1. Utvikling i befolkningen Folkemengde i Rollag kommune pr i 2009, 2010 og
|
|
- Hjalmar Gulbrandsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet av Telemarksforskning for Buskerud fylkeskommune. For nærmere informasjon henvises til kildene. Innhold 1. Utvikling i befolkningen Folkemengde i Rollag kommune pr i 2009, 2010 og Befolkningsutvikling i Kongsberg/Numedal og øvrige regioner i fylket Tall for fødsel, innenlands flytting og innvandring i kommunene Befolkningsstruktur Bosetting Barnehager og dekningsgrad Utdanningsnivå i befolkningen Næringliv og arbeidsplasser Arbeidsplassutvikling Pendling Arbeidsledighet Arbeid og inntekt Etableringsindeks Lønnsomhet Vekst blant foretak Jordbruk og husdyrproduksjon Skogavvirkning mv Attraktivitet Basisnæringer Besøksnæringer Bostedsattraktivitet Andre måleindikatorer for Rollag som samfunn... 23
2 4.1 Kommunens brutto driftsutgifter pr innbygger etter hovedformål Netto driftsutgifter til grunnskoler og barnehager i kr Økonomisk sosialhjelp Netto driftsutgifter til helse, sosial og pleie/omsorg pr innbygger
3 1. Utvikling i befolkningen 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr i 2009, 2010 og 2011 Befolkningstallet har vært temmelig stabilt i treårsperioden, henholdsvis 1390, 1380 og 1387 personer. (SSB). Dette kan være tegn på et mulig brudd i den langvarige og negative folketallsutviklingen tidligere år, forutsatt at innbyggertallet nå opprettholdes eller økes framover.
4 1.2 Befolkningsutvikling i Kongsberg/Numedal og øvrige regioner i fylket Tabellen viser utvikling i befolkning i de ulike regionene i Buskerud i perioden (inderkserte tall, år 2000=100). Rollag inngår i regionen Kongsberg/Numedal, og har samlet sett for regionen opplevd en vekst på 9% i perioden. 1.3 Tall for fødsel, innenlands flytting og innvandring i kommunene Oversikten viser at Rollag har et fødselsunderskudd og en netto utflytting i perioden , og det er kun delvis kompensert med innvandring. (Næringsanalyse for Buskerud, Telemarksforskning).
5 1.4 Befolkningsstruktur Tabellen viser antall personer av henholdsvis menn og kvinner i aktuelle alderstrinn i kommunen, pr Den underbygger at man må forvente en enda større andel eldre i befolkningen i årene som kommer. (SSB). 6% av den mannlige befolkningen er over 80 år, og hele 10% av den kvinnelige befolkningen er over 80 år. I snitt er det 8,2% andel over 80 år i kommunen i 2012.
6 Tabellen viser utvikling i kjønnsbalansen, i form av antall kvinner pr 100 menn, for perioden Den viser god kjønnsbalanse, og vesentlig bedring fra (Buskerudstatistikk 2011). 1.5 Bosetting 2011 Tabellen viser antall menn og kvinner som henholdsvis bor i tettbygde strøk og i spredtbygd strøk i kommunen. Tall pr Flertallet av både menn og kvinner bor i spredtbygd strøk.
7 1.6 Barnehager og dekningsgrad Tabellen viser antall og andelen barn i barnehage for aktuelle aldersintervaller. Denne underbygger god dekningsgrad, noe høyere enn for Buskerud i snitt. (Buskerudstatistikk 2011). 1.7 Utdanningsnivå i befolkningen Tabellen viser andel av sysselsatt befolkning med ulik grad av utdanning i kommunene i Buskerud. Rollag er rangert som nummer 236 av 430 kommuner, hvor 22,7 % har høyskole/universitetsutdanning, 53,2 % har videregående skole og 24,1 % har grunnskole (Næringsanalysen Buskerud 2011). Relatert til annen statistikk, vet vi at andelen med høyskole/universitetsutdanning har økt betydelig siste 10 år (SSB).
8 2. Næringliv og arbeidsplasser 2.1 Arbeidsplassutvikling Tabellen viser vekstraten i antall nye arbeidsplasser i Norges fylker. Den gjennomsnittlige årlige vekstraten i Buskerud var på 1,7 % i perioden I 2010 var den vesentlig lavere med 0,5 %. Tabellen viser utviklingen i antall arbeidsplasser i Buskerud, sammenliknet med Norge sett under ett, for perioden Den viser at økningen i arbeidsplasser i Buskerud ligger på hele 13,0 %, og på landsbasis 11,3 %.
9 Tabellen viser utviklingen i antall arbeidsplasser i regionene i Buskerud. Her inngår Rollag i regionen Kongsberg/Numedal. Regionen vår er den med kraftigst vekst (brattest kurve) i antall nye arbeidsplasser i perioden Samtlige regioner opplevde brudd i veksten og nedgang i forbindelse med finanskrisen ( ). I 2010 har antall arbeidsplasser i Kongsberg/Numedalsregionen økt med 19,3 %. Tabellen viser endringen i arbeidsplasser for hver kommune i 2010 (blå søyle), og gjennomsnittlig vekstrate for perioden (rød søyle). Rollag har hatt en gjennomsnittlig positiv vekst i antall arbeidsplasser i perioden på 2,0 %, og en vekst i året 2010 på nær 3 %. Alle tabellene i kapittelet er hentet fra Næringsanalysen for Buskerud 2011.
10 2.2 Pendling Tabellen viser netto pendling i prosent av sysselsetting i kommunene i Buskerud. Rollag har en netto utpendling til andre kommuner i 2010 på 12,8 %, en ganske betydelig økning fra år Tabellen viser at netto innpendling i regionen Kongsberg/Numedal er positiv og forsterket de siste årene, mens alle øvrige regioner i Buskerud har en netto utpendling i hele perioden. De fleste regioner på Østlandet har en netto utpendling, som et resultat av at Oslo har en netto innpendling på over arbeidstakere.
11 Tabellen viser arbeidsmarkedsintegrasjonen i kommunene i Buskerud, hvor Rollag ligger noenlunde på gjennomsnittet for landet (222 plass av 430 kommuner) og i fylket. De områdene med lavest arbeidsmarkedsintegrasjon er mer avhengig av næringsutviklingen i egen kommune, blant annet Nore og Uvdal, Hol og Hemsedal. De med høyest arbeidsmarkedsintegrasjon er typisk mindre kommuner i relativ nærhet til større steder med godt arbeidsmarked, som Oslo, Drammen, Kongsberg og Hønefoss. Tabellen viser rangering av kommunene ut fra næringstetthet, dvs. antall arbeidsplasser i forhold til antall innbyggere. I Rollag er det 28,6 arbeidsplasser per 100 innbyggere, og rangeres som nummer 188 av 430 kommuner. Tabellene i dette kapittelet er hentet fra Næringsanalysen for Buskerud.
12 2.3 Arbeidsledighet Tabellen viser andel registrerte arbeidsledige i % av arbeidsstyrken, årsgjennomsnitt for 2009 og Arbeidsledigheten var høy, særlig blant menn, i I løpet av 2010 gikk andelen registrerte arbeidsledige vesentlig ned og under snittet for Buskerud. 2.4 Arbeid og inntekt Tabellen viser gjennomsnittlig bruttoinntekt per innbygger i Rollag er i nedre del av rangeringen i Buskerud på dette målepunktet. (Buskerudstatistikken 2011).
13 2.5 Etableringsindeks Tabellen til venstre viser etableringsindeksen i næringslivet for kommunene. Rollag havner langt ned på rangeringen, i snitt nr 379 blant 430 kommuner (2010-tall). Kongsberg har normalt vært høyt rangering, men havnet i denne omgangen som nummer 195. (Næringsanalysen for Buskerud 2011)
14 2.6 Lønnsomhet Lønnsomhet i næringslivet måles etter tre måleindikatorer, henholdsvis andel lforetak med positivt resultat før skatt, bransjejustert andel lønnsomme foretak og andel foretak med positiv egenkapital. Små kommuner har normalt relativt få foretak og deres resultater kan svinge mye fra år til år. I 2010 havnet Rollag som nr. 185 blant de 430 kommunene i Norge, kun få plasser etter Kongsberg som ble nr 161. Buskerud ligger noe over snittet for Norge. (Næringsanalysen for Buskerud)
15 2.7 Vekst blant foretak Rollag havner godt ut på rangering vedrørende vekst blant foretak i 2010, som nummer 75 i Norge, men har hatt varierende resultater tidligere år på denne indeksen. Mindre kommunar har normalt relativt få foretak, og variasjonene slår kraftigere ut det enkelte år. (Næringsanalysen for Buskerud 2011). 2.8 Jordbruk og husdyrproduksjon Rollag kommune År Antall foretak vekstgruppe bær 1 0 Antall foretak vekstgruppe frukt 1 0 Antall foretak vekstgruppe grønnsaker 1 0 Antall foretak vekstgruppe potet 12 4 Antall foretak vekstgruppe korn Antall foretak vekstgruppe grovfôr Antall foretak dyrket jord i drift Areal vekstgruppe bær 16 Areal vekstgruppe frukt 1 Areal vekstgruppe grønnsaker 1 Areal vekstgruppe potet Areal vekstgruppe korn Areal vekstgruppe grovfôr Dyrket jord i drift Endret daa jord i drift vises som en nedgang i tabellen, men skyldes sannsynligvis i hovedsak endret statistikkgrunnlag/ny oppmåling i perioden.
16 Rollag kommune År Antall foretak slaktekyllinger 1 0 Antall foretak verpehøner 3 3 Antall foretak mjølkegeiter 0 0 Antall foretak søyer Antall foretak slaktegris 4 1 Antall foretak purker 1 1 Antall foretak ammekyr 9 11 Antall foretak mjølkekyr 13 5 Antall ender, kalkuner og gjess 0 0 Antall slaktekyllinger 3 Antall verpehøner Antall mjølkegeiter 0 Antall søyer Antall slaktegris Antall purker Antall ammekyr Antall mjølkekyr Oversikten viser en betydelige strukturendringer i jordbruket i perioden Generelt er antall aktive foretak sterkt redusert, og gjenstående aktive foretak blir større. Imidlertid er det nedgang i både mjølk, gris og sau i perioden. Endringene er oppsummert nedenfor: Endring Antall dyr Antall foretak Søyer -14 % -44 % Slaktegris 178 % -75 % Purker -12 % 0 % Ammekyr 115 % 22 % Mjølkekyr -27 % -62 % Rollag økologisk produksjon År Antall foretak økologiske ammekyr 1 1 Antall foretak økologiske mjølkekyr 1 1 Antall foretak økologisk karensareal 2 1 Antall foretak økologisk areal 7 5 Økologiske ammekyr 0 13 Økologiske mjølkekyr 0 24 Økologisk karensareal Økologisk areal Oversikten viser en positiv utvikling i økologisk produksjon. Karensarealet viser at det forventes ytterligere 10% økning i økologisk areal i årene som kommer. (Fylkesmannen i Buskerud).
17 2.9 Skogavvirkning mv Oversikten viser en relativt stor variasjon i perioden i avvirkningen, som sannsynligvis også hadde klar sammenheng med finanskrisen og effektene den ga også for skogbruksnæringen. Avvirkningen fra Rollag til salg og industriell produksjon utgjorde: - År 2010: kbm. - År 2011: kbm. (Buskerudstatistikk 2011 og Fylkesmannen i Buskerud)
18 3. Attraktivitet Attraktivitetspyramiden presenteres i Næringsanalysen for Buskerud Det gjøres her et uttrekk, men for nærmere innsikt, henvises det til rapporten. Den forklarer steders vekst som et resultat av tre typer attraktivitet: Bedrifts- besøks- og bostedsattraktivitet. Bedriftsdimensjonen fokuserer på steders attraksjonskraft som produksjonssted for varer og tjenester som kan eksporteres til andre steder. Dette er produksjon knyttet til naturressurser (landbruk, fiske, utvinning), vareproduserende industri og teknologiske tjenester. Disse tre produksjonene/tjenestene kalles basisnæringer. Besøksdimensjonen fokuserer på steders attraksjonskraft for besøk, da dette skaper mange arbeidsplasser i næringer som er avhengige av direkte salg til kunder. Reiseliv, butikkhandel, aktiviteter, underholdning og kultur er typiske besøksnæringer. Attraktivitet som bosted er en tredje dimensjon, og betydningen av denne øker, siden stadig flere pendler mellom bosted og arbeidssted. Det er utviklet et eget attraktivitetsbarometer for å måle steders tiltrekningskraft for innflytting når effekten av arbeidsplassveksten er trukket fra. Figuren viser utvikling i antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og bostedsbaserte næringer.
19 3.1 Basisnæringer Figuren viser andel samlet sysselsetting og vekst i antall arbeidsplasser i basisnæringer i prosentpoeng av samlet sysselsetting siste tre år for de 83 regionene i landet. Kongsberg/Numedal må betraktes å være i en særstilling. Her er det både høyest konsentrasjon av arbeidsplasser i basisnæringer, hele 45 %, samt at man også har hatt sterkest vekst i perioden. Tabellen viser antall arbeidsplasser i basisnæringene i prosent av samlet sysselsetting i Rollag betraktes som en typisk bedriftskommune, og er blant de 100 kommunene med høyest konsentrasjon av arbeidsplasser knyttet til basisnæring. Industri og naturressurser utgjør grunnlaget for flest av disse arbeidsplassene.
20 Tabellen viser utvikling i sysselsetting innen basisnæringene i perioden Kongsberg har en vesentlig økning, mens Rollag er i motsatt ende av fylkestabellen med en nedgang på 4,9 % innen basisnæringen industri. 3.2 Besøksnæringer Figuren viser utvikling i arbeidsplasser innen de ulike kategoriene av besøksnæringer i Norge i perioden Den viser en nedgang knyttet til overnatting, men økning både for servering, handel og aktivitet.
21 Figuren viser status og utviklingstrekk for besøksnæringene for Kongsberg/Numedalsregionen. Den viser at ca 2 % av samlet sysselsetting er knyttet til besøksnæringer, men den viser en svak nedgang i perioden Her er det Figuren viser veksten i besøksnæringene i perioden Rollag har opplevd vekst i antall arbeidsplasser innen alle kategorier av besøksnæringene, og i sær knyttet til handel.
22 3.3 Bostedsattraktivitet Regionen Kongsberg/Numedal sett under ett har en god bostedsattraktivitet, basert på netto innflytting og vekst i antall arbeidsplasser. Imidlertid er det til dels store forskjeller mellom kommunene i regionen, jf de neste figurene. Figuren viser at Rollag hadde relativt lav bosteds-attraktivitet og var den eneste kommunen i Buskerud som hadde netto utflytting i perioden. Statistikken og rangeringen er basert på tall i perioden Tall fra tidligere år viser imidlertid at Rollag var bare litt under middels attraktiv som bosted. Tre faktorer som har sterk positiv korrelasjon (sammenheng/tilsvarende utvikling) med nettoflyttingen i hele måleperioden: - Arbeidsplassvekst i kommunen - Arbeidsmarkedsintegrasjon - Boligbygging En rekke andre faktorer har også positiv, men varierende korrelasjon i måleperioden. Det henvises til Næringsanalysen for Buskerud 2011 for nærmere utdypning.
23 4. Andre måleindikatorer for Rollag som samfunn 4.1 Kommunens brutto driftsutgifter pr innbygger etter hovedformål (Buskerudstatistikk 2011).
24 4.2 Netto driftsutgifter til grunnskoler og barnehager i kr (Buskerudstatistikk 2011) 4.3 Økonomisk sosialhjelp Oversikten viser antall stønadstilfeller pr 1000 innbyggere, henholdsvis for år 2000 (blå søyle) og år 2010 (lilla søyle). Den viser klar nedgang i antall saker, og generelt få stønadstilfeller sammenlignet med de fleste andre kommuner i fylket. (Buskerudstatistikk 2011).
25 4.4 Netto driftsutgifter til helse, sosial og pleie/omsorg pr innbygger 2010 Tallene inkluderer også barnevern. (Buskerudstatistikk 2011)
1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4
Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet
DetaljerAttraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen
Attraktivitet Telemarksforsking om Kongsbergregionen Regionrådet for Kongsbergregionen 6. Desember 2011 Knut Vareide Tema Befolkning Arbeidsplasser Utdanning Innovasjon NæringsNM Attraktivitet 54 000 Endring
DetaljerPorsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier
Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg
DetaljerGlåmdal og Kongsvinger
Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass
DetaljerBosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking.
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide Rapportens struktur: Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret
DetaljerSigdal. Strategisk samling i Sigdal
Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for
DetaljerBosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide. Telemarksforsking.
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Konferansen Rustet for fremtiden 10 februar, Sandefjord Knut Vareide Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 2,5 49 000 Befolkningsutviklingen er kongen av alle indikatorer.
DetaljerInnhold 1. Befolkningsutvikling Folkemengde og framskrevet Befolkningsutvikling
Vedlegg C Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, Nore og Uvdal kommune og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse
DetaljerOm næringsanalyser og Attraktivitetspyramiden
Om næringsanalyser og Attraktivitetspyramiden For samordnet næringsapparat i Kongsbergregionen 19 november, Notodden Knut Vareide Telemarksforsking 1 NæringsNM Kongsbergregionen har framgang i NæringsNM,
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Bosetting Utvikling Bedrift i basisnæring Besøk Bosetting Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over store avstander, kan noen steder i dag oppstå
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerAttraktivitetspyramiden
Attraktivitetspyramiden Om Nes hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Kommuneplanseminar Gran 31 mai 2012 Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene
DetaljerNotodden. Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid. Knut Vareide. 22 januar 2013
Notodden Befolknings- og næringsutvikling i fortid og framtid 22 januar 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. Sterk vekst fram
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerRegional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016
Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115
DetaljerHalsa kommune En samfunnsanalyse
Halsa kommune En samfunnsanalyse Utkast, 8. oktober, 213 - upublisert telemarksforsking.no Telemarksforsking Litt samfunnsteori, og mye statistikk... Grunnlaget! - Folk skaper steder! Gjennom å bo der
DetaljerGlåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet
Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet
DetaljerKristiansandregionen
Kristiansandregionen Regional analyse befolkning, næringsutvikling og attraktivitet 19. Desember 2012 Kristiansand Knut Vareide Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har
DetaljerHurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide
Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet Samiske områder
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring
DetaljerDalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking
Dalen, 31 mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 14,0 4 000 12,0 3 800 10,0 Årlig vekst 3 600 Befolkningsutvikling i Tokke de siste 50 år 8,0 6,0 Folketall 3 400 3 200 4,0 3 000 2,0 2 800 0,0 2 600-2,0
DetaljerKNUT VAREIDE TF-rapport nr. 405 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet
DetaljerNome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide
Nome Strukturelle forutsetninger for vekst Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Befolkningsutvikling 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 6680 6660 6640 6648 6643 115 113
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerWaterhole Kongsberg 6. mai 2011
Waterhole Kongsberg 6. mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 30000 25000 Årlig vekst Folketall 3,0 2,5 2,0 20000 15000 1,5 1,0 10000 0,5 0,0 5000 0 2010 2007 2004 2001 1998 1995 1992 1989 1986 1983
DetaljerPå sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)
På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?) Næringskonferanse i regi av Sandefjord Næringsforum Rica Park Hotel Sandefjord 15. januar 2012 Knut Vareide Ny strategi for næringsutvikling
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerBefolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting
150 Befolkningsvekst i Bø. Spesielt viktig å ha netto innflytting. 100 50 0-50 -100 41 39 41 38 89 69 48 34 41 71 37 46 19 43 5 21 35 62-3 1 3 12 29 10 12-14 -15 9 16 29 24 12 12 14-6 -21-33 -78 Fødselsoverskudd
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet i Nome
Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet
DetaljerFollo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion? Knut Vareide 13 april, Ås. telemarksforsking.no Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerAttraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?
Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret? Planstrategiverksted, Lillehammer 25 januar Knut Vareide Folketall 190 000 1,0 Årlig vekst % Andel av Norge % 0,02 Endring andel % 185 000 0,8 4,9
DetaljerEr Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide
Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerNæringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid
Næringsutvikling og attraktivitet i Kviteseid Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 4,0 3 600 3,0 3 400 Stabil befolkningsnedgang i Kviteseid de siste 50 åra. 2,0 1,0 0,0-1,0 3 200
DetaljerEr Notodden attraktivt? Og for hvem?
Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall
DetaljerHøyanger. Knut Vareide. Om utviklingen i Høyanger. 17. Desember 2012 Øren Hotell
Høyanger Om utviklingen i Høyanger 17. Desember 2012 Øren Hotell Knut Vareide Hvordan går det egentlig i Høyanger? Befolkningsutvikling Attraktivitet Hva er drivkreftene? Arbeidsplasser Hva er handlingsrommet?
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerLandbruket i Oslo og Akershus
LANDBRUKSAVDELINGEN Landbruket i Oslo og Akershus noen utviklingstrekk Klikk for å legge inn navn / epost / telefon Statistikken i denne presentasjonen viser noen utviklingstrekk for landbruket i Oslo
DetaljerSuksesskommunen Lyngdal
Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet
DetaljerStatus for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet
Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I NÆRINGSUTVALGET I TELEMARK 1. Februar Notodden Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene
DetaljerRegional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier
Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst
DetaljerStavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?
Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen
DetaljerVekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger
Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM
DetaljerHvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015
Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerNæringsanalyse Drangedal
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 9/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
DetaljerNæringsanalyse Hol. Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda. Telemarksforsking-Bø
Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 16/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling,
DetaljerHvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv?
Hvor attraktiv er Seljord? Og hvordan bli mer attraktiv? Bosetting Knut Vareide Seljord 10. mars 2011 Utvikling Bedrift Besøk Først et lite tilbakeblikk: Hvordan har utviklingen i Seljord vært de siste
DetaljerEr Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad
Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Arbeidsplasser
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerRV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i
DetaljerAttraktivitet og næringsutvikling i Drangedal
Attraktivitet og næringsutvikling i Drangedal 1. september 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 234 246 229 233 220 224 240 243 224 224 228 251 256 241 269 742 680 667 647 667 636 689
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerRV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking
RV13- regionen Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i
DetaljerSøndre Land. Knut Vareide. Styreseminar for omstillingsprogrammet for. Søndre Land. 4. Desember 2012 Fall
Søndre Land Styreseminar for omstillingsprogrammet for Søndre Land 4. Desember 2012 Fall Knut Vareide Hvordan går det egentlig i Søndre Land? Befolkningsutvikling Attraktivitet Hva er drivkreftene? Arbeidsplasser
DetaljerSauherad Utvikling, status og framtidsutsikter. 25. April 2015
Sauherad Utvikling, status og framtidsutsikter 25. April 2015 Byregionprosjektet Innsats og aktiviteter Som fører til: Som konkretiseres i: Mål Utarbeide felles grunnlag for planstrategi i kommunene Database
DetaljerHøy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk
Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Bosted Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 4 593 4 636 4 490 4 393 4 169 3 976 3 984
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 3000 2500 Årlig vekst Folketall 8,0 7,0 6,0 2000 1500 5,0 4,0 3,0 2,0 1000 1,0 500 0,0-1,0 0 1951 1954 1957 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993
DetaljerNordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.
1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerNæringsanalyse Lørenskog
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
DetaljerInnlandet sett utenfra
Innlandet sett utenfra Hvordan går det egentlig med Innlandet? Går næringslivet bra? Hvor attraktivt er Innlandet? Gjøvik, 18. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling
DetaljerTranemo - en attraktiv kommune?
Tranemo - en attraktiv kommune? Om Tranemo hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Strategiske muligheter for vekst Seminarium Tranemo 20 august 2012 Knut Vareide Telemarksforsking gjør
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerStatus for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars
Status for Vinje: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet MØTE I Vinjehuset 7. Mars Knut Vareide Utviklingen i Telemark er analysert, og hver enkelt region. Metodene er utviklet i regi av VRI-Telemark.
DetaljerStatus, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen
Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Bosetting Treffpunkt Kviven 5 mai2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Ulstein 14,1 % Ulstein 43 % Stryn 4,5 % Gloppen 8 % Sykkylven 4,2 % Hareid 6
DetaljerLister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide
Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst
DetaljerBosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst
Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste
DetaljerUtvikling, attraktivitet, vekstpotensial
Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Telemarksforskning har utviklet en modell for attraktivitet der «attraktivitetsbegrepet» er knyttet opp mot forhold som er unike ved steder, og som kan påvirkes
DetaljerNæringsanalyse Skedsmo
Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.
DetaljerGjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400
DetaljerTelemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst
Risør Hvordan har utviklingen vært i Risør? Befolkning, næringsliv, attraktivitet? Hva kjennetegner Risør i dag? Hva skaper vekst? Hva skaper attraktivitet? Hvilke knapper kan en trykke på lokalt for å
DetaljerNæringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet
Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerEr Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015
Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken
DetaljerFredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Fredrikstad Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Norge Fredrikstad Østfold 80 000 79 457 120 117,3 117,2 77 400 115 116,8
DetaljerGlåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk
Glåmdalen Vekstmuligheter hva er realistisk Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer
DetaljerBosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst
Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerPorsgrunn. Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer. Porsgrunn kommune 30. august
Porsgrunn Porsgrunns utvikling drivkrefter og utfordringer Porsgrunn kommune 30. august Fødselsbalansen Regional vekst Flytting Arbeids-plasser Offentlige arbeidsplasser Næringsliv Besøk Bostedsattraktivitet
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerBosetting. Utvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling
DetaljerKva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?
Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter
DetaljerNæringsanalyse Larvik
Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi
DetaljerGrenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?
Grenland og Østre Agder Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 Grenland Aust-Agder Østre Agder Norge Telemark 115,2 112,7 106,2 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Vekstrate
DetaljerAttraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?
Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9
DetaljerAttraktive steder. Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk. 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien
Attraktive steder Kommunal planstrategi analyser, prosess og politikk 29. - 30. november 2010 på Clarion Collection Hotel Bryggeparken i Skien Knut Vareide Alle steder er attraktive På en eller annen måte
DetaljerBosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Kvivsregionen KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 54/2010 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet i Kvivsregionen
DetaljerBosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Næringsutvikling og attraktivitet. Skien KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 4/2011 TF-notat Tittel: Næringsutvikling og attraktivitet i TF-notat nr: Forfatter(e):
DetaljerGrenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016
Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116
DetaljerGrenlands relative posisjon og muligheter som en stor norsk region. Knut Vareide Telemarksforsking
Grenlands relative posisjon og muligheter som en stor norsk region Knut Vareide Telemarksforsking 1: Befolkningsutviklingen Befolkning, absolutte tall: Befolkning, Relativt: 2,5 2,0 Årlig vekstrate Befolkning
DetaljerDrammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet
Drammen og Drammensregionen Drivkrefter for vekst og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse
Detaljer