SIDE 1 SKOLEBRUKSPLAN

Transkript

1 SIDE 1 SKOLEBRUKSPLAN

2 forord Bærekraftig skolestruktur Tilrettelegging av nye skolebygg og framtidig skolestruktur skal bidra til et godt læringsmiljø og godt læringsutbytte for elevene i bergensskolen Byrådets visjon er at Bergen skal ha Norges beste skole, og derfor har byrådet de siste årene hatt et stort fokus på å øke læringsutbyttet i bergensskolen. De årlige kvalitetsmeldingene viser at resultatene som oppnås er gode, at elevene i Bergen trives godt i skolen og at de foresatte er godt fornøyde med det arbeidet som gjøres i skolen. Bergensskolen har også engasjerte og godt kvalifiserte lærere og ledere som det stilles store krav og forventninger til og som har ambisjoner på barna og ungdommens vegne. Samtidig står skolen ovenfor mange viktige utfordringer. Hovedutfordringen er å nå målet om tilpasset opplæring for alle - slik at skolen i enda større grad kan bidra til sosial utjevning og at frafallet og ulikhetene i læringsutbytte kan reduseres. Når det gjelder elevenes sosiale og faglige læring er det mange faktorer som virker sammen og som påvirker læring og mestring. Det er læreren som har den mest kraftfulle innflytelsen og som gjør den største forskjellen, og her er lærernes evne til å lede klasser og fagdidaktisk kompetanse den viktigste. Andre viktige faktorer er at det finnes et læringsmiljø med sosialt gode relasjoner mellom elevene, reduksjon av atferdsproblemer på skolen og i klassen, at det er en elevkultur på skolen som støtter læring og at elevene har foreldre som har forventninger og opptrer støttende ovenfor sine barn mht skolen (Hattie 2009). Når det gjelder sosialt og faglig læringsutbytte viser skolestørrelser og skolebygninger seg i denne sammenheng å bety svært lite. Fleksible arealer for tilpasset opplæring Det betyr selvsagt ikke at skolebygningen er uten betydning. En god skole skapes ikke av bare pedagogikk, skolebygget skal gi et godt arbeidsmiljø for læring, ha et godt inneklima og ikke minst skal skolebygget være fleksibelt slik at det kan romme de arbeidsformene pedagogikken krever. Men først og fremst skal skolens fysiske rammer avspeile og understøtte skolens pedagogikk - og ikke omvendt. Byrådet mener at det er viktig å være fremtidsrettet når en bygger og rehabiliterer skoler, og går inn for å bygge skoler som har fleksible arealer for et mangfold av læringssituasjoner - slik at det ligger til rette for bruk av varierte læringsstrategier og arbeidsmetoder. Målet er å gi alle elevene i bergensskolen best mulig tilpasset opplæring for å styrke hver enkelt elevs sosiale og faglige læringsutbytte. Skoler med fleksible arealer rommer også muligheter for både styrking, endring og utvikling av pedagogisk praksis. SIDE 2 SKOLEBRUKSPLAN

3 Skolestruktur Byrådet mener at kunnskapen vi har om hva som gir god læring for elevene må ha betydning for hvilke virkemidler som vurderes som mest hensiktsmessige for å nå målsettingen om å skape Norges beste skole. Dette innebærer blant annet å vurdere om Bergen har en skolestruktur som er bærekraftig sett i forhold til denne målsettingen. Det er flere ting ved skolestrukturen som en må vurdere om en vil opprettholde: Mange skolebygg Bergen kommune har mange skolebygg, samtidig som kommunen har bygget nye skoler og har flere nye skolebygg under utvidelse/rehabilitering. Hvis en sammenligner Bergen med de andre store byene kan en se at Bergen har færrest elever pr skole. Å finansiere driften av ombygde/nybygde skole gir store utgifter når det gjelder kapitalutgifter, strøm og renhold. Ved å investere 15 mill. i skolebygg innebærer det vel 1 mill. i drift - det utgjør like mye som to lærerstillinger. Byrådet vil at Bergen skal ha skoler som er sosialt- og faglig robuste, dette må være med i en vurdering av hva som er hensiktsmessige skolestørrelser. Skoler der barn bodde Bosettingsmønsteret endrer seg kontinuerlig. Mange av dagens skoler ligger ikke sentralt plassert i forhold til der dagens barnefamilier bor, men er bygget der barnefamilier bodde tidligere. Samtidig som det har blitt bygget nye skoler i Bergen knyttet til nyetablerte boområder har en i hovedsak opprettholdt antallet skoler i gamle boligområder. Skolestrukturen har derfor ikke endret seg i takt med bosettingsmønsteret. Dette kommer til syne gjennom skoler som drives med stor ledig kapasitet, mens andre skoler er arealknappe. Å fortsette å drive skoler med stor ledig kapasitet er ressurskrevende. Ulikheter mellom bydelene og skolene TABELL 1 Elever pr skole i storbyene Kommuner Elever pr skole Oslo kommune 424 Stavanger 352 Trondheim 357 Bergen 333 Det er store forskjeller på antall skoler i de ulike bydelene både i forhold til størrelse og utnyttelse av skoleanlegget. I Bergenhus er det for eksempel kun en ungdomsskole med 503 elever skoleåret 2010/2011, mens i Åsane er det 6 ungdomsskoler(inkludert kombinertskolene) med til sammen 1238 elever. Undervisningsrelaterte utgifter pr elev er ulike på store og små skoler fordi grunnbeløpet som gis til skolene er det samme uansett størrelse på skolen. TABELL Sammenligning av skolene med høyest og lavest elevtall i Bergen. Skole Undervisningsrelaterte utgifter pr. Byggrelaterte utgifter pr. elev elev Trengereid Alvøen Snitt i Bergen SKOLEBRUKSPLAN SIDE 3

4 Disse tre ovennevnte faktorene gjør at driften av skolene i Bergen er uforholdsmessig dyr. Dagens struktur kan derfor på flere måter sies å ikke være bærekraftig, sett i forhold til målsettingen over og kunnskapen om hva som er gode virkemidler for å oppnå økt læringsutbytte. Strukturtiltak: i områder der elevtallet allerede er lavt eller går ned og stabiliserer seg på et lavt nivå må reduksjon i skolearealer gjennomføres, evt. kan etablering av oppveksttun eller annen bruk av ledige arealer til offentlige formål vurderes endring av struktur til færre skolebygg. Det innebærer sammenslåing og nedlegging av skoler, og samtidig en utjevning av forskjellene mellom bydeler gjennomgang av skolenes opptaksområder der strukturendringer foreslås eksisterende arealknappe skoler med et stabilt høyt elevtall må fortsatt leve med dette til rehabilitering/ tilbygg gjennomføres i tråd med fastlagt investeringsprogram Justering av en helhetlig strategi ved fornying av skoleanlegg En helhetlig strategi for å oppnå en bærekraftig skolestruktur innebærer følgende: ved nybygg bygges skoleanlegg med fleksible arealer ved rehabilitering av skoleanlegget tilrettelegges for fleksible arbeidsmåter innenfor eksisterende bygningsstruktur justert arealnorm og funksjonsbeskrivelser for arealene legges til grunn for nøktern rehabilitering og bygging av nye skoler skoleanleggets bygningstekniske standard heves til dagens nivå. Inneklimautbedring gjennomføres for alle skoler skolens uteområder oppgraderes, slik at skolebygget og utearealene utgjør et helhetlig læringsmiljø Byrådet foreslår at salgsgevinsten ved salg av skolene Indre Arna, Heldal og Søreide samt nedleggelser av skoler tilføres skolesektoren og nyttes til rehabilitering av skoler. Filip Rygg Byråd for barnehage og skole SIDE 4 SKOLEBRUKSPLAN

5 1. Bakgrunn Først i kapittelet vil mål for planen og planprosessen kort beskrives. Deretter synliggjøres hva som er gjort av utbygging, ombygging og rehabilitering av skoleanlegg i Bergen siden forrige skolebruksplan. Videre vil elevtallsutviklingen beskrives; prognosene er viktige forutsetninger for å gjøre riktige valg for fremtidig skolestruktur. Sist i kapittelet omtales lokale og sentrale rammebetingelser. 1.1 Om planen og planarbeidet Skolebruksplanen planperiode er Planen rulleres om 4 år, i Skolebruksplanen rulleres hvert fjerde år og gir en samlet oversikt over arealbehov, kapasitet, struktur og investeringsbehov i bergensskolen. Forrige skolebruksplan ble vedtatt av bystyret Skolebruksplanen inngår som en viktig del av plangrunnlaget for Bergen kommunes virksomhet. Planen utarbeides med utgangspunkt i de samme grunnlagsdata som kommuneplanens arealdel og er derfor oppdatert bl.a. når det gjelder boligbygging, befolkningsutvikling og infrastruktur Mål for planen Skolebruksplanen skal bidra til å sikre et godt skoletilbud til elevene sikre et godt arbeidsmiljø for de ansatte og elevene sikre en helhetlig gjennomgang av skoleanleggene og oppdatering av status legge til rette for skolebygg der det er et samspill mellom pedagogiske målsettinger og bygningsmessig utforming styrke grunnskolene som positive faktorer i nærmiljøet Planarbeidet konsentreres om de til enhver tid mest relevante problemstillingene. Planen gir et grunnlag for å ta viktige strategiske valg for utvikling av skoleanleggene i Bergen Prosess og deltakere Arbeidet med skolebruksplanen har vært ledet av en prosjektgruppe som har hatt følgende medlemmer: Christian Lampe, planlegger, byrådsavdeling for barnehage og skole, (prosjektleder) SKOLEBRUKSPLAN SIDE 5

6 Merete Rosvold Bogen, seksjonsleder strategi og utredning, byrådsavdeling for barnehage og skole Geir Knutsen, planlegger, byrådsavdeling for barnehage og skole Asgeir Kilhus, planlegger, byrådsavdeling for barnehage og skole Dan Lysne, innleid konsulent, Norconsult Saken har vært utarbeidet sammen med fagavdelingen ved Byrådsavdeling for barnehage og skole ift pedagogiske arbeidsmåter, arealrammer og byggeprosesser og Bergen kommunale bygg når det gjelder skolenes byggtilstand og vedlikeholdsbehov. En referansegruppe bestående av representanter fra ulike fagorganisasjoner har gitt innspill til planen. Referansegruppen har hatt ett møte hvor følgende organisasjoner deltok: Skolelederforbundet, Fagforbundet og Delta. I tillegg har ungdommens bystyre fått presentert problemstillinger knyttet til planen som de har drøftet. Byråd for barnehage og skole, Filip Rygg har gjennomført et dialogmøte med skoler som er bygget om og har fått fleksible løsninger/delvis fleksible løsninger de senere årene. Følgende skoler deltok: Hjellestad, Alvøen, Bjørndalsskogen, Hop, Apeltun, Tertnes, Skeie, Garnes b og Rådalslien I tillegg til selve plandokumentet er det utarbeidet en egen database over skolebeskrivelser som bl.a. viser nøkkeltall, kapasitet og elevtallsutvikling, og behov for bygningsmessige utbedringer på skoleanleggene. Dette gir beslutningsgrunnlag for prioritering av strukturtiltak og tiltak i investeringsbudsjettet. I forbindelse med utarbeidelsen av databasen er det gjennomført befaring av skolene i Bergen. Databasen gir muligheter for løpende oppdatering av informasjon om det enkelte skoleanlegg. Dette vil være et svært nyttig planverktøy i årene framover. Skolebeskrivelsene for den enkelte skole er vedlegg til dette dokumentet. Det er i tillegg gjennomført drøftingsmøte med arbeidstakerorganisasjonene der informasjon om høringsutkastet ble gitt. Informasjon om planarbeidet har også vært gitt underveis til arbeidstakerorganisasjonene på møter Høring Planen sendes på høring elektronisk 30. juni 2010 til alle skoler, Komite for oppvekst og til andre aktuelle høringsinstanser. Planen vil være tilgjengelig på internett på Byrådsavdeling for barnehage og skole sine hjemmesider. Høringsfristen er 24. september Politisk behandling På bakgrunn av planen og innkomne høringsuttalelser, utarbeides politisk sak som byrådet legger fram for videre behandling i Komite for oppvekst og i bystyret. Planen og høringsuttalelsene vil følge den politiske saken fram til bystyrebehandlingen. SIDE 6 SKOLEBRUKSPLAN

7 1.2 Hva er oppnådd så langt Det har de siste årene vært en stor satsing på skolebygg i Bergen når det gjelder inneklima, fasader, utvidelser og rehabilitering. I perioden ble det igangsatt og ferdigstilt byggeprosjekter for 2,376 mrd. kr. Dette kapittelet viser hva som er gjort av utbygging, ombygging og rehabilitering av skoleanlegg siden forrige skolebruksplan Store byggeprosjekter Det er vektlagt en helhetlig strategi ved fornying av skoleanleggene når skoler er rehabilitert/utvidet. Den helhetlige strategien har omfattet følgende: når et skoleanlegg er rehabilitert, har anlegget får et areal som samsvarer med arealnormen for den planlagte skoletype/størrelse skoleanlegget er blitt tilrettelagt for varierte pedagogiske arbeidsmåter skoleanleggets bygningstekniske standard er hevet til dagens nivå skolenes uteområder er oppgradert De siste årene har det vært gjennomført en rekke ombyggings- /utbyggingsprosjekter. skolestart Kapasitetsøkning i pressområder er dekket gjennom utvidelser/nybygging. I tillegg er 2. byggetrinn på Apeltun barneskole ferdigstilt, nye Rådalslien ungdomsskole ferdigstilt og 1. byggetrinn for Sædalen barneskole inklusiv flerbrukshall står ferdig til Fire skoler har fått rehabilitering parallelt med utvidelse: Hop, Bjørndalsskogen, Ådnamarka og Søråshøgda. I tillegg har syv skoler fått satt opp paviljonger, enten på grunn av forbigående elevtallsvekst eller i påvente av permanent utbygging: Søreide, Ulsmåg, Slåtthaug, Garnes u, Skeie, Lone og Mjølkeråen skole. Videre er følgende oppveksttun opprettet i perioden: Løvås, Lyshovden, Gimle og Rådalslien. I tillegg er det også gjennomført noen mindre utbyggingsprosjekter for å bedre arealsituasjonen på noen skoler. SKOLEBRUKSPLAN SIDE 7

8 TABELL 2 Ferdigstilte prosjekter i Skole Innhold/omfang Beløp i mill. kr. Ferdig Paradis skole Utvidelse Hop oppveksttun Gjenstående rehabilitering Sælen oppveksttun Ombygging 13, Søreide skole Paviljong 7, Ulsmåg skole Paviljong 11, Fridalen skole Inneklimagodkjenning Hordvik skole Utvidelse 21, Rådalslien ungdomsskole Ny ungdomsskole og volleyballhall Apeltun skole 2. byggetrinn Slåtthaug Paviljong Garnes ungdomsskole Paviljong Bjørndalsskogen skole Gjenstående rehabilitering Løvås oppveksttun Ombygging 12, Lyshovden oppveksttun Ombygging 12, Gimle oppveksttun Ombygging Skeie skole Paviljong Kyrkjekrinsen skole Mindre ombygging/rehabilitering Tveiterås skole Inneklimagodkjenning 15, Midtun skole Oppgradering av uteareal 20, Ådnamarka skole Rehabilitering/utvidelse Søråshøgda Rehabilitering/utvidelse Minde skole Mindre ombygging/rehabilitering Lone skole Paviljong Mjølkeråen skole Paviljong 8, Avlasting Ulriken skole Ombygging. Ny-Krohnborg flytter inn Sædalen skole Ny barneskole, 1 byggetrinn med flerbrukshall Mindre prosjekter som gjennomføres på mange skoler En rekke investeringsposter fordeles på mange skoler, og tabellen viser investeringene som er gjort etter at den forrige skolebruksplanen ble vedtatt. SIDE 8 SKOLEBRUKSPLAN

9 TABELL 3 Samlet oversikt over investeringsposter som fordeles på mindre prosjekter på mange skoler Innhold Investeringsbudsjett Mill. kr. Diverse bygningsmessige tilpasninger 22,0 Utearealer, tilrettelegging 12,0 Inneklimatiltak, Forskrift miljørettet helsevern 271,0 Inventar 78,8 Sum 383,8 Diverse bygningsmessige tilpasninger Mange av skolene i kommunen er dårlig tilrettelagt i forhold til nye arbeidsformer og er lite tidsmessige. Mer fleksible romløsninger er nødvendig for å kunne oppfylle intensjonene i Kunnskapsløftet og nye læreplaner. Det har derfor vært avsatt midler for mindre tilrettelegginger på skoler som ikke har vært prioritert i forhold til gjennomgripende rehabilitering. Byggene har blitt fortløpende tilrettelagt for funksjonshemmede. Tilrettelegging for funksjonshemmede elever/ansatte kan i enkelte tilfeller være kostnadskrevende, spesielt gjelder dette installering av heis i gamle skolebygg. I perioden har det vært avsatt 22 mill. kr. til diverse bygningsmessige tilpasninger. Oppgradering skolenes utearealer, tilrettelegging Uteområdet er en viktig del av skoleanlegget. I forrige skolebruksplan ble betydningen av et funksjonelt uteareal med tydeligere sonedeling av uteområdene understreket etter innføringen av 6 årsreformen. I perioden frem til 2006 ble avsatte investeringsmidler til formålet holdt av i påvente av kjøp av utearealer på Midtun skole etter veiutbygging i området. I 2009 sto utearealet på Midtun skole ferdig. Fra 2007 og 2008 har den årlige budsjettavsetningen "Skolenes utearealer"på 3 mill gått til skolenes innmeldte behov etter årlig søknad. Bergen kommune har etablert et ressurssenter for utearealer og lekeplasser, "Barnas Byrom", som vil ha ansvar for årlige kontroller av skolenes lekeplasser, i tillegg vil kvartalsvise ettersyn bli gjennomført. Kontrollene vil kunne avdekke behov for oppgraderinger/utbedringer. Det har vært avsatt 12 mill. kr i peroden Inneklimatiltak Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler stiller krav til miljøet både inne og ute. Godkjenning etter denne forskriften er lagt til Helsevernetaten i Bergen kommune. Byrådet vedtok i 2007 at alle skolene skulle være godkjent etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. innen utgangen av skoler er til nå godkjent. Mange av kommunens skoler viser seg å være mer tiltakskrevende enn forutsatt. Spesielt gjelder dette ventilasjons- og varmeanlegg. SKOLEBRUKSPLAN SIDE 9

10 Til nå er det bevilget 271 mill. kr. til å få skolene godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern. Ekstraordinær rehabilitering av skolebygg (415) Mange skolebygg har hatt store behov for rehabilitering etter års manglende vedlikehold. For å ta igjen det store vedlikeholdsetterslepet vedtok bystyret å avsette 415 mill. kr. til større ekstraordinære rehabiliteringstiltak. Beløpet ble fordelt med 215 millioner kroner til formålet i 2009 og 200 millioner i I prosjektet som er kalt "Fasadene skal skinne", rehabiliteres det tak, vegger og vinduer på skoler med gymbygg og eventuelt tilleggslokaler. Arbeidet er kommet godt i gang og ved utgangen av skoleåret 2009/2010 var 35 skoler ferdigstilte, og 19 under arbeid. De resterende skolene skal stå ferdig til sommeren Inventar Budsjettavsetningen dekker nytt inventar til skoler som har fått nybygg/tilbygg, rehabilitering og/eller har fått mindre ombygginger. Summen som beregnes til det enkelte prosjekt, utgjør fra 5% til 10% av byggeprosjektets totalramme. Midlene kan også i spesielle tilfeller brukes til oppgradering av inventar og utstyr på eldre skoler som ikke har byggeprosjekter. SIDE 10 SKOLEBRUKSPLAN

11 1.3 Elevtallsutvikling Bergen kommune har våren 2010 utarbeidet nye befolkningsprognoser for byen og bydelene. Det er også utarbeidet prognoser for barneskolenes opptaksområder, som danner grunnlag for framskrivinger av elevtall på skolenivå. Oppdaterte elevtallsprognoser er en forutsetning for å kunne gjøre de riktige valgene i forhold til skolekapasitetsutvidelser i form av nye skoler eller utvidelser av eksisterende skoler, endringer i skolestruktur, eller nedlegging av skoler i områder hvor det kan forventes ledig skolekapasitet. Prognosene tar hensyn til forventet flytting, planlagt boligbygging og forventet avgang til private skoler og spesialskoler Om prognosen Prognosen tar utgangspunkt i folkeregisterets tall pr , elevtall på skolene i skoleåret 2009/10 og anslått elevtall i klasseordningen for skoleåret 2010/11. Prognoseperioden strekker seg til og med skoleåret 2023/24. Beskrivelse av forutsetninger og datagrunnlag er oppsummert i vedlegg. Her finnes også tabeller med elevtallsprognose for den enkelte skole. Figurer, detaljerte tabeller og forutsetninger om boligbygging for alle skolene er lagt ut på kommunens nettsider. Elevtallene i prognosen er justert slik at det totale elevtallet samsvarer med barnetallene i befolkningsprognosen når elever i private skoler og spesialskoler er trukket ut (dette dreier seg om ca 5% av elevmassen eller i overkant av elever) Folketallsutvikling 3000 flere elever mot 2024 Elevtallet i de kommunale grunnskolene forventes å øke med elever fram mot 2023/24. Nesten hele veksten forventes å komme på barnetrinnet. På ungdomstrinnet forventes det en liten nedgang i første del av perioden. Det forventes størst vekst i Årstad, men også en jevn vekst i Laksevåg, Bergenhus og Ytrebygda. I Åsane og Arna forventes det vekst mot slutten av perioden. I Fana kan det forventes en nedgang de nærmeste årene og deretter vekst. Fyllingsdalen ser ut til å få lavere elevtall enn i dag i hele perioden. Folketallet i Bergen forventes å øke mye i årene framover. Den siste prognosen antyder en gjennomsnittlig årlig vekst på 2900 personer i perioden fram mot Hvis denne veksttakten slår til vil folketallet i Bergen passere ved årsskiftet 2024/25. På grunn av aldersstrukturen i befolkningen og forventede flyttestrømmer, vil den største veksten komme i andre aldersgrupper enn barn i skolealder. Prognosen anslår en samlet vekst i antall personer i yrkesaktiv alder (20-66 år) på om lag de neste 15 årene. Aldersgruppen år vil på samme til trolig øke med om lag personer, som tilsvarer en vekst på nærmere 50%. Den positive befolkningsutviklingen de siste årene gjør at den siste prognosen også er betydelig høyere enn prognosealternativene fra Dette er vist i figuren nedenfor. Mellom den siste prognosen og anbefalt alternativ fra 2005 skiller det personer i 2023, men allerede ved årsskiftet 2009/10 var folketallet ca personer høyere enn anbefalt alternativ fra SKOLEBRUKSPLAN SIDE 11

12 FIGUR Befolkningsprognose Bergen kommune , sammenlignet med prognoser fra Befolkningsprognose Bergen kommune (tall pr ) 2010 Prognose Antall innbyggere prognose 2005-prognose, anbefalt alternativ 2005-prognose, høyt alternativ Antall barn i grunnskolealder forventes å holde seg relativt stabilt de neste 4 årene, for deretter å øke med ca de påfølgende 10 år. Antall barn i førskolealder forventes å øke i hele prognoseperioden, og dette fører trolig til at antall barn i grunnskolealder også vil fortsette å øke i årene etter Historisk utvikling siden 1990 og forventet utvikling fram mot 2023, for antall barn i grunnskolealder, er vist i figuren. Figur Barn i grunnskolealder i Bergen kommune Tallene i figuren inkluderer også elever i privatskole skoler og spesialskoler. SIDE 12 SKOLEBRUKSPLAN

13 Barn i grunnskolealder i Bergen kommune (tall pr ) år Antall elever år 7-12 år 6-12 år Prognose Elevtall i de kommunale grunnskolene I skoleåret 2009/10 var det elever i de ordinære kommunale grunnskolene, på barnetrinnet og på ungdomstrinnet. Elevtallet på barnetrinnet forventes nå igjen å øke, og nesten hele den forventede veksten på elever i prognoseperioden ser ut til å komme på barnetrinnet. Fram mot skoleåret 2016/17 vil det bli en liten årlig nedgang i elevtallet på ungdomstrinnet. Deretter kan det forventes økende elevtall igjen. Først i 2020 vil en igjen ha like mange elever på ungdomstrinnet som en har i dag. Det er store variasjoner i elevtallsutviklingen i ulike byområder. Den nye prognosen viser størst vekst i Årstad (+1100 elever fram mot skoleåret 23/24). Tallene for Årstad er betydelig høyere enn i tidligere prognoser. Prognosen viser også en vekst på elever for hver av bydelene Laksevåg, Bergenhus, Ytrebygda og Åsane. Elevtallet i Åsane ser ut til å øke mot slutten av perioden, mens de andre har en jevn vekst i hele perioden. I Arna kan det forventes en stabil utvikling de nærmeste årene, men også her kan det forventes en vekst mot slutten av prognoseperioden (+ 200 elever). I Fana kan det forventes en nedgang på ca 250 elever de nærmeste 5-6 årene, men deretter forventes elevtallet å øke litt igjen til litt over dagens nivå. Fyllingsdalen, som har hatt en betydelig elevtallsnedgang de senere årene, ser som eneste byområde ut til å få lavere elevtall enn i dag i hele perioden, men tallene i den siste prognosen ligger noe høyere enn i tidligere prognoser. Bunnen i Fyllingsdalen ser ut til å nås i skoleåret 2014/15 med ca 200 færre elever enn i dag. Det kan også forventes store variasjoner i elevtallsutvikling på ulike skoler innenfor samme byområde, først og fremst på grunn av nye boligområder. Utviklingen for skoler og byområder er kommentert i kapittel 4. Det vises for øvrig til tabeller i eget vedlegg. SKOLEBRUKSPLAN SIDE 13

14 Samlet elevtallsprognose for ordinære kommunale grunnskoler i Bergen, fordelt på barnetrinn og ungdomstrinn, er vist i tabell og figur. FIGUR Elevtallsprognose for ordinære kommunale grunnskoler I Bergen Elevtallsprognose for ordinære kommunale grunnskoler i Bergen kommune Elever Barnetrinn Ungdomstrinn 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 Skoleår SIDE 14 SKOLEBRUKSPLAN

15 I tabellen under er elevtallsprognosen for de ordinære kommunale grunnskoler gjengitt. Tabellen viser den forventede utviklingen på barne- og ungdomstrinnet hver for seg og samlet Tabellen omfatter kun elever ved de ordinære kommunale grunnskolene, medregnet elever i spesialgrupper. Forventet antall elever til private skoler (med og uten tilskudd) og spesialskoler er trukket ut. TABELL 4 Elevtallsprognose for de ordinære kommunale grunnskolene i Bergen Skoleår Antall elever Antall elever Totalt barnetrinn ungdomstrinn Antall elever Årlig endring Akkumulert endring (fra 2009/10) 2009/ / / / / / / / / / / / / / / Sammenligning med den forrige elevtallsprognosen (2008) For å fange opp endringer rulleres vanligvis elevtallsprognosene en gang mellom hver rullering av skolebruksplanen. Den forrige elevtallsprognosen ble utarbeidet i De to prognosene er ikke helt sammenlignbare fordi elever i spesialgrupper på ordinære grunnskoler er med i den nye prognosen men ikke i prognosen for I skoleåret 2009/10 utgjør disse elevene et antall på ca 180. Det faktiske elevtallet i skoleåret 2009/10 ligger 265 elever (0,92 %) høyere enn det prognosen fra 2008 viste. Utover i prognoseperioden ligger den nye prognosen noe høyere enn prognosen fra I skoleåret 2019/20, som var siste år i den forrige prognosen, ligger den nye prognosen 960 elever over prognosen fra 2008 (korrigert for elever i speialgrupper). Bydelene Årstad, Bergenhus, Laksevåg og Fyllingsdalen har en del høyere tall, Ytrebygda og Arna omtrent de samme tallene, mens Fana og Åsane har lavere tall i den nye prognosen sammenlignet med 2008-prognosen. Figurene i tabellvedlegg nr. 2 viser endringene fra den forrige prognosen for hver skole. SKOLEBRUKSPLAN SIDE 15

16 1.4 Sentrale og lokale rammebetingelser Opplæringsloven Barn i skolepliktig alder har, ifølge opplæringsloven, rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Dette er regulert i opplæringslovens 9a-2: Det fysiske miljøet. Skolene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at det blir tatt hensyn til tryggheten, helsen, trivselen og læringen til barna. I 9-5 i opplæringsloven fremkommer det at "Kommunen skal sørgje for tenlege grunnskolar. Til vanleg bør det ikkje skipast grunnskolar med meir enn 450 elevar". Bergen har mange skoler som har flere enn 450 elever. Skolestørrelser kommenteres i sammenheng med skolestruktur i kapittel Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet presenterer fem ferdigheter som skal gå igjen i alle fag: Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Kunnskapsløftet er reformen i grunnopplæringen som trådte i kraft i Reformen førte til en rekke endringer i skolens innhold, struktur og organisering. Et overordnet mål for reformen er at alle elever i norsk skole skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse, slik at de kan delta aktivt i kunnskapssamfunnet. Prinsipper for opplæring tydeliggjøres i læringsplakaten. Her fremkommer det blant annet at skolen skal gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre, og at skolen skal fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. Dette betinger at skolebyggene tilrettelegges og bygges på en slik måte at det muliggjør varierte læringsformer etter intensjonene i kunnskapsløftet Universell utforming I følge opplæringsloven har alle elever "rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar" (Opplæringslova 9a-2). Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av produkter og omgivelser for å oppnå et inkluderende samfunn med full likestilling og deltakelse for alle. Prinsippet om universell Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming (Miljøverndepartementet 2007) utforming er lovfestet i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, som trådte i kraft 1.januar Ifølge loven skal offentlig virksomhet og privat virksomhet som er rettet mot allmennheten, arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Loven omfatter skolens plikter til å sikre universell utforming i tråd med loven. SIDE 16 SKOLEBRUKSPLAN

17 Det er også utarbeidet en egen håndbok, eller norsk standard, som spesifiserer krav til produkter, bygninger og omgivelser ( Standarden angir hva som skal ligge til grunn for å oppfylle kravene til universell utforming, og kan være et nyttig hjelpemiddel i prosjekteringen av skolebygg. I lov om offentlige anskaffelser krever en at universell utforming skal være et vurderingskriterium. Hensikten med dette er at anskaffelsen skal bidra til et mer inkluderende samfunn. Offentlige anskaffelser skal derfor ta hensyn til hvordan prosjektet ivaretar tilgjengelighet for flest mulig brukergrupper. Bergen bystyre har vedtatt "Tilgjengelighetsmelding for Bergen 2006". Denne setter krav til universell utforming av kommunes bygg og anlegg. Nasjonale føringer som fremkommer i regjeringens handlingsplan for universell utforming, krever at det ved planlegging av fremtidige skolebygg og større rehabiliteringer sørges for at skolebyggene som prosjekteres blir universelt utformet. I den nye plan- og bygningsloven med ikrafttredelse fra stilles det krav til universell utforming i nybygg i kommunal virksomhet rettet mot allmennheten. For eksisterende bebyggelse foreslås en bestemmelse om at enkelte bygningstyper skal oppgraderes til å være universelt utformet. Grunnet store kostnader, foreslås en skrittvis og prioritert tilnærming. Universell utforming er innarbeidet som begrep i kommunens prosjektorganisasjon og gjenspeiles i de ulike byggeprogrammene Plan og bygningsloven Plan og bygningsloven med tilhørende byggeforskrift inneholder omfattende krav til det fysiske miljøet. Ny plan og bygningslov trådte i kraft 1.juli Lovverket kommer spesielt til anvendelse i sammenheng med planlegging og oppføring av nye skolebygg og rehabilitering av eksisterende bygg. Loven gir og sterke føringer for universell utforming Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel ble vedtatt i Bergen bystyre 25.juni Kommuneplanens arealdel er kommunens overordnede styringsdokument innenfor areal- og transportpolitikken. Kommuneplanens arealdel angir hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, og hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponering av arealene ( 11-5). Kommuneplanens arealdel er i ferd med å rulleres og planprogrammet for kommuneplanens arealdel ble vedtatt av bystyret i desember Forslag til ny arealdel vil komme på høring høsten Byrådsavdeling for barnehage og skole har kommet med innspill under rulleringen mht hvilke arealbehov som må synliggjøres på kommuneplannivå. Byrådets målsetting er at et nytt planforslag legges fram for politisk behandling i desember Arbeidsmiljøloven De ansatte sine miljøkrav er ivaretatt gjennom Arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at loven etterfølges. Ved bygging av nye skoleanlegg er det viktig at en legger til grunn de retningslinjer som loven og tilhørende forskrifter legger opp til. Dette gjelder SKOLEBRUKSPLAN SIDE 17

18 bl.a.kontorarbeidsplasser for lærere, forholdene for administrasjonen, samt alle personalfasiliteter i anlegget Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Forskriften trådte i kraft og blir ofte kalt for barnas arbeidsmiljølov. Forskriften inneholder krav til det fysiske og sosiale miljøet, og stiller krav til bl.a ansvarsforhold, internkontroll, plikt til opplysning og informasjon, tilsyn, sanksjoner og klage. Formålet med forskriften er å bidra til at miljøet i barnehager og skoler fremmer helse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade. Forskriften forutsetter at det enkelte skoleanlegg skal godkjennes. Dette gjelder også nye skoler. Det er helsevernetaten som er godkjenningsmyndighet i Bergen kommune Nærhetsprinsippet og forskrift om skolenes opptaksområder Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til (fra Opplæringslova 8-1) Etter opplæringsloven 8-1 første ledd har elever i grunnskolen rett til å gå på den skolen som ligger nærmest hjemmet. Det kan også søkes om plass på andre skoler enn nærskolen etter prinsippet om fritt skolevalg. Når kommunen fordeler elever mellom tilgjengelige skoler skal det tas hensyn til geografiske forhold, men også andre relevante forhold, som om søsken er plasserte på samme skole, skolens kapasitet og om skoleveien er farlig. Bydelsgrenser kan ikke stenge for elevens rett til plass ved den nærmeste skolen. Opplæringsloven inneholder ikke regler om hvor mange skoler det skal være i kommunen, eller om hvor skolene skal plasseres. Kommunen står derfor fritt til å opprette og legge ned skoler, og til å bestemme hvor skolene skal plasseres. Kommunen har anledning til å ta hensyn til kapasiteten på skolene når de fordeler elever mellom tilgjengelige skoler, men med noen begrensninger: Ettersom forarbeidene åpner for at kapasitet kan være et hensyn det kan legges vekt på i praktiseringen av nærskoleprinsippet, vil en forskrift om kretsgrenser som legger vekt på kapasitet etter en nærmere vurdering kunne være lovlig. Det er imidlertid en svært begrenset adgang til å legge vekt på kapasitet, både ved avgjørelsen av enkeltsaker og ved fastsettelse av forskrift om skolekretsgrenser. Etter Utdanningsdirektoratets vurdering blir det først aktuelt å legge vekt på kapasitet når det kan dokumenteres at en skole er full. Kommunen må i en evt. lovlighetskontroll av forskriften eller behandlingen av en klagesak kunne dokumentere for Fylkesmannen at skolen er full (brev fra Utdanningsdirektoratet datert ). Byrådet behandler årlig sak om forskrift om skolenes opptaksområder, og kan justere opptaksgrenser etter elevmasse og elevkapasitet i den enkelte skolekrets. SIDE 18 SKOLEBRUKSPLAN

19 1.4.9 Fremtidens byer Fremtidens byer er et samarbeidsprogram mellom de 13 største byene, staten og kommunenes sentralforbund i Norge for å utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. Bakgrunn for satsningen er klimatrusselen som er vår tids største utfordring. Prosjektet har en varighet på seks år, fra 2009 til Et av hovedpunktene i planen er å redusere energibruk i offentlige bygg gjennom energieffektivisering og energiomlegging, bedre bygge- og isolasjonsløsninger m.v. ( I tillegg ønsker en å utvikle og ta i bruk lavutslipp- og nullutslippsløsninger for nye bygg, styrke bruken av fornybare energikilder, utnytte spillvarme, gjenvinne energi og videreutvikle fjernvarmeanlegg. Formålet er å gjøre samfunnet mindre avhengig av fossilt brensel som olje, kull og lignende. I Bergen skal det bygges ulike forbildeprosjekter, og den nye Søreide skole vil være et av disse. Forbildeprosjektene skal være med på å utvikle kompetanse i å bygge offentlige bygg etter passivhusstandard. I dette inngår det blant annet klimagassregnskap og miljøprogammering som angir hvor nært prosjektet er med tanke på gitte/definerte kravnivå. SKOLEBRUKSPLAN SIDE 19

20 2. Fleksible arealer: premisser, arealrammer og byggeprosesser Nye skoler i Bergen bygges som skoleanlegg med fleksible arealer. Dette er skoler som er tilrettelagt for et mangfold av læringssituasjoner og arbeidsmetoder - for å gi alle elevene i bergensskolen muligheter for tilpasset opplæring. Tilbakemeldinger viser at de aller fleste skolene i Bergen som helt eller delvis har fått fleksible arealer i tråd med vedtatte prinsipper i forrige skolebruksplan ikke ønsker seg tilbake til en tradisjonell klasseromsskole. Først i dette kapittelet oppsummeres kort de pedagogiske premissene som ligger til grunn for at en i Bergen har valgt å bygge skoleanlegg med fleksible arealer. Deretter synliggjøres hva som kjennetegner en skole med fleksible arealer. I del to presenteres generell forskning på sammenhengen mellom utforming av bygg og læringsutbytte sammen med innspill og erfaringer fra brukerne av nybygde/rehabiliterte skoleanlegg som er bygget i tråd med føringene fra forrige skolebruksplan. I del tre av kapittelet omtales forslag til nytt arealprogram sammen med en begrunnelse for justering av arealnormene. Sist i kapittelet beskrives hvordan byggeprosjektene organiseres når nye skoleanlegg skal planlegges og bygges. 2.1 Pedagogiske premisser Kunnskapsløftet har videreført behovet for et læringsarbeid i skolen som benytter et mangfold av organiseringsmåter, varierte arbeidsmetoder og ulike læringsarenaer slik at målet om tilpasset opplæring kan nås. Dette stiller krav til det fysiske Skolen skal gi tilpasset opplæring og møte variasjonen og mangfoldet i elevgruppen. Det er en utfordring for skolen å legge til rette for læring på ulike måter slik at alle sikres like muligheter til å realisere sine evner. læringsmiljøet i skolen, og til at skolens fysiske miljø har arealer som er fleksible og tilrettelegger for denne type læringsarbeid. I forrige skolebruksplan ble de pedagogiske premissene for å bygge skoler med fleksible arealer formulert og utdypet. De samme pedagogiske premissene som lå til grunn for valget av fleksible planløsninger ligger fast som sentrale forutsetninger for skolebruksplanen når den SIDE 20 SKOLEBRUKSPLAN

21 nå rulleres. De vil derfor ikke repeteres her, men kan leses i sin helhet i kap 2.1 i forrige skolebruksplan. Begrunnelsene for å bygge fleksible arealer ligger blant annet i kunnskap om hvordan læring foregår når det gjelder: Variasjoner i elevers tenkemåter, forståelsesrammer og læringsstiler Nødvendigheten av et mangfold av læringsarenaer som muliggjør differensiering og tilpasset opplæring Organisering og arbeidsformer i skolen Fellesskap og tilhørighet I skolen skal elevene møte utfordringer de kan mestre både på egenhånd og sammen med andre. Skoleanleggene skal derfor både gi muligheter for individuelt fokus og tilrettelegge for fellesskap og gi tilhørighet for elevene. Det sosiale fellesskapet gir positive effekter for elevenes faglige læring, og organiseringen av elevene skal ivareta elevenes behov for sosial tilhørighet. I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg (Opplæringslova 8-2, første ledd) Det har fra ulikt hold blitt utrykt uro for at den sosiale tilhørigheten i norske skoler svekkes i skoler som ikke er tradisjonelle klasseromsskoler, og at dette kan skape utrygge omgivelser for de enkelte elevene. I Bergen som i resten av landet tilhører alle elevene en basisgruppe/klasse med en kontaktlærer, der kontaktlæreransvaret er koblet direkte til klassen/basisgruppen og de elevene som er der. I følge opplæringsloven skal en så stor andel av opplæringen skje i klassen eller basisgruppen at elevenes grunnleggende behov for sosial tilhørighet ivaretas der. Samtidig som elevenes sosiale tilhørighet klart skal forankres i basisgruppen/klassen vil organiseringen gjennom dagen og skoleåret bestå av flere organiseringsformer enn basisgruppen. Flere basisgrupper inngår i et større fellesskap som gjør det mulig å dele inn i større eller midre grupper etter behov, der et lærerteam har felles ansvar for et slikt større elevfellesskap. Ulike organiseringsformer finner sted uavhengig av hvordan skolens fysiske miljø er utformet, men i et skoleanlegg med fleksible arealer ligger det bedre til rette for organisering i ulike gruppestørrelser. Dette er i tråd med prinsippene i Kunnskapsløftet, som legger opp til fleksibilitet og organisatorisk differensiering for å målrette innsatsen for den enkelte elev. Undervisningsgruppene skal her ikke være større enn det som er pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig. 2.2 Fleksible skoleanlegg Nye skoler i Bergen bygges som fleksible skoleanlegg. I media har det de siste årene vært debatter rundt hvilken utforming av skolebygg som er mest hensiktsmessig for elevenes læring. Debatten har i noen grad dreid seg om den tradisjonelle klasseromsskolen kontra åpne SKOLEBRUKSPLAN SIDE 21

22 skoler. I Bergen bygges hverken tradisjonelle klasseromsskoler eller åpne skoler. Som mange andre kommuner har Bergen beveget seg vekk fra den tradisjonelle klasseromsløsningen og fulgt opp intensjonene som ligger i Kunnskapsløftet. Det betyr at det bygges skoler som legger til rette for bruk av varierte gruppestørrelser, læringsstrategier og arbeidsmetoder - alt etter hva som fremmer det pedagogiske arbeidet og læringen for den enkelte elev. Det vil si at det bygges skoler som inneholder både større og mindre rom, allrom og spesialiserte rom, arealer for ro og konsentrasjon og arealer for aktivitet og utfoldelse. Skoleanlegget skal også være fleksibelt i den forstand at framtidige endringer og utvikling av pedagogisk praksis kan fanges opp av bygget. I tillegg til at arealene må være tilrettelagt for varierte gruppestørrelser og varierte arbeidsmetoder, må de tilrettelegges for tverrfaglig arbeid. Opplæringen tar ofte utgangspunkt i elevenes erfaringsbakgrunn. Denne er for en stor del tverrfaglig. Arealene må derfor legge til rette for samarbeid mellom fagene og fleksibel bruk av arealene - både de generelle og spesielle læringsareler. Dette innebærer at arealene planlegges med generalitet - slik at de er egnet til flere typer aktiviteter og muliggjør ommøbleringer og omgruppering på en enkel måte og slik at fremtidige endringer i pedagogikk og læreplaner kan fanges opp i byggene uten for store bygningsmessige endringer. Nye element i kunnskapsløftet som utdanningsvalg og teknologi/design aktualiserer dette ytterligere. Det samme gjør ønsket om elevaktive arbeidsmåter, tilpasset opplæring og elevbedrift. For å synliggjøre den fleksible bruken av rommene, er navnene på rommene endret fra fagnavn til funksjonsnavn. Endringen har og til hensikt å tydeliggjøre at deler av opplæringen i såkalte "spesialfag", også kan foregå i generelle læringsarealer. Generalitet er også nødvendig for å tilrettelegge for sambruk. Sambruk er en viktig forutsetning for at arealene skal utnyttes på en effektiv måte. Flere av skolens rom, som for eksempel kjøkken, verksteder og gymsal/idrettshall skal tilrettelegges for sambruk - både mellom skolens egne brukere og mellom skolen og nærmiljøet. Arealene i et fleksibelt skoleanlegg Med utgangspunkt i de pedagogiske premissene, beskrevet i forrige skolebruksplan, kan arealene i et fleksibelt skoleanlegg inndeles i følgende arealkategorier. generelt læringsareal spesielt læringsareal personal og administrasjonsareal andre funksjoner idrettsareal Generelt læringsareal skal være med å ivareta behovet for fleksibel organisering og varierte arbeidsmetoder. I dette området finnes elevens hjemmeområde der basisgruppene har tilhold, området er utformet slik at det er mulig å inndele i ulike gruppestørrelser etter behov. Hjemmeområdet inneholder blant annet formidlingsrom og rom for elever med spesielle behov. Hjemmeområdene dimensjoneres for inntil 75 elever på ungdomstrinnet og 60 elever på barnetrinnet. De generelle områdene utformes noe ulikt for de ulike trinnene. Kategorien generelt læringsareal omfatter og elevgarderober og toaletter og SFO-base. SIDE 22 SKOLEBRUKSPLAN

23 FIGUR Eksempel på hvordan et hjemmeområde for trinn kan se ut. Dimensjonert for 60 elever. Skap Sone for samling av bsaisgruppene som hører til i hjemmeområdet Spesielt læringsareal skal ivareta opplæringsbehov som det generelle læringsarealet ikke er utrustet for. Dette arealet er spesielt utformet for bruk for de praktisk estetiske fagene - men er også tenkt brukt i andre fag der arbeidsmåter gjør dette hensiktsmessig. Spesielt læringsareal er kjøkken, bibliotek, forskerrom, musikk, dans og drama og formingsverksted. Personal og administrasjonsareal skal dekke de behov skolen har for kontor-, møte-, pauseog personalarbeidsplasser. Personal og administrasjonareal skal tilrettelegges med tanke på å gi gode forhold for de voksne slik at de kan være til best mulig støtte for elevenes læring - i den forbindelse skal lærerarbeidsplassene lokaliseres i tilknytning til elevenes hjemmeområde. Areal avsatt til andre funksjoner skal ivareta behov for støttefunksjoner som er nødvendige på en skole. Arealene inneholder kantine, areal for skolehelsetjenesten og drift og lager. Idrettsarealet skal ivareta behovet for areal til kroppsøving på grunnskolens ulike trinn. Arealene er dimensjonert ut fra skolens behov for idrettsareal og inneholder gymsal, garderober, apparatrom og lagerplass. En nærmere og mer detaljert beskrivelse av de ulike arealkategoriene finnes i Funksjonsbeskrivelsene, vedlegg nr 4. Funksjonsbeskrivelser er retningslinjer for hvordan SKOLEBRUKSPLAN SIDE 23

24 arealene i fleksible skoleanlegg skal utformes, og er en konkretisering av hvordan Bergen kommune vil bygge skoler med fleksible arealer. Funksjonsbeskrivelsene gjelder ved nybygging og så langt det lar seg gjøre innenfor avsatt budsjett ved rehabilitering. Alle nybygg og all rehabilitering skal planlegges med nøktern standard. Bergen kommune vil bygge rimelig, men vedlikeholdsmessig fornuftig. 2.3 Forskning om skolebygg og læringsutbytte og erfaringer fra bruk av fleksible arealer i Bergen I forrige skolebruksplan lå begrunnelsen for å bygge skoleanlegg med fleksible arealer i de pedagogiske premissene. Disse ble grundig presentert og utdypet i forrige skolebruksplan, og ligger fortsatt som viktige forutsetninger. I tillegg har en nå flere skoler som helt eller delvis har fleksible arealer i Bergen. Det har derfor vært viktig å innhente innspill fra skolene som har bygg med fleksible arealer, for å inkludere deres erfaringer når skolebruksplanen nå revideres. Først vil det imidlertid kort refereres til noe av den forskningen som er gjort når det gjelder sammenhengen mellom fysisk miljø og læringsutbytte Forskning om sammenhengen mellom skolebygg og læringsmiljø/læringsresultater Forskningen som er som er valgt ut her er nyere og relevant forskning eller forskning som ofte refereres til i debatten i media. Debatten om hensiktsmessige skoleanlegg har i hovedsak dreid seg om hvilke skoler som er mest hensiktsmessige for læringsmiljøet og læringsutbyttet. Professor John Hattie ved Auckland University publiserte i 2009 en rapport med resultater fra sin metastudie om skoleelevers prestasjoner målt opp mot 138 ulike faktorer. Studien omfatter 80 millioner elever og 50 tusen mindre studier og er sannsynligvis en av de største utdanningsstudier noensinne. Av 138 faktorer kommer byggets utforming som åpne versus lukkede klasserom på en 133. plass, og har derfor i følge Hattie en helt minimal betydning på elevenes prestasjoner. Det tas forbehold om ulike utforminger skolebygg og ulike filosofier og prinsipper som grunnlag for åpen undervisning (utdanningsdirektoratet). I 2008 gjorde Østlandsforskning en kunnskapskartlegging om skolebygg for Utdanningsdirektoratet. Konklusjonen her var at det ikke finnes nok forskning til å si at én utforming av skolebygg eller en bestemt organisering er bedre enn andre. Studien viser at det finnes en del forskning på skolebyggs følger for læring. Men det finnes ikke nok forskning til å kunne si at en utforming av skolebygg - eller en bestemt form for organisering - er bedre enn andre. Andre faktorer, spesielt lærerne og foreldrene, er viktigere for læringsmiljøet og læringsutbyttet. For at en bestemt form for organisering av skolen skal fungere, må lærerne og foreldrene være med på dette. Skolen er med andre ord en konstant "dugnad" mellom foreldre, elever og lærere (ØF-notat nr. 02/2008). Sintef Byggforsk publiserte i desember 2009 en rapport med resultater fra et forskningsprosjekt om baseskoler. Sintef var opptatt av å evaluere akustikk/støy i forhold til SIDE 24 SKOLEBRUKSPLAN