Gir petroleumsaktivitet i nord fleire kompetansearbeidsplassar i nord?

Transkript

1 Gir petroleumsaktivitet i nord fleire kompetansearbeidsplassar i nord? Kva veit vi om det forholdet mellom auka petroleumsverksemd og utvikling av eit kompetansebasert næringsliv i ein region? Kva skjer lokalt når petroleumsverksemda flyttar til nye område? Kva har skjedd under utviklinga av Snøhvitfeltet? Vektlegg dei direkte samanhengane lokalt under ein utbyggingsperiode

2 Primært to kjelder

3 Det store biletet: Petronæringa er ei kompetansenæring, men Ulik regional fordeling av kompetansen Den regionale fordelinga av sysselsettinga i petroretta FoU skil seg frå den øvrige geografisk fordelinga i næringa ved at Trondheim/Trøndelag er tyngdepunktet FoU-aktiviteten har siste åra trekt vestover p.g.a. meir konsulenttid til drift samanl. med utbygging Nord-Norge knapt på kompetanse kartet

4 Generelt: Kunnskapsgrunnlaget om lokale/regionale effektar av oljeog gassnæringa 1 Det er gjort få studiar 2 Studiane er initiert av oljeselskapa og lokalt/regionalt nivå 3 Utbyggingsperiodane i fokus 4 Rørendestadane i fokus 5 Oppstrømsaktivitetar (leveransar) i fokus 6 Generelt: Lite systematikk og mange hòl i analysane

5 Vi veit likevel at: Drift er viktigare enn utbygging Generelt: Driftsfasen kan gje større lokale og regionale ringverknader enn fordi: Den er lengre Den består av mange modifiseringar Dei mest kompetansekrevjande og komplekse aktivitetane der lokal og regional deltaking er minst er i utbyggingsfasen Faren: Driftfasen blir som utbyggingsfasen, t.d. basert på pendling

6 Vi veit også at: Ringverknader tar tid å skapa Generelt Nord- Vestlandet/Nord- Norge: 25 år sidan første prøveboringar Krev vedvarande aktivitet Spranget kjem når teknologi og kompetanse kan eksporterast Faren kva skjer utan ringverknader: Prosjekta er kortvarige (Goliat 15 år?) Det er alltid ein fare for industriruinar (og andre ruinar)

7 Og vi veit at: Historien legg føringar Generelt: Dei områda som bygde seg opp i den innleiande fasen av norsk petroleumsverksemd har skaffa seg eit forsprang Erfaringar frå Vestlandet er at brot i dei historiske trendane oppstår enten når: Service og leverandørindustrien reelt flyttar inn i nye område; eller når Det blir utvikla petrokompetanse med basis i alt etablerte komparative fortinn.

8 Det sentrale geografiske fokus har vore samfunnet rundt rørendane Men er - ein liten del av regional aktivitet (5 % på Vestlandet), (fangar ikkje opp mye av kompetanseutviklinga) - er likevel det viktige fokus i kampen om stedslokalisering Snøhvit/Barentshavet: Hammerfest frå krise til vekst Lokale inntekter/eiendomsskatt gir høg offentleg aktivitet Hard kamp om driftsorganisasjonen for Goliat Regionale strategiar utanom dette?

9 Lokale effektar av petrosektoren på kompetanseutvikling kan skje gjennom: Baseoppbyggingar Kontraktar/kontraktregimer Bedriftsutviklingsprogram i regi av oljesektoren Utvikling av utdanningstilbud også gjerne i regi av oljesektoren Gjennom offentleg finansiering/verkemiddel bl.a. forskningsrådet

10 Resten av innlegget: Erfaringar basert på utbyggingsfasen av Snøhvit: Kontraktane/kontraktregima klart viktigaste i utbyggingsfasen; Eventuell utvikling gjennom dei andre incentiva kjem tidlegast i gang i denne fasen

11 Status rundt dei andre incentiva Forsyningsbasen ( Polarbase ) sentral. Dei store selskapa i petronæringa er hovudkundane, 4-5 av 15 lokaliserte bedrifter sentrale kompetansebaserte i petronæringa. Bedriftsutviklingsprogramma lite sentrale, men no ein spennande overgang til ein privatisert industriinkubator Utvikling av utdanningstilbud, godt i gang på vidaregåande nivå planar på høgre nivå (Energicampus Nord) Statlige FoU-virkemiddel slår ikkje inn lokalt, men 2 prosjekt i Petromaks i Tromsø (geologi) 4 relevante Skattefunn prosjekt lokalt Regionale/tradisjonelle distriktspolitiske verkemiddel generelt ikkje tilpassa Fou-utfordringar i kjølvatnet av store utbyggingsprosjekt Regionalt verkmiddelapparat med fokus på noen eksterne leverandørar og nye halvoffentlege arenafunksjonar. Utvikling av etablerte lokale bedrifter ikkje adresse.

12 Kontraktregimet på Snøhvit hadde særegne kjenneteikn Dei var ikkje-integrerte, dvs. dei skilde mellom design, innkjøp og bygging Utgjorde dermed ei særleg utfordring for norsk industri ved at den ikkje traff norsk industris fortrinn (Motsatsen er integrerte eller EPC kontrakter (for eksempel Ormen Lange) Uklart kor viktig dette var for lokale bedrifter

13 Kompetanse i Snøhvit?: 23 % av leveransane innan tenesteyting som er meir eller mindre kunnskapsbasert Foreløpig fordeling av inngåtte kontrakter pr september 2007 etter geografi og næring, utbyggingsfasen Forr.messig og finansiell tj.yt, FoU, Eiendomsdrift Olje og gass, boring,utvinning Verftsindustri Bygg og anlegg, kraft og vann Utenlandske leveranser NOK 17,0 mia 8 % 2 % 4 % 4 % Innenlandske leveranser NOK 30,0 mia 9 % 5 % 5 % 12 % 8 % Instrument- og elektrovareind Metall- og maskinvareindustri Varehandel, hotell og rest Transport og samferdsel Øvrig 2 % 5 % 43 % 3 % 9 % Herav nordnorske leveranser NOK 2,8 mia 11 % 21 % 12 % 37 % 20 % 21 % 24 % 15 % 14 % 0 % 3 % 1 % 2 %

14 66 % av leveransane innan tenestyting som er meir eller mindre kunnskapsbasert til utlandet %-vis fordeling kunnskapskontraktsum Utlandet 66 Sør-Norge 28 Nord-Norge minus Hammerfest-Alta Hammerfest-Alta 3 2

15 Sektor- og geografisk fordeling kunnskapsbasert tenesteyting Spesifisering av finansiell og forretningsmessig tjenesteyting og FoU, milliarder kr Utlandet Landet Nord-Norge Hammerfest, Kvalsund, Alta Finansiell tjenesteyting Vakttjeneste, renhold og utleie personell Utleie av maskiner og materiell KIFT Forskning og utviklingsarbeid Sum

16 Noen funn i Snøhvitleveransane 92 % av kunnskapsbaserte tenesteleveransar til KIFT-næringar 78 % av innanlandske KIFT-leveransar til Akershus og Rogaland 50 % av FoU-kontraktane til Sør-Trøndelag 85 % av leveransane innan finansiell tenesteyting til Oslo/Akershus 54 % av utleie av maskinar/utstyr til Finnmark

17 KIFT-næringar (som står for 92 % av leveransene innan kunnskapsbasert tenestying) er: Bedriftsrådgivning Juridisk tjenesteyting Byggeteknisk konsulentvirksomhet Annen teknisk konsulentvirksomhet Geologiske undersøkelser System- og programvareutvikling, databehandling og konsulenttj. maskinvare, Forskning og utviklingsvirksomhet Annonse- og reklamevirksomhet Arkitekt og designvirksomhet

18 Døme på lokale utvikling: KIFTforetak Hammerfest og Alta Enhetsregisteret Brønnøysund: Aktive KIFT- foretak Alta Hammerfest Sum Selskap mv. med omsetning i * Underavdelinger Andre selskap uten registrert omsetning Enkeltpersonsforetak *: Herav 2 konkurs i 2005

19 Desse 62 bedriftene omsette for 162 millioner kr i 2004 KIFT-foretak i Alta og Hammerfest med omsetning i 2004 etter bransje Samlet omsetning 163 mill. kr System og programvareutvikling; 4 ; 2 % Arkitekt- og designvirksomhet; 7 ; 4 % Juridisk tjenesteyting; 9 ; 5 % Markedsvirksomhet; 10 ; 6 % Byggeteknisk og annen teknisk rådg. Geologiske und.; 49 ; 31 % Forskning og utvikling; 13 ; 8 % Bedriftsrådgivning og - utv.; 28 ; 17 % Regnskap og revisjon; 44 ; 27 %

20 KIFT bedriftene voks meir enn snittbedriftene Omsetningsvekst Alta Hammerfest Sum Alle AS 20 % 37 % 26 % KIFT-selskap 26 % 41 % 30 % MARKED 152 % -7 % 119 % ADV 36 % 111 % 80 % FORSK 48 % 69 % 50 % BEDUTV 18 % 38 % 32 % BYGGTEK 30 % 36 % 31 % ARKDES 27 % 41 % 31 % REGNREV 15 % 34 % 22 % DATA -47 % %

21 2/3 av veksten skuldast utvikling i etablerte foretak Omsetningsvekst Alta Hammerfest Sum KIFT-selskap 26 % 41 % 30 % Vekstbidrag fra Foretak i drift % 33 % 20 % Foretak startet % 11 % 10 % Foretak startet % 1 % Foretak opphørt % -1 % Sum 26 % 41 % 30 %

22 Sterkast vekst i mellomstore KIFTforetak Omsetningsvekst Alta Hammerfest Sum KIFT-selskap 26 % 41 % 30 % Vekst etter størrelse på omsetningen i 2004 under 1 mill. kr -42 % -63 % -51 % 1-2 mill kr. 45 % 37 % 43 % 2-5 mill kr 5 % 58 % 37 % 5-10 mill kr 50 % 81 % 56 % Over 10 mill kr 23 % 23 %

23 2 % av norske KIFT-kontraktar til Hammerfest/Alta: KIFT med kontraktar veks mest Omsetningsvekst Alta Hammerfest Sum KIFT-selskap 26 % 41 % 30 % I kontraktsbasen 30 % 50 % 37 % Ikke i kontraktsbasen 24 % 36 % 28 %

24 Noen oppsummeringer Snøhvit og KIFT nært utbygginga KIFT veks meir enn snittet (som også inkluderer t.d. bygg- og anlegg) Leveransar har gitt KIFT vekst Vekst primært i etablerte foretak Vinnarar: Advokatar, byggeteknisk og arkitektar

25 Og kompetansesysselsetjinga aukar i Hammerfest Forretningsmessig tjenesteyting Hammerfest, Sysselsatte og ansatte i bedrifter kvartalsvis Ansatte i bedrifter, SSB - Bedriftsregister Inkl bedrifter uten ansatte SSB Bedriftsregisteret Ansatte i bedrifter SSB Bedriftsregisteret 700 Forretningsmessig tj.yting Sysselsatte Panda Sysselsatte, antall ansatte (og inkl. bedrifter uten ansatte) Antall sysselsatte i Hammerfest-registrerte virksomheter, SSB - Sysselsettingsstatistikk Kvartal

26 Og i Alta Forretningsmessig tjenesteyting Alta, Sysselsatte og ansatte i bedrifter kvartalsvis Antall sysselsatte, SSB - Panda Ansatte i bedrifter, SSB - Bedriftsregister Kvartal Inkl bedrifter uten ansatte SSB Bedriftsregisteret Ansatte i bedrifter SSB Bedriftsregisteret Forretningsmessig tj.yting Sysselsatte Panda Sysselsatte, antall ansatte (og inkl. bedrifter uten ansatte)

27 Konklusjonar Behov for systematiske regionale ringverknadsstudiar som inkluderer kompetanseeffektar Klare samanhengar mellom val av kontraktregime og nasjonal kompetanseutvikling. Regionalt og lokalt er samanhengane ikkje systematisk analysert. Noen delar av lokal kunnskapssektor veks under utbyggingar. Verkemiddelapparet (IN, NFR ) ikkje innretta på etablerte lokale bedrifter og ny industriell verksemd i perifere småbyar som Hammerfest.