Gode kunnskapar i dårlege tider: Langsiktige effektar i arbeidsmarknaden

Transkript

1 Gode kunnskapar i dårlege tider: Langsiktige effektar i arbeidsmarknaden Kjell G. Salvanes CELE NHH Vam konferanse Oslo, Oktober Presentasjonen bygger på to arbeider med Kai Liu og Erik Sørensen, CELE, NHH.

2 Ungdomsarbeidsledighet er eit stort og aukande problem i Europa, og i Norge Mange advarer mot en tapt generasjon i Europa. Fleire studier viser langsiktige effektar av å mista jobben (feks von Wachter et al). Ikkje berre eit problem for dei som misser jobber, men dei som er ferdige med utdanning i dårlige tider: Dårlegare match i arbeidsmarknaden Svakare forhandlingsmakt Der er ei uro for at dagens utdanningssystem ikkje taklar dette. I nokre land eit større krav om yrkesudanning. I Norge, også røyster for dette, men politikken har hatt fokus på allmen vidaregåande.

3 Ungdomsarbeidsledighet er eit stort og aukande problem i Europa, og i Norge Forskingsspørsmål: Isolerer utdanning mot dårlege tider? Kva type utdanning isolerer mest? Utannding som arbeidsmarknadsspolitikk? Nyttar den store nedgangsperioden i Norge omkring fra , og ser på utdanningskohortar

4 Norske konjunkturar... Percentage seeking work Age group: q1 1990q1 1995q1 2000q1 2005q1 2010q1

5 Fire utdanningsgrupper 1 drop outs Ikkje ferdig vidaregåande 2 academic high school Allmen vidaregåande. 3 vocational high school Ferdig yrkesskule 4 college Noko Høgare utdanning, ikkje nødvendivis ein grad. Vi kallar dei som er ferdig med utdanning i eit år ein kohort cohort. Aldersvgrensing: ferdigutdanna mellom for dei fire fyrste gruppene, for høgare utdanningsgruppa.

6 Relativ storleik på gruppene male female male female male female High school dropout Relativ storleik av kohortar (gitt utvsalgskriteria.

7 Inntekt er arbeidsinntekt, sjuketrygd, morstrygd, arbeidsledighetstrygd. Pensjonsgivande inntekt. Utfall1: Inntekt

8 Erfaringsprofilar i (log) inntekt Log Real Annual Earnings

9 Erfaringsprofilar i (log) inntekt A. Males Log Real Annual Earnings Log Real Annual Earnings Log Real Annual Earnings Log Real Annual Earnings B. Females Log Real Annual Earnings Log Real Annual Earnings Log Real Annual Earnings Log Real Annual Earnings

10 Utfall 2: Arbeidsledighet Definisjonen på arbeidsledighet innluderar om ein har vore registrert som ledig eller har vore på arbeidsmarknadsprogram.

11 Arbeidsledighet i inntekt A. Males Probability of Unemployment Probability of Unemployment Probability of Unemployment Probability of Unemployment B. Females Probability of Unemployment Probability of Unemployment Probability of Unemployment Probability of Unemployment

12 Om NAV registerer ein med 30+ per veke. Utfall 3: Fulltids jobb

13 Andel med fulltidsjobb i erfaring A. Males Full time Employment Full time Employment Full time Employment Full time Employment B. Females Full time Employment Full time Employment Full time Employment Full time Employment

14 Utfall 4: Senioritet For kvart invdivid ser vi på kor lenge dei har vore i den nåverande jobben. Vi ser på inntil 2000 for å unngå problem med høgresensorering.

15 Gj. senioritet i erfaring A. Males Job Tenure Job Tenure Job Tenure Job Tenure B. Females Job Tenure Job Tenure Job Tenure Job Tenure

16 Outcome 5: Jobb-mobility For kvart individ ser vi på om ho eller han har skifta jobb eller skifta memmlom sysselsetjing og arbeidsløyse mellom år. Vi startar med å sjå på dette andre år etter ferdig utdanning.

17 Jobb-mobilititet i erfaring A. Males Job Mobility Job Mobility Job Mobility Job Mobility B. Females Job Mobility Job Mobility Job Mobility Job Mobility

18 Set alt saman... Vi ønsker å relatera erfaringsprofilane til forholda i arbeidsmarknaden ved ferdig utdanning. Og vi ønsker å nytta fyrsteordensvariasjonen i data. Vi fylgjer Oreopoulos, von Wachter, og Heisz (2012) og Liu, Salvanes, og Sørensen (2015) og estimerer utfall for kvar kohort c ved tidspunkt t som y ct = β 1 + β e 2 U c + γ e + δ 1 c + δ 2 c 2 + ɛ ct, der γ e ein fast effekt for året av erfaring i arbeidsmarknaden (e = t c), og δ 1 og δ 2 er ein kvadratisk tidsstrend. U c, er den nasjonale areidsledighetsrata ved ferdig utdanning. vi fokuserer på β e 2 estimatene.

19 Initiell av arbeidsløyse på inntekta dei neste åra

20 Initiell av arbeidsløyse på inntekta dei neste åra A. Males B. Females

21 Initiell av arbeidsløyse på arbeidsløyse dei neste åra A. Males B. Females

22 Initiell av arbeidsløyse på fulltidsjob dei neste åra A. Males B. Females

23 Initiell av arbeidsløyse på seinare senioritet dei neste åra A. Males B. Females

24 Initiell av arbeidsløyse jobb mobilitite dei nest åra A. Males B. Females

25 Oppsummering Når vi har sett på erfaringsprofiler i arbeidsmarknaden for ulike utdanningsgrupper som er utsett for eit sjokk, finn vi Utdanning isolerer godt mot arbeidsmarknadssjokk. For dei fleste måla, er isolerer yrkesskule betre enn allmenfag frå vidaregåande. Spekulasjon: Utdanning er god arbeidsmarknadspolitikk Meir yrkesutdanning?