0. Sammendrag $ASQ7-Arbeidslivsforskning - programplan juni02

Transkript

1 Arbeidslivsforskning Programplan 0. Sammendrag Bakgrunn Perspektiver og utfordringer Programmets mål Prioriterte forskningsområder. Det inkluderende og utviklende arbeidsliv Programmets organisering og strategiske virkemidler Sammendrag Arbeidslivet gjennomgår store endringer. En mer åpen internasjonal økonomi, kontinuerlige teknologiske endringer, nye spilleregler for styring, myndighetsutøvelse og kontroll, nye konsepter for strategi, ledelse og personalforvaltning får stor innvirkning på arbeidslivets organisering og funksjonsmåte. Utviklingstrekkene er komplekse og det er behov for forskning for å forstå disse endringene. Utfordringen for arbeidslivsforskningen er å følge med i utviklingen, analysere og forklare den, beskrive muligheter og trusler og å formidle dette til arbeidslivets aktører, myndigheter og forskere på en slik måte at det kan være til nytte for utforming av politikk og praktiske tiltak i virksomheter og forvaltningen. Det overordnede målet med satsingen er å bidra med vesentlig ny innsikt om viktige utviklingstrekk i arbeidslivet med særlig vekt på forhold og prosesser som påvirker den enkeltes deltakelse, utvikling, nærvær og fravær i arbeidslivet. På grunn av begrensede ressurser har programstyret konsentrert seg om problemstillinger knyttet til det inkluderende og utviklende arbeidsliv. Med det menes et arbeidsliv som gir mulighet for deltakelse og utvikling for alle som vil og kan delta. Hovedfokus vil være på individer og virksomheter både i et mikro- og makroperspektiv. Det legges spesiell vekt på analyser av 1) arbeidsmarkedets virkemåte, 2) arbeidsorganisering, arbeidsmiljø og mestring, 3) arbeidslivsrelasjoner og 4) avtaler og reguleringer, og hvordan disse faktorene hver for seg eller i samspill virker inn på inkludering og utvikling i arbeidslivet. Forskningen skal fokusere både på den enkeltes arbeidsevne og vilje, virksomhetenes evne og vilje, og innsatsen til arbeidslivets parter, myndigheter og frivillige organisasjoner. For en forståelse av helheten er det også nødvendig med innsikt om nasjonale og internasjonale rammebetingelser og politiske forhold som påvirker arbeidsmarkedet. Forskningen skal ha en langsiktig karakter med høy kvalitet og relevans. Søknader vil bli kvalitetsvurdert av et fagpanel bestående av nordiske forskere som ikke er tilknyttet norske forskningsmiljøer. I tillegg til programmets fokusering på det inkluderende og utviklende arbeidsliv vil det være nødvendig å ha et åpent øye for andre nye utfordringer i arbeidslivet med tanke på senere faser i programmet. Programstyret vil vurdere å ta initiativ til å få utført oppgaver i den forbindelse. De fleste prosjektene bør være flerårige og gi rom for flere medarbeidere. Det er ønskelig at både etablerte forskere og stipendiater deltar i samme prosjekt, og at det er rom for $ASQ7-Arbeidslivsforskning - programplan juni02

2 doktorgradsarbeider og nettverkssamarbeid i prosjektene. Forskningsfeltet består av bidrag fra flere forskningstradisjoner, både innen humaniora og samfunnsfag. Mange av problemstillingene vil også ha tverrfaglig eller flerfaglig karakter. Det er også ønskelig å se på utviklingen i arbeidslivet i et internasjonalt, komparativt perspektiv. Programmet skal ha strategiske oppgaver knyttet til kunnskapsutviklingen på feltet, valg og prioritering av forskningstema, internasjonaliseringen og til utvikling av sterke fagmiljøer. I denne omgang har programstyret konsentrert seg om prioriteringer av forskningstema for de nærmeste årene og vil i løpet av 2002 arbeide med strategiske spørsmål knyttet til kunnskapsutviklingen og institusjonspolitikken på feltet. 1. Bakgrunn Arbeidslivet har for de fleste grunnleggende betydning for inntekt, helse, velferd, materiell velstand, trivsel og identitet i store faser av livet. Mange trives i arbeidet og betrakter det som en arena for livsutfoldelse snarere enn en byrde, mens andre ønsker en løsere tilknytning til det i enkelte livsfaser. Norge har relativt høy sysselsetting og et mer inkluderende arbeidsliv enn de aller fleste andre land. Likevel faller en del utenfor arbeidslivet p.g.a. ekskluderende mekanismer knyttet til kjønn, alder, etnisk bakgrunn eller fordi de ikke mestrer de krav arbeidslivet stiller. Det er en utfordring å skape utviklingsmuligheter i arbeid for de som vil og kan. Arbeidslivet gjennomgår store endringer som påvirker arbeidslivets organisering og funksjonsmåte og stiller krav til arbeidsmarkedets aktører. Det er viktig å få kunnskap som øker forståelsen av endringene, og som kan bidra til løsninger på de utfordringer arbeidslivet står overfor. Arbeidslivsforskningen skal bidra både med økt innsikt, forståelse og kunnskap til nytte for arbeidslivets aktører. Kommunal- og regionaldepartementet, senere Arbeids- og administrasjonsdepartementet, henvendte seg til Forskningsrådet i 1999 om å gjennomføre en strategisk gjennomgang av arbeidslivsforskningen. Departementet ønsket også å få et forslag til mer langsiktig organisering av forskningsfeltet. Forskningsrådet/Kultur og samfunn konstaterte i sin vurdering (mai 2000) at det er stort behov for en økt satsing hvor også forskningen fornyes gjennom økt tverrfaglighet og nye innfallsvinkler mellom tradisjonelle tilnærminger og gjennom bedre inngrep mellom forskere og brukere. På denne bakgrunnen er programmet for Arbeidslivsforskning etablert som et utvidet satsingsområde i forhold til tidligere programmer på feltet som for eksempel Sysselsetting og arbeidsmarked som ble avsluttet i Programmet skal ha strategiske oppgaver knyttet til kunnskapsutviklingen på feltet, valg og prioritering av forskningstema, internasjonalisering og til utvikling av sterke fagmiljøer. Programstyret har konsentrert seg om prioriteringer av forskningstema for de nærmeste årene og vil i løpet av 2002 arbeide med strategiske spørsmål knyttet til kunnskapsutviklingen og institusjonspolitikken på feltet. 2. Perspektiver og utfordringer Arbeidslivet gjennomgår store endringer. En mer åpen internasjonal økonomi, kontinuerlige teknologiske endringer, nye spilleregler for styring, myndighetsutøvelse og kontroll, nye konsepter for strategi, ledelse og personalforvaltning får stor innvirkning på arbeidslivets organisering og funksjonsmåte. Utviklingstrekkene er komplekse og det er behov for forskning for å forstå endringene. Offentlige incentiver, reguleringer og tiltak av betydning $ASQ7-Arbeidslivsforskning - programplan juni02 2

3 for arbeidsmarkedet er en viktig del av norsk politikk, men sumvirkningene av de enkelte tiltakene er ofte uklare. Utfordringen for arbeidslivsforskningen er å følge med i utviklingen, analysere og forklare den, beskrive muligheter og trusler og å formidle dette til arbeidslivets aktører, myndigheter og forskere på en slik måte at det kan være til nytte for utforming av politikk og praktiske tiltak i virksomheter og forvaltningen. Programmet vil særlig være opptatt av følgende trekk ved det nye arbeidslivet: Internasjonalisering og ny teknologi Internasjonalisering kan føre til at virksomheter blir mer konkurranseutsatte, får nytt eierskap, må forholde seg til nye organisasjons- og ledelsesprinsipper, væremåter og måter å organisere arbeidslivet på. Eksempler er vektleggingen av målstyring, fleksibilisering og oppgaveutsetting både i privat og offentlig sektor. Teknologiske nyvinninger skjer i en strøm av kontinuerlige innovasjoner og applikasjoner. Hvordan virker det på norsk arbeidsliv? Offensive virksomheter både i privat og offentlig sektor er opptatt av produktivitetsforbedring, innovasjon og kontinuerlig læring både for den enkelte medarbeider og for virksomhetene. Omstillingsarbeid, utviklingsarbeid, kunnskapsutvikling og kunnskapsforvaltning gir utfordringer virksomhetene må forholde seg til. I utviklingen av spilleregler for styring, myndighetsutøvelse og kontroll står vi overfor paradokser. Det gjøres forsøk på å få til nasjonal forenkling samtidig som det er en sterk økning i antall internasjonale avtaler, konvensjoner, lover, forskrifter og direktiver av betydning for arbeidslivet. I det internasjonale samfunn er det økte (til dels frivillige) krav om innsyn og anstendig bedriftsadferd med fokus på etikk. Samtidig utvikles det nye former for formelle og uformelle kontrakter mellom bedrifter og arbeidstakere og bedrifter og lokalsamfunn (The New Deal), bl. a. slik at langvarige tilsettingsforhold erstattes med hyppige jobbskifter og løsere tilknytning mellom virksomhet og arbeidstaker. Det ønskes mer kunnskap om omfanget og konsekvensene av dette for den enkelte, for offentlige og private forsikringsordninger. Det inkluderende arbeidsliv Selv om Norge har et mer inkluderende arbeidsliv enn de aller fleste andre land og svært mange ser på arbeidslivet som en viktig arena for livsutfoldelse, er det enkelte som ikke blir fullt integrert eller får utviklingsmuligheter i arbeidslivet. Det er viktig å analysere inkluderende og ekskluderende mekanismer knyttet til kjønn, alder, etnisk bakgrunn og hvorfor enkelte ikke mestrer de krav arbeidslivet stiller. Det er en utfordring å skape utviklingsmuligheter i arbeid for de som vil og kan. Det er behov for mer forståelse om hvorfor sykefravær, uføretrygd og tidlig pensjonering øker. Forklaringsfaktorer knyttet til offentlige velferdsordninger og forståelser av hvordan disse skal benyttes, individuelle preferanser om det gode liv utenom arbeidslivet og faktorer knyttet til ulike former for overbelastning som bl.a. går ut over psykisk helse, er av interesse. I flere toneangivende internasjonale virksomheter og blant partene i arbeidslivet er det forståelse for verdien av mangfold i arbeidslivet når det gjelder etnisk og kulturell bakgrunn, kjønn, alder og funksjonshemming. Likevel rapporteres det om diskriminerende mekanismer. Det er behov for økt kunnskap om hvordan slike mekanismer fungerer i arbeidslivet bl.a. i forhold til likestilling mellom kjønnene $ASQ7-Arbeidslivsforskning - programplan juni02 3

4 Arbeidslivets spilleregler Partsrelasjonene i arbeidslivet er i endring. Nye store aktører har kommet til både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden og det forekommer fusjoner og fisjoner blant aktørene. Fagforeninger sliter med nyrekruttering og mange arbeidsgivere og arbeidstakere tilhører ikke noen organisasjon. Partene er også på jakt etter nytt innhold for sin virksomhet og nye betingelser for medlemskap. Konsernfaglig samarbeid over landegrensene blir viktig. Den norske samarbeidsmodellen er under press, men har fortsatt stor betydning. Belønnings- og forhandlingssystemene er i endring. I deler av arbeidslivet er det en utvikling mot lokale forhandlinger og individuelle belønningssystemer. Bruk av bonusordninger og andre fordeler for ansatte blir mer vanlig. Incentivsystemer knyttet til kompetanseheving utvikles. Endringene kan få stor betydning for lønnsdannelse, inntektspolitikk, sysselsetting og arbeidsløshet. Utviklingen i arbeidsmarkedet For tiden er yrkesdeltakelsen høy og arbeidsledigheten lav i Norge. Samtidig står vi overfor viktige utfordringer knyttet til arbeidsmarkedets funksjonsmåte. Bl.a. er arbeidsmarkedet fortsatt segmentert, noe som skaper treghet og betydelige sosiale kostnader ved omstillinger, nedbemanninger og mobilitet. Vi står også overfor utfordringer knyttet til liten arbeidskraftreserve, et høyt antall uføretrygdede og en begrenset innvandring. Det er knapphet på faglært arbeidskraft innen flere profesjoner og yrkesfag. Det har vært sterk økning i antall trygdede og gjennomsnittlig pensjoneringsalder har gått nedover. De unge bidrar i arbeidsmarkedet, men mange bare på deltid eller midlertidig. Bl.a. på grunn av lang utdanningstid er mange ikke i fulltidsjobb før i 30- års alderen. Deltidsarbeid er utbredt, særlig blant kvinner, og en større andel velger det frivillig i forhold til mange andre land. Arbeidsliv - hjemmeliv I et arbeidsliv der både kvinner og menn deltar, blir det et sentralt spørsmål om hvordan man mestrer forholdet mellom arbeidsdeltakelsen og hverdagslivet ellers. Det gjelder spesielt i forhold til omsorgsoppgaver i familien og håndteringen av den såkalte tidsklemma. Hvordan vil endringer i arbeidslivet påvirke dette forholdet? Ettersom flere arbeidsoppgaver kan utføres hjemme oppstår en gråsone mellom arbeidsliv og hjemmelivet som kan være en hjelp for mange, men som også kan utvikle seg til en belastning ved at arbeidslivet spiser seg inn i hjemmesfæren. 3. Programmets mål Hensikten med programmet er å bidra til en helhetlig norsk samfunnsfaglig og humanistisk arbeidslivsforskning med høy kvalitet og relevans. Det overordnede målet med satsingen er å bidra med vesentlig ny innsikt om viktige utviklingstrekk i arbeidslivet med særlig vekt på forhold og prosesser som påvirker den enkeltes deltakelse, utvikling, nærvær og fravær i arbeidslivet. Programmet skal særlig bidra med kunnskap og innsikt om arbeidsmarkedets virkemåte, arbeidsorganisering, arbeidsmiljø og mestring, arbeidslivsrelasjoner og betydningen av virkemidler, lover og forskrifter og disse faktorenes betydning for deltakelse og fravær i arbeidslivet $ASQ7-Arbeidslivsforskning - programplan juni02 4

5 Programmet skal bidra til at det utvikles sterke og kompetente fagmiljøer som driver arbeidslivsforskning. Programmet skal gi råd til Kultur og samfunns basisbevilgningsutvalg når det gjelder grunnbevilgninger og strategiske instituttprogram innen området, og selv foreta tildelinger til primært brede, langsiktige prosjekter i forskningsmiljøer med et tydelig engasjement på feltet. Målgrupper Programmet har identifisert følgende målgrupper: Departementer og andre myndigheter. De er interessert i innsikt og data som kan bidra til politikkutforming og gjennomføring av tiltak. Personer med lederansvar i virksomheter, ansatte i personalavdelinger, representanter for arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner. De vil primært være interessert i kunnskap og innsikt som kan omsettes i handling i virksomheter. FoU-miljøer, utdanningsinstitusjoner, forskere og studenter. Allmennheten, som først og fremst kan nåes gjennom media. 4. Prioriterte forskningsområder. Det inkluderende og utviklende arbeidsliv Et styrende prinsipp for forskningen i programmet er at problemstillingene som behandles skal være relevante og nyttige om 3 6 år, helst også lenger fram i tiden. Hovedtyngden av forskningen skal ha en langsiktig karakter. Utfordringene beskrevet i kapittel 2 ovenfor gir grunnlag for en bredt anlagt forskning som overskrider de midlene programmet antas å ha til rådighet for de nærmeste år. Det er derfor nødvendig å konsentrere innsatsen til et avgrenset sett av tema som har stor forskningsmessig og samfunnsmessig interesse og som kan gi relevant innsikt selv om rammebetingelser og arbeidsmarkedet skulle endre seg betydelig de nærmeste årene. I en første fase av programmet har programstyret valgt å legge avgjørende vekt på problemstillinger knyttet til den enkeltes deltakelse og utviklingsmulighet i arbeidslivet, og til frivillig og ufrivillig avgang fra arbeidslivet. Nedenfor gis eksempler på aktuelle forskningstema. Med inkluderende arbeidsliv menes et arbeidsliv som gir muligheter for deltakelse og utvikling for alle som vil og kan delta. Forskningen må derfor fokusere både på den enkeltes arbeidsevne og vilje, hva som foregår på arbeidsplassene; virksomheters evne og vilje, og innsatsen til arbeidslivets parter, myndigheter og frivillige organisasjoner. I tillegg er det nødvendig med innsikt om de nasjonale og internasjonale rammebetingelser som påvirker arbeidsmarkedet. Politiske forhold, teknologiutvikling, internasjonalisering og mobilitet vil være av betydning. Likeledes vil studier av markeder, arbeidsorganisering og arbeidsmiljø, partenes rolle og bruk av virkemidler stå sentralt. Analyser av arbeidsmarked, arbeidstid, ulike former for fleksible arbeidsforhold, nye arbeids- og organisasjonsformer, frivillig og ufrivillig deltidsarbeid, pensjonsregler og skatteregler, og problemstillinger knyttet til mangfold, læring og mestring vil kunne øke forståelsen for inkluderende og ekskluderende mekanismer i arbeidslivet. For en rekke av disse problemstillingene vil et kjønnsperspektiv kunne bidra med verdifull innsikt. Det vil også være av interesse å få økt innsikt i utforming, utprøving og evaluering av offentlige virkemidler, virksomhetenes egne virkemidler, og den enkeltes arbeidstakers bidrag for å få til et inkluderende arbeidsliv. Forskningen skal gi grunnlag for å forstå og evaluere reformer, satsinger og avtaler, som f.eks ny arbeidslivslov, intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv og krafttak for seniorpolitikk $ASQ7-Arbeidslivsforskning - programplan juni02 5

6 Forskning om faktisk utvikling og foretaksstrategier m.h.t. mangfold i arbeidslivet vil også stå sentralt. Det gjelder likestilling mellom kjønnene, livsfasepolitikk og inkludering av innvandrere i arbeidsmarkedet. Forskningen skal kunne kartlegge forekomst av faktisk diskriminering. Dessuten er det aktuelt å støtte analyser av utviklingsprosesser som prøver ut mangfold i praksis og å belyse i hvilken grad mangfoldsperspektivet faktisk er i bruk. Programmet skal kunne inkludere forskning om omstillinger; om prosesser og virkninger i virksomhetene, for de ansatte og arbeidsmarkedet. Det er behov for mer kunnskap om gode omstillingsprosesser, om de ulike aktørenes roller, om alternativer til nedbemanning og om utsetting av arbeidsoppgaver. Hoveddelen av forskningen forventes å dreie seg om mekanismer og prosesser som påvirker den enkeltes deltaking og utvikling i arbeidslivet. Forskningen skal gi innsikt av betydning for teori- og metodeutvikling og tiltak på området. Det dreier seg særlig om følgende fire tema: 4.1 Arbeidsmarkedets virkemåte Det er stor enighet om at arbeidskraftskostnader er en viktig faktor for hvor mange jobber som finnes. Hva vil karakterisere lønnsdannelsen framover og kan andre arbeidsrelaterte kostnadskomponenter bli viktigere? Hvordan spiller kjønn, utdanning, erfaring og næringstilknytning inn? Et sentralt spørsmål er hvordan inntektsutviklingen påvirker allokering av arbeidskraft og kompetanse i samfunnet. Aktuelle problemstillinger kan omfatte forholdet mellom lønn og offentlige ytelser og virkningen på deltakelsen i inntektsgivende arbeid. Et annet spørsmål er hvordan bedriftsstrategiene i det nye arbeidslivet vil påvirke arbeidsmarkedet og om det utvikles mer åpne eller lukkede, segmenterte eller fleksible arbeidsmarkeder. Vil deler av arbeidsmarkedet fortsatt være dominert av ett kjønn, og hvilken rolle spiller det for deltakelse og utviklingsmuligheter. Hva er årsakene til arbeidsledighet selv i perioder med overopphetet arbeidsmarked? Hvorfor fanges ikke disse personene opp av den generelt sett høye etterspørselen etter arbeidskraft? Hvilke faktorer er utslagsgivende for utfallet av langvarig ledighet? 4.2 Arbeidsorganisering, arbeidsmiljø og mestring Arbeidsmiljø må fortsatt betraktes som svært viktig for helse, sikkerhet og yrkesdeltakelse. Siden arbeidsmiljøbetingelsene endrer seg er det behov for fornyet forskning på feltet. Det gjelder arbeidsmiljø i nye typer virksomheter, arbeidsmiljø og omstillinger, arbeidsmiljøets vilkår i det fleksible arbeidslivet og utfordringer i forholdet mellom arbeidsliv og hjemmeliv, kjønn og likestilling. Denne forskningen vil kunne gi ny innsikt om arbeidsmiljøets betydning for fravær og utstøting. Det er ønskelig med økt kunnskap om hvordan teknologi, nye produksjons- og organisasjonsmåter, og lokalisering virker inn på jobbutforming og tilrettelegging, jobbinnhold, læring, motivasjon, tidsbruk, krysspress og konflikter, mestring, stress, utbrenthet, likestilling og forhold mellom arbeidsliv og hjemmeliv. Organisering av læring i og utenfor arbeidsplassen blir viktig, og kompetanse blir en viktig arbeidsmiljøfaktor og en mulig ekskludering/inkluderingsmekanisme. Derfor hører læring som arbeidsmiljøutfordring hjemme i arbeidslivsprogrammet. Særlig vil samspillet mellom individuell og organisatorisk mestring og læring stå sentralt $ASQ7-Arbeidslivsforskning - programplan juni02 6

7 4.3 Arbeidslivsrelasjoner I Norge spiller arbeidslivets parter en betydelig rolle i utviklingen og påvirkningen av arbeidsmarkedets rammevilkår og arbeidsmiljøet. Partene har også stor innvirkning på utformingen av arbeidsmiljølovgivningen og deltar aktivt i ulike nasjonale tiltak. Men vel så viktig er den rolle partene spiller i det daglige liv i den enkelte virksomhet og de oppgaver lokale representanter søker å ivareta. Partene stilles overfor komplekse oppgaver som internasjonalisering, konkurranseutsetting, endrede eier- og ledelsesmodeller, multinasjonale selskapsformer og konsernfaglig samarbeid. Men partene blir også stilt overfor nye og store utfordringer når det gjelder tilslutning og organisasjonsformer, nye kontraktsformer, lønnssystemer og konfliktløsningsmekanismer. I tillegg fører endringer i arbeidsmarked og sysselsettingsmønster til at nye partsorganisasjoner gjør seg gjeldene, og nye allianser og arenaer oppstår. Relasjonsbygging mellom ulike miljøer sentralt, regionalt og lokalt synes å bli en stadig viktigere forutsetning for arbeidslivets omstillingsarbeid. For å bistå virksomhetenes utviklingsarbeid, må derfor partene samarbeide med en rekke ulike aktører gjennom ulike koalisjonsformer. I dette programmet skal forskningen særlig belyse hvordan disse utfordringene påvirker partene og deres muligheter til å innvirke på utviklingen av et mer inkluderende arbeidsliv. 4.4 Avtaler og reguleringer De fleste arbeidslivsreguleringene og velferdsordningene oppsto i en tid da arbeidslivet så annerledes ut enn i dag. Hvordan er samsvaret mellom reguleringen og realitetene i arbeidslivet, og arbeidslivets behov? Hvordan er forholdet mellom vern og fleksibilitet i arbeidslivet og arbeidslivsreguleringene, for eksempel vedrørende arbeidstid og stillingsvern? Hvordan virker velferdsordninger, skatteordninger og trygd inn på arbeidsdeltakelsen? 5. Programmets organisering og strategiske virkemidler 5.1. Programmets organisering Programstyrets oppgaver er knyttet til strategiutvikling, programorganisering, langsiktig finansiering og rekruttering innen norsk arbeidslivsforskning. Styret er sammensatt av representanter fra sentrale brukergrupper og interessenter i forhold til arbeidslivsforskning, supplert med en gruppe på 4 forskere fra sentrale norske forskningsmiljøer på feltet som deltar i det strategiske arbeid med å gi programmet retning og innhold, men ikke i søknadsbehandling. Et nordisk fagpanel tilknyttet programmet foretar den vitenskapelige vurderingen av prosjektsøknadene og utarbeider en samlet innstilling. I samsvar med vanlig praksis i Kultur og samfunn kan det også engasjeres eksterne fageksperter etter behov. Styret skal supplere de faglige vurderingene med vurdering av brukerrelevans, bidrag til langsiktig kompetanse- og fagutvikling innen feltet, institusjonspolitiske vurderinger og vurderinger av arbeidsdeling og samarbeidsforhold mellom de aktuelle forskningsmiljøene. 5.2 Prosjektstøtte Et av programmets viktigste virkemidler er direkte støtte til prosjekter. De fleste prosjektene bør være flerårige og gi rom for flere medarbeidere. Det er ønskelig at både etablerte forskere og stipendiater deltar i samme prosjekt, og at det er rom for doktorgradsarbeider og nettverkssamarbeid i prosjektene $ASQ7-Arbeidslivsforskning - programplan juni02 7

8 Forskningsfeltet består av bidrag fra flere forskningstradisjoner innenfor samfunnsfag, humaniora, arbeidsmedisin og teknologi. Mange av problemstillingene vil ha tverrfaglig eller flerfaglig karakter. Prosjektene kan gjerne ha et kritisk, problematiserende utgangspunkt, men det er ønskelig at prosjektene ser på såvel muligheter som begrensninger og ser på utviklingen i arbeidslivet i et internasjonalt, komparativt perspektiv. Det stilles høye vitenskapelig krav til prosjektene og det forutsettes at resultatene er av en slik kvalitet at de kan publiseres i anerkjente vitenskapelige fora. 5.3 Rekruttering, kompetanse- og fagutvikling Det er behov for forskerrekruttering innen de fleste av programmets områder. Det er begrenset forsknings- og veiledningskapasitet innen feltet på universiteter og høyskoler. En betydelig del av forskningen finner sted i instituttsektoren. Instituttene spiller i dag en betydelig rolle i undervisning og veiledning på feltet, men får i et presset marked stadig dårligere kapasitet til å ivareta denne oppgaven. Det er behov for å rekruttere forskere med høy kompetanse innen arbeidslivsforskning i løpet av de nærmeste 5-10 årene. Det viser seg at mange av talentene innen arbeidslivsfeltet foretrekker andre karriereveier enn forskning. Det er derfor svært viktig at programmet bidrar i rekrutteringspolitikken bl.a. ved støtte til langsiktig forskning. Et viktig bidrag er å gi rom for doktorgradsarbeid innen prosjektene. Det kan skje ved å gi en tilstrekkelig finansiell romslighet og langsiktighet i prosjektene der produksjon av doktorgrad kan inngå som en eksplisitt del av opplegget. Det vil normalt ikke bli gitt individuelle stipend. Programmet er åpent for å samarbeide om doktorgradsopplegg med andre programmer i Forskningsrådet eller andre eksterne kilder. Det andre bidraget til rekruttering og kompetanseutvikling vil være i form av forskernettverk og forskersamlinger. Det vil legges vekt på at ikke bare prosjektledere, men også forskerrekrutter kommer med i slike samlinger. Nettverkssamlinger må organiseres for læring og produksjon, gjerne i form av felles artikler. 5.4 Utvikling av sterke fagmiljøer Programmet skal bidra til at det utvikles sterke og kompetente fagmiljøer som driver arbeidslivsforskning på høyt faglig nivå. Alle fagmiljøer ved universitetene, høgskolene og i instituttsektoren er aktuelle. Programmet skal gi råd til Kultur og samfunns basisbevilgningsutvalg når det gjelder grunnbevilgninger og strategiske instituttprogram innen området, og selv foreta tildelinger til primært brede, langsiktige prosjekter i forskningsmiljøer med et tydelig engasjement på feltet. Programstyret skal kunne ta initiativ til samarbeid og hensiktsmessig arbeidsdeling mellom forskningsmiljøer og om nødvendig gå i dialog med miljøene om utvikling av institusjonenes forskningsstrategi på feltet. Programstyret vil i løpet av 2002 utarbeide bidrag til en strategi for institusjonspolitikken med henblikk på utvikling av sterke fagmiljøer. 5.5 Tiltak for internasjonalisering Det skal legges vekt på at prosjektene har kontakt og samarbeider med internasjonale forskningsmiljøer. Det er særlig viktig at yngre forskerrekrutter og forskere får internasjonale kontakter. Det oppmuntres til å legge et element av internasjonalt samarbeid inn i forskningsprosjektene. Programstyret vil i samarbeid med EU- forskningsinformasjon $ASQ7-Arbeidslivsforskning - programplan juni02 8

9 ta initiativ til å informere om EUs 6. rammeprogram og være positive til at prosjektmidler fra programmet kan benyttes til delfinansiering av deltakelse i EU-programmer. Programstyret vil invitere fremtredende utenlandske forskere til konferanser og seminarer som skal arrangeres i programmets regi. 5.6 Brukerkontakt Programmet vil være åpen for delfinansiering fra brukere. Gjennom forskningsdesign og formidling skal programmet styrke kontakten mellom forskningsmiljøene og arbeidslivet, styrke forskernes kjennskap til virksomheters og offentlige myndigheters problemstillinger og tenkemåter, og styrke virksomheters og offentlige myndigheters kjennskap til forskningens perspektiver og tenkemåter. Det er viktig å understreke at brukerkontakten ikke skal gå på bekostning av kvalitetskravene. 5.7 Identifisering av nye utfordringer I tillegg til programmets fokusering på det inkluderende og utviklende arbeidsliv vil det være nødvendig å ha et åpent øye for andre nye utfordringer i arbeidslivet med tanke på senere faser i programmet. Det kan skje gjennom støtte til trendanalyser, monitoringopplegg for offentlig statistikk, panelstudier eller kunnskapsoversikter. Programstyret kan ta initiativ til å få utført slike oppgaver. 5.8 Formidlingsstrategi Det forventes at større prosjekter har en aktiv holdning til formidling. Siden et av hovedmålene med programmet er å styrke en mer helhetlig norsk arbeidslivsforskning, er det viktig å sørge for en god formidling til forskersamfunnet. Det vil skje i form av seminarer og konferanser både underveis i forskningsprosessen og ved avslutning av prosjekter. Det er opprettet en egen elektronisk hjemmeside for programmet som jevnlig vil bli oppdatert. Det vil bli etablert et elektronisk nyhetsbrev. Det er ønskelig at forskerne bidrar i samfunnsdebatten. Kontakten med brukerne og pressen vil skje i form av åpne seminarer og konferanser. Avsluttede prosjekter skal ha et sammendrag som kan benyttes til informasjonsformål. Som regel vil det enkelte institutt stå for pressekontakten ved avsluttede prosjekter, men programstyret kan bistå ved lanseringer dersom det er ønskelig. Programstyret vil ta initiativ til å utgi bøker/artikkelsamlinger med oppsummeringer og synteser av forskningen i programmet. Det vil bli foretatt en vurdering av behovet for lærebøker innen arbeidslivsfeltet i Norge og hvordan den kunnskapen som produseres i programmet kan benyttes i lærebøker, men programmet vil i samsvar med Kultur og samfunns retningslinjer ikke ta ansvar for produksjon av lærebøker. Programstyret vil vurdere enkelte spredningsstrategier i samarbeid med etablerte kanaler som Aetat, Arbeidstilsynet, Bedriftshelsetjenesten, Idébanken for sykefravær, internaviser i større virksomheter, fagaviser og blad, etc. 5.9 Samordning og samarbeid med andre programmer Programmet for Arbeidslivsforskning vil grense inn på en rekke andre programmer og initiativ i og utenfor Norges forskningsråd. Det gjelder i første rekke: Verdiskapning 2010 (VS- 2010). Det er et prosessorientert innovasjonsprogram om bedriftsutvikling gjennom bred medvirkning og aktørnettverk. (Industri og energi). Arbeid og helse. Programmet legger vekt på årsaker til arbeidsrelaterte helseplager og sykdom og kunnskap om forebygging. (Medisin og helse) $ASQ7-Arbeidslivsforskning - programplan juni02 9

10 Offentlig sektor, demokrati og styring. Programmet er under oppstarting og skal ta for seg tema som styring, effektivitet, forenkling, organisering og brukerorientering i offentlig sektor. (Kultur og samfunn) Velferdsprogrammet. Dette er et omfattende program som dekker mange områder knyttet til velferd, bl. a. et underprogram om trygdeforskning der problemstillinger om finansiering av pensjonssystemer står sentralt. (Kultur og samfunn) Utdanning og læring. Det tas sikte på å etablere et nytt program på feltet fra Hovedvekt vil være på utdanningssystemet fra barneskolen til høyere utdanning og livslang læring. (Kultur og samfunn) Kunnskapsgrunnlaget for nærings- og innovasjonspolitikken (KUNI). Programmet tar for seg innovasjonspolitikk og verdiskapning i en åpen økonomi, og kunnskapsutviklingens rolle for innovasjon, verdiskapning og næringsutvikling. (Kultur og samfunn i samarbeid med Industri og energi) Samordning og arbeidsdeling vil søkes ivaretatt gjennom gjensidig informasjonsutveksling og møtedeltakelse der det er hensiktsmessig. Det kan være aktuelt å gå sammen om enkelte seminarer og utviklingstiltak. Der dette programmet opererer i grenseområdet til andre programmer er det viktig å understreke at fokus for Arbeidslivsprogrammet de første årene er det inkluderende arbeidsliv Tidsplan og finansiering Programmet har et langsiktig perspektiv og vil være operativt i årene med start for langsiktige forskningsprosjekter i I 2002 er det gitt prosjektstøtte til kortsiktige ettårige prosjekter. I første omgang prioriteres større (3-4 årige) prosjekter. Programmet vil bli finansiert av AAD, SOS, NHD og med UFD-midler, og med en samlet budsjettramme på ca 170 mill.kr over 10 år $ASQ7-Arbeidslivsforskning - programplan juni02 10