Resultatrapport for prosjektet: Medvirkning, læring og belønning (prosjektnr.: )

Transkript

1 Oslo, 1. februar 2007 Pål Schøne, Institutt for samfunnsforskning Resultatrapport for prosjektet: Medvirkning, læring og belønning (prosjektnr.: ) Hovedmål med prosjektet Et hovedmål med prosjektet Medvirkning, læring og belønning har vært å frambringe kunnskap om dagens arbeidsliv i Norge samt å gi innsikt i utviklingstrekk og prosesser som vil være med på forme arbeidslivet i framtida. Sett fra forskningens synspunkt kan kunnskapen være mål i seg selv. Sett i et samfunnsperspektiv har kunnskapen verdi som grunnlag for individuelle og kollektive valg. Bakgrunnen for denne målsettingen var et ønske om å studere endringer i arbeidslivet. Arbeidslivet er i kontinuerlig endring, og de fleste endringene skjer med små skritt. Det kan likevel være meningsfullt å bruke betegnelsen "det nye arbeidslivet" om visse utviklingstrekk som har vært særlig påfallende det siste tiåret - men som ennå ikke var særlig godt kartlagt eller forstått. Alle analysene i prosjektet har benyttet data fra ABU Kjernen i ABU 2003 er en utvalgsundersøkelse på virksomhetsnivå med et representativt utvalg av norske virksomheter med mer enn 10 ansatte. Til disse virksomhetene er det påkoblet registerdata både om virksomhetene om de ansatte som arbeider der. Noen sentrale resultater fra prosjektet: Først presenterer vi kort noen generelle funn, deretter presenterer vi noen funn litt mer detaljert. Det nye arbeidslivet finnes allerede på mange arbeidsplasser. Analyser basert på datamaterialet ABU 2003 viser at arbeidet organiseres på en mer fleksibel måte enn tidligere: De ansatte får opplæring til å ha flere ansvarsområder, og det brukes jobbrotasjon og arbeidsgrupper. Vi ser også konturene av en mer individorientert personalledelse, men dette er mest utbredt i utenlandsk eide selskaper. Det er ingenting som tyder på at innleie av arbeidskraft og midlertidige ansettelser overtar for vanlige arbeidskontrakter. De ansattes representative medbestemmelse på arbeidsplassen er ikke truet av de nye måtene å organisere arbeidet på. Det er heller ingen tegn til at bedriftslederne viser mindre sosialt ansvar for sine egne ansatte i det nye arbeidslivet. Sykefraværet er ikke høyere i virksomheter som har tatt i bruk nye måter å organisere arbeidet på sammenlignet med virksomheter som ikke har tatt i bruk nye måter å organisere arbeidet på. Mange får opplæring på arbeidsplassen og dette gir kompetanse som også kan brukes på andre arbeidsplasser. Videre, det er mer opplæring i virksomheter som har sitt hovedmarked i utlandet enn i virksomheter som har sitt hovedmarked i Norge. Dette indikerer at globalisering skaper økt behov for kompetanse. Oppslutningen om kollektive institusjoner er like stor i 2003 som den var for 15 år siden. Arbeidstakerorganisering, arbeidsgiverorganisering og kollektive avtaler står fremdeles meget sterkt, men avtalenes innhold er endret: Større innslag av lokale lønnsforhandlinger og større rom for avlønning i forhold individuelle prestasjons- og dyktighetsvurdering. Resultatbaserte lønnssystemer er blitt mer utbredt de siste fem årene. Lønnsforskjellene er større i bedrifter med prestasjonslønn enn i bedrifter uten prestasjonslønn. Analyser fra prosjektet viser også at bruk av prestasjonslønn er mer utbredt i virksomheter hvor de ansatte har mye autonomi i arbeidet. Dette funnet støtter en hypotese om at prestasjonslønn blir benyttet for å skape riktige insentiver blant de ansatte i virksomheter hvor det er kostnadskrevende å kontrollere om de ansatte arbeider godt. Våre 1

2 funn viser også at prestasjonslønn blir brukt hyppigere i virksomheter som er utsatt for stor konkurranse i produkt markedet og i virksomheter som har en utenlandsk eier. I et av delprosjektene studerer vi spesielt sammenhengen mellom prestasjonslønn og lønnsulikhet internt på virksomheten, med spesiell fokus på hvordan sammenhengen mellom introduksjon av prestasjonslønn og tilstedeværelsen av fagforeninger påvirker lønnsulikheten. De empiriske resultatene viser at introduksjon av prestasjonslønn øker lønnsforskjellen på bedriften med lav fagforeningsdeltakelse, men ikke i bedrifter med høy fagforeningsdeltakelse. Dette resultatet kan tyde at prestasjonslønn vil ha relativt små effekter på totale lønnsforskjeller i land som Norge, med sterke fagforeninger. Arbeidsgiveres bruk av frynsegoder som belønningsmiddel har i de senere år fått økende oppmerksomhet fra forskere. Resultater fra vårt prosjekt viser blant annet at hvilke frynsegoder som tilbys norske arbeidstakere varierer kraftig, både generelt og mellom næringer. Høytlønnsbedrifter tilbyr stort sett mer frynsegoder enn lavtlønnsbedrifter. Frynsegodene utgjør en relativt liten andel av de ansattes totale avlønning. Likevel har flere av frynsegodene en overraskende stor dempende effekt på de ansattes mobilitet, målt ved deres sannsynlighet for å slutte. Lav lønn og middels med frynsegoder medfører omtrent samme sluttetilbøylighet som middels lønn og ingen frynsegoder. En analyse viser også at virksomheter som tilbyr frynsegoder som en relativt stor andel av samlet utbetaling, har høyere produktivitet. Ny teknologi og nye organisasjonsformer i arbeidslivet krever utstrakt bruk av kommunikasjon mellom arbeidstakere på arbeidsplassen. Et tema i prosjektet har vært såkalt kommunikasjonsfavoriserende teknologiske og organisatoriske endringer: Hypotesen vi har testet er om økende etterspørsel etter kommunikasjonskompetanse har gjort integrasjonsprosessen til innvandrere vanskeligere. I prosjektet har vi analysert effekten av teknologiske og organisatoriske endringer på relativ etterspørsel etter ulike arbeidstakergrupper, definert ved etnisk tilhørighet og utdanning. Våre analyser viser at virksomheter som har en produksjonsstruktur som er kjennetegnet ved mye delegering og autonomi etterspør færre ikke-vestlige innvandrere. Dette funnet kan støtte en hypotese om at slike kjennetegn reduserer etterspørselen etter arbeidstakere som har lite av den kompetansen som behøves for å mestre disse endringene. Diskriminering av innvandrere er et tema som står høyt på den politiske agenda. I et delprosjekt har vi analysert eksistensen av det man kaller preferansebasert diskriminering, det vil si diskriminering som ikke er økonomisk rasjonell, men som er motivert ut fra at arbeidsgiver kan mislike ulike grupper arbeidstakere. Denne type arbeidsgivere vil være villige til å betale en pris for ikke å ha denne type arbeidskraft i sin virksomhet. Vi tester denne diskrimineringsteorien ved hjelp av ABU 2003 ved å analysere sammenhengen mellom konkurranseforhold i produktmarkedet, andelen ikke-vestlige arbeidstakere på virksomheten og overskudd. Teorien sier at det kun er i produktmarkeder med lav konkurranse at det vil være mulig å bedrive denne type diskriminering. En indikasjon på at det finnes preferansebasert diskriminering er derfor at det i produktmarkeder med lav konkurranse vil det være en positiv sammenheng mellom andelen ikke-vestlige innvandrere på bedriften og profitt, fordi bedrifter som ikke diskriminerer vil ansette flere ikke-vestlige innvandrere, til lavere lønn, og høste større overskudd. Vår empiriske resultater gir støtte til denne hypotesen. Policy-konklusjonen av dette er at konkurransepolitikk som skal sørge for god konkurranse på produktmarkedene også kan være god politikk i forhold til å redusere etnisk diskriminering. Ett av delprosjektene tar opp spørsmål knyttet til strukturomstillinger i norsk økonomi, konkret spør vi: Er dagens arbeidsmarked preget av høyere mobilitet målt ved at arbeidstakere oftere bytter jobb og arbeidsgiver sammenlignet med tidligere? Våre analyser viser at mobiliteten av arbeidstakere, målt ved forekomsten av jobbskifter mellom arbeidsgivere, har økt i perioden fra 1989 til Den økte mobiliteten skyldes i hovedsak 2

3 gjennomtrekk av ansatte, ansettelser og avgang av ansatte som er relatert til at bedrifter vokser eller reduserer arbeidsstokken. Ansettelser som skyldes nyetablering og avgang av ansatte som skyldes nedlegging er relativt stabile i perioden. Også etter kontroll for konjunkturvariasjoner observerer vi en klar tendens til økende mobilitet i Norge. I en annen del av prosjektet fokuserer vi på kvinner i det nye arbeidslivet, konkret stiller vi følgende spørsmål: Hva kjennetegner kvinneledede virksomheter i forhold til mannsledede virksomheter når det gjelder familievennlige ordninger på arbeidsplassen? Våre analyser viser at det er en positiv sammenheng mellom det å ha en kvinnelig leder og sannsynligheten for å tilby de ansatte muligheten for barnepass. Denne sammenhengen gjelder etter kontroll for andre kjennetegn som påvirker sannsynligheten for å tilby barnepass. Vi tror ikke at dette resultatet betyr at kvinnelige ledere er mindre økonomisk orienterte enn mannlige ledere. En mulighet er at kvinnelige ledere har erfart betydningen av å kunne kombinere familie og lønnet arbeid, og at de derfor forstår at det kan være viktig å tilrettlegge for ordninger som letter kombinasjonen familie og arbeid. Betydning av resultatene for forskningsfeltet og samfunnet forøvrig Prosjektet har blant annet bidratt til å heve kompetansen blant forskerne når det gjelder bruk av såkalte koblede Arbeidsgiver-Arbeidstaker-data. ABU 2003 består av en survey-del på virksomhetsnivå, med påkoblede opplysninger om både bedriften og de ansatte som arbeider der. Bedre tilgang på registerdata er en grunn til at denne type data vil bli enda mer benyttet i fremtiden. Økt kompetanse på bruk av slike data vil være et konkurransefortrinn og nyttig i forhold til å utvikle nye problemstillinger i framtida. Det kan også nevnes at det i januar 2006 ble arrangert en work-shop på ISF om bruk av koblede Arbeidsgiver-Arbeidstakerdata av ABU typen, med deltakere fra flere land. Programmet fra denne work-shopen kan leses på: Resultatene om sammenhengen mellom bruk av prestasjonslønn og lønnsulikhet bør være av interesse for både partene i arbeidslivet og politikere som er opptatt av hvordan sammenhengen er mellom hvordan lønningene fastsettes og lønnsulikhet. Spesielt er det i et land som Norge, med relativt sterke fagforeninger, interessant å se hvilken rolle fagforeningene spiller for hvilken effekt prestasjonslønn har på lønnsforskjeller. Resultatene om sammenhengen mellom såkalte kommunikasjonsfavoriserende teknologiske og organisatoriske endringer og etterspørsel etter ikke-vestlige innvandrere bør også kunne være til nytte for beslutningstakere som er opptatt av integrering av svake grupper på arbeidsmarkedet. En policyimplikasjon av våre resultater på dette delprosjektet kan være at satsing på språkopplæring for ikke-vestlige innvandrere kan være effektivt for å øke integreringen på arbeidsmarkedet. Våre resultater om arbeidstakermobilitet, og hvordan denne har utviklet seg over perioden bør også være av interesse for både forskere og politikere som er interessert i forstå mer om sammenhengen mellom konjunkturutvikling og mobilitet av arbeidskraft. Resultatene fra dette prosjektet vil bli fulgt opp blant annet ved at vi arbeider videre med ABU Allerede oppnådde resultater vil være nyttige og gi næring til nye problemstilinger innenfor samme tema. En mulighet for oppfølging er å gjennomføre en ny ABU-undersøkelse. Vi har survey informasjon på virksomhetsnivå fra 1997 og En tredje undersøkelse vil gi et enda lenger panel, som vil gjøre det mulig å følge bedrifter og arbeidstakere over en enda lenger periode. En kort forklaring av den elektroniske tallfestingen av sentrale tellekanter Om antallet publikasjoner i tidsskrifter med referee: 5. Dette inkluderer 3 internasjonale artikler og to nasjonale artikler fra Søkelys på arbeidsmarkedet. Fra og med nr er 3

4 Søkelys på arbeidsmarkedet regnet som referee-tidsskrift. Produksjon fra prosjektet fra tidligere nummer av søkelys på arbeidsmarkedet, er nevnt i kategorien andre faglige tidsskrifter. Når det gjelder andre artikler og spesielt foredrag har det strømmet inn rapportering om dette nå i sluttfasen. Den elektroniske registreringen er lite fleksibel i forhold til å tilbakeføre disse til riktig år. Disse forsinkede innrapporteringene har jeg derfor måttet føre på året Datoer for publisering og fremlegging fremkommer likevel under de enkelte presentasjoner. En kort beskrivelse av hvilke resultater som forventes ferdigstilt etter prosjektslutt. Noen av resultatene som er beskrevet over foreligger per i dag som working papers eller som utkast til artikler som er til vurdering i tidsskrifter. Dette gjelder: Analysen om preferansebasert diskriminering mot innvandrere: Does high product market competition benefit immigrants?, skrevet av Marianne Røed og Pål Schøne; og analysen om betydningen av kommunikasjonsfavoriserende teknologiske og organisatoriske endringer: Is new work practices and new technologies biased against immigrant workers?, skrevet av Michael Rosholm, Marianne Røed og Pål Schøne; samt analysen om hva som kjennetegner kvinneledede virksomheter i forhold til mannsledede virksomheter når det gjelder familievennlige ordninger på arbeidsplassen: Female led firms: Does it make a difference?, skrevet av Ragnhild Steen Jensen og Pål Schøne, er alle arbeider som er i sluttfasen. Det første av disse arbeidene er i en sluttfase med tanke på innsending til et tidsskrift. De to siste er for tiden til vurdering i tidsskrifter. Analysen som spesielt ser på sammenhengen mellom prestasjonslønn og lønnsulikhet internt på bedriften er også i en sluttfase. Navnet på paperet er: Pay for performance and the intra-firm wage inequality, med Erling Barth, Bernt Bratsberg, Torbjørn Hægeland og Oddbjørn Raaum. Det neste steget vil bli å sende dette arbeidet inn til et tidsskrift for vurdering. I tillegg, i et arbeid som ikke er nevnt over har vi analysert om innføring av ny teknologi, og nye organisasjonsformer fører til at etterspørselen etter eldre arbeidstakere reduseres (på engelsk kalles dette fenomenet: age-biased technolgical change ). Kjernen i denne teorien er en hypotese om at innføring av ny teknologi fører til at gammel kunnskap foreldes fortere, med den konsekvens at etterspørselen etter eldre arbeidstakere reduseres og etterspørselen etter yngre arbeidstakere øker, fordi yngre arbeidstakere har mer av den nye state-of-the-art kompetansen. Navnet på paperet er New Technologies, New Work Practices and the Age Structure of the Workers, skrevet av Pål Schøne. Resultatene fra dette arbeidet viser at det er få tegn til at ny teknologi fører til redusert etterspørsel etter eldre arbeidstakere i Norge. Dette arbeidet er til vurdering i tidsskriftet Journal of Population Economics. Erling Barth og Harald Dale-Olsen har i samarbeid med Max Gruetter og Rafael Lalive fra Universitetet i Zürich, skrevet notatet On the estimation of Fixed Person and Firm Effects, som er et arbeid om metoder for å beregne faste individ og bedriftseffekter i store, registerbaserte datasett. Prosjektet benytter data fra både Norge og Østerrike, og produserer nye estimater for både individspesifikke faktorer, som utdanning og erfaring, og bedriftsspesifikke som bransje, bedriftsstørrelse og region. Arbeidet er lagt fram på IZA seminar i Bonn i april 2005 og på en internasjonal work-shop i regi av ISF i januar Formålet med notatet er å bringe det fram til internasjonal publisering. I et annet arbeid analyseres sammenhengen mellom avlønning til toppleder og grad av suksess for virksomheten. Tittelen på dette arbeidet er Executive pay and firm performance skrevet av Harald Dale-Olsen. Dette arbeidet nærmer seg også slutten, med innsendelse til tidsskrift for vurdering som mål. 4

5 Kristen Ringdal har sammen med Peter van der Meer fra Universitetet i Groningen, arbeidet på et notat Flexibility practices and organsiational performance: Evidence from a study of Norwegian firms. I samarbeid med Erling Barth forsøker vi også å koble fleksibilitetsmål med produktivitetsmål på virksomhetene. Dette arbeidet er ikke ferdig, men vil bli videreført i løpet av våren. Videre, Kristine Nergaard og Torgeir Stokke arbeider med en engelsk artikkel: The puzzles of union density in Norway." Denne vil bli sendt inn til tidsskriftet Transfer (som er tidsskriftet til the European Trade Union Institute for Research, Education and Health and Safety). Artikkelen er etterspurt av tidsskriftets redaksjon, det er derfor gode utsikter til publisering selv om artikkelen skal gjennom en referee-runde. Kristine Nergaard og Torgeir Stokke samarbeider også med Erling Barth og Pål Schøne på et arbeid om overveltningsmekanismer og lønnseffekter av tariffavtaler. Målsettingen er at vi skal ha et paper klart på dette i løpet av våren. Videre, Torunn Kvinge og Bjørne Grimsrud har skrevet paperet: Productivity Puzzles - should employee participation be an issue? Dette er en oversiktsartikkel over empiriske arbeider som har analysert effekten av ansattes deltakelse på produktivitet. Paperet er til vurdering i tidsskriftet Nordic Journal of Political Economy. 5