Samfunnsvirkninger fra første feltutbygging i Barentshavet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samfunnsvirkninger fra første feltutbygging i Barentshavet"

Transkript

1 Rapport 2006:6 Samfunnsvirkninger fra første feltutbygging i Barentshavet - Snøhvit , ett år før produksjonsstart Elisabeth Angell Sveinung Eikeland Stig Karlstad Lars Krogh Christen Ness Inge Berg Nilssen i samarbeid med

2 Forsideillustrasjon og forsidefoto: Statoil

3 Tittel : Forfatter : Samfunnsvirkninger fra første feltutbygging i Barentshavet - Snøhvit , ett år før produksjonsstart Elisabeth Angell, Sveinung Eikeland (red.), Stig Karlstad (red.), Lars Krogh, Christen Ness og Inge Berg Nilssen. Norut NIBR Finnmark rapport : 2006:6 ISBN : Oppdragsgiver : Prosjektleder : Oppsummering : Emneord : Finnmark fylkeskommune, Hammerfest kommune og Statoil Sveinung Eikeland Snøhvit-feltet med landanlegget Hammerfest LNG er den første olje- og gassutbyggingen i nordområdene. Denne rapporten dokumenterer og drøfter erfaringene fra utbyggingsfasen fram til medio 2006 (ett år før produksjonsstart), og analyserer spesielt de samfunnsmessige virkningene samt drøfter framtidige utfordringer og muligheter lokalt og regionalt. Analysene omfatter olje- og gassutvinning i nord, næringsutvikling, leveranser, befolkningsutvikling, sosioøkonomiske forhold, boligmarked og betydningen for ungdom. En ser også på regionale utviklingsaktører, utviklingsstrategier og virkemidler relatert til Snøhvit. Rapporten er den andre hovedrapporten i prosjektet Følgeforskning Snøhvit, og innebærer foruten nye og utvidede analyser også en oppdatering av faktagrunnlaget på sentrale deler av den forrige hovedrapporten. I tillegg til de to nevnte hovedrapportene, er det tidligere også presentert flere underveisbarometre med nøkkeltall for utviklingstrekk på områder der utbyggingen har hatt innvirkning. Snøhvit, olje- og gassutvinning, LNG, samfunnsvirkninger, næringsutvikling, leveranser, befolkningsutvikling, Hammerfest, Barentshavet, nordområdene Dato : September 2006 Antall sider : 140 Pris : Kr 200,- Utgiver : Norut NIBR Finnmark as Follums vei ALTA Telefon: Telefaks: E-post: Hjemmeside: Trykk : Norut NIBR Finnmark as Norut NIBR Finnmark as 2006

4

5 1 Forord Dette er den andre hovedrapporten fra Følgeforskning Snøhvit, den forrige ble utgitt i I tillegg er det to ganger i året perioden utarbeidet Snøhvitbarometre med nøkkelindikatorer og kommentarer til samfunnsmessige virkninger og utviklingstrekk knyttet til Snøhvitutbyggingen. Prosjektet er finansiert av Finnmark fylkeskommune, Hammerfest kommune og Statoil. Styringsgruppen for prosjektet har bestått av Dagny Haga, Alf Birger Olsen og Bjørg Kippersund fra Hammerfest kommune, Outi Torvinen og Målfrid Baik fra Finnmark fylkeskommune og Bjørn Fossan fra Statoil. I dag består gruppa av Haga, Kippersund, Torvinen og Fossan. Prosjektet har vært ledet av Sveinung Eikeland ved Norut NIBR Finnmark. De fleste analysene er gjort av andre forskere i gruppa, og spørsmål knyttet til enkeltanalysene kan med fordel rettes til dem. Inge Berg Nilsen kan kontaktes når det gjelder nærings - og leveranseanalyser, Stig Karlstad for analyser av befolkningsendringer, utbyggingens organisering samt utbyggers og private aktørers strategier for regional utvikling. Christen Ness kontaktes vedrørende levekårsanalysene og ungdomsundersøkelsen, Lars Krogh for analysen av boligmarkedene og Elisabeth Angell for analysen av regionale og lokale aktørers innsats. Angell er ved rapportens utgivelsestidspunkt høsten 2006 ute i ett års permisjon. Rapportens innledende del er skrevet av Eikeland, mens avslutningskapitlet om framtidige regionale utviklingsperspektiv relatert til erfaringer med Snøhvitutbyggingen og utsiktene for petroleumssektoren i nord har Karlstad og Eikeland hatt ansvaret for. Karlstad og Eikeland har også redigert rapporten. Norut NIBR Finnmark, 29. september 2006 Sveinung Eikeland Adm. dir. / Prosjektleder Følgeforskning Snøhvit

6 2

7 3 Innhold Forord...1 Tabelloversikt...6 Figuroversikt...8 Sammendrag Snøhvitprosjektet og regional utvikling Oppfyller Snøhvitprosjektet lokale og regionale forventninger? Kan Snøhvitprosjektet bidra til å endre de økonomiske kartene? Hvordan Snøhvitprosjektet påvirker demografisk, sosial og økonomisk utvikling i regionen? Kan erfaringene fra Snøhvitprosjektet bidra med kunnskap om nye regionale utviklingsmodeller? Hvordan Snøhvitprosjektet bidrar til utvikling av Hammerfest? Data og kilder Utbyggingen og involverte aktørers innsats for å skape regional utvikling Snøhvitprosjektets struktur og faser Utbyggingen omfang, innhold, faser og hovedkontrakter Kort om planer og forventninger for driftsfasen Utbyggers strategier og direkte bidrag for utvikling av regionalt næringsliv Bedriftsnettverk og møtearenaer Leverandørkontrakter - strategier og evt. føringer for å oppnå lokale virkninger Utviklingsprogram bedrifter og næringsrettede prosjekt Eierskap og direkte bedriftsengasjement Infrastruktur, boliger og rekruttering Samarbeid, partnerskap og bidrag til offentlige aktører Regionale aktørers innsats Nye styringssignaler fra regionale myndigheter i løpet av Treffer den regionale virkemiddelbruken? Videregående skole Lokale utviklingsaktører Hammerfest kommunes direkte næringsrettede virkemidler Større kommunale investeringer og utbygginger Selskap med kommunale eierinteresser Private og offentlige i nye partnerskap skaper utvikling Økt handlingsrom med økte inntekter Nabokommunestrategier, Alta Geografisk tilpasning av statlige næringsmessige virkemidler Institusjonelle utviklingsaktører; virkemiddel Finansiering av innovasjonstiltak; virkemiddel Forskningsprogrammer; virkemiddel

8 Oppsummering; erfaringer og utfordringer med de nye statlige virkemidlene i Hammerfest? Næringsutvikling og markedsvekst Arbeidsmarkedene før og under utbyggingen på Melkøya Arbeidsmarkedet til og med sysselsatte i virksomheter registrert i Hammerfest og sysselsatte bosatt i Hammerfest, pendling og arbeidsledighet Nærmere om utviklingen i sysselsetting og yrkesdeltakelse fra 2001 til 2005 for menn og kvinner bosatt i Hammerfest Sysselsettingsutviklingen i Hammerfest fram til 2005 sammenlignet med utviklingen i Finnmarksregioner og regionsentrene Tromsø og Bodø Sysselsettingsutviklingen i utvalgte bransjer og Utviklingen i noen vekstbransjer Hammerfest-bosatte sysselsatt i petroleumsrelatert virksomhet Bygg- og anleggssektoren Sterk vekst i forretningsmessig tjenesteyting i Hammerfest i 2004 og Verksteds- og verftsindustrien Utviklingen i Hammerfestregistrerte bedrifter i varehandel Utviklingen i Hammerfestregistrerte hotell- og restaurantbedrifter Lokale leveranser til Snøhvitutbyggingen Datagrunnlaget Fordeling av foreløpig kontraktsbeløp etter geografi og næring - hovedtall Regionale og lokale leveranser til ulike utbyggingsaktiviteter Fordeling av lokale leveranser etter etableringstidspunkt for bedriftene Leveranser fra varehandelen produksjonsestimat Regional fordeling av nasjonale leveranser Befolknings- og samfunnsutvikling Befolkningsutvikling, fødselsoverskudd og flytting Befolkningsutvikling Hammerfest, regioner i Finnmark og utvalgte bykommuner Nord-Norge Fødselsoverskudd Hammerfest Flyttinger Hammerfest - etter aldersgruppe og totalt Aldersstruktur befolkningsutvikling fordelt på aldersgrupper Kunne befolkningsveksten vært større? - barrierer hittil og forventninger framover Boligmarkedet Boligutbyggingen flere boliger bygges Etterspørselspress og økte priser noen forklaringer Sammenligning av boligmarkedet Hammerfest-Kvalsund-Alta, utviklingen i boligpriser og boligformue Boligmarkedet framover Hammerfest som bosted, oppfatninger blant ungdom Valg av fremtidig bosted Positive og negative holdninger til Snøhvitprosjektet Generell levekårsutvikling i Hammerfest Levekårsindeksen Likestilling Snøhvit og utsatte grupper Sosialhjelpsmottakere Risikoforhold for familier Vold Svangerskapsavbrudd...130

9 6 Snøhvitprosjektet og regionale utviklingsperspektiv etter : Den store nordområdevekkelsen Det første petroleumsprosjektet i Barentshavet fra utbygging til drift Regionalt næringsliv har utnyttet vekstimpulsene Langsiktig befolkningsvekst i utbyggingsregionen? Har Snøhvitprosjektet fremmet ny regional integrasjon i nordområdene? Petroleumsprosjekter i småbyer i nord i et virkemiddelmessig vakuum? Litteratur

10 6 Tabelloversikt Tabell 3.1 Oversikt over utbyggingskontrakter, hovedkontraktører og faser for gjennomføring av de ulike kontraktaktivitetene på hhv. Melkøya/ Hammerfest, offshore-/feltutbygging og prefabrikkert prosessanlegg...29 Tabell 3.2 Snøhvit driftsorganisasjon. Ansettelser etter geografisk tilhørighet og yrkesgruppe. Status per Tabell 3.3 Totalt lån fra Innovasjon Norge (IN)/SND fra , fordelt på kommuner og kommunegrupper. Målt i millioner kroner og prosent Tabell 3.4 Totalt tilskudd fra Innovasjon Norge og Finnmark fylkeskommune fra , fordelt på kommuner og kommunegrupper. Målt i kroner og prosent.49 Tabell 3.5 Regionenes andel av lån og tilskudd sett i forhold til andel sysselsatte i fylket51 Tabell 3.6 Antall elever fra Finnmark i videregående skole perioden , totalt og inndelt etter Snøhvitfag...52 Tabell 3.7 Oversikt over utdanningstilbudet ved Hammerfest videregående skole, skoleåret Tabell 3.8 Elever fra Hammerfest i videregående skole, etter studieretning Tabell 3.9 Investeringsplaner for perioden , tall i mill. kroner...59 Tabell 4.1 Utpendling fra Hammerfest , fordelt på region Tabell 4.2 Justert arbeidsmarkedsutvikling Tabell 4.3 Innpendling til Hammerfest , fordelt etter pendlernes bosted...77 Tabell 4.4 Kvinnelig sysselsetting. Sysselsatte kvinner bosatt i Hammerfest og arbeidsplasser for kvinner i Hammerfest fordelt etter næring...79 Tabell 4.5 Sysselsatte i Hammerfest-registrerte virksomheter fram til 2005, og ansatte i bedrifter i Hammerfest i første halvdel av Tabell 4.6 Nasjonale, regionale og lokale leveranseandeler etter næringsgruppe. Foreløpige tall...95 Tabell 4.7 Nasjonale, regionale og lokale leveranseandeler for ulike utbyggingsaktiviteter. Foreløpige tall Tabell 4.8 Registrerte regionale leveranser etter kommune/fylke...97 Tabell 4.9 Registrerte leveranser fra næringslivet i Hammerfest etter bedriftenes etableringstidspunkt Tabell 5.1 Befolkningsutvikling i regioner i Finnmark (tall per 1. jan.) Tabell 5.2 Fødte, døde og fødselsoverskudd Tabell 5.3 Innvandring, utvandring, innflytting, utflytting og nettoflytting (inkl. inn- /utvandring) , Hammerfest Tabell 5.4 Nettoflytting etter aldersgruppe i Hammerfest , og gjennomsnitt hvert år perioden og Tabell 5.5 Antall og gjennomsnittspriser på fritt omsatte boligeiendommer i Hammerfest, Kvalsund og Alta (1000 kr) Tabell 5.6 Ønsker du å bo i Hammerfest/Alta i fremtiden (10 15 år)? Prosentfordeling i forhold til kjønn...117

11 Tabell 5.7 Vektlegging av ulike forhold ved valg av bosted. Vurdering på en skala fra 1 ikke viktig til 5 svært viktig. Gjennomsnitt og vanligste svar fordelt på kvinner og menn Tabell 5.8 Mest positivt med Snøhvitutbyggingen, tall i prosent Tabell 5.9 Mest negative med Snøhvitutbyggingen, tall i prosent Tabell 5.10 Antall sosialhjelpmottakere pr 1000 innbygger Tabell 5.11 Antall personer og bekymringsmeldinger til barnevernet vedrørende rusbruk blant barn og ungdom

12 8 Figuroversikt Figur 3-1 Utvikling av Snøhvitfeltet, sentrale deler utbyggingsløsningen Figur 3.2 Oversikt over virksomhetsområdet til Arktisk Læringssenter for Energi (ALE) i Hammerfest Figur 3-2 Inntekter fra eiendomsskatt og rammetilskudd. Målt i 1000 kroner Figur 4-1 Arbeidsmarkedet i Hammerfest ,etter justering av registrert utpendling...76 Figur 4-2 Sysselsetting etter arbeidssted og bosted. Kvinner og menn i Hammerfest. Indeks: 2001= Figur 4-3 Indeks for sysselsetting etter personers arbeidssted (4. kvartal), med basisår 2001 (=100), for senterkommuner og regioner i Finnmark samt Tromsø...80 Figur 4-4 Utvikling i sysselsetting etter personers bosted Hammerfest og utvalgte kommuner/regioner i Nord-Norge...81 Figur 4-5 Personer bosatt i Hammerfest og sysselsatt innen petroleumsutvinning Figur 4-6 Utviklingen i omsetning i bygg- og anleggsbransjen i Finnmark Figur 4-7 Bygg og anlegg. Sysselsatte i Hammerfest-registrerte bedrifter og ansatte i alle bedrifter i Hammerfest Figur 4-8 Bygg og anlegg. Sysselsatte bosatt i Hammerfest og ansatte i bedrifter med mindre enn 100 ansatte i Hammerfest...86 Figur 4-9 Bygg- og anleggsvirksomhet i Alta. Sysselsatte i perioden og ansatte i bedrifter kvartalsvis i perioden Figur 4-10 Sysselsetting i forretningsmessig tjenesteyting og ansatte i bedrifter i Hammerfest Figur 4-11 Sysselsetting i forretningsmessig tjenesteyting i Alta...89 Figur 4-12 Sysselsetting i verftsindustrien i Hammerfest...90 Figur 4-13 Sysselsettingsutviklingen i varehandelen i Hammerfest...90 Figur 4-14 Utviklingen i hotell - og restaurantnæringen i Hammerfest...91 Figur 4-15 Gjestedøgn i Hammerfest-Kvalsund-Hasvik handelsdistrikt etter formål...92 Figur 4-16 Foreløpig fordeling av inngåtte kontrakter etter geografi og næring...94 Figur 4-17 Regional fordeling av innenlandske leveranser, foreløpige tall Figur 4-18 Regional fordeling av innenlandske leveranser fra utvalgte næringer, foreløpige tall Figur 5-1 Befolkningsutvikling største nordnorske bykommuner (pr. 1. jan.) Figur 5-2 Befolkningsutvikling største bykommuner i Finnmark (1. jan). Indeks, med år 2002=1, Figur 5-3 Befolkningsutvikling regioner i Finnmark (1.jan.). Indeks, med år 2002=1, Figur 5-4 Fødselsoverskudd Hammerfest Glidende gjennomsnitt Figur 5-5 Fødselsoverskudd, fødte og døde Figur 5-6 Innflytting, utflytting, innvandring, utvandring og nettflytting inkl. inn- /utvandring

13 Figur 5-7 Nettoflytting (innflytting minus utflytting) i ulike aldersgrupper årene (unntatt 1999). Antall. Glidende gjennomsnitt Figur 5-8 Befolkningsutvikling i Hammerfest fordelt på aldersgrupper i yrkesaktiv alder (per 1. januar) Figur 5-9 Fullførte boliger i Hammerfest etter boligtype Figur 5-10 Indeks boligpriser (2000=100) Figur 5-11 Levekårsindekser og indikatorer gjeldende for Figur 5-12 Likestillingsindeks Figur 5-13 Indeks skilte pr 1000 gifte, basisår 1999 (=100) Figur 5-14 Antall separerte pr 1000 gifte Figur 5-15 Barn med undersøkelse, 0-17 år, i prosent av totalt antall i aldersgruppen125 Figur 5-16 Barn og ungdom med hjelpe og omsorgstiltak, 0 17 år, i prosent av totalt antall i aldersgruppen Figur 5-17 Totalt antall overnattingsdøgn kvinner og barn ved Vest - Finnmark krisesenter Hammerfest Figur 5-18 Voldshandlinger i Hammerfest som har ført til innleggelse ved Hammerfest sykehus, antall angitt ved hjemstedskommunen til offeret Figur 5-19 Salg av angrepillen. Antall døgndoser pr kvinner i aldersgruppen år

14 10 Sammendrag Tittel/forfatterliste: Elisabeth Angell, Sveinung Eikeland (red.), Stig Karlstad (red.), Lars Krogh, Christen Ness og Inge Berg Nilssen Samfunnsvirkninger fra første feltutbygging i Barentshavet - Snøhvit , ett år før produksjonsstart Rapport 2006:6 Norut NIBR Finnmark Følgeforskning av Snøhvitprosjektet Følgeforskningen av Snøhvitprosjektet finansieres i fellesskap av Hammerfest kommune, Finnmark fylkeskommune og Statoil. Prosjektet skal utvikle kunnskap om hvordan Snøhvitprosjektet bidrar til regional utvikling. Ved at analysen er knyttet opp mot de tre nevnte aktørene skal også kunnskapsutviklingen bidra i deres strategiprosesser knyttet til å skape regional utvikling. Prosjektet har to hovedfunksjoner: (i) Det skal dokumentere lokale og regionale utviklingstrekk over tid. På den måten vil følgeforskningen være en monitor som dokumenterer den regionale utviklingen - hva går riktig vei og hva går ikke veien ; (ii) Det skal bidra til økt forståelse av hvordan sentrale aktører håndterer den nye situasjonen i regionen - hvordan mottas de nye vekstimpulsene? Hvem gjør hva når staten desentraliserer ansvaret for å skape regional utvikling av slike megaprosjekt? Tematisk handler følgeforskningsprosjektet om: (i) Analyse av økonomiske ringvirkninger av Snøhvitutbyggingen og prosjektets ulike faser; (ii) samfunnsplanlegging og utvikling av næringspolitiske virkemiddel relatert til utbygging og drift av Snøhvitfeltet; og (iii) sosiale endringer i utbyggingsperioden som følge av Snøhvitutbygginga. Arbeidet med analysen startet opp i 2004, og planen er at den skal fortsette til utbyggingsperioden er over og noe utover i driftsfasen av Snøhvit-anlegget. Prosjektet rapporter direkte til styringsgruppa gjennom det såkalte Snøhvitbarometeret to ganger årlig. Den første offentlig publiserte prosjektrapporten kom sommeren 2005 og omfattet utviklingen til og med Denne rapporten inkluderer også 2005, samt at den presenterer nye analyser som er gjennomført i 2005 og tidlig i Følgeforskningen baseres på data fra mange kilder. Viktig er data fra ulike offentlige registre, data fra Statoils leverandør- og leveranseatabase, egne intervjuer og egne utvalgsundersøkelser, som den ungdomsundersøkelsen som presenteres i rapporten. I tillegg har vi gjennomgått en mengde offentlige dokumenter.

15 11 Snøhvitprosjektet Utbygginga av Snøhvitprosjektet startet sommeren Feltutviklinga besto av oppbygging av undersjøiske installasjoner ute i Barentshavet og bygging av et LNG anlegg på Melkøya i Hammerfest. Produksjonen fra fase 1 vil starte andre halvår 2007 og er planlagt å vare til Det er i dag planlagt investeringer på ca 44 milliarder kroner i utbygginga. Til og med januar 2006 har utbygger inngått kontrakter for første fase av utbygginga fram til produksjonsstart på 37,2 milliarder kroner. Fase 1 er oppbygging av en infrastruktur for utskiping av LNG fra de brønnene hvor det i denne omgang hentes ut gass gjennom oppbygging av de undersjøiske installasjonene. Bygging av skipene for utskiping av den nedkjølte gassen fra Hammerfest er ikke medregnet. Til og med januar 2006 har personer i større eller mindre grad deltatt i utbygginga på Melkøya, av dem bor i Vest-Finnmark. Bakgrunn Når en utbygger etablerer petroleumsvirksomhet i et område, møter selskapet lokale og regionale forventninger som går ut over krav om å etterleve tillatelser og rammebetingelser. En del av historien til norsk petroleumspolitikk er da også knyttet til debatter og oppfatninger av hvordan store utbygginger, som den på Melkøya, kan skape ny utvikling i de geografiske nærområdene og dermed endre de økonomiske kartene. Under oppbyggingsperioden på 1970-tallet bidro staten i større grad til å realisere slike forventninger, dvs. til regional utvikling, enn det vi ser i dag. Følgeforskningen dokumenterer erfaringer fra en utbygging som startet i 2002, og beskriver også det politiske regimet utbyggingen skjer under. Mens utbyggingen av petroleumssektoren på Vestlandet fra 1970-talet skjedde i en periode da de regionale - og distriktspolitiske målsetningene stod sterkt i den statlige politikken, står disse målene mye svakere i dag. Staten har overført ansvaret og mulighetene for å realisere de regionalpolitiske målene til fylkeskommunene gjennom ansvarsreformen. Dermed er det ikke staten som kan skape ny utvikling i Hammerfest, Vest-Finnmark, Finnmark og Nord-Norge av Snøhvitprosjektet. Det blir overlatt til andre aktører og institusjoner. Hammerfest kommune, Finnmark fylkeskommune og Statoil står igjen som de mest sentrale tilretteleggende og utviklende aktørene for ny utvikling i Finnmark. At Norge for lengst har bygd opp nasjonale næringsmiljøer i petroleumssektoren er også en grunn til ikke å forvente at staten skal støtte utviklinga av petroleumssektoren i Nord- Norge på samme måte som på Vestlandet på 70-tallet. Oppgaven med å skape ny utvikling i Hammerfest, Finnmark og Nord-Norge er av slike grunner også overlatt til andre aktører. På denne bakgrunn er det tre aktørgrupper som utfordres i forhold til å skape utvikling av den enorme vekstimpulsen som Snøhvitutbyggingen representerer: (i) Kompetansen og utviklingsevnen hos den enkelte av oss, dvs. vi som bor i regionen i dag, og de nye innbyggerne stedenes evner å trekke til seg; (ii) det lokale og regionale næringslivets evne til å utnytte og styrke sin markedsposisjon og å innovere og skape det nye næringslivet ; (iii) offentlige og private institusjoner sin evne og vilje til samarbeid, både på lokalt og regionalt nivå. Hammerfest kommune, Finnmark fylkeskommune og Statoil befinner seg blant de mest sentrale utviklingsaktørene i denne tredje aktørgruppen.

16 12 Analysemodell Analysene i følgeforskningen baseres på en modell hvor regionale effekter av Snøhvitprosjektet oppstår som resultater av de strategier, aktiviteter og ressurser sentrale aktører setter inn i utbyggingen og drifta, og de samhandlingene aktivitetene fremmer. De viktigste sentrale aktører er utbygger, stat, fylkeskommune med regionalt partnerskap og kommuner. Aktører, strategier, aktiviteter og ressurser Utbygger Det viktigste bidraget fra utbygger til regional utvikling er knyttet til valg av tekniske utbyggingsløsninger, kontraktoppbygginger og valg av strategier for å styrke de lokale og regionale samfunnene. Kapittel 3 redegjør for disse valgene. Når det gjelder strategiene for å oppfylle lokale og regionale forventinger utover det å realisere selve utbygginga, viser rapporten at utbygger har gitt økonomiske bidrag til infrastruktur, prosjekt og nye stillinger i Hammerfest for å møte de nye utfordringene. Utbygger har også hatt en jevnlig dialog med lokale utviklingsaktører om hvordan Snøhvitutbyggingen skal resultere i oppdrag og kompetanseutvikling for bedriftene i regionen. Innen utdanningssektoren er det inngått samarbeid med universitet/høgskole, og overfor fylket har en inngått avtaler og bidratt i forbindelse med nye faglinjer, lærlingkontrakter, etterutdanning og utstyr. Utbygger har bidratt med støtte til nettverksbygging samt informasjons og kvalifiseringstiltak for å styrke de lokale bedriftenes konkurransekraft mot nye leveranseoppdrag. Petro Arctic/Snøhvit Næringsforening har hatt en sentral rolle her, og utbygger oppsummerer denne organiseringen som veldig vellykket. Ellers har operatøren finansiert flere utviklingsprosjekt under sitt leverandørutviklingsprogram, har skutt inn egenkapital/eierskap og sitter sentralt plassert med styrerepresentasjon i flere lokale energi- og utviklingsrettede bedrifter (bl.a. Pro Barents, Barents NaturGass, Hammerfest Strøm). Ytterligere har operatøren vært en viktig forutsetning, gjennom finansiering/leieavtaler o.l., for utvikling av arealer/infrastruktur knyttet til Polarbase og etter hvert Hammerfest Maritime Næringspark. Regionale utviklingsaktører Utbygginga av Snøhvitprosjektet kom samtidig med ansvarsreformen i regionalpolitikken. Dette gav nye rammebetingelser og ansvar for planleggere og politikere. I rapporten er det innsatsen til fylkeskommunen og Innovasjon Norge sitt finnmarkskontor som er analysert. Hovedfunnet er at det regionale nivået er ikke gitt ressurser som tilsvarer det ansvaret dette nivået har fått for å skape ytterligere utvikling av store prosjekt som Snøhvitutbygginga. Dette kan illustreres med fylkeskommunens støtte på 10 millioner kroner til utbyggingen og tilretteleggingen av Rossmolla industriområde, som utgjør en stor andel av fylkeskommunens midler til infrastruktur, men bare en liten del av det som trenges til investeringen. Den viktigste politiske endring fra regionen etter utbygginga er at det nå fokuseres på et større territorium enn Hammerfest. Fylkesnivået legger stor vekt på innsats i Øst-Finnmark og mot Nordvest- Russland. Når det gjelder bruk av virkemidler, er det fremdeles slik at det legges føringer på disse både fra krisene på kysten og virkemidlenes historiske primærnæringsforankring, men også øremerking fra nasjonalt nivå. Snøhvitkommunene Hammerfest og Alta mottok begge en mindre andel av lån og tilskudd fra regionalt nivå enn deres sysselsetningsandel kunne tilsi. Fylkeskommunen driver de videregående skolene, og foruten driften er fylkeskommunens støtte til Arktisk Læringssenter for Energi svært

17 viktig for de videregående skolenes rolle i regional utvikling. Senteret ble etablert i januar Lokale utviklingsaktører Hammerfest kommune har både et spesielt ansvar og spesielle muligheter som vertskommune. De nye økonomiske mulighetene p.g.a. økte skatteinntekter gir store muligheter for nye investeringer, og kommunen har planlagt investeringer for ca. 800 millioner kroner fram mot De største investeringene er innen skole- og kultursektoren. I 2007 forventes eiendomsskatten å være på nivå med rammetilskuddet fra staten. I en slik sammenheng er de direkte kommunale virkemidlene til næringsvirksomhet små. Det kommunale næringsfondet er på i overkant av 1 million kroner årlig og bevilger midler til flere aktiviteter hvert år. Det er imidlertid klart at Snøhvitutbyggingen først og fremst har gitt muligheter for investeringer i offentlig infrastruktur som kan rekruttere nye næringsutøvere, og gitt store muligheter for direkte støtte til og tilrettelegging av ny næringsvirksomhet. Kontrasten til Altas eksplisitte nabokommunestrategi, med satsing på forbedring av kommunikasjonene til og fra Hammerfest og kompetanseutvikling i arbeidslivet, er tydelig. En av effektene er at lokalt næringsliv i Alta har vunnet flere kontrakter og hatt oppdrag i Hammerfest. Dette er vel det nærmeste man kommer i forhold til å skape regional utvikling basert på polysentriske perspektiver, dvs. at tilgang til varer, tjenester og kompetanse i et regionalt senter (Alta) supplerer og utfyller tilgangen til slik i et annet senter (Hammerfest) fordi den er tilgjengelig fra Hammerfest. Høgre utdanning og forskning Det er enda ikke etablert tilbud innenfor høgre utdanning og forskning med primær innretting mot utbyggingsprosjekt i Barentshavet i Hammerfest og Vest-Finnmark. De regionale institusjonene Høgskolen i Finnmark har sin avdeling for helsefag i Hammerfest og Norut NIBR Finnmark har ansatt en forsker med permanent arbeidssted i Hammerfest. I samarbeid med regionale høgskoler og universiteter har det pågått planarbeid med sikte på nye tilbud innen relevante energi-/tekniske fagretninger, men hittil har ingen nye utdanninger startet opp. Øvrige tilbud ser blant annet ut til å være avhengig av nye former for ekstern finansiering, hvor utbygger, kommuner og regionale aktører utfordres. Slike løsninger stiller viktige spørsmål om hvordan denne type tilbud prinsipielt skal finansieres og hvilke aktører som skal delta i dette, som i for liten grad er reist. Vektleggingen av kunnskapens rolle i den norske nordområdesatsingen understreker ytterligere at slike drøftinger må settes i gang. 13 Dokumenterte regionale endringer før 2006 Arbeidsmarkedet Et vesentlig trekk ved utbyggingen av LNG-anlegget på Melkøya er at etterspørselen etter arbeidskraft er midlertidig, har stort i volum og i stor grad forutsetter spesielle kvalifikasjoner. Behovet for arbeidskraft vil derfor i stor grad dekkes av personell som pendler for å jobbe i Hammerfest. Kapasiteten i brakkebyen (inkludert innleide skip og andre hybler) på Melkøya økte i 2005 fra 1500 til 2500 personer. I årene fram mot 2001 var det en nedgang i antallet sysselsatte i Hammerfest. Fra 2001 til og med 2005 økte antallet sysselsatte i virksomheter som er registrert i Hammerfest med 881 personer. Medregnet et estimert tillegg på 159 personer bosatt i Hammerfest, som er sysselsatt i Statoils driftsorganisasjon og andre utenbys registrerte bedrifter på Melkøya,

18 14 utgjorde dette en økning på nær 23 prosent. Dette er en dramatisk positiv endring som også bidrar til økt etterspørsel etter varer og tjenester for det lokale næringslivet. I samme periode hadde Alta en tilsvarende sysselsettingsvekst på 9,7 prosent, mens Tromsø hadde en vekst på 3,7 prosent. For øvrige deler av Finnmark var det i samme periode nedgang i sysselsettingen, og kyst-finnmark samlet hadde en nedgang på 20 prosent. En overveiende del av den samlede sysselsettingsveksten fra 2001 til 2005 er inndekket av innpendlet arbeidskraft. En del av denne innpendlingen fanges opp i registrert statistikk, og denne viser at Snøhvitutbyggingen etter hvert har fått noe sterkere effekt også for sysselsettingen i finnmarkskommuner utenom Hammerfest, Kvalsund og Alta. I 2005 representerte pendlere fra øvrige kommuner i Finnmark over halvparten av den norskregistrerte innpendlingen til Hammerfest. Innpendlingen til Hammerfest fra øvrige kommuner i Finnmark har blitt nær fordoblet fra 2001 til 2005, samtidig som en økende del av denne innpendlingen kommer fra kommuner utenom nabokommunene Kvalsund og Alta. Selv om en stor del av sysselsettingsveksten ligger i økt innpendling, har det også vært en vekst i antall sysselsatte bosatt i Hammerfest, en økning på 389 fra 2001 til 2005, tilsvarende 8 prosent (medregnet korreksjoner for kommunal sektor, se nedenfor). Det har vært en økning i sysselsettingen både for kvinner og menn med Hammerfest som bosted. Mens økningen for kvinner var sterkest tidlig i perioden, var det relativt sterkest sysselsettingsvekst for menn i 2005, slik at den totale veksten i sysselsetting fra 2001 ved utgangen av året var prosentvis lik for begge kjønn. Økt yrkesaktivitet blant Hammerfestkvinnene er den sterkeste vekstfaktoren bak den kvinnelige sysselsettingsveksten, med folketilvekst av kvinner i yrkesaktiv alder som nest sterkeste faktor, mens tilvekst av menn i yrkesaktiv alder er sterkest vekstfaktor for mannlig sysselsetting, etterfulgt av redusert ledighet. Den viktigste økonomiske årsaken til Hammerfestkvinners økte yrkesdeltakelse er veksten i forretningsmessig tjenesteyting. Andelen kvinner blant sysselsatte bosatt i Hammerfest var over 48 prosent i perioden , mens den i 2005 var tilbake på 2001-nivå, 47,9 prosent. De næringssektorene i Hammerfest som har gjennomløpt størst endringer i perioden fra 2001 er de direkte utbyggingsrelaterte næringene som bygg- og anlegg, forretningsmessig tjenesteyting, hotell-/restaurant, utvinning av olje-/gass og verfts- og verkstedsindustrien. For bygg og anleggsnæringen var det en sterk vekst i sysselsettingen fram til 2003, med en påfølgende betydelig nedtrapping i bemanningen de to neste årene. Dette skyldes at utbyggingen da var inne i en fase der ikke krevdes så stor kapasitet i næringen. Nedgangen innen bygg- og anlegg gjelder imidlertid bare for pendlerne ettersom antall sysselsatte økte for bosatte fra Hammerfest i Aktivitetsnivået innen bygg- og anlegg var ved utgangen av 2005 klart høgre enn i 2002 i Hammerfest, og også betydelig over 2002-nivået i Alta. At aktivitetsnivået holdes relativt høgt skyldes mange offentlige og private prosjekt, hvor mange av prosjektene springer ut av optimismen og mulighetene fra Snøhvitprosjektet. Innen forretningsmessige tjenester er det rådgivingsvirksomhet, vakttjenester, rengjøringstjenester, utleie av arbeidskraft og regnskapstjenester som har vokst. Innen hotell- og restaurantnæringen hadde hotellsiden størst vekst i 2003, mens cateringsvirksomheten hadde sterkest vekst i 2004 og I løpet av 2005 har det vært sterk vekst i verfts- og verkstedindustrien, i takt med at virksomheter som har fått oppdrag under vedlikeholds- og modifikasjonskontrakten for Snøhvitanlegget er i ferd med å etablere seg i Hammerfest. Antallet hammerfestbosatte personer sysselsatt i oljeog gassnæringen har likeledes økt sterkt i 2004 og 2005 i takt med etableringen av driftsorganisasjonen for LNG-anlegget.

19 For de øvrige næringene i Hammerfest har det vært noe ulike forløp. Veksten i sysselsettingen i varehandelen begynte først ved utgangen av 2003, med en vekst på 9 prosent til utgangen av I 2005 har sysselsettingsnivået i denne næringen ligget forholdsvis stabilt på 2004-nivå. Parallelt med utbyggingsperioden har det vært en forholdsvis sterk sysselsettingsnedgang innen fiske, fiskeoppdrett og fiskeindustri i Hammerfest, Denne nedgangen har prosentvis vært sterkere enn tidligere perioder, for fiskeindustrien fra 2001 og for fiske og fiskeoppdrett fra Transportnæringene har også hatt noe nedgang i sysselsettingen i perioden, mens det har vært en vekst i offentlig sektor som har vært rundt 2-3 prosent årlig. For kommunal sektor har vi oppdaget at kvaliteten på de registerbaserte dataene er meget usikre i Hammerfest, og at det særlig gir et uriktig inntrykk av utviklingen i Vi har derfor, blant annet ut fra budsjettopplysninger fra kommunen, estimert et sysselsettingsnivå for kommunale undervisningstjenester og helse- og sosialtjenester som er uendret fra Leveranser Ved utgangen av januar 2006 hadde utbygger fordelt kontrakter til en verdi av 37,2 milliarder kroner. Per august 2006 hadde dette økt til 40,6 milliarder kroner. Det er datagrunnlaget per januar vi har rukket å gjennomgå, og analysene av dette viser at 21,5 milliarder kroner (av 37,2) var gitt til norske leverandører. Dette utgjør 58 % av leveransene, noe som er 8 prosentpoeng over den nasjonale andelen forventet i konsekvensutredningen fra Bedrifter som er registrert i Vest-Finnmark hadde ved utgangen av januar 2006 oppnådd kontrakter til en verdi av 1,9 milliarder kroner. Dette utgjorde 8,8 prosent av den norske andelen. Dette er 2,8 prosentpoeng over anslaget i konsekvensutredningen. Til nå har derfor både regionale og nasjonale leveranser til utbyggingen vært større enn forutsatt i Leveransene til bedrifter registrert i Hammerfest kommune utgjorde i samme periode 1,541 milliarder kroner. 852 millioner kroner eller 55 % av disse kontraktene gikk til etablerte Hammerfestbedrifter, dvs. virksomheter som eksisterte før Bedriftene i Vest-Finnmarks relative suksess skyldes betydelige leveranseandeler til selve utbyggingen på Melkøya. Det er ikke registrert regionale leveranser til arbeidet med sålen til prosessanlegget ( lekteren ), og de registrerte regionale leveransene til de undersjøiske installasjonene offshore utgjør 2 prosent av den norske andelen på 84 %, dvs. ca. 117 millioner kroner. Bygg- og anlegg (inkl. elektro), varehandel, transport og hotell- og restaurant/catering er de regionale sektorene som har sikret seg de største samlede kontraktene. Regionale bedrifter i sektoren forretningsmessig tjenesteyting må i større grad konkurrere om oppdrag med interessenter utover nærområdet, men har også oppnådd betydelige leveranser. Utbyggingen har for eksempel styrket de 62 registrerte bedriftene innen kunnskapsbasert tjenesteyting hjemmehørende i Hammerfest og Alta. Analysen viser at bedriftene i denne gruppa som har oppnådd leveranser til Snøhvitutbygginga har hatt en omsetningsvekst på 37 prosent i perioden , noe som er 11 prosentpoeng over den gjennomsnittlige omsetningsveksten i bedriftene i de to kommunene. De regionale leveransene av de innenlandske leveransene viser at 55 % er gått til Rogaland og Hordaland, 27 % til Oslo og Akershus, 12 % til Nord-Norge og 6 % til andre fylker i Sør-Norge. 55 % av kontraktene innen såkalt annen forretningsmessig tjenesteyting (bl.a. rådgivningstjenester, utleie av maskiner og utstyr, utleie av arbeidskraft og vakttjenester), og 13 % av kontraktene innen bygg- og anlegg er gått til Nord-Norge. De største andelene av kontraktene innen bygg- og anlegg, kunnskapsbasert forretningsmessig tjenesteyting og FoU er gått til virksomheter registrert i Oslo og

20 16 Akershus, mens de største kontraktene innenfor tjenester rettet mot petroleumssektoren er gått til Rogaland og Hordaland. Kontraktene til Nord-Norge utgjør 2,567 milliarder kroner. Av dette utgjør kontraktene til regionene utenfor Vest-Finnmark 657 millioner kroner, eller 26 %. Bedrifter registrert i andre Finnmarkskommuner enn Kvalsund, Alta og Hammerfest har oppnådd 39 millioner kroner. Bedrifter registrert i Troms og Nordland har hatt leveranser på hhv. 413 og 204 millioner kroner. I Troms er kontraktene først og fremst gått til bedrifter i Tromsø (329 millioner kroner), Harstad (45 millioner kroner) og Skjervøy (33 millioner kroner). I Tromsø gjelder de største leveransene forretningsmessig tjenesteyting (mest i tidlig planfase), engroshandel og transport. I Nordland er de største leveransene gått til bedrifter registrert i Bodø (140 millioner kroner), Saltdal og Narvik. I Bodø er kontraktene gått til bedrifter som driver innenfor hhv. elektroinstallering og vakttjenester. Boligmarkedet Mens det i de tre årene ble ferdigstilt 9 boliger i Hammerfest, var tallet i de tre årene I 2005 ble hele 230 boliger ferdigstilt. En avgjørende faktor bak denne økningen i den tidlige fasen av utbygginga var bygging og ferdigstilling av de første såkalte etasjeboliger i Hammerfest ble 273 slike leiligheter ferdige, 179 av dem ble ferdige i Oppbyggingen av noen av disse ville kommet uavhengig av Snøhvitutbygginga, men en del av omfanget og ikke minst tempoet i bygginga kan tilskrives Snøhvitprosjektet. Det kan trolig også prisene. Prisene hadde effekter både på de prisene på eneboliger en var nødt til å oppnå for å kunne overta etasjeboligene, og på leieprisene. I både Hammerfest og Alta er de gjennomsnittlige boligprisene fordoblet siden Leieprisene har steget enda mer. Leiligheter på 70 kvadratmeter som i 2001 ble leid ut for 5000 kroner, ble i 2005 leid ut for kroner. Moderne leiligheter på kvadratmeter leies ut for kroner i måneden. Utbyggingen, blant annet kostnadsberegningen av bo og oppholdsutgifter i kontraktene, medvirket til at slike priser kunne oppnåes. Prisveksten på omsatte boliger i Hammerfest og Alta fortsatte i 2005, men den viktigste endringene er den markante pris- og omsetningsøkningen i Kvalsund kommune. Antallet omsatte boliger økte fra 6 i 2004 til 14 i 2005, og den gjennomsnittlige prisen fra kroner til kroner. Befolkning Etter vedvarende befolkningsnedgang siste halvdel av 1990-tallet, snudde den negative trenden til vekst i Hammerfest i Fra 1. januar 2002 til 1. januar 2006 økte folketallet i Hammerfest kommune med til sammen 341 personer eller 3,8 prosent. Befolkningen har altså i gjennomsnitt økt med i underkant av 1 prosent per år etter Befolkningsøkningen skyldes tre forhold. Det første forholdet er nedgang i utflyttinga fra Hammerfest, noe som kan forklares av økt ledighet nasjonalt og av Snøhvitutbyggingen. De siste to årene ser vi imidlertid at utflyttinga stiger. Folketallet fortsetter imidlertid å stige fordi innflyttinga begynte å stige i 2003, og har i 2005 vært høgre enn utflyttinga. Hammerfest hadde altså en positiv flyttebalanse i Det andre forholdet som har bidratt til befolkningsvekst er en svak positiv trend i fødselsoverskuddet etter 2002, som det også er naturlig å knytte til Snøhvitutbygginga pga. økningen i viktige aldersgrupper. Det tredje forholdet som har bidratt til befolkningsveksten er en stabil høy innvandring fra utlandet, men innvandringa er lavere enn for noen år tilbake. Hammerfest kommune har i perioden drevet en aktiv mottakspolitikk av flyktninger basert på vedtak om å

21 17 bosette 20 flyktninger hvert år. I tillegg kommer familiegjenforeninger. Gode jobbmuligheter for innvandrere har ført til at flyktningene blir. Mulighetene for sysselsetting kan ha sin årsak i presset på arbeidsmarkedet under utbygginga. Takten i befolkningsveksten i Hammerfest har etter 2002 vært på linje med veksttakten i Bodø, Tromsø og Alta som er de stedene som har sterkest befolkningsvekst i Nord- Norge. Mens de tre sistnevnte kommunene har hatt vedvarende befolkningsvekst i lang tid, skjedde det et markert skifte i positiv retning for Hammerfests vedkommende i Andre befolkningsrike bykommuner i Nord-Norge som Harstad, Narvik, Vefsn (Mosjøen) og Rana har hatt en klart svakere befolkningsutvikling. Et annet positivt trekk er at aldersstrukturen i befolkningen i Hammerfest er forbedret etter at Snøhvitutbyggingen startet. Den sterke reduksjonen man tidligere har hatt i aldersgruppen år, har flatet ut og økt litt etter Mye av årsaken ligger i en sterk nettoinnflytting i aldersgruppa år. Dette gir forventninger om økte fødselstall i framtida. Ungdommen og Snøhvitprosjektet Følgeforskningen gjennomførte ved årsskiftet 2004/2005 en undersøkelse blant elever ved de videregående skolene i Hammerfest og Alta om holdninger til de respektive stedene som framtidig bo - og arbeidssted, deres holdninger til utbyggingen og oppfatninger av eventuelle sosiale endringer i de to byene. 565 personer i alderen 16 til 25 år var med i undersøkelsen. Analysen avdekker flere interessante forskjeller mellom kvinner og menn, og mellom ungdom i Alta og Hammerfest. Menn er mer positive enn kvinner til å bo i de to byene i framtida, og ungdom fra Alta er generelt mer positive til en framtid der enn ungdom fra Hammerfest videregående skole er i forhold til den byen. 7 % av ungdom i Hammerfest (4 % av kvinner og 9 % av menn) og 26 % av ungdom i Alta (18 % av kvinner og 31 % av menn) sa de ønsker i bo hhv. Hammerfest/Alta i et års perspektiv. 6 % av jentene i Hammerfest og 20 % av guttene i byen svarte at de planlegger å søke jobb knyttet til driften av Snøhvitfeltet. I Alta gjelder dette 2 % av kvinnene og 9 % mennene. Mennene mener at økonomisk vekst er den mest positive effekten av Snøhvitutbygginga, mens de unge kvinnene trekker fram befolkningsveksten. Denne ungdomsmålingen blir gjentatt høsten Levekårsutvikling i Hammerfest Den generelle levekårsutviklingen måles i forhold til SSB sine levekårs- og likestillingsindekser. Hammerfest har en positiv utvikling i levekårsindeksen fra 1999 til 2005, og nærmer seg nå gjennomsnittskommunene i landet. Hammerfest har siden likestillingsindeksen ble opprettet i 1999 skåret høgt på denne. I 2004 ble kommunens plassering svakere, men ble forbedret igjen i Årsakene til endringene er variasjoner i kvinneandelen i arbeidsstyrken. Det er kun på indeksene for andel kvinner i kommunestyret og andel kvinner i befolkningen at Hammerfest ikke har beste plassering i Snøhvitprosjektet og risikogrupper Begrepet "risikogrupper" viser til at det er noen deler av befolkningen som i stedet for å forbedre sin situasjon under Snøhvitutbyggingen kan forverre sine levekår. Dvs. at det kan finnes grupper som er utsatte når en lokal økonomi presses. Eksempler kan være folk med lave inntekter som ikke klarer å betale økningen i boutgifter, skrantende ekteskap som ikke takler de nye mulighetene på kjønnsmarkedet, barn i skrantende forhold som lider mer enn før fordi foresatte opplever turbulente tider, tilreisende arbeidere med

22 18 fritidsproblemer som ruser seg med vold mot andre som et av resultatene. Unge jenter kan trekkes inn i en voksensituasjon for tidlig fordi et hektisk uteliv kan gi slike muligheter. Vi har undersøkt disse forholdene ved å måle utviklingen av relevante indikatorer. De viser blant annet at det ikke er oppstått flere sosialklienter, det er ingen økning i antall skilsmisser, den registrerte volden har ikke økt men at Hammerfest har siden 2002 opplevd en særegen økning av barn med behov for hjelpe og omsorgstiltak og barn som undersøkes med sikte på sette inn slike tiltak. Slike analyser forteller lite om årsakene til utviklingen. Vi kan anta at gevinstene fra et bedre arbeidsmarked hindrer at høgre boutgifter øker tallet på sosialklienter og gir større sosial trygghet som fører til at flere holder sammen. Stansen i økningen av vold kan skyldes et godt forebyggende arbeid av bl.a. politiet fordi tendensene til økt vold har vært tilstede. Vi vet i dag ikke hvorfor Hammerfest har en særegen økning av barn med behov for hjelpe og omsorgstiltak og barn som undersøkes med sikte på slike tiltak. Framtidsutsikter Her vises til kapittel 6 som oppsummerer de viktigste endringene fram til medio 2006, med vekst på 2005, og drøfter utsiktene framover med dette utgangspunktet.

23 1 Snøhvitprosjektet og regional utvikling 19 Snøhvitfeltet ble oppdaget i 1984 og består av de tre feltene Snøhvit, Askeladd og Albatross. Utbyggingsplanen ble vedtatt av Stortinget 7. mars 2002 og anleggsarbeidene på Melkøya startet opp ut på sommeren Produksjonen skal skje fra siste halvdel av 2007 og ca. 30 år framover. Statoil er operatør, og selskapene Petoro, Total og Gaz de France er de største partnerne. Utviklingen av feltene er basert på etablering av undersjøiske installasjoner, hvorfra brønnstrøm (ubehandlet naturgass) blir fraktet gjennom rør til Melkøya like ved Hammerfest by i Hammerfest kommune 140 km unna. Der blir brønnstrømmen prosessert og nedkjølt til flytende form ( Liquefied Natural Gas LNG), før den transporteres til markedene ved hjelp av spesialskip. På Melkøya skal også CO2 innholdet i gassen fra reservoaret fjernes og returneres til feltet der den skal reinjekseres. Fram til driften kommer i gang er feltutviklinga innen fase 1 av utbygginga kalkulert til å koste 44 milliarder kroner. I disse beløpene er spesialskipene ikke inkludert. Gassen fra Snøhvitfeltet vil ut fra dagens pris- og mengdeforutsetninger gi inntekter på 400 milliarder kroner. Det er kapasitet i brakkebyene på Melkøya og på Meland samt i noen hybelskip tilsvarende 2500 personer. I tillegg deltar personer bosatt i byen i utbyggingsfasen. Mellom og mennesker har til nå vært engasjert i kortere eller lengre perioder i arbeid med Snøhvitutbygginga på Melkøya siden sommeren I driftsfasen vil Statoil ha ansatt 170 personer ved LNG-anlegget. Hammerfest hadde ved utbyggingsstart omlag 9000 innbyggere, og var den tredje største kommunen i Finnmark. Dette fylket er kjennetegnet av store arealer, liten befolkning og et relativt lite bidrag til landets økonomi. Finnmarks arealer utgjør 15 prosent av Norges fastlandsterritorier. Fylket hadde i ,6 prosent av befolkningen og stod for en prosent av landets bruttonasjonalprodukt. Dette spesielle utgangspunktet for ny utvikling kan tydeliggjøres gjennom kontrasten til Pentagon, det Europeiske økonomiske tyngdepunktet som avgrenses av linjen mellom London, Paris. München, Milano og Hamburg. Dette territoriet utgjør en like stor del av arealet i et utvidet EU som det Finnmark gjør av Norge. Området har imidlertid 32 prosent av den Europeiske befolkningen og står for hele 46,5 prosent av bruttonasjonalproduktet. En analyse av regionale virkninger av en vekstimpuls som Snøhvitprosjektet vil derfor kunne gi andre og nye typer kunnskap om utvikling i og mellom regioner enn de erfaringene som kan hentes fra dagens Europeiske vekstprosesser. Derfor vil resultater fra den regionale analysen også kunne bidra i debatten om de nordlige periferiers rolle innen EUs systemer. Snøhvitprosjektet er det første petroleumsprosjektet i Barentshavet, men kan etterfølges av nye utbyggingsfaser utenfor Hammerfestområdet (Tromsø flaket). Den planlaget fase 2 av Snøhvitprosjektet kan bygges opp på Melkøya, og en eventuell drift av Goliatfeltet basert på ilandføring av olje/gass til Hammerfest er de mest sannsynlige og nærmeste prosjektene. På sikt kan også petroleumsressurser føres i land lengre øst i Finnmark og på Kolahalvøya. Derfor vil erfaringene fra Snøhvitprosjektet være et viktig bidrag til å utvikle strategier for Finnmark med interesse utover den første Snøhvitutbyggingen.

24 20 Analyser av Snøhvit og regional utvikling handler selvsagt om lokale og regionale forventninger og i hvor stor grad beregningene i konsekvensutredningene oppfylles, selv om verken slike forventninger eller konsekvensutredninger danner eksplisitte mål for de regionale effektene. Imidlertid ligger det både i det internasjonale og nasjonale kunnskapsgrunnlaget for regionalpolitikken perspektiver og inspirasjon til brei diskusjon om mål, strategier og modeller for regional utvikling i lys av større utbyggingsprosjekt også utover etterprøvinger av konsekvensanalysen. Oppsummert kan analyser om forholdet mellom Snøhvitprosjektet og handle om følgende sammenhenger: 1.1 Oppfyller Snøhvitprosjektet lokale og regionale forventninger? Ønske om ny utvikling er et av de viktigste ønskene, ja kanskje kravene, som blir fremmet i et utbyggingsprosjekt. Den store mobilisering og det systematiske lokale og regionale arbeidet for å realisere prosjektet som vi påviste i rapporten fra 2005, har sin basis i slike ønsker. Lokale og regionale aktører ønsker ny næringsutvikling, forbedring av lokalsamfunnenes attraktivitet som bosted og oppbygging av lokal og regional plankapasitet. Selv om slike lokale forventninger gjerne går ut over krav om å etterleve tillatelser og rammevilkår, er de så viktige at de i realiteten er viktige rammebetingelser i en utbygging. Det lokale og regionale næringslivets antatte muligheter for å oppnå fordeler av utbyggingen var belyst i Statoils konsekvensutredning fra En konsekvensutredning er integrert i den lovpålagte "Plan for utbygging og drift" som legges fram for norske myndigheter i forbindelse med en utbyggingssøknad. Utredningen beskrev i detalj virkningen av Snøhvitprosjektet på miljø og samfunn basert på analyser av erfaringer fra utbygginger i lignende samfunn samt vurderinger av det regionale næringslivets (definert som næringslivet i Vest-Finnmark i konsekvensanalysen) kapasitet. Erfaringene fra den perioden av utbyggingen som ble formidlet i rapporten fra følgeforskningen i 2005 viste for eksempel regionale leveranser lik 9,6 prosent av de innenlandske leveransene. Anslagene i konsekvensanalysen fra 2001 var 6 prosent. Videre en sysselsettingsvekst på 6 prosent i bedrifter registrert i Hammerfest og en vekst på 3 prosent blant personer med registrert bosted i Hammerfest. I denne rapporten forlenges disse analysene, samt at det fokuseres noe mer på strukturelle endringsprosesser. 1.2 Kan Snøhvitprosjektet bidra til å endre de økonomiske kartene? En sammenheng er knyttet til hvordan en stor utbygging kan skape nye økonomiske tyngdepunkt nasjonalt, og på sikt også på det nordiske og det globale økonomiske kartet. Slike analyser handler både om hvordan etablerte geografiske næringsstrukturer påvirker hvilke funksjoner som lokaliseres i utbyggingsregionen, men også om hvordan myndighetene kan styre oppbygging av ny økonomisk aktivitet. Å analysere Snøhvitutbyggingen i lys av endringer av statens posisjon både i regionalpolitikken og i forhold til lokaliseringsmessig styring i petroleumspolitikken er viktig. Norsk petroleumspolitikk har en historie hvor den nettopp medvirket til å tegne nye økonomiske kartverk. I den første perioden var det imidlertid staten som stod for mye av dette bidraget. Mens utbyggingen av petroleumssektoren på Vestlandet fra 1970-talet skjedde i en periode der de regional- og distriktspolitiske målsetningene stod sterkt i den

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as Finnmarks fremtidige arbeidsmarked Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as 1 Finnmarks fremtidige arbeidsmarked handla 1.1.26 om 37762 personar (35614 sysselsette og 2148 ledige), som

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Erfaringer fra Snøhvit

Erfaringer fra Snøhvit Classification: Internal Status: Draft Erfaringer fra Snøhvit Dialogmøte OED/KRD Tromsø 18 okt 2007 - Sverre Kojedal, informasjonsleder StatoilHydro 4 Snøhvit Oppstartsfasen høsten 2007 - fortsatt høy

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Ringvirkninger av Snøhvit og økt oljeaktivitet i nord

Ringvirkninger av Snøhvit og økt oljeaktivitet i nord Ringvirkninger av Snøhvit og økt oljeaktivitet i nord NHOs Årskonferanse 2006 - Oppdrag Nord Tema for årskonferansen til NHO i januar 2006 er mulighetene og utfordringene i nordområdene. En viktig del

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Snøhvitprosjektet og regional utvikling

Snøhvitprosjektet og regional utvikling 1 Rapport 2005:7 Snøhvitprosjektet og regional utvikling Birgit Abelsen Elisabeth Angell Sveinung Eikeland Margrete Gaski Stig Karlstad Lars Krogh Inge Berg Nilssen Tittel: Forfattere: Snøhvitprosjektet

Detaljer

Dette er Snøhvit. Sluttrapport fra følgeforskningen av Snøhvitutbyggingen 2002-2008. Rapport 2009:3

Dette er Snøhvit. Sluttrapport fra følgeforskningen av Snøhvitutbyggingen 2002-2008. Rapport 2009:3 Rapport 2009:3 Dette er Snøhvit Sluttrapport fra følgeforskningen av Snøhvitutbyggingen 2002-2008 Sveinung Eikeland (red.), Stig Karlstad, Christen Ness, Trond Nilsen og Inge Berg Nilssen Forsideillustrasjon:

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

1 Innledning. 2 De viktigste funnene. 2.1 Snøhvit som mulig arbeidsplass. Ungdomsundersøkelse Hammerfest / Alta. 2.1.1 Utbyggingsfasen av Snøhvit

1 Innledning. 2 De viktigste funnene. 2.1 Snøhvit som mulig arbeidsplass. Ungdomsundersøkelse Hammerfest / Alta. 2.1.1 Utbyggingsfasen av Snøhvit Ungdomsundersøkelse Hammerfest / Alta 1 Innledning Dette kapitlet stiller spørsmål om hvordan Snøhvitutbyggingen påvirket ungdommen ved utbyggingsstedet og i regionen sine holdninger til en framtid i Finnmark,

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Er petroleum den einaste vekstimpulsen i Finnmark? Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as

Er petroleum den einaste vekstimpulsen i Finnmark? Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as Er petroleum den einaste vekstimpulsen i Finnmark? Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as 1 Vekstimpulsar i Finnmark handlar om vekst blant veldig få personar - 1.2007 om 36 470 personar

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Fremtidig behov for arbeidskraft i nordområdene/ Nord- Norge sett fra NAVs side Hvilken utdanning bør nordnorsk ungdom satse på? Avdelingsdirektør Kjell

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato: kommune Kommunediagnose for Utgave: 1 Dato: 212-1-3 Kommunediagnose for 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: kommune Rapporttittel: Kommunediagnose for Utgave/dato: 1 / 212-1-3 Arkivreferanse: 538551 Lagringsnavn

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030 Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel 174.5 innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra 158.65 innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Befolkning og sysselsetting i Lofoten og Vesterålen med og uten petroleumsvirksomhet

Befolkning og sysselsetting i Lofoten og Vesterålen med og uten petroleumsvirksomhet Lars H. Vik, SINTEF Befolkning og sysselsetting i Lofoten og Vesterålen med og uten petroleumsvirksomhet Presentasjon for Fylkestinget i Nordland, Bodø 21. februar 2012 (Rica Hotell) 1 Befolkningsvekst

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Lofoten Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2014

Folketallsutviklingen i Troms i 2014 April 2015 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Kort om forutsetninger for framskrivingene Kort om forutsetninger for framskrivingene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Boligmeteret mars 2014

Boligmeteret mars 2014 Boligmeteret mars 2014 Det månedlige Boligmeteret for MARS 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.03.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Kultur Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommunen har Mangler noen som kan ta et Tenker primært

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers- Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Livskraftige kystsamfunn

Livskraftige kystsamfunn NIBR-UMB-prosjektet (2010-2013): Livskraftige kystsamfunn Forskerne: Knut Onsager (NIBR) pl. Lene Schmidt (NIBR) Guri Mette Vestby (NIBR) Knut Bjørn Stokke (UMB) Internasjonal ekspertgruppe : Ruben C Lois

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no

Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015. www.nbbl.no Boligmarkedsrapport og prisstatistikk NBBL 2. kvartal 2015 Innhold NBBLs prisstatistikk Fortsatt stigende boligpriser s. 3 Sterkest prisvekst i Bergen og Oslo det siste året s. 5 Siden 2009 har Tromsø

Detaljer

Boligmeteret februar 2014

Boligmeteret februar 2014 Boligmeteret februar 2014 Det månedlige Boligmeteret for FEBRUAR 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.02.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. sammenheng med tiltak. Utviklingssamtaler i ledelsen politikere. Mobilisere næring og innbyggere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. sammenheng med tiltak. Utviklingssamtaler i ledelsen politikere. Mobilisere næring og innbyggere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Gode på Utfordringer Planer Skala score Ledelse Legge til rette Langsiktige Jobbe på tvers av 6 Støtteordninger samfunnsmål i sektorer Kommunikasjon

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD 1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Småkommuneprogrammet. pådriver for bl.a.

Gode på Utfordringer Planer Skala score. Småkommuneprogrammet. pådriver for bl.a. Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommuneplanen, Større grad av samarbeid og Kommuneplan samfunnsdel som kommunikasjon mellom

Detaljer

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010 Industriskisser Nordland VI/VII Oktober 2010 Utbygging av Nordland VI og VII Gitt at vi finner ODs antatte olje- og gassressurser: Nordland 7 bygges ut på havbunn med landanlegg i Vesterålen Nordland 6

Detaljer

Hva er Panda og hva kan det brukes til?

Hva er Panda og hva kan det brukes til? Hva er Panda og hva kan det brukes til? Niels Henning Gundersen (Oslo kommune/leder av Pandagruppen) Arne Stokka (SINTEF) Marte Bjørnsen (NIBR) Panda er Et analyse- og simuleringsverktøy til bruk i regional

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Boligmeteret Desember 2015 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse HALD. Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Herøy, Alstahaug, Leirfjord, Dønna Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 12/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra AS. Hensikten med rapporten

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2006

Næringsanalyse for Innherred 2006 Næringsanalyse for Innherred 2006 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Innherred

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. gjennom økt fokus utviklingsarbeid.

Gode på Utfordringer Planer Skala score. gjennom økt fokus utviklingsarbeid. Del 2: Statusvurdering Offentlig (max 2 sider foruten tabellen) Oppsummering av utfordringene (Forskernes bearbeidelse og systematisering av data) Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Kultur Utviklingskapasitet

Detaljer

Befolkningsutvikling og arbeidskraftbehov"

Befolkningsutvikling og arbeidskraftbehov Befolkningsutvikling og arbeidskraftbehov" Om Hammerfest. Fra tilbakegang til vekst. Kommunens satsning i perioden og videre fremover! Trenger vi gjøre noe nå da? Om Hammerfest Næringsforening og vår rolle.

Detaljer

BoligMeteret september 2013

BoligMeteret september 2013 BoligMeteret september 2013 Det månedlige BoligMeteret for september 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.09.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse

Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse Sleneset Vindkraftverk Fra vind til verdi en ringvirkningsanalyse Sleneset Vindkraftverk Nord Norsk Vindkraft ønsker å bygge et vindkraftverk med inntil 75 vindmøller på Sleneset i Lurøy kommune, Nordland.

Detaljer

Boligmeteret oktober 2013

Boligmeteret oktober 2013 Boligmeteret oktober 2013 Det månedlige Boligmeteret for OKTOBER 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 29.10.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 22/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE PETRO FORESIGHT 2030 AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE SPESIALTEMA: FELTSENTER SUBSEA Melkøya Foto: Helge Hansen/Statoil Utarbeidet av: POTENSIELT 8 NYE FELTSENTRE I NORD-NORGE I 2030

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2005

Næringsanalyse for Innherred 2005 Næringsanalyse for 2005 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 19/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft Vri samhandlingsprosjekt: Kulturøkonomiske strategier

Detaljer

Næringsanalyse Drammensregionen

Næringsanalyse Drammensregionen Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Rådet for. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver

Detaljer

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass?

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass? Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2 (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass? Ny infrastruktur og global utvikling Et gass rør fra Barentshavet

Detaljer