Prestationslöner och löneskillnader norska erfarenheter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prestationslöner och löneskillnader norska erfarenheter"

Transkript

1 Prestationslöner och löneskillnader norska erfarenheter Erling Barth, Institutt for samfunnsforskning, Oslo og ESOP, Økonomisk Institutt, Universitetet i Oslo UCLS: Westmanska palatset, Stockholm 21 oktober 2013,

2 Prestationslöner och löneskillnader norska erfarenheter Bygger på samarbeid med Bernt Bratsberg og Oddbjørn Raaum fra Frisch senteret og Torbjørn Hægeland, Statistisk sentralbyrå Interntional Journal of Manpower 2008 and Oxford Bulletin of Economics and Statistics 2011 Omfanget av prestasjonslønn Hvorfor prestasjonslønn? Hvorfor ikke prestasjonslønn? Lønneskilnader mellom bedrifter Lønneskilnader innen bedrifter Vil det fortsette å øke?

3 Prestasjonslønn og lønnsforskjeller i USA Lemieux et al. (2006) growing incidence of performance pay accounts for 25 percent of the growth in [the US] male wage inequality between the late 1970s and early 1990s.

4 0 Percent of establishments Bruk av prestasjonslønn øker Andel bedrifter som bruker prestasjonslønn for hoved-yrkesgruppen Bedriftsundersøkelser Privat sektor etter forhandlings-regime Fig. 1: Performance pay by bargaining regime Individual Local union Central union Kilde: Barth, Bratsberg, Hægeland og Raaum Who Pays for Performance? International Journal of Manpower, 2007

5 0 Prosent med prestasjonslønn Omfanget varierer, men øker overalt Fig. 2: Prestasjonslønn etter næring, 1997 og 2003 Olje Ind_i Ind_v Bygg Engros Detalj Transp Post Finans Forr_tj Helse Org

6 Hva mener vi med prestasjonslønn? Tradisjonelle systemer: Akkord/ stykkpris Provisjoner Bonus Individuell bonus Gruppe bonus Overskuddsdeling Individuell prestasjonsvurdering Motstykke: Betaling for oppmøte? Jobbspesifikasjoner Avtalt innsats

7

8 0 Prosent av bedrifter Forhandlingssystem og prestasjonslønn Fig. 5: Tradisjonelle og nye lønnsordninger etter type avtale, Kun individuelle avtaler Kun sentrale forhandlinger Kollektiv m/lokale forhandlinger Tradisjonell Ny(individ) Ny(gruppe)

9 Lønnssystemer i UK Payment by Result: Målbare kriterier Merit Pay: Individuell prestasjonsvurdering Source: The 2011 Workplace Employment Relations Study: FIRST Findings Brigid van Wanrooy, Helen Bewley, Alex Bryson, John Forth, Stephanie Freeth, Lucy Stokes and Stephen Wood

10 Source: The 2011 Workplace Employment Relations Study: FIRST Findings Brigid van Wanrooy, Helen Bewley, Alex Bryson, John Forth, Stephanie Freeth, Lucy Stokes and Stephen Wood

11 Hvorfor prestasjonslønn; hvorfor ikke fastlønn? Hvorfor fastlønn? Mulig å lage en avtale som regulerer både innsats og lønn Prestasjonslønn og innsats; motivasjon Prestasjonslønn og sortering; rekruttere og beholde de beste

12 Risikodeling W= ω + b y Ω er fastlønn, y er output og b er styrken på insentivet Prestasjonslønn innebærer risikodeling: y = f(e) + u Ofte umulig å skille mellom tilfeldige forhold (markedsendringer) og resultater av innsats Risiko krever kompensasjon

13 Styrken på insentivene kr ω + b 2 y ω + b 1 y C ( e) = b e

14 Innsats c ( e)=1 c ( e)=b

15 Regulering av fatlønnskomponenten kr ω + by C(e)+ risiko EW A y

16 Hvor sterke insentiver? Sterke insentiver når Den ansatte har autonomi til å velge innsats Marginalkostnaden ved innsats er lav høy marginalkostnad, dyrt å insentivere folk til innsats De ansatte ikke er særlig risikoaverse Risikoavers ansatt må ha kompensasjon for mulig tap Det er klar sammenheng mellom innsats og målbart resultat Hvis sammenhengen er preget av flaks (luck) - har insentivet mindre effekt Tilsvarende svake insentiver Det er billig å monitorere Marginalkostnaden ved innsats er høy Risikoaverse ansatte Sammenhengen mellom innsats og målbare resultater er svak (mye luck)

17 Sortering Prestasjonslønn påvirker både rekruttering og avgang De beste arbeiderne (marginalkostnad ved innsats og klar sammenheng mellom innsats og resultat) søker seg til bedrifter med prestasjonslønn De svakeste arbeiderne slutter og tar en jobb med fastlønn

18 Sortering/ selvseleksjon kr ω + by EA y

19 Informasjon og prestasjonslønn Ved full informasjon kan innsatsen avtales (c (e)=1) Mer innsats! Prestasjonslønn gir økt innsats, men mindre enn den innsatsen en ville hatt med full informasjon Bedriften tar all risiko (ingen risikopremie for de ansatte) Sortering ikke problem ved full informasjon: plukk de beste og gi alternativlønn. Kostnadene ved manglende monitorering tilfaller bedriftene

20 Når kan vi vente å finne prestasjonslønn? Når output er følsomt overfor innsats Vanskelig å måle innsats, greit å måle output Større usikkerhet Konkurranse Nye impulser utenfra?

21 Omfang av prestasjonslønn Strict Medium Wide definition definition definition Autonomy.0471*.0628**.0688*** (.0267) (.0265) (.0257) Exports.1131***.0914***.0921*** (.0359) (.0347) (.0330) High competition.1254***.1206***.1054*** (.0349) (.0356) (.0350) Foreign ownership.1135***.0826**.0622* (.0368) (.0354) (.0337) Fewer than 20 employees *** *** *** (.0313) (.0318) (.0312) Share of employees with * college education (.0747) (.0737) (.0710) Share females * (.0713) (.0695) (.0664) Share part-time *** *** *** (.0808) (.0790) (.0748) Local bargaining * * * (.0396) (.0393) (.0379) Central bargaining *** *** *** (.0415) (.0424) (.0416) Union density *** *** *** (.0438) (.0431) (.0412) 2003 observation.0969***.2127***.2756*** (.0273) (.0277) (.0271) rho.4022***.3549***.2954***

22 Prestasjonslønn og lønnsnivå på bedriften Table 2: Firm Log Wage Regressions (1) (2) (3) (4) (5) (6) (7) Performance.090***.066***.025***.022**.018**.035***.028*** pay (.011) (.009) (.007) (.009) (.008) (.009) (.009) Share * -.029**.016 union (.012) (.014) (.022) (.014) (.023) log(firm.035***.034*** -.014*.038***.004 size) (.003) (.004) (.008) (.004) (.009) Firm age/100 (.009) (.011) (.011) Share high.364***.359*** ***.007 educ (.022) (.029) (.076) (.029) (.080) Share low -.232*** -.273*** -.175** -.225*** educ (.038) (.050) (.073) (.049) (.078) Share -.161*** -.130*** *** female (.020) (.024) (.067) (.024) (.071) Controls: Individual charact. Firm fixed effects step 2 No Yes Yes Yes Yes Yes Yes No No No No Yes No Yes

23 Lønnsforskjeller mellom bedrifter i Norge Alle bedrifter i privat sektor, 1997 og 2003 (halparten er panel) Bedrifter med prestasjonslønn betaler rundt 9 % høyere lønn i gj.sn Kontroll for individuelle karakteristika (utdanning, alder, kjønn) 6 % Bedrifter som innfører prestasjonslønn øker lønnen med ca 3 % Noe seleksjon og noe effekt av resultatlønn Sortering eller effekt på lønn? Samme ansatte før og etter innføring av prestasjonslønn, mist like stor effekt Risikopremie eller kompensasjon for økt innsats?

24 Lønnsforskjeller Table 5: Within-Firm and Log Wage Differential Regressions (1) (2) (3) (4) (5) (6) Performance pay.040***.060***.048***.030*.075***.056** (.010) (.013) (.016) (.016) (.020) (.028) Share union * -.038*** -.054*** -.057*** *** -.077** Performance pay (.0134 (.018) (.021) (.022) (.028) (.037) Share union -.075*** -.071*** *** (.010) (.014) (.022) (.018) (.022) (.039) log(firm size).013***.007*** (.002) (.003) (.007) (.003) (.004) (.013) Firm age/ ** -.017** -.047*** -.067*** (.006) (.008) (.010) (.013) Share high educ.092***.081*** *** -.105***.037 (.015) (.021) (.069) (.025) (.033) (.122) Share low educ.095***.141*** ***.099*.177 (.025) (.036) (.067) (.040) (.057) (.118) Share female.065***.053*** ***.225***.261** (.013) (.017) (.061) (.022) (.027) (.107) Year= **.021***.023***.032***.029***.037*** (.005) (.006) (.005) (.008) (.010) (.008) Constant.215***.229***.256***.270*** (.014) (.019) (.023) (.030) Firm fixed effects No No Yes No No Yes Observations 2,406 1,310 1,310 2,406 1,310 1,310 Balanced panel Balanced panel

25 Samme individer i begge år

26 Virkninger på lønnsforskjeller innen bedrifter Økt lønnsspredning innen bedrifter med prestasjonslønn Men ikke innen bedrifter med høy fagforeningsandel Fagforeninger betyr mer gruppebonus mer lønnslikhet Lemieux s konklusjon vil ikke gjelde for Europa

27 Hva skjer framover - fortstatt økning? Økt omfang, særlig i gode tider Økt autonomi Innsats mer vanskelig å observere Vil prestasjonslønn fortsette å øke og øke og ende opp som normen? Jeg tror ikke det Gevinstene ved prestasjonslønn må veies mot kostnadene

28 Problemer I Multitasking Flerdimensjonale output Kvalitet/kvantitet Insentiver til å manipulere informasjon Belønning av ytelse versus eksogene variasjoner Kostnadsdrivende: Byråkratisering Risikoaversjon Nedsiden vanskelig Uventede gevinster mv.

29 Problemer II Måleproblemer Hva er mitt bidrag til en produksjonsprosess? Gruppe versus individuelle insentiver Kort og lang siktig fokus Output kan være vanskelig å måle Gruppe insentiver: 1/n problemet Individuelle insentiver: Uheldig konkurranse, manglende samarbeid og koordinering. Større risiko for den enkelte, gruppe insentiver pooler risiko, krever mindre kompensasjon

30 Alternativer I: «Lange» versus «korte» insentiver Utsatt belønning Ansiennitetsprofiler Opprykk og hierarkiske organisasjoner Pensjon Troverdighetsproblem?

31 Alternativer II: Lokale forhandlinger Lokale forhandlinger med produktivitetsavtaler fungerer som gruppe insentiver Fagforengen får samme interesse som bedriften: Gjøre kaken størst mulig Samme insentiver til prestasjonslønn Ved lokale forhandlinger får fagforeningene en interesse i å bidra til å monitorering og gruppepress. Reduserer informasjonsproblemet Fagforeningene krever ofte lønnslikhet innen bedriften

32 Oppsummering Økende omfang av prestasjonslønn Antakelig mer i gode enn i dårlige tider Innføres når arbeidstakerne har mer autonomi og når output avhenger av innsats - løsning på informasjonsproblem for bedriften Motivasjon: Økt innsats og gunstig sortering Fører til økt lønn Fører til økt lønnsspredning innen bedrifter, men ikke der fagforeningene er sterke Problemer: Måleproblemer (kvalitet/kvantitet, individ versus gruppe, kort versus lang sikt) Administrative kostnader ved byråkratisering, økt konfliktnivå og redusert samarbeid, feil informasjon, risikokompensasjon (vanskeligere å implementere når det går dårlig), høyere lønn, administrative kostnader

33 Oppsummering II Lønnsforskjeller mellom bedrifter med og uten prestasjonslønn Økte lønnsforskjeller innenfor bedrifter med prestasjonslønn Men ikke der det er sterke fagforeninger Prestasjonslønn kommer til å ha mindre effekt på lønnsforskjeller i Europa enn i USA Alternativer: Lange insentiver Opprykk ved hierarkier Ansiennitet og utsatt belønning Forhandlinger med lokale fagforeninger Lokale forhandlinger om lønn og produktivitet

Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet

Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Prestasjonslønn i Norge: Store tanker, middels

Detaljer

Utfordringer for den norske modellen. Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo

Utfordringer for den norske modellen. Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo Utfordringer for den norske modellen Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo Disposisjon For å si noe om utfordringer Hva karakteriserer den norske/nordiske modellen?

Detaljer

Snur trenden i europeiske velferdsstater?

Snur trenden i europeiske velferdsstater? Snur trenden i europeiske velferdsstater? Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo - samarbeid med Kalle Moene, ESOP Økende skiller i Europa? Mer ulikhet, mindre velferdsstater,

Detaljer

Arbeidsinnvandring og lønnsutvikling

Arbeidsinnvandring og lønnsutvikling Arbeidsinnvandring og lønnsutvikling Bernt Bratsberg Avslutningskonferanse for Arbeidslivsprogrammet 27. januar 2010 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research

Detaljer

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER HARALD DALE-OLSEN (RED.) NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER UNIVEF;S!T^T53-LU: ri I' - ZcNTRALSi&LiO i i il K - 4 GYLDENDAL AKADEMISK Innhold FORORD 5 KAPITTEL 1 NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER 13

Detaljer

Norske Landbrukstjenester 14.11.12

Norske Landbrukstjenester 14.11.12 Norske Landbrukstjenester 14.11.12 Lokale lønnsforhandlinger lokalt lønnssystem 14.11.2012 2 Tariffavtalen er en minstelønnsoverenskomst 3.1.2 Lokale forhandlinger En gang hvert år forhandle om en eventuell

Detaljer

Insentiver i offentlig sektor

Insentiver i offentlig sektor Insentiver i offentlig sektor Ola Kvaløy Universitetet i Stavanger Innspill til produktivitetskommisjonen 21. september 2015 Lønnspredning Holden III Lønnsspredning 95-percentil / 50-percentil 2,25 2,2

Detaljer

Diskriminering av ikke-vestlige innvandrere: Noen empiriske funn. Marianne Røed og Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning

Diskriminering av ikke-vestlige innvandrere: Noen empiriske funn. Marianne Røed og Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning Diskriminering av ikke-vestlige innvandrere: Noen empiriske funn Marianne Røed og Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning Disposisjon Innledning og motivasjon Teoretisk utgangspunkt Metode: Hvordan

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Arbeidsmarked og lønnsdannelse Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelse så viktig? Lønnsdannelsen bestemmer Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Hvorfor har vi lønnsforskjeller?

Detaljer

Mot bedre vitende? Prestasjonsorienterte avlønningsformer. I forhold til eller i tillegg til hva?

Mot bedre vitende? Prestasjonsorienterte avlønningsformer. I forhold til eller i tillegg til hva? Mot bedre vitende? Prestasjonsorienterte avlønningsformer I forhold til eller i tillegg til hva? Belønning Endring Tradisjon Relasjon leder/medarbeider Arild Bryde Tradisjoner Verkstedoverenskomsten 1907

Detaljer

Norsk Arbeidslivsforum 27. Mars 2008. Mot bedre vitende? Prestasjonsorienterte avlønningsformer Innlegg: Tore-Wiggo Sørensen, HR Norge

Norsk Arbeidslivsforum 27. Mars 2008. Mot bedre vitende? Prestasjonsorienterte avlønningsformer Innlegg: Tore-Wiggo Sørensen, HR Norge Norsk Arbeidslivsforum 27. Mars 2008 Mot bedre vitende? Prestasjonsorienterte avlønningsformer Innlegg: Tore-Wiggo Sørensen, HR Norge Forskningen har tapt! Grådigheten, uvitenheten, praktisk erfaring,

Detaljer

Avlønning av ledere. 1. Bakgrunn. 2. Litt teori: Skjulte handlinger I. 3. Prestasjonslønn for ledere i Norge. 4. Case Norsk Hydro

Avlønning av ledere. 1. Bakgrunn. 2. Litt teori: Skjulte handlinger I. 3. Prestasjonslønn for ledere i Norge. 4. Case Norsk Hydro Avlønning av ledere 1. Bakgrunn 2. Litt teori: Skjulte handlinger I 3. Prestasjonslønn for ledere i Norge 4. Case Norsk Hydro 5. Litt mer teori: Skjulte handlinger II 6. Relativ prestasjonsvurdering, aksjer

Detaljer

Hvilke strategier virker?

Hvilke strategier virker? Hvilke strategier virker? Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning 15. oktober 2007 Hvilke strategier virker? Vanskelig spørsmål som det ikke finnes et enkelt svar på: Virker for hvem? En type strategi

Detaljer

Likelønnsutviklingen i Norge

Likelønnsutviklingen i Norge Likelønnsutviklingen i Norge - Hvordan få opp farten? Kjersti Misje Østbakken Institutt for samfunnsforskning CORE- kjernemiljø for likestillingsforskning Likelønnsutviklingen- hva vet vi? Hentet fra NOU

Detaljer

Fleksibilitet og omorganisering. Erling Barth Institutt for samfunnsforskning

Fleksibilitet og omorganisering. Erling Barth Institutt for samfunnsforskning Fleksibilitet og omorganisering Erling Barth Institutt for samfunnsforskning Fleksibilitet og omstillinger Hovedpoenger Organisasjon og ledelse Kunst eller vitenskap? Grunnleggende problemer gir grunnlag

Detaljer

Hva forklarer frafall i videregående skoler?

Hva forklarer frafall i videregående skoler? Funn fra bruk av eksperimentelle variabler, personlighetskarakteristikker og familiebakgrunn Ingvild Almås, Alexander Cappelen, Kjell G. Salvanes, Erik Sørensen and Bertil Tungodden Norges Handelshøyskole

Detaljer

Sammenhenger mellom bredden i aksjeeierskapet og aksjeavkastning?

Sammenhenger mellom bredden i aksjeeierskapet og aksjeavkastning? Sammenhenger mellom bredden i aksjeeierskapet og aksjeavkastning? Richard Priestley og Bernt Arne Ødegaard Handelshøyskolen BI April 2005 Oversikt over foredraget Empiriske spørsmål vi vil se på. Teoretisk

Detaljer

Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed

Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Innvandring til Norge 1990-2010 A. Innvandrere

Detaljer

Institutt for samfunnsforskning

Institutt for samfunnsforskning SYKEFRAVÆRET: ET RESULTAT AV HVEM DU ER, HVOR DU JOBBER OG/ELLER HVEM DU JOBBER SAMMEN MED? HARALD DALE-OLSEN Institutt for samfunnsforskning NFRs konferanse om Sykefravær og arbeidsmarkedstilknytning

Detaljer

Om effekter av arbeidsinnvandring i (det norske) arbeidsmarkedet

Om effekter av arbeidsinnvandring i (det norske) arbeidsmarkedet Tema Om effekter av arbeidsinnvandring i (det norske) arbeidsmarkedet Marianne Røed Arbeidslivsforskning forskerseminar 7.6.2007 Tema - presiseringer Arbeidsinnvandring? Hovedmotivet for migrasjonen er

Detaljer

Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport

Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport TØI-rapport 860/2006 Forfattere: Oddgeir Osland Merethe Dotterud Leiren Oslo 2006, 65 sider Sammendrag: Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport I denne rapporten

Detaljer

Arbeidsinnvandring til Norge siste 20 år Oddbjørn Raaum - i samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed Fafo Østforum 29.4.2014

Arbeidsinnvandring til Norge siste 20 år Oddbjørn Raaum - i samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed Fafo Østforum 29.4.2014 Arbeidsinnvandring til Norge siste 20 år Oddbjørn Raaum - i samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed Fafo Østforum 29.4.2014 Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic

Detaljer

Brukermakt i offentlig sektor

Brukermakt i offentlig sektor Brukermakt i offentlig sektor Rune J. Sørensen Handelshøyskolen BI Foredrag for Partnerforum, Handelshøyskolen BI, 8. desember 2005 kl. 08.00 Disposisjon 1. Kvasimarkedets inntog i offentlig sektor 2.

Detaljer

Utvikling av belønningspolicy i en virksomhet

Utvikling av belønningspolicy i en virksomhet Utvikling av belønningspolicy i en virksomhet Sentrale spørsmål, virkemidler og begreper Svend H. Dahl, NAVO Hovedtemaer Begreper og virkemidler Fra overordnede utfordringer til utforming av lønnssystem

Detaljer

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI

Arbeidsglede og ledelse. Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Arbeidsglede og ledelse Arbeidsgledeseminar Virke Førsteamanuensis/ Ph.D. Anders Dysvik Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI Ledelse som kilde til ansattes jobbmotivasjon Opplevd lederstøtte

Detaljer

Tapte talenter: Effekten av ungdomsledighet på fremtidig arbeidsmarkedsutfall

Tapte talenter: Effekten av ungdomsledighet på fremtidig arbeidsmarkedsutfall 1/25 Tapte talenter: Effekten av ungdomsledighet på fremtidig arbeidsmarkedsutfall Venke Furre Haaland Universitetet i Stavanger 27 juni, 2014 Innhold Arbeidsledighet for unge - kortsiktige konsekvenser

Detaljer

Lønnsulikhet i Norge 1995 2006

Lønnsulikhet i Norge 1995 2006 Harald Dale-Olsen og Kjersti Misje Nilsen Lønnsulikhet i Norge 1995 2006 I denne artikkelen beskriver vi endringer i lønnspredningen i årslønn og timelønn for perioden 1995 2006. Vi finner at lønnsspredningen

Detaljer

Bidrar innvandring til å smøre hjulene i det norske arbeidsmarkedet?

Bidrar innvandring til å smøre hjulene i det norske arbeidsmarkedet? Bidrar innvandring til å smøre hjulene i det norske arbeidsmarkedet? - eller m.a.o., kan høyere innvandring (åpnere grenser) gi en mer effektiv fordeling av arbeidskraftsresursene mellom regioner i mottakerlandet?

Detaljer

Innledning FOP-konferanse 14. januar 2015

Innledning FOP-konferanse 14. januar 2015 Innledning FOP-konferanse 14. januar 2015 FRAMTIDAS TJENESTEPENSJON Spesialrådgiver Steinar Fuglevaag pensjonspolitisk sekretariat i Fagforbundet Sterkere med enn uten - Fagforbundet LOs største forbund,

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED

EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE SØK 3511 UTDANNING OG ARBEIDSMARKED Høst 2003 Oppgaveteksten er skrevet på norsk og engelsk Oppgave 1 Betrakt

Detaljer

En helhetlig lønnspolitikk -med lokale tilpasninger

En helhetlig lønnspolitikk -med lokale tilpasninger Lønnsdag 2010 En helhetlig lønnspolitikk -med lokale tilpasninger Personaldirektør Bente Nordlie LØNNSDAG 2010 1 Innhold: LØNNSSYSTEMET I AKERSHUS ENERGI; - Historikk - Behovet for endringer - Prosess/Fallgruver

Detaljer

Risikofordeling i kontrakter sett fra en økonoms ståsted

Risikofordeling i kontrakter sett fra en økonoms ståsted Risikofordeling i kontrakter sett fra en økonoms ståsted Eirik Gaard Kristiansen Professor Institutt for samfunnsøkonomi Historie 60 tallet - Risikodeling Karl Borch (risikodeling av eksogen risiko) Tore

Detaljer

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere

Oslo. Hva mener du? hovedoppgjøret 2014: Prioriteringer i. Til barnehagelærere Prioriteringer i hovedoppgjøret 2014: Hva mener du? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Innføring av et solidarisk belønningssystem i IT-selskapet Kantega, basert på bedriftens kjerneverdier

Innføring av et solidarisk belønningssystem i IT-selskapet Kantega, basert på bedriftens kjerneverdier Innføring av et solidarisk belønningssystem i IT-selskapet Kantega, basert på bedriftens kjerneverdier Oslo, 29. november 2007 Jon Øyvind Eriksen Page 1 of 22 A shareholders meeting before The New Yorker

Detaljer

Reallokering, Innovasjon og Kunnskapskapital

Reallokering, Innovasjon og Kunnskapskapital Reallokering, Innovasjon og Kunnskapskapital Erling Barth, Institutt for samfunnsforskning, Oslo Og ESOP, Økonomisk Institutt, Universitetet i Oslo erling.barth@samfunnsforskning.no Innlegg for produktivitetskommisjonen,

Detaljer

Institutt for økonomi og administrasjon

Institutt for økonomi og administrasjon Fakultet for samfunnsfag Institutt for økonomi og administrasjon Statistiske metoder Bokmål Dato: Torsdag 19. desember Tid: 4 timer / kl. 9-13 Antall sider (inkl. forside): 8 Antall oppgaver: 3 Oppsettet

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Lønn som attraksjon i nedgangstider

Lønn som attraksjon i nedgangstider Lønn som attraksjon i nedgangstider Lønnsdag 4. desember 2008 Iver Bragelien Norges handelshøyskole -1- Lønn: To dominerende trender 1. Større lønns- forskjeller Norge 2. Mer bruk av variabel lønn Verden

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

LØNN SOM FORTJENT? Om akkord og andre modeller for avlønning i byggenæringen

LØNN SOM FORTJENT? Om akkord og andre modeller for avlønning i byggenæringen LØNN SOM FORTJENT? Om akkord og andre modeller for avlønning i byggenæringen Konferanse MLF 11. 09.2012 Siri Bergh, dir. for arbeidsgiverpolijkk og HMS i BNL Hva er nyl? NyL lønnssystem i Fellesoverenskomsten

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Har endringer i sammensetningen av sysselsettingen påvirket lønnsutviklingen?

Har endringer i sammensetningen av sysselsettingen påvirket lønnsutviklingen? R ar endringer i sammensetningen av sysselsettingen påvirket lønnsutviklingen? Rapport 2013-02 Proba-rapport nr. 2013-02, Prosjekt nr. 11042 ISSN: 1891-8093 KAL/SK, B, 18. mars 2013 Rapport 2013-02 ar

Detaljer

Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge?

Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge? Hvordan få flere internasjonale næringsmiljøer i Norge? Innovasjon Norge og SIVAs rolle Ragnar Tveterås Centre for Innovation Research Vår nasjonale utfordring Vi ligger på topp globalt i verdiskaping

Detaljer

Arbeidsinnvandring og lønnsstruktur:

Arbeidsinnvandring og lønnsstruktur: Arbeidsinnvandring og lønnsstruktur: Erfaringer fra bygg og anlegg Bernt Bratsberg Oddbjørn Raaum Fafo Østforum, 8. september 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic

Detaljer

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig?

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Per M. Koch Per Koch, Innovasjon Norge Anita Krohn Traaseth Myten: Norge som middelmådig innovasjonsnasjon No. 17 European Innovation

Detaljer

Velkommen til frokostmøte!

Velkommen til frokostmøte! Velkommen til frokostmøte! Førsteamanuensis : Hvordan måle fattig og rik? Kommentarer ved Kalle Moene (UiO) og Tore Linné Eriksen (HiOA) Institutt for Samfunnsøkonomi Norges Handelshøyskole (NHH) Frokostmøte

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Forholdet mellom engelsk og norsk karaktersystem i høyere utdanning. Kåre Nitter Rugesæter The Norwegian Study Centre

Forholdet mellom engelsk og norsk karaktersystem i høyere utdanning. Kåre Nitter Rugesæter The Norwegian Study Centre Forholdet mellom engelsk og norsk karaktersystem i høyere utdanning Kåre Nitter Rugesæter The Norwegian Study Centre Fokus for presentasjonen Kriterier som legges til grunn i karakterdebatten i England.

Detaljer

EN LØNNSPOLITIKK FOR ALLE

EN LØNNSPOLITIKK FOR ALLE EN LØNNSPOLITIKK FOR ALLE Sammen står vi sterkere! 1 Fellesskapet er vår styrke! I dette heftet kan du lese mer om NTLs syn på lønn i staten. NTL krever at det skal forhandles sentralt om hvordan mesteparten

Detaljer

Sykefraværets anatomi i Norge Simen Gaure Simen Markussen Knut Røed Ole J. Røgeberg

Sykefraværets anatomi i Norge Simen Gaure Simen Markussen Knut Røed Ole J. Røgeberg Sykefraværets anatomi i Norge Simen Gaure Simen Markussen Knut Røed Ole J. Røgeberg Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no En dekomponering

Detaljer

Curriculum Vitae Oddbjørn Raaum

Curriculum Vitae Oddbjørn Raaum Curriculum Vitae Oddbjørn Raaum September 2006 Work address and contact Ragnar Frisch Centre for Economic Research, Gaustadalleen 21, N-0349 Oslo, Norway oddbjorn.raaum@frisch.uio.no, Tel. +47 22 95 88

Detaljer

Curriculum Vitae Oddbjørn Raaum

Curriculum Vitae Oddbjørn Raaum Curriculum Vitae Oddbjørn Raaum Work address and contact Ragnar Frisch Centre for Economic Research, Gaustadalleen 21, N-0349 Oslo, Norway oddbjorn.raaum@frisch.uio.no, Tel. +4791647781, Fax: +47 22 95

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen

Åfjord kommune Sentraladministrasjonen Åfjord kommune Sentraladministrasjonen KS Sør-Trøndelag våse Aspås Deres ref. Vår ref. Dato 3143/2016/512/8LNE 28.01.2016 Debatthefte KS - lønnsforhandlinger 2016 Saksprotokoll i Åfjord kommunestyre -

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

Effektivitet. ECON 2915 forelesning 6. Fredag 4. oktober

Effektivitet. ECON 2915 forelesning 6. Fredag 4. oktober ECON 2915 Fredag 4. oktober Produktivitet avhenger både av teknologi og effektivitet Teknologi: kunnskap om bruk av innsatsfaktorene i produksjonen Effektivitet: selve bruken av teknologien og innsatsfaktorene

Detaljer

Lønn som belønningsordning: Muligheter og problemer

Lønn som belønningsordning: Muligheter og problemer Lønn som belønningsordning: Muligheter og problemer Iver Bragelien Norges Handelshøyskole -1- To eksempler på bruk av lønn som belønning: En katastrofe og en suksess Safelite Glass Corporation: Arbeidere

Detaljer

Funksjonshemming og arbeid:

Funksjonshemming og arbeid: Funksjonshemming og arbeid: politikk, forståelse, erfaringer og forskning i Norge Jan Tøssebro NTNU Samfunnsforskning Utgangspunktet The key challenge for Norway is to understand why the existing frameworks,

Detaljer

Issues and challenges in compilation of activity accounts

Issues and challenges in compilation of activity accounts 1 Issues and challenges in compilation of activity accounts London Group on environmental accounting 21st meeting 2-4 November 2015 Statistics Netherlands The Hague Kristine E. Kolshus kre@ssb.no Statistics

Detaljer

Forelesning, ECON 1310:

Forelesning, ECON 1310: Forelesning, ECON 1310: Arbeidsmarkedet og likevektsledighet Anders Grøn Kjelsrud (gkj@ssb.no) 27.9.2016 Pensum og oversikt Kapittel 7 i læreboka Kort om hovedtall i arbeidsmarkedet Kort om arbeidsmarkedet

Detaljer

Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling

Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelse så viktig? Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Forhandlingsøkonomi 2015. Dagens temaer. Men først. (2013-tall) Temakurs B-delsforhandlinger

Forhandlingsøkonomi 2015. Dagens temaer. Men først. (2013-tall) Temakurs B-delsforhandlinger Forhandlingsøkonomi 2015 Temakurs B-delsforhandlinger Gardermoen, 11. mars 2015 Henrik Leinonen-Skomedal Rådgiver/forhandlingsøkonom Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Dagens temaer Lønnsforhandlinger

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE Vedtatt i formannskapet 11.10.2012 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Lokal lønnspolitikk... 3 1.3 Lønnsforskjeller og lik lønn mellom kjønnene... 3 1.4 Rekruttere

Detaljer

Det «lønner» seg å være mann

Det «lønner» seg å være mann Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i Europa hvordan påvirker den arbeidsmarkedet og arbeidsmiljøet i Norge?

Den økonomiske situasjonen i Europa hvordan påvirker den arbeidsmarkedet og arbeidsmiljøet i Norge? Den økonomiske situasjonen i Europa hvordan påvirker den arbeidsmarkedet og arbeidsmiljøet i Norge? Arbeidsmiljøkonferansen i Møre og Romsdal Molde 26. mars 2014 Stein Reegård Enorm forskjell i arbeidsløshet,

Detaljer

Om samfunnsansvar, motivasjon og marked

Om samfunnsansvar, motivasjon og marked Om samfunnsansvar, motivasjon og marked Resultater fra prosjektet Self-image and sustainability Karine Nyborg Økonomisk institutt, UiO Frischsenteret Homo Oeconomicus en personlighetsforstyrrelse? Økonomifagets

Detaljer

b) i) Finn sannsynligheten for at nøyaktig 2 av 120 slike firmaer går konkurs.

b) i) Finn sannsynligheten for at nøyaktig 2 av 120 slike firmaer går konkurs. Eksamen i: MET 040 Statistikk for økonomer Eksamensdag: 31 Mai 2007 Tid for eksamen: 09.00-13.00 Oppgavesettet er på 4 sider. Tillatte hjelpemidler: Alle trykte eller egenskrevne hjelpemidler og kalkulator.

Detaljer

CURRICULUM VITAE EDUCATION WORK EXPERIENCE SOME RELEVANT POSITIONS. Pål Schøne

CURRICULUM VITAE EDUCATION WORK EXPERIENCE SOME RELEVANT POSITIONS. Pål Schøne CURRICULUM VITAE Pål Schøne Place of work: Institute for Social Research, Pb 3233 Elisenberg, 0208 Oslo, Norway Tel: +47 98622125 E-mail: pal.schone@socialresearch.no http://www.socialresearch.no/staff/researchers/schoene-paal

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap. 2. Hva vurderes som en realistisk og forsvarlig økonomisk ramme?

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap. 2. Hva vurderes som en realistisk og forsvarlig økonomisk ramme? Namdalseid kommune Saksmappe: 2014/456-1 Saksbehandler: Kjell Einvik Saksframlegg Strategikonferansen 2014 - Debatthefte Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Rådmannens innstilling Følgende

Detaljer

Balanced Scorecard som grunnlag for resultatlønn i Entra Eiendom AS

Balanced Scorecard som grunnlag for resultatlønn i Entra Eiendom AS Balanced Scorecard som grunnlag for resultatlønn i Entra Eiendom AS Forum for arbeid og lønn Lønnsdag 2004 1 desember 2004 Stikkord om selskapet Vi er ett av landets største eiendomsselskap Vi har ca.

Detaljer

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Arbeidsmarked Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Dagens forelesning Arbeidmarkedet i Norge Arbeidstilbudet (gitt lønn) Arbeidsetterspørsel (gitt lønn) Markedet for arbeidskraft (lønnsdannelse) Lønnsforskjeller

Detaljer

Arbeidsinnvandringen til Norge: Omfang og drivkrefter siste 20 år

Arbeidsinnvandringen til Norge: Omfang og drivkrefter siste 20 år Arbeidsinnvandringen til Norge: Omfang og drivkrefter siste 20 år Bernt Bratsberg Trekker på samarbeid med Jon Erik Dølvik, Knut Røed og Oddbjørn Raaum Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring Avslutningskonferanse,

Detaljer

HVA MENER DU? HOVEDOPPGJØRET 2014 PRIORITERINGER I HOVEDOPPGJØRET 2014: TIL BARNEHAGE LÆRERE

HVA MENER DU? HOVEDOPPGJØRET 2014 PRIORITERINGER I HOVEDOPPGJØRET 2014: TIL BARNEHAGE LÆRERE PRIORITERINGER I HOVEDOPPGJØRET 2014: HVA MENER DU? Våren 2014 er det tid for et nytt hovedtariffoppgjør, og Utdanningsforbundet må gjøre en rekke veivalg før kravene våre kan utformes. I dette arbeidet

Detaljer

Hva må byene i Osloregionen gjøre for å lykkes med byutviklingen?

Hva må byene i Osloregionen gjøre for å lykkes med byutviklingen? Hva må byene i Osloregionen gjøre for å lykkes med byutviklingen? Hva er en Catch up history? Velkommen til CITY realiteten Sterk sentralisering Men opplever vi urbanisering? 1960 2012 Tromsø sentrum 10000

Detaljer

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved Humankapitalrisiko Humankapital i norske virksomheter 008 Ernst & Young AS -all rights reserved. mars 008 Agenda Humankapital som del av verdiskapning Utviklingstrekk Hva kjennetegner virksomheter i Norge

Detaljer

Prestasjonsbasert belønning, effektivitet og sykepleiere. - En teoretisk analyse. Av Cathrine Nygård

Prestasjonsbasert belønning, effektivitet og sykepleiere. - En teoretisk analyse. Av Cathrine Nygård NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2008 Utredning innen hovedprofilen Økonomisk analyse Veileder: Førsteamanuensis Eirik Gaard Kristiansen Prestasjonsbasert belønning, effektivitet og sykepleiere - En

Detaljer

Prisregulering og parallellimport av legemidler

Prisregulering og parallellimport av legemidler Prisregulering og parallellimport av legemidler Kurt R. Brekke (NHH), Tor Helge Holmås (UNI), Odd Rune Straume (Minho) Helseøkonomikonferansen Solstrand, 13. 14. mai, 2013 Oversikt Motivasjon og problemstilling

Detaljer

Løsningsforslag Obligatorisk

Løsningsforslag Obligatorisk Løsningsforslag Obligatorisk innlevering ECON 1220 a) Beregn de samfunnsøkonomiske grensekostnadene () ved produksjonen. Vi finner de samfunnsøkonomiske grensekostnadene () ved å legge sammen bedriften

Detaljer

Hvordan lønn og rettferdighet påvirker arbeidsmotivasjon. Kjell Arne Brekke

Hvordan lønn og rettferdighet påvirker arbeidsmotivasjon. Kjell Arne Brekke Hvordan lønn og rettferdighet påvirker arbeidsmotivasjon. Kjell Arne Brekke To typer lønn Lønn proporsjonal med innsats Pensjon/deltid: En avveining mellom en avveining og fritid. Høyere lønn betyr: 10%

Detaljer

2. Noen av de foreslåtte policy options for å møte disse utfordringene

2. Noen av de foreslåtte policy options for å møte disse utfordringene OECD Reviews of Migrant Education: OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS Fokus for presentasjonen 1. Hovedutfordringer for Norge 2. Noen av de foreslåtte policy for å møte disse utfordringene Hovedutfordringer

Detaljer

Agenda. HR og Employer Branding hva er det og hvorfor jobbe med det? Pia Wikström Fagansvarlig, HR Norge 17.10.2013.

Agenda. HR og Employer Branding hva er det og hvorfor jobbe med det? Pia Wikström Fagansvarlig, HR Norge 17.10.2013. HR og Employer Branding hva er det og hvorfor jobbe med det? Pia Wikström Fagansvarlig, HR Norge Agenda Generelt om HR 15.15-16.30 Hva er HR/HRM? - Endring av HR-funksjonen - Forskjellige HRroller/kompetanser

Detaljer

Hvordan virker gradert sykmelding?

Hvordan virker gradert sykmelding? Hvordan virker gradert sykmelding? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Sykefravær i Norge På en typisk arbeidsdag er omtrent

Detaljer

Lønnsstrukturen i kommunesektoren. Torberg Falch* Institutt for samfunnsøkonomi Norges teknisk naturvitenskapelige universitet.

Lønnsstrukturen i kommunesektoren. Torberg Falch* Institutt for samfunnsøkonomi Norges teknisk naturvitenskapelige universitet. Lønnsstrukturen i kommunesektoren Torberg Falch* Institutt for samfunnsøkonomi Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Sammendrag Sysselsettingsveksten i norsk økonomi har i en lang periode vært

Detaljer

Hvordan tiltrekkes attraktive kandidater til konsulentselskaper?

Hvordan tiltrekkes attraktive kandidater til konsulentselskaper? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høst 2015 Hvordan tiltrekkes attraktive kandidater til konsulentselskaper? En studie av insentivsystemers viktighet i rekrutteringsprosessen hos små og store konsulentselskaper

Detaljer

Resultatmåling, ledelse og styring i finanssektoren

Resultatmåling, ledelse og styring i finanssektoren Resultatmåling, ledelse og styring i finanssektoren Funn for finanssektoren og øvrige bransjer basert på YS Arbeidslivsbarometer 2014 Ingar Brattbakk og Eivind Falkum Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2014

Detaljer

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 126 REPRINT FROM THE SCANDINAVIAN JOURNAL OF ECONOMICS, VOL. 82 (1980), PP 464-480 THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS AN ANALYSIS OF NORWEGIAN

Detaljer

LITT OM ARBEID. Produktivitetskommisjonens møte 21.September 2015. Stein Reegård

LITT OM ARBEID. Produktivitetskommisjonens møte 21.September 2015. Stein Reegård LITT OM ARBEID Produktivitetskommisjonens møte 21.September 2015 Stein Reegård 2 ½ million Arbeidsmarkedet -et travelt sted Oppvoksende Innflyttende Arbeidsløse De-permitterte Nyansettelser ½ million Sysselsatte

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Tidlig innsats kan lønne seg

Tidlig innsats kan lønne seg 1 / 18 Tidlig innsats kan lønne seg Barnehagens betydning for barns utvikling Nina Drange, Statistisk Sentralbyrå 2 / 18 Betydningen av tidlig innsats I Over tid har forskning vist at barnehagen har stor

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Society and workplace diversity group

Society and workplace diversity group Rekruttering i flerkulturelle samfunn Professor Gro Mjeldheim Sandal, Universitetet i Bergen Ab-konferansen, Fornebu 08.november 2012 Society and workplace diversity group http://www.uib.no/psyfa/isp/diversity/index.htm

Detaljer

Arbeidsincentiver og yrkesaktivitet etter pensjonsreformen

Arbeidsincentiver og yrkesaktivitet etter pensjonsreformen Foreløpige resultater vennligst ikke siter! Arbeidsincentiver og yrkesaktivitet etter pensjonsreformen Presentasjon for Pensjonsforum 2. november 204 Erik Hernæs Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk

Detaljer

ECON 1210 Våren 2007 Forelesning 3 mai 2007

ECON 1210 Våren 2007 Forelesning 3 mai 2007 ECON 1210 Våren 2007 Forelesning 3 mai 2007 Hilde Bojer 3. mai 2007 Innhold Kapittel 15: Asymmetrisk informasjon i produktmarkedet The market for lemons Noen løsninger Sykeforsikring Kapittel 15: Asymmetrisk

Detaljer

Markedet for laks i Kina Sigmund Bjørgo Norges Sjømatråds Utsending til Kina

Markedet for laks i Kina Sigmund Bjørgo Norges Sjømatråds Utsending til Kina Markedet for laks i Kina Sigmund Bjørgo Norges Sjømatråds Utsending til Kina AGENDA Konsumentinnsikt Hvem spiser laks Hvor spises laks Hvordan spises laks Hvordan henger laksekonsumet sammen med den makroøkonomiske

Detaljer

Arbeidslivet etter pensjonsreformen

Arbeidslivet etter pensjonsreformen Foreløpige resultater vennligst ikke siter! Arbeidslivet etter pensjonsreformen Knut Røed i samarbeid med Erik Hernæs, Simen Markussen, og John Piggott Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Arbeidsmarked og lønnsdannelse Arbeidsmarked og lønnsdannelse Les: Barth, E. (1998). "Inntektsforskjeller og lønnsdannelse", i A. Rødseth og C. Riis (red), Markeder, Ressurser og fordeling, Ad Notam Gyldendal, Oslo - K M&T: kap.18,

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET Pr. 1. mai 2012 KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1 29. mars 2012 kl. 9.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave.

Detaljer

Internationalt avlssamarbejde hvad vej går udviklingen?

Internationalt avlssamarbejde hvad vej går udviklingen? Internationalt avlssamarbejde hvad vej går udviklingen? Polarisering Globalisering-Opkøb -Specialisering-Krydsning? Sverre Bjørnstad, Geno Eksempel på teknologier som påvirker mulighetene i avlsarbeidet

Detaljer