GEVINSTER KNYTTET TIL ETABLERING DATASENTRE I NORGE. Frokostmøte

Transkript

1 GEVINSTER KNYTTET TIL ETABLERING DATASENTRE I NORGE Frokostmøte

2 FORMÅLET MED PROSJEKTET Å indentifisere lokale og nasjonale økonomiske effekter av etablering av datasentre i Norge for ulike bo og arbeidsmarkedsregioner - Verdiskapings- og sysselsettingseffekter av datasenteretablering - Synliggjøre andre virkninger - Kunnskapseksternaliteter og klyngevirkninger nasjonalt og lokalt

3 HOVEDFUNN OG HOVEDBUDSKAP I RAPPORTEN Store potensielle gevinster i både sysselsettings- og verdiskaping lokalt og nasjonalt Flere andre positive kunnskaps- og klyngevirkninger - Kunnskapsmiljø - Regionen blir potensielt attraktiv for leverandører og andre etableringer lokalt - Mulig «Ketchupeffekt» lokalt - Nasjonalt potensiell forbedring av digital infrastruktur - På sikt gjøre Norge attraktivt som vertsland for potensielle datasentre full scenario analyser har vist store sysselsettings- og verdiskapingseffekter

4 DATASENTRE OG RINGVIRKNINGER Om ringvirkningsanalyser 1 VS = 2,5 mrd. NOK 2 VS = 2 mrd. NOK Direkte effekter - Sysselsetting og verdiskaping knyttet til investeringen (bygget mm) og knyttet til drift i datasenteret Indirekte effekter Verdiskapings- og sysselsettingseffekter hos underleverandører i flere ledd Direkte effekter Indirekte effekter 3 VS = 800 MNOK Induserte-/konsumeffekter Verdiskapings- og sysselsettingseffekter gjennom ansattes forbruk. Gjennom konsumet skapes nye arbeidsplasser og verdiskaping Induserte effekter Andre samfunnseffekter 4 Ikke verdsatt Andre effekter: konsekvenser for grunneier Katalytiske effekter: Økonomiske effekter som oppstår fordi bedrifter/organisasjoner - lokalt eller nasjonalt - blir mer effektive og innovative gjennom samhandling med datasenteret. Ofte kalles dette for klynge- og kunnskapseffekter HURTIRUTENS SAMLEDE SAMFUNNSBIDRAG: 5,3 millarder NOK + ikke-verdsatte virkninger på samfunnet MENON ECONOMICS

5 KARAKTERISTIKA VED DATASENTERET VI ANALYSERER Et hyperscale datasenter med ett administrasjonsbygg, transformatorstasjon og tre datahaller a 30 MW per seksjon Anlegget vil ha en kapasitet på ca servere Hver utbyggingsfase med servere og racks medfører en investering mellom til MNOK Facebook i Luleå bruker 120 MW og Google i Finland bruker 72 MW Driftskostnader på omtrent 200 millioner kroner årlig per datahall. - Disse kostnadene inkluderer både direkte kostnader for datasenteret, som i stor grad består av energi og lønn til ansatte, og kostnader til vare- og tjenestekjøp fra underleverandører. Antall sysselsatte som er direkte involvert i datasenterdriften vil variere med tjenestene det skal levere. - Vi følger antakelsene i tilsvarende analyser og innsikt fra relevante personer og antar at det vil genereres rundt årsverk som er direkte tilknyttet datasenteret

6 KARAKTERISTIKA VED BYGGE- OG DRIFTSPERIODEN

7 NASJONALE OG LOKALE RINGVIRKNINGER AV DATASENTERETABLERINGEN: FORUTSETNINGER Brutto- eller nettovirkninger? Nasjonale bruttoeffekter - Her tas det ikke hensyn til en eventuell fortrengning av annen næringsvirksomhet - Resultatet kan tolkes som den sysselsettingen og verdiskapingen som direkte og indirekte kan knyttes til datasenteret, men altså IKKE som et bidrag til BNP Lokale nettoeffekter - De lokale effektene handler i stor grad om hvordan næringen velger å svare på den økte etterspørselen etter arbeidskraft: pendling/permanent etablering eller match av leverandører lokalt - Vi ser i hovedsak på effekter gjennom induserte konsumeffekter og gjennom økt verdiskaping gjennom i regionen gjennom kjøp fra underleverandører

8 TRE ULIKE CASE: LITEN, MELLOMSTOR OG STOR BO- OG ARBEIDSMARKEDSREGION Mellom 1000 og 5000 innbyggere - 36 prosent av alle baregionene i Norge Mangler mye av kompetansen det er behov for ved bygg og drift av datasenteret - Stor andel pendlere og tilreisende. Mellom og innbyggere - 19 prosent av alle baregioner i Norge Har deler av kompetansen det er behov for i bygging og drift av datasenteret Over innbyggere - 6 prosent av alle baregioner i Norge Har mesteparten av kompetansen det er behov for i bygging og drift av datasenteret

9 TILBUDET OG BEHOVET AV TYPE ARBEIDSKRAFT I DE ULIKE BO- OG ARBEIDSMARKEDSREGIONENE Næring Data- og elektrisk utstyrsindustri, IT-tjenester Størrelse på næring i liten bo- og arbeidsmarkedsregion Størrelse på næring i mellomstor bo- og arbeidsmarkedsregion Størrelse på næring i stor bo- og arbeidsmarkedsregion Behov år 3 Behov år Anleggsvirksomhet Cateringvirksomhet og kantiner drevet som selvstendig virksomhet Juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting Andre tekniske tjenester (herunder elektro og maskin-ingeniører) Vakttjenester og tjenester tilknyttet eiendomsdrift

10 Nasjonale og regionale ringvirkninger ved datasenteretablering

11 Verdiskapingseffekter mellom 273 og millioner

12 Sysselsettingseffekter, totalt rundt 6800 årsverk

13 Andre virkninger ved datasenteretablering

14 ANDRE VIRKNINGER Kunnskapseksternaliteter og klyngeeffekter har vært store ved tilsvarende etableringer i andre land Direkte kunnskaps- og teknologioverføringer - Planlagt gjennom kjøper/selger som er mottaker av teknologien Indirekte kunnskaps- og teknologioverføringer - Spres til andre enn partene i den direkte teknologioverføringen Relaterte etableringer og klyngeeffekter - Digital infrastruktur er en viktig driver for produktivitet og effektivitet for en økonomi - Tilgang på grønn kraft i Norge gir miljøgevinster relativt til andre lokasjoner - Etablering av ett senter i Norge kan på sikt bidra til å gjøre det attraktivt for andre internasjonale datasenteraktører

15 Hvordan kan man bruke disse resultatene? Eksempler

16 HVORDAN BRUKE RESULTATENE: EKSEMPLIFISERING FOR ROGALAND OG VESTFOLD Hvilke effekter kan man forvente for Vestfold? En stor bo- og arbeidsmarkedsregion - Vestfold består i hovedsak av to bo- og arbeidsmarkedsregioner, Tønsberg ( innb.) og Sandefjord ( innb.) - Et datasenter i Vestfold vil kunne trekke på arbeidskraft fra begge disse arbeidsmarkedene, og også flere Kunnskapsvirkninger kan være store med et etablert tilgrensende kunnskapsmiljø Relevant leverandørindustri og flere internasjonale selskaper i regionen Flere attraktive arbeidsplasser i regionen for langsiktig etablering Økt aktivitet for næringslivet og kunnskapseksternaliteter gitt stordriftsfordeler i regionen

17 HVORDAN BRUKE RESULTATENE: EKSEMPLIFISERING MED ROGALAND OG VESTFOLD Hvilke effekter kan man forvente for Ryfylke og Haugalandet? Effektene av et datasenter i Ryfylke eller Haugalandet er avhengig av hvor det blir plassert. Sauda, Hjelmeland og Suldal er betegnet som små bo- og arbeidsmarkedsregioner - Strand og Forsand er del av Stavanger bo- og arbeidsmarkedsregion Haugalandet har flere mellomstore bo- og arbeidsregioner Potensielt større virkninger enn forventet grunnet ufrivillig ledig arbeidskraft i regionen med høy match for kompetanse Flere relevante næringsparker og tilgrensende næringsaktivitet Svært nær krafttilgang Spredning av kunnskapseksternaliteter ved flere datasentre i Rogaland og etablert teknisk leverandørindustri

18 Verdiskapingseffekter mellom 270 og millioner Sysselsettingseffekter rundt 6800 årsverk Potensielt store katalytiske effekter basert på erfaring med lignende etableringer både lokalt og nasjonalt

19