Prestationslöner och löneskillnader norska erfarenheter
|
|
- Cathrine Aas
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prestationslöner och löneskillnader norska erfarenheter Erling Barth, Institutt for samfunnsforskning, Oslo og ESOP, Økonomisk Institutt, Universitetet i Oslo Erling.Barth@samfunnsforskning.no UCLS: Westmanska palatset, Stockholm 21 oktober 2013,
2 Prestationslöner och löneskillnader norska erfarenheter Bygger på samarbeid med Bernt Bratsberg og Oddbjørn Raaum fra Frisch senteret og Torbjørn Hægeland, Statistisk sentralbyrå Interntional Journal of Manpower 2008 and Oxford Bulletin of Economics and Statistics 2011 Omfanget av prestasjonslønn Hvorfor prestasjonslønn? Hvorfor ikke prestasjonslønn? Lønneskilnader mellom bedrifter Lønneskilnader innen bedrifter Vil det fortsette å øke?
3 Prestasjonslønn og lønnsforskjeller i USA Lemieux et al. (2006) growing incidence of performance pay accounts for 25 percent of the growth in [the US] male wage inequality between the late 1970s and early 1990s.
4 0 Percent of establishments Bruk av prestasjonslønn øker Andel bedrifter som bruker prestasjonslønn for hoved-yrkesgruppen Bedriftsundersøkelser Privat sektor etter forhandlings-regime Fig. 1: Performance pay by bargaining regime Individual Local union Central union Kilde: Barth, Bratsberg, Hægeland og Raaum Who Pays for Performance? International Journal of Manpower, 2007
5 0 Prosent med prestasjonslønn Omfanget varierer, men øker overalt Fig. 2: Prestasjonslønn etter næring, 1997 og 2003 Olje Ind_i Ind_v Bygg Engros Detalj Transp Post Finans Forr_tj Helse Org
6 Hva mener vi med prestasjonslønn? Tradisjonelle systemer: Akkord/ stykkpris Provisjoner Bonus Individuell bonus Gruppe bonus Overskuddsdeling Individuell prestasjonsvurdering Motstykke: Betaling for oppmøte? Jobbspesifikasjoner Avtalt innsats
7
8 0 Prosent av bedrifter Forhandlingssystem og prestasjonslønn Fig. 5: Tradisjonelle og nye lønnsordninger etter type avtale, Kun individuelle avtaler Kun sentrale forhandlinger Kollektiv m/lokale forhandlinger Tradisjonell Ny(individ) Ny(gruppe)
9 Lønnssystemer i UK Payment by Result: Målbare kriterier Merit Pay: Individuell prestasjonsvurdering Source: The 2011 Workplace Employment Relations Study: FIRST Findings Brigid van Wanrooy, Helen Bewley, Alex Bryson, John Forth, Stephanie Freeth, Lucy Stokes and Stephen Wood
10 Source: The 2011 Workplace Employment Relations Study: FIRST Findings Brigid van Wanrooy, Helen Bewley, Alex Bryson, John Forth, Stephanie Freeth, Lucy Stokes and Stephen Wood
11 Hvorfor prestasjonslønn; hvorfor ikke fastlønn? Hvorfor fastlønn? Mulig å lage en avtale som regulerer både innsats og lønn Prestasjonslønn og innsats; motivasjon Prestasjonslønn og sortering; rekruttere og beholde de beste
12 Risikodeling W= ω + b y Ω er fastlønn, y er output og b er styrken på insentivet Prestasjonslønn innebærer risikodeling: y = f(e) + u Ofte umulig å skille mellom tilfeldige forhold (markedsendringer) og resultater av innsats Risiko krever kompensasjon
13 Styrken på insentivene kr ω + b 2 y ω + b 1 y C ( e) = b e
14 Innsats c ( e)=1 c ( e)=b
15 Regulering av fatlønnskomponenten kr ω + by C(e)+ risiko EW A y
16 Hvor sterke insentiver? Sterke insentiver når Den ansatte har autonomi til å velge innsats Marginalkostnaden ved innsats er lav høy marginalkostnad, dyrt å insentivere folk til innsats De ansatte ikke er særlig risikoaverse Risikoavers ansatt må ha kompensasjon for mulig tap Det er klar sammenheng mellom innsats og målbart resultat Hvis sammenhengen er preget av flaks (luck) - har insentivet mindre effekt Tilsvarende svake insentiver Det er billig å monitorere Marginalkostnaden ved innsats er høy Risikoaverse ansatte Sammenhengen mellom innsats og målbare resultater er svak (mye luck)
17 Sortering Prestasjonslønn påvirker både rekruttering og avgang De beste arbeiderne (marginalkostnad ved innsats og klar sammenheng mellom innsats og resultat) søker seg til bedrifter med prestasjonslønn De svakeste arbeiderne slutter og tar en jobb med fastlønn
18 Sortering/ selvseleksjon kr ω + by EA y
19 Informasjon og prestasjonslønn Ved full informasjon kan innsatsen avtales (c (e)=1) Mer innsats! Prestasjonslønn gir økt innsats, men mindre enn den innsatsen en ville hatt med full informasjon Bedriften tar all risiko (ingen risikopremie for de ansatte) Sortering ikke problem ved full informasjon: plukk de beste og gi alternativlønn. Kostnadene ved manglende monitorering tilfaller bedriftene
20 Når kan vi vente å finne prestasjonslønn? Når output er følsomt overfor innsats Vanskelig å måle innsats, greit å måle output Større usikkerhet Konkurranse Nye impulser utenfra?
21 Omfang av prestasjonslønn Strict Medium Wide definition definition definition Autonomy.0471*.0628**.0688*** (.0267) (.0265) (.0257) Exports.1131***.0914***.0921*** (.0359) (.0347) (.0330) High competition.1254***.1206***.1054*** (.0349) (.0356) (.0350) Foreign ownership.1135***.0826**.0622* (.0368) (.0354) (.0337) Fewer than 20 employees *** *** *** (.0313) (.0318) (.0312) Share of employees with * college education (.0747) (.0737) (.0710) Share females * (.0713) (.0695) (.0664) Share part-time *** *** *** (.0808) (.0790) (.0748) Local bargaining * * * (.0396) (.0393) (.0379) Central bargaining *** *** *** (.0415) (.0424) (.0416) Union density *** *** *** (.0438) (.0431) (.0412) 2003 observation.0969***.2127***.2756*** (.0273) (.0277) (.0271) rho.4022***.3549***.2954***
22 Prestasjonslønn og lønnsnivå på bedriften Table 2: Firm Log Wage Regressions (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) Performance.090***.066***.025***.022**.018**.035***.028*** pay (.011) (.009) (.007) (.009) (.008) (.009) (.009) Share * -.029**.016 union (.012) (.014) (.022) (.014) (.023) log(firm.035***.034*** -.014*.038***.004 size) (.003) (.004) (.008) (.004) (.009) Firm age/100 (.009) (.011) (.011) Share high.364***.359*** ***.007 educ (.022) (.029) (.076) (.029) (.080) Share low -.232*** -.273*** -.175** -.225*** educ (.038) (.050) (.073) (.049) (.078) Share -.161*** -.130*** *** female (.020) (.024) (.067) (.024) (.071) Controls: Individual charact. Firm fixed effects step 2 No Yes Yes Yes Yes Yes Yes No No No No Yes No Yes
23 Lønnsforskjeller mellom bedrifter i Norge Alle bedrifter i privat sektor, 1997 og 2003 (halparten er panel) Bedrifter med prestasjonslønn betaler rundt 9 % høyere lønn i gj.sn Kontroll for individuelle karakteristika (utdanning, alder, kjønn) 6 % Bedrifter som innfører prestasjonslønn øker lønnen med ca 3 % Noe seleksjon og noe effekt av resultatlønn Sortering eller effekt på lønn? Samme ansatte før og etter innføring av prestasjonslønn, mist like stor effekt Risikopremie eller kompensasjon for økt innsats?
24 Lønnsforskjeller Table 5: Within-Firm and Log Wage Differential Regressions (1) (2) (3) (4) (5) (6) Performance pay.040***.060***.048***.030*.075***.056** (.010) (.013) (.016) (.016) (.020) (.028) Share union * -.038*** -.054*** -.057*** *** -.077** Performance pay (.0134 (.018) (.021) (.022) (.028) (.037) Share union -.075*** -.071*** *** (.010) (.014) (.022) (.018) (.022) (.039) log(firm size).013***.007*** (.002) (.003) (.007) (.003) (.004) (.013) Firm age/ ** -.017** -.047*** -.067*** (.006) (.008) (.010) (.013) Share high educ.092***.081*** *** -.105***.037 (.015) (.021) (.069) (.025) (.033) (.122) Share low educ.095***.141*** ***.099*.177 (.025) (.036) (.067) (.040) (.057) (.118) Share female.065***.053*** ***.225***.261** (.013) (.017) (.061) (.022) (.027) (.107) Year= **.021***.023***.032***.029***.037*** (.005) (.006) (.005) (.008) (.010) (.008) Constant.215***.229***.256***.270*** (.014) (.019) (.023) (.030) Firm fixed effects No No Yes No No Yes Observations 2,406 1,310 1,310 2,406 1,310 1,310 Balanced panel Balanced panel
25 Samme individer i begge år
26 Virkninger på lønnsforskjeller innen bedrifter Økt lønnsspredning innen bedrifter med prestasjonslønn Men ikke innen bedrifter med høy fagforeningsandel Fagforeninger betyr mer gruppebonus mer lønnslikhet Lemieux s konklusjon vil ikke gjelde for Europa
27 Hva skjer framover - fortstatt økning? Økt omfang, særlig i gode tider Økt autonomi Innsats mer vanskelig å observere Vil prestasjonslønn fortsette å øke og øke og ende opp som normen? Jeg tror ikke det Gevinstene ved prestasjonslønn må veies mot kostnadene
28 Problemer I Multitasking Flerdimensjonale output Kvalitet/kvantitet Insentiver til å manipulere informasjon Belønning av ytelse versus eksogene variasjoner Kostnadsdrivende: Byråkratisering Risikoaversjon Nedsiden vanskelig Uventede gevinster mv.
29 Problemer II Måleproblemer Hva er mitt bidrag til en produksjonsprosess? Gruppe versus individuelle insentiver Kort og lang siktig fokus Output kan være vanskelig å måle Gruppe insentiver: 1/n problemet Individuelle insentiver: Uheldig konkurranse, manglende samarbeid og koordinering. Større risiko for den enkelte, gruppe insentiver pooler risiko, krever mindre kompensasjon
30 Alternativer I: «Lange» versus «korte» insentiver Utsatt belønning Ansiennitetsprofiler Opprykk og hierarkiske organisasjoner Pensjon Troverdighetsproblem?
31 Alternativer II: Lokale forhandlinger Lokale forhandlinger med produktivitetsavtaler fungerer som gruppe insentiver Fagforengen får samme interesse som bedriften: Gjøre kaken størst mulig Samme insentiver til prestasjonslønn Ved lokale forhandlinger får fagforeningene en interesse i å bidra til å monitorering og gruppepress. Reduserer informasjonsproblemet Fagforeningene krever ofte lønnslikhet innen bedriften
32 Oppsummering Økende omfang av prestasjonslønn Antakelig mer i gode enn i dårlige tider Innføres når arbeidstakerne har mer autonomi og når output avhenger av innsats - løsning på informasjonsproblem for bedriften Motivasjon: Økt innsats og gunstig sortering Fører til økt lønn Fører til økt lønnsspredning innen bedrifter, men ikke der fagforeningene er sterke Problemer: Måleproblemer (kvalitet/kvantitet, individ versus gruppe, kort versus lang sikt) Administrative kostnader ved byråkratisering, økt konfliktnivå og redusert samarbeid, feil informasjon, risikokompensasjon (vanskeligere å implementere når det går dårlig), høyere lønn, administrative kostnader
33 Oppsummering II Lønnsforskjeller mellom bedrifter med og uten prestasjonslønn Økte lønnsforskjeller innenfor bedrifter med prestasjonslønn Men ikke der det er sterke fagforeninger Prestasjonslønn kommer til å ha mindre effekt på lønnsforskjeller i Europa enn i USA Alternativer: Lange insentiver Opprykk ved hierarkier Ansiennitet og utsatt belønning Forhandlinger med lokale fagforeninger Lokale forhandlinger om lønn og produktivitet
Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet
Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Prestasjonslønn i Norge: Store tanker, middels
DetaljerUtfordringer for den norske modellen. Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo
Utfordringer for den norske modellen Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo Disposisjon For å si noe om utfordringer Hva karakteriserer den norske/nordiske modellen?
DetaljerSnur trenden i europeiske velferdsstater?
Snur trenden i europeiske velferdsstater? Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo - samarbeid med Kalle Moene, ESOP Økende skiller i Europa? Mer ulikhet, mindre velferdsstater,
DetaljerOmstillinger, produktivitet og sykefravær. Erling Barth Institutt for samfunnsforskning
Omstillinger, produktivitet og sykefravær Erling Barth Institutt for samfunnsforskning Changing Work Changing Work - The impact of Reorganisation and Reallocation on Establishment Performance and Worker
DetaljerNorske Landbrukstjenester 14.11.12
Norske Landbrukstjenester 14.11.12 Lokale lønnsforhandlinger lokalt lønnssystem 14.11.2012 2 Tariffavtalen er en minstelønnsoverenskomst 3.1.2 Lokale forhandlinger En gang hvert år forhandle om en eventuell
DetaljerArbeidsinnvandring og lønnsutvikling
Arbeidsinnvandring og lønnsutvikling Bernt Bratsberg Avslutningskonferanse for Arbeidslivsprogrammet 27. januar 2010 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research
DetaljerInsentiver i offentlig sektor
Insentiver i offentlig sektor Ola Kvaløy Universitetet i Stavanger Innspill til produktivitetskommisjonen 21. september 2015 Lønnspredning Holden III Lønnsspredning 95-percentil / 50-percentil 2,25 2,2
DetaljerNORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER
HARALD DALE-OLSEN (RED.) NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER UNIVEF;S!T^T53-LU: ri I' - ZcNTRALSi&LiO i i il K - 4 GYLDENDAL AKADEMISK Innhold FORORD 5 KAPITTEL 1 NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER 13
DetaljerOmstilling Muligheter og utfordringar
Omstilling Muligheter og utfordringar Presentasjon på NFR-konferansen Arbeid, integrering og velferd 7.November 2006 Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole (NHH) 10.11.2006 1 Omstilling i norsk økonomi
DetaljerArbeidsinnvandring Varig gevinst?
Arbeidsinnvandring Varig gevinst? Bernt Bratsberg Frischsenterets 15 års jubileum 22.01.2014 Spennende tider for norsk migrasjonsforskning EU utvidelsene i 2004 og 2007 åpnet det norske arbeidsmarkedet
DetaljerDiskriminering av ikke-vestlige innvandrere: Noen empiriske funn. Marianne Røed og Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning
Diskriminering av ikke-vestlige innvandrere: Noen empiriske funn Marianne Røed og Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning Disposisjon Innledning og motivasjon Teoretisk utgangspunkt Metode: Hvordan
DetaljerResultatrapport for prosjektet: Medvirkning, læring og belønning (prosjektnr.: )
Oslo, 1. februar 2007 Pål Schøne, Institutt for samfunnsforskning Resultatrapport for prosjektet: Medvirkning, læring og belønning (prosjektnr.: 156035) Hovedmål med prosjektet Et hovedmål med prosjektet
DetaljerECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse
ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse 6. forelesning, vår 2011 Knut Nygaard Prinsipal-agent modellen: Skjult handling, forts. En agent flere handlinger Agenten utfører flere handlinger, men prinsipalen
Detaljer= 5, forventet inntekt er 26
Eksempel på optimal risikodeling Hevdet forrige gang at i en kontrakt mellom en risikonøytral og en risikoavers person burde den risikonøytrale bære all risiko Kan illustrere dette i en enkel situasjon,
DetaljerMot bedre vitende? Prestasjonsorienterte avlønningsformer. I forhold til eller i tillegg til hva?
Mot bedre vitende? Prestasjonsorienterte avlønningsformer I forhold til eller i tillegg til hva? Belønning Endring Tradisjon Relasjon leder/medarbeider Arild Bryde Tradisjoner Verkstedoverenskomsten 1907
DetaljerHvilke strategier virker?
Hvilke strategier virker? Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning 15. oktober 2007 Hvilke strategier virker? Vanskelig spørsmål som det ikke finnes et enkelt svar på: Virker for hvem? En type strategi
DetaljerInsentiver i kunnskapsbedrifter
Insentiver i kunnskapsbedrifter Trond E. Olsen, NHH og SNF www.nhh.no Utfordringer ved insentivdesign i kunnskapsbedrifter En kunnskapsbedrift er en bedrift der kompetanse er den viktigste innsatsfaktor.
DetaljerAvlønning av ledere. 1. Bakgrunn. 2. Litt teori: Skjulte handlinger I. 3. Prestasjonslønn for ledere i Norge. 4. Case Norsk Hydro
Avlønning av ledere 1. Bakgrunn 2. Litt teori: Skjulte handlinger I 3. Prestasjonslønn for ledere i Norge 4. Case Norsk Hydro 5. Litt mer teori: Skjulte handlinger II 6. Relativ prestasjonsvurdering, aksjer
DetaljerArbeidsmarked og lønnsdannelse
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelse så viktig? Lønnsdannelsen bestemmer Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Hvorfor har vi lønnsforskjeller?
DetaljerDen skandinaviske modellen
Den skandinaviske modellen Institusjoner Godt organiserte arbeidsgivere og arbeidstakere Rutinemessige konsultasjoner Velferdsstat Politikkutforminger Solidariske lønnsforhandlinger Forpliktelse til full
DetaljerNorsk Arbeidslivsforum 27. Mars 2008. Mot bedre vitende? Prestasjonsorienterte avlønningsformer Innlegg: Tore-Wiggo Sørensen, HR Norge
Norsk Arbeidslivsforum 27. Mars 2008 Mot bedre vitende? Prestasjonsorienterte avlønningsformer Innlegg: Tore-Wiggo Sørensen, HR Norge Forskningen har tapt! Grådigheten, uvitenheten, praktisk erfaring,
DetaljerUtvikling av belønningspolicy i en virksomhet
Utvikling av belønningspolicy i en virksomhet Sentrale spørsmål, virkemidler og begreper Svend H. Dahl, NAVO Hovedtemaer Begreper og virkemidler Fra overordnede utfordringer til utforming av lønnssystem
DetaljerInstitutt for samfunnsforskning
SYKEFRAVÆRET: ET RESULTAT AV HVEM DU ER, HVOR DU JOBBER OG/ELLER HVEM DU JOBBER SAMMEN MED? HARALD DALE-OLSEN Institutt for samfunnsforskning NFRs konferanse om Sykefravær og arbeidsmarkedstilknytning
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt
DetaljerLikelønnsutviklingen i Norge
Likelønnsutviklingen i Norge - Hvordan få opp farten? Kjersti Misje Østbakken Institutt for samfunnsforskning CORE- kjernemiljø for likestillingsforskning Likelønnsutviklingen- hva vet vi? Hentet fra NOU
DetaljerSamlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelse så viktig? Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene
DetaljerHva forklarer frafall i videregående skoler?
Funn fra bruk av eksperimentelle variabler, personlighetskarakteristikker og familiebakgrunn Ingvild Almås, Alexander Cappelen, Kjell G. Salvanes, Erik Sørensen and Bertil Tungodden Norges Handelshøyskole
DetaljerRisikofordeling i kontrakter sett fra en økonoms ståsted
Risikofordeling i kontrakter sett fra en økonoms ståsted Eirik Gaard Kristiansen Professor Institutt for samfunnsøkonomi Historie 60 tallet - Risikodeling Karl Borch (risikodeling av eksogen risiko) Tore
DetaljerFleksibilitet og omorganisering. Erling Barth Institutt for samfunnsforskning
Fleksibilitet og omorganisering Erling Barth Institutt for samfunnsforskning Fleksibilitet og omstillinger Hovedpoenger Organisasjon og ledelse Kunst eller vitenskap? Grunnleggende problemer gir grunnlag
DetaljerFår omstillinger fram glasstaket i arbeidslivet? Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning
Får omstillinger fram glasstaket i arbeidslivet? Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning Disposisjon 1. Hvorfor kan det være kjønnsforskjeller på toppen i arbeidsmarkedet? 2. Hvor store er kjønnsforskjellene
DetaljerArbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI
Arbeidsglede og ledelse Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Ledelse som kilde til ansattes jobbmotivasjon Opplevd lederstøtte
DetaljerInnledning FOP-konferanse 14. januar 2015
Innledning FOP-konferanse 14. januar 2015 FRAMTIDAS TJENESTEPENSJON Spesialrådgiver Steinar Fuglevaag pensjonspolitisk sekretariat i Fagforbundet Sterkere med enn uten - Fagforbundet LOs største forbund,
DetaljerLØNN SOM FORTJENT? Om akkord og andre modeller for avlønning i byggenæringen
LØNN SOM FORTJENT? Om akkord og andre modeller for avlønning i byggenæringen Konferanse MLF 11. 09.2012 Siri Bergh, dir. for arbeidsgiverpolijkk og HMS i BNL Hva er nyl? NyL lønnssystem i Fellesoverenskomsten
DetaljerSammenhenger mellom bredden i aksjeeierskapet og aksjeavkastning?
Sammenhenger mellom bredden i aksjeeierskapet og aksjeavkastning? Richard Priestley og Bernt Arne Ødegaard Handelshøyskolen BI April 2005 Oversikt over foredraget Empiriske spørsmål vi vil se på. Teoretisk
DetaljerLønn som attraksjon i nedgangstider
Lønn som attraksjon i nedgangstider Lønnsdag 4. desember 2008 Iver Bragelien Norges handelshøyskole -1- Lønn: To dominerende trender 1. Større lønns- forskjeller Norge 2. Mer bruk av variabel lønn Verden
DetaljerAnbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport
TØI-rapport 860/2006 Forfattere: Oddgeir Osland Merethe Dotterud Leiren Oslo 2006, 65 sider Sammendrag: Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport I denne rapporten
DetaljerTapte talenter: Effekten av ungdomsledighet på fremtidig arbeidsmarkedsutfall
1/25 Tapte talenter: Effekten av ungdomsledighet på fremtidig arbeidsmarkedsutfall Venke Furre Haaland Universitetet i Stavanger 27 juni, 2014 Innhold Arbeidsledighet for unge - kortsiktige konsekvenser
DetaljerBrukermakt i offentlig sektor
Brukermakt i offentlig sektor Rune J. Sørensen Handelshøyskolen BI Foredrag for Partnerforum, Handelshøyskolen BI, 8. desember 2005 kl. 08.00 Disposisjon 1. Kvasimarkedets inntog i offentlig sektor 2.
DetaljerIncentiver og styring
Incentiver og styring Nils-Henrik M. von der Fehr Professor i samfunnsøkonomi ved Universitet i Oslo Partnerforum Oslo, 9. juni 2011 Økonomifaglig innfallsvinkel Studier av hvordan adferd styres av incitamenter
DetaljerInnføring av et solidarisk belønningssystem i IT-selskapet Kantega, basert på bedriftens kjerneverdier
Innføring av et solidarisk belønningssystem i IT-selskapet Kantega, basert på bedriftens kjerneverdier Oslo, 29. november 2007 Jon Øyvind Eriksen Page 1 of 22 A shareholders meeting before The New Yorker
DetaljerEn helhetlig lønnspolitikk -med lokale tilpasninger
Lønnsdag 2010 En helhetlig lønnspolitikk -med lokale tilpasninger Personaldirektør Bente Nordlie LØNNSDAG 2010 1 Innhold: LØNNSSYSTEMET I AKERSHUS ENERGI; - Historikk - Behovet for endringer - Prosess/Fallgruver
DetaljerArbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed
Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Innvandring til Norge 1990-2010 A. Innvandrere
DetaljerLokal lønnsdannelse. Bedre for alle
Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne
DetaljerBidrar innvandring til å smøre hjulene i det norske arbeidsmarkedet?
Bidrar innvandring til å smøre hjulene i det norske arbeidsmarkedet? - eller m.a.o., kan høyere innvandring (åpnere grenser) gi en mer effektiv fordeling av arbeidskraftsresursene mellom regioner i mottakerlandet?
DetaljerOslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere
Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet
DetaljerArbeidsinnvandring til Norge siste 20 år Oddbjørn Raaum - i samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed Fafo Østforum 29.4.2014
Arbeidsinnvandring til Norge siste 20 år Oddbjørn Raaum - i samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed Fafo Østforum 29.4.2014 Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic
DetaljerOm effekter av arbeidsinnvandring i (det norske) arbeidsmarkedet
Tema Om effekter av arbeidsinnvandring i (det norske) arbeidsmarkedet Marianne Røed Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 Tema - presiseringer Arbeidsinnvandring? Hovedmotivet for migrasjonen er
DetaljerFAD/KS Er kommunesektoren og/eller staten lønnsledende? En sammenlikning av lønnsnivå for arbeidstakere i kommunal, statlig og privat sektor
FAD/KS Er kommunesektoren og/eller staten lønnsledende? En sammenlikning av lønnsnivå for arbeidstakere i kommunal, statlig og privat sektor 14. mars 2008 Frischsenteret wc roblemstilling Er det slik at
DetaljerTorgeir Høien Deflasjonsrenter
Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det
DetaljerLønnsulikhet i Norge 1995 2006
Harald Dale-Olsen og Kjersti Misje Nilsen Lønnsulikhet i Norge 1995 2006 I denne artikkelen beskriver vi endringer i lønnspredningen i årslønn og timelønn for perioden 1995 2006. Vi finner at lønnsspredningen
DetaljerI dag: Diskusjon og eit vidare perspektiv (utviding av modellen) Det sentrale spørsmålet som før: Kontraktsutforming.
Skjulte handlingar (framhald) I dag: Diskusjon og eit vidare perspektiv (utviding av modellen) Det sentrale spørsmålet som før: Kontraktsutforming. Korleis påverkast avlønningsmåtar og oppgavefordeling
Detaljer3. Kvinners og menns lønn
3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det
DetaljerHvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge?
Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge? Innovasjon Norge og SIVAs rolle Ragnar Tveterås Centre for Innovation Research Vår nasjonale utfordring Vi ligger på topp globalt i verdiskaping
DetaljerInstitutt for økonomi og administrasjon
Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Statistiske metoder Bokmål Dato: Torsdag 19. desember Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 8 Antall oppgaver: 3 Oppsettet
DetaljerHar endringer i sammensetningen av sysselsettingen påvirket lønnsutviklingen?
R ar endringer i sammensetningen av sysselsettingen påvirket lønnsutviklingen? Rapport 2013-02 Proba-rapport nr. 2013-02, Prosjekt nr. 11042 ISSN: 1891-8093 KAL/SK, B, 18. mars 2013 Rapport 2013-02 ar
DetaljerTillitsbasert ledelse og behov for en tillitsreform. Legeforeningen, Professor Bård
Tillitsbasert ledelse og behov for en tillitsreform Legeforeningen, 18.01.2018 Professor Bård Kuvaas bard.kuvaas@bi.no @BKuvaas Hva er tillitsbasert ledelse? Å ta sjansen på å stole på sine medarbeideres
DetaljerFredag 13.september, 2013
ECON 2915 Fredag 13.september, 2013 Humankapital og inntektsforskjeller Så langt har vi antatt at alle arbeidere er like på tvers av land og over tid Humankapital er et mål på kvaliteten på arbeidernes
DetaljerEuropeisk integrasjon anno 2013: Utfordringer og muligheter. Karen Helene Ulltveit-Moe Universitetet i Oslo Partnerforums høstkonferanse 2013
Europeisk integrasjon anno 2013: Utfordringer og muligheter Karen Helene Ulltveit-Moe Universitetet i Oslo Partnerforums høstkonferanse 2013 Jeg skal snakke om 1. Norsk økonomisk utvikling etter etableringen
DetaljerFagforeninger, lønn og produktivitet
1 Fagforeninger, lønn og produktivitet Harald Dale-Olsen Forskerforbundet - Møte i Representantskapet 16. 17. oktober 2018 Oversikt Hva vet vi? Tverrnasjonale sammenligninger (OECD, 2018) Forhandlingsregimer,
DetaljerSiste seminar: Foreslåtte oppgaver basert på ønsker.
Siste seminar: Foreslåtte oppgaver basert på ønsker.!!! Siste seminar er i utgangspunktet åpent for repetisjon. Hvis seminargruppen har planlagt andre temaer for gjennomgang med seminarleder, kan det være
DetaljerEffektivitet. ECON 2915 forelesning 6. Fredag 4. oktober
ECON 2915 Fredag 4. oktober Produktivitet avhenger både av teknologi og effektivitet Teknologi: kunnskap om bruk av innsatsfaktorene i produksjonen Effektivitet: selve bruken av teknologien og innsatsfaktorene
DetaljerHumankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved
Humankapitalrisiko Humankapital i norske virksomheter 008 Ernst & Young AS -all rights reserved. mars 008 Agenda Humankapital som del av verdiskapning Utviklingstrekk Hva kjennetegner virksomheter i Norge
DetaljerArbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012
Arbeidsmarked Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Dagens forelesning Arbeidmarkedet i Norge Arbeidstilbudet (gitt lønn) Arbeidsetterspørsel (gitt lønn) Markedet for arbeidskraft (lønnsdannelse) Lønnsforskjeller
DetaljerHvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene
DetaljerHvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig?
Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Per M. Koch Per Koch, Innovasjon Norge Anita Krohn Traaseth Myten: Norge som middelmådig innovasjonsnasjon No. 17 European Innovation
DetaljerHøring NOU 2016: Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk ( Cappelen utvalget )
Deres ref: 16/3867-1 Vår ref:209.06 TEA HMJ Dato: 9.1.2016 Høring NOU 2016: Lønnsdannelsen i lys av nye økonomiske utviklingstrekk ( Cappelen utvalget ) Innledning Cappelen-utvalget har hatt som mandat
DetaljerDelprosjekt 3b Tove Midtsundstad & Roy A. Nielsen
Delprosjekt 3b Tove Midtsundstad & Roy A. Nielsen Aldersgrense for stillingsvern Øvre aldersgrense i arbeidsmiljøloven (AML) 70 år fram til 1.7.2015 (kan videreføres fram til 1.7.2016 for dem som innførte
DetaljerReallokering, Innovasjon og Kunnskapskapital
Reallokering, Innovasjon og Kunnskapskapital Erling Barth, Institutt for samfunnsforskning, Oslo Og ESOP, Økonomisk Institutt, Universitetet i Oslo erling.barth@samfunnsforskning.no Innlegg for produktivitetskommisjonen,
DetaljerSyk av bekymring? Sykefravær og finanskrise
VAM formidlingskonferanse Oslo, 4. februar 2014 Syk av bekymring? Sykefravær og finanskrise Espen Bratberg Gruppe for trygdeøkonomi, UiB Karin Monstad Uni Rokkansenteret 31.okt. 2007: U.S. Credit Crisis
DetaljerLønn som belønningsordning: Muligheter og problemer
Lønn som belønningsordning: Muligheter og problemer Iver Bragelien Norges Handelshøyskole -1- To eksempler på bruk av lønn som belønning: En katastrofe og en suksess Safelite Glass Corporation: Arbeidere
DetaljerTidlig innsats kan lønne seg
1 / 18 Tidlig innsats kan lønne seg Barnehagens betydning for barns utvikling Nina Drange, Statistisk Sentralbyrå 2 / 18 Betydningen av tidlig innsats I Over tid har forskning vist at barnehagen har stor
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT
UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.
DetaljerVelkommen til frokostmøte!
Velkommen til frokostmøte! Førsteamanuensis : Hvordan måle fattig og rik? Kommentarer ved Kalle Moene (UiO) og Tore Linné Eriksen (HiOA) Institutt for Samfunnsøkonomi Norges Handelshøyskole (NHH) Frokostmøte
DetaljerLØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE
LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE Vedtatt i formannskapet 11.10.2012 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Lokal lønnspolitikk... 3 1.3 Lønnsforskjeller og lik lønn mellom kjønnene... 3 1.4 Rekruttere
DetaljerOm samfunnsansvar, motivasjon og marked
Om samfunnsansvar, motivasjon og marked Resultater fra prosjektet Self-image and sustainability Karine Nyborg Økonomisk institutt, UiO Frischsenteret Homo Oeconomicus en personlighetsforstyrrelse? Økonomifagets
DetaljerPensjon fra første krone
28.09.2018 Pensjon fra første krone Endringene i representantforslaget, Dokument 8:218 S (2017-2018), vil forbedre opptjeningsreglene for innskuddspensjon i privat sektor og sikre at pensjon opptjenes
DetaljerLøsningsforslag Obligatorisk
Løsningsforslag Obligatorisk innlevering ECON 1220 a) Beregn de samfunnsøkonomiske grensekostnadene () ved produksjonen. Vi finner de samfunnsøkonomiske grensekostnadene () ved å legge sammen bedriften
DetaljerEffektivitet Læreboka kap. 7 og 8
Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Dette notatet gir en oversikt over kva vi skal gjennomgå i stikkords form. Eksempler og figurer legges inn etter forelesningen 1 Hvordan få mest mulig velferd? «Statsminister
DetaljerModeller med skjult atferd
Modeller med skjult atferd I dag og neste gang: Kap. 6 i GH, skjult atferd Ser først på en situasjon med fullstendig informasjon, ikke skjult atferd, for å vise kontrasten i resultatene En prinsipal, en
DetaljerSykefraværets anatomi i Norge Simen Gaure Simen Markussen Knut Røed Ole J. Røgeberg
Sykefraværets anatomi i Norge Simen Gaure Simen Markussen Knut Røed Ole J. Røgeberg Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no En dekomponering
DetaljerHvordan lønn og rettferdighet påvirker arbeidsmotivasjon. Kjell Arne Brekke
Hvordan lønn og rettferdighet påvirker arbeidsmotivasjon. Kjell Arne Brekke To typer lønn Lønn proporsjonal med innsats Pensjon/deltid: En avveining mellom en avveining og fritid. Høyere lønn betyr: 10%
DetaljerLønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats
Lønnssamtalen Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Hva er en lønnssamtale? > I forkant av den årlige lønnsgjennomgangen foretar leder og ansatt en evaluering av den ansattes presta
DetaljerBonus og incentiver Sissel Danielsen
Bonus og incentivordning i Store Norske Sissel Danielsen Disposisjon Innledning Om Store Norske Historisk tilbakeblikk Dagens lønnsordning Fremtidig resultatlønn Oppsummering og konklusjon Innledning Hensikten
DetaljerDen økonomiske situasjonen i Europa hvordan påvirker den arbeidsmarkedet og arbeidsmiljøet i Norge?
Den økonomiske situasjonen i Europa hvordan påvirker den arbeidsmarkedet og arbeidsmiljøet i Norge? Arbeidsmiljøkonferansen i Møre og Romsdal Molde 26. mars 2014 Stein Reegård Enorm forskjell i arbeidsløshet,
DetaljerINNVANDRING OG SOSIAL MOBILITET. Maria Forthun Hoen, Simen Markussen and Knut Røed The Ragnar Frisch Centre for Economic Research
INNVANDRING OG SOSIAL MOBILITET Maria Forthun Hoen, Simen Markussen and Knut Røed The Ragnar Frisch Centre for Economic Research SOSIAL MOBILITET Hvordan det går med oss i livet skal ikke være alt for
DetaljerHvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?
Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene
DetaljerCurriculum Vitae Oddbjørn Raaum
Curriculum Vitae Oddbjørn Raaum September 2006 Work address and contact Ragnar Frisch Centre for Economic Research, Gaustadalleen 21, N-0349 Oslo, Norway oddbjorn.raaum@frisch.uio.no, Tel. +47 22 95 88
DetaljerInnvandringspolitikk og innvandreres inkludering i arbeidslivet
Innvandringspolitikk og innvandreres inkludering i arbeidslivet Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning Illustrert ved to arbeider: 1. Er vikarbyråer et springbrett til arbeidsmarkedet for ikke-vestlige
DetaljerMONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI
MONOPOLISTISK KONKURRANSE, OLIGOPOL OG SPILLTEORI Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 20.09.2012 Dagens forelesning Monopolistisk konkurranse Hva er det? Hvordan skiller det seg fra monopol? Hvordan skiller
DetaljerÅfjord kommune Sentraladministrasjonen
Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -
DetaljerLønnssamtalen. Hvorfor er lønnssamtalen viktig?
Lønnssamtalen Hvorfor er lønnssamtalen viktig? Hvorfor er lønnssamtalen viktig? Akademikerne fikk i hovedoppgjøret i staten i 2010 gjennomslag for sitt krav om en lokal lønnssamtale. I Hovedtariffavtalen
DetaljerGood luck or good policy?
Good luck or good policy? BIs Årskonferanse 10. mars 2015 Hilde C. Bjørnland Senter for anvendt makro- og petroleumsøkonomi (CAMP) The Economist: Norway-The rich cousin in the North Hvorfor har det gått
DetaljerDigitalisering, den norske modellen og framtida på 5 minutter
Digitalisering, den norske modellen og framtida på 5 minutter Roboter Norge = SANT 1 Robotene kommer! og det har de alltid gjort Vi har gjort det før: Menneskene har alltid laget teknologi for å løse problemer
DetaljerSysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1
Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen
DetaljerEgen pensjonskonto En fordel for arbeidstakerne? Ellen Bakken, Samfunnspolitisk avdeling i LO
Egen pensjonskonto En fordel for arbeidstakerne? Ellen Bakken, Samfunnspolitisk avdeling i LO LO om pensjon Pensjonsreformen kan føre til at ulikhetene i pensjon vil øke framover Ulikhet i mulighetene
DetaljerSosiale ulikheter i helse og arbeid, og betydningen av aktiv og passiv arbeidsmarkedpolitikk
NFR, Folkehelseprogrammet 26.11.2010 Sosiale ulikheter i helse og arbeid, og betydningen av aktiv og passiv arbeidsmarkedpolitikk En flernivåanalyse av 26 europeiske land Kjetil van der Wel, stipendiat,
DetaljerProduktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU
Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat
DetaljerForskerforbundets lønnspolitikk
kunnskap gir vekst Forskerforbundets lønnspolitikk Aktuelle momenter til meningsutveksling Hvorfor utarbeide en skriftlig lønnspolitikk? For å gi Forskerforbundets tillitsvalgte og medlemmer en bedre forståelse
DetaljerECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse
ECON1810 Organisasjon, strategi og ledelse 4. forelesning, vår 2011 Knut Nygaard Prinsipal-agent modellen Kontraktsteori Fullstendige kontrakter Alle mulige fremtidige situasjoner beskrevet i kontrakten
DetaljerDelegering og incentiver i staten har teoriene noe å lære oss?
Delegering og incentiver i staten har teoriene noe å lære oss? Rune J. Sørensen Handelshøyskolen BI Foredrag på Partnerforums konferanse om Styringsutfordringer i staten - om forholdet mellom departement
Detaljer