Fylkesmannens ansvarsområder utfordringer i Gjøvikregionen

Transkript

1 Fylkesmannens ansvarsområder utfordringer i Gjøvikregionen Folketallsutviklingen Næringsutviklingen Svak kommuneøkonomi Samferdsel Høyskoleutviklingen Byregionprosjektet Studiebyprosjektet Handlingsplanen vår Samhandlingsreform Sykehusreform Politireform Fengselsrefom Folkehelse Rus og fattigdom......

2 Handlingsplanen Gjøvikregionen 2014 Musikkregionen Utvikling av byregionen Liv i alle husa Påvirkningsarbeid NTP/Stor- Oslo Nord CGSN Campus Gjøvik Science Network Næringsvennlig region Merverdi knyttet til fritidsboliger Global Kompetansematch Gjøvikregionen Utvikling av helhetlig studieby Realfagssatsing Vitensenteret Internasjonal grunnskole Etablere/tilby arangementskompetanse Regionalpark Dokkadelta Mjøsa kultur og naturpark Mange utviklings- prosjekter!

3 Økonomisk status i regionen Alle kommunene i regionen, unntatt Nordre Land hadde betydelig lavere inntektsnivå enn både lands- og fylkesgjennomsnittet. Østre Toten har lavest inntektsnivå i regionen. Andelen i de yngste aldersgruppene har større vekt i kostnadsnøkkelen i inntektssystemet enn de eldste aldersgruppene. Alle kommunene i regionen har lavere andel av befolkningen i aldersgruppen 0-24 år og større andel i aldersgruppen over 67 år enn landsgjennomsnittet. Felles for alle kommunene i regionen er at andelen eldre (67 år og over) vil øke, mens andelen i arbeidsdyktig alder (20-66 år) vil reduseres. Størst økning vil skje i den eldste gruppen (80 år og over). Dette tilsier at det kan bli vanskelig å skaffe nok arbeidskraft til å dekke behovene for kommunale pleie- og omsorgstjenester.

4 Økonomiske utfordringer i regionen Kommunene i regionen (bortsett fra Nordre Land) har lavere frie inntekter enn landsgjennomsnittet. For å kunne yte likeverdige tjenester, må kommunene ha en mer effektiv drift enn gjennomsnittet i landet Flere av kommunene har lavt netto driftsresultat. Vestre Toten bruker en forholdsvis stor del av driftsinntektene til finans- og avdrag og får redusert handlefrihet av høy lånegjeld Østre Toten og Vestre Toten har svært lave disposisjonsfond. Iflg kommunebilder pkt er vilje til omstillingsprosesser en utfordring.

5 Arbeidsplasser «Arbeidsplassutviklingen er en viktig indikator for regional utvikling, og er kanskje den mest sentrale forklaringsfaktoren for flyttemønstrene.» (Telemarksforskning -14) UTFORDRING Antall arbeidsplasser i privat sektor har gått ned med over siden toppåret Det er nå omtrent samme antall arbeidsplasser i næringslivet i Gjøvikregionen som det var i Utviklingen i offentlig sektor har vært langt mer positiv, og her har det vært en vekst på over arbeidsplasser siden «Frykt for at sentralisering tapper utkantene for offentlige ansatte»

6 Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Gjøvikregionen fra 2000 til ,5 117,6 112,9 Gjøvikregionen offentlig Norge Privat ,0 Gjøvikregionen Privat 95 Norge offentlig antall arbeidsplasser i næringslivet er svak og er synkende. hva har dette å si for kommune økonomien? Vil en evt kommunereform også bety færre offentlig ansatte?

7 ARBEIDSPLASSVEKST - kommunevis Norge Østre Toten Nordre Land Gjøvik Vestre Toten Søndre Land 114,4 112,9 111,4 110, ,4 88, Vestre Toten og Søndre Land har hatt arbeidsplassnedgang. I Søndre Land har arbeidsplassnedgangen vært på 11,3 prosent fra 2000 til Østre Toten har hatt en arbeidsplassvekst på 12,9 prosent fra 2000 til 2012.dette til tross for nedgang innen landbruk hvorfor?

8 Bransjer og lokaliseringskvotienter I 2012 var det 1,7 ganger flere som jobbet i landbruket i Gjøvikregionen sammenliknet med resten av landet. (Telemarksforskning) I 2003 var antall foretak med dyrka jord i drift i Gjøvikregionen 1472, siden den gangen har det vært en nedgang på 285 foretak eller ca 19 % Nordre Land har høyest andel bosatte på landbrukseiendom i regionen med ca. 22 prosent av innbyggerne Det skjer en uttynning av produksjonsmiljøene særlig innen mjølkeproduksjonen. S. Land har bare 6 mjølkebruk igjen (kommunebilder). Hva skal til for å skape økt foredling og salg fra regionalt landbruk?

9 UTFORDRING I LANDBRUKSNÆRINGEN Landbruks- og matsektoren står overfor flere utfordringer som vil stille krav til en omstillingsdyktig landbruksforvaltning framover. Det er derfor viktig at kommunal landbruksforvaltning har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet til å bli en viktig aktør i kommunereformprosessen (Kommunebilder)

10 Bransjer og lokaliseringskvotienter UTFORDRINGER I INDUSTRIEN Det var 1,18 ganger flere som jobbet i industrien i Gjøvikregionen enn i landet som helhet jfr Industriklyngen på Raufoss Industri Natur Tekn tjenester

11 Bransjer og lokaliseringskvotienter UTFORDRING INNEN FAGLIGE,VITENSKAPLIGE OG TEKNISK TJENESTEYTING Andelen sysselsatte i de faglige, vitenskapelige og tekniske tjenesteytingene er bare halvparten så stor i Gjøvikregionen som andelen nasjonalt. Dette til tross for høgskole (HiG) med teknologisk innretning og høy forskningsaktivitet Mulighet samarbeide og målrette innsatsen;

12 MÅLRETTET REGIONALT SAMARBEID OM Å STYRKE CAMPUS GJØVIK CYBERSEN TER INNOVASJONSUTVIKLING; CAMPUS GJØVIK SCIENCE NETWORK HELHETLIG UTVIKLING AV STUDIEBYEN GJØVIK- INKL STRATEGISK UTVIKLINGSARENA PÅ TOPPLEDERNIVÅ HØGSKOLEFOND

13 Innovative tjenester De teknologiske tjenestene har etter hvert vokst seg store. Det er tjenester som IT, telekom, engineering, teknisk konsulentarbeid og forskning. Dette er bransjer som konkurrerer nasjonalt og internasjonalt. I 2000 var det under arbeidsplasser i de teknologiske næringene i Norge, i 2012 hadde antallet økt til arbeidsplasser Industri Natur Tekn tjenester ,4 88,5 78, her har bedriftene i Gjøvikregionen et utviklingspotensiale..

14 Det er en forholdsvis høy andel bedrifter i Gjøvikregionen som oppgir å ha introdusert nye produktinnovasjoner i form av nye eller vesentlig forbedrede varer, men det er en forholdsvis liten andel bedrifter som oppgir å ha introdusert produktinnovasjon i form av nye eller vesentlig forbedrede tjenester og vesentlig forbedrede metoder for distribusjon. (3,3% av bedriftene) «.flinke til å produsere og levere dårlig til å innovere» hvorfor?

15 Utpendling Pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon I 2012 var det personer som var bosatt i Gjøvikregionen som jobbet i Oslo. Antallet har gått ned siden Det var personer som var bosatt i Gjøvikregionen som jobbet i Hamarregionen. Antallet har gått opp siden Det var 947 personer som bodde i Gjøvikregionen som jobbet i Lillehammerregionen, og 446 som jobbet i Hadeland. Antallet pendlere fra Gjøvikregionen til begge disse regionene har gått opp fra 2000 til Innpendling I 2012 var det personer som er bosatt i Hamarregionen som jobbet i Gjøvikregionen. Det har vært en ganske sterk øking i innpendling fra Hamarregionen. Det var 499 personer som bodde i Lillehammerregionen som jobbet i Gjøvikregionen i Det var registrert 350 personer bosatt i Hadeland med arbeidssted i Gjøvikregionen og 323 personer bosatt i Oslo med arbeidssted i Gjøvikregionen.

16 GODT INTEGRERT ARBEIDSMARKED Gjøvikregionen har også et godt integrert arbeidsmarked. Den interne arbeidsmarkedsintegrasjonen i Gjøvikregionen er rangert som nummer 10 av 83. Arbeidsmarkedsintegrasjonen i Gjøvikregionen er bedre enn i de øvrige regionene i Oppland. Dette er en fordel for Gjøvikregionen. Denne gode interne arbeidsmarkedsintegrasjonen har hatt en positiv effekt på nettoflyttingen til regionen. Godt grunnlag for Byregionutvikling- (KMD) «Utfordringen er å få til en byutvikling til fordel for hele regionen»

17 GODT REGIONALT- /INTERREGIONALT SAMARBEID OM LOBBYARBEID VEG/BANE Stor- Oslo Nord: Bli med og skap utvikling langs rv. 4 Forhåndsvarsel om arbeidsverksted 4. og 5. desember på Gjøvik; Statens vegvesen og Jernbaneverket arrangerer et todagers arbeidsverksted i forbindelse med konseptvalgutredningen om rv. 4 Lygna Mjøsbrua torsdag 4. og fredag 5. desember på Gjøvik. SVV og JBV håper på en bred deltakelse fra både fylke, kommuner, transportetater, næringsliv og andre som har interesse av den fremtidige utviklingen av veg og jernbane i området arbeidsverksted for ny trase for Gjøvikbanen ut av Oslo til Roa

18 INTERNASJONALISERING 34,5 prosent av bedriftene i Gjøvikregionen oppgir at de eksporterer sine varer eller tjenester til utlandet, mens 15,9 prosent av bedriftene oppgir at de har sitt hovedmarked utenlands (landsgjennomsnitt). HiG, NCE, Sykehus innlandet konkurerer om utenlandsk spisskompetanse: REGIONALT SAMARBEID FOR Å STØTTE ETABLERING AV; Interested in an international education for your children? Gjøvikregionen International school under etablering oppstart høsten 2015.

19 Utdanning i befolkning og næringsliv 26,9 prosent av den sysselsatte befolkningen i Gjøvikregionen hadde høyere utdanning i Andelen er omtrent lik som i Øst- Telemark og i Fjellregionen. Både Lillehammerregionen og Hamarregionen har en høyere andel høyt utdannede i sin sysselsatte befolkning enn det Gjøvikregionen har. Differansen kan tilskrives vesentlig ulikheter i bransjestruktur. Andelen høyt utdannede i næringslivet har økt i samtlige kommuner i Gjøvikregionen. I Gjøvik har 35,9 prosent av de som pendler ut høyere utdanning, mens bare 30,2 prosent av de som pendler inn har høyere utdanning. I Lillehammer er det enda større forskjell Kanskje er kommuner med høyt utdanningsnivå blant utpendlere attraktive som bosted for høyt utdannede?