Omstilling Muligheter og utfordringar

Transkript

1 Omstilling Muligheter og utfordringar Presentasjon på NFR-konferansen Arbeid, integrering og velferd 7.November 2006 Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole (NHH)

2 Omstilling i norsk økonomi Sysselsettingen i industrien % av samlet sysselsetting FIRST Source: EcoWin, First Securities

3 Omstilling i norsk økonomi Sysselsettingen i industrien % av samlet sysselsetting Frankrike Nederland Norge Sverige USA FIRST UK Source: EcoWin, First Securities

4 Årsaker til omstilling Utgangspunkt: 30-50% auka i arbeidskrafta i den integrerte del av verden dei siste åra: India; Kina og tidlegare Aust-Europa Det blir produsert meir personar med doktorgrad i Kina neste år enn i USA Handelen gjeld Ferdigvarer Bearbeidde produkt (outsourcing) Migrasjon av arbeidskraft Flytting av bedrifter (off-shoring) Teknologisk endring: kommunikasjonsteknologi

5 Effektar av omstilling Alle desse har tilnærma same effekten på den nasjonale økonomien; Handel i ferdigvarer er som handel med faktorar (faktorprisutjevningsteoremet) Teknologisk endring: same type effekt Effektar Auka velstand gjennom produktivitetsvekst Kostnader ved omstilling Mekanismane er Reallokering av jobbar og arbeidskraft og kapital mellom bedrifter og sektorar Omstilling primært mellom bedrifter innan sektorar Dvs auka forskjellar mellom bedrifter Ulik effekt av handel og teknologi på ulike typar arbeidskraft Auka lønnsforskjellar? Utstøting? Auka kostnader for dei som er igjen i bedriften; auka sjukemelding?

6 Kva veit vi om kor kor godt norsk økonomi tilpassar seg nye rammebetingelsar? Greier vi å hausta produktivitetsvinstane? Klarer vi å fordele produktivitetsvinstane? Kva er strukturen i omstillingane? Og kva er kostnadane og fordelinga av kostnadane ved omstilling? Blir jobbstabiliteten redusert? Finn dei omstilte nye jobbar? Og kva er utfordringane for den skandinaviske modellen?

7 Utvikling av Arbeidsproduktiviteten i Norge, Heile økonomien Evolution of labour productivity in Norway Whole Economy year 10th percentile (indexed) 90th percentile (indexed) 50th percentile (indexed) 99th percentile (indexed) Source: REGN dataset. Sample of firms with emp>=10 and trimmed at the 2% level; ln(va/emp)

8 Og lønene fylgjer etter: Utvikling av lønsforskjeller mellom bedrifter Evolution of wage dispersion in Norway Whole Economy year 10th percentile (indexed) 90th percentile (indexed) 50th percentile (indexed) 99th percentile (indexed) Source: REGN dataset. Sample of firms with emp>=10 and trimmed at the 2%

9 I England er bildet tydeligere og skiftet kom tidligere th percentile (indexed) 50th percentile (indexed) 90th percentile (indexed) year l D t t h l i

10 Er jobbane blitt meir ustabile? Ansiennitet etter kjønn Medianer Median bands År Menn Kvinner

11 Litt meir utstabile jobbar for eldre arbeidstakarar Median bands Ansiennitet etter alder: menn Medianer År Median bands Ansiennitet etter alder: kvinner Medianer År

12 Det er separasjonane som har auka for eldre Rater Separasjonsrater etter alder: menn Rater Separasjonsrater etter alder: kvinner År År

13 Men ein går direkte frå ein jobb til ein annan, ikkje ut i arbeidsledighet Rater Jobbskifte og arbeidsløshet År Jobbskifte, menn Arbeidsløshet, menn Jobbskifte, kvinner Arbeidsløshet, kvinner

14 Kort oppsummering Omstilling i norsk økonomi har gitt Produktivitetsauke Men auka forskjellar i produktivitet mellom bedrifter Og auka lønnsforskjellar; primært mellom bedrifter Svært lite auke i ledighet Jobbane er stabile

15 Kva er kostnadane ved omstilling? Måle kostnader for dei som misser jobben ved Lønnstap Ledighet Tilbaketrekking frå arbeidsmarkedet Metodisk utfordring Kven skal vi samanlikna med? Dei som ikkje misser jobben, eller Dei som jobbar i bedrifter som ikkje blir lagt ned? Vi samanliknar dei som misser jobben ved at bedrifter blir nedlagt og dei som er i bedrifter som reduserer sysselsetjinga med meir enn 30 % med dei som jobbar i tvillingbedrifter

16 Andel som forlater arbeidsstyrken etter å ha mista jobben Share of Outside Labour Force Years Since Displacement all displaced all non-displaced

17 Andel ut av arbeidsstyrken etter å ha mista jobben; fordelt på alder Effect on probability of being outside labour force Years Since Displacement All Younger (<45 years) Older (>=45 years)

18 Sysselsettingstap Etter 1 år: 2.7 mnd mindre enn ander Ette 7 år: 0.4 mnd mindre enn andre Men dersom vi tek ut alle forskjellar mellom individa (faste effektar), får vi 2.2. mnd etter 1 år 0.1 mnd etter år

19 Reduksjon i løn etter å ha mista jobben Average Annual Earnings, NOK Years Since Displacement earnings displaced earnings stayers earnings non-displaced

20 Lønnstap Tapet i årsinntekt er 3.4 % høgare etter 7 år for dei som misser jobben i forhold til resten av økonomien når vi ser på alle (både dei som er ute av jobb og i jobb) Konsentrerer vi oss på dei som er i jobb er det ingen lønnsforskjell verken etter 1 eller 7 år, men litt tap innimellom Samanliknar vi effekten på kva sektor ein endar opp i, finn vi at Ein liten gevinst for dei i privat tenesteyting Tap for dei i offentleg sektor Omtrent likt for dei som endar opp i industrien

21 Når alt kjem til alt: Norsk økonomi har høy grad av omstilling Stor grad av omstilling produktivitetsgevinstar Overgang av arbeidskraft til andre næringer etter at en har mista jobben Norsk økonomi klarer omstilling med relativt lave kostnader Lite lønnstap Lite ledighet

22 Utfordringar Men det er kostnader og dei er ikkje likt fordelt Større tendens til at ein fell ut av arbeidsmarknaden på lang sikt Attføring Uføre Også ein viss tendens til auke i sjukefråvær for dei som blir tilbake i omstillingsbedrifter Men: Norge begynner å likna andre Europeiske økonomiar Tendens til større lønsforskjellar Særleg er dette lønsforskjellar mellom gode og dårlege bedrifter

23 Utfordringar Omstilling gir med andre ord pris- eller lønseffektar i form av auka lønsforskjellar Lønsforskjellane lettar antakeleg omstillingsevna, men legg det press på den skandinaviske modellen? Omstillinga gir også kvantumseffektar i form av tilbaketrekking frå arbeidsmarknaden og muligens ein viss effekt frå sjukefråværet for dei som blir igjen i omstillingsbedrifter Saman med auken i ungdom som blir uføretrygda før dei kjem i gang i arbeidslivet, er auken i tendensen til førtidspensjonering i femtiåra ei stor utfordring

24 Utfordringar Korleis redusera tilbaketrekkinga frå arbeidslivet? Er det hardare insentiv, kompetanseauke eller? Kunnskapen om dette er mangelfull Det er antakeleg stor grad av heterogenitet i arbeidsstyrken for kor sterke insentiv som skal til Her er det eit stort kunnskapsgap Men det er essensielt å vita litt om grunnleggande tilbaketrekking frå arbeidslivet samt litt om dimensjonen på dette