Arbeidslivsforskning Programplan

Transkript

1 Arbeidslivsforskning Programplan Sammendrag Bakgrunn Programmets mål Prioriterte forskningsområder. Det inkluderende og utviklende arbeidsliv Omstillinger og mobilitet Et åpnere arbeidsmarked Lovverk, virkemidler, forhandlinger og samarbeid Programmets organisering og strategiske virkemidler Programmets organisering og programstyrets rolle Prosjektstøtte Utvikle robuste fagmiljøer Sikre rekruttering, kompetanse- og fagutvikling Økt internasjonalisering av forskningen God formidlings- og kommunikasjonsstrategi Samarbeid med andre forskningsprogrammer og relevante aktiviteter Identifisering av nye utfordringer Tidsplan og finansiering... 11

2 0 Sammendrag Arbeidslivet har grunnleggende betydning for verdiskapning, velferd og materiell velstand i samfunnet, og for den enkeltes inntekt, helse, trivsel og identitet i store faser av livet. Selv om Norge har høyere sysselsetting enn de fleste andre land og svært mange ser på arbeidslivet som en viktig arena for livsutfoldelse, er det enkelte som ikke fullt ut får utfoldelse eller utviklingsmuligheter i arbeidslivet. Utfordringen for arbeidslivsforskningen er å følge med i utviklingen, analysere og forklare den, beskrive muligheter og trusler og å formidle dette til arbeidslivets aktører, myndigheter og forskere på en slik måte at det kan være til nytte for utforming av politikk og praktiske tiltak i virksomheter og forvaltningen. Det overordnede målet med satsingen er å bidra med ny kunnskap og innsikt om utviklingstrekk og virkemidler i arbeidslivet med særlig vekt på de viktigste forhold og prosesser som påvirker den enkeltes deltakelse, utvikling, nærvær og fravær i arbeidslivet. Hovedprioritet vil være forskning som gir kunnskap og innsikt i de viktigste inkluderings- og utstøtingsmekanismene i arbeidslivet og særskilt hvordan følgende problemfelt påvirker disse mekanismene og prosessene: Omstillinger og mobilitet Et åpnere arbeidsmarked Lovverk, virkemidler, forhandlinger og samarbeid Forskningen kan ha et kritisk og problematiserende utgangspunkt, og det er ønskelig at prosjektene ser på både muligheter og begrensninger. Programmet skal fremskaffe kunnskap om mekanismer eller virkemidler som fungerer inkluderende på individ, virksomhets- og samfunnsnivå. Forskningen skal fokusere både på den enkelte, virksomhetene og innsatsen til arbeidslivets parter, og myndigheter. For en forståelse av helheten er det også nødvendig med innsikt i nasjonale og internasjonale rammebetingelser og politiske forhold som påvirker arbeidslivet i inkluderende eller ekskluderende retning. Forskningen skal ha en langsiktig karakter med høy kvalitet og relevans. For å komme videre mot målet om innsikt i de viktigste forhold og forklaringer på inkludering og utstøting, er det ofte behov for samarbeid mellom flere fag og forskningstradisjoner. Det vil også bli lagt vekt på et internasjonalt, komparativt perspektiv. 1 Bakgrunn Arbeidslivet har grunnleggende betydning for verdiskapning, velferd og materiell velstand i samfunnet, og for den enkeltes inntekt, helse, trivsel og identitet i store faser av livet. Mange Programplan 2006 utlysning.doc 2

3 trives i arbeidet og betrakter det som en arena for livsutfoldelse snarere enn en byrde, mens andre frivillig ønsker en løsere arbeidslivstilknytning i enkelte livsfaser. Norge har relativt høy sysselsetting. Likevel er til enhver tid over personer enten midlertidig borte fra arbeidet eller mer varig utenfor arbeidslivet på grunn av problemer knyttet til sykdom, arbeidsledighet eller sosiale problemer, samtidig som de mottar stønader fra det offentlige. Utfordringen for et inkluderende arbeidsliv er at flere av de som vil og kan skal få mulighet til å komme i arbeid. Dette står sentralt både av hensyn til den enkelte, av hensyn til arbeidsmarkedet og av hensyn til den framtidige finansiering av velferdsstaten. Utfordringen for arbeidslivsforskningen er å følge med i utviklingen, analysere og forklare den, beskrive muligheter og trusler og å formidle dette til arbeidslivets aktører, myndigheter og forskere på en slik måte at det kan være til nytte for utforming av politikk og praktiske tiltak i virksomheter og forvaltningen. Norges forskningsråd opprettet høsten 2001 en ny langsiktig forskningssatsing innenfor arbeidslivsfeltet. En programplan med tematiske prioriteringer for programmets første fase på 4-5 år ble utarbeidet av programstyret våren prosjekter har fått flerårige forskningsbevilgninger. I denne fasen har hovedfokus vært på inkluderende arbeidsliv, særlig belyst ved følgende tema: Arbeidsmarkedets virkemåte og Arbeidsorganisering, arbeidsmiljø og mestring. Samlet gir prosjektene interessant innsikt i forskningsfeltet. 1 For å fange opp nye kunnskapsutfordringer, har programstyret revidert programplanen for kommende 4 års periode fra I denne fasen vil programmet ha enda tydeligere fokus på inkluderende arbeidsliv. Programmet vil også legge vekt på samarbeid mellom flere fag og forskningstradisjoner der dette er hensiktsmessig for å utvikle den kunnskap som etterspørres i programmet. Økt vekt på internasjonalisering av forskningen og komparative studier er viktige delmål. 2 Programmets mål Det overordnede målet med satsingen er å bidra med ny kunnskap og innsikt om utviklingstrekk og virkemidler i arbeidslivet med særlig vekt på de viktigste forhold og prosesser som påvirker den enkeltes deltakelse, utvikling, nærvær og fravær i arbeidslivet. Hovedprioritet vil være forskning som gir kunnskap og innsikt i de viktigste inkluderings- og utstøtingsmekanismene i arbeidslivet, særlig hvordan følgende problemfelt påvirker disse mekanismene og prosessene: Omstillinger og mobilitet Et åpnere arbeidsmarked Lovverk, virkemidler, forhandlinger og samarbeid 1 Brosjyren Arbeidslivsforskning (Forskningsrådet 2003) gir en kort omtale av prosjektene. Se forøvrig 2 I den forbindelsen ble det utarbeidet to kunnskapsoversikter: Bente Rasmussen (red) Et bærekraftig nytt arbeidsliv? Kunnskapsstatus og problemstillinger, Norges forskningsråd, 2005, og Pål Schøne. (red) Det nye arbeidsmarkedet. Kunnskapsstatus og problemstillinger, Norges forskningsråd, Disse har vært viktige bidrag i arbeidet med å revidere programplanen. Programplan 2006 utlysning.doc 3

4 Forskningen kan ha et kritisk og problematiserende utgangspunkt, og det er ønskelig at prosjektene ser på både muligheter og begrensninger. Programmet skal fremskaffe kunnskap om mekanismer eller virkemidler som fungerer inkluderende på individ, virksomhets- og samfunnsnivå. Programmet skal ha strategiske oppgaver knyttet til kunnskapsutviklingen på feltet, valg og prioritering av forskningstema, og søke å bidra til et sterkere samarbeid mellom flere fag og forskningstradisjoner f.eks innen medisin/helseforskning, jus og samfunnsfag. Programmet skal bidra til at det utvikles sterke og kompetente fagmiljøer som driver arbeidslivsforskning. Økt internasjonalisering av forskningen er et viktig delmål i den forbindelse og det skal legges vekt på at komparative studier inngår i en del av prosjektporteføljen. Formidling av forskningsresultater til de viktigste interessenter og brukere vil være en sentral oppgave. Programmet har identifisert følgende målgrupper: Politikere, departementer og andre myndigheter. De er interessert i innsikt og data som kan bidra til politikkutforming og gjennomføring av tiltak. Virksomheter, særlig ledere og ansvarlige for HR-oppgaver og arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner. De vil primært være interessert i kunnskap og innsikt som kan omsettes i handling i virksomheter. FoU-miljøer, utdanningsinstitusjoner, forskere og studenter. Allmennheten. 3 Prioriterte forskningsområder. Det inkluderende og utviklende arbeidsliv Hovedprioriteringer for programmet i vil være forskning som kan gi innsikt i inkluderende og utviklende arbeidsliv og forebygge ekskludering og utstøting. Forskningen skal bygge videre på den forskningen som er gjort i programmets første fase og det kunnskapsgrunnlaget vi har i dag. Problemstillingene må være formulert slik at forskningen får fram kunnskap om hva som er de viktigste mekanismer bak inkludering/utstøting og hvilke tiltak som faktisk virker for individer og i virksomheter. Begrunnelsen for denne prioriteringen er at tilgang til arbeid har grunnleggende betydning for verdiskapning, velferd og materiell velstand i samfunnet, og for den enkeltes inntekt, helse, trivsel og identitet i store faser av livet. Med inkluderende arbeidsliv menes et arbeidsliv som gir muligheter for deltakelse og utvikling for alle som vil og kan delta. Forskningen må derfor fokusere både på den enkeltes arbeidsevne og vilje, hva som foregår på arbeidsplassene; virksomheters bruk av virkemidler, og innsatsen til arbeidslivets parter og myndigheter. I tillegg er det nødvendig med innsikt om nasjonale og internasjonale rammebetingelser som påvirker inkluderings- og utstøtingsprosessene. Det gjelder særlig problemstillinger innen de områder som er uthevet nedenfor, men programmet vil også være åpent for andre viktige arbeidslivsrelaterte forklaringsfaktorer og perspektiv. Programplan 2006 utlysning.doc 4

5 3.1 Omstillinger og mobilitet Den sterke internasjonale konkurransen fra land med lavere arbeidskraftskostnader (nye EUland og asiatiske land, f.eks Kina) stiller krav til omstillinger som medfører konsekvenser for norsk arbeids- og næringsliv. Omstillinger er nødvendige og berører arbeidstakere, bedrifter og lokalsamfunn. Gamle arbeidsplasser og yrker forsvinner. Samtidig skapes store muligheter på helt nye områder med nye kompetansekrav. For mange gir omstillinger nye positive muligheter. Likevel medfører omstillinger økonomiske kostnader og belastninger som oppleves negativt for mange berørte arbeidstakere. Programmet skal søke mer innsikt om betydningen og effekter av omstillinger for hhv utstøting og inkludering i arbeidslivet. Eksponering for flere omstillinger ser ut til å øke sannsynligheten for negative helseutslag. Det gjelder de som mister jobben, men også mange av dem som blir værende igjen på arbeidsplassene. Opplæring, vedlikehold og videreutvikling av kompetanse er svært viktig både for arbeidstakere og virksomheter i en tid preget av kontinuerlige omstillinger. De langsiktige effektene av omstillinger er særlig dårlig belyst. Historiske studier og studier som følger personer over tid f. eks ved registerdata og surveys og komparative studier kan gi nyttig innsikt, ikke bare om utstøting, men også om realisering av muligheter. Selve omstillingsprosessen kan også være et viktig tema for videre forskning. Hvorfor får noen virksomheter til omstillinger bedre enn andre målt i produktivitet, konkurranseevne og i ivaretakelse av ansatte både i et kort og langsiktig perspektiv? Hvordan kan slike erfaringer tilflyte og tas i bruk av langt flere virksomheter? Hva er spesifikt betydningen av medvirkning i omstillingsprosesser? De fleste studier av omstillinger henter data fra større virksomheter mens det er beskjeden kunnskap om hva som skjer i små og mellomstore bedrifter (SMB). Programmet etterlyser mer forskning om omstillinger, inkludering og ekskludering i slike bedrifter. Store omstillinger finner sted i offentlig sektor i form av nye forvaltnings- og styringssystemer, delprivatisering og fristilling. Er det noen særtrekk eller spesielle utfordringer som skiller håndtering av omstillinger i offentlig sektor fra privat sektor? 3.2 Et åpnere arbeidsmarked Den enkeltes tilpasning til arbeidsmarkedet avhenger av livsfase og livssituasjon. Muligheten til og ønskene om å være i arbeid varierer. Det er ønskelig med mer kunnskap om holdninger og faktiske valg. Samtidig er det store grupper som reelt blir marginalisert og utstøtt, ofte i en kombinasjon av frivillighet og tvang. Dette gjelder enkelte grupper funksjonshemmede og innvandrere. Etter hvert har også grupper av eldre arbeidstakere fått en mer marginal tilknytning til arbeidsmarkedet. Her er det betydelige regionale forskjeller. Lønnsnivået og lønnsfordelingen i samfunnet får betydning for inngang til arbeidsmarkedet. Det vil være nyttig å få mer innsikt i mekanismer som skaper utvikling, marginalisering og utstøting i arbeidslivet. Noen av disse mekanismene kan forklares med strukturelle forhold som for eksempel utdanning, kompetanse og ferdigheter, mens andre skyldes mer eller mindre grad av direkte diskriminering. Det er også av stor interesse for å få mer innsikt i hvordan noen kommer inn i gode sirkler som gir fast tilknytning til arbeidsmarkedet og muligheter for avansement, mens andre grupper havner i dårlige sirkler i utsatte og marginale jobber. Programplan 2006 utlysning.doc 5

6 Sykdom og sykefravær er viktige forklaringsfaktorer i forhold til inkluderende arbeidsliv. For dette programmet er særlig forholdet mellom lange sykefravær og utstøting av interesse. Sykefraværstilfellene etter diagnose viser at den viktigste gruppen er muskel- og skjelettlidelser og dernest psykiske lidelser. Vi vet relativt lite om de arbeidsrelaterte sammenhengene bak disse lidelsene f. eks hvorvidt arbeidslivets krav og kanskje spesielt krav til endring og omstilling bidrar til å generere psykiske lidelser og hvordan arbeidslivet kan tilpasses mennesker med denne type lidelser. Når det gjelder tidligpensjonering og pensjoneringsadferd blant eldre arbeidstakere har mye av forskningen hatt fokus på finansielle insentiv. Det er mindre kunnskap om betydningen av helserelaterte årsaker som forklaring av tidligpensjonering, samt hvordan sentrale prosesser innad i virksomhetene som omstilling, nedbemanning og lederskifter slår ut på bruk av sykepenger, uførepensjon, AFP, mv. En av de største utfordringene for et inkluderende arbeidsliv er knyttet til innvandrergrupper fra land utenom Europa. Det synes klart at det er ulike tilpasninger for ulike innvandrergrupper. Integrasjon av etterkommere av enkelte innvandrergrupper er også et problem. Enkelte innvandrergrupper deltar rimelig aktivt tidlig i yrkeskarrierer, men blir yrkespassive tidlig i livsløpet, og langt tidligere enn norske arbeidstakere som er født i Norge. Kan høy tilbøyelighet til uføretrygd blant grupper av tidlige arbeidsimmigranter forklares med en opphoping av disse gruppene i fysisk slitsomme jobber? Forblir innvandrergrupper i større grad enn innfødte arbeidstakere i lavstatusjobber og hva er mekanismene bak? Hvor utbredt er såkalte trygdefeller dvs. at gruppers arbeidsmarkedsadferd og sannsynlighet for å være i jobb påvirkes av insentiver knyttet til forholdet mellom forventet disponibel inntekt og skatteog overføringssystemet? Arbeidslivsprogrammet ønsker mer kunnskap om faktorer som påvirker disse forholdene, og hva som kan gjøres for at disse gruppene blir bedre langsiktig integrert i arbeidslivet. Det er mange ulike forestillinger om hvilke effekter økt internasjonal konkurranse og utvidelsen av EU har i det norske arbeidsmarkedet. Er det slik at skjerpet konkurranse fører til sosial dumping og at nordmenn tvinges ut av arbeidsmarkedet? Prosjekter som belyser mer spesifikke effekter av EU-utvidelsen og arbeidsinnvandring fra de nye EU-landene kan være aktuelle. 3.3 Lovverk, virkemidler, forhandlinger og samarbeid Arbeidslivets lover, regler, tiltak og avtaler er viktige virkemidler for myndigheter og partene i arbeidslivet for å få til et inkluderende arbeidsliv. For programmet vil det være viktig å få innsikt i hvordan lovverk, avtaler og virkemidler innvirker på arbeidsstyrkens størrelse, strømmer ut og inn av lønnet arbeid, låsning og arbeidstakernes arbeidsvilkår og deres arbeidsmiljø. Det er av spesiell interesse å studere disse temaene i forhold til de endringer som har funnet sted i arbeidsmarkedspolitikken de siste år. Andre problemstillinger er i hvilken grad midlertidige stillinger, eventuelt innleie, innvirker på sysselsettingsvolumet, og virksomhetenes tilbøyelighet til å sysselsette marginale arbeidstakergrupper og hvorvidt midlertidig tilsetting fungerer som steg på veien til fast stilling. Det stilles også spørsmål om i hvilken grad midlertidige stillinger bidrar til et todelt arbeidsmarked mht arbeidsvilkår og arbeidsmiljø. Det vil også være av interesse å få belyst virkninger av sentrale virkemidler og velferdsordninger der målet er å stimulere personer til inntektsgivende arbeid framfor varige trygdeordninger. Programplan 2006 utlysning.doc 6

7 Næringspolitikken og arbeidsmarkedspolitikken er preget av flere målkonflikter. Slike konflikter skjules ofte i praktisk politikk. De er heller ikke enkelt å påvise empirisk, bl.a. fordi utilsiktede virkninger av tiltak ofte først blir synlige etter en tid og fordi tiltak kan ha positive virkninger for noen og negative for andre. Dessuten kan korttidsvirkningene være negative mens langtidsvirkningene er positive eller omvendt. For programmet er det av interesse å få mer innsikt i slike målkonflikter. I Norge spiller arbeidslivets parter en betydelig rolle i utviklingen og påvirkningen av arbeidsmarkedets rammevilkår og arbeidsmiljøet. Partene har også stor innvirkning på utformingen av arbeidsmiljølovgivningen og deltar aktivt i ulike nasjonale tiltak. Men vel så viktig er den rolle partene spiller i det daglige liv i den enkelte virksomhet og de oppgaver lokale representanter søker å ivareta. Samtidig sliter fagforeninger med nyrekruttering og mange arbeidsgivere og arbeidstakere tilhører ikke noen organisasjon. Særlig gjelder det for små og mellomstore bedrifter, ikke minst gründerbedrifter. Gitt disse endringene kan en spørre i hvilken grad og på hvilken måte partene i arbeidslivet vil spille en rolle i utforming og gjennomføring av tiltak for et inkluderende arbeidsliv fremover. Det er også reist spørsmål om vi går mot en økt rettsliggjøring der større deler av relasjonene mellom partene i arbeidslivet håndteres av lover og rettsapparatet i stedet for gjennom forhandlinger. Vil en slik utvikling få betydning for inkludering i arbeidslivet? 4 Programmets organisering og strategiske virkemidler 4.1 Programmets organisering og programstyrets rolle Programmets strategiske utfordringer er knyttet til organisering av kunnskapsutviklingen på feltet i samarbeid med andre aktører. I det ligger utvikling av sterke fagmiljøer, rekruttering, kompetanse- og fagutvikling og internasjonalisering. For å få til et slikt samarbeid er det nødvendig å bringe inn ulike finansieringskilder, brukere og forskere. Programstyrets oppgaver er knyttet til strategiutvikling, programorganisering, langsiktig finansiering og rekruttering innen forskningen på feltet. Programstyret er sammensatt av personer fra forskningsmiljøer, departementer og arbeidsmarkedets parter som sikrer programmets faglige kompetanse og brukerinteresser. Programstyret skal spille en aktiv rolle for å utvikle strategien for norsk arbeidslivsforskning, identifisere og prioritere aktuelle forskningstema. Det legges stor vekt på å fornye forskningen gjennom økt tverrfaglighet, nye innfallsvinkler og sektorovergripende samarbeid. Programstyret gir også råd om strategiske instituttprogrammer og kan bidra til utvikling av virkemidler for en institusjonspolitikk innenfor feltet. I denne sammenhengen er viktige oppgaver å stimulere de norske arbeidsforskningsmiljøene til å fornye og utvide sitt forskningsgrunnlag og å bistå til at forskningen finner sted i motiverende og lærende forskningsmiljø med en kritisk masse av forskere og rekrutter på feltet. Programmet skal skue framover og gi innspill til den offentlige debatten når det gjelder framtidige utfordringer. Programplanen beskriver retningen som forskningen bør ha de kommende årene. Det er viktig at det gis rom for forskning med mer grunnleggende og teoriutviklende sikte. Det etterlyses forskning med et kritisk, problematiserende utgangspunkt, Programplan 2006 utlysning.doc 7

8 men det er ønskelig at prosjektene ser på så vel muligheter som begrensninger, og ser på utviklingen i arbeidslivet i et internasjonalt, komparativt perspektiv. 4.2 Prosjektstøtte Et av programmets viktigste virkemidler er tildeling av forskningsmidler til fagmiljøer ved universitetene, høgskolene og instituttsektoren for gjennomføring av prosjekter forskerne selv har foreslått og utarbeidet. Det forventes at søknadene spesifiserer hvordan de foreslåtte prosjektene oppfyller programmets mål og hvilke av programplanens temaområder prosjektet er ment å bidra til. Det forventes også at søkerne presiserer og argumenterer for hvordan prosjektets forventede resultater kan bidra til kunnskap av betydning for politikkutforming på feltet inkluderende og utviklende arbeidsliv. Det stilles høye krav til vitenskapelig kvalitet og det forventes at prosjektene publiserer i anerkjente vitenskapelige fora. Prosjekter som får støtte skal som hovedregel være tilknyttet et sterkt faglig miljø. Mange av problemstillingene i programplanen har tverrfaglig eller flerfaglig karakter. Programmet vil som hovedregel gi støtte til større prosjekter som inkluderer flere forskere, gjerne med bakgrunn i ulike fagmiljøer og institusjoner. Prosjektene bør omfatte både etablerte forskere og forskerrekrutter i samme prosjekt. Programmet vil finansiere dr.gradsstipend hvis disse inngår i et mer omfattende prosjekt. Søknadene skal også ha konkrete planer for formidling. Programmet vil være åpen for å finansiere forskeropplæring, nettverk, konferanser og utenlandsopphold, og støtte publisering. Disse aktivitetene skal være inkludert i prosjektsøknadene. 4.3 Utvikle robuste fagmiljøer Programmet skal bidra til at det utvikles robuste og kompetente fagmiljøer som driver arbeidslivsforskning på høyt faglig nivå. Målgruppen er fagmiljøer ved universitetene, høgskolene og i instituttsektoren. Programmet vil bidra til å utvikle sterke fagmiljøer gjennom å støtte langsiktige prosjekter og rekruttering. Programstyret skal kunne ta initiativ til samarbeid og hensiktsmessig arbeidsdeling mellom forskningsmiljøer og om nødvendig gå i dialog med miljøene om utvikling av institusjonenes forskningsstrategi på feltet. Slike initiativ kan foretas når programstyret ser mulighet for mer effektiv ressursbruk, synergi ved å bringe sammen komplementær kompetanse fra ulike miljøer, læring ved at miljøene kan lære av hverandre, og ut fra strategisk ønske om at flere ulike forskningsmiljøer skal delta i prosjektene. Det stilles følgende krav til forskningsmiljøer: Evne til forskning av høy kvalitet og relevans hvor resultatene erfaringsmessig publiseres i anerkjente vitenskapelige fora. Institusjonen driver forskning innen feltet i et omfang av flere årsverk og at arbeidslivsforskningen er en del av institusjonens strategi. God kontakt med internasjonale fagmiljø innen feltet. Villighet til å inngå samarbeid med andre institusjoner dersom det er hensiktsmessig. Det kan være aktuelt at enkelte institusjoner påtar seg veiledningsoppgaver overfor forskere i andre institusjoner. Programplan 2006 utlysning.doc 8

9 Programstyret skal gi råd til Basisbevilgningsutvalget for samfunnsvitenskapelige institutter når det gjelder grunnbevilgninger og strategiske instituttprogram innen området. 4.4 Sikre rekruttering, kompetanse- og fagutvikling Det er behov for forskerrekruttering innen de fleste av programmets områder. Det er begrenset forsknings- og veiledningskapasitet i arbeidslivsforskning i universiteter og høyskoler. En betydelig del av forskningen finner sted i instituttsektoren. Instituttene spiller i dag en betydelig rolle i undervisning og veiledning på feltet, men får, i et presset marked, stadig dårligere kapasitet til å ivareta denne oppgaven Det er svært viktig at programmet bidrar i rekrutteringspolitikken bl.a. ved støtte til langsiktig forskning. Programmet skal bidra til finansiering av doktorgradsarbeid innen prosjektene. Det skal skje ved å bidra til tilstrekkelig finansiell romslighet og langsiktighet i enkelte prosjekter der produksjon av doktorgrad inngår som en eksplisitt del av opplegget. Programmet er åpent for å samarbeide om doktorgradsopplegg med andre programmer i Forskningsrådet eller andre eksterne kilder. Programmet skal bidra med å organisere forskernettverk og forskersamlinger. Det vil legges vekt på at ikke bare prosjektledere, men også forskerrekrutter kommer med i slike samlinger. Nettverkssamlinger skal organiseres for læring og produksjon. Programmet skal også sørge for å lage kunnskapsoversikter, legge til rette for at deltakere fra ulike miljøer kan lære mer i fellesskap og forholde seg til samme litteratur og støtte felles skriveprosjekter, gjerne i form av felles artikler. En utfordring er å inkludere flere fagdisipliner i denne forskningen. Forskningsfeltet er tverrfaglig og spenner over et vidt felt som inkluderer en rekke fagdisipliner f.eks innen medisin/helseforskning, jus og samfunnsfag. En annen utfordring er å utnytte innsikten som ligger i grensesnittet mellom de ulike disiplinene. En tredje utfordring er å sikre bidrag fra både grunnforskning og anvendt forskning. 4.5 Økt internasjonalisering av forskningen Norsk arbeidslivsforskning har mange internasjonale kontakter, særlig i Europa og USA som gir forskerne muligheter til å følge med i internasjonale strømninger. Det er imidlertid behov for et tettere operativt samarbeid forskerne imellom bl.a. for å foreta komparative studier og å få opp den internasjonale publiseringen. For det første må flere forskere ha en større del av sin produksjon tilgjengelig på engelsk, helst i form av internasjonale artikler. Dernest må de delta i internasjonale konferanser og prosjekter. Det kan også være hensiktsmessig at en større del av arbeidslivsforskningen i Norge tar opp transnasjonale og internasjonale problemstillinger, også med utenlandsk finansiering. Det skal legges vekt på at prosjektene har kontakt og samarbeider med internasjonale forskningsmiljøer. Det er særlig viktig at yngre forskerrekrutter og forskere får internasjonale kontakter. Programmet stiller krav om internasjonal publisering for større prosjekter. Programmet vil innenfor rammen av prosjektene støtte forskeropphold i utlandet og gjesteforskere i Norge. Det oppmuntres til å legge et element av internasjonalt samarbeid inn i forskningsprosjektene. Ved endelig prioritering vil det tas hensyn til i hvilken grad prosjektene legger opp til slikt Programplan 2006 utlysning.doc 9

10 samarbeid. Særlig vil prosjekter med et komparativt internasjonalt perspektiv koblet på konkret prosjektsamarbeid bli positivt vurdert dersom kvalitetskravene tilfredsstilles. Programstyret vil være positive til at prosjektmidler fra programmet kan benyttes til delfinansiering av deltakelse i EU-programmer. 4.6 God formidlings- og kommunikasjonsstrategi Programmet skal bidra til at arbeidslivsforskningen danner et viktig grunnlag for politikkutvikling og forvaltning innenfor arbeidslivsfeltet. Dersom forskningsprogrammet skal få strategisk betydning er det viktig med god kommunikasjon og formidling overfor myndigheter, andre interessenter på finansieringssiden, partene i arbeidslivet, organisasjoner og øvrige brukere. Det er ønskelig at forskerne bidrar i samfunnsdebatten og det forventes at større prosjekter har en aktiv holdning til formidling. Det stilles krav til at formidlingen inngår aktivt som en del av prosjektene og at prosjektleder har et ansvar for det. Forskningsrådet skal bidra til formidlingsarbeidet fra programmet på et overordnet nivå og kontrollere at formidlingskravet i prosjekter som får støtte fra programmet blir oppfylt. Siden et av hovedmålene med programmet er å styrke en mer helhetlig norsk arbeidslivsforskning, er det viktig å sørge for en god formidling også til forskersamfunnet og forskerne imellom. Formidling til forskersamfunnet gjennom artikler i internasjonale fagtidsskrifter er et viktig kvalitetskriterium. Kommunikasjonsarbeidet skal skje i direkte kontakt med myndigheter og brukergrupper særlig med tanke på programmets tematiske innretning, finansiering og bruk av resultatene. Formidlingen vil skje i form av seminarer og konferanser både underveis i forskningsprosessen og ved avslutning av prosjekter. Det er opprettet en egen elektronisk hjemmeside for programmet som blir utviklet og jevnlig oppdatert. Etter hvert som det offentliggjøres resultater fra forskningen kan det være aktuelt å etablere et elektronisk nyhetsbrev. Kontakten med brukerne og pressen vil blant annet skje i form av åpne seminarer og konferanser. Avsluttede prosjekter skal ha et sammendrag som skal benyttes til informasjonsformål. Som regel vil det enkelte institutt stå for pressekontakten ved avsluttede prosjekter, men programstyret kan bistå ved lanseringer dersom det er ønskelig. Programmet vil arrangere årlige konferanser som en åpen møteplass for forskere og brukere innen feltet. Konferansene skal avspeile de mest sentrale temaene i arbeidslivet. Programstyret vil sørge for at det utarbeides kunnskapsstatus og synteser av gjennomført forskning og ta initiativ til at disse utgis i form av bøker/artikkelsamlinger. Det skal også foretas en systematisk gjennomgang av mulige spredningskanaler og arbeide for å få til et konkret samarbeid med etablerte kanaler i etater, fagaviser og blad. 4.7 Samarbeid med andre forskningsprogrammer og relevante aktiviteter Det er flere andre forskningsprogram i Forskningsrådets regi som grenser opp til problemstillinger som tas opp i arbeidslivsforskningen. I samarbeid med andre aktuelle program vil programmet søke å utnytte de begrensede forskningsressursene på feltet på best mulig måte. Grenseflatene til flere programmer er store. Integrasjonen av arbeids- og sosialpolitikk utgjør en stor utfordring i grenseflaten mellom medisin/helseforskning, Programplan 2006 utlysning.doc 10

11 arbeidslivsforskning og velferdsforskning. Det nye Velferdsforskningsprogrammet har forskning om forhold knyttet til familien, arbeidsplassen og arbeidsmarkedet blant de høyt prioriterte forskningssatsingene. Programmet om arbeid og helse som avsluttes i 2005 har blant annet vært opptatt av mestringsproblematikk, stress og psykososialt arbeidsmiljø og miljøpåvirkning i arbeidslivet. Det er også en del grenseflater med programmet VS2010 som har fokus på samarbeid mellom bedrifter og forskere om organisasjonsutvikling, innovasjon og nyskapning. Programmet vil også forholde seg aktivt til programmet for Kunnskap, utdanning og læring (KUL) og det nye IMER-programmet, forskning om små og mellomstore bedrifter og til IT for funksjonshemmede (IT Funk). Programmet vil vurdere å ta initiativ til følgende felles aktiviteter: Årlige konferanser vil utvikles til møteplass med bred deltakelse fra forskere og brukere innen feltet. Forskernettverk. Programstyret kan vurdere å støtte drift av forskernettverk for et knippe av prosjekter, men også bredere nettverk i samarbeid med andre, f. eks Norsk arbeidslivsforum. Felles databaser. Programmet har støttet og vil fortsatt støtte analyser i tilknytning til etablerte databaser, og opprettelse og analyser av nye baser. Samarbeid om forskeropplæring. Programmene har begrensede midler til forskeropplæring. Derfor vil det vurderes å sette i gang forskeropplæringstiltak i samarbeid med andre programmer, særlig på områder hvor undervisningen på universiteter og høgskoler ikke er dekkende. 4.8 Identifisering av nye utfordringer I tillegg til programmets fokusering på det inkluderende og utviklende arbeidsliv vil det være nødvendig å ha et åpent øye for andre nye utfordringer i arbeidslivet med tanke på senere faser i programmet. Programmet har bidratt til to kunnskapsoversikter på feltet og vil også i oppfølgingen kunne iverksette trendanalyser/omverdensanalyser, monitoring av offentlig statistikk, panelstudier og kunnskapsoversikter. Slike aktiviteter vil kunne avdekke fremtidige utfordringer og forskningsbehov. 4.9 Tidsplan og finansiering Programmet har et langsiktig perspektiv og vil være operativt i årene med rullerende programplaner. Tematiske prioriteringer for programmets første fase er presisert i programplanen fra Den nye programplanen omfatter reviderte prioriteringer for neste forskningsperiode Programmets samlete budsjettramme er rundt 20 mill.kr per år. Programmet finansieres hovedsakelig gjennom årlige bevilgninger fra Arbeids- og sosialdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet. Det er også ønskelig med en dialog med Moderniseringsdepartementet og med Kommunal- og regionaldepartementet om eventuell finansiering. Programplan 2006 utlysning.doc 11