Snøhvitprosjektet og regional utvikling

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Snøhvitprosjektet og regional utvikling"

Transkript

1 1 Rapport 2005:7 Snøhvitprosjektet og regional utvikling Birgit Abelsen Elisabeth Angell Sveinung Eikeland Margrete Gaski Stig Karlstad Lars Krogh Inge Berg Nilssen

2 Tittel: Forfattere: Snøhvitprosjektet og regional utvikling Birgit Abelsen, Elisabeth Angell, Sveinung Eikeland, Margrete Gaski, Stig Karlstad, Lars Krogh og Inge Berg Nilssen Norut NIBR Finnmark Rapport 2005:7 ISBN: Oppdragsgiver: Prosjektleder: Oppsummering: Hammerfest kommune, Finnmark fylkeskommune og Statoil Sveinung Eikeland Rapporten gir den første samlede dokumentasjon av regionale effekter av Snøhvitprosjektet fra utbyggingen startet sommeren 2002 og ut Dokumentasjonen omfatter i hovedsak endringer på tre områder: Befolkingen (demografiske variabler og velferdsutvikling), markedene (arbeidsmarkedet og næringsutvikling), og planlegging og virkemiddelbruk. Rapporten samler dokumentasjon fra to utviklings barometre som ble formidlet i 2004 og 2005, og danner rammene for de neste barometrene over den regionale utviklinga i de kommende år. Emneord: Befolkningsutvikling, velferd, næringsutvikling, lokal og regional planlegging og virkemiddelbruk Dato: Juli 2005 Antall sider: 50 Pris: Utgiver: Norut NIBR Finnmark Follums vei ALTA Foretaksnummer NO MVA Telefon: Telefaks: E-post: Trykk: Norut NIBR Finnmark as Norut NIBR Finnmark 2003

3 1 Forord Den foreliggende rapport formidler den første offentlige og fullstendige rapporten fra følgeforskningen av Snøhvitprosjektet. Prosjektet finansieres av Statoil, Hammerfest kommune og Finnmark fylkeskommune, og ledes av en styringsgruppe som består av: Dagny Haga (Hammerfest kommune, leder av gruppa), Alf Birger Olsen (Hammerfest kommune), Målfrid Baik (Finnmark fylkeskommune) og Bjørn Fossan (Statoil). Prosjektet utføres av Norut NIBR Finnmark og Høgskolen i Finnmark. Rapporten innholder oppdateringer av to tidligere formidlede "Snøhvitbarometre", samt av to spesifikke ungdomsundersøkelser som er gjennomført i tilknytning til følgeforskningen. De fleste analysene løper ut Analysekapitlene bygger på omfattende arbeidsnotater som i noen tilfeller også kan være tilgjengelige. For å lette lesingen er det ikke lagt inn litteraturreferanser i teksten. En liste av relevant litteratur utgjør et vedlegg. Rapporten er skrevet av deltagerne i prosjektgruppa: Birgit Abelsen, Elisabeth Angell, Inge Berg Nilsen, Sveinung Eikeland, Margrete Gaski, Stig Karlstad og Lars Krogh. Prosjektleder Sveinung Eikeland har redigert bidragene og rapporten. Vi håper analysene vil være til nytte og vi ser fram til de oppfølgende studiene. Sveinung Eikeland Prosjektleder Følgeforskning Snøhvit Adm. dir. Norut NIBR Finnmark

4 2 Innhold Forord...1 Sammendrag Snøhvitprosjektet og regional utvikling Følgeforskningen Det samfunnsfaglige utgangspunkt å skape et attraktivt og kunnskapsbasert industrisamfunn i Hammerfest å skape strategier for vekst Statens rolle i utvikling av kunnskapsbaserte industrisamfunn i periferien Befolkningen Fra befolkningsnedgang til vekst Kan Hammerfest sikre seg ungdommen? Hammerfest mister topposisjonen på Statistisk sentralbyrås likestillingsindeks Noen indikatorer på befolkningens velferd Hvordan Snøhvitprosjektet har påvirket grunnlaget for den lokale befolkningens medvirkning i utviklingsprosesser Vekst i markedene Arbeidsmarkedene før og under utbyggingen på Melkøya Arbeidsmarkedet til og med sysselsatte etter arbeidssted og bosted, pendling og arbeidsledighet Sysselsettingsutviklingen i Hammerfest fram til 2003 sammenlignet med Finnmarksregioner og regionsentrene Tromsø og Bodø Sysselsettingsutviklingen i bedrifter i Hammerfest i Sysselsettingsutviklingen i utvalgte bransjer og Utviklingen i noen vekstbransjer Bygg- og anleggssektoren og petroleumsrelatert virksomhet Sterk vekst i forretningsmessig tjenesteyting i Hammerfest i Utviklingen i Hammerfestregistrerte bedrifter i varehandel Utviklingen i Hammerfestregistrerte hotell- og restaurantbedrifter Fordelingen av kvinner og menn i arbeidsmarkedet i Hammerfest Kontraktører og kontrakter Boligmarkedet Hvordan markedene bidrar til utvikling? Lokale og regionale aktører sin rolle i Snøhvitprosjektet Hvem skapte Snøhvitprosjektet? Hvordan håndterer regionale aktører Snøhvitprosjektet? Treffer den regionale virkemiddelbruken? Utvides vekstområdene? Samferdselssektorens rolle Snøhvitprosjektet og regional utvikling: Liste over relevant litteratur...50

5 3 Sammendrag Bakgrunn Utbyggingen av petroleumssektoren på Vestlandet som startet på 70-tallet, skjedde i en periode der regional- og distriktspolitiske målsettinger stod sterkt i den statlige politikken. Disse målsetningene falt sammen med statens ønske om å bygge opp nasjonal kompetanse i den nye sektoren. Og vi vet jo alle hva som skjedde: Petroleumssektoren skapte nye næringer, nye utdanningsveier og vekst i primærnæringspregede utkanter, gamle verftskommuner og i de store byene på Vestlandet. I dag drøye tretti år etter er mye endret. Regional- og distriktspolitiske mål står mye svakere i den statlige politikken. I den grad offentlige regionalpolitiske ambisjoner finnes, har staten gjennom den såkalte ansvarsreformen 1 overført både ansvaret og mulighetene for å realisere ambisjonene til den enkelte fylkeskommune. Norge har for lengst bygd opp nasjonale næringsmiljøer i petroleumssektoren. Det er derfor ingen grunn til å forvente at staten skal styre utviklinga av petroleumssektoren i Nord-Norge på samme måte som på Vestlandet på 70-tallet. Oppgaven med å skape ny utvikling i Hammerfest, Finnmark og Nord-Norge er dermed overlatt til andre aktører. På denne bakgrunn er det slik vi ser det i hovedsak tre aktørgrupper som utfordres i forhold til å skape utvikling av den enorme vekstimpulsen som Snøhvitutbyggingen representerer: (i) For det første mener vi at kompetansen og utviklingsevnen hos den enkelte av oss - folk flest - i regionen utfordres (med regionen mener vi selvsagt ikke bare Hammerfest); (ii) For det andre utfordres det lokale og regionale næringslivet i forhold til på den ene siden å utnytte og styrke sin markedsposisjon og på den andre siden å innovere og skape det nye næringslivet ; (iii) For det tredje utfordres offentlige og private institusjoner sin evne og vilje til samarbeid, både på lokalt og regionalt nivå. Hammerfest kommune, Finnmark fylkeskommune og Statoil befinner seg blant de mest sentrale utviklingsaktørene i denne tredje aktørgruppen. Følgeforskningsprosjektet Det følgeforskningsprosjektet som Norut NIBR Finnmark og Høgskolen i Finnmark nå gjennomfører er bestilt av, og finansieres i fellesskap av Hammerfest kommune, Finnmark fylkeskommune og Statoil. Følgeforskningsprosjektet har - noe forenklet - to funksjoner i forhold til å bidra til regional utvikling: (i) Følgeforskningsprosjektet skal for det første dokumentere lokale og regionale utviklingstrekk over tid. På den måten vil følgeforskninga bidra med en slags monitor som dokumenterer utviklingen - hva som går riktig vei og hva som ikke går veien. (ii) For det andre skal følgeforskninga bidra til økt forståelse av hvordan sentrale aktører håndterer den nye situasjonen i regionen. Hvordan mottas de nye vekstimpulsene? Hvem gjør hva når staten ikke lenger bidrar? 1 Fra overførte Kommunal- og regionaldepartementet til fylkeskommunene storparten av midlene som tidligere gikk til distriktspolitikk, samtidig fikk fylkene ansvar for regional utvikling.

6 4 Følgeforskningsprosjektet består av tre deler. Den ene delen er knyttet til å kartlegge økonomiske ringvirkninger av Snøhvitutbyggingen. Den andre er knyttet til samfunnsplanlegging og utvikling av næringspolitiske virkemiddel. Den tredje delen har fokus på sosiale endringer som følge av Snøhvitutbygginga. Prosjektet startet opp i 2004 og planen er at den skal fortsette til utbyggingsperioden er over. Følgeforskningen baseres på data fra mange kilder. Vi bruker data fra ulike offentlige register, vi har tilgang til spesielt tilrettelagte data fra Statoils leverandør- og leveransedatabase, vi gjør egne intervjuer og egne utvalgsundersøkelser. I tillegg gjennomgår vi en mengde offentlige dokumenter. Det lokale utgangspunktet Følgeforskningsprosjektet har en samfunnsfaglig innfallsvinkel. Vi tar blant annet utgangspunkt i at det under dagens betingelser er viktig å skape en attraktiv by og en region som folk ønsker å bo i, for å kunne skape regional utvikling. Hammerfest skal gjennom en annen endringsprosess enn den vi har sett i andre utbyggingssamfunn. Hammerfest var ikke primærnæringssamfunnet som over natta skulle bli et industristed som Mongstad, Tjeldbergodden og Kårstø. Det var heller ikke det gamle verftsstedet som Stord, som i løpet av kort tid måtte endre sin produksjon fra tankbåter til petroleumsinstallasjoner. Det var ikke Snøhvitutbyggingen som kom med det moderne samfunnet til Hammerfest. Før Snøhvitutbygginga startet var Hammerfest allerede en moderne by hvor kvinner og menn var blant landets mest likestilte, hvor innslag av utradisjonelle familieformer var høyere enn på landsbasis (enslige med barn etc.) og hvor voldskriminaliteten var på linje med denne i Oslo. Sammenliknet med det som har vært tilfelle ved andre utbygginger, er det forventet at Snøhvitutbyggingen skal bidra til å endre et stagnerende moderne industri- og offentlig tjenestesamfunn til et kunnskapsbasert industrisamfunn. I så måte er det opplagt noe nytt å lære av Snøhvitutbyggingen. Dokumenterte Snøhviteffekter Befolkning Etter vedvarende befolkningsnedgang siste halvdel av 1990-tallet, snudde den negative trenden til vekst i Hammerfest i Fra 1. januar 2002 til 1. januar 2005 økte folketallet i Hammerfest kommune med til sammen 241 personer eller 2,7 prosent. Befolkningen har altså i gjennomsnitt økt med 0,9 prosent per år etter Befolkningsøkningen skyldes tre forhold. Det første forholdet er nedgang i utflyttinga fra Hammerfest, noe som kan forklares av økt ledighet nasjonalt og av Snøhvitutbyggingen. Det siste året ser vi imidlertid at utflyttinga stiger. Men man har likevel kommet ut i pluss fordi innflyttinga også økte. Det andre forholdet som har bidratt til befolkningsvekst er en svak positiv trend i fødselsoverskuddet etter 2002, som det også er naturlig å knytte til Snøhvitutbygginga. Det tredje forholdet som har bidratt til befolkningsveksten er høy innvandring fra utlandet. Innvandringen kan slik vi ser det i liten grad knyttes til Snøhvitutbyggingen, men skyldes en kombinasjon av utenrikspolitiske forhold og norsk innvandrings- og asylpolitikk som man lokalt har lite herredømme over utover å etablere asylmottak etc. Takten i befolkningsveksten i Hammerfest har etter 2002 vært på linje med veksttakten i Bodø, Tromsø og Alta som er de stedene som har sterkest befolkningsvekst i Nord- Norge. Mens de tre sistnevnte kommunene har hatt vedvarende befolkningsvekst i lang tid, skjedde det et markert skifte i positiv retning for Hammerfests vedkommende i 2002.

7 5 Andre befolkningsrike bykommuner i Nord-Norge som Harstad, Narvik, Vefsn (Mosjøen) og Rana har hatt en klart svakere befolkningsutvikling. Et annet positivt trekk er at aldersstrukturen i befolkningen i Hammerfest er forbedret etter at Snøhvitutbyggingen startet. Den sterke reduksjonen man tidligere har hatt i aldersgruppen år, har flatet ut etter Dette kan trolig også tolkes som en Snøhviteffekt. Arbeidsmarkedet En viktig del av følgeforskningsprosjektet er å søke å dokumentere sysselsettingseffekter av Snøhvitutbyggingen. Et vesentlig trekk ved utbyggingen av LNG-anlegget på Melkøya, er at etterspørselen etter arbeidskraft er midlertidig, stor i volum og i stor grad forutsetter spesielle kvalifikasjoner. Behovet for arbeidskraft vil derfor i stor grad dekkes av folk som pendler for å jobbe i Hammerfest. I lengre tid fram mot 2001 sank antallet sysselsatte i Hammerfest. Fra 2001 til 2003 økte imidlertid antallet sysselsatte i Hammerfest i følge offentlig statistikk med 591 personer eller 13 prosent. Dette vitner om en dramatisk positiv endring som bidrar til økt etterspørsel etter varer og tjenester for det lokale næringslivet. Tall for 2004 vil snart foreligge. Ut fra andre registreringer er det grunn til å tro at tallene vil vise at det var sterk vekst også i Mesteparten av sysselsettingsveksten er dekket opp med innpendlet arbeidskraft. Den innpendlede arbeidskraften kommer i liten grad fra Finnmark, men fra andre fylker og også fra utlandet. Blant folk som er bosatt i Hammerfest var det etter våre beregninger en vekst i antallet sysselsatte på om lag 70 personer fra 2001 til Hvorvidt dette er sysselsetting av kortsiktig karakter i forbindelse med utbyggingsfasen eller sysselsetting av mer varig karakter gir tallene lite grunnlag for å fastslå. Sysselsettingsveksten blant bosatte i Hammerfest er dels dekket opp ved reduksjon i arbeidsledige, dels ved økt yrkesdeltakelse i befolkningen og dels ved innflytting. Sammenliknet med andre steder i Finnmark og Nord-Norge var sysselsettingsveksten på 13 prosent i Hammerfest i perioden særegen. Foruten Hammerfest var det sysselsettingsvekst i Indre Finnmark (8,5 prosent), Alta (2,5 prosent) og i Vadsø (0,6 prosent). Men veksten var langt lavere enn i Hammerfest. For øvrige deler av Finnmark var det i samme periode nedgang i sysselsettingen. Vekstby nr. 1 i Nord-Norge Tromsø - hadde en sysselsettingsvekst på rundt 2 prosent i perioden Både for menn og kvinner har sysselsettingen sett under ett, økt etter at Snøhvitutbyggingen kom i gang. I 2001 var 52 prosent av de sysselsatte i Hammerfest menn. I 2003 var denne andelen økt til 55 prosent. Dette er en såpass stor endring på kort tid at det er rimelig å konkludere med at Snøhvitutbyggingen har bidratt til en kjønnsmessig forskyvning i arbeidsmarkedet gjennom økning i antall arbeidsplasser for menn. Men det er viktig å merke seg at den kjønnsmessige effekten blir annerledes når vi analyserer sysselsetningen blant folk som er bosatt i Hammerfest. Der er det kvinner som i størst grad har nytt godt av de nye jobbene. At mesteparten av sysselsettingsøkningen blant folk bosatt i Hammerfest har tilfalt kvinner, gjenspeiles i hvilke bransjer det har vært en økning. Det har vært størst sysselsettingsvekst i forretningsmessig tjenesteyting, annen privat tjenesteyting og offentlig forvaltning. Næringene med økt sysselsetting er næringer som tradisjonelt rekrutterer en god del kvinner.

8 6 Lokale og regionale aktører sin rolle Hammerfest sine kystomgivelser er og har vært preget av mer eller mindre kontinuerlige kriser. Dette arter seg i form av et stadig synkende antall fiskefartøy og fiskere, men framfor alt i form av en fiskeindustri som de siste tiårene har vært nærmest i fritt fall. Denne situasjonen har etablert en krisepreget dagsorden for regionens agering, og offentlige aktører har hatt virkemidler som har vært tilpasset denne situasjonen. I dette perspektivet er den store regionalpolitiske utfordring å utvikle virkemidler med en vekstinnretting, og å endre en kultur som har vært rettet mot å jobbe med kriser og motstrøms. Ansvarsreformen tildelte fylkeskommunene et formelt ansvar for regional utvikling, denne falt i tid omtrent sammen med starten på Snøhvitutbyggingen. Finnmark fylkeskommune har riktignok lang erfaring fra å jobbe med det som i dag kalles regional utvikling (f.eks. fra frikommuneforsøket), med ansvarsreformen fikk altså fylkeskommunene et formelt ansvar for å legge politiske premisser på svært mange områder inkludert den nye petroleumssektoren. Med ansvarsreformen fulgte ikke friske midler, dette var en reform som overførte ansvar og oppgaver og størstedelen av de midlene som KRD tidligere hadde disponert til distrikts- og regionalpolitiske tiltak. Erfaringer fra Vestlandet har vist hvor viktig konsesjonskrav overfor utbyggere var for å sikre regionens interesser. Uten disse reguleringene ville Vestlandet i dag stått langt svakere. I forhold til videre utbygging av petroleumsvirksomheten i vår region bør utforming av klare konsesjonskrav som sikrer lokale og regionale interesser utvikles som politisk kampsport. Selv om staten ikke styrer utviklinga direkte, styrer den indirekte gjennom konsesjonsvilkår. Her er det viktig at lokale og regionale politikere har nødvendig årvåkenhet og sørger for at det i nye prosjekter for eksempel stilles krav til utbyggere om å etablere kompetansearbeidsplasser i regionen. I Stortingets behandling av utbyggingen av Snøhvit var det politisk strid om hvor sterke konsesjonskrav utbygger skulle pålegges i forhold til tilrettelegging og finansiering av lokale rørledninger for kjølevann og gass fra Melkøya. I tolkningen av konsesjonsvilkårene har det vært uenighet mellom Hammerfest kommune og lisensen. Kommunen har ment at lisensen skulle bidra til finansieringen av disse rørledningene, mens motparten har tolket dette annerledes. Det er nå avklart mellom OED og Statoil at utbygger skal finansiere rørledningen fram til industriområdet når det foreligger konkrete prosjekt. Dette er et eksempel på at utbygger og Hammerfest kommune har hatt ulike interesser og har stått på hver sin side. Det kan stilles spørsmål med hensiktsmessigheten i å overlate så omfattende forhandlinger til kommunalt nivå og utbygger. Partene vil ha et ujevnt styrkeforhold. Utbygger vil være den sterke part, mens kommunen har små sanksjonsmuligheter. Det tok lang tid før det kom en tilstrekkelig avklaring fra nasjonalt nivå. Mye energi kunne vært brukt på andre spørsmål dersom konsesjonsvilkårene hadde vært klarere formulert fra starten.

9 7 1 Snøhvitprosjektet og regional utvikling Utbygginga av Snøhvitfeltet er det første store petroleumsprosjektet i Barentshavet. Utbyggingsplanen ble vedtatt av Stortinget i juni Anleggsarbeidene på Melkøya startet opp ut på sommeren Produksjonen skal skje i perioden Snøhvitfeltet ble oppdaget i 1984 og består av de tre feltene Snøhvit, Askeladd og Albatross. Statoil er operatør, selskaper som Petoro, Total og Gaz de France er viktige partnere. Utviklingen av feltene er basert på etablering av undersjøiske installasjoner, hvorfra brønnstrøm (ubehandlet naturgass) blir fraktet gjennom rør til Melkøya i Hammerfest 140 km unna. Der blir brønnstrømmen omgjort og nedkjølt til flytende form ( Liquefied Natural Gas LNG), før den transporteres til markedene ved hjelp av spesialskip. På Melkøya skal også CO2 innholdet i gassen fra reservoaret fjernes og returneres til feltet der den skal reinjekseres. Fram til 2007 er feltutviklinga kalkulert til å koste 36 milliarder NOK. Ytterligere investeringer vil øke de totale investeringene til 52 milliarder NOK. I disse beløpene er spesialskipene ikke inkludert. Prosjektet skal gi inntekter for 200 milliarder NOK. Det er kapasitet i brakkebyen på Melkøya tilsvarende personer. I tillegg deltar personer bosatt i byen i utbyggingsfasen. I driftsfasen vil 160 personer være ansatt på LNG-anlegget på Melkøya. Mens utbyggingen av petroleumssektoren på Vestlandet fra 1970-talet skjedde i en periode der de regional- og distriktspolitiske målsetningene stod sterkt i den statlige politikken, står disse målene mye svakere i dag. Staten har overført ansvaret og mulighetene for å realisere de regionalpolitiske målene til fylkeskommunene gjennom ansvarsreformen. Dermed er det heller ikke staten som kan skape ny utvikling i Hammerfest, Finnmark og Nord-Norge av Snøhvitprosjektet. Det blir overlatt til andre aktører og institusjoner. Hammerfest kommune, Finnmark fylkeskommune og Statoil står igjen som de mest sentrale tilretteleggende og utviklende aktørene. Gjennom en felles forskning følges de lokale og regionale utviklingsprosessene. Dette er den første rapporten fra følgeforskningen. For tretti år siden bygde staten opp nasjonale næringsmiljøer i petroleumssektoren. Staten utviklet en nasjonal kompetanse i den nye sektoren, men styrte i mange tilfeller oppbyggingen til regioner (i stor grad Stavanger og Bergen) uten sterke petroleumsinstitusjoner fra før. Sentralt var Stortingets vedtak i 1972 om å plassere Statoil og Oljedirektoratet i Stavanger, og store internasjonale oljeselskaper etablerte i stigende grad kontorer i byen. Disse virksomhetene spredte aktiviteter også utover byene. Petroleumssektoren skapte via omfattende systemer av underkontrakter nye næringer og ny vekst i primærnæringspregede utkanter og gamle verftskommuner. Stavanger ble endret fra være å være den norske fiske konserveringshovedstaden via å være en stagnerende skipsbygningsby til å bli sentrum i petroleumsnæringa og en av landets hurtigst voksende kommune.

10 8 Rapportene fra følgeforskningen har som målsetting å dokumentere erfaringene fra utbyggingen startet sommeren Denne rapporten analyser endringsprosesser til og med 2004 og konsentreres om befolkningsutviklingen (kap. 4), utviklingen i arbeidsmarkedet og i næringslivet (kap. 5) og de lokale og regionale aktører som Hammerfest kommune og Finnmark fylkeskommune sine håndteringer av utbyggingen (kap 6). Analysen i følgeforskningen baseres på hypoteser om hva som skjer i Hammerfestregionen som følge av Snøhvitprosjektet. I hovedsak analyseres endringer i Hammerfest kommune, i noen tilfeller behandles også utviklingen i kommunene Kvalsund og Alta. Utviklingen i øvrige deler av Finnmark og i flere deler av Nord-Norge presenteres som bakteppe for å belyse endringene i Hammerfest. Det er to sentrale generelle hypoteser om sammenhengen mellom Snøhvitprosjektet og regional utvikling etter 2002 er: Når statlige styringsmuligheter bygges ned eller ikke brukes og erstattes av en markedsstyrt utvikling, vil regionale effekter av store utbygningsprosjekter som Snøhvitutbyggingen være mindre forutsigbare og opptre forskjellig i ulike lokalsamfunn og regioner enn om disse mulighetene ble brukt. Når de statlige styringsmuligheter bygges ned eller ikke brukes, er det andre aktører som skaper regional utvikling. Følgeforskningen konsentreres om posisjonen til lokalbefolkningen, næringslivet og lokale- og regionale organisasjoner med utviklingsoppgaver. For å forstå den regional utviklingen av Snøhvitprosjektet er det avgjørende å analysere hvordan disse aktørene styres av forhold ved og rundt utbyggingen.

11 9 2 Følgeforskningen Følgeforskningen er forankret i det regionale/kommunale/private partnerskap som er gitt oppgaven å skape regional utvikling av Snøhvitprosjektet. Den har to funksjoner: (i) Den skal dokumentere lokale og regionale utviklingstrekk over tid. På den måten vil den være en regional monitor som dokumenterer hvordan utbyggingen går, hva som går riktig vei, og hva som ikke går slik partnerskapet ønsker; (ii) Den skal bidra til økt forståelse av hvordan sentrale aktører i det å skape regional utvikling håndterer den nye situasjonen i regionen. Hva svares på de nye vekstimpulsene? Hvem gjør hva når staten ikke bestemmer? Følgeforskningen baseres på data fra mange kilder: Registerdata fra Statistisk sentralbyrå, spesielle tilrettelegginger av Statoils leverandør- og leveransedatabase, intervjuer, egne undersøkelser blant ungdom og gjennomgang av en mengde dokumenter. Dette gjøres mer spesifikt rede for i de enkelte delkapitlene.

12 10 3 Det samfunnsfaglige utgangspunkt Følgeforskningen tar utgangspunkt i at regional utvikling skjer gjennom attraktive steder og regioner. Snøhvitprosjektets impulser må håndteres slik at stedene og regionen trer fram som lokkende og fornuftige etableringssteder og gode bosteder. Viktig i så måte er selvsagt gjennomføringen av selve utbyggingen, men også at offentlige virkemidler og planlegging bidrar til regional utvikling. Sentralt i følgeforskningen er at utfordringene som stilles til kommunene, regionale aktører og staten er forskjellige. 3.1 å skape et attraktivt og kunnskapsbasert industrisamfunn i Hammerfest Det er bare et attraktivt Hammerfest som kan rekruttere lokal ungdom, tilbakeflyttere og nye innflytterer. Byen må gi jobbmuligheter, være trygg og lite preget av sosiale problemer. Selv om utbygginga skjer gjennom gatene, må byen være pen og velfungerende. Skal de menneskelige ressursene skape livskraft må folk trives. Personer som er utrygge, irriterte, ruset og opptatt av å løse sine egne sosiale problemer innoverer ikke. Gode industrielle prosjekter utvikles ikke alene, men i et samspill mellom mennesker og sosiale omgivelser. Kunnskap må utvikles og fornyes og overføres på og på ny. Det er slike, om vi vil bærekraftige systemer, Snøhvitprosjektet må bidra til å skape. I dette perspektivet kan erfaringene fra Hammerfest bli unike. Byen skal gjennom en annen omforming enn andre utbyggingssamfunn. Det er ikke småbrukersamfunnet som over natta blir til et industristed som på Mongstad, Tjeldbergodden og Kårstø. Det er heller ikke det gamle verftsstedet som over natta skal endre sin produksjon fra tankbåter til petroleumsinstallasjoner, som på Stord. Hammerfest har vært handelssenteret i Vest- Finnmark, sykehusbyen, det offentlige trafikkselskapets utgangspunkt og har huset en stor videregående skole. Samtidig ble den en av statens satsingsbyer for industriell modernisering av Finnmark. FINDUS ble etablert ved hjelp av Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge og markerte industrialismens inntog i regionen. Mange fiskeindustriarbeidsplasser ble etablert, men like viktig ble det marine cluster skapt rundt Hammerfest havfiskeselskap og den moderne livsform som ble forsøkt forankret i Hesteskoblokka. Det er altså en tettbygd by, en marint preget by, en by med en stor men svekket, industriell sektor og med en stor offentlig tjenestesektor under effektiviseringspress som skal omformes. I følge den likestillingsindeksen som Statistisk sentralbyrå utarbeider var kvinner og menn i Hammerfest landets mest likestilte. Mye av årsaken til tetposisjonen var den sterke kvinnelige posisjonen på arbeidsmarkedet. Byen var også kjennetegnet av et høgt innslag av utradisjonelle familieformer (andre familieformer enn den tradisjonelle kjernefamilien) og hadde en voldskriminalitet på linje med Oslo. Byen viste imidlertid i likhet med flere moderne mindre norske byer rundt

13 11 århundreskiftet krisetegn: Sysselsettingen gikk ned, utflyttingen steg, innflyttingen sviktet, få nye bygg ble fullført og boligprisene var låge. Det var således ikke Snøhvitprosjektet som kom med det moderne samfunn til Hammerfest. Tvert om: Hammerfest skal ved å håndtere Snøhvitprosjektet skape et kunnskapsbasert industrisamfunn på røttene fra og 1970-tallets fiskeindustri, en stor offentlig tjenestesektor og stagnerende markeder utover 1990-tallet. 3.2 å skape strategier for vekst Hammerfest har svært sammensatte regionale omgivelser. Byen er omgitt av det noen kaller den statlige industrifordismens krise, dvs. den sterke nedbyggingen av den form for samlebåndsbasert bearbeiding og frysekonservering av fisk som staten startet opp og drev i de store fiskeværene i Finnmark og Nord-Troms fra og 1960-tallet. I områdene mellom fiskeværene blir de mindre fjordbygdene mer og mer fåtallige og de som er igjen hyser færre og færre personer. Samtidig er aksen Alta-Hammerfest, i følge analyser relatert til Kommunal- og regionaldepartementets regionalmelding fra 2005, et av de områder i landet med relativt de sterkeste kunnskapspotensialene for vekst. I dette perspektivet, samt i det perspektivet at regionens aktører er gitt ansvaret for å skape utvikling, er den store utfordringen for regionen å utvikle virkemidler med en vekstinnretting, og kanskje også å endre en kultur rettet mot å jobbe med kriser. Det er en relativt samstemt oppfatning av at de regionale aktører i lang tid har vært flinke til å utvikle og bruke såkalte kompensatoriske virkemidler, mens de mer stimulerende har hatt mindre oppmerksomhet og fokus. Derfor vil erfaringene fra denne unike vekstimpulsen som Snøhvitprosjektet utgjør være et viktig bidrag til å utvikle nye strategier for regionen. Følgeforskningen vil dokumentere konkrete erfaringer fra regionale aktørers håndtering av Snøhvitprosjektet. Denne rapporten tar spesifikt opp hvilke aktører som kan fange opp en vekstmulighet som Snøhvitprosjektet utgjør, hvordan regionale aktører har håndtert petroleumsspørsmålet gjennom planlegging og strategiutvikling, og den regional virkemiddelbrukens rolle i slike prosesser Statens rolle i utvikling av kunnskapsbaserte industrisamfunn i periferien Staten er ikke fraværende i regionen, selv om politikk for regional utvikling nå kanaliseres gjennom fylkeskommunen. I forhold til en diskusjon om å bidra til næringsstrukturelle endringer, er særlig rollen til de statlige virkemidlene viktige. Utgangspunktet er blant annet at tiltakssonens virkemidler primært er rettet mot arbeidsintensiv virksomhet, og at staten har ansvar for deler av transportsektoren (nasjonale veger og lufthavner) og kan dermed påvirke tilgjengeligheten til regionen og kommunikasjoner innad i regionen. I tillegg har ulike regionale statlige enheter (Fylkesmannen, Kystverket, Fiskeridirektorat, Aetat, Høgskole m.v.) oppgaver og virkemidler, og deler av dette kan også sees i forhold til regional utvikling. I forhold til å skape kunnskapsbasert næringsutvikling er spørsmålet hvilke effekter de nyere FOUinnrettede virkemidler som Skattefunnordningen og samarbeidsprogrammer mellom Norges forskningsråd, SIVA og Innovasjon Norge har for utvikling av moderne kunnskapsbasert industri- og tjenesteproduksjon i en geografisk utkant som Hammerfest og Vest-Finnmark.

14 12 4 Befolkningen 4.1 Fra befolkningsnedgang til vekst Etter vedvarende befolkningsnedgang siste halvdel av 1990-tallet, snudde den negative trenden til vekst i Fra 1. januar 2002 til 1. januar 2005 økte folketallet i Hammerfest kommune med 241 personer eller 2,7 prosent. Ved inngangen til januar 2005 var personer bosatt i Hammerfest kommune. Befolkningen har i gjennomsnitt økt med 0,9 prosent per år etter Økningen skyldes to forhold. Det første forholdet er høy innvandring fra utlandet. Høy innvandring kan i liten grad kan knyttes til Snøhvitutbyggingen, men skyldes en kombinasjon av utenrikspolitiske forhold og norsk innvandrings- og asylpolitikk. Det andre forholdet som har bidratt til vekst er nedgang i innenlands utflytting, noe som kan forklares av økt ledighet nasjonalt og av Snøhvitutbyggingen. 1,06 1,04 1,02 1 0,98 0,96 Alta Hammerfest Vadsø Sør-Varanger 0,94 0,92 0, Figur 4.1 Befolkningsendring i senterkommunene i Finnmark. 1. januar Relativ endring med basis i Kilde: SSB. Takten i befolkningsveksten i Hammerfest har etter 2002 vært på linje med befolkningsveksten i Bodø, Tromsø og Alta. Mens de tre sistnevnte kommunene har hatt vedvarende befolkningsvekst i lang tid, skjedde det et markert skift for Hammerfests vedkommende i Andre befolkningsrike bykommuner i Nord-Norge som Harstad, Narvik, Vefsn (Mosjøen) og Rana har hatt en klart svakere befolkningsutvikling.

15 13 1,06 1,04 1,02 1,00 0,98 0,96 0,94 0,92 Bodø* Narvik Vefsn Rana Harstad Tromsø Hammerfest Alta 0,90 0, Figur 4.2 Befolkningsendring i Hammerfest og de mest folkerike kommunene i Nordland, Troms og Finnmark. 1. januar Relativ endring med basis i *Bodø omfatter også Skjerstad i hele perioden. Figur 4.3 illustrerer innenlands inn- og utflytting, inn- og utvandring og samlet nettoflytting til Hammerfest i perioden Figuren viser at netto innenlands flytting har vært negativ i hele perioden fram til 2004, dvs. flere har flyttet fra Hammerfest til andre deler av landet enn det antallet som har flyttet fra andre deler av landet til Hammerfest. I 2004 økte den innenlandske innflyttingen etter å ha holdt seg stabil gjennom stort sett hele perioden. Den innenlandske utflyttingen som har vært nedadgående siden 2000, økte også. Det var imidlertid tre flere innenlandske innflyttere enn innenlandske utflyttere i 2004, noe som førte til at netto innenlands flytting ble positiv for første gang i perioden. Gjennom hele perioden har det vært positiv netto innvandring til Hammerfest, dvs. at flere har flyttet fra utlandet til Hammerfest enn de som har flyttet fra Hammerfest til utlandet. Siden 2002 har forholdet mellom antallet innvandrere og utvandrerer vært stabilt. Figuren illustrerer en samlet positiv nettoflytting i 1999 og fra 2002 ut 2004.

16 Utflytting (innenlandsk) Innflytting (innenlandsk) Innvandring Nettoflytting inkl. inn-/utvandring Utvandring Figur 4.3 Flytting. Hammerfest kommune Kilde: SSB. I tillegg til positiv nettoflytting bidrar fødselsoverskudd (differansen mellom antall fødte og antall døde) til endringer i folketallet. Fødselsoverskuddet har ligget rundt 40 og det har vært en svak positiv trend etter Figur 4.4 Fødselsoverskudd. Hammerfest kommune. Glidende gjennomsnitt basert på året, året før og året etter Kilde: SSB. 4.2 Kan Hammerfest sikre seg ungdommen? Foreløpig kan vi si at svaret er tja?. Aldersstrukturen i befolkningen i Hammerfest har blitt noe forbedret etter at Snøhvitutbyggingen startet. Den sterke nedgangen i aldersgruppen år, har flatet ut etter Her kan muligens Snøhviteffekten ha gjort seg gjeldende.

17 15 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0, år år år år år 0,4 0, Figur 4.5 Befolkningsendring fordelt på aldergrupper. Hammerfest kommune. 1. januar Kilde: SSB Ved årsskiftet 2004/2005 ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant Hammerfestungdom mellom 16 og 25 år 2. Den viste at om lag halvparten av de spurte kunne tenke seg å bo i Hammerfest i fremtiden, og dette gjaldt en større andel menn enn kvinner. Sammenliknet med ungdomsstudier fra andre steder om holdninger til hjemstedet som framtidig bosted, var det relativt sett færre Hammerfestungdommer som svarte ubetinget ja på spørsmålet om de ønsket å bo i Hammerfest i fremtiden. De fleste av de som hadde gjort seg opp en mening om bosted, ville helst bo i en større by. Preferansen for Hammerfest som fremtidig bosted var langt sterkere enn preferansen for Finnmark som fremtidig bosted. Finnmarksidentiteten var med andre ord svakere enn Hammerfestidentiteten. Et attraktivt Hammerfest sikrer seg at ungdommen vil bo der, og at ungdommen ser jobbmuligheter. Et mål med følgeforskningen er å dokumentere hvilke endringer som skjer i Hammerfestungdommens preferanser for bosted. Når spørreundersøkelsen gjentas om knappe to år, vil vi ha et bedre svar på hvilken prosess Snøhvitutbyggingen eventuelt har satt i gang i forhold til ungdommens syn på Hammerfest som bosted. Jobbmuligheter var det forhold som ble tillagt størst vekt, når ungdommene ble bedt om å vurdere hva som telte mest for valg av bosted. Kun tre av ti blant de spurte, vurderte jobbmulighetene i Hammerfest sett i forhold til egne yrkesønske som gode eller svært gode. Jobbmulighetene i Hammerfest ble vurdert mer positivt blant unge menn enn blant unge kvinner. Over 90 prosent av kvinnene som ble spurt verken hadde, hadde hatt, planla å søke eller hadde søkt Snøhvitjobb. Dette gjaldt både med hensyn til utbyggingsog driftsfasen. Tilsvarende andel for mennene var 75 prosent i utbyggings- og 78 prosent i driftsfasen. Ungdommens syn på hva som er det mest positive med Snøhvitutbyggingen kan oppsummert sies å være nye arbeidsplasser eller jobbmuligheter, økonomiske ringvirkninger og økonomisk vekst samt befolkningsvekst. Dernest at byen får flere tilbud eller et forbedret tilbud, for eksempel med hensyn til kultur og butikker. De gruppene som var mest opptatt av den økonomiske veksten var menn og studenter, mens ungdommer i aldersgruppen år deltok i undersøkelsen, hvor 271 var elever i videregående skole i Hammerfest (spørreskjema delt ut på skolen) og de øvrige var ungdom år med folkeregisteradresse i Hammerfest (postsendt spørreundersøkelse).

18 16 kvinnene var mer opptatt av befolkningsveksten og tilbudet enn mennene. Det mest negative med Snøhvitutbyggingen var etter ungdommenes mening forurensningen, inkludert økt trafikk og særlig tungtrafikk. Kvinner og menn var like opptatt av dette. Ungdommene artikulerte også frykt for utslipp eller katastrofer. Særlig kvinnene var opptatt av miljø- og naturødeleggelser, inkludert de mer estetiske endringene som har skjedd. Flere unge kvinner enn menn har vært redd for å oppholde seg utendørs i Hammerfest om kvelden eller natta, eller har vært redde for å bli utsatt for vold. Drøyt tre av ti unge kvinner i spørreundersøkelsen oppga at de hadde vært redd for å bli utsatt for vold. Tilsvarende andel blant mennene var nær to av ti. Sammenliknet med tallene fra SSBs levekårsundersøkelse synes frykten for vold både blant kvinner og menn i Hammerfest å ligge klart over nivået på landsbasis. Her må vi imidlertid ta forbehold med hensyn til at undersøkelsene ikke er direkte sammenliknbare. Hvorvidt frykten de unge i Hammerfest opplever er basert på en reell fare er det vanskelig å ha noen formening om. Men det at risikoen oppleves som større i Hammerfest enn på landsbasis er høyst reell. Én forklaring kan være at de endringer Hammerfestsamfunnet har opplevd de siste årene i seg selv skaper frykt og usikkerhet. 4.3 Hammerfest mister topposisjonen på Statistisk sentralbyrås likestillingsindeks Etter at SSB s likestillingsindeks ble opprettet i 2000, toppet Hammerfest lista i 2000, 2001 og Likestillingssituasjonen skal således ha vært av de aller beste i Norge. I 2003 havnet kommunen på 3. plass, og i 2004 var Hammerfest nede på en 19. plass blant landets kommuner. Årsaken til fallet på lista var at Hammerfest, sammenliknet med andre kommuner i landet, har svekket sin stilling på tre områder. Disse er kvinneandelen i kommunestyret etter valget høsten 2003, kvinneandelen i arbeidsstyrken, og antallet kvinner i forhold til menn i aldersgruppen år. De to sistnevnte forholdene vil vi knytte direkte til Snøhvitutbyggingen. Øvrige områder som likestillingsindeksen består av er barnehagedekning, kvinners utdanningsnivå og kvinners gjennomsnittsinntekt i forhold til kvinner i andre kommuner og menn i egen kommune. Det er all grunn til å diskutere hvor godt likestillingsindikatoren reflekterer den reelle likestillingen mellom menn og kvinner. Indikatoren tar ikke hensyn til fordelingen av kvinner og menn på arbeidsmarkedet for eksempel i hvilke bransjer kvinner og menn arbeider og hvordan kvinner og menn er representert i lederstillinger. Et funn i kapittel 5 som viser at kvinner bosatt i Hammerfest relativt sett har styrket sin posisjon på arbeidsmarkedet mer enn menn hører også med i dette bildet. 4.4 Noen indikatorer på befolkningens velferd I denne rapporten tar vi kun med noen funn som er framkommet gjennom analyser av offentlig statistikk og intervjuer som kan belyse utviklingen i Hammerfestbefolkningens velferd. Utdanningsnivået i Hammerfest er noe lavere enn landsgjennomsnittet, men høyere enn Finnmarksgjennomsnittet. Det er stor forskjell på kvinners og menns utdanningsnivå, og forskjellen er større enn den er samlet sett i Finnmark. Mens 27 prosent av kvinnene i

19 Hammerfest hadde høyere utdanning, gjelder dette kun 17 prosent av mennene i I perioden har utdanningsnivået i Hammerfest steget i takt med Finnmark og landet for øvrig. Imidlertid økte antallet overnattingsdøgn for kvinner på krisesenter i Hammerfest kraftig i 2003 sammenlignet med de fire foregående årene. 3 I 2004 var antallet overnattingsdøgn igjen i samme divisjon som det har vært tidligere. Basert på intervju med ansatte ved krisesenteret, er en mulig forklaring på økningen i overnattingsdøgn i 2003 økt rusbruk i parforhold. Tallene kan imidlertid også skyldes mangler på boligtilbud for kvinner i denne situasjonen. I 2004 registrerte krisesenteret for første gang tre henvendelser om vold mot prostituerte i Hammerfest. I perioden gikk antallet sosialstønadstilfeller i Hammerfest ned fra 37 til 31 pr 1000 innbyggere, og økte litt igjen i 2002 til 32 tilfeller pr 1000 innbyggere, som er lik landsgjennomsnittet. En tilsvarende nedgang i denne perioden finner vi ikke i Finnmark eller i landet for øvrig. Antallet bekymringsmeldinger 4 til barnevernet i Hammerfest var stabilt i perioden , men ble mer enn fordoblet fra 2002 til Økningen fortsatte i Antallet nye undersøkelser har økt tilsvarende. Siden det er alvorlighetsgraden i en melding som avgjør om den blir undersøkt nærmere, kan en si at mengden alvorlige meldinger til barnevernet ble fordoblet fra nivået i perioden og til Vi finner ikke en slik økning i Finnmark for øvrig. Et annet interessant utviklingstrekk i Hammerfestsamfunnet er en særegen vekst i uførepensjonering sammenliknet med Finnmark og hele landet fra 2001 til Mens antallet uførepensjonister per 1000 innbyggere økte med fire prosent på landsbasis og tre prosent i Finnmark, var det en økning på nær 15 prosent i Hammerfest fra 2001 til Dette kan ha sammensatte årsaker: For eksempel at situasjonen har rot i det tidligere arbeidslivet i Hammerfest, hvor særlig et stort innslag av fiskeindustriarbeid har skapt trygdede med lang fartstid fra denne næringa. Tallene kan imidlertid også indikere at Snøhvitprosjektet ikke trekker inn denne typen arbeidskraft. Gjennom kriminalstatistikken har politiet registrert en nedgang i antall narkotikaforbrytelser i perioden fra 1999 til i dag for området Hammerfest/Kvalsund, både når det gjelder bruk og besittelse av narkotika. På den andre siden mener politiet imidlertid å ha observert en kraftig økning innenfor bruk av narkotika i Hammerfest. Dette er en økning som også observeres på landsbasis. Kriminalstatistikken viser en kraftig økning i drukkenskap 5 fra 2002 til 2003, og videre økning i Denne økningen må imidlertid leses med det i minne at i mars 2003 startet politiet i Hammerfest aksjonen Kampen mot volden, og innførte nulltoleranse for alt av ordensforstyrrelser. Mens politiet før brukte konduite og snakket til folk, gis det nå bøter straks. Resultatet er mange flere forseelser enn tidligere Vest-Finnmark krisesenter har følgende samarbeidskommuner i Vest-Finnmark; Nordkapp, Alta, Hasvik, Kvalsund, Måsøy og Hammerfest (Alta har egen krisetelefon og leilighet). Vi har likevel tatt utgangspunkt i at de fleste brukerne kommer fra Hammerfest kommune. Dette ut fra tanken om at tilbud genererer etterspørsel, og krisesenteret er et tilbud som vi antar brukes mest av de som bor i nærheten. 4 Saksgangen er slik at barnevernet kommer inn i en sak etter en bekymringsmelding fra privatperson eller offentlig instans. Alvorlighetsgraden avgjør om det blir satt i gang undersøkelse. Utfallet av undersøkelsen er enten henleggelse eller tiltak. En endring i tilstanden vil altså først vise seg mht antall meldinger og undersøkelser, og etter en tid mht antallet tiltak. 5 Forseelser etter Løsgjengerlovens paragraf 17 Drukkenskap.

20 Hvordan Snøhvitprosjektet har påvirket grunnlaget for den lokale befolkningens medvirkning i utviklingsprosesser Snøhvitprosjektet har styrket det sosio-demografiske grunnlaget for utvikling ved: 1. Å skape samfunn som er attraktive som bosteder for lokal ungdom, tilbakeflyttere og nye innflyttere. Den viktigste årsaken til dette er at det skapes nye attraktive jobber i bypregede samfunn. 2. Å bidra til at utflyttinga fra utbyggingsstedet gikk ned umiddelbart etter utbyggingsvedtaket var gjort, også i grupper av befolkningen som er sentrale for ny utvikling. Dette gir en gunstigere aldersstruktur i befolkningen. 3. Å øke innflyttinga. Dette skjer etter to år, først da skapes en svak positiv netto innenlands flyttebalanse. 4. Ved å skape positive opplevelser relatert til at det blir flere folk i byen, flere kulturtilbud og flere og bedre butikker. Snøhvitprosjektet har imidlertid også bidratt til: 1. Å øke befolkningens opplevelse av risiko i dagliglivet. 2. At ¼ av ungdommen irriteres over trafikk og utsikter til forurensing. 3. Å påvirke likestillingen primært ved en sterk vekst i sysselsettingen for menn i utbyggingsfasen og ved at mulighetene for jobber i driftsfasen av prosjektet blir vurdert som større hos unge menn enn unge kvinner.

21 19 5 Vekst i markedene 5.1 Arbeidsmarkedene før og under utbyggingen på Melkøya Vi dokumenterer sysselsettingseffekter av utbygginga på Melkøya på to måter. Den ene måten er å følge utviklinga over tid i noen sentrale geografiske områder, særlig i de områder som ventes å oppleve de sterkeste effekter av utbyggingen. Den andre måten er å sammenligne utviklinga i de områder som er sentrale i utbygginga med utviklinga i andre relevante kommuner og regioner. Registrerte sysselsettings- og pendlingsdata fra Statistisk sentralbyrå utgjør en av de sentrale datakildene i analysen. Siste tilgjengelige kommunetall fra denne statistikken foreligger ut 2003, halvannet år etter oppstart av utbyggingen. Da vi ønsker å følge tettere på utviklingen underveis i utbygningfasen, har vi supplert sysselsettingsstatistikken med tall for ansatte og aktive bedrifter uten ansatte fra Bedrifts- og foretaksregisteret i Statistisk sentralbyrå. Dette er registerbaserte tall som publiseres kvartalsvis, og foreligger til og med inngangen av 1. kvartal Ettersom tallene i bedriftsregisteret ikke er direkte sammenlignbare med sysselsettingstallene ellers, har vi til dels måttet presentere utviklingen fram t.o.m og perioden hver for seg Arbeidsmarkedet til og med sysselsatte etter arbeidssted og bosted, pendling og arbeidsledighet. Historisk var tallet på sysselsatte med arbeidssted Hammerfest gradvis nedadgående i lengre tid fram til I perioden fra 1988 var det kun i 1993 at kommunen hadde en viss økning i sysselsettingen. Etter 2001 ble denne utviklingen brutt, med en registrert økning på 591 sysselsatte i Hammerfestregistrerte bedrifter de to årene , en økning på 13 prosent 7. Sysselsettingsetterspørselen i en kommune vil tilpasses tilbudssiden enten ved yrkesaktive bosatt i kommunen øker sin yrkesdeltakelse eller ved innpendling, og i Hammerfest er en betydelig del av sysselsettingsøkningen nettopp besatt av økt antall innpendlere særlig fra andre deler av landet 8, men også fra Finnmark. 6 I perioden var reduksjonen på 13,4 prosent eller 741 sysselsatte, og reduksjonen fortsatte med 2 prosent året etter som var siste året før utbyggingen ble igangsatt. 7 Sysselsettinga økte fra i 2001 til i 2002 (+141) og til 5181 i 2003 (+450) 8 Det er ofte ikke praksis for å registrere arbeidsstedskommunetilhørighet for anleggsaktiviteter og øvrig mer kortvarige engasjement, ikke minst i bygg- og anleggsbransjen. Dermed blir både registrert sysselsetting etter arbeidssted og innpendling undervurdert. Når det gjelder den registrerte innpendlingsøkning, indikerer tallene at aktivitetene på Melkøya som er registrert med sysselsatte i Hammerfest utgjorde en tilleggsinnpendling på opp mot 500 personer (forutsatt uendret innpendling til øvrige arbeidsplasser i Hammerfest etter 2001).

22 20 Dette er typisk i utbyggingsfaser for større anleggsutbygginger som på Melkøya. Dette er en arbeidskraftetterspørsel som entreprenørene i stor grad selv fyller med mobil arbeidskraft fra andre steder i landet, og er i mindre grad reell etterspørsel innrettet mot lokal arbeidskraft. Tabell 5.1 Arbeidsmarkedsutvikling basert på registrert sysselsettingsstat Arbeidsmarkedsklarering i Hammerfest, sysselsettingstall Sysselsatte med arbeidssted Hammerfest Registrerte innpendlere til Hammerfest Realisert arbeidskraftetterspørsel i H.fest 1) Arbeidsstyrke i Hammerfest Registrerte utpendlere fra Hammerfest Arbeidsledige Realisert arbeidskraftstilbud i Hammerfest 1) Sysselsatte med bosted Hammerfest ) Realisert arbeidskraftetterspørsel og realisert arbeidskrafttilbud omfatter sysselsatte med både bo- og arbeidssted i Hammerfest. Om en kun medregner bosatte i Hammerfest så økte sysselsettingen i lokale bedrifter i størrelsesorden 70 personer (sysselsatte fratrukket innpendling, jf. tabell 5.1). Dersom en imidlertid legger til grunn at økt registrert utpendling fra 2001 ikke er reell og i hovedsak omfatter registerpendling 9 til Melkøya, gir dette likevel en reell samlet økning i realisert etterspørsel etter lokal arbeidskraft på rundt 210 personer ved utgangen av 2003, hvorav rundt 80 i kommunal sektor. I samme tidsperiode er sysselsettingen i fiske, oppdrett og fiskeindustri redusert med 46 personer, slik at sysselsettingen utenom disse næringene, med forutsetningene beskrevet over, totalt har øket med I hvor stor grad dette er økt etterspørsel av kortsiktig karakter i forbindelse med utbyggingsfasen eller en etterspørselsøkning av mer varig karakter gir disse tallene lite grunnlag for å fastslå. Den økte etterspørselen er dekket dels ved reduksjon i arbeidsledige 10, dels ved økt yrkesaktivitet i den bosatte befolkningen og dels ved innflytting. Den registrerte arbeidsstyrken i Hammerfest vokste med 160 personer fra 2001 til I samme periode har antallet arbeidsledige blitt redusert med rundt 50, til sammen en økning i lokal sysselsetting på 210, tilsvarende tallet for økningen i realisert etterspørsel. Med disse forklaringene kan arbeidsmarkedsutviklingen illustreres som i figur Det er noe overraskende registrert markert økt utpendling fra Hammerfest perioden Økningen gjelder i stor grad til arbeidsplasser registrert i Tromsø, Stavanger- og Bergensområdet. Vi antar en vesentlig del av dette skyldes registerpendling til utenbysregistrerte bedrifter på Melkøya. Registrert utpendling forutsettes følgelig overvurdert i forhold til faktisk utpendling. Dette er forsøkt korrigert for i figur En reduksjon i antall arbeidsledige personer fra 2001 til 2003 på rundt 50, denne reduksjonen fordeler seg på sysselsetting i Hammerfest, økt utpendling og avgang fra arbeidsmarkedet.

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as Finnmarks fremtidige arbeidsmarked Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as 1 Finnmarks fremtidige arbeidsmarked handla 1.1.26 om 37762 personar (35614 sysselsette og 2148 ledige), som

Detaljer

Nordområdekonferanse Norges Forskningsråd Tromsø November 2006

Nordområdekonferanse Norges Forskningsråd Tromsø November 2006 Nordområdekonferanse Norges Forskningsråd Tromsø 13-14 November 2006 Samfunnsmessige forutsetninger Ringvirkninger av Petroleumsvirksomheten Forskningas rolle belyst primært gjennom følgeforskninga av

Detaljer

Ringvirkninger av Snøhvit og økt oljeaktivitet i nord

Ringvirkninger av Snøhvit og økt oljeaktivitet i nord Ringvirkninger av Snøhvit og økt oljeaktivitet i nord NHOs Årskonferanse 2006 - Oppdrag Nord Tema for årskonferansen til NHO i januar 2006 er mulighetene og utfordringene i nordområdene. En viktig del

Detaljer

Næringsanalyse Drangedal

Næringsanalyse Drangedal Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2014

Folketallsutviklingen i Troms i 2014 April 2015 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2013

Folketallsutviklingen i Troms i 2013 Mars 2014 Folketallsutviklingen i Troms i 2013 Folketallsutviklingen i 2013 og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i 2013 Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO)

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2015

Folketallsutviklingen i Troms i 2015 Februar 2016 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Samfunnsvirkninger fra første feltutbygging i Barentshavet

Samfunnsvirkninger fra første feltutbygging i Barentshavet Rapport 2006:6 Samfunnsvirkninger fra første feltutbygging i Barentshavet - Snøhvit 2002-2006, ett år før produksjonsstart Elisabeth Angell Sveinung Eikeland Stig Karlstad Lars Krogh Christen Ness Inge

Detaljer

Erfaringer fra Snøhvit

Erfaringer fra Snøhvit Classification: Internal Status: Draft Erfaringer fra Snøhvit Dialogmøte OED/KRD Tromsø 18 okt 2007 - Sverre Kojedal, informasjonsleder StatoilHydro 4 Snøhvit Oppstartsfasen høsten 2007 - fortsatt høy

Detaljer

1 Innledning. 2 De viktigste funnene. 2.1 Snøhvit som mulig arbeidsplass. Ungdomsundersøkelse Hammerfest / Alta. 2.1.1 Utbyggingsfasen av Snøhvit

1 Innledning. 2 De viktigste funnene. 2.1 Snøhvit som mulig arbeidsplass. Ungdomsundersøkelse Hammerfest / Alta. 2.1.1 Utbyggingsfasen av Snøhvit Ungdomsundersøkelse Hammerfest / Alta 1 Innledning Dette kapitlet stiller spørsmål om hvordan Snøhvitutbyggingen påvirket ungdommen ved utbyggingsstedet og i regionen sine holdninger til en framtid i Finnmark,

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms i 2016

Folketallsutviklingen i Troms i 2016 Mars 2017 Folketallsutviklingen i Troms i Det var utgangen av 165 632 innbyggere i Troms, dette var en økning på 1 302 innbyggere fra 2015, eller 0,79 %. Til sammenlikning utgjorde veksten på landsbasis

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

STATUSDEL. Vedlegg til strategisk næringsplan

STATUSDEL. Vedlegg til strategisk næringsplan STATUSDEL Vedlegg til strategisk næringsplan 1 Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Befolkningsstruktur og befolkningsutvikling... 4 1.1 Befolkningsutvikling 2000-2016... 4 1.2 Befolkningssammensetning...

Detaljer

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Lofoten Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE

Næringsanalyse for E39-regionen. Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE Næringsanalyse for E39-regionen Kommunene langs E39 i Sogn og Fjordane KNUT VAREIDE TF-notat nr. 34/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for E39-regionen TF-notat nr: 34 /2009 Forfatter(e): Knut Vareide

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015 Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015 Tema Befolkningsanalyse Befolkningsutvikling Befolkningsstruktur Næringsanalyse Utviklingstrekk

Detaljer

Attraktivitetsbarometeret. Knut Vareide Telemarkforsking-Bø

Attraktivitetsbarometeret. Knut Vareide Telemarkforsking-Bø Attraktivitetsbarometeret Knut Vareide Telemarkforsking-Bø Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft

Detaljer

Regional analyse Trysil. Minirapport

Regional analyse Trysil. Minirapport Regional analyse Trysil Minirapport Arbeidsplasser 3 5 Offentlig Privat 3 2 5 Vekst i antall arbeidsplasser i 216. Både offentlig sektor og privat næringsliv vokser. 2 1 5 1 1 787 1 746 1 815 1 824 1 91

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2017

Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2017 Mai Folketallsutviklingen i Troms Første kvartal hadde Troms fylke høyest prosentvis befolkningsvekst sett i forhold til folketallet. Pr 31.03. var det 166 251 innbyggere i Troms. Det har vært en økning

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i november 2009

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i november 2009 Nr. 4 2009 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i november 2009 Nasjonal oppsummering Etterspørsel, produksjon og markedsutsikter I denne runden rapporterte

Detaljer

Kommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang

Kommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang Kommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang Særtrekk, utfordringer og muligheter Av Per Kristian Alnes Østlandsforskning Mange kommuner har nedgang i befolkning og sysselsetting Ø Hva er de store

Detaljer

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for

Detaljer

Utfordringer for Namdalen

Utfordringer for Namdalen Utfordringer for Namdalen Næringsutvikling og attraktivitet 21. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner

Detaljer

Innlandet sett utenfra

Innlandet sett utenfra Innlandet sett utenfra Hvordan går det egentlig med Innlandet? Går næringslivet bra? Hvor attraktivt er Innlandet? Gjøvik, 18. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling

Detaljer

NAV har for 23 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 23 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Bedriftsundersøkelsen 21 NAV i Vestfold 1. Bakgrunn NAV har for 23 året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er bl.a. å kartlegge næringslivets

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105

Detaljer

Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion,

Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion, Sammen gjør vi Lillehammer-regionen bedre for alle Kommunestrukturprosjektet Utredning av tema 12: Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion, pendling Oktober 2007 Utreder Nanna Egidius, Lillehammer

Detaljer

Asker sammenholdt med 4 nærliggende kommuner

Asker sammenholdt med 4 nærliggende kommuner Asker sammenholdt med 4 nærliggende kommuner Det er gjort en kvantitativ analyse mellom kommunene Asker (60.106), Røyken (21.492), Hurum (9.413), Lier (25.731) og Bærum (122.348). Tallene i parentes er

Detaljer

Befolkning og sysselsetting i Lofoten og Vesterålen med og uten petroleumsvirksomhet

Befolkning og sysselsetting i Lofoten og Vesterålen med og uten petroleumsvirksomhet Lars H. Vik, SINTEF Befolkning og sysselsetting i Lofoten og Vesterålen med og uten petroleumsvirksomhet Presentasjon for Fylkestinget i Nordland, Bodø 21. februar 2012 (Rica Hotell) 1 Befolkningsvekst

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers- Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Drangedal Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 26/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar. Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016

Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar. Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016 Pilotprosjekt regionale kompetansestrategiar Innspill fra Telemarksforsking 27. juni 2016 Knut Vareide 29.11.2016 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 Utvikle kompetansestrategi Endret utdanningssystem De

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Er Notodden attraktivt? Og for hvem?

Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall

Detaljer

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116

Detaljer

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Fremtidig behov for arbeidskraft i nordområdene/ Nord- Norge sett fra NAVs side Hvilken utdanning bør nordnorsk ungdom satse på? Avdelingsdirektør Kjell

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. utviklingsarbeidet fra kommune- analyse- til plan- og. der er svært gode næringslivsledere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Kultur Gode på Utfordringer Planer Skala score Kommunen har Mangler noen som kan ta et Tenker primært

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal 1. september 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score. sammenheng med tiltak. Utviklingssamtaler i ledelsen politikere. Mobilisere næring og innbyggere

Gode på Utfordringer Planer Skala score. sammenheng med tiltak. Utviklingssamtaler i ledelsen politikere. Mobilisere næring og innbyggere Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene Gode på Utfordringer Planer Skala score Ledelse Legge til rette Langsiktige Jobbe på tvers av 6 Støtteordninger samfunnsmål i sektorer Kommunikasjon

Detaljer

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft Vri samhandlingsprosjekt: Kulturøkonomiske strategier

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Kragerø Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014 November Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal Folketallsutviklingen i 3. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk inn- og utflytting i 3. kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling

Detaljer

Østfold: attraktivt og innovativ?

Østfold: attraktivt og innovativ? Østfold: attraktivt og innovativ? Knut Vareide telemarksforsking.no 1 Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? telemarksforsking.no 2 Det er en positiv sammenheng mellom

Detaljer

Gode på Utfordringer Planer Skala score Har mange aktører

Gode på Utfordringer Planer Skala score Har mange aktører Del 2: Statusvurdering Offentlig Oppsummering av utfordringene (Forskernes bearbeidelse og systematisering av data) Ledelse Kompetanse Økonomi Tid og energi Gode på Utfordringer Planer Skala score Har

Detaljer

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner

Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Nr. 2 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i slutten av april og første halvdel av mai 2010 NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Næringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 16/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling,

Detaljer

Landbrukets plass i Oljealderen

Landbrukets plass i Oljealderen Landbrukets plass i Oljealderen v/landbruksdirektør Øystein Ballari Hurtigruteseminar november 2006 1 Samfunnsutviklingen preges av Stort fylke, små sentra, spredt bosetting, svake næringsmiljø, flerkulturell

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Notodden Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 22/2008 Innhold Innhold...2 Forord...3 Sammendrag...4 Befolkning...5 Nyetableringer...9 Telemarksforsking-Bø

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike Innspill til Kunnskapsbyen Forum 26. februar 2009 telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring

Detaljer

Attraktivitetspyramiden

Attraktivitetspyramiden Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2017

Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2017 November Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal Pr. 1. oktober var det 166 322 innbyggere i Troms. Det har vært en økning på 101 innbyggere i 3. kvartal, eller 0,06 %. Dette er under landsgjennomsnittet

Detaljer

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune? I et forsknings- og utredningsprosjekt har Asplan Analyse undersøkt hva som er årsakene til at postindustrielle kommuner har noe større levekårsutfordringer enn andre kommuner, og hvordan kommunene kan

Detaljer

RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015

RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015 RÅDGIVENDE INGENIØRERS FORENING (RIF) KONJUNKTURUNDERSØKELSEN 2015 MAI/JUNI 2015 OM UNDERSØKELSEN Formålet med konjunkturundersøkelsen er å kartlegge markedsutsiktene for medlemsbedriftene i RIF. Undersøkelsen

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Forord. 04. januar Knut Vareide

Forord. 04. januar Knut Vareide Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting. Utviklingen i er sammenliknet med fylkes- og landsgjennomsnitt. I tillegg

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

NOTAT BEFOLKNINGSPROGNOSE REVIDERT

NOTAT BEFOLKNINGSPROGNOSE REVIDERT Oppdragsgiver: Vestfold Fylkeskommune Oppdrag: 524595 Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Del: Dato: 2011-06-07 Skrevet av: Sven Haugberg Kvalitetskontroll: BEFOLKNINGSPROGNOSE REVIDERT INNHOLD

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Frogn

Attraktivitet og næringsutvikling Frogn Attraktivitet og næringsutvikling Frogn 5. mars 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med andre kvartal

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden november

Nr Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner. Intervjuer gjennomført i perioden november Nr. 4 2010 Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner Intervjuer gjennomført i perioden 1.-25. november NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Det meldes

Detaljer