Innvandringspolitikk og innvandreres inkludering i arbeidslivet

Transkript

1 Innvandringspolitikk og innvandreres inkludering i arbeidslivet Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning Illustrert ved to arbeider: 1. Er vikarbyråer et springbrett til arbeidsmarkedet for ikke-vestlige innvandrere? 2. Er innvandrerkvinners arbeidstilbud påvirket av økonomiske incentiver?

2 Er vikarbyråer et springbrett til arbeidsmarkedet for ikke-vestlige innvandrere? Kristine von Simson Institutt for samfunnsforskning

3 Utgangspunkt Tar utgangspunkt i arbeidsledige innvandrere: Spørsmålet som besvares er: Vil innvandrere som får seg jobb via et vikarbyrå få seg raskere jobb enn de som får seg jobb direkte fra ledighet? 1. Springbrett? Samler erfaring, knytter kontakter Reduserer usikkerhet. Arbeidsgiver mindre risiko for feilansettelser. Hvis statistisk diskriminering en mulighet for innvandrere å komme inn og vise sin sanne produktivitet. 2. Eller karrierefelle? Mange veksler mellom ledighet og vikarbyråer Signaliserer mangel på andre alternativer

4 Utgangspunkt Figur 1. Antall bedrifter og sysselsatte i vikarbyråsektoren i Norge fra Antall bedrifter Sysselsatte Kilde: Nergaard and Svalund (2007), s.19

5 Data FD-Trygd Jobb i vikarbyrå er definert ved næringskode. Annen jobb er definert ved å jobbe i en annen næring Utvalg: Innstrømming av personer inn til ledighet i perioden Ikke-vestlige innvandrere

6 Metode Følger individer fra de går inn i ledighet til de opplever en overgang til enten vikarbyrå eller annen jobb Vikarbyrå Arbeidsledig Vanlig jobb Seleksjon: Individer som får seg jobb via vikarbyrå kan ha egenskaper som gjør at de ville fått seg jobb raskt også uten vikarbyråerfaringen. Timing-of-events approach: Utnytter informasjon om når vikarbyråforløpet starter for å identifisere kausaleffekten

7 Resultater Positiv effekt av vikarbyråarbeid: Å få seg jobb i vikarbyrå på tidspunkt t øker sannsynligheten for overgang til jobb sammenlignet med dem som blir i ledighet. Analysen gir støtte til springbretthypotesen. Policy implikasjoner? Å arbeide i et vikarbyrå kan være et god strategi for personer som har problemer med å etablere seg i det ordinære arbeidsmarkedet. Kan redusere problemer knyttet til usikkerhet og lav initial produktivitet. Andre resultater: Kvinner og eldre lavere sannsynlighet for å forlate ledighet Gifte personer større sannsynlighet for å finne seg jobb, men ingen signifikant effekt på hasardraten til vikarbyrå. Små barn negativ effekt på begge hasardratene Finner ingen signifikant uobservert heterogenitet

8 Er innvandrerkvinners arbeidstilbud påvirket av økonomiske incentiver? Illustrert ved kontantstøtten Inés Hardoy og Pål Schøne

9 Utgangspunktet Vi vet at: Ikke-vestlige innvandrere har lavt arbeidstilbud, og det er spesielt lavt for kvinnelige ikke-vestlige innvandrere Hvordan kan man forklare det? To steder man kan lete for å finne årsaken til at personer har lavt arbeidstilbud: 1. Etterspørselssiden Vil jobbe men får ikke jobbe 2. Tilbudssiden Får jobbe - men vil ikke jobbe Kontantstøtten påvirker 2, altså kan den gi oss et lite svar på hvor følsomt arbeidstilbudet til ulike husholdninger er i forhold til økonomiske incentiver

10 Kontantstøtten og økonomisk teori Prediksjonen fra økonomisk teori er klar: Kontantstøtten øker den relative prisen på ekstern barnepass i forhold til egen barnepass Redusert arbeidstilbud for den personen som er mest involvert i barnepass

11 Arbeidstilbud for ulike hushold Prediksjonen fra økonomisk teori er klar, men hvordan vil ulike hushold reagere? Eksempel ikke-vestlige innvandrerkvinner. To sider i den offentlige debatten: 1. Kontantstøtten er ødeleggende for ikke-vestlige innvandreres inkludering på arbeidsmarkedet, og bør fjernes 2. Mange ikke-vestlige innvandrerkvinner er svært langt fra arbeidsmarkedet i utgangspunktet. Kontantstøtte vil kun være en inntektsoverføring, og gi økt velferdsnivå. Så spørsmålet er: Hvem har rett?

12 Effekter for ulike typer hushold Først: Arbeidstilbudet er lavere og arbeidsdelingen mellom ektefellene er skjevere i innvandrerhusholdninger Arbeidsarkedsdeltakelse mellom ektefeller i ulike hushold Prosentandel i jobb Ikke-vestlige Mann Kvinne Innfødte

13 Metode Vi betrakter innføringen av kontantstøtten som et naturlig eksperiment. Viktige antakelser: - Det er ingen andre hendelser som kom samtidig som innføringen av kontantstøtten, som påvirker forholdet mellom tiltaksgruppen og kontrollgruppen. - Kontantstøtten påvirker ikke fertilitet

14 Resultater Kontantstøtten og kvinners arbeidstilbud. Reduksjon i arbeidstilbud i prosent og prosentpoeng Prosentpoeng Prosent Ikke-vestlige Innfødte -3-4 Kontantstøtten har redusert arbeidstilbudet for begge grupper; mest for ikke vestlige kvinner

15 Resultater (forts...) Hva er det som driver resultatene? Kan komme fra to steder: 1. Fra kvinner som før reformen var i arbeid, men trakk seg ut 2. Fra kvinner som var utenfor, men kunne ha kommet inn på arbeidsmarkedet dersom kontantstøtten ikke hadde blitt innført Alternativ 2 dominerer

16 Oppsummering og diskusjon Vi spurte: Er innvandrerkvinners arbeidstilbud påvirket av økonomiske incentiver? Ja, ikke-vestlige innvandrerkvinner reagerer på økonomiske incentiver, og sterkere enn innfødte. Kan vi generalisere ut fra dette resultatet og være optimistiske i forhold til økonomiske incentiver som trekker i motsatt retning, mot arbeidsmarkedet? Ikke opplagt at vi kan det, men vi kan spekulere i om at tilbudssidepolitikk i form av å øke gevinsten av å jobbe kan være effektiv også for grupper som i utgangspunktet står et stykke unna arbeidsmarkedet.