Sosiale skilnader i helse. Sogndal, Emma Bjørnsen

Transkript

1 Sosiale skilnader i helse Sogndal, Emma Bjørnsen

2 Sosiale skilnader i helse heng sammen med utdanningsnivå, arbeidstilknytning og inntektsnivå, sosial status er systematisk produsert, urettferdige, uakseptable og mulig å gjøre noe med dersom det er politisk vilje til det

3 Historisk: Ved etableringen av Verdens helseorganisasjon (WHO) i 1946 ble skilnadene i helse løfta fram. Gjentatt og vidareutvikla i «Helse for alle i 2000» (WHO, 1985) I Ottawa Charteret (1986) vart faktorane som påverkar helse identifisert: fred, bustader, utdanning, mat, inntekt og stabile øko-system, bærekraftige omgjevnader, sosial rettferdighet og likhet. Utvikle ein helsepolitikk i alle sektorar (ikkje berre helsesektoren) på alle nivå, myndiggjere individa som aktive deltakarar i beslutningar om helse, vart rammeverket for helsefremmande arbeid I 2013 kom strategidokumentet «Health 2020» et Europeisk rammeverk som støttar intervensjon mellom offentleg sektor og lokalsamfunn for helse og livskvalitet. I Norge vart vart sosiale skilnader tema i Folkehelsemeldingen i 2003 (St.meld. 20) og utdjupa i 2005 i Gradientutfordringen.

4 Ansvaret for helse flytta seg frå helsesektoren til å bli eit tverrsektorielt ansvar og overordna politikkområde, og frå å vere eit ansvar for det enkelte individ til å bli eit samfunnsansvar. Kunnskapen om sosiale helseskilnader vart større gjennom åra, og med det forståelsen av «dybden» av denne utfordringa.

5 Store sosio-økonomiske helseskilnader i Europa, i Norden og i Norge mellom land, innen det enkelte land, på ulike geografiske område. Knytt til låg utdanning og deltaking i arbeidslivet, kronisk sjukdom, livsstil og fattigdom som dei viktigaste faktorane Dødelighet etter utdanning, menn år. Dødelighet etter utdanning, kvinner år

6 Betydelige symptomer på depresjon og angst etter utdanning, menn og kvinner år (2002).

7 Tre perspektiv: Range of meanings of health inequalities (Graham and Kelly, 2004) 1. Fattige grupper: Her ser en på helseskilnadane som noko som berre angår skilnadane på fattige og rike «the best off» and «the worst off» 2. Helsegap-perspektivet ser også på helsa til fattige og utsette grupper, men i relasjon til dei som kjem best ut 3. I gradientperspektivet ser ein på helse i ein systematisk relasjon til sosioøkonomisk posisjon gjennom heile befolkninga der kvart steg opp på den sosiale rangstigen betyr betre helse

8 Dei tre perspektiva har ulik tilnærming: 1. Worst off-perspektivet Innsatsen og velferdsprogram blir retta inn mot ei lita gruppe i befolkninga Ein snur sosio-økonomiske skilnader vekk frå strukturar i samfunnet som påverkar alle, til noko som berre rammar få Dette har negativ effekt på andre gruppers helse Blir assosiert med en økning i skilnadane i helse og forventa levealder mellom bunnen, mellomnivået og toppen i gradienten 2. Helse-gapet Ein ser på dei som kjem verst ut i relasjon til dei som kjem best ut Inga oppmerksomhet på dei som klarer seg nest verst Dette blir oppfatta som eit moralsk problem fordi andre grupper, som berre har litt bedre helse ikkje får fokus

9 Den sosiale gradienten Viser seg for alle helsemål at helse fordeler seg ulikt avhengig av sosioøkonomisk status Over tid bedrer helsa seg for alle fordi helsesituasjonen i befolkninga generelt bedrar seg men helsa aukar mest for dei med høgast sosio-økonomisk status dei sosiale helseskilnadane aukar Ulempene tenderer til å samle seg hos dei same menneska og den negative effekten på helsa aukar gjennom livsløpet Social gradient in health by The Ministry of Health, Norway by Tone Torgersen and Øyvind Giæver

10 Dei ulike perspektiva representerer ulike mål, strategiar og tiltak Fokus på sosio-økonomiske skilnader fremfor helsemessige ulemper hos grupper i befolkninga utvider rammene for intervensjon Ein vektlegg systematiske forskjeller i livsmuligheter, levestandard og livsstil for dei få, framfor det som fører til sjukdom for utsette grupper Mixed approach: universelle og målretta tiltak som rettar seg både mot helsegapet og gradienten, dvs. utsette grupper og befolkningsretta tiltak Marmot (2013): «proportionate universialism» universelle tiltak som er proporsjonell med behova i befolkninga for å redusere helningen på gradienten The effect from different approaches to reduce health inequities after Marmot.

11 Ny folkehelselov Helse i alle politikkområde Utjamne sosiale helseskilnader Føre-var-prinsippet Bærekraftig utvikling Samarbeid Ansvaret er plassert hos rådmannen Vi skal jobbe kunnskapsbasert Faktagrunnlag

12 Spørsmål til diskusjon: 1. Kva veit vi om sosiale skilnader og helse i vår kommune? 2. Korleis tek vi denne kunnskapen vidare til politikkutforming og tiltak?