Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet"

Transkript

1 Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research

2 Prestasjonslønn i Norge: Store tanker, middels effekt? Oddbjørn Raaum (Frischsenteret) I samarbeid med Erling Barth (ISF) Bernt Bratsberg (Frischsenteret) Torbjørn Hægeland (SSB, Frischsenteret) Basert på blant annet kap. 3 og 11 i boka Nytt Arbeidsliv, Hege Torp (Red.), Gyldendal Akademisk, Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research

3 Temaer Hva er prestasjonslønn?... og litt om hva som er poenget Omfang av prestasjonslønn i privat sektor i Norge Økning over tid? Lønnsforskjeller mellom bedrifter med/uten prestasjonslønn Medfører (innføring av) prestasjonslønn større interne lønnsforskjelller i bedriftene? Og kort tilslutt - Kan det økte omfanget prestasjonslønn forklare større lønnsforskjeller i Norge etter midten av 1990-tallet?

4 Prestasjonslønn Arbeids- og bedriftsundersøkelsen 2003 Privat sektor, bedrifter med minst 10 ansatte (minus primærnæring) For hovedyrkesgruppen, ikke lederne i fokus her! Samlebetegnelse, ofte kalt resultatbasert eller variabel lønn Ulike typer Utbredelse 2003 Tradisjonell (13% av bedriftene) Akkord Provisjonslønn Ny gruppe (26 % av bedriftene) Gruppebonus Overskuddsdeling Ny individuell (32 % av bedriftene) Individuell bonus Prestasjonsvurdering (med lønnsvirkning)

5 Hva er poenget? Arbeidstakere kan variere innsats på jobben uten at avtaler om innsats kan verifiseres kostnadsfritt Økonomisk kompensasjon knyttes til resultat som blant annet påvirkes av prestasjon (eller innsats). Formålet er å utnytte arbeidstakernes potensiale. Men; Grunnlaget for prestasjonslønnen (kriteriene) påvirkes av mange andre faktorer; - tilfeldige forhold (markedsforhold, leverandører, kollegers innsats mm) utenfor den enkelte arbeidstakers kontroll - forhold som lett oppfattes som irrelevante ( trynefaktorer ) - interaksjon med andre ( komplementaritet mangel på autonomi )

6 Problemer; - Manglende legitimitet - Feilprioritering av arbeidsoppgaver ( multitasking eller gjør den jobben som gir uttelling for meg selv ) - Iboende motivasjon ( yrkesstolthet, profesjonalitet ); Svekkes den av prestasjonslønnssystemer som oppfattes urettferdige? Bedre med gruppebaserte ordninger? - 1/n s-effekten. Den enkelte bærer byrdene ved økt innsats mens gevinsten deles på mange. - Urettferdig at alle skal ha det samme, uavhengig av innsats?

7 Mulige effekter Lønnsnivå, mellom og innen bedrifter (fokus i våre studier så langt) Variasjon i lønn over tid Produktivitetsutvikling Store metodiske utfordringer i å identifisere effekter fordi det ikke er tilfeldig hvilke bedrifter som velger det ene eller andre systemet!! Dessuten; viktige prestasjonslønnselementer i fastlønnssystemet i Norge via (i) opprykksordninger og (ii) lokale forhandlinger.

8 Prestasjonslønn etter type avtale, 1997 og 2003 Prosent med prestasjonslønn Alle Kollektiv m/lokale forhandlinger Kun individuelle avtaler Kun sentrale forhandlinger

9 Fig. 2: Prestasjonslønn etter næring, 1997 og 2003 Prosent med prestasjonslønn Olje Ind_i Ind_v Engros Transp Finans Helse Bygg Detalj Post Forr_tj Org

10 Tradisjonelle og nye lønnsordninger etter type avtale, 2003 Prosent av bedrifter Alle Kollektiv m/lokale forhandlinger Kun individuelle avtaler Kun sentrale forhandlinger Tradisjonell Ny(individ) Ny(gruppe)

11 Sannsynlighet for prestasjonslønn av type Effekt av Tradisjonell Gruppe Ny-individuell Lokal forhandling '0' - - Kun sentrale forh Orginasjonsgrad '0' '0' - < 20 ansatte '0' - - Andel høy utdann - - '0' + Andel kvinner '0' + '0' Andel deltid '0' Autonomi for '0' + + arbeidstakerne Kontroll på utføring '0' '0' + av arbeidet Opprykksmuligheter '0' + + Eksportbedrift + '0' '0' Konkurranseutsatt + '0' + Utenlandsk foretak '0' + + Multivariat probit-analyse, '0' betyr ikke signifikant

12 Prestasjonslønn og lønnsforskjeller A. Mellom bedrifter B. Innen bedrifter C. Bidrag til forklaring på økte lønnsforskjeller i Norge

13 A. Gjennomsnittslønn for arbeidstakere i bedrifter med og uten prestasjonslønn Bedrifter med prestasjonslønn har en gjennsomsnittslønn som er 19 prosent høyere men Tar vi hensyn til forskjell i arbeidsstokk, bransje og andre kjennetegn ved bedriften faller denne forskjellen til 2,2 prosent, og denne forskjellen skyldes at lønnstakere med nye individuelle ordninger i gjennomsnitt er bedre betalt (3,9 prosent)

14 Lønnsforskjeller mellom arbeidstakere i bedrifter med og uten prestasjonslønn (1) (2) (3) (4) (5) (6) Prestasjonslønn 0,172*** 0,054*** 0,022** (0,016) (0,011) (0,010) Tradisjonell -0,144*** -0,042*** -0,008 (0,022) (0,016) (0,015) Ny - gruppe 0,115*** 0,043*** 0,008 (0,016) (0,010) (0,010) Ny - individuell 0,183*** 0,062*** 0,038*** (0,016) (0,011) (0,010) R 2 (trinn 2) 0,085 0,383 0,532 0,158 0,398 0,537 Kontroll: -individkjennetegn Nei Ja Ja Nei Ja Ja -bedriftkjennetegn Nei Nei Ja Nei Nei Ja

15 B. Lønnsulikhet innen bedrifter etter prestasjonslønn og år. Panelutvalg av bedrifter, privat sektor Relativ persentillønn (p90/p10) Lønnsforskjeller innen bedrifter etter prestasjonslønn, 1997 og Alle Uten prestasjonslønn Med prestasjonslønn Figuren viser forholdet mellom lønnen til høylønnstaker som har 10% over seg og lavlønnstaker som har 10% under seg. Relativ daglønn. Panelutvalg av bedrifter, privat sektor

16 Prestasjonslønn og lønnsforskjell innen bedrifter i privat sektor (1997 og 2003) Prestasjonslønn innebærer (a) Større lønnsforskjeller i bedrifter med liten innflytelse fra fagforeninger (lav oppslutning). Eks: Uten medlemmer; ca. 10% større forskjell i lønn. Med 50% oppslutning kun 4% større lønnsforskjell. (b) Større forskjeller i toppen av lønnsfordelingen, og svakere virkninger på de dårligst betalte arbeidstakerne i bedriften av å innføre prestasjonslønn.

17 C. Analyse av lønnsulikhet innen bedrifter over tid (90-10 differanser) (Tar hensyn til forskjell i arbeidstokk mellom bedrifter og endringer over tid) Utvalgte funn: - Ulikheten økte med ca 4 prosent fra 1997 til Prestasjonslønnsbedrifter har større lønnsforskjeller, men kun 3 prosent høyere forhold -Kun omkring en tiendedel av økningen i lønnsulikhet innen bedrifter mellom 1997 og 2003 kan forklares ved at virksomheter innførte prestasjonslønn (men prestasjonslønn kan ha fått større betydning over tid)

18 Nye avlønningsformer Oppsummering Økt utbredelse; Flere bedrifter benytter prestasjonslønnsordninger i 2003 enn seks år tidligere. Økning fra 1997 til 2003 ikke resultat av endringer i næringsstruktur eller omfanget av partssamarbeid i arbeidslivet

19 Prestasjonslønn og lønnsforskjeller mellom bedrifter Prestasjonslønnsbedrifter betaler bedre enn andre, men en svært liten del av forskjellen skyldes prestasjonslønnen og innen bedrifter Prestasjonslønn medfører økt lønnsulikhet, spesielt i bedrifter der fagforeningene har liten innflytelse Prestasjonslønn har større effekt for de best betalte arbeidstakerne Men innføring av prestasjonslønn i stadig flere bedrifter kan ikke forklare (en betydelig del av) trenden i retning av større lønnsforskjeller siden midten av 1990-tallet.

20 Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research

Prestationslöner och löneskillnader norska erfarenheter

Prestationslöner och löneskillnader norska erfarenheter Prestationslöner och löneskillnader norska erfarenheter Erling Barth, Institutt for samfunnsforskning, Oslo og ESOP, Økonomisk Institutt, Universitetet i Oslo Erling.Barth@samfunnsforskning.no UCLS: Westmanska

Detaljer

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER

NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER HARALD DALE-OLSEN (RED.) NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER UNIVEF;S!T^T53-LU: ri I' - ZcNTRALSi&LiO i i il K - 4 GYLDENDAL AKADEMISK Innhold FORORD 5 KAPITTEL 1 NORSK ARBEIDSLIV I TURBULENTE TIDER 13

Detaljer

Norsk Arbeidslivsforum 27. Mars 2008. Mot bedre vitende? Prestasjonsorienterte avlønningsformer Innlegg: Tore-Wiggo Sørensen, HR Norge

Norsk Arbeidslivsforum 27. Mars 2008. Mot bedre vitende? Prestasjonsorienterte avlønningsformer Innlegg: Tore-Wiggo Sørensen, HR Norge Norsk Arbeidslivsforum 27. Mars 2008 Mot bedre vitende? Prestasjonsorienterte avlønningsformer Innlegg: Tore-Wiggo Sørensen, HR Norge Forskningen har tapt! Grådigheten, uvitenheten, praktisk erfaring,

Detaljer

Voksenopplæring hva virker? Eksempel fra ny forskning: Voksne som tar fagbrev

Voksenopplæring hva virker? Eksempel fra ny forskning: Voksne som tar fagbrev Voksenopplæring hva virker? Eksempel fra ny forskning: Voksne som tar fagbrev Oddbjørn Raaum (med Bernt Bratsberg og Torgeir Nyen) Voksenopplæringskonferanse Sandnes, 28.9.2017 Stiftelsen Frischsenteret

Detaljer

Voksne som tar fagbrev Torgeir Nyen / Oddbjørn Raaum Fafo-frokost Oslo, 26. januar 2017

Voksne som tar fagbrev Torgeir Nyen / Oddbjørn Raaum Fafo-frokost Oslo, 26. januar 2017 Voksne som tar fagbrev Torgeir Nyen / Oddbjørn Raaum Fafo-frokost Oslo, 26. januar 2017 Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no En del av

Detaljer

Linjevalg og gjennomføring av videregående skole

Linjevalg og gjennomføring av videregående skole Linjevalg og gjennomføring av videregående skole Fagbrev som voksen Oddbjørn Raaum med Anna Hagen Tønder, Bernt Bratsberg og Torgeir Nyen FINNUT konferanse 8.11.2016 Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk

Detaljer

Inkludering og utstøting. Empiriske funn og metodiske problemer

Inkludering og utstøting. Empiriske funn og metodiske problemer Inkludering og utstøting. Empiriske funn og metodiske problemer Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Økende grad av inkludering

Detaljer

Digitalisering, den norske modellen og framtida på 5 minutter

Digitalisering, den norske modellen og framtida på 5 minutter Digitalisering, den norske modellen og framtida på 5 minutter Roboter Norge = SANT 1 Robotene kommer! og det har de alltid gjort Vi har gjort det før: Menneskene har alltid laget teknologi for å løse problemer

Detaljer

FAD/KS Er kommunesektoren og/eller staten lønnsledende? En sammenlikning av lønnsnivå for arbeidstakere i kommunal, statlig og privat sektor

FAD/KS Er kommunesektoren og/eller staten lønnsledende? En sammenlikning av lønnsnivå for arbeidstakere i kommunal, statlig og privat sektor FAD/KS Er kommunesektoren og/eller staten lønnsledende? En sammenlikning av lønnsnivå for arbeidstakere i kommunal, statlig og privat sektor 14. mars 2008 Frischsenteret wc roblemstilling Er det slik at

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE

LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE LØNNSPOLITISK PLAN IBESTAD KOMMUNE Vedtatt i formannskapet 11.10.2012 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Lokal lønnspolitikk... 3 1.3 Lønnsforskjeller og lik lønn mellom kjønnene... 3 1.4 Rekruttere

Detaljer

Den konvensjonelle visdom

Den konvensjonelle visdom Fremtidens arbeidsmarked: Den konvensjonelle visdom Kravene til effektivitet og lønnsomhet blir større Det er nødvendig med hyppigere omstillinger Samlebånd erstattes med fleksibel spesialisering Hierarki

Detaljer

Norsk Ledelsesbarometer HR vs den norske modellen. Eivind Falkum

Norsk Ledelsesbarometer HR vs den norske modellen. Eivind Falkum Norsk Ledelsesbarometer 2015 HR vs den norske modellen Eivind Falkum Metoder Tillitsvalgte som lyttepost Kurs, seminarer, konferanser som lytteposter Dialog mellom fagforbundet Lederne og forskerne (tema

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Hvilke strategier virker?

Hvilke strategier virker? Hvilke strategier virker? Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning 15. oktober 2007 Hvilke strategier virker? Vanskelig spørsmål som det ikke finnes et enkelt svar på: Virker for hvem? En type strategi

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

Arbeidsinnvandring til Norge siste 20 år Oddbjørn Raaum - i samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed Fafo Østforum 29.4.2014

Arbeidsinnvandring til Norge siste 20 år Oddbjørn Raaum - i samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed Fafo Østforum 29.4.2014 Arbeidsinnvandring til Norge siste 20 år Oddbjørn Raaum - i samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed Fafo Østforum 29.4.2014 Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic

Detaljer

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved Humankapitalrisiko Humankapital i norske virksomheter 008 Ernst & Young AS -all rights reserved. mars 008 Agenda Humankapital som del av verdiskapning Utviklingstrekk Hva kjennetegner virksomheter i Norge

Detaljer

Knut Røed. forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research

Knut Røed. forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Hva skal til for å lykkes? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no i Målet: Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet

Detaljer

Velkommen til Fafofesten Faglig forspill. Bedriftsdemokratiets tilstand

Velkommen til Fafofesten Faglig forspill. Bedriftsdemokratiets tilstand Velkommen til Fafofesten Faglig forspill Bedriftsdemokratiets tilstand Forskningsstiftelsen Fafo består av to institutter Fafo Institutt for arbeidslivsog velferdsforskning Fafo Institutt for anvendte

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET Pr. 1. mai 2012 KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1 29. mars 2012 kl. 9.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave.

Detaljer

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen 16.04.2013 08.00

STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen 16.04.2013 08.00 Sakliste Gausdal kommune STYRE/RÅD/UTVALG: MØTESTED: MØTEDATO: KL. Arbeidsmiljøutvalget Formannskapssalen 16.04.2013 08.00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 5/13 Sak 6/13 REFERATSAKER LIKESTILLINGSRAPPORT 2012

Detaljer

Arbeidslivet etter pensjonsreformen

Arbeidslivet etter pensjonsreformen Foreløpige resultater vennligst ikke siter! Arbeidslivet etter pensjonsreformen Knut Røed i samarbeid med Erik Hernæs, Simen Markussen, og John Piggott Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning

Detaljer

Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi?

Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi? Uføretrygden hvor står vi, og hvor går vi? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Andel av befolkning med helserelatert trygdeytelse

Detaljer

Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed

Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed Arbeidsinnvandring virkninger for Norge Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no 0 10 20 30 40 50 Innvandring til Norge 1990-2010

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Rettferdige klimaavtaler

Rettferdige klimaavtaler - Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Rettferdige klimaavtaler Snorre Kverndokk Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Lønn som belønningsordning: Muligheter og problemer

Lønn som belønningsordning: Muligheter og problemer Lønn som belønningsordning: Muligheter og problemer Iver Bragelien Norges Handelshøyskole -1- To eksempler på bruk av lønn som belønning: En katastrofe og en suksess Safelite Glass Corporation: Arbeidere

Detaljer

Insentiver i kunnskapsbedrifter

Insentiver i kunnskapsbedrifter Insentiver i kunnskapsbedrifter Trond E. Olsen, NHH og SNF www.nhh.no Utfordringer ved insentivdesign i kunnskapsbedrifter En kunnskapsbedrift er en bedrift der kompetanse er den viktigste innsatsfaktor.

Detaljer

Utfordringer for den norske modellen. Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo

Utfordringer for den norske modellen. Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo Utfordringer for den norske modellen Erling Barth Institutt for samfunnsforskning og ESOP, Universitetet i Oslo Disposisjon For å si noe om utfordringer Hva karakteriserer den norske/nordiske modellen?

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2012. Oslo kommune

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2012. Oslo kommune HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2012 Oslo kommune KRAV NR. 1 13. april 2012 kl. 12.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave. Dette forutsetter en ansvarlig

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Resultatrapport for prosjektet: Medvirkning, læring og belønning (prosjektnr.: )

Resultatrapport for prosjektet: Medvirkning, læring og belønning (prosjektnr.: ) Oslo, 1. februar 2007 Pål Schøne, Institutt for samfunnsforskning Resultatrapport for prosjektet: Medvirkning, læring og belønning (prosjektnr.: 156035) Hovedmål med prosjektet Et hovedmål med prosjektet

Detaljer

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Lønnssamtalen Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Hva er en lønnssamtale? > I forkant av den årlige lønnsgjennomgangen foretar leder og ansatt en evaluering av den ansattes presta

Detaljer

Resultatmåling, ledelse og styring i finanssektoren

Resultatmåling, ledelse og styring i finanssektoren Resultatmåling, ledelse og styring i finanssektoren Funn for finanssektoren og øvrige bransjer basert på YS Arbeidslivsbarometer 2014 Ingar Brattbakk og Eivind Falkum Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2014

Detaljer

Avlønning av ledere. 1. Bakgrunn. 2. Litt teori: Skjulte handlinger I. 3. Prestasjonslønn for ledere i Norge. 4. Case Norsk Hydro

Avlønning av ledere. 1. Bakgrunn. 2. Litt teori: Skjulte handlinger I. 3. Prestasjonslønn for ledere i Norge. 4. Case Norsk Hydro Avlønning av ledere 1. Bakgrunn 2. Litt teori: Skjulte handlinger I 3. Prestasjonslønn for ledere i Norge 4. Case Norsk Hydro 5. Litt mer teori: Skjulte handlinger II 6. Relativ prestasjonsvurdering, aksjer

Detaljer

Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst.

Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst. Eksempler på tabeller som lett kan lages for å underbygge problemstillinger utvalget diskuterer eller ønsker belyst. Hvor mange ganger i løpet av én måned jobber du vanligvis på kveldstid (minst to timer

Detaljer

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år.

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Tariffordboken Avtalefestet pensjon (AFP) Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Datotillegg Brukes for å markere at et lønnstillegg

Detaljer

Gaute Eielsen (SSB), Lars Kirkebøen (SSB), Edwin Leuven (UiO), Marte Rønning (SSB), Oddbjørn Raaum (Frischsenteret)

Gaute Eielsen (SSB), Lars Kirkebøen (SSB), Edwin Leuven (UiO), Marte Rønning (SSB), Oddbjørn Raaum (Frischsenteret) 1 Effektevaluering Overgangsprosjektet - første delrapport Gaute Eielsen (SSB), Lars Kirkebøen (SSB), Edwin Leuven (UiO), Marte Rønning (SSB), Oddbjørn Raaum (Frischsenteret) Erfaringskonferanse, 27. november

Detaljer

Hvor stor er arbeidskraftreserven? Og hvordan kan den mobiliseres?

Hvor stor er arbeidskraftreserven? Og hvordan kan den mobiliseres? Hvor stor er arbeidskraftreserven? Og hvordan kan den mobiliseres? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Andel sysselsatte 16-74

Detaljer

Bransjestudier hotell, verfts-, fiske- og kjøttindustrien. Rolf K. Andersen og Anne Mette Ødegård, Fafo Østforum, 31.oktober 2011

Bransjestudier hotell, verfts-, fiske- og kjøttindustrien. Rolf K. Andersen og Anne Mette Ødegård, Fafo Østforum, 31.oktober 2011 Bransjestudier hotell, verfts-, fiske- og kjøttindustrien Rolf K. Andersen og Anne Mette Ødegård, Fafo Østforum, 31.oktober 2011 Problemstillinger Omfang og rekruttering av arbeidskraft fra de nye medlemslandene

Detaljer

Hvordan lønn og rettferdighet påvirker arbeidsmotivasjon. Kjell Arne Brekke

Hvordan lønn og rettferdighet påvirker arbeidsmotivasjon. Kjell Arne Brekke Hvordan lønn og rettferdighet påvirker arbeidsmotivasjon. Kjell Arne Brekke To typer lønn Lønn proporsjonal med innsats Pensjon/deltid: En avveining mellom en avveining og fritid. Høyere lønn betyr: 10%

Detaljer

Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling

Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelse så viktig? Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Marianne Andreassen Direktør Senter for statlig økonomistyring

Marianne Andreassen Direktør Senter for statlig økonomistyring SSØ-dagen 18. januar 2006 Helhetlig virksomhets- og økonomistyring krever gode metoder og verktøy; mål- og resultatstyring, risikostyring, samfunnsøkonomiske analyser og evalueringer Marianne Andreassen

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

Aldring og forutsetninger for lengre yrkeskarrierer

Aldring og forutsetninger for lengre yrkeskarrierer Aldring og forutsetninger for lengre yrkeskarrierer Per Erik Solem NOVA/ HiOA Seminar i Pensjonsforum, Fafo 16. Oktober 2015 Aldring er vekst og svekkelser med ulik sammensetning i ulike faser Fase Vekst,

Detaljer

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene - Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene 30. mai 2012 Snorre Kverndokk Senterleder CREE Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk

Detaljer

Får omstillinger fram glasstaket i arbeidslivet? Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning

Får omstillinger fram glasstaket i arbeidslivet? Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning Får omstillinger fram glasstaket i arbeidslivet? Pål Schøne Institutt for samfunnsforskning Disposisjon 1. Hvorfor kan det være kjønnsforskjeller på toppen i arbeidsmarkedet? 2. Hvor store er kjønnsforskjellene

Detaljer

Viktig å vite om pensjon og AFP. Fredrik Anspach, NHO 23. Mai 2017

Viktig å vite om pensjon og AFP. Fredrik Anspach, NHO 23. Mai 2017 Viktig å vite om pensjon og AFP Fredrik Anspach, NHO 23. Mai 2017 Agenda Grunnleggende å huske på om (tjeneste)pensjon (Hvis interesse og tid: Særlig om pensjonsgrunnlaget («lønn»)) AFP Når oppstår kravet

Detaljer

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering

Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Oppslutning om og representasjon i norsk fagorganisering Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke Fafo Innledning på seminar i regi av Norsk Arbeidslivsforum, torsdag 11. januar 2007 Organisasjonsgraden

Detaljer

Lønnssamtalen. Hvorfor er lønnssamtalen viktig?

Lønnssamtalen. Hvorfor er lønnssamtalen viktig? Lønnssamtalen Hvorfor er lønnssamtalen viktig? Hvorfor er lønnssamtalen viktig? Akademikerne fikk i hovedoppgjøret i staten i 2010 gjennomslag for sitt krav om en lokal lønnssamtale. I Hovedtariffavtalen

Detaljer

Nye tjenestepensjoner og morgendagens pensjonsvalg

Nye tjenestepensjoner og morgendagens pensjonsvalg Hvilke pensjoner får morgendagens pensjonister: Nye tjenestepensjoner og morgendagens pensjonsvalg Jon M. Hippe, Fafo Med beregninger av Lillevold og Vøien Pensjonsseminar 22. mars 2012 Pensjonistforbundet

Detaljer

Resultatmåling, ledelse og styring i finanssektoren

Resultatmåling, ledelse og styring i finanssektoren Resultatmåling, ledelse og styring i finanssektoren Funn for finanssektoren og øvrige bransjer basert på YS Arbeidslivsbarometer 2014 Ingar Brattbakk og Eivind Falkum Presentasjon ved Ingar Brattbakk,

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Arbeidsincentiver og yrkesaktivitet etter pensjonsreformen

Arbeidsincentiver og yrkesaktivitet etter pensjonsreformen Foreløpige resultater vennligst ikke siter! Arbeidsincentiver og yrkesaktivitet etter pensjonsreformen Presentasjon for Pensjonsforum 2. november 204 Erik Hernæs Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk

Detaljer

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012

Arbeidsmarked. Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Arbeidsmarked Astrid Marie Jorde Sandsør 5.11.2012 Dagens forelesning Arbeidmarkedet i Norge Arbeidstilbudet (gitt lønn) Arbeidsetterspørsel (gitt lønn) Markedet for arbeidskraft (lønnsdannelse) Lønnsforskjeller

Detaljer

Norsk arbeidsliv 2011

Norsk arbeidsliv 2011 Norsk arbeidsliv 2011 Stabilt, men skyer i horisonten Ann Cecilie Bergene Arild H. Steen Basert på: En årlig undersøkelse blant arbeidstakere Tidsrekker Forskning Nasjonal statistikk Internasjonale databaser

Detaljer

Utgangspunkt til Arendalsuka 18. august Foreløpige resultater fra årets Arbeidslivsbarometer

Utgangspunkt til Arendalsuka 18. august Foreløpige resultater fra årets Arbeidslivsbarometer Utgangspunkt til Arendalsuka 18. august 2016 Foreløpige resultater fra årets Arbeidslivsbarometer 1 Om YS Arbeidslivsbarometer Arbeidslivsbarometeret er et måleinstrument som måler trykket i norsk arbeidsliv.

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Betydningen av sykefravær for arbeid og avlønning

Betydningen av sykefravær for arbeid og avlønning Betydningen av sykefravær for arbeid og avlønning Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research

Detaljer

Sykefraværets anatomi i Norge Simen Gaure Simen Markussen Knut Røed Ole J. Røgeberg

Sykefraværets anatomi i Norge Simen Gaure Simen Markussen Knut Røed Ole J. Røgeberg Sykefraværets anatomi i Norge Simen Gaure Simen Markussen Knut Røed Ole J. Røgeberg Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no En dekomponering

Detaljer

Opp og ned: Yrkesaktivitet og trygd over livsløpet for tidlige arbeidsinnvandrere i Norge

Opp og ned: Yrkesaktivitet og trygd over livsløpet for tidlige arbeidsinnvandrere i Norge Opp og ned: Yrkesaktivitet og trygd over livsløpet for tidlige arbeidsinnvandrere i Norge Oddbjørn Raaum i samarbeid med Bernt Bratsberg og Knut Røed November 2006 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning

Detaljer

Rapport 4:2011. Bitten Nordrik og Paul Bjerke. Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen.

Rapport 4:2011. Bitten Nordrik og Paul Bjerke. Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen. Rapport 4:2011 Bitten Nordrik og Paul Bjerke Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen Foto: Nina Harbo Innhold Innhold... 2 Forord... 3 1 Fleksibelt arbeidsliv hva betyr

Detaljer

Innhold. Instrumentelle og iboende grunner til uro over ulikhet

Innhold. Instrumentelle og iboende grunner til uro over ulikhet Innhold Takk Forord Innledning Bokas oppbygning Hva du har i vente 13 17 23 23 27 Del 1 Diagnose kapittel 1 Situasjonsbeskrivelse Ulikhet i muligheter og ulikhet i resultat Instrumentelle og iboende grunner

Detaljer

Fleksibilitet og omorganisering. Erling Barth Institutt for samfunnsforskning

Fleksibilitet og omorganisering. Erling Barth Institutt for samfunnsforskning Fleksibilitet og omorganisering Erling Barth Institutt for samfunnsforskning Fleksibilitet og omstillinger Hovedpoenger Organisasjon og ledelse Kunst eller vitenskap? Grunnleggende problemer gir grunnlag

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

Yrkesaktivitet og pensjonsuttak etter pensjonsreformen

Yrkesaktivitet og pensjonsuttak etter pensjonsreformen Yrkesaktivitet og pensjonsuttak etter pensjonsreformen Presentasjon for Pensjonsforums 10 års jubileumskonferanse 1.-2. mars 2017 Erik Hernæs i samarbeid med Simen Markussen, John Piggott og Knut Røed

Detaljer

Forskerforbundets lønnspolitikk

Forskerforbundets lønnspolitikk kunnskap gir vekst Forskerforbundets lønnspolitikk Aktuelle momenter til meningsutveksling Hvorfor utarbeide en skriftlig lønnspolitikk? For å gi Forskerforbundets tillitsvalgte og medlemmer en bedre forståelse

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

Det «lønner» seg å være mann

Det «lønner» seg å være mann Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Detaljer

Effektevaluering av Ny GIV - foreløpige resultater

Effektevaluering av Ny GIV - foreløpige resultater 1 Effektevaluering av Ny GIV - foreløpige resultater Lars Kirkebøen (SSB), Marte Rønning (SSB), Edwin Leuven (UiO), Oddbjørn Raaum (Frischsenteret), Gaute Eielsen (SSB) Evalueringsseminar, 30. november

Detaljer

Tariffavtaler og lokale forhandlinger

Tariffavtaler og lokale forhandlinger GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 HUK: ARBEIDSRETT Tariffavtaler og lokale forhandlinger Verktøy til å forstå hva dere har av rett og plikter Hovedtemaer 1. Frontfag og inntektspolitikk 2. Lokale

Detaljer

Tabeller og diagrammer

Tabeller og diagrammer Vedlegg til Arbeidslivet.no: Tabeller og diagrammer fra Fafo-rapport 2012:50, Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted av Fafo-forsker Mona Bråten og Tommy Tranvik fra Senter for rettsinformatikk,

Detaljer

Utfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd.

Utfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd. Utfordringer i velferdsstaten knyttet til uføretrygd. Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no 1000 personer 350 325 Utfordringen

Detaljer

Virksomhetsintern opplæring og fleksibel arbeidsorganisering

Virksomhetsintern opplæring og fleksibel arbeidsorganisering RAPPORT 2000:4 Nettversjon Pål Schøne Virksomhetsintern opplæring og fleksibel arbeidsorganisering en analyse av effekter på sykefravær og gjennomtrekk Institutt for samfunnsforskning Oslo 2000 ISF 2000

Detaljer

Lønnssamtalen. Hvorfor er lønnssamtalen viktig?

Lønnssamtalen. Hvorfor er lønnssamtalen viktig? Lønnssamtalen Hvorfor er lønnssamtalen viktig? Hvorfor er lønnssamtalen viktig? Akademikerne fikk i hovedoppgjøret i staten i 2010 gjennomslag for sitt krav om en lokal lønnssamtale. I Hovedtariffavtalen

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Årsmøte 30. - 31. mars 2009 Sak F4 Lønns- og arbeidsvilkår Lønnspolitisk grunnsyn Utdanningsforbundet Bergen mener at lønn skal fordeles etter objektive, etterprøvbare kriterier. Lønnsdannelse er viktig

Detaljer

Lønn som attraksjon i nedgangstider

Lønn som attraksjon i nedgangstider Lønn som attraksjon i nedgangstider Lønnsdag 4. desember 2008 Iver Bragelien Norges handelshøyskole -1- Lønn: To dominerende trender 1. Større lønns- forskjeller Norge 2. Mer bruk av variabel lønn Verden

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

Arbeidsmiljøutfordringer og tilrettelegging. Hva er det med privat servicesektor?

Arbeidsmiljøutfordringer og tilrettelegging. Hva er det med privat servicesektor? Arbeidsmiljøutfordringer og tilrettelegging Hva er det med privat servicesektor? 1 Sentrale problemstillinger og metode Mener norske arbeidstakere at det blir tilrettelagt for ansatte i ulike livsfaser

Detaljer

Rettferdig lønn. Presentasjon 5. desember 2011. Odd T. Marvel

Rettferdig lønn. Presentasjon 5. desember 2011. Odd T. Marvel Rettferdig lønn Presentasjon 5. desember 2011 av Odd T. Marvel Rettferdig lønn - en subjektiv oppfatning! Rettferdig fordeling Lik lønn til alle Innsats etter evne - lønn etter behov Rettferdig gjengjeldelse

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Fra uønsket til deltid til fleksibel arbeidstid

Utviklingsprosjekt: Fra uønsket til deltid til fleksibel arbeidstid Frank Meland Utviklingsprosjekt: Fra uønsket til deltid til fleksibel arbeidstid Nasjonalt topplederprogram 20.4.2012 1 Bakgrunn og forankring Det har i en lengre periode vært stort trykk på helsesektoren

Detaljer

Høring om endringer i arbeidsmiljøloven om fast ansettelse, midlertidig ansettelse i og innleie fra bemanningsforetak

Høring om endringer i arbeidsmiljøloven om fast ansettelse, midlertidig ansettelse i og innleie fra bemanningsforetak Arbeids- og sosialdepartementet v/tonje Forså Aas Dette brevet sendes kun per e-post. Vår ref.: Deres ref.: Dato: 17/1596-2- RMR 17/2266 25.09.2017 Høring om endringer i arbeidsmiljøloven om fast ansettelse,

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Omstillinger, produktivitet og sykefravær. Erling Barth Institutt for samfunnsforskning

Omstillinger, produktivitet og sykefravær. Erling Barth Institutt for samfunnsforskning Omstillinger, produktivitet og sykefravær Erling Barth Institutt for samfunnsforskning Changing Work Changing Work - The impact of Reorganisation and Reallocation on Establishment Performance and Worker

Detaljer

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune

KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune KS debattnotat 2012- svar fra Vikna kommune Vedtatt i Vikna formannskap 17.01.2012 Sammendrag Hvert år utarbeider KS et dokument som grunnlag for drøftinger og innspill til kommende års tariffoppgjør.

Detaljer

Too old to rock n roll? En undersøkelse av tiltak og betingelser for gode seniortiltak blant Norsk Industris medlemsbedrifter

Too old to rock n roll? En undersøkelse av tiltak og betingelser for gode seniortiltak blant Norsk Industris medlemsbedrifter Too old to rock n roll? En undersøkelse av tiltak og betingelser for gode seniortiltak blant Norsk Industris medlemsbedrifter Dagfinn Hertzberg Sol Skinnarland 2006 1 Målsetninger for prosjektet Kartlegge

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2014. Oslo kommune

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai 2014. Oslo kommune HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai 2014 Oslo kommune KRAV NR. 2 23. april 2014 kl. 10.00 2 Dette kravet erstatter Akademikernes krav nr. 1 Innledning Regjeringen har fornyelse og effektivisering av offentlig

Detaljer

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML)

Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) YS Postboks 9232 Grønland 0134 OSLO Vår ref.: PAH/kgr Oslo, 12.9.2014 HØRINGSSVAR TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVEN (AML) Generelt Finansforbundet vil understreke at det er høy grad av fleksibilitet

Detaljer

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil - Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil Snorre Kverndokk, Frischsenteret Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk

Detaljer

Arbeidsmarked og lønnsdannelse

Arbeidsmarked og lønnsdannelse Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelse så viktig? Lønnsdannelsen bestemmer Samlet arbeidsinnsats Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Hvorfor har vi lønnsforskjeller?

Detaljer

Innføring av et solidarisk belønningssystem i IT-selskapet Kantega, basert på bedriftens kjerneverdier

Innføring av et solidarisk belønningssystem i IT-selskapet Kantega, basert på bedriftens kjerneverdier Innføring av et solidarisk belønningssystem i IT-selskapet Kantega, basert på bedriftens kjerneverdier Oslo, 29. november 2007 Jon Øyvind Eriksen Page 1 of 22 A shareholders meeting before The New Yorker

Detaljer

Brede pensjonsordninger

Brede pensjonsordninger NOU 2009: 13 Brede pensjonsordninger Utvalgsleder Jon M. Hippe 5. juni 2009 Oppdraget utvalgets mandat Kartlegge private tjenestepensjonsordninger i Norge og i de øvrige nordiske land som grunnlag for

Detaljer

KLP Fagseminar for meglere

KLP Fagseminar for meglere KLP Fagseminar for meglere 15. oktober 15 Åsmund Lunde Senter for seniorpolitikk 14, yrkesaktive Kan du tenke deg å fortsette i arbeid etter at du får rett til pensjon? 9 8 7 4 3 44 4 35 34 45 45 38 37

Detaljer

Konsekvenser av familiepolitikk 2

Konsekvenser av familiepolitikk 2 Konsekvenser av familiepolitikk 2 Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2014 Denne forelesningen: Effekt av innføring av kontantstøtte på kvinners yrkesdeltakelse Konsekvenser av - barnetrygd

Detaljer

FDV konferansen 2. 4. juni 2015

FDV konferansen 2. 4. juni 2015 FDV konferansen 2. 4. juni 201 Kari Birkeland Prosjektleder 28.0.201 1 Treparts bransjeprogram renhold 28.0.201 2 Bakgrunn Treparts bransjeprogram renhold Bransjeprogrammet i renholdsbransjen ble etablert

Detaljer

Tilrettelegging for livssituasjoner og livsfaser

Tilrettelegging for livssituasjoner og livsfaser Tilrettelegging for livssituasjoner og livsfaser Styrker det jobbnærværet? Mona Bråten, Fafo Bodø 3.mai 2012 1 Sentrale problemstillinger og metode Mener norske arbeidstakere at det blir tilrettelagt for

Detaljer

To former for ledelse

To former for ledelse To former for ledelse Transaksjonsledelse vs. transformasjonsledelse Geir Kaufmann, Norwegian School of Economics 1 Transaksjonsledelse Ledelse innenfor en etablert ramme av spilleregler med vekt på ytre

Detaljer

Lønnssamtalen. Hvorfor er lønnssamtalen viktig?

Lønnssamtalen. Hvorfor er lønnssamtalen viktig? Lønnssamtalen Hvorfor er lønnssamtalen viktig? Hvorfor er lønnssamtalen viktig? Akademikerne fikk i hovedoppgjøret i staten i 2010 gjennomslag for sitt krav om en lokal lønnssamtale. I Hovedtariffavtalen

Detaljer

NITOs LØNNSPOLITIKK Vedtatt på NITOs kongress oktober 2015

NITOs LØNNSPOLITIKK Vedtatt på NITOs kongress oktober 2015 NITOs LØNNSPOLITIKK Vedtatt på NITOs kongress oktober 2015 NITO har i flere år utarbeidet lønnspolitiske dokumenter for hvert av de mest sentrale avtaleområdene der NITO har opprettet egne forhandlingsutvalg

Detaljer

Dokumentasjonsrapport 03/2009. Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov

Dokumentasjonsrapport 03/2009. Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov Dokumentasjonsrapport 03/2009 Teknisk-naturvitenskapelig kompetanse rekruttering og behov Bedriftsundersøkelse 2009 Bedriftsundersøkelsen 2009 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 2 2. SAMMENDRAG...

Detaljer