Tjenesteeksporten i 1. kvartal 2017 og året 2016

Transkript

1 Tjenesteeksporten i 1. kvartal 2017 og året 2016 Eksporten av tjenester som tok seg markert opp i 4. kvartal, falt tilbake i 1. kvartal i år. Statistisk sentralbyrå publiserer kvartalsvis statistikk for utenrikshandel med ikke finansielle tjenester. De foreløpige tallene for 1. kvartal viser at eksporten falt med 7,0 prosent eller 3,8 milliarder kroner fra 1. kvartal 2016, til 50,5 milliarder kroner i 1. kvartal Importen av tjenester falt i samme periode med 7,3 prosent eller 4,4 milliarder kroner til 55,6 milliarder. Det ga et underskudd i tjenestehandelen med utlandet på 5,0 milliarder kroner i 1. kvartal Inndelt etter næring er «transport og lagring» fortsatt størst og står for halvparten av den totale tjenesteeksporten med sine 24,5 milliarder i 1. kvartal i år, 7,8 prosent lavere enn i 1. kvartal Sjøtransporttjenestene utgjorde 19,1 milliarder av dette, og hadde en nedgang på 5,3 prosent. EU utenom Norden er fortsatt det viktigste markedet for norske tjenester, og står for en tredjedel av totalen. I 1. kvartal i år var det et klart oppsving for Asia, som over flere år har hatt en svak utvikling. For de andre markedsområdene var det en svak utvikling i 1. kvartal i år.

2 Figurene som følger viser fordelingen av tjenesteeksporten på markedsområder, etter tjenetype og tabeller viser både inndeling etter tjenestetype og etter statistisk sentralbyrås næringsinndeling. (Fra og med 1. kvartal 2017 har SSB slått sammen gruppene jernbaneog landtransporttjenester og lufttransporttjenester til en ny gruppe, «luft og landtransporttjenester»). Til slutt er det en oppsummering med tilsvarende figurer og tabeller for året

3 3

4 4 Eksport og import av ikke finansielle tjenester i 2016 Året 2016 startet med markert nedgang i både eksport og import av tjenester i 1. kvartal. Fallende aktivitet petroleumsnæringen både i Norge og utlandet har bidratt til denne utviklingen. Ser vi på hele året 2016 utgjorde denne tjenesteeksporten 216,1 milliarder kroner og importen 240,0 milliarder. Dette ga et underskudd i tjenestehandelen på 23,9 milliarder kroner. Opp fra 1,3 milliarder i Tjenesteeksporten til EU landene økte gjennom 2016, mens det var stagnasjon og nedgang for de øvrige verdensdeler. Mot slutten av 2016 var det spesielt svak utvikling for Asia. Av de større gruppene er det bare IT tjenester og teletjenester (gruppen post- og teletjenester) og gruppen andre tjenester som har økning i Det er også stor prosentvis økning for bygge- og anleggstjenester, men her er nivået foreløpig beskjedent. Som figuren viser er sjøtransporttjenester den største gruppa med 35 prosent av total tjenesteeksport i Forretnings- profesjons- og tekniske tjenester er den nest største gruppa med 17,4 prosent av totalen. Nedgangen for sistnevnte gruppe var 8,6 prosent eller 3,5 milliarder kroner fra 2015 til Sjøtransporttjenester, drar totalen kraftig ned. Denne gruppa alene hadde en nedgang på 15,2 milliarder i Inndelingen etter næring viser at den største næringen «Transport og lagring», alene hadde en nedgang på 20,8 milliarder kroner, til 97,5 milliarder i Eksporten av sjøtransporttjenester tok seg opp mot slutten av 2016, men ligger fortsatt klart lavere enn i Ser vi det i et fire års perspektiv, og fokuserer på utviklingen fra årsskiftet 2012/2013, er det gruppene, tjenester tilknyttet transport og reisevirksomhet, post- og teletjenester, leie av transportmiddel, maskiner og utstyr, IT tjenester og forskning og utvikling, som har økt mest. Industrien hadde en nedgang i sin tjenesteeksport på 2,3 milliarder kroner til 21,5 milliarder fra 2015 til Utviklingen for de ulike tjenestegrupper og næringer er vist i etterfølgende grafer og tabeller. Størst tilbakegang i eksporten i 2016 har gruppene, lufttransporttjenester, agenturhandel mv., petroleumstjenester, forretnings, profesjons og tekniske tjenester og jernbane- og landtransporttjenester. Reiselivseksport er ikke spesifisert som egen gruppe men reiselivsrelaterte tjenester inngår i flere av gruppene. For importen var det i 2016 økning for tre av de større gruppene. Økningen for den ene, leie av transportmidler maskiner og utstyr var på 19,2 prosent eller 4,7 milliarder kroner, ITtjenester økte med 18,5 prosent og gruppen post- og teletjenester økte med 17,8 prosent. Petroleumstjenester, tjenester tilknyttet transport og reisevirksomhet og sjøtransporttjenester dro mest ned på importsiden.

5 5 Eksport av tjenester etter tjenestetype milliarder NOK Datakilde: SSB Import av tjenester etter tjenestetype milliarder NOK Datakilde: SSB

6 6 Utenrikshandel med tjenester mill. NOK Eksport Endring Endring Import Endring Endring i NOK i % i NOK i % Alle tenester % % Leigearbeid og reparasjonar % % Petroleumstenester % % Byggje- og anleggstenester % % Agenturhandel, provisjon og mellomhandel % % Jernbane- og landtansporttenester % % Sjøtransporttenester % % Lufttransporttenester % % Tenester tilknytt transport og reiseverksemd % % Post- og teletenester % % Leige av transportmiddel, maskiner og utstyr % % IT-tenester % % Forsking og utvikling (FoU) % % Forretnings-, profesjons- og tekniske tenester % % Fritidsaktivitetar, kulturelle tenester og sport % % Andre tenester % % Kilde: SSB Utenrikshandel med tjenester etter næring mill. NOK Kilde: SSB Eksport Endring Endring Import Endring Endring i NOK i % i NOK i % A-Z Alle næringar % % B Bergverksdrift og utvinning % % C Industri % % F Byggje- og anleggsverksemd % % G Varehandel, rep. av motorvogner % % H Transport og lagring % % J Informasjon og kommunikasjon % % M Fagleg, vitskapleg og teknisk % % N Forretningsmessig tenesteyting % % Andre Andre næringar % %