Nordområdekonferanse Norges Forskningsråd Tromsø November 2006

Transkript

1 Nordområdekonferanse Norges Forskningsråd Tromsø November 2006 Samfunnsmessige forutsetninger Ringvirkninger av Petroleumsvirksomheten Forskningas rolle belyst primært gjennom følgeforskninga av utviklinga av Snøhvitfeltet 1

2 Ringverknader av petroleumsverksemda Utviklinga av Snøhvitprosjektet dei første og einaste erfaringane frå utbyggingsprosjekt i Barentshavet Snøhvitprosjektet har utvilsomt ringverknader dokumentert i følgeforskinga (status pr okt 2006 på Korleis vurdera ringverknadane? Kva retning tek dei? Korleis forklara dei? 2

3 3 Den første av? utbyggingsprosjekt

4 Kva utviklingsprosessar gir ringverknadene kunnskap om? Det Europeiske: Lisboa prosessen, behov for nye vekstterritorium, - men ein territorielt balansert vekst Den nordlige dimensjon: Behov for nye utviklingsmodellar: Utfordringa frå låge befolkningstal, store avstandar og kaldt klima Bør ny vekst baserast på vekst i petroleumssektoren? (Sjuande rammeprogram) 4

5 Kva utviklingsprosessar gir ringverknadene kunnskap om? Nasjonale utfordringar: - Effektutvalgets innstilling (NOU 2004:2 side 159) Historien har vist at det er skapt regional utvikling av petroleumssektoren gjennom statlig styring, de senere år har viljen til slik styring avtatt - Kva nye rolle tek staten? Kva institusjonar arbeider staten gjennom? Korleis? Kva prosessar oppstår? Har det regionale partnerskapet noen sjanse? Oljeselskapenes rolle? Demokratiet på ulike nivå sin posisjon? 5

6 Kva utviklingsprosessar gir ringverknadene kunnskap om? Lokalt/regionalt - Korleis realisera ei utbygging i ein pressa lokal/regional økonomi? - Konvertering av erfaringar frå petroleum til andre sektorar Spin offs - gjennom: Teknologi -/kunnskapsutvikling Rekruttering ( Finnmark må rekruttera 1000 kvart år) Nettverk Tilgang risikokapital Verkemiddelutvikling - Utvikling av det lokale sivile samfunnet (det investeres 45 milliardar, med inntekter på 400 miliarder over 30 år ) 6

7 Direkte ringverknader i utbyggingsfasen kva er nytt, kva er vedlikehald av etablerte system? Fordeling av innenlandske leveranser, 21,7 mia kr Rogaland og Hordaland 55 % Oslo og Akershus 27 % Sør-Norge for øvrig 6 % Nord-Norge 12 % Sum 100 % 7

8 8

9 Utan pendling ingen utbygging 9 Arbeidsmarkedet i Hammerfest * Personer i arbeidsmarkedet Sysselsatte i virksomheter i Hammerfest Utpendlere fra Hammerfest (justert fra 2002) Arbeidsledige *: Justert for utpendling fra 2002, korrigerte sysselsettingstall for kommunal sektor i Hammerfest-bosatte som er sysselsatt i virksomheter registrert i Hammerfest År Innpendlere Hammerfests arbeidsstyrke Hfestbosatte i utenbysreg. bedrifter

10 Også nye pendlingsmønster i regionen 350 Innpendling til Hammerfest 300 Innpendlere Kvalsund og Alta Finnmark for øvrig Troms og Nordland Sør-Norge År 10

11 Men kan utbyggingsstedene rekruttere regionalt? (16-25 åringar 2003/2004) Hammerfest Alta Totalt Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Ja, jeg ønsker å bo i Hammerfest/Alta Hammerfest/Alta er et av flere aktuelle bosteder Nei, jeg ønsker ikke å bo i Hammerfest/Alta Vet ikke/har ikke tenkt på hvor jeg vil bo Totalt Antall svar (n)

12 Høg aktivitet i et område gir geografisk sysselsettingskonsentrasjon Utvikling i sysselsetting etter personers bosted , Hammerfest og utvalgte kommuner/regioner. Indeks, 2001=100 Indeks 108 Hammerfest 105 Alta 100 Tromsø 95 Bodø Harstad 90 Vadsø-Sør-Varanger 85 Kyst-Finnmark for øvrig År SSB sysselsettingsstatistikk 4. kvartal Kommunal sektor i Hammerfest oppjustert i 2005

13 Ny vekst endrar etablerte flyttemønster i nærregionen år år 0-9 år 70 år og mer år år år år

14 Lik sysselsettingsvekst blant bosatte av begge kjønn i utbyggingsfasen, men Sysselsatte personer bosatt i Hammerfest, menn og kvinner.. Indeks: 2001K4= Indeks K4 2001K4 2002K4 2003K4 2004K4 2005K4 Kvinner Totalt Menn 14 År, kvartal

15 størst vekst i mannlig aktivitet Personer sysselsatt i virksomheter registrert i Hammerfest, menn og kvinner. Indeks: 2001K4= Indeks Menn Totalt Kvinner K4 2001K4 2002K4 2003K4 2004K4 2005K4 År, kvartal 15

16 Erfaringar frå det regionale aktørskapets føresetnader for å skapa ringverknader Ansvarsreformens motsetninger mellom ansvar og ressurstilgang, store RUP bevilgninger rekker ikke så langt Prioritering av ressurser påverket av: Krisene i den øvrige delen av regionen - Virkemiddelapparatets historiske primærnæringsforankring - Liten kunnskap fra å arbeide med vekstutfordringer 16

17 Lokale ringverknader Utbygging avlar store samfunnsinvesteringer holder oppe aktiviteten i bygg- og anlegg Kamp om arbeidskraft mellom utbyggar og lokale bedrifter Utbyggjar generer viktige endringar HMS/kvalitetssystem 17

18 Snøhvits førebelse bidrag til kunnskap om samfunnsføresetnader i nord for Vi veit meir om lokale/regionale vekstprosessar Pendlingas avgjerande rolle (håndterer avstand og liten befolkning) Større territoriell konsentrasjon, ubalansert vekst? Kvinner og ungdoms rolle er usikker (skaper dette gode samfunn ) Førebels usikkert kva ny vekst petr sektoren skaper direkte regionalt/lokalt (største ringverknader i etablerte petr klynger) 18

19 19

20 Resultater (I) : Snøhvit endrer etablerte territorielle mønster (kap 4 og 5) Innpendling nøkkel i ny balanse på arbeidsmarkedet Forsterker av geografisk befolknings- og sysselsetningskonsentrasjon Nye pendlingsmønster internt i Finnmark? Dokumenterer at ny vekst kan endre etablerte flyttemønster 20

21 21

22 Resultater (2): Skapes endringer? (kap 4 og 5) M.h.t. kvinner og menns posisjoner på arbeidsmarkedet? M.h.t. ungdommens rolle nå og framover 22