Ringvirkninger av Snøhvit og økt oljeaktivitet i nord

Transkript

1

2 Ringvirkninger av Snøhvit og økt oljeaktivitet i nord NHOs Årskonferanse Oppdrag Nord Tema for årskonferansen til NHO i januar 2006 er mulighetene og utfordringene i nordområdene. En viktig del av konferansen er å vise hvilke muligheter økt oljeaktivitet i nord vil få på næringsliv, sysselsetting og bosetting i Nord-Norge. En vellykket politikk for økt oljeaktivitet vil påvirke mange andre økonomiske størrelser som eksempelvis boligbygging, bedriftsetableringer og transportbehov. Et generelt mer positivt næringslivsklima vil bidra til at også reiseliv vil nyte godt av positive effekter på blant annet overnatting, konferanser og restaurantbesøk. NHO ønsker å vise at økt oljeaktivitet i nord kan bli et viktig konkurransefortrinn for fremtidens næringsliv. Samtidig er satsingen spesielt viktig for utviklingen i våre nordligste fylker. I 2002 begynte Statoil utbyggingen av Snøhvit og det tilhørende prosessanlegget på Melkøya, rett utenfor Hammerfest. I tiden etter dette har Hammerfest og omegn vist synlige tegn til en positiv utvikling, mens tiden før var preget av flere år med nedgang i befolkning og sysselsetting. Med dokumentet Snøhvit og andre eventyr ønsker NHO å synliggjøre hvordan satsingen på Snøhvitprosjektet, med tilhørende landanlegg bidrar til verdiskapingen og sysselsettingen både nasjonalt og regionalt. På sikt kan bidraget til det offentlige fra Snøhvitprosjektet alene dekke godt over halvparten av den statlige overføringen til Finnmark. Analysen tar utgangspunkt i hvilke ringvirkninger som følger av Snøhvit i et normalt driftsår. Beregningene viser at selv denne enkeltstående satsingen på gassutvinning i Hammerfest gir store ringvirkningseffekter for næringslivet og sysselsettingen, både i Finnmark og i Norge for øvrig. De samfunnsmessige gevinstene som følger fra Snøhvitprosjektet kan være en positiv tankevekker i den videre diskusjonen om utviklingen av næringslivet i Nord-Norge.

3 NHOs samfunnsregnskap for Snøhvitprosjektet Samfunnsregnskapet viser hva gassutvinningsprosjektet Snøhvit vil bidra med i form av verdiskaping, offentlige inntekter og sysselsetting i et gitt driftsår. Beregningene viser bidraget fra aktiviteten ved anlegget i Hammerfest i driftsfasen og analyserer i tillegg virkningene hos underleverandører i Finnmark og i resten av Norge. Noen korte fakta om Snøhvit Snøhvit vil generere omfattende inntekter når anlegget kommer i drift. I løpet av driftsperioden som er anslått fra 2007 til 2035 vil det produseres 159 milliarder Sm3 gass samt en del andre petroleumsprodukter. De anslåtte inntektene fra ett års produksjon er anslått til 8,4 milliarder (2005 kroner). Da har vi lagt til grunn at gassprisen er på samme nivå som gjennomsnittet etter år 2000 og at dollarkursen er omtrent som i dag. Hvis gassprisene holder seg på 2005-nivå vil inntektene overstige 13,6 milliarder i året og tallene for verdiskaping og offentlige inntekter kan oppjusteres med 60 prosent i forhold til de anslagene vi har gjort her. I utbyggingsfasen vil det bli investert samlet sett 58,3 milliarder hvorav en betydelig andel av oppdragene har tilfalt næringslivet i Finnmark. I produksjonsfasen fra 2007 er de årlige driftskostnadene anslått til 750 millioner. Kilde: Statoil/Barlindhaug/NHO Verdiskaping og sysselsetting i driftsfasen Den årlige verdiskapingen ved anlegget på Melkøya er beregnet til 7,8 milliarder. I dette ligger en overføring til Statens Petroleumsfond på 4,7 milliarder årlig gjennom statens eierandel og gjennom petroleumsskatter. I driftsfasen vil anlegget etterspørre varer og tjenester fra underleverandører på anslagsvis 550 millioner i året. Mye av leveransene vil produseres i utlandet. Den innenlandske verdiskapingen fra underleverandører beregnes til ca. 250 millioner, og av disse vil ca. 80 millioner være verdiskaping hos underleverandører i Finnmark.

4 Kilde: NHO Det er anslått at det vil være ca. 230 årsverk knyttet direkte til anlegget på Melkøya i driftsfasen (Barlindhaug 2005). Samfunnsregnskapet viser at i tillegg vil kjøp av varer og tjenester gi nærmere 490 sysselsatte årsverk hos innenlandske underleverandører. Totalt anslår modellen at Snøhvit vil gi grunnlag for 720 innenlandske årsverk. For Finnmark isolert sett anslås sysselsettingseffekten til å bli ca. 400 årsverk med ansatte ved Snøhvit og underleverandører. Økningen i sysselsetting og lønnsutbetalinger gir grunnlag for ytterligere 60 årsverk i den private sektor i fylket. Den samlede sysselsettingseffekten for næringslivet i fylket anslås dermed til hele 460 årsverk. I tillegg kommer økt sysselsetting og verdiskaping i offentlig sektor som følge av økte kommunale og statlige skatteinntekter. Bidrag til offentlig velferd Samfunnsregnskapet viser at lønnsskattene, eiendomsskatten og avgiftsinntektene fra Snøhvit og underleverandører vil bli på ca. 220 millioner i et vanlig driftsår. I tillegg kommer overføringene til petroleumsfondet på 4,7 milliarder fra petroleumsskatten og statens eierandel. Den årlige overføringen til petroleumsfondet vil øke det offentliges handlingsrom på statsbudsjettet med i gjennomsnitt 190 millioner hvert år igjennom driftsfasen *. Ved slutten av driftsperioden i 2035, vil derfor det offentliges handlingsrom ha økt med nærmere 5,2 milliarder kroner årlig sammenlignet med 2006, som følge av Snøhvit alene. Til sammenligning var statens samlede bruttooverføringer til fylket beregnet til i overkant av 9,5 milliarder i år 2000 (målt i 2005-kroner). I år 2025 vil Snøhvit bidra til en økning i det offentliges handlingsrom på 3,6 milliarder sammenlignet med før utbyggingen startet. For dette beløpet kan man i 2025 blant annet finansiere lønnskostnadene til over kommunalt ansatte. * Ut fra handlingsregelen for petroleumsinntekter. 190 millioner tilsvarer 4 prosent av 4,7 milliarder

5 Offentlig velferd i millioner i skatter og avgifter kan finansiere kommunalt ansatte eller sykehjemsplasser eller kommunale barnehageplasser eller grunnskoleelever Kilde: NHO Eiendomsskatten på 100 millioner går uavkortet til Hammerfest kommune. For å se betydningen av dette beløpet for kommunen, vises det til at brutto driftsinntekter til kommunen var 436 millioner i 2003, før Snøhvit begynte å generere inntekter. Eiendomsskatten vil alene utgjøre en økning på 20 prosent i kommunens inntekter og gi rom for økt offentlig verdiskaping og sysselsetting i kommunen. Et betydelig løft Store investeringer gjennom utbyggingen av Snøhvitanlegget vil gi betydelige positive ringvirkninger på sysselsettingen i Nord-Norge og videre til underleverandører i hele landet. I tillegg vil skatter og avgifter fra næringsvirksomheten knyttet til Snøhvit gi store bidrag til finansieringen av velferdstjenester, både regionalt og nasjonalt. Noen hovedkonklusjoner fra analysen ovenfor er: - I driftsfasen av anlegget på Melkøya vil det etterspørres varer og tjenester fra underleverandører på ca. 550 millioner kroner årlig. - Omtrent halvparten vil tilfalle norske underleverandører og ca. 80 millioner kan knyttes til bedrifter i Finnmark. - Sysselsettingseffektene fra Snøhvit vil gi en vekst på rundt 460 årsverk i Finnmark. - Direkte sysselsetting på Snøhvit utgjør halvparten av disse årsverkene. Resten av landet får også positive effekter på sysselsettingen gjennom underleveranser. - Beregningen viser at årlige skatter og avgifter til det offentlige i 2025 kan finansiere mer enn kommuneansatte eller over barnehageplasser. - Allerede nå vil skatter og avgifter fra Snøhvit gi betydelige offentlige inntekter som kan bidra til å trygge samfunnets velferd og utviklingen i Nord-Norge.

6 Positive virkninger av Snøhvit er synlige allerede Bidraget fra et prosjekt som Snøhvit er ikke bare målbart i kroner og øre. Det viktigste bidraget er at byen og regionen får tilbake optimismen og troen på at det går an å lykkes, etter lang tid med nedgang i befolkningstall, utflytting og nedgang i sysselsettingen. Ved siden av økt optimisme kommer også effekten av at folk våger å satse på fremtiden, og at befolkningen øker. I tillegg vil arbeidskraftens kompetanse oppgraderes gjennom endringer i næringsstruktur og tilflytting av høyt utdannet arbeidskraft fra andre steder i landet. Nedenfor viser vi flere utviklingstrekk som gir indikasjoner på at Hammerfestregionen allerede nå kjenner positive ringvirkninger av Snøhvit og forventninger til økt oljeaktivitet fremover. Noen av effektene vi kan observere er riktignok konsekvenser av den høye aktiviteten i utbyggingsfasen som man må vente vil avta når denne perioden er over i Sysselsettingen på vei oppover i Hammerfest I perioden fra 1995 til 1999 var utviklingen i sysselsettingen klart negativ. I denne perioden viser sysselsettingsstatistikken et fall på 7 prosent. Det finnes dessverre ikke sammenlignbare tall for perioden før og etter 2000 på grunn av omlegging av sysselsettingsstatistikken. Trenden ser allikevel klar ut. Etter 2001 har sysselsettingen tatt seg opp igjen. I 2004 var det over 600 flere som hadde Hammerfest som arbeidssted enn i Mange av disse er knyttet til selve utbyggingsperioden som nå går inn i en avslutningsfase. Hvis vi ser på de sysselsatte som også har Hammerfest som bosted, har økningen i samme periode vært i overkant av 200 sysselsatte, eller nær 6 prosent. I resten av Finnmark har det til sammenligning vært en nedgang i antall sysselsatte fra 2001 til 2004 på i overkant av 3 prosent. Sysselsetting i Hammerfest Sysselsetting i Hammerfest Etter arbeidssted Etter bosted Kilde: Statistisk sentralbyrå, registerbasert sysselsettingsstatistikk, ekskl. primærnæringer Sysselsettingsveksten har naturlig nok vært sterkest innenfor bygg- og anleggsbransjen. Men også i andre sektorer har utviklingen vært sterk i kjølvannet av Snøhvit. Forretningsmessig tjenesteyting har registrert en sysselsettingsvekst på 36 prosent til 476 ansatte fra 2003 til 2005, mens hotell og restaurant har registrert en økning på 60 prosent til 273 ansatte i samme periode (Statistisk sentralbyrå/norut NIBR Finnmark 2005:7).

7 Flere bedriftsetableringer Tallene viser en at det har vært en klar økning i antallet bedrifter som er etablert i Hammerfest. Fra første observasjon i 2. kvartal 2002 frem til utgangen av 2005 har det vært en økning på 44 bedrifter med ansatte, eller 11 prosent. I resten av Finnmark var veksten på 6 prosent i samme periode. 450 Bedrifter* Hammerfest K2 2002K4 2003K1 2003K2 2003K3 2003K4 2004K1 2004K2 2004K3 2004K4 2005K1 2005K2 2005K3 2005K4 Kilde: Statistisk sentralbyrå * bedrifter med ansatte Boligbyggingen øker igjen Det er igangsatt ca. 240 nye boliger de siste 2 årene i Hammerfest mot et veldig lavt nivå i årene før. En hovedårsak til denne nye veksten kan knyttes til Snøhvitutbyggingen. Igangsettingen av nye boliger vil helt klart avta når utbyggingen er over, men bedret økonomi blant innbyggerne vil kunne gi høyere aktivitet enn i perioden før utbyggingen. Økt næringsaktivitet vil også gi flere andre byggeprosjekter på sikt. Igangsetting av nye boliger Hammerfest Finnmark ellers Kilde: Statistisk sentralbyrå

8 Befolkningsnedgangen er snudd i Hammerfest I motsetning til det øvrige Finnmark øker befolkningen som er bosatt i Hammerfest igjen. Antall norske innbyggere i Hammerfest er økt med 77 personer fra inngangen til 2002, til Til sammenligning falt befolkningen i byen med 575 innbyggere i perioden fra 1995 til I resten av Finnmark er befolkningen redusert med 899 personer fra inngangen av 2002 til Hammerfest Befolkning Hammerfest, totalt Hammerfest, norske Resten av Finnmark Resten av Finnmark Kilde: Statistisk sentralbyrå Fraflytting er snudd til innflytting i Hammerfest Det er svært positivt at den tidligere fraflyttingen i Hammerfest er snudd og viser netto tilflytting. Denne trenden tror vi vil kunne fortsette, om enn i et lavere tempo når utbyggingen er over. Nettoflyttinger, Ham m erfest * *per 3. kvartal 2005 Kilde: Statistisk sentralbyrå

9 Barnefødsler i Hammerfest øker går ned ellers i Finnmark Vi skal ikke uten videre gi Snøhvit æren for alle utviklingstrekk i Hammerfestregionen. Det er allikevel hyggelig å se at utviklingen i antall barnefødsler har vist en annen utvikling enn før Snøhvitutbyggingen. I det øvrige Finnmark har fødselstallet fortsatt å falle også etter tusenårsskiftet. Hammerfest Barnefødsler Resten av Finnmark Kilde: Statistisk sentralbyrå Hammerfest i vekst Utbyggingen av Snøhvitfeltet har allerede gitt Hammerfest-området mer enn 50 nye bedrifter. Fraflytting er snudd til netto innflytting. Boligbyggingen og fødselsraten har økt. Pessimisme har blitt til optimisme. Dette er bare begynnelsen. Den positive trenden rundt Hammerfest gir nytt håp for nærings- og befolkningsutviklingen i hele Nord-Norge. Noen hovedkonklusjoner fra analysen ovenfor er: - Som følge av blant annet Snøhvitutbyggingen har antall sysselsatte med bosted i Hammerfest økt med 200 personer fra 2001 til Både byggenæringen, hotell og restaurant samt annen tjenesteyting har opplevd betydelig sysselsettingsvekst de siste årene. - I Hammerfest har bedriftsetableringen økt med over 10 prosent siden 2002, og ser ut til å øke mer i siste periode. - Det er igangsatt 240 nye boliger de siste to årene i Hammerfest. - Sterk befolkningsnedgang er snudd til befolkningsvekst etter 2002.

10 Kilder benyttet i samfunnsregnskapet for Snøhvitprosjektet: Barlindhaug (2005): Perspektiver for petroleumsutviklingen i Barentshavet Ecowin: Henry Hubb Futures 1-pos, NYMEX close Nærings- og handelsdepartementet: b-f-a.html Norut NIBR Finnmark (2003): Statlege overføringar i ein regional kontekst 1 Norut NIBR Finnmark (2005): Snøhvitprosjektet og regional utvikling 7 NHO/Brønnøysundregistrene: Regnskapstall for 2003 NHO (2005): Samfunnsregnskapsmodellen Statistisk sentralbyrå: Nasjonalregnskapstall for 2003 og 2004 Statistisk sentralbyrå: Kryssløpsanalyse 2002 Statistisk sentralbyrå: Lønnsstatistikk for 2003 og 2004 Statistisk sentralbyrå: Regnskapsstatistikk for 2003 Statistisk sentralbyrå: Investeringer etter art og næring 2003 Statistisk sentralbyrå: KOSTRA Statoil: Ørbeck Morten (2002): Statlig budsjettpolitikk og regional utvikling, Østlandsforskning 15/2002 Andre bidragsytere: Kai Bjarne Lima, Sverre Kojedal, Knud Robberstad. Statoil.