Lønnsulikhet i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lønnsulikhet i Norge 1995 2006"

Transkript

1 Harald Dale-Olsen og Kjersti Misje Nilsen Lønnsulikhet i Norge I denne artikkelen beskriver vi endringer i lønnspredningen i årslønn og timelønn for perioden Vi finner at lønnsspredningen målt ved avstanden mellom toppen og midten av fordelingen viser en meget moderat økning i perioden for alle lønnsmål. Økningen i årslønn er imidlertid noe større for årslønn enn for timelønn. For privat sektor øker spredningen i årslønn målt ved variansen mer enn spredningen i timelønn, også når vi tar hensyn til utdanningsendringer, bonus og overtidsbruk. Dette tyder på at deler av økningen i årslønnsspredningen skyldes økning i arbeidsmengde og arbeidsinnsats (bonuser), noe som kan tolkes som om lønnsøkningen er konjunkturdrevet og lønnsomhetsrelatert. 1 Kunnskap om utviklingen i lønnsforskjeller er viktig for å forstå endringer i til bud og etterspørsel etter arbeidskraft, institusjoner for lønnsdannelse og fordelingen av økonomisk velferd. Sett fra en økonoms ståsted er lønnsforskjeller nødvendig i et velfungerende arbeidsmarket. Lønn er prisen på arbeids kraft, og skal blant annet gi signaler til arbeidstakerne om hvilken kunnskap de bør tilegne seg og hvor de bør søke seg jobb. For arbeidsgivere (produsenter) gir lønnsforskjeller signaler om hvilken sammensetning av kapital og arbeidskraft de bør velge. På den andre siden er lønn de fleste arbeidstakeres hovedinntekt, og forskjeller i lønn vil derfor være viktig for hvordan de økonomiske godene i samfunnet fordeles. I tillegg viser studier i vestlige land at det er en sammenheng mellom store økonomiske forskjeller og utbredelsen av dårlig fysisk- og psykisk helse og øvrige sosiale problemer (Wilkinson og Pickett 2009). Det er med andre ord relevant utover interessen for å forstå økonomiske mekanismer å analysere lønnsforskjeller. Vi skal i denne artikkelen ta for oss lønnsfordelingen i Norge i perioden målt ved årslønn og timelønn. Med lønn forstår vi betaling for arbeid. Det betyr at vi ikke ser på fordelingen av inntekt, hvor kapitalinntekter og overføringer inngår. 2 Hvorfor kan lønnsforskjellene øke over tid? En rekke faktorer kan bidra til å gi større lønnsforskjeller. En forklaring er at teknologiutviklingen favoriserer personer med høyere utdanning og at avkastningen av utdanning dermed stiger gjennom økt relativ etterspørsel (se f.eks. Acemoglu 2002). Derfor kan kunnskapsskjev teknologisk endring drive fram økte forskjeller på toppen av lønnsfordelingen. Denne hypotesens største problem er at den ikke kan forklare hvorfor land som har hatt relativt lik teknologiutvikling ikke har hatt lik vekst i ulikheten (Card og DiNardo 2002). Endringer i lønnsfastsettelsen vil også ha betydning for utviklingen i lønns- Søkelys på arbeidslivet 2/2009 årgang 26, ISSN Institutt for samfunnsforskning

2 208 Søkelys på arbeidslivet forskjeller; desentralisering av lønnsdannelsen, svakere fagforeninger, og økende bruk av resultatbasert avlønning gir rom for større forskjeller (Fortin og Lemieux 1997; Lemieux 2008). Det kan også være slik at samspilleffekter mellom teknologiendringer og institusjonelle endringer driver vekst i ulikhet. Lemieux et al. (2009) argumenterer for at teknologisk fremgang fremkaller hyppigere bruk av resultatlønn, som igjen kan gi høyere lønnsforskjeller. Samtidig viser Lazear og Shaw (2009) at lønnsforskjellene innen bedrifter betyr mye for variasjonen i lønninger, også når vi sammenligner land som har svært ulike institusjoner i arbeidsmarkedet. Dette kan reflektere relativt lik heterogenitet i arbeidsstyrken innad i bedrifter på tvers av land, eller at lønnspolitikken er relativt lik på tvers av institusjonelle rammeverk. Til slutt vil vi også peke på muligheten for at endringer i sosiale normer kan være med på å bidra til større lønnsforskjeller. Pikkety og Saez (2006) anser blant annet dette som en forklaring på den kraftige veksten i topplønninger i USA. Hva betyr dette for vår analyse? Vi analyserer lønnsforskjeller i tidsrommet Dette har vært en god periode for norsk økonomi og den store lavkonjunkturen har latt vente på seg. Vi har også i de senere årene hatt høy sysselsetting og lav ledighet, og et sterkt behov for arbeidskraft. Press på arbeidsmarkedet og en kraftig høykonjunktur kan i seg selv gi høyere lønnsvekst for enkelte spesielt pressede yrkesgrupper. Når bedrifter i tillegg opplever høyere lønnsomhet vil sjenerøsitet i avlønningen kunne gi større forskjeller mellom og innad i bedrifter avhengig av hvem som blir tilgodesett med høyere lønn i form av høyere fastlønn, bonuser eller andre tillegg. Vi vet også at bruken av resultatelementer i avlønningen har steget de siste 10 årene (Barth et. al (2008a)), og dette vil potensielt kunne gi større forskjeller mellom arbeidstakere. Barth et. al (2008b) finner imidlertid at økt bruk av resultatlønn kun har hatt en liten virkning på lønnsforskjellene fra 1997 til Forhandlingssystemet har i vår observasjonsperiode også blitt endret i en mer desentraliserende retning, noe som kan åpne for større forskjeller mellom arbeidstakere gjennom bruk av lokale og individuelle forhandlinger. Alt i alt kan vi forvente at lønnsforskjellene har steget i Norge. I tidligere studier i Søkelys på arbeidslivet ser Barth og medforfattere på lønnsforskjellene i Norge ved bruk av Levekårsundersøkelsene (Barth og Mehlum 1993; Barth og Kongsgården 1996; Barth og Børing 2002). Disse studiene viser at lønnsspredningen falt noe på 80- og 90- tallet, mens veksten på toppen av lønnsfordelingen førte til at forskjellene økte noe på slutten av 90-tallet og inn i Analyser på Lønnsstatistikken for viser også svakt økende spredning hvor toppen vokste mer enn bunnen (Barth et al. 2004). I sum finner tidligere norske studier at lønnsfordelingen har vist kun moderat vekst på slutten av 90-tallet og inn i 2000.

3 Lønnsulikhet i Norge Data, utvalg og metode I våre analyser benytter vi to ulike datakilder: i) Grunnlaget til SSBs lønnsstatistikk og ii) registerdata. Disse blir kort presentert nedenfor. Grunnlaget til SSBs lønnsstatistikk Fra grunnlagsdataene til Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk benytter vi individog bedriftsopplysninger for perioden Lønnsstatistikken samles inn en gang per år og gir informasjon om lønnsnivå og lønnsfordeling blant offentlige og privat ansatte. Datamaterialet er basert på registrering av alle observasjoner i offentlig sektor (totaltellinger) og representative utvalg i privat sektor. 3 Trekkeenheten i privat sektor er foretak, og trekkes fra alle foretak i SSBs Bedrifts- og foretaksregister unntatt primærnæringene (foruten fiskeoppdrett fra 2002). Alle bedrifter og alle ansatte i et trukket foretak er med i tellingen. Utvalget i privat sektor er stratifisert etter næring og antall ansatte. Alle store foretak er trukket ut. Andre foretak er trukket med en trekksannsynlighet som faller med antall ansatte. I alle analysene er materialet vektet for at tallene skal være representative. Fra informasjon om månedslønn 4 på tellingstidspunktet hvert år (1. oktober), beregner vi timelønn ved hjelp av informasjon om arbeidstid. Vi opererer med flere mål på timelønn og disse vil være spesifisert der hvor dette gjelder. Arbeidstid er målt ved avtalt arbeidstid per uke i privat sektor og stillingsprosent i offentlig sektor. Vi definerer heltid som avtalt arbeidstid per uke på 30 timer eller mer i privat sektor og en stillingsprosent på 80 eller mer i offentlig sektor. Arbeidstaker- og arbeidsgiverregisteret (AA) 5 Vi benytter sysselsettingsinformasjon fra AA i perioden , hvor vi kun inkluderer jobber som er aktive per 15.5 hvert år og ansatte som ikke bytter jobb i løpet av året. 6 I våre analyser inkluderer vi arbeidstakerforhold hvor man har fått koplet inn årslønnen for en jobb fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTOregisteret). 7 Av hensyn til sammenlignbarhet med Lønnsstatistikken betrakter vi generelt jobb som enhet. Som en konsekvens av at vi i noen tilfeller vil sammenligne heltidsarbeidende med deltidsarbeidende, vil vi også vise utviklingen i den samlede årlige lønnsinntekten for en person hvor vi har aggregert lønnen fra alle arbeidsforhold for en person. Fra SSBs filer om befolkningens høyeste utdanning har vi kjennskap til alle ansattes utdanning (lengde og type). Utnyttes dette sammen med opplysninger om ansattes alder kan man avlede potensiell yrkeserfaring. Sektortilhørighet stammer direkte fra sektorkodene i Statistisk sentralbyrås Bedrifts- og foretaksregister. Våre registerdata omfatter mange datakilder og dekker en rekke år. Det er derfor ikke til å unngå at konsistensproblemer finnes og at endringer (brudd) i datakildene forekommer. Konsistensproblemer og målefeil er blant annet drøftet i Næsheims

4 210 Søkelys på arbeidslivet notat av Det inntreffer også dessverre et brudd i tidsserien i 2004, hvor forventet arbeidstid måles mer presist og ikke lengre begrenses til intervaller. Andre avgrensninger I analysene inkluderer vi alle ansatte i aldersgruppen år som jobber 4 timer eller mer i uken. Vi inkluderer både heltids- og deltidsansatte i den første delen av analysen, men i den siste delen ser vi kun på heltidsansatte. Dette fordi det er betydelige målefeil forbundet med de med lav stillingsprosent eller kort avtalt arbeidstid per uke. Vi har valgt å ekskludere jobber hvor ansatte mottar en timelønn mindre enn 30 kr. uttrykt i 1995 kroner (for heltidsansatte som jobber hele året utgjør dette omtrent 1G) (grensen inflasjonsjusteres med konsumprisindeksen). Vi studerer utviklingen for årslønn inklusive skattbare frynsegoder, for samlet lønnsinntekt og for timelønn med alle tillegg (bonus, overtidstillegg og andre tillegg). Alle beløp er justert med konsumprisindeksen og måles i 2005-kroner. Lønnsspredningsmål Lønnspredning kan måles på flere måter. I første del av analysen sammenligner vi høytlønte og lavlønte med lønnstakeren som befinner seg på midten av fordelingen. La oss tenke oss at vi stiller alle lønnstakere i vårt datamateriale i stigende rekkefølge med den lavest lønnede nederst og den høyest lønnede øverst. Personen på midten som har halvparten av utvalget over seg og halvparten av utvalget under seg er medianlønnsmottakeren. Den personen som har 5 prosent av lønnstakerne under seg er 5-persentilen, og er lavtlønt i forhold til de andre i utvalget. Den personen som har 95 prosent av utvalget under seg (altså 5 prosent av utvalget over seg) er 95-persentilen og er høytlønt sammenlignet med resten av utvalget. Vi ser på det relative forholdet mellom 95-persentilen og medianen, og det relative forholdet mellom medianen og 5-persentilen. Dermed får vi et uttrykk for avstanden fra toppen til midten, og avstanden fra midten til bunnen av fordelingen. Vi ser også på variansen til log lønn i privat sektor i siste del av analysen vår. Generelt om lønnsspredningen i Norge Figur 1 og 2 viser utviklingen i lønnspredningen for perioden for henholdsvis øvre og nedre del av lønnsfordelingen. Vi presenterer utviklingen for hele økonomien ved de heltrukne linjene og for privat sektor ved de stiplede linjene. Data fra både Lønnstatistikken og AA/LTO-registeret foreligger for perioden Vi har dessverre data kun fra Lønnsstatistikken for 2006, mens Lønnsstatistikken ikke foreligger for 1995 og Figur 1 viser utviklingen i toppen av fordelingen både for samlet lønnsinntekt, årslønn og timelønn. Av figuren ser vi at lønnspredningen har en svak, men tydelig økning på toppen av fordelingen, både når vi betrakter årslønn, samlet lønnsinn-

5 Lønnsulikhet i Norge tekt og timelønn. Timelønnsforskjellen for hele økonomien stiger fra 1,81 til 1,92 fra , mens årslønnen stiger fra 1,98 til 2,08 i perioden I privat sektor er forskjellene større enn når vi ser hele økonomien under ett, og veksten i spredningen er størst i privat sektor for alle lønnsmål. Figur 1. Utviklingen i toppen av lønnsspredningen i perioden Hele økonomien og privat sektor. 2,50 2,25 2,00 1,75 1, Årslønn Timelønn Samlet lønnsinntekt privat Samlet lønnsinntekt Årslønn privat Timelønn privat Kilde: Arbeidstaker- og arbeidsgiverregisteret, LTO-registeret (årslønn og samlet lønnsinntekt) og Lønnsstatistikken (timelønn). I figur 2 ser vi på utviklingen i forskjellene på bunnen av lønnsfordelingen ved den relative lønnsforskjellen mellom medianlønn og 5-persentilen. Timelønnsforskjellene på bunnen øker marginalt fra 1,40 til 1,48 i perioden for hele økonomien. Ser vi på privat sektor stiger forskjellene i samme periode fra 1,47 til 1,54, som heller ikke er betydelig. For hele økonomien har forskjellen i årslønn i bunnen av fordelingen sunket fra 5,61 i 1995 til 4,93 i 2005, mens den har økt noe i privat sektor. Dette betyr at forskjellene mellom median og 5-persentilen i offentlig sektor heller har avtatt. I 2001 øker spredningen i samlet lønnsinntekt dramatisk på bunnen av fordelingen, for så å falle tilbake til tidligere nivå fra og med Dette hoppet i spredningen i inntekt skyldes trolig tilpasning til avskaffelsen av delingsmodellen fra Den store differansen mellom samlet lønnsinntekt og årslønn i bunnen av fordelingen skyldes at man her typisk vil sammenligne en heltidsarbeider med en deltidsarbeider. 9 Man kan helt klart diskutere relevansen av å sammenligne årslønnen til heltidsarbeidende og deltidsarbeidende. Vi har valgt å presentere

6 212 Søkelys på arbeidslivet begge målene siden de gir et bilde av lønnsforskjellene. Merk at dette kun gjelder årslønnsmålene. Figur 2. Utviklingen i bunnen av lønnsspredningen i perioden Hele økonomien og privat sektor. 7,00 5,25 3,50 1, Årslønn Timelønn Samlet lønnsinntekt privat Samlet lønnsinntekt Årslønn privat Timelønn privat Kilde: Arbeidstaker- og arbeidsgiverregisteret, LTO-registeret (årslønn og samlet lønnsinntekt) og Lønnsstatistikken (timelønn). Lønnsspredningen til timelønnen i denne perioden øker svakt. Mye av økningen i lønnsspredningen oppstår mellom 2000 og Dette kan muligens henge sammen med solide lønnstillegg i 2000-oppgjøret (Dølvig og Varianinen 2002). Økningen i våre data drives av lønnsvekst i varehandel og finans, forsikring og forretningsmessig tjenesteyting. Men vi ser ikke en tilsvarende markant økning i årslønnen. Dette betyr også at siden en årslønn kan dekomponeres i tre hvor mange uker i løpet av et år man jobber, hvor mange timer i uken en jobber og selve timelønnen vil endringer i arbeidstid og varighet glatte økningen i lønnsspredningen. Mens økningen i lønnsspredning for hele økonomien ikke er vesentlig forskjellig avhengig av om vi betrakter timelønn eller årslønn, så ser vi at økningen i lønnsspredning i privat sektor er mindre når vi betrakter timelønn. Dette betyr at noe av økningen i årslønn skyldes økt arbeidsinnsats. Vi har i figur 1 og 2 valgt å rapportere lønnsspredningen målt ved timelønn inklusive alle mulige tillegg. Det fremkomne bilde når det gjelder utviklingen er omtrent uendret hvis vi betrakter andre lønnskomponenter (f.eks. eliminerer overtidstillegget). Økningen i lønnsspredningen har vært mindre når man inkluderer overtidstillegget, men økningen i lønnsspredningen er større når man kun inklu-

7 Lønnsulikhet i Norge derer fastlønn og bonuser. Dette betyr at overtid virker utjevnende, mens bonuser forsterker lønnsforskjellene. Dette er ikke veldig overraskende, siden overtidstillegg ikke gis til mange høylønnsgrupper, mens bonus ikke gis til lavlønnsgrupper (Dale- Olsen og Nilsen 2009). Som en avsluttende kommentar til figurene 1 og 2, vil vi påpeke at den veksten i avstanden mellom topplønnsmottakeren og medianen i privat sektor må sies å være relativt moderat. Over en 10-års periode har lønnsspredningen økt med rundt 7 prosentpoeng i privat sektor. I denne perioden har Norge opplevd meget gode tider, og selv om endringen i lønnsspredning vil kunne følge av økt lønnsomhet i disse gode tidene og dermed kan reduseres i framtiden, så vil det være rimelig å lure på om lønnsspredningen har etablert seg på et nytt høyere nivå i Norge. I Figur 3 presenterer vi utviklingen i spredningen på toppen av lønnsfordelingen og nivået på arbeidsledighet. Ledigheten, uttrykt ved den grå heltrukne linjen, sier noe om hvor godt det går i økonomien, samtidig som den indikerer hvor stramt arbeidsmarkedet er. Ledigheten var på sitt høyeste nivå i 1993, og fram mot slutten av 90-tallet sank den betraktelig og var nede i 3,2 prosent i I hadde vi en liten nedgangsperiode i Norge og det ser vi på ledigheten som var på 4,5 prosent og forholdsvis høy sammenlignet med slutten av 90-tallet. Ledigheten holder seg på samme nivå fram mot 2006 hvor den synker med 1 prosentpoeng fra Vi ser at forskjellene i toppen av fordelingen i privat sektor stiger ganske markert fra 1997 til 1998, etterfulgt av en relativt stabil periode før forskjellen stiger igjen i Forskjellene på toppen øker faktisk i en periode med økende ledighet. I nedgangsperioden rundt stabiliserer årslønnsforskjellene seg noe, og i 2004 ser vi faktisk et lite fall i ulikheten på toppen av fordelingen. For fast timelønn ser vi at forskjellene stiger litt fra 97-98, holder seg stabile fram mot Deretter har vi en kraftig vekst i forskjellen fram mot 2002, som muligens henger sammen med solide tillegg i lønnsoppgjøret. Også i fast timelønn er forskjellene forholdsvis stabile i fra 2002 til 2004, før de igjen stiger i 2005 og Bildet er det samme for total timelønn, men vi ser at differansen mellom 95-persentilen og medianen ligger på et høyere nivå fra 2000 og ut perioden.

8 214 Søkelys på arbeidslivet Figur 3. Utviklingen i toppen av lønnsfordelingen i privat sektor og i arbeidsledigheten. Relativ lønnsforskjell 2,25 2,20 2,15 2,10 2,05 2,00 1,95 1,90 1,85 1, Total timelønn Fast timelønn Årslønn Ledighet 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0, Prosent arbeidsledighet Kilde: Arbeidstaker- og arbeidsgiverregisteret, LTO- registeret (årslønn og samlet lønnsinntekt) og Lønnsstatistikken (timelønn), SSB staitstikkbanken (ledighet) Lønnsspredningen i andre land Lønnsforskjellene internasjonalt har vist ulike tendenser. I USA og Storbritannia har vi observert en sterk, men muligens avtakende vekst i lønns- og inntektsulikheten de siste 20 årene (Katz og Murphy 1992; Levy og Murnane 1992; Acemoglu 2002). Utviklingen i Europa utenfor Storbritannia er heller noe usikker; noen studier finner tegn til små variasjoner i lønns- og inntektsfordelingen, mens andre finner tendens til klar økning i forskjellene (Freeman og Katz 1995; Atkinson 2008; Lazear og Shaw 2009). Våre analyser viser at lønnsforskjellene vokser noe, men i et internasjonalt perspektiv er lønnsforskjellene i Norge fortsatt lave. Figur 4 er laget på bakgrunn av OECDs Employment Outlook 2008 og tegner et bilde av lønnsspredningen i OECD- land i (OECD 2008). De landene som ligger nærme origo er land med relativt små lønnsforskjeller både på toppen og bunnen av fordelingen, mens de som ligger lengst ute i diagrammet er land med store lønnsforskjeller i begge endene av skalaen.

9 Lønnsulikhet i Norge Figur 4. Lønnsspredningen i OECD- land, ,5 2,3 90/50 2,1 1,9 1,7 1,5 1,3 Norge Korea Canada Polen Tyskland Irland Storbritannia Tsjekkia Australia Nederland Japan New Zealand Danmark Sveits Frankrike Finland Sverige 1,3 1,5 1,7 1,9 50/10 Spania USA Ungarn 2,1 2,3 2,5 Noter: For Norge og Spania refererer data til 2002 i stedet for For Polen og Sverige 2004, for Finland, Frankrike, Tyskland og Nederland Estimater av lønn refererer til brutto lønn for fulltids lønnsmottakere. Kilde: OECD Employment Outlook. Vi ser at de nordiske landene har relativt lave forskjellene både på toppen og bunnen av fordelingen. Frankrike og Sveits har også lave forskjeller på toppen, men i Frankrike er forskjellene mellom de lavtlønte og medianen nok så høye sammenlignet med Norden. Storbritannia har relativt store forskjeller både på toppen og bunnen, det samme har Irland, Polen, Korea, Canada og Ungarn. Tyskland har relativt store forskjeller på toppen, men forskjellene på bunnen ligger på høyde med Danmark. Ikke overraskende ligger USA lengst ute i diagrammet med store forskjeller i begge endene av fordelingen. Mens figur 4 viser at tallene i OECD (2008) klassifiserer oss som det landet med minst lønnsspredning i 2006 blant vel 21 land, så viser OECD- tallene at Norge ligger mer midt på treet i vekst i lønnsulikhet, særlig når det gjelder total lønnsspredning (topp relativt til bunn). Med unntak av Finland, så finner vi våre naboland med lavere vekst enn Norge. Rangeringen endres noe hvis vi betrakter utviklingen i lønnsspredningen på toppen. Men fortsatt har mange land større vekst i lønnsspredningen enn Norge (se Dale-Olsen og Nilsen (2009) for figurer). Lønnsspredning og betydningen av utdanning og næring Hittil har vi fokusert på forholdet mellom høytlønte relativt til medianen og medianen relativt til lavtlønte. Disse tallene viser en svært moderat økning i lønnsforskjellene. Vi vil i dette avsnittet se på variansen til årslønn og timelønn for heltidsansatte i privat sektor for å si noe om hva som skaper økte lønnsforskjeller. I

10 216 Søkelys på arbeidslivet motsetning til forholdstallene mellom høytlønte og lavtlønte, gir variansen et bilde av utviklingen i spredningen for hele fordelingen, også observasjonene på begge endene av fordelingen. Derfor kan det være slik at utviklingen i spredningen målt ved variansen kan være sterkere enn utviklingen målt ved 95-50, og differensialene. Vi vet i tillegg at lønn kan være forskjellig mellom kvinner og menn, den kan være avhengig av ansattes utdanning, deres ansiennitet, erfaring og alder, og lønnen kan variere mellom næringer. Vi vil derfor også se på betydningen disse forholdene for utviklingen i lønnsforskjellene. Vi estimerer først log lønns regresjoner med ulike sett med kontrollvariabler som uttrykker personkapital og næring. For enkelhets skyld omfatter «personkapital» her kjønn, ansiennitet, erfaring og utdan ning (4-siffer utdanningstype). 12 Med «næring» omfattes 4-siffer næring. Den gjenværende variasjonen i lønn etter at vi har kontrollert for forskjeller i personkapital og/eller næring, kommer deretter til uttrykk gjennom det som kan kalles residualvariansen. I figur 5 viser vi utviklingen i lønnsspredningen for årslønn målt ved variansen. Den totale variansen fremkommer av hele søylen for de respektive årene. Vi ser at variansen for heltidsansatte i privat sektor generelt har økt i hele perioden. I løpet av vår observasjonsperiode er økningen på rundt 30 prosent, hvilket vi må anse som betydelig. For hele økonomien er økningen i lønnsspredning mindre, rundt 20 prosent, noe som reflekterer den mindre økningen i lønnsspredning som forekommer i offentlig sektor (Dale-Olsen og Nilsen 2009). Figur 5. Utvikling i årslønnsspredning i perioden Heltidsansatte. Betydning av personkapital og næring. Privat sektor. I prosent Personkapital Næring Annet Kilde: Arbeidstaker- og arbeidsgiverregisteret og LTO- registeret.

11 Lønnsulikhet i Norge Ved å kontrollere for personkapital fjerner vi den delen av variasjonen i lønnsforskjeller som kan forklares av at individer har ulik utdanning, kjønn, alder, erfaring og ansiennitet. Bidraget til lønnsforskjeller fra slike kjennetegn vises i den sorte delen av søylen i figuren. Etter kontroll for personkapital har nivået på variansen sunket, men tendensen til en vekst i ulikheten vedvarer. Vi ser at personkapital forklarer litt i underkant av en fjerdedel av variansen, og bidraget synker fra 24,2 prosent i 1995 til 22,5 i 2005, som må sies å være ubetydelig. Når vi også kontrollerer for næring faller residualvariansen ytterligere. Litt upresist kan vi si at den grå delen av søylen med navnet «Næring» viser hvor mye av den totale variansen som forklares av at personer jobber i ulike næringer. Andelen av variansen som forklares av næring holder seg på rundt 20 prosent over hele perioden. Dette betyr at økningen i lønnsspredningen ikke er et rent næringsfenomen. Etter kontroll for personkapital og næring står vi igjen med den delen av variansen som forklares av andre observerbare og uobserverbare faktorer. «Annet» stiger i takt med veksten i variansen, og i 2005 er bidraget til totalvariansen 57,2 prosent mot 55 prosent i Ser vi på variansen til total timelønn (fast timelønn inklusive overtid, bonus og andre tillegg) i privat sektor har den også økt i perioden, men mønsteret gir ikke en like klar og jevn økning som i variansen i årslønn. Figur 6 viser utviklingen i total varians for total timelønn for privat sektor, og betydningen av personkapital. Her omfatter «personkapital» kjønn, erfaring og antall år utdan ning. Betydningen av personkapital vises ved den grå delen av søylen og forklarer drøyt 31 prosent av variansen i Dette bidraget stiger til i underkant 35 prosent i Figur 6. Utvikling i timelønnsspredning i perioden Heltidsansatte. Betydning av personkapital. Privat sektor. Total varians. I prosent Minus personkapital Annet Note: Data: Kildefilene for SSBs Lønnstatistikk.

12 218 Søkelys på arbeidslivet For timelønn uten bonus og overtid finner vi ingen klar tendens når betydningen av personkapital er kontrollert vekk. Dette betyr at blant annet utdanning er viktig for å forstå økningen i lønnsspredning når det gjelder timelønn uten bonus og overtidsgodtgjørelse (Dale-Olsen og Nilsen 2009). Konklusjon og oppsummering Vår konklusjon om utviklingen i lønnsspredningen er klar. Lønnsspredningen i Norge øker jevnt og trutt uansett lønnsmål og uansett lønnskilde i perioden 1995 til Med dette mener vi at lønnsspredningen, uansett om man fokuserer på årslønn (med eller uten frynsegoder), eller timelønn (med eller uten tillegg og bonuser) øker. Vi har i tillegg studert utviklingen i fordelingen av samlet lønnsinntekt, som også øker i perioden. Selv om vi primært har fokusert på arbeidstakere som ikke bytter jobber, så vil inkluderingen av mer mobile arbeidstakere ikke endre våre resultater. Økningen i lønnsspredningen forblir moderat, men er som sagt tydelig. I 1995 mottok 95-percentilen 1,98 ganger årslønnen til medianarbeidstakeren. I 2005 hadde dette relative forholdet økt til 2,08. I privat sektor vokser det relative forholdet fra 2,03 i 1995 til 2,20 i Økningen er imidlertid noe større når vi betrakter årslønnen enn når vi studerer utviklingen i timelønn. I privat sektor øker det relative forholdet mellom 95-persentilen og medianen for timelønn fra 1,92 i 1997 til 2,03 i Når økningen er større for årslønn så skyldes dette trolig økning i arbeidsmengde og -innsats i perioden drevet frem av gode tider. Bonuser er også viktig for å forstå utviklingen i timelønnsspredningen. Vi ser også nærmere på betydningen av personkapital og næring for utviklingen i lønnspredningen. Vi finner en 30 prosents økning i årslønnsspredningen etter kontroll for personkapital og etter kontroll for både personkapital og næring i perioden for heltidsansatte i privat sektor. Denne økningen skyldes primært større forskjeller i de ekstreme endene i årslønnsfordelingen. Dette betyr at endring i kvalifikasjoner (utdanning) ikke er hovedkilden til økningen i årslønnsspredningen, siden denne øker relativt likt uansett kontroll for næring. Vi finner derimot ingen klar tendens når vi betrakter lønnsspredningen etter kontroll for personkapital knyttet til timelønn (totalt og uten bonus). Utdanning vil derfor være mer viktig for å forstå økningen i timelønns spredningen, men endringen i timelønnsspredningen etter at vi har tatt hensyn til forskjeller i utdanning er liten. Dette viser at mye av økningen i årslønnsspredningen skyldes arbeidsmengde og innsats (varighet, arbeidstimer, overtid). Utdanning og dermed yrke er nettopp viktig for å forstå forskjeller i innsats og arbeidsmengde, hvor man har bonusordninger og hvor man utbetaler overtidsgodtgjørelse. I lavlønnsyrker gir overtidstillegget en mulighet for å motta ekstralønn siden bonuser ofte ikke finnes. I høylønnsyrkene er det motsatt, overtidstillegg finnes i mindre grad men bonuser er mer vanlig.

13 Lønnsulikhet i Norge A1: Utvikling i års- og timelønnsspredning i perioden Heltidsansatte. Betydning av personkapital og næring. Total varians. I prosent. Årslønn Total timelønn Timelønn u/bonus/overtid Minus person kapital og næring Total varians Minus person kapital Total varians Minus person kapital Total ,5 12,5 9, ,6 12,7 9, ,6 12,8 9,3 21,7 14,9 20,4 13, ,6 14,2 10,5 23,7 15,7 22,2 14, , ,2 22,7 15,3 21,2 13, ,5 15,8 11,6 21,5 14,5 19,9 12, ,6 15,6 11,2 23, ,5 14, ,6 16,8 12,5 23, ,8 14, ,4 16,7 12,3 22,7 15,6 21,2 14, ,7 16,8 12,5 22,5 15,2 21,1 13, ,2 17,2 12,7 23,5 15,4 21,6 13, ,9 16,3 22,5 14,5 Minus person kapital Kilde: Arbeidstaker- og arbeidsgiverregisteret, LTO- registeret (årslønn) og Lønnsstatistikken (timelønn). Noter 1. Artikkelen er en rapportering fra prosjektene «Friends or foes? Understanding the role of firms and workplaces for worker health» (187928/S20), og «Changing work. The impact of reorganisation and reallocation on establishment performance and worker well-being» (173591/S20), finansiert av Norges forskningsråd. Kjersti Misje Nilsen er finansiert over NFR-prosjekt /S20, mens Harald Dale-Olsen er finansiert over NFR-prosjekt /S Nå er jo lønn hovedinntektskilden til de fleste og det vil være en sterk sammenheng mellom lønn og inntekt. Aaberge og Atkinson (2008) har brukt norske inntektsskattedata i sin studie av toppinntekter i perioden 1875 til De viser at toppinntektsgruppene utgjorde en fallende andel av total inntekt i etterkrigstiden fram mot 1980-tallet. På begynnelsen av 1990-tallet snudde trenden og fram til i dag har toppinntektsgruppenes andel av samlede inntekter doblet seg. Dette faller til dels samme med skattereformen i 1992 og deregulering av økonomien. Fordelingsutvalget viser i sin utredning (NOU 2009:10, kap 4) at inntektsulikheten har steget de siste 20 årene, og at kapitalinntekter, da særlig aksjeutbytte, er skjevt fordelt og varierer mye. 3. For mer informasjon om Lønnsstatistikken; se SSB (2004) eller Grini (2001). Legg spesielt merke til at Lønnsstatistikken har blitt utvidet gjennom at nye næringer har blitt inkludert og ved at selve trekkepopulasjonen har endret seg Hotell og restaurant inkluderes for første gang i 2001 og fiskeoppdrett kom for første gang inn i Telenor kom inn i trekkepopulasjonen i 1999 som fikk konsekvenser for utvalgene i samferdsel, bygg- og anlegg, varehandel og forretningsmessig tjenesteyting. Posten og NSB kom til i årene 2000 og Total månedsfortjeneste inkluderer grunnlønn (fast avtalt lønn inklusive faste personlige tillegg), bonuser og provisjoner, og uregelmessige tillegg. Overtidsbetaling inkluderes ikke i målet for månedsfortjeneste. Uregelmessige tillegg er lagt til som et beregnet gjennomsnitt for perioden 1. januar til telletidspunktet. Bonuser og provisjoner er beregnet som gjennomsnitt per måned for perioden 1. oktober året før til telletidspunktet. 5. I dette registeret innrapporterer arbeidsgivere ansettelsesforhold som har en ukentlig forventet arbeidstid på minst 4 timer. AA dekker ikke alle sysselsatte. De viktigste unntakene er i) selvstendige/ familiearbeidere, ii) lønnstakere uten vanlig ansettelsesforhold (styremedlemmer, politiske stillinger, personer på omsorgslønn), iii) ansatte som jobber mindre enn 4 timer i uken, og iv) arbeidstakerforhold kortere enn en uke. 6. Resultatene endres ikke kvalitativt ved å inkludere individer som jobber deler av året eller som bytter jobb. Se Dale-Olsen og Nilsen (2009) for detaljer.

14 220 Søkelys på arbeidslivet 7. Generelt antar man at arbeidstakerforhold som står uten registrert lønn i LTO-registeret for kalenderåret skulle vært utmeldt fra AA. Her finnes det visse unntak som følge av at LTO-oppgave ikke er innlevert, men dette er relativt få Forskjellen i ulikhet mellom samlet lønnsinntekt og årslønn skyldes at samlet lønnsinntekt er personspesifikk; lønn fra alle ansettelsesforhold inngår i samlet lønnsinntekt. Siden årslønnen er jobbspesifikk vil den nederste delen av årslønnsfordelingen inneholde flere forhold med små lønnssummer enn den samlede lønnsinntekten, og dermed vil de relative forskjellene mellom median og 5-persentil målt i årslønn være større. 10. En kan være fristet til å tro at dette skyldes inkludering av hotell og restaurantnæringen i Lønnstatistikken fra og med Inkluderingen av hotell og restaurant har imidlertid ingen eller liten effekt på lønnspredningen. I den grad det skjer noe, skjer det på bunnen av fordelingen. 11. Vær imidlertid oppmerksom på at størrelsen på spredningen kan variere avhengig av hvilke data man bruker. 12. Man kan argumentere for at kjønn ikke inngår i personkapital. Vi har valgt å inkludere kjønn i samlebetegnelsen for enkelheltsskyld. 13. I denne delen av regresjonen inkluderte vi også krysseffekter av næring og utdanning og denne regresjonen kontrollerer følgelig bort all variasjon knyttet til forekomsten av bestemte utdanninger i bestemte næringer. Litteratur: Aaberge, R. og A.B. Atkinson (2008). «Top incomes in Norway». SSB Discussion Papers, No 552. Acemoglu, D. (2002). «Technological change, inequlity and the labor market.» Journal of Economic Literature, 40: Atkinson, A.B. (2008). The Changing Distribution of Earnings in OEDC Countries. Oxford: Oxford University Press. Barth, E. og H. Mehlum (1993). «Lønnsforskjeller i Norge ». Søkelys på arbeidsmarkedet, 10: Barth, E. og M. Kongsgården (1996). «Lønnsspredningen i Norge » Søkelys på arbeidsmarkedet, 13: Barth, E. og P. Børing (2002) «Utviklingen i lønnsstrukturen » Søkelys på arbeidsmarkedet 19(1): Barth, E., M. Røed og P. Schøne, (2004), Øker lønnsforskjellene i Norge? Søkelys på arbeidsmarkedet 21(2): Barth, E., B. Bratsberg, T. Hægeland og O. Raaum (2008a). «Who pays for performance?». International Journal of Manpower, 29: Barth, E., B. Bratsberg, T. Hægeland og O. Raaum (2008b). Performance Pay and Within-Firm Wage Inequality. Discussion Paper No 535. SSB. Card, D. og J. DiNardo (2002), Skilled-Biased Technical Change and Rising Wage Inequality: Some Problems and Puzzles. Journal of Labor Economics 20(4): Dale-Olsen, H. og K.M. Nilsen (2009), Lønnsspredning, lederlønninger og andre topplønninger i det norske arbeids markedet. ISF rapport 2009:4. Oslo: Institutt for samfunnsforskning. Dølvik, J. E. og J. Vartiainen (2002). Globalisering og europeisk integrasjon- utfordringer for lønnsdannelsen og kollektivavtalene i de nordiske land. Working Life Research in Europa (2002:7). Oslo: Fafo. Fortin, N. M. og T. Lemieux (1997). «Institutional Changes and Rising Wage Inequality: Is there a Linkage?» The Journal of Economic Perspectives, 11: Freeman, RB. og L.F. Katz (1995) Differences and changes in wage structures. University of Chicago Press, Chicago.

15 Lønnsulikhet i Norge Grini, K.H. (2001) Lønnsstatistikk for privat sektor Dokumentasjon av utvalg og beregning av vekter. Statistisk Sentralbyrå notater 2003/74. Lemieux, T. (2008), The Changing Nature of Wage Inequality. Journal of Population Economics 21(1) Lemieux, T., W. Bentley MacLeod and D. Parent (2009). «Performance Pay and Wage Inequality.» Quarterly Journal of Economics, 124: Levy, Frank & Murnane, J. Richard «U.S. Earnings Levels and Earnings Inequality: A Review of Recent Trends and Proposed Explanations,» Journal of Economic Literature 30(3): Katz, L. and K. M. Murphy (1992). Changes in Relative Wages, : Supply and Demand Factors. Quartely Journal of Economics 107(1): Lazear, E.P. and K. L. Shaw. (ed) (2009). The Structure of Wages: An International Comparison. Chicago: University of Chicago Press. NOU (2009), Fordelingsutvalget. NOU 2009:10. Oslo: Statens forvaltningstjeneste. OECD (2008). Employment Outlook Paris: OECD. Piketty, T. og E. Saez (2006). «The Evolution og Top Incomes: A Historical and International Perspective.» American Economic Review, 96: SSB (2004), Kravspesifikasjon for elektronisk innberetning, kjennemerker og filbeskrivelse for lønnsstatistikken oppdatert SSB notater 2004/64. Wilkinson, R. og Pickett K (2009). The Spirit Level. Why More Equal Societies Almost Always Do Better. London: Penguin Books.

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

Likelønnsutviklingen i Norge

Likelønnsutviklingen i Norge Likelønnsutviklingen i Norge - Hvordan få opp farten? Kjersti Misje Østbakken Institutt for samfunnsforskning CORE- kjernemiljø for likestillingsforskning Likelønnsutviklingen- hva vet vi? Hentet fra NOU

Detaljer

Harald Dale-Olsen og Kjersti Misje Nilsen Lønnsspredning, lederlønninger og andre topplønninger i det norske arbeidsmarkedet

Harald Dale-Olsen og Kjersti Misje Nilsen Lønnsspredning, lederlønninger og andre topplønninger i det norske arbeidsmarkedet Harald Dale-Olsen og Kjersti Misje Nilsen Lønnsspredning, lederlønninger og andre topplønninger i det norske arbeidsmarkedet Institutt for samfunnsforskning Oslo 2009 ISF 2009 Rapport 2009:4 Institutt

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Det «lønner» seg å være mann

Det «lønner» seg å være mann Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Detaljer

Hvilke strategier virker?

Hvilke strategier virker? Hvilke strategier virker? Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning 15. oktober 2007 Hvilke strategier virker? Vanskelig spørsmål som det ikke finnes et enkelt svar på: Virker for hvem? En type strategi

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer

Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer 1 Måling av inntektsulikhet og fattigdom Status og utfordringer Rolf Aaberge Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå Velferdskonferansen, Oslo kongressenter 21 22 mai 1 Ulike fokus på inntektsfordeling

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen

Detaljer

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB)

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) Økonometrisk modellering med mikrodata av Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) 2 Allmenngjøringens effekt på lønn Estimering av lønnsligninger Datakilde: lønnsstatistikken fra 1997-2012

Detaljer

Fagorganisering og fradrag for kontingent

Fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 4/11 Fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Den rødgrønne regjeringen har tatt grep 2. Ubalansen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere

Detaljer

RAPPORT 2004:2. Pål Schøne Lønnsforskjeller i offentlig privat sektor

RAPPORT 2004:2. Pål Schøne Lønnsforskjeller i offentlig privat sektor RAPPORT 2004:2 Pål Schøne Lønnsforskjeller i offentlig privat sektor ISF 2004 Rapport 2004:2 Institutt for samfunnsforskning Munthes gate 31 Postboks 3233 Elisenberg 0208 Oslo www.samfunnsforskning.no

Detaljer

Snur trenden i europeiske velferdsstater?

Snur trenden i europeiske velferdsstater? Snur trenden i europeiske velferdsstater? Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo - samarbeid med Kalle Moene, ESOP Økende skiller i Europa? Mer ulikhet, mindre velferdsstater,

Detaljer

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007

Notat. 3.1. Arbeidstid over livsløpet. tpb, 20. juni 2007 Notat tpb, 20. juni 2007 3.1. Arbeidstid over livsløpet Denne analysen av hvordan arbeidstiden skifter over livsløpet vil i hovedsak gjøres ved å bruke tverrsnittsdata fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner

Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger. 1. Arbeidstidsordninger - definisjoner ton, 23. oktober 2007 Notat Avtalt arbeidstid og arbeidstidsordninger Formålet med denne analysen er å se på hvordan de ansatte fordeler seg på ukentlig arbeidstid etter ulike arbeidstidsordninger. Det

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering

Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Likelønn - det handler om verdsettingsdiskriminering Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Frokostseminar Fellesorganisasjnen (FO) Oslo 12. februar 2015 1 24 22 20 18 16 14 12 Lønnsforskjeller i EU og Norden

Detaljer

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Arbeidsmarked Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Dagens forelesning Arbeidmarkedet i Norge Arbeidstilbudet (gitt lønn) Arbeidsetterspørsel (gitt lønn) Markedet for arbeidskraft (lønnsdannelse) Lønnsforskjeller

Detaljer

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring

3. Arbeidsvilkår, stress og mestring 3. Arbeidsvilkår, stress og mestring Barometerverdien for arbeidsvilkår, stress og mestring har steget jevnt de tre siste årene. Hovedårsaken til dette er at flere har selvstendig arbeid og flere oppgir

Detaljer

Lønnsstrukturen i kommunesektoren. Torberg Falch* Institutt for samfunnsøkonomi Norges teknisk naturvitenskapelige universitet.

Lønnsstrukturen i kommunesektoren. Torberg Falch* Institutt for samfunnsøkonomi Norges teknisk naturvitenskapelige universitet. Lønnsstrukturen i kommunesektoren Torberg Falch* Institutt for samfunnsøkonomi Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Sammendrag Sysselsettingsveksten i norsk økonomi har i en lang periode vært

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Blir korttidsinnvandrerne i Norge?

Blir korttidsinnvandrerne i Norge? Økonomiske analyser 2/2011 Christoffer Berge Etter EU-utvidelsen i 2004 har det vært en sterk vekst i arbeidsinnvandringen til Norge. Dette gjelder særlig i korttidsinnvandringen, det vil si lønnstakere

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN. Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård

NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN. Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård NOEN MOMENTER TIL GOD BRUK AV ARBEIDSKRAFTEN Frokostseminar Produktivitetskommisjonen 26.November 2015 Stein Reegård VI HAR ERFARING VI HAR ERFARING Flyktningeinnvandring per innbygger 2004-2013 1,8% 1,6%

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO

LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO LØNNSDAGEN 3. desember 2009 Tor-Arne Solbakken Nestleder i LO 07.12.2009 side 1 LITT UKLART FRA SPEKTER når de stiller spørsmål ved lønnsdannelsen (frontfagsmodellen) Spekters system er en utfordring i

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Bakgrunnen for dette notatet er forskjeller i statistikker for sykefraværet utarbeidet av SSB, KS og enkeltkommuner. KS, SSB og de fleste

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Arbeidsmarked og lønnsdannelse Arbeidsmarked og lønnsdannelse Les: Barth, E. (1998). "Inntektsforskjeller og lønnsdannelse", i A. Rødseth og C. Riis (red), Markeder, Ressurser og fordeling, Ad Notam Gyldendal, Oslo - K M&T: kap.18,

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling

Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelse så viktig? Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent

Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/15 Best for arbeidsgiver - om fagorganisering og fradrag for kontingent 1. Utvikling i fradrag for fagforeningskontingent 2. Ubalansen

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Fafo Innledning på seminar i regi av Norsk Arbeidslivsforum, torsdag 11. januar 2007 Organisasjonsgraden

Detaljer

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger

Likelønnskommisjonen www.likelonn.no. Anne Enger Likelønnskommisjonen www.likelonn.no Anne Enger Hva er likelønn? Likelønn handler om rettferdighet og økonomi Likelønn betyr at lønn fastsettes på samme måte for kvinner som for menn Betyr ikke lik lønn

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

Individuell inntektsfordeling 1993 2006

Individuell inntektsfordeling 1993 2006 Hilde Bojer Individuell inntektsfordeling 1993 2006 Når vi ser bort fra kapitalinntekter, har individuell inntektsfordeling vært noenlunde stabil i perioden 1993 2006. Forskjellene mellom kvinner og menn

Detaljer

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Etter en svært høy vekst i sysselsettingen høsten 2007 avtok veksten i 2008. I april i fjor stoppet den opp og holdt seg deretter stabil. Så kom finanskrisen

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

NHOs spredningstabeller. Lønn per 1. oktober 2014

NHOs spredningstabeller. Lønn per 1. oktober 2014 NHOs spredningstabeller Sivilingeniører Ingeniører Siviløkonomer Lønn per 1. oktober 2014 Publisert: 21.04.2015 Innholdsfortegnelse Tabell 1 Lønnsnivå og lønnsendring etter utdanning Side 2 Tabell 2 Månedslønn

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Arbeidsmarked og lønnsdannelse Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er arbeidsmarkedet så viktig? Allokering av arbeidskraften Bestemmer i stor grad inntektsfordelingen Etterspørsel etter arbeidskraft: Bedriftens etterspørsel: Se

Detaljer

FRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv

FRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/15 FRANKRIKE - Litt om økonomi og arbeidsliv 1. Frankrike i sammenlikning 2. Doble underskudd og voksende gjeld 3. Statsfinansene

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

RAPPORT 2006:3. Pål Schøne

RAPPORT 2006:3. Pål Schøne RAPPORT 2006:3 Pål Schøne Lønnsnivå og lønnsforskjeller blant statsansatte 1987-2004 Pål Schøne Lønnsnivå og lønnsforskjeller blant statsansatte 1987-2004 Institutt for samfunnsforskning Oslo 2006 ISF

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/12 BLIKK PÅ NORDEN - europeisk perspektiv på arbeidsmarked og økonomi 1. Lavere arbeidsløshet i Norden; men? 2. Må også se på sysselsettingsraten

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

NHOs spredningstabeller

NHOs spredningstabeller NHOs spredningstabeller Sivilingeniører Ingeniører Siviløkonomer Lønn per 1. oktober 2012 Innholdsfortegnelse Tabell 1 Lønnsnivå og lønnsendring etter utdanning Side 2 Tabell 2 Månedslønn etter aldersgrupper

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Arbeidsinnvandringen til Norge: Omfang og drivkrefter siste 20 år

Arbeidsinnvandringen til Norge: Omfang og drivkrefter siste 20 år Arbeidsinnvandringen til Norge: Omfang og drivkrefter siste 20 år Bernt Bratsberg Trekker på samarbeid med Jon Erik Dølvik, Knut Røed og Oddbjørn Raaum Kunnskapsutvikling om arbeidsinnvandring Avslutningskonferanse,

Detaljer

RAPPORT 2004:3. Erling Barth, Marianne Røed og Pål Schøne

RAPPORT 2004:3. Erling Barth, Marianne Røed og Pål Schøne RAPPORT 2004:3 Erling Barth, Marianne Røed og Pål Schøne Lønnsutviklingen for funksjonærer i offentlig og privat sektor 1997 2001 ISF 2004 Rapport 2004:3 Institutt for samfunnsforskning Munthes gate 31

Detaljer

Internasjonal sammenligning av sykefravær

Internasjonal sammenligning av sykefravær Økonomiske analyser / Christoffer Berge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), som gjennomføres i alle EU/EØS-land, blir ofte brukt ved internasjonal sammenligning av sykefravær. kommer da ut med et relativt

Detaljer

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 fokuserer på følgende to hovedtema: A) Utvikling fra 2002 til 2005 i relativ ressursinnsats mellom sektorene somatisk

Detaljer

NHOs spredningstabeller

NHOs spredningstabeller NHOs spredningstabeller Sivilingeniører Ingeniører Siviløkonomer Lønn per 1. oktober 2013 Innholdsfortegnelse Tabell 1 Lønnsnivå og lønnsendring etter utdanning Side 2 Tabell 2 Månedslønn etter aldersgrupper

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.3.215. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Xeni Kristine Dimakos, avdelingdirektør Analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 deltakerland Norge, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Storbritannia,

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Liv Sannes Rådgiver/utreder, Samfunnspolitisk avdeling, LO 22.3.21 side 1 8 7 6 5 4 3 2 1 78 78 Sysselsettingsandel

Detaljer

Juristforbundets Lønnsstatistikk for 2013

Juristforbundets Lønnsstatistikk for 2013 Juristforbundets Lønnsstatistikk for 2013 1 Innhold Innledning... 3 Statistiske begreper... 3 Lønn etter sektor og eksamensår... 4 Lønnsøkning... 6 Lønn i statlig sektor... 7 Tabell 4 Lønn i statlig sektor

Detaljer

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum

finnes ildsjelene fortsatt? Frivillig arbeid i Norge Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Golfforum Frivillig arbeid i Norge finnes ildsjelene fortsatt? Golfforum Quality Hotell & Resort Sarpsborg lørdag 20.november Karl Henrik Sivesind Om Undersøkelse om frivillig innsats - Gjennomført av Statistisk

Detaljer

Aldri jobbet mindre for maten

Aldri jobbet mindre for maten Matkurven 2014 Aldri jobbet mindre for maten Nordmenn er blant de som må jobbe minst for maten i Europa viser en ny undersøkelse som sammenligner hvor lenge arbeidstakere i 10 europeiske land må jobbe

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

Lønnsutviklingen 1962-2002

Lønnsutviklingen 1962-2002 Lønnsutviklingen 1962-22 Økonomiske analyser 5/23 Lønnsutviklingen 1962-22 Stein Hansen og Tor Skoglund Årene 1962-1969 var en periode med spesielt sterk reallønnsvekst. Dette framgår av nye beregninger

Detaljer

Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn

Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn Institutt for samfunnsforskning Rapport 2013:7 Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn Hva har skjedd på 2000-tallet? Erling Barth, Inés Hardoy, Pål Schøne og Kjersti Misje Østbakken Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1

Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 Sysselsetting og tidligavgang for eldre arbeidstakere 1 En deskriptiv analyse for perioden 1992-1999 Dag Rønningen Det er små forskjeller i tidligavgang for personer i bedrifter knyttet til AFP ordningen

Detaljer

RAPPORT 2005:6. Marianne Røed og Pål Schøne. Lønns- og karriereutvikling for kvinner og menn i Kriminalomsorgen

RAPPORT 2005:6. Marianne Røed og Pål Schøne. Lønns- og karriereutvikling for kvinner og menn i Kriminalomsorgen RAPPORT 2005:6 Marianne Røed og Pål Schøne Lønns- og karriereutvikling for kvinner og menn i Kriminalomsorgen ISF 2005 Rapport 2005:6 Institutt for samfunnsforskning Munthes gate 31 Postboks 3233 Elisenberg

Detaljer

Tidligere NAV-brukere hva gjør de nå?

Tidligere NAV-brukere hva gjør de nå? Tidligere NAV-brukere hva gjør de nå? Av Anne-Cathrine Grambo og Sigrid Myklebø Sammendrag Ved hjelp av registerstatistikk følger NAV brukernes tilpasning på arbeidsmarkedet. Statistikkene forteller oss

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Arbeidsmiljøloven-hvor streng bør den være? Espen R. Moen Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo

Arbeidsmiljøloven-hvor streng bør den være? Espen R. Moen Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Arbeidsmiljøloven-hvor streng bør den være? Espen R. Moen Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Disposisjon 1. Innledende eksempel og betraktninger 2. Litt om arbeidstid 3. Midlertidige stillinger

Detaljer

Education at a Glance 2010

Education at a Glance 2010 Education at a Glance 2010 Sammendrag Kort om hovedfunn Norge er blant landene i OECD med høyest ressursnivå i utdanningssektoren, målt som årlig utgift per elev eller student korrigert for ulik kjøpekraft

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015

Økonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 2015 Økonomiske perspektiver Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 12. februar 215 Figur 1 BNP per innbygger i 1971. Kjøpekraftskorrigert. Indeks. USA=1 Sveits USA Sverige Danmark

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer