiske studier av hvordan undersøkelsenes temaer påvirker folks rapportering, men vil forsøke å belyse dette ved noen eksempler fra norske undersøkelser gjennomført i tiden Den politiske og kulturelle konteksten vil altså variere. Det har også vært skiftende konjunkturer på arbeidsmarkedet og en klar økning i mødres yrkesarbeid. Den offentlige tilretteleggingen for å kombinere barn og jobb er blitt langt bedre, blant annet ved utvidet foreldrepermisjon, bedre

7 Hvorfor er mødre mer fornøyde med full jobb i noen undersøkelser enn i andre? 201 barnehagedekning og maksimumspriser i barnehagene. Slike forhold får vi ikke kontrollert for her. Vi forsøker imidlertid å holde spørsmålsformuleringen mest mulig konstant ved at vi kun trekker fram studier der spørsmålet om arbeidstidsønsker inneholder forutsetninger om endringer i lønn eller inntekt. Vi har foretatt noen egne datakjøringer, men benytter også tidligere publiserte resultater. Det er derfor litt ulik avgrensning av hvem som er fulltidsarbeidende mødre. Det vanligste, både internasjonalt og i Norge, er at spørsmål om arbeidstidsønsker inngår i undersøkelser som dekker mange temaer. Det varierer litt hvilke temaer som dekkes, men felles er at spørsmål om arbeidstid og arbeidstidsønsker utgjør en svært begrenset del av undersøkelsen og heller ikke nevnes i tittelen eller når intervjueren tar kontakt for å få folk til å delta. I Norge har vi flere eksempler på dette. Som nevnt, ble spørsmål om arbeidstidsønsker tidligere stilt jevnlig i SSBs generelle levekårsundersøkelser. Deltakerne var da innstilt på å snakke om levekår i vid forstand, og før de ble spurt om arbeidstid og arbeidstidsønsker, hadde de svart på spørsmål om boforhold, kvaliteten på nærmiljøet, eiendeler i husholdningen, husholdningens sammensetning, tid brukt til husarbeid, hjelp til hjelpetrengende i husholdningen samt bruk av barnetilsyn (NOS C301). Mange mødre rapporterte her at de gjerne skulle jobbe mindre. I 1995 oppgav hele 54 prosent av de fulltidsarbeidende mødrene 4 med barn under sju år at de ville foretrekke kortere arbeidstid (Kitterød og Roalsø 1996). Også i innledningsintervjuet til Tidsbruksundersøkelsen 2000 var arbeidstidsønsker kun ett av mange temaer (Rønning 2002). Undersøkelsen ble presentert som en bred kartlegging av tidsbruk til alle typer gjøremål, slik som husarbeid, inntektsgivende arbeid, utdanning, fritidssysler og søvn. Hovedinstrumentet var en dagbok der deltakerne skulle notere sine gjøremål i to døgn, men innledningsvis hentet man inn en del informasjon gjennom et vanlig intervju. Her spurte man om boligstrøk, fritidsaktiviteter, organisasjonsmedlemskap og husholdningens sammensetning før man kom inn på arbeidstid og arbeidstidsønsker. Spørsmålet om arbeidstidsønsker var ganske likt det som ble stilt i levekårsundersøkelsene, og lød som følger: «Er det denne arbeidstiden som passer deg best, eller skulle kortere eller lengre arbeidstid passe deg bedre? Vi tenker oss da at lønnen minker eller øker i tilsvarende grad.» Omtrent en av tre heltidsarbeidende mødre med barn under sju år rapporterte at de ville foretrekke kortere arbeidstid (egne analyser). Som nevnt, spurte man også om arbeidstidsønsker i tre undersøkelser av småbarnsforeldres dagliglivsorganisering i 1998, 1999 og Også her var dette kun ett av mange temaer (se f.eks. Pettersen 2003). Formålet var blant annet å evaluere kontantstøttereformen fra slutten av 1990-tallet og få en bred oversikt over foreldres bruk av, og ønsker om, barnetilsyn). Spørsmålene om arbeidstid og arbeidstidsønsker ble stilt ganske tidlig, men det var helt klart for deltakerne at undersøkelsene handlet om å kombinere barn og jobb. De ble blant annet presentert som undersøkelser om barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og økonomi. Blant ansatte mødre med full jobb 5 oppgav her 41 prosent at kortere

8 202 Søkelys på arbeidslivet arbeidstid ville passe dem bedre (Kitterød 2007). Spørsmålet om arbeidstidsønsker var nesten identisk med det som ble stilt i levekårs- og tidsbruksundersøkelsene. Selv om resultatene varierer noe, gir alle de nevnte undersøkelsene inntrykk av at en betydelig andel fulltidsarbeidende mødre helst vil jobbe mindre. Dette kan utvilsomt være uttrykk for at mange har et stramt tidsbudsjett og må jobbe mer enn de ønsker av økonomiske eller andre årsaker. Mange synes sikkert også at jobben er slitsom, vil gjerne ha mer luft og rom i hverdagen og være mer sammen med barna sine. Vi mener imidlertid at den høye andelen «oversysselsatte» mødre må ses i lys av at undersøkelsens tema og at de øvrige spørsmålene i undersøkelsene lett kunne lede tankene hen på problemer ved å kombinere jobb og familie eller fritidsaktiviteter. Jobben kan dermed fremstå som en konkurrent til andre gjøremål, og ønsker om at jobben skal ta mindre plass, kan bli brakt til overflaten. Mange vil nok også fremstille seg som gode foreldre ved å si at de gjerne skulle jobbe mindre. Dette gjelder trolig særlig i de tre undersøkelsene om småbarnsforeldres dagliglivsorganisering som ble gjennomført i en tid med et ganske opphetet debattklima i forbindelse med innføringen av kontantstøtte på slutten av 1990-tallet. I den offentlige debatten ble mødres yrkesarbeid ofte fremstilt som en kilde til stress og mas i dagliglivet, og som et hinder for tilstrekkelig tid med barna (Ellingsæter 2005). Tidligere analyser av 2002-undersøkelsen har vist at over halvparten av de «oversysselsatte» mødrene mente de hadde mulighet til å få redusert jobb hos sin nåværende arbeidsgiver. Mange bodde også i husholdninger med høy inntekt (Kitterød 2007). Dette tyder på at mange kunne ha jobbet mindre hvis de virkelig prioriterte det. Arbeidstidundersøkelsen 1985 er også et eksempel på en undersøkelse der arbeidstidsønsker kun var ett av mange temaer. Her inngikk imidlertid ordet «arbeidstid» i tittelen, og innholdet var mer tematisk avgrenset enn i undersøkelsene som er omtalt over. Undersøkelsen ble gjennomført i forbindelse med Arbeidstidsutvalgets utredning på 1980-tallet, og hovedtemaet var holdninger til arbeidstidsreformer. Spørsmålet om arbeidstidspreferanser lød som følger: «Dersom du kunne bestemme selv, ville du ønske å øke eller redusere din nåværende ukentlige arbeidstid? Din lønn ville da øke eller bli redusert i tilsvarende grad.» Både blant menn og kvinner var det mange som ønsket en annen arbeidstid, men andelen var høyest blant kvinner med barn under sju år, der halvparten av de heltidsansatte ville foretrekke kortere arbeidstid (Ellingsæter 1987). Dette kan reflektere mangelen på barnehageplasser på denne tiden, en travel hverdag og at mange måtte ha full jobb av økonomiske grunner, men etter vår mening må mødrenes svar også ses i lys av at undersøkelsen fokuserte sterkt på mulige problemer ved å kombinere jobb og hjem. Før spørsmålet om arbeidstidspreferanser ble man nemlig spurt om man gjerne skulle hatt en annen eller mer fleksibel arbeidstidsordning, om arbeidstiden skapte problemer i forhold til åpningstider i barnehage, skole og butikker, for samvær med familie og venner eller deltakelse i fritidsaktiviteter, samt om holdninger til ulike arbeidstidsreformer, blant annet kortere daglig eller ukentlig arbeidstid, lengre ferier, lengre svangerskapspermisjon og nedsatt pensjonsalder.

9 Hvorfor er mødre mer fornøyde med full jobb i noen undersøkelser enn i andre? 203 Mens undersøkelsene over dekker mange områder, dreier AKU seg i hovedsak om forhold ved yrkesarbeidet. Deltakerne intervjues om sin tilknytning til arbeidsmarkedet i en bestemt referanseuke og får spørsmål om sine arbeidsoppgaver, sin arbeidstidsordning og bedriften de jobber i. De oppgir både den avtalte arbeidstiden i referanseuka og hvor mange timer de faktisk jobber. 6 Spørsmålet om arbeidstidspreferanser kommer et godt stykke ute i intervjuet. Som nevnt tidligere, spør man her om folk ønsker en annen avtalt ukentlig arbeidstid enn den de har, og hvor mange timer de eventuelt ønsker seg. Fra 2006 blir spørsmålet stilt både til heltids- og deltidssysselsatte, noe som gjør det mulig å studere ønsker om kortere arbeidstid. Dette er i liten grad blitt analysert tidligere. Våre analyser av undersøkelsene fra 2006 og 2007 viser at resultatene skiller seg klart fra dem man finner i andre undersøkelser. Ser vi alle mødre under ett, er det litt flere som ønsker lengre enn som ønsker kortere arbeidstid. Dette er naturlig nok ikke tilfellet blant dem med full jobb, men også her er det få som ønsker å jobbe mindre. Kun 12 prosent av heltidsansatte mødre med barn under sju år 7 ønsker kortere arbeidstid enn de har. Andelen «oversysselsatte» er dermed atskillig lavere enn i andre studier. Vi kan ikke gi noe klart svar på hvorfor det er slik. Muligens har det betydning at det er blitt lettere å få barnehageplass, og at foreldrebetalingen er gått ned, men vi mener det også er viktig å se resultatet i lys av undersøkelsens tema. Når hovedfokuset er arbeidsforhold og arbeidstid, mens barn, familie og fritid ikke berøres overhodet, vil trolig de positive sidene ved yrkesarbeidet komme mer i forgrunnen, mens mulige konflikter i forhold til hjem og fritid trer mer i bakgrunnen. Videre kan vi anta at den sterke fokuseringen på yrkesarbeidet gjør at deltakerne gjerne vil fremstå som gode arbeidstakere og sjelden rapporterer ønsker om å jobbe mindre. Diskusjon Folks arbeidstidspreferanser er et viktig forskningstema i mange land. Analyser på feltet brukes som grunnlag for å beskrive tidsvelferd, til å foreslå endringer i arbeidsmarkeds- eller familiepolitikken og til å anslå arbeidstilbudet i ulike grupper. Ulike undersøkelser gir imidlertid ulike bilder av folks arbeidstidsønsker, men det diskuteres sjelden hvorfor det er slik. Med denne artikkelen ønsker vi å bidra til en bedre forståelse av dette, med utgangspunkt i en drøfting av hvorfor heltidsarbeidende mødre fremstår som mer fornøyde med arbeidstiden sin i noen undersøkelser enn i andre. Eksempelvis viser flere norske studier at mellom en tredel og halvparten av de heltidsarbeidende småbarnsmødrene gjerne skulle jobbe mindre, mens AKU viser at dette bare gjelder om lag én av ti. Vi argumenterer for at folks svar på spørsmål om arbeidstidspreferanser er følsomme for ordlyden i spørsmålet, for undersøkelsens tema og for den konteksten spørsmålet stilles i. Vi kjenner ikke til systematiske studier av dette, men fremmer en del antakelser og gir noen eksempler fra norske undersøkelser. Kanskje kan dette være et utgangspunkt for mer systematiske metodestudier senere. Når det gjelder undersøkelsens tema, mener vi det er mye som taler for at folk

10 204 Søkelys på arbeidslivet sjeldnere vil rapportere ønsker om kortere arbeidstid i undersøkelser som kun dreier seg om jobben, enn i undersøkelser som dekker flere temaer. De sistnevnte bringer lett til overflaten konkurrerende tidskrav fra jobb, familie og fritid. Mange vil ha ambivalente og uklare ønsker i forhold til tidsbruk hjemme og ute. Svarene kan derfor være situasjonsbetingede. Når det gjelder selve spørsmålsutformingen, argumenterer vi for at flere vil rapportere ønsker om å jobbe mindre når man spør om ønsket tidsbruk til mange ulike aktiviteter, enn når man kun spør om arbeidstidspreferanser. I tråd med tidligere studier antar vi dessuten at færre rapporterer ønsker om å jobbe mindre når de blir bedt om å veie tid og penger mot hverandre, enn når spørsmålet ikke inneholder en forutsetning om endret lønn eller inntekt. Vi mener det også kan være grunn til å anta at færre sier de gjerne vil jobbe mindre når endringene ses i forhold til den avtalte arbeidstiden, enn når referansen er vanlig eller gjennomsnittlig arbeidstid. Videre mener vi mye taler for at flere rapporterer ønsker om kortere arbeidstid når spørsmålet inneholder ordene kortere/lengre, øke/redusere eller mer/mindre, enn når man spør om folk ønsker en annen arbeidstid enn de har. De første formuleringene vil trolig lettere enn den siste aktualisere mulige endringer. Vi har ikke grunnlag for å avgjøre hvilke undersøkelser som gir det mest korrekte bildet av foreldres arbeidstidsønsker, eller hvilken spørsmålsformulering som er best. Det er kanskje heller ikke mulig eller ønskelig å gjøre dette. Vi håper imidlertid å bidra til større bevissthet blant forskere og andre om at opplysninger om arbeidstidsønsker må tolkes med en viss varsomhet og ses i lys av spørsmålenes utforming og den sammenheng de stilles i. Det kan også være grunn til å mane til en viss forsiktighet med å bruke spørsmål om arbeidstidsønsker som grunnlag for politikkutforming. Det at folk sier de gjerne skulle jobbe mindre, innebærer ikke nødvendigvis at de har lav tidsvelferd eller kommer til å forandre arbeidstiden sin hvis de får mulighet til det. Det kan være uttrykk for en generell opplevelse av en travel hverdag, uten at dette vil nedfelle seg i endret praksis hvis muligheten byr seg. Vi vil også understreke at vi ikke mener at noen av spørsmålsformuleringene er dårlige eller ubrukelige. Poenget er snarere å oppfordre til større bevissthet om hva man egentlig måler. Eksempelvis vil vi hevde at generelle spørsmål om ønsket tidsbruk til mange ulike aktiviteter, som i ISSP, er bedre egnet til å si noe om verdivurderinger og holdninger i vid forstand, enn om hvor mye folk egentlig vil jobbe. Når spørsmålene stilles flere ganger og i mange land, kan man fange opp endringer i holdninger og verdier over tid i enkeltland og studere forskjeller mellom landene. Spørsmål som ber folk veie tid og penger mot hverandre, gir gjerne lavere andeler som rapporterer ønsker om å jobbe mindre enn andre typer spørsmål, men forutsetningen om endret inntekt kan føre til at mange som gjerne kunne tenke seg å jobbe mindre, ikke rapporterer dette fordi de ikke har mulighet til å gå ned i inntekt. Flere analyser viser at arbeidstakere med høy inntekt oftere enn andre sier at de gjerne skulle jobbe mindre ved slike spørsmål (Stier og Lewin-Epstein 2003, Kitterød 2007). Spørsmålsformuleringen påvirker dermed ikke bare andelen som

11 Hvorfor er mødre mer fornøyde med full jobb i noen undersøkelser enn i andre? 205 rapporterer ønsker om kortere arbeidstid, men også hvilke grupper dette gjelder. Opplysninger om arbeidstidspreferanser kan utvilsomt gi mye viktig og interessant kunnskap, men det bildet vi får, er følsomt for kontekst og spørsmålsutforming. Det er derfor viktig å tenke igjennom hva slike spørsmål egentlig måler og hvorvidt de er et godt grunnlag for utforming av politikk. Noter 1. Artikkelen inngår som en del av prosjektet Mobilizing unutilized labour reserves: The role of part-time work and extended employment interruptions, finansiert over Arbeidslivsprogrammet i Norges forskningsråd. En tidligere versjon ble presentert på konferansen Nya perspektiv på kön och arbete på Stockholms universitet 20. mars Vi takker deltakerne på konferansen samt Helge Næsheim og Tonje Köber ved Seksjon for arbeidsmarked i Statistisk sentralbyrå for nyttige kommentarer. 2. Spørsmål om man ønsker en annen avtalt arbeidstid er tidligere stilt kun til dem som er sysselsatte på deltid. Hensikten har vært å kartlegge undersysselsetting. 3. For ansatte som ikke har arbeidstidsavtale, og for ansatte med arbeidstidsavtale som varierer fra uke til uke, kartla man den gjennomsnittlige arbeidstiden per uke. Spørsmålene om ønsket arbeidstid stilles da i forhold til dette gjennomsnittet. 4. Som fulltidsarbeidende regnes her ansatte med en vanlig ukentlig arbeidstid på minst 35 timer. 5. Analysen gjelder for mødre med barn i alderen ett til seks år. Som fulltidsansatte regnes de med en vanlig ukentlig arbeidstid på minst 37 timer. 6. Opplegg og gjennomføring av Arbeidskraftundersøkelsen er nærmere omtalt på SSBs internettsider, i serien NOS Arbeidsmarkedsstatistikk/NOS Arbeidskraftundersøkelsen og i Bø og Håland (2002). 7. Sysselsatte med en avtalt (vanlig) arbeidstid på minst 37 timer per uke regnes som heltidsarbeidende. Det samme gjelder sysselsatte med en avtalt (vanlig) arbeidstid på timer per uke, som oppgir at dette er heltid i deres yrke. Analysen gjelder for mødre med barn i alderen ett til seks år. Referanser Bø, T.P. og I. Håland (2002), Dokumentasjon av arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Notater 2002/24. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Böheim, R. og M.P. Taylor (2004), «Actual and Preferred Working Hours». British Journal of Industrial Relations, 42: Clarkenberg, M. og P. Moen (2001), «Understanding the Time Squeeze. Married Couples Preferred and Actual Work-Hour Strategies». American Behavioral Scientist, 44: Ellingsæter, A.L. (1987), «Ulikhet i arbeidstidsmønstre». I: NOU, Norges offentlige utredninger (1987:9B), Vedlegg til Arbeidstidsutvalgets utredning, s Oslo: Kommunal- og arbeidsdepartementet. Ellingsæter, A.L. (2003), «Når familiepolitikk ikke virker Om kontantstøttereformen og mødres lønnsarbeid». Tidsskrift for samfunnsforskning, 44: Ellingsæter, A.L. (2004), «Tidskrise i familien?». I: A.L. Ellingsæter og A. Leira (red.), Velferdsstaten og familien. Utfordringer og dilemmaer, s Oslo: Gyldendal Akademisk. Ellingsæter, A.L. (2005), «Tidsklemme» metafor for vår tid». Tidsskrift for samfunnsforskning, 46: Gornick, J.C. og M.K. Meyers (2003), Families That Work. Policies for Reconciling Parenthood and Employment. New York: Russell Sage Foundation. Holter, Ø.G., H. Svare og C. Egeland (2008), Likestilling og livskvalitet Rapport 1/2008, Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet. Jacobs, J.A. og K. Gerson (2004), The Time Divide. Work, Family and Gender Inequality. Harvard: Harvard University.

12 206 Søkelys på arbeidslivet Kitterød, R.H. (1999), «Tidsbruk, tidspress og tidsprioriteringer: Hvor travelt har vi det egentlig?». Samfunnsspeilet, 13: Kitterød, R.H. (2007), «Arbeidstidsønsker i småbarnsfasen. Hvordan tolke ønsker om kortere arbeidstid?». Sosiologisk tidsskrift, 15: Kitterød, R.H. og K.-M. Roalsø (1996), «Arbeidstid og arbeidstidsønsker blant foreldre». Samfunnsspeilet, 10: Lewis, J., M. Campbell og C. Huerta (2008), «Patterns of paid and unpaid work in Western Europe: gender, commodification, preferences and their implications for policy». Journal of European Social Policy, 18: McDonald, P.K., L.M. Bradley og D. Guthrie (2006), «Challenging the Rhetoric of Choice in Maternal Labour-Force Participation: Preferred Versus Contracted Work Hours». Gender, Work and Organisation, 13: Merz, J. (2002), «Time and economic well-being a panel analysis of desired versus actual working hours». Review of Income and Wealth, 48: Mykkeltvedt, A.G. (2008), «Mer tid til familie mindre til jobb». NSDnytt 4/08. Norges Offisielle Statistikk (NOS) C301: Levekårsundersøkelsen Oslo: Statistisk sentralbyrå. Pettersen, S.V. (2003), Barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og bruk av kontantstøtte våren Rapporter 2003/9. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Reynolds, J. (2003), «You Can t Always Get the Hours You Want: Mismatches between Actual and Preferred Work Hours in the U.S.». Social Forces, 81: Reynolds, J. og L. Aletraris (2006), «Pursuing Preferences: The Creation and Resolution of Work Hour Mismatches». American Sociological Review, 21: Rønning, E. (2002), Statistisk sentralbyrås tidsbruksundersøkelse 2000/01. Dokumentasjon og resultater fra intervjuet. Notater 2002/26, Oslo: Statistisk sentralbyrå. Skjåk, K.K. (1998), Intervjuundersøking om arbeidsforhold og arbeidserfaringar. Brukermelding. Bergen: Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Skrede, K. (2004), «Familiepolitikkens grense ved «likestilling light»?». I: A.L. Ellingsæter og A. Leira (red.), Velferdsstaten og familien. Utfordringer og dilemmaer, s Oslo: Gyldendal akademisk. Smelser, N.J. (1998), «The rational and the ambivalent in the social sciences». American Sociological Review, 63:1 16. Stier, H. og N. Lewin-Epstein (2003), «Time to Work: A Comparative Analysis of Preferences for Working Hours». Work and Occupation, 30: Stortingsmelding nr. 8 ( ), Om menn, mannsroller og likestilling. Oslo: Barne- og likestillingsdepartementet. Torp, H. og E. Barth (2001), Actual and Preferred Working Time. Regulations, incentives and the present debate on working time in Norway. Rapport 2001:3. Oslo: Institutt for samfunnsforskning. Van Echelt, P.E., A.C. Glebbeek, S.M. Lindenberg (2006), «The new lumpiness of work: explaining the mismatch between actual and preferred working hours». Work, employment and society, 20: Wharton, A.S. og M. Blair-Loy (2006), «Long Work Hours and Family Life. A Cross-National Study of Employees Concerns». Journal of Family Issues, 27:

Hvorfor er mødre mer fornøyde med full jobb i noen undersøkelser enn i andre?

Hvorfor er mødre mer fornøyde med full jobb i noen undersøkelser enn i andre? Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen Hvorfor er mødre mer fornøyde med full jobb i noen undersøkelser enn i andre? Både i Norge og internasjonalt finnes det nå en rekke studier av folks arbeidstidspreferanser,

Detaljer

Hjemmeliv og arbeidsliv fremdeles likestilling light? Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen Statistisk sentralbyrå

Hjemmeliv og arbeidsliv fremdeles likestilling light? Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen Statistisk sentralbyrå Hjemmeliv og arbeidsliv fremdeles likestilling light? Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen Statistisk sentralbyrå 1 Prosjekt: Mobilizing unutilized labour reserves. The role of part-time work and extended

Detaljer

Er kvinner fornøyd med arbeidstiden sin?

Er kvinner fornøyd med arbeidstiden sin? Kvinners avtalt og ønsket Kvinners avtalt og ønsket Er kvinner fornøyd en sin? Tidligere forskning fra mange land tyder på at langt flere kvinner ønsker å jobbe mindre, ikke mer enn det de gjør. Dette

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Ragni Hege Kitterød. Han jobber, hun jobber, de jobber Arbeidstid blant par av småbarnsforeldre. 2005/10 Rapporter Reports

Ragni Hege Kitterød. Han jobber, hun jobber, de jobber Arbeidstid blant par av småbarnsforeldre. 2005/10 Rapporter Reports 2005/10 Rapporter Reports Ragni Hege Kitterød Han jobber, hun jobber, de jobber Arbeidstid blant par av småbarnsforeldre Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports I denne

Detaljer

SNORRe Statistics Norway s Open Research Repository

SNORRe Statistics Norway s Open Research Repository SNORRe Statistics Norway s Open Research Repository http://brage.bibsys.no/ssb/?locale=en Kitterød, R. H. (2007): Arbeidstidsønsker i småbarnsfasen. Hvordan tolke ønsker om kortere arbeidstid? Sosiologisk

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Barndommens tid og foreldres arbeidsliv Brita Bungum NTNU Forskning om familie og arbeid har hatt hovedfokus på hvordan foreldre opplever å kombinere

Detaljer

Kristine Nergaard og Espen Løken. Deltid og undersysselsetting

Kristine Nergaard og Espen Løken. Deltid og undersysselsetting Kristine Nergaard og Espen Løken Deltid og undersysselsetting 1 Tema og datagrunnlag Fagforbundet har bedt Fafo om å framskaffe data om deltidsarbeid, undersysselsetting og midlertidig ansettelse innen

Detaljer

God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet

God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet Under halvparten av befolkningen i alderen 62-66 år er i arbeid. De siste 30 åra har den tiden unge eldre bruker til inntektsarbeid gått ned med

Detaljer

10. Tidsbruk blant aleneboende

10. Tidsbruk blant aleneboende Aleneboendes levekår Tidsbruk blant aleneboende Odd Frank Vaage 10. Tidsbruk blant aleneboende Mindre tid går til arbeid og måltider, mer til fritid og søvn Aleneboende bruker mindre tid på arbeid enn

Detaljer

Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper

Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper Vaskehjelp vanligst i høystatusgrupper Privat rengjøringshjelp er forholdsvis lite utbredt i Norge. Blant småbarnsfamilier har det vært en viss økning de siste åra, men fremdeles har bare 13 prosent av

Detaljer

Mer fritid, mindre husholdsarbeid

Mer fritid, mindre husholdsarbeid Utviklingen i tidsbruk de siste 30-årene: Mer fritid, mindre husholdsarbeid Vi har fått mer fritid gjennom de siste tiårene, mye fordi vi har kuttet ned på husholdsarbeidet. Et kutt som særlig kvinnene

Detaljer

Endringer i mødres og fedres arbeidstid på tallet

Endringer i mødres og fedres arbeidstid på tallet Strammere tidsklemme? Endringer i mødres og fedres arbeidstid på 199- tallet Økningen i mødres tid til yrkesarbeid på 199-tallet var betydelig mindre enn økningen i andelen sysselsatte skulle tilsi. Langt

Detaljer

Store endringer i småbarnsforeldres dagligliv

Store endringer i småbarnsforeldres dagligliv Store endringer i småbarnsforeldres dagligliv Småbarnsforeldre bruker mer tid til yrkes- og familiearbeid og mindre tid til fritidsaktiviteter enn folk i andre familiefaser. De siste tiårene har mødre

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

11. Deltaking i arbeidslivet

11. Deltaking i arbeidslivet Aleneboendes levekår Deltaking i arbeidslivet Arne S. Andersen 11. Deltaking i arbeidslivet Mange aleneboende menn sliter på arbeidsmarkedet Aleneboende menn 30-66 år er oftere marginalisert i forhold

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsønsker blant deltidsansatte

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsønsker blant deltidsansatte Kristine Nergaard Avtalt arbeidstid og arbeidstidsønsker blant deltidsansatte Arbeidskraftundersøkelsene 2008 og 2009 Kristine Nergaard Avtalt arbeidstid og arbeidstidsønsker blant deltidsansatte Arbeidskraftundersøkelsene

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater

Notater. Marit Lorentzen og Trude Lappegård. Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn 2009/42. Notater 2009/42 Notater Marit Lorentzen og Trude Lappegård Notater Likestilling og deling av omsorgsoppgaver for barn Forskningsavdelingen/Gruppe for demografi og levekårsforskning Innhold 1 Innledning... 2 2

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

Likestilling og livskvalitet 2007. Kort om undersøkelsen

Likestilling og livskvalitet 2007. Kort om undersøkelsen Likestilling og livskvalitet 27 Øystein Gullvåg Holter (NIKK) Cathrine Egeland (AFI) Helge Svare (AFI) Kort om undersøkelsen Oppdragsgiver: Barne- og likestillingsdepartementet Ca 28 respondenter 41 %

Detaljer

Konsekvenser av familiepolitikk 2

Konsekvenser av familiepolitikk 2 Konsekvenser av familiepolitikk 2 Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014 Denne forelesningen: Effekt av innføring av kontantstøtte på kvinners yrkesdeltakelse Konsekvenser av - barnetrygd

Detaljer

Størst likedeling blant de høyt utdannede

Størst likedeling blant de høyt utdannede Familier og arbeidsdeling Samfunnsspeilet 5/2000 Hus- og omsorgsarbeid blant småbarnsforeldre: Størst likedeling blant de høyt utdannede Ragni Hege Kitterød Økt yrkesarbeid blant mødre har medført større

Detaljer

Konsekvenser av familiepolitikk 2

Konsekvenser av familiepolitikk 2 Konsekvenser av familiepolitikk 2 Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Denne forelesningen: Effekt av innføring av kontantstøtteordningen på kvinners yrkesdeltakelse Konsekvenser av -

Detaljer

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker

Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Fedre tar ut hele fedrekvoten også etter at den ble utvidet til ti uker Av Elisabeth Fougner SAMMENDRAG Fra 1.7.2009 ble fedrekvoten utvidet med fire uker, fra seks uker til ti uker. Foreldrepengeperioden

Detaljer

Tidsbruk blant uførepensjonister med barn

Tidsbruk blant uførepensjonister med barn Tidsbruk blant uførepensjonister med barn Få uførepensjonister er i inntektsgivende arbeid, og de som er det har kortere arbeidsdager enn andre. Uførepensjonister med barn har dermed mer tid til overs

Detaljer

9. Tidsbruk og samvær

9. Tidsbruk og samvær Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Tidsbruk og samvær 9. Tidsbruk og samvær I de fire tidsbruksundersøkelsene som ble gjennomført fra 1980 til 2010, ble det registrert hvem man var sammen med n ulike aktiviteter

Detaljer

Tor Petter Bø, Ragni Hege Kitterød, Tonje Køber, Sølve Mikal Nerland og Tor Skoglund Arbeidstiden - mønstre og utviklingstrekk

Tor Petter Bø, Ragni Hege Kitterød, Tonje Køber, Sølve Mikal Nerland og Tor Skoglund Arbeidstiden - mønstre og utviklingstrekk Tor Petter Bø, Ragni Hege Kitterød, Tonje Køber, Sølve Mikal Nerland og Tor Skoglund Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres statistiske analyser,

Detaljer

Samvær med barn etter samlivsbrudd: Hva svarer far og hva svarer mor?

Samvær med barn etter samlivsbrudd: Hva svarer far og hva svarer mor? Samvær med barn etter samlivsbrudd: Hva svarer far og hva svarer mor? I Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 oppgir samværsfedre oftere enn enslige mødre at foreldrene har felles foreldreansvar for barna,

Detaljer

Nordmenn har mest fritid men ser lite på TV

Nordmenn har mest fritid men ser lite på TV Tidsbruk i europeiske land Nordmenn har mest fritid men ser lite på TV Norske menn og kvinner har mest fritid sammenlignet med folk i ni andre land i Europa. Stort sett ligger vi likevel nokså midt på

Detaljer

Mange har god helse, færrest i Finland

Mange har god helse, færrest i Finland Mange har god færrest i Mange i Norden rapporter om god helse. peker seg ut med lavest andel, under 7 prosent oppfatter seg selv som friske. Kvinner er sykere enn menn, de jobber oftere enn menn deltid,

Detaljer

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013 Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen 28. august 2013 Bakgrunn Samarbeidsprosjekt HK og Virke Finansiert av Fellestiltakene LO VIRKE Utgangspunktet Bidra til bakgrunnskunnskap om ufrivillig

Detaljer

3. Omsorg. veksten vært større for de private barnehageplassene

3. Omsorg. veksten vært større for de private barnehageplassene 3. Barn og eldre er de to gruppene i samfunnet som har størst behov for tilsyn og hjelp, stell og pleie. Hovedkilden for støtte til omsorgstrengende familiemedlemmer er familien, først og fremst kvinnene.

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

Pappa til (hjemme)tjeneste hvilke fedre tar fødselspermisjon?

Pappa til (hjemme)tjeneste hvilke fedre tar fødselspermisjon? Pappa til (hjemme)tjeneste hvilke fedre tar fødselspermisjon? En egen fedrekvote av fødselspermisjonen ble innført i 1993 med hensikt å få flere fedre til å ta del i barneomsorgen den første leveåret.

Detaljer

Ragni Hege Kitterød og Randi Kjeldstad

Ragni Hege Kitterød og Randi Kjeldstad 2004/6 Rapporter Reports Ragni Hege Kitterød og Randi Kjeldstad Foreldres arbeidstid 1991-2001 belyst ved SSBs arbeidskraftundersøkelser, tidsbruksundersøkelser og levekårsundersøkelser Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen

Detaljer

Mer faktisk enn avtalt samvær

Mer faktisk enn avtalt samvær Samværsforeldres samvær med sine barn: Mer faktisk enn avtalt samvær Foreldre som ikke bor sammen, har gjerne avtale om hvor ofte barna skal få treffe faren. De fleste samværsfedrene er sammen med barna

Detaljer

Myten om spreke nordmenn står for fall

Myten om spreke nordmenn står for fall Tidsbruk i Europa Myten om spreke nordmenn st for fall Hvis vi nordmenn tror at vi er et særlig aktivt folkeferd, så stemmer ikke det med virkeligheten. Tidsbruksundersøkelsene som er gjennomført i Europa

Detaljer

Ragni Hege Kitterød. Tid til barna? Tidsbruk og samvær med barn blant mødre med barn i kontantstøttealder. 2003/5 Rapporter Reports

Ragni Hege Kitterød. Tid til barna? Tidsbruk og samvær med barn blant mødre med barn i kontantstøttealder. 2003/5 Rapporter Reports 2003/5 Rapporter Reports Ragni Hege Kitterød Tid til barna? Tidsbruk og samvær med barn blant mødre med barn i kontantstøttealder Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Mødre med 1-2-åringer mye sammen med barna? Ragni Hege Kitterød

Mødre med 1-2-åringer mye sammen med barna? Ragni Hege Kitterød Økonomiske analyser 3/2003 Mødre med 1-2-åringer Mødre med 1-2-åringer mye sammen med barna? Ragni Hege Kitterød Kontantstøtte for foreldre med barn i alderen 1-2 år ble innført i 1998/99. Jevnt over bruker

Detaljer

Nordmenn bruker minst tid på husholdsarbeid og måltider

Nordmenn bruker minst tid på husholdsarbeid og måltider Tidsbruk i europeiske land Nordmenn bruker minst tid på husholdsarbeid og måltider En sammenligning av hva døgnet brukes til i ti europeiske land viser at svenskene bruker mest tid på inntektsarbeid, mens

Detaljer

Når jobber hun minst like mye som han?

Når jobber hun minst like mye som han? Når jobber hun minst like mye som han? Det er blitt ganske vanlig at kvinner jobber omtrent like mye som menn, men fremdeles jobber halvparten av kvinnene mindre enn sin partner. Når hun jobber mest, har

Detaljer

Hvem er de nye involverte fedrene?

Hvem er de nye involverte fedrene? Økonomiske analyser 5/203 Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen Dagens fedre bruker langt mer tid til ulønnet familiearbeid, såkalt husholdsarbeid, enn fedre på begynnelsen av 970-tallet. Er dette en generell

Detaljer

Silje Vatne Pettersen. Barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og bruk av kontantstøtte våren /9 Rapporter Reports

Silje Vatne Pettersen. Barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og bruk av kontantstøtte våren /9 Rapporter Reports 2003/9 Rapporter Reports Silje Vatne Pettersen Barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og bruk av kontantstøtte våren 2002 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Rapporter Reports

Detaljer

Større virkninger på lengre sikt

Større virkninger på lengre sikt Kontantstøtten og mødres arbeidstilbud Større virkninger på lengre sikt Da kontantstøtten ble evaluert, var hovedkonklusjonen at den var en stor reform med små virkninger. Det gjaldt også mødres yrkesdeltakelse,

Detaljer

Innspill til Arbeidstidutvalget

Innspill til Arbeidstidutvalget Dato: 8. oktober 2014 Innspill til Arbeidstidutvalget Akademikerne har bedt myndighetene om å gjennomføre en utredning om arbeidstid som særlig tar for seg de endringsbehov moderne kunnskapsbedrifter møter

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen

Solvaner i den norske befolkningen Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Kreftforeningen April 2012 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Oppsummering av folks solvaner... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

Innledning Elin Kvande og Bente Rasmussen... 13

Innledning Elin Kvande og Bente Rasmussen... 13 Arbeidslivets klemmer bok.book Page 7 Tuesday, October 2, 2007 2:56 PM Innhold Innledning Elin Kvande og Bente Rasmussen... 13 Arbeidslivet i endring møter det doble likestillingsprosjektet... 14 Et paradoks...

Detaljer

Det gode liv i den trygge favn? Barnefamiliers ressursbruk og hverdagsopplevelser Kjersti Melberg, forskningssjef, IRIS.

Det gode liv i den trygge favn? Barnefamiliers ressursbruk og hverdagsopplevelser Kjersti Melberg, forskningssjef, IRIS. Det gode liv i den trygge favn? Barnefamiliers ressursbruk og hverdagsopplevelser Kjersti Melberg, forskningssjef, IRIS Prosjektet Livskvalitet i familien Hva er det med familien? Krise? Oppløsning? Unødvendig?

Detaljer

Kristian Rose Tronstad (red.)

Kristian Rose Tronstad (red.) 2007/1 Rapporter Reports Kristian Rose Tronstad (red.) Fordelingen av økonomiske ressurser mellom kvinner og menn Inntekt, sysselsetting og tidsbruk Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Mer likedelt med ulik arbeidstidsordning?

Mer likedelt med ulik arbeidstidsordning? Arbeidsdeling hjemme blant foreldrepar: Mer likedelt med ulik arbeidstidsordning? På tross av omfattende reformer og en offentlig målsetting om økt likedeling av husholdsarbeid, er det fortsatt slik at

Detaljer

2. Inntektsgivende arbeid

2. Inntektsgivende arbeid Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 arbeid 2. arbeid På arbeidet en halvtime mer Den tiden befolkningen generelt har brukt til inntektsgivende arbeid, inkludert arbeidsreiser, har endret seg lite fra 1980

Detaljer

Færre barn med kontantstøtte

Færre barn med kontantstøtte Færre barn med kontantstøtte Kontantstøtteordningen ble innført i 1998 for alle 1-åringer, og utvidet til også å gjelde 2-åringer i. Tre av fire 1- og 2-åringer mottok da slik støtte. Siden den gang har

Detaljer

En reservearmé av kvinner (og menn)?

En reservearmé av kvinner (og menn)? Randi Kjeldstad En reservearmé av kvinner (og menn)? Denne artikkelen kartlegger endringer i det ubrukte arbeidskraftspotensialet til arbeidsledige og undersysselsatte kvinner og menn gjennom de siste

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

med rengjorin gshjelp

med rengjorin gshjelp Rengjøringshjelp Samfunnsspeilet 5/98 Fremdeles få småbarnsfamilier med rengjorin gshjelp Til tross for at småbarnsforeldrene har fått bedre økonomi, at mange ønsker seg betalt hjelp, og at de kan nytte

Detaljer

Hvor langt strekker familiens ansvar seg?

Hvor langt strekker familiens ansvar seg? Hvor langt strekker familiens ansvar seg? Hvem skal ha hovedansvaret for å dekke sosiale behov som omsorg og økonomisk trygghet familien eller velferdsstaten? Folkemeningen om denne ansvarsdelingen varierer

Detaljer

Mest fornøyd med (delvis) likestilling

Mest fornøyd med (delvis) likestilling Mest fornøyd med (delvis) likestilling Husarbeid og det praktiske arbeidet i og rundt hjemmet er fortsatt sterkt kjønnsdelt, spesielt i småbarnsfamilier, selv om matlaging, oppvask og innkjøp er noenlunde

Detaljer

Tid er viktig når barn blir født om ulik bruk av lønnet fødselspermisjon

Tid er viktig når barn blir født om ulik bruk av lønnet fødselspermisjon Tid er viktig når barn blir født om ulik bruk av lønnet fødselspermisjon Majoriteten av norske kvinner har opparbeidet seg rett til lønnet fødselspermisjon, men noen grupper skiller seg ut som større brukere

Detaljer

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Bakgrunnen for dette notatet er forskjeller i statistikker for sykefraværet utarbeidet av SSB, KS og enkeltkommuner. KS, SSB og de fleste

Detaljer

Hver fjerde ønsker å bytte jobb

Hver fjerde ønsker å bytte jobb Hver fjerde ønsker å bytte jobb Drøyt en av fire sysselsatte har planer om å bytte jobb eller starte ny virksomhet i løpet av de nærmeste tre årene. Disse planene varierer med hvor godt den enkelte trives

Detaljer

Fedres uttak av foreldrepenger etter fødsel

Fedres uttak av foreldrepenger etter fødsel // Fedres uttak av forpenger etter fødsel // Rapport Nr 1 // 2009 Fedres uttak av forpenger etter fødsel Av: El i sa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Tema for artikkelen er hvordan kjennetegn ved familien

Detaljer

Konsekvenser av familiepolitikk

Konsekvenser av familiepolitikk Konsekvenser av familiepolitikk Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Konsekvenser av - barnetrygd - foreldrepermisjon 1. fruktbarhet for - kontantstøtte 2. kvinners yrkesdeltakelse -

Detaljer

Ragni Hege Kitterød. Tidsbruk og arbeidsdeling blant norske og svenske foreldre. Reports. Rapporter

Ragni Hege Kitterød. Tidsbruk og arbeidsdeling blant norske og svenske foreldre. Reports. Rapporter 95/22 Rapporter Reports Ragni Hege Kitterød Tidsbruk og arbeidsdeling blant norske og svenske foreldre Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo-Konasvinaer 1 995 Standardtegn i tabeller Symbols in

Detaljer

Akademikere logger ikke av

Akademikere logger ikke av Akademikere logger ikke av De er akademikere eller ledere, er midt i yrkeslivet, bor i større byer og logger ikke av selv om de går hjem. De blir oppringt, sjekker og svarer på e-post eller holder seg

Detaljer

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring 3. Arbeidsvilkår, stress og mestring Barometerverdien for arbeidsvilkår, stress og mestring har steget jevnt de tre siste årene. Hovedårsaken til dette er at flere har selvstendig arbeid og flere oppgir

Detaljer

Døgnet rundt. Tidsbruk og tidsorganisering 1970-90 STATISTISK SENTRALBYRÅ SOSIALE OG ØKONOMISKE STUDIER 76. Tidsnyttingsundersøkelsene

Døgnet rundt. Tidsbruk og tidsorganisering 1970-90 STATISTISK SENTRALBYRÅ SOSIALE OG ØKONOMISKE STUDIER 76. Tidsnyttingsundersøkelsene SOSIALE OG ØKONOMISKE STUDIER 76 Døgnet rundt Tidsbruk og tidsorganisering 1970-90 Tidsnyttingsundersøkelsene Gustav Haraldsen og Hege Kitterød STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1992 ISBN 82-537-3639-8

Detaljer

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes.

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes. Vedlegg 1 : yrkesdeltakelse i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De

Detaljer

Deltidsarbeid på retur? En sammenlikning av tre kull sykepleiere utdannet

Deltidsarbeid på retur? En sammenlikning av tre kull sykepleiere utdannet 1 Bente Abrahamsen Deltidsarbeid på retur? En sammenlikning av tre kull sykepleiere utdannet i 1977, 1992 og 2003 Denne studien belyser sykepleieres bruk av deltid fra 1970-tallet og fram til i dag. Spørsmålet

Detaljer

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning?

Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Kvinnerepresentasjon = større arbeidsbelastning? Presentasjon på Forskerforbundets landsmøte 14. oktober 2008 Seniorforsker Taran Thune, NIFU STEP Prosjektets formål I følge lov om likestilling skal begge

Detaljer

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger Likelønnskommisjonen www.likelonn.no Anne Enger Hva er likelønn? Likelønn handler om rettferdighet og økonomi Likelønn betyr at lønn fastsettes på samme måte for kvinner som for menn Betyr ikke lik lønn

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Arbeid. Ylva Lohne og Elisabeth Rønning

Arbeid. Ylva Lohne og Elisabeth Rønning Arbeid Arbeidsmarkedet har vært preget av skiftende konjunkturer de siste tiårene. Svingningene har medført store endringer særlig i arbeidsledighet, men også for sysselsetting, arbeidstid og uførepensjonering.

Detaljer

Det blir gjerne fars etternavn

Det blir gjerne fars etternavn Barns etter Hva skal barnet hete? Det blir gjerne fars etter Lille Emma ligger i krybben. Hun er fire dager gammel, og må snart ha et etter. Mor og far har ikke bestemt seg for om hans eller hennes etter

Detaljer

Tidsbruk blant uførepensjonister med barn

Tidsbruk blant uførepensjonister med barn 2003/3 Notater 2003 ro o z +3 Berit Otnes IA Tidsbruk blant uførepensjonister med barn ofl? 1 ro s_ u c w; 33 ro *-> Avdeling for personstatistikk/seksjon for levekårsstatistikk Emnegruppe: 00.02.20 Forord

Detaljer

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Det er store forskjeller i levekår mellom innvandrermenn og innvandrerkvinner. står i større grad utenfor arbeidslivet enn menn, de gjør mer husarbeid, snakker

Detaljer

Hjemmearbeid blant foreldre - stor oppmerksomhet, men beskjedent omfang

Hjemmearbeid blant foreldre - stor oppmerksomhet, men beskjedent omfang Hjemmearbeid blant foreldre - stor oppmerksomhet, men beskjedent omfang Selv om det har vært mye fokus på ulike former for hjemmearbeid i yrkeslivet det siste tiåret, er omfanget av dette arbeidet ganske

Detaljer

Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007

Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007 1 Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg Gjennomført av Opinion, Desember 2007 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1003 intervjuer med et landsdekkende og representativt utvalg av ungdom mellom

Detaljer

Supplerende mål på arbeidsledighet

Supplerende mål på arbeidsledighet Helge Næsheim og Ole Sandvik Det kommer ofte fram synspunkter på at arbeidsledighet er for strengt definert i den offisielle statistikken. Arbeidskraftsundersøkelsene (AKU) viser at det i 2011 var 84 000

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

Store variasjoner i arbeidstid

Store variasjoner i arbeidstid Kristian Gimming og Tor Skoglund Det ble i 2007 totalt utført 3,6 milliarder timeverk i norsk økonomi. Hver enkelt sysselsatte person arbeidet i gjennomsnitt 4 timer dette året. Den gjennomsnittlige arbeidstiden

Detaljer

Familie og jobb i ulike kvinnegenerasjoner

Familie og jobb i ulike kvinnegenerasjoner Familie og jobb i ulike kvinnegenerasjoner Mann og barn er fortsatt en del av livet for de aller fleste kvinner, selv om takt og form har endret seg. Dagens unge kvinner har langt større valgfrihet i forhold

Detaljer

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Levekår på Svalbard Befolkningen i har gjenomgående færre helseplager enn befolkningen på fastlandet. Kun 1 prosent i vurderer egen helsetilstand som dårlig

Detaljer

FUBs Høringssvar: Endringer i barnehageloven barn med særlige behov.

FUBs Høringssvar: Endringer i barnehageloven barn med særlige behov. FUBs Høringssvar: Endringer i barnehageloven barn med særlige behov. 1. Forslag om overføring av bestemmelser knyttet til barn yngre enn opplæringspliktig alder fra opplæringsloven til barnehageloven med

Detaljer

Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst.

Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst. Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst. Hvor mange ganger i løpet av én måned jobber du vanligvis på kveldstid (minst to timer

Detaljer

Jentene er mest hjemme

Jentene er mest hjemme Barn og unges tidsbruk: Jentene er mest hjemme Barn er hjemme timer per dag og jentene er mer hjemme enn guttene. De eldre tenåringene legger seg naturlig nok betydelig seinere enn 9-12-åringene. Til gjengjeld

Detaljer

Norske studenter bruker minst tid på studiene

Norske studenter bruker minst tid på studiene Norske studenter bruker minst tid på studiene Norske bachelorstudenter bruker i gjennomsnitt 32 timer på studiene og 11 timer på lønnet arbeid ukentlig. En internasjonal sammenligning viser at svenske

Detaljer

Barns levekår og hverdagsliv i Agder

Barns levekår og hverdagsliv i Agder Barns levekår og hverdagsliv i Agder Presentasjon for politisk samordningsorgan regionplan Agder Ann Christin E. Nilsen Formålet med undersøkelsen Å få økt kunnskap om barns levekår og hverdagsliv i Agder

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer