1. Utvikling i befolkningen Folkemengde i Rollag kommune pr i 2009, 2010 og

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3"

Transkript

1 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet av Telemarksforskning for Buskerud fylkeskommune. For nærmere informasjon henvises til kildene. Innhold 1. Utvikling i befolkningen Folkemengde i Rollag kommune pr i 2009, 2010 og Befolkningsutvikling i Kongsberg/Numedal og øvrige regioner i fylket Tall for fødsel, innenlands flytting og innvandring i kommunene Befolkningsstruktur Bosetting Barnehager og dekningsgrad Utdanningsnivå i befolkningen Næringliv og arbeidsplasser Arbeidsplassutvikling Pendling Arbeidsledighet Arbeid og inntekt Etableringsindeks Lønnsomhet Vekst blant foretak Jordbruk og husdyrproduksjon Skogavvirkning mv Attraktivitet Basisnæringer Besøksnæringer Bostedsattraktivitet Andre måleindikatorer for Rollag som samfunn... 23

2 4.1 Kommunens brutto driftsutgifter pr innbygger etter hovedformål Netto driftsutgifter til grunnskoler og barnehager i kr Økonomisk sosialhjelp Netto driftsutgifter til helse, sosial og pleie/omsorg pr innbygger

3 1. Utvikling i befolkningen 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr i 2009, 2010 og 2011 Befolkningstallet har vært temmelig stabilt i treårsperioden, henholdsvis 1390, 1380 og 1387 personer. (SSB). Dette kan være tegn på et mulig brudd i den langvarige og negative folketallsutviklingen tidligere år, forutsatt at innbyggertallet nå opprettholdes eller økes framover.

4 1.2 Befolkningsutvikling i Kongsberg/Numedal og øvrige regioner i fylket Tabellen viser utvikling i befolkning i de ulike regionene i Buskerud i perioden (inderkserte tall, år 2000=100). Rollag inngår i regionen Kongsberg/Numedal, og har samlet sett for regionen opplevd en vekst på 9% i perioden. 1.3 Tall for fødsel, innenlands flytting og innvandring i kommunene Oversikten viser at Rollag har et fødselsunderskudd og en netto utflytting i perioden , og det er kun delvis kompensert med innvandring. (Næringsanalyse for Buskerud, Telemarksforskning).

5 1.4 Befolkningsstruktur Tabellen viser antall personer av henholdsvis menn og kvinner i aktuelle alderstrinn i kommunen, pr Den underbygger at man må forvente en enda større andel eldre i befolkningen i årene som kommer. (SSB). 6% av den mannlige befolkningen er over 80 år, og hele 10% av den kvinnelige befolkningen er over 80 år. I snitt er det 8,2% andel over 80 år i kommunen i 2012.

6 Tabellen viser utvikling i kjønnsbalansen, i form av antall kvinner pr 100 menn, for perioden Den viser god kjønnsbalanse, og vesentlig bedring fra (Buskerudstatistikk 2011). 1.5 Bosetting 2011 Tabellen viser antall menn og kvinner som henholdsvis bor i tettbygde strøk og i spredtbygd strøk i kommunen. Tall pr Flertallet av både menn og kvinner bor i spredtbygd strøk.

7 1.6 Barnehager og dekningsgrad Tabellen viser antall og andelen barn i barnehage for aktuelle aldersintervaller. Denne underbygger god dekningsgrad, noe høyere enn for Buskerud i snitt. (Buskerudstatistikk 2011). 1.7 Utdanningsnivå i befolkningen Tabellen viser andel av sysselsatt befolkning med ulik grad av utdanning i kommunene i Buskerud. Rollag er rangert som nummer 236 av 430 kommuner, hvor 22,7 % har høyskole/universitetsutdanning, 53,2 % har videregående skole og 24,1 % har grunnskole (Næringsanalysen Buskerud 2011). Relatert til annen statistikk, vet vi at andelen med høyskole/universitetsutdanning har økt betydelig siste 10 år (SSB).

8 2. Næringliv og arbeidsplasser 2.1 Arbeidsplassutvikling Tabellen viser vekstraten i antall nye arbeidsplasser i Norges fylker. Den gjennomsnittlige årlige vekstraten i Buskerud var på 1,7 % i perioden I 2010 var den vesentlig lavere med 0,5 %. Tabellen viser utviklingen i antall arbeidsplasser i Buskerud, sammenliknet med Norge sett under ett, for perioden Den viser at økningen i arbeidsplasser i Buskerud ligger på hele 13,0 %, og på landsbasis 11,3 %.

9 Tabellen viser utviklingen i antall arbeidsplasser i regionene i Buskerud. Her inngår Rollag i regionen Kongsberg/Numedal. Regionen vår er den med kraftigst vekst (brattest kurve) i antall nye arbeidsplasser i perioden Samtlige regioner opplevde brudd i veksten og nedgang i forbindelse med finanskrisen ( ). I 2010 har antall arbeidsplasser i Kongsberg/Numedalsregionen økt med 19,3 %. Tabellen viser endringen i arbeidsplasser for hver kommune i 2010 (blå søyle), og gjennomsnittlig vekstrate for perioden (rød søyle). Rollag har hatt en gjennomsnittlig positiv vekst i antall arbeidsplasser i perioden på 2,0 %, og en vekst i året 2010 på nær 3 %. Alle tabellene i kapittelet er hentet fra Næringsanalysen for Buskerud 2011.

10 2.2 Pendling Tabellen viser netto pendling i prosent av sysselsetting i kommunene i Buskerud. Rollag har en netto utpendling til andre kommuner i 2010 på 12,8 %, en ganske betydelig økning fra år Tabellen viser at netto innpendling i regionen Kongsberg/Numedal er positiv og forsterket de siste årene, mens alle øvrige regioner i Buskerud har en netto utpendling i hele perioden. De fleste regioner på Østlandet har en netto utpendling, som et resultat av at Oslo har en netto innpendling på over arbeidstakere.

11 Tabellen viser arbeidsmarkedsintegrasjonen i kommunene i Buskerud, hvor Rollag ligger noenlunde på gjennomsnittet for landet (222 plass av 430 kommuner) og i fylket. De områdene med lavest arbeidsmarkedsintegrasjon er mer avhengig av næringsutviklingen i egen kommune, blant annet Nore og Uvdal, Hol og Hemsedal. De med høyest arbeidsmarkedsintegrasjon er typisk mindre kommuner i relativ nærhet til større steder med godt arbeidsmarked, som Oslo, Drammen, Kongsberg og Hønefoss. Tabellen viser rangering av kommunene ut fra næringstetthet, dvs. antall arbeidsplasser i forhold til antall innbyggere. I Rollag er det 28,6 arbeidsplasser per 100 innbyggere, og rangeres som nummer 188 av 430 kommuner. Tabellene i dette kapittelet er hentet fra Næringsanalysen for Buskerud.

12 2.3 Arbeidsledighet Tabellen viser andel registrerte arbeidsledige i % av arbeidsstyrken, årsgjennomsnitt for 2009 og Arbeidsledigheten var høy, særlig blant menn, i I løpet av 2010 gikk andelen registrerte arbeidsledige vesentlig ned og under snittet for Buskerud. 2.4 Arbeid og inntekt Tabellen viser gjennomsnittlig bruttoinntekt per innbygger i Rollag er i nedre del av rangeringen i Buskerud på dette målepunktet. (Buskerudstatistikken 2011).

13 2.5 Etableringsindeks Tabellen til venstre viser etableringsindeksen i næringslivet for kommunene. Rollag havner langt ned på rangeringen, i snitt nr 379 blant 430 kommuner (2010-tall). Kongsberg har normalt vært høyt rangering, men havnet i denne omgangen som nummer 195. (Næringsanalysen for Buskerud 2011)

14 2.6 Lønnsomhet Lønnsomhet i næringslivet måles etter tre måleindikatorer, henholdsvis andel lforetak med positivt resultat før skatt, bransjejustert andel lønnsomme foretak og andel foretak med positiv egenkapital. Små kommuner har normalt relativt få foretak og deres resultater kan svinge mye fra år til år. I 2010 havnet Rollag som nr. 185 blant de 430 kommunene i Norge, kun få plasser etter Kongsberg som ble nr 161. Buskerud ligger noe over snittet for Norge. (Næringsanalysen for Buskerud)

15 2.7 Vekst blant foretak Rollag havner godt ut på rangering vedrørende vekst blant foretak i 2010, som nummer 75 i Norge, men har hatt varierende resultater tidligere år på denne indeksen. Mindre kommunar har normalt relativt få foretak, og variasjonene slår kraftigere ut det enkelte år. (Næringsanalysen for Buskerud 2011). 2.8 Jordbruk og husdyrproduksjon Rollag kommune År Antall foretak vekstgruppe bær 1 0 Antall foretak vekstgruppe frukt 1 0 Antall foretak vekstgruppe grønnsaker 1 0 Antall foretak vekstgruppe potet 12 4 Antall foretak vekstgruppe korn Antall foretak vekstgruppe grovfôr Antall foretak dyrket jord i drift Areal vekstgruppe bær 16 Areal vekstgruppe frukt 1 Areal vekstgruppe grønnsaker 1 Areal vekstgruppe potet Areal vekstgruppe korn Areal vekstgruppe grovfôr Dyrket jord i drift Endret daa jord i drift vises som en nedgang i tabellen, men skyldes sannsynligvis i hovedsak endret statistikkgrunnlag/ny oppmåling i perioden.

16 Rollag kommune År Antall foretak slaktekyllinger 1 0 Antall foretak verpehøner 3 3 Antall foretak mjølkegeiter 0 0 Antall foretak søyer Antall foretak slaktegris 4 1 Antall foretak purker 1 1 Antall foretak ammekyr 9 11 Antall foretak mjølkekyr 13 5 Antall ender, kalkuner og gjess 0 0 Antall slaktekyllinger 3 Antall verpehøner Antall mjølkegeiter 0 Antall søyer Antall slaktegris Antall purker Antall ammekyr Antall mjølkekyr Oversikten viser en betydelige strukturendringer i jordbruket i perioden Generelt er antall aktive foretak sterkt redusert, og gjenstående aktive foretak blir større. Imidlertid er det nedgang i både mjølk, gris og sau i perioden. Endringene er oppsummert nedenfor: Endring Antall dyr Antall foretak Søyer -14 % -44 % Slaktegris 178 % -75 % Purker -12 % 0 % Ammekyr 115 % 22 % Mjølkekyr -27 % -62 % Rollag økologisk produksjon År Antall foretak økologiske ammekyr 1 1 Antall foretak økologiske mjølkekyr 1 1 Antall foretak økologisk karensareal 2 1 Antall foretak økologisk areal 7 5 Økologiske ammekyr 0 13 Økologiske mjølkekyr 0 24 Økologisk karensareal Økologisk areal Oversikten viser en positiv utvikling i økologisk produksjon. Karensarealet viser at det forventes ytterligere 10% økning i økologisk areal i årene som kommer. (Fylkesmannen i Buskerud).

17 2.9 Skogavvirkning mv Oversikten viser en relativt stor variasjon i perioden i avvirkningen, som sannsynligvis også hadde klar sammenheng med finanskrisen og effektene den ga også for skogbruksnæringen. Avvirkningen fra Rollag til salg og industriell produksjon utgjorde: - År 2010: kbm. - År 2011: kbm. (Buskerudstatistikk 2011 og Fylkesmannen i Buskerud)

18 3. Attraktivitet Attraktivitetspyramiden presenteres i Næringsanalysen for Buskerud Det gjøres her et uttrekk, men for nærmere innsikt, henvises det til rapporten. Den forklarer steders vekst som et resultat av tre typer attraktivitet: Bedrifts- besøks- og bostedsattraktivitet. Bedriftsdimensjonen fokuserer på steders attraksjonskraft som produksjonssted for varer og tjenester som kan eksporteres til andre steder. Dette er produksjon knyttet til naturressurser (landbruk, fiske, utvinning), vareproduserende industri og teknologiske tjenester. Disse tre produksjonene/tjenestene kalles basisnæringer. Besøksdimensjonen fokuserer på steders attraksjonskraft for besøk, da dette skaper mange arbeidsplasser i næringer som er avhengige av direkte salg til kunder. Reiseliv, butikkhandel, aktiviteter, underholdning og kultur er typiske besøksnæringer. Attraktivitet som bosted er en tredje dimensjon, og betydningen av denne øker, siden stadig flere pendler mellom bosted og arbeidssted. Det er utviklet et eget attraktivitetsbarometer for å måle steders tiltrekningskraft for innflytting når effekten av arbeidsplassveksten er trukket fra. Figuren viser utvikling i antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og bostedsbaserte næringer.

19 3.1 Basisnæringer Figuren viser andel samlet sysselsetting og vekst i antall arbeidsplasser i basisnæringer i prosentpoeng av samlet sysselsetting siste tre år for de 83 regionene i landet. Kongsberg/Numedal må betraktes å være i en særstilling. Her er det både høyest konsentrasjon av arbeidsplasser i basisnæringer, hele 45 %, samt at man også har hatt sterkest vekst i perioden. Tabellen viser antall arbeidsplasser i basisnæringene i prosent av samlet sysselsetting i Rollag betraktes som en typisk bedriftskommune, og er blant de 100 kommunene med høyest konsentrasjon av arbeidsplasser knyttet til basisnæring. Industri og naturressurser utgjør grunnlaget for flest av disse arbeidsplassene.

20 Tabellen viser utvikling i sysselsetting innen basisnæringene i perioden Kongsberg har en vesentlig økning, mens Rollag er i motsatt ende av fylkestabellen med en nedgang på 4,9 % innen basisnæringen industri. 3.2 Besøksnæringer Figuren viser utvikling i arbeidsplasser innen de ulike kategoriene av besøksnæringer i Norge i perioden Den viser en nedgang knyttet til overnatting, men økning både for servering, handel og aktivitet.

21 Figuren viser status og utviklingstrekk for besøksnæringene for Kongsberg/Numedalsregionen. Den viser at ca 2 % av samlet sysselsetting er knyttet til besøksnæringer, men den viser en svak nedgang i perioden Her er det Figuren viser veksten i besøksnæringene i perioden Rollag har opplevd vekst i antall arbeidsplasser innen alle kategorier av besøksnæringene, og i sær knyttet til handel.

22 3.3 Bostedsattraktivitet Regionen Kongsberg/Numedal sett under ett har en god bostedsattraktivitet, basert på netto innflytting og vekst i antall arbeidsplasser. Imidlertid er det til dels store forskjeller mellom kommunene i regionen, jf de neste figurene. Figuren viser at Rollag hadde relativt lav bosteds-attraktivitet og var den eneste kommunen i Buskerud som hadde netto utflytting i perioden. Statistikken og rangeringen er basert på tall i perioden Tall fra tidligere år viser imidlertid at Rollag var bare litt under middels attraktiv som bosted. Tre faktorer som har sterk positiv korrelasjon (sammenheng/tilsvarende utvikling) med nettoflyttingen i hele måleperioden: - Arbeidsplassvekst i kommunen - Arbeidsmarkedsintegrasjon - Boligbygging En rekke andre faktorer har også positiv, men varierende korrelasjon i måleperioden. Det henvises til Næringsanalysen for Buskerud 2011 for nærmere utdypning.

23 4. Andre måleindikatorer for Rollag som samfunn 4.1 Kommunens brutto driftsutgifter pr innbygger etter hovedformål (Buskerudstatistikk 2011).

24 4.2 Netto driftsutgifter til grunnskoler og barnehager i kr (Buskerudstatistikk 2011) 4.3 Økonomisk sosialhjelp Oversikten viser antall stønadstilfeller pr 1000 innbyggere, henholdsvis for år 2000 (blå søyle) og år 2010 (lilla søyle). Den viser klar nedgang i antall saker, og generelt få stønadstilfeller sammenlignet med de fleste andre kommuner i fylket. (Buskerudstatistikk 2011).

25 4.4 Netto driftsutgifter til helse, sosial og pleie/omsorg pr innbygger 2010 Tallene inkluderer også barnevern. (Buskerudstatistikk 2011)

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide Rapportens struktur: Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking. Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Innhold 1. Befolkningsutvikling Folkemengde og framskrevet Befolkningsutvikling

Innhold 1. Befolkningsutvikling Folkemengde og framskrevet Befolkningsutvikling Vedlegg C Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, Nore og Uvdal kommune og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

Notodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013

Notodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013 Notodden Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid 22 januar 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. Sterk vekst fram

Detaljer

Halsa kommune En samfunnsanalyse

Halsa kommune En samfunnsanalyse Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking Litt samfunnsteori, og mye statistikk... Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der

Detaljer

Attraktivitetspyramiden

Attraktivitetspyramiden Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Landbruket i Oslo og Akershus

Landbruket i Oslo og Akershus LANDBRUKSAVDELINGEN Landbruket i Oslo og Akershus noen utviklingstrekk Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Statistikken i denne presentasjonen viser noen utviklingstrekk for landbruket i Oslo

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting

Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting 150 Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting. 100 50 0-50 -100 41 39 41 38 89 69 48 34 41 71 37 46 19 43 5 21 35 62-3 1 3 12 29 10 12-14 -15 9 16 29 24 12 12 14-6 -21-33 -78 Fødselsoverskudd

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av

Detaljer

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Næringsanalyse Drangedal

Næringsanalyse Drangedal Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Er Notodden attraktivt? Og for hvem?

Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall

Detaljer

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid

Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 4,0 3 600 3,0 3 400 Stabil befolkningsnedgang i Kviteseid de siste 50 åra. 2,0 1,0 0,0-1,0 3 200

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet

Detaljer

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal

Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal 1. september 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker

Detaljer

Næringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø

Næringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 16/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling,

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Suksesskommunen Lyngdal

Suksesskommunen Lyngdal Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Arbeidsplasser

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv?

Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv? Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv? Bosetting Knut Vareide Seljord 10. mars 2011 Utvikling Bedrift Besøk Først et lite tilbakeblikk: Hvordan har utviklingen i Seljord vært de siste

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars

Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene er utviklet i regi av VRI-Telemark.

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst Risør Hvordan har utviklingen vært i Risør? Befolkning, næringsliv, attraktivitet? Hva kjennetegner Risør i dag? Hva skaper vekst? Hva skaper attraktivitet? Hvilke knapper kan en trykke på lokalt for å

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv

Detaljer

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Bosetting Treffpunkt Kviven 5 mai2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Ulstein 14,1 % Ulstein 43 % Stryn 4,5 % Gloppen 8 % Sykkylven 4,2 % Hareid 6

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Tranemo - en attraktiv kommune?

Tranemo - en attraktiv kommune? Tranemo - en attraktiv kommune? Om Tranemo hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Strategiske muligheter for vekst Seminarium Tranemo 20 august 2012 Knut Vareide Telemarksforsking gjør

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken

Detaljer

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand

Detaljer

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet Drammen og Drammensregionen Drivkrefter for vekst og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk Glåmdalen Vekstmuligheter hva er realistisk Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 54/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet i Kvivsregionen

Detaljer

Østfold: attraktivt og innovativ?

Østfold: attraktivt og innovativ? Østfold: attraktivt og innovativ? Knut Vareide telemarksforsking.no 1 Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? telemarksforsking.no 2 Det er en positiv sammenheng mellom

Detaljer

Lolland. Minirapport 1. november 2016.

Lolland. Minirapport 1. november 2016. Lolland Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Lolland Danmark Region Sjælland 52 000 50 779 110 50 000 105 107,2 105,1 48 000 46 000 47 757 100 44 000 42 000 42

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Buskerud KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 26/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Buskerud.

Detaljer

Kap 4 Kap 5 Kap 7 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 4. Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 9 200 9 060 Haram 9156 8 920 8 780 8 640 8753 8 500 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? Grenland og Østre Agder Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 Grenland Aust-Agder Østre Agder Norge Telemark 115,2 112,7 106,2 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Vekstrate

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge

Detaljer

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk. 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien

Attraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk. 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien Attraktive steder Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien Knut Vareide Alle steder er attraktive På en eller annen måte

Detaljer

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Ringerike

Attraktivitetsanalyse Ringerike Attraktivitetsanalyse Ringerike Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD TF-notat nr. Utkast Tittel: Attraktivitetsanalyse Ringerike Undertittel: Befolkningsutvikling,

Detaljer

Porsgrunn. Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer. Porsgrunn kommune 30. august

Porsgrunn. Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer. Porsgrunn kommune 30. august Porsgrunn Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer Porsgrunn kommune 30. august Fødselsbalansen Regional vekst Flytting Arbeids-plasser Offentlige arbeidsplasser Næringsliv Besøk Bostedsattraktivitet

Detaljer

Er Aust-Agder attraktivt?

Er Aust-Agder attraktivt? Er Aust-Agder attraktivt? Internseminar for avdelingene regional, plan og samferdsel, Aust-Agder fylkeskommune 17.-18. september 2012 Lyngørporten i Tvedestrand Knut Vareide Hvordan går det egentlig i

Detaljer

Regional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Askim Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv!

Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO)

Detaljer

Hemsedal i NæringsNM. Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide

Hemsedal i NæringsNM. Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide Hemsedal i NæringsNM Hemsedal 6. mars 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt støttet

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Skien KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Skien KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 4/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet i TF-notat nr: Forfatter(e):

Detaljer

Grenlands relative posisjon og muligheter som en stor norsk region. Knut Vareide Telemarksforsking

Grenlands relative posisjon og muligheter som en stor norsk region. Knut Vareide Telemarksforsking Grenlands relative posisjon og muligheter som en stor norsk region Knut Vareide Telemarksforsking 1: Befolkningsutviklingen Befolkning, absolutte tall: Befolkning, Relativt: 2,5 2,0 Årlig vekstrate Befolkning

Detaljer

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Kongsbergregionen

Bosted. Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Kongsbergregionen Bosted Bedrift Besøk Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet Kongsbergregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 36/211 TF-notat Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor. LUK- landsdelssamlinger febr./mars Lars Ueland Kobro

Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor. LUK- landsdelssamlinger febr./mars Lars Ueland Kobro Næringsutvikling som attraktivitetsfaktor LUK- landsdelssamlinger febr./mars 4 Lars Ueland Kobro Arbeidsplasser som attraktivitetsfaktor Steder skapes av folk! Gjennom å bo der Attraktivitet for innbyggere

Detaljer

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Giske KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Giske KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 48/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet TF-notat nr: 48/2010 Forfatter(e):

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer