Byrådssak 568/10. Dato: 16. november Byrådet. Bærekraftig skolestruktur i Bergen SARK

Transkript

1 Dato: 16. november 2010 Byrådssak 568/10 Byrådet Bærekraftig skolestruktur i Bergen LIGA SARK Hva saken gjelder: Byrådets visjon er at Bergen skal ha Norges beste skole, og byrådet er derfor opptatt av at tilrettelegging av nye skolebygg og framtidig skolestruktur skal bidra til et godt læringsmiljø og et godt læringsutbytte for elevene i bergensskolen. Byrådet ønsker å legge til rette for en bærekraftig skolestruktur. Det handler både om en god samfunnsutvikling og om en utvikling av skolene som møter fremtidens skolebehov. Skolebruksplanen er kommunens langsiktige styringsverktøy i forhold til utbygging, ombygging og rehabilitering av skoleanlegg. Gjennom en bred høringsrunde med flere tusen involverte og mer enn hundre formelle høringssvar har det etter byrådets mening vært gjennomført en sjeldent grundig og god prosess. Byrådet ønsker ikke å isolere en så viktig sak til kun å handle om skolene, men om hele samfunnet hvor oppvekstmiljø, kulturtilbud, ulike offentlige tjenester og skolen sees i sammenheng. Det er store forskjeller mellom skolene og mellom byområdene i Bergen. Antall elever pr skole, bygningsmessig standard og elevkapasitet varierer stort. Man har også i for liten grad klart å endre skolestrukturen i takt med bosettingsmønsteret. Flere områder er under utbygging og vil ha behov for nye investeringer. Byrådet mener på bakgrunn av dette at det er nødvendig å gjennomføre endringer i skolestrukturen. Både for å sikre elevene et best mulig tilbud og for å unngå at en uforholdsmessig stor andel av skolebudsjettet vil gå til finansiering av skolebygg. Dette innebærer nedlegging eller sammenslåing av skoler, reduksjon av skolearealer og gjennomgang av skolenes opptaksområder. Strukturtiltakene som foreslås i saken mener byrådet er nødvendige for på sikt å unngå å nedskjæringer på innholdssiden. Dette er tiltak som kan være krevende for de elever, foreldre, skoler og nærmiljø som berøres, men som byrådet mener vil være nødvendige for å opprettholde et godt læringsmiljø og læringsutbytte og dermed være bærekraftige og samfunnsnyttige sett i et lengre perspektiv. Samtidig ønsker byrådet å bygge og rehabilitere skoler som står seg over tid. Byrådet vil bygge og rehabilitere skoleanlegg som er fleksible slik at de er tilrettelagt for et mangfold av læringssituasjoner og arbeidsmetoder slik at elevene får den tilpassede opplæringen de har krav på. Samtidig skal skoleanleggene i Bergen være robuste ovenfor nye skolereformer, 1

2 endringer i arbeidsformer og elevtall. Saken presenterer hvilke premisser som skal ligge til grunn for nybygg og rehabilitering av skoleanlegg i perioden Gode skolebibliotek gir gode resultater på lesing. I bergensskolen har det vært satset på lesing gjennom flere år, og bergenselevene har oppnådd gode resultater. Nasjonale prøver i år viser en liten nedgang på 8. trinn. Samtidig vet vi at det særlig er for mange gutter som ikke har gode nok leseferdigheter. Et av tiltakene som foreslås i denne saken er å integrere biblioteket på Landås i nye Landås skole. Byrådet vil også sette av en årlig investeringssum til skolebibliotek. Flere høringsinnspill har pekt på behovet for en innvendig oppgradering av skolene, blant annet gjenstår en del arbeid på inneklima. Byrådet foreslår derfor i planen å sette av 40 millioner hvert år. I tillegg foreslår byrådet en dobling av summen til uteområdene, fra dagens 3 millioner, til 6 millioner hvert år. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: B-sak : jf 1.3 a: Bystyret skal utvikle kommunens langsiktige strategier. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret slutter seg til en bærekraftig skolestruktur som innebærer at: Det ved nybygging bygges skoleanlegg med fleksible arealer i tråd med funksjonsbeskrivelsene. Det ved rehabilitering av skoleanlegg tilrettelegges for fleksible arbeidsmåter innenfor eksisterende bygningsstruktur. Justert arealnorm og funksjonsbeskrivelser legges til grunn for nøktern rehabilitering og bygging av nye skoler. Inneklimautbedringer gjennomføres på alle skolene. 2. Byrådet gis fullmakt til å etablere et kompetansesenter for elever med samhandlingsvansker i Skolenes uteområder oppgraderes, slik at skolebygget og utearealene utgjør et helhetlig læringsmiljø. 4. Bystyret slutter seg til strukturtiltakene som er foreslått i saken (kap.4.10). 5. Bystyret slutter seg til prioriterte investeringstiltak i denne sak (kap. 4.10) og legger disse til grunn for budsjett- og økonomiplanarbeidet i årene fremover. 6. Det vil i barnehagestruktursaken vurderes å opprette flere oppveksttun på skoler i bydeler med ledig plass og etterspørsel etter barnehageplasser. 7. Det settes av en årlig investeringssum på 0,5 mill. kr. til skolebibliotek. 8. Skolebruksplanen rulleres hvert 4 år. Monica Mæland byrådsleder Filip Rygg byråd for barnehage og skole Vedlegg: - Skolebruksplan høringsuttalelser til planen 2

3 Saksutredning: 1.0 INNLEDNING Byrådets visjon er at Bergen skal ha Norges beste skole, og byrådet er derfor opptatt av at tilrettelegging av nye skolebygg og framtidig skolestruktur skal bidra til et godt læringsmiljø og et godt læringsutbytte for elevene i bergensskolen. Skolebruksplanen er kommunens langsiktige styringsverktøy i forhold til utbygging, ombygging og rehabilitering av skoleanlegg. Planen har vært til en bred høring og en rekke høringsuttalelser er avgitt. Til sammen danner dette grunnlaget for byrådets sak. Bergen kommune har færrest elever pr skole sammenlignet med de andre storbyene. Samtidig har skolestrukturen ikke endret seg helt i takt med bosettingsmønsteret. Det er videre store forskjeller mellom bydelene, både når det gjelder antall skoler i forhold til antall elever i bydelen og gjennomsnittlig antall elever pr skole. Byrådet er forpliktet til å tenke helhetlig og langsiktig når det gjelder hvordan ressursene innenfor skolesektoren i Bergen best kan nyttes, og byrådet ser det derfor som påkrevd å gjennomføre endringer i skolestrukturen. Uten å gjennomføre endringer vil utgifter knyttet til bygg øke uforholdsmessig mye i fremtiden sett i sammenheng med det en bruker på innhold i skolen. Byrådet foreslår derfor ulike strukturtiltak for å oppnå en bærekraftig skolestruktur, noe som innebærer sammenslåing eller nedlegging av skoler. Slike tiltak skaper alltid engasjement og sterke reaksjoner og er tiltak som er krevende for de som blir berørt. Skolene det nå gjelder har alle mobilisert og vist et sterkt engasjement for skolene sine som det står respekt av. Skolebygg og skolestruktur er selvsagt viktig, samtidig viser all forskning at det viktigste i skolen er gode lærere og et godt læringsmiljø. Det vil derfor være uansvarlig at en stadig større andel av budsjettrammen for skolefeltet skal gå til bygg i fremtiden, med fare for at en må redusere midlene til innhold. Ved å gjennomføre strukturtiltakene som foreslås i denne saken tar en hensyn til fremtidige skolebudsjett og fremtidens bergenselever og kan dermed unngå nedskjæringer på innholdssiden. I den foreliggende planen presenteres også hvilke premisser som skal ligge til grunn for nybygg og rehabilitering av skoleanlegg i perioden Byrådet går inn for å justere den helhetlige strategien ved fornying av skoleanlegg som ble vedtatt i forrige skolebruksplan, ved å fremover bygge/rehabilitere skoler med fleksible arealer, nøktern rehabilitering innenfor eksisterende bygningsstruktur, oppgradere utearealer, gjennomføre inneklimatiltak og nytte paviljonger ved forbigående elevtallsvekst. Det er her gjort justeringer av arealnormen og utarbeidet funksjonsbeskrivelser siden forrige skolebruksplan. Byrådet vil vurdere å opprette flere oppveksttun på skoler i bydeler med ledig plass og etterspørsel etter barnehageplasser. Dette vil bli nærmere beskrevet i barnehagestruktursaken som fremlegges for bystyret våren

4 1.1 Om planen og planarbeidet Arbeidet med skolebruksplanen har vært ledet av en prosjektgruppe. Saken har vært utarbeidet av Byrådsavdeling for barnehage og skole ift pedagogiske arbeidsmåter, arealrammer og byggeprosesser og i samarbeid med Bergen kommunale bygg når det gjelder skolenes byggtilstand og vedlikeholdsbehov. En referansegruppe bestående av representanter fra ulike fagorganisasjoner har gitt innspill til planen. I tillegg har ungdommens bystyre fått presentert problemstillinger knyttet til planen som de har drøftet. Byråd for barnehage og skole har gjennomført et dialogmøte med skoler som er nye/bygget om og har fått fleksible løsninger/delvis fleksible løsninger de senere årene. Det er gjennomført drøftingsmøte med arbeidstakerorganisasjonene der informasjon om høringsutkastet ble gitt. Informasjon om planarbeidet har også vært gitt underveis til arbeidstakerorganisasjonene på møter. Skolebruksplanen ble lagt ut på høring Høringsfristen var 24, september Det er kommet inn 112 høringsuttalelser fra skoler (SU), fagforeninger, foreldreutvalg, bydelsstyrene, andre byrådsavdelinger og andre berørte parter. I august og september frem til høringsfristen, deltok byråden og Byrådsavdeling for barnehage og skole på temamøter om skolebruksplanen i alle bydelene. Møtene ble arrangert av bydelsstyrene, det var stort oppmøte og engasjement i de fleste bydelene. I skolebruksplanen ble høringsinstansene bedt om å komme med innspill på ulike tema. I tillegg kom det inn innspill til andre tema i høringsutkastet. Relevante innspill er kommentert under de ulike kapitlene i saken. Saken er drøftet med arbeidstakerorganisasjonene 10.november Strukturtiltak og justert helhetlig strategi Strukturtiltak Skolebruksplanen viser trekk ved skolestrukturen i Bergen som gjør driften av bergensskolen krevende: Bergen har, sammenlignet med de andre største byene, mange skoler sett i forhold til elevtallet, og derfor også færrest elever pr skole Skolestrukturen i Bergen har ikke endret seg i forhold til bosettingsmønsteret, noe som gir overkapasitet Det er store forskjeller på antall skoler i de ulike bydelene, både mht antall skoler i forhold til antall elever, gjennomsnittlig antall elever pr. skole og utnyttelse av skoleanlegget Byrådet mener at dagens skolestruktur ikke er bærekraftig, og foreslår derfor strukturtiltak for å endre på dette. Strukturtiltakene innebærer: i områder der elevtallet er lavt eller synker og stabiliserer seg på et lavt nivå må reduksjon i skolearealer gjennomføres. sammenslåing av skoler og/eller nedlegging av skoler gjennomgang av skolenes opptaksområder 4

5 I kap. 4 blir det redegjort nærmere for byrådets endelige forslag til strukturtiltak. Justering av helhetlig strategi Samtidig med strukturendringer blir det foreslått hvilke premisser som skal ligge til grunn for utbedring og utbygging av skoleanleggene i perioden Den helhetlige strategien ved fornying av skoleanlegg som ble vedtatt i forrige skolebruksplan er justert: Ved nybygg bygges skoleanlegg med fleksible arealer i tråd med funksjonsbekrivelsene Ved rehabilitering tilrettelegges for fleksible arbeidsmåter innenfor eksisterende bygningsstruktur Justert arealnorm og funksjonsbeskrivelser legges til grunn for nøktern rehabilitering og bygging av nye skoler Skoleanleggets bygningstekniske standard heves til dagens nivå. Inneklimautbedring gjennomføres på alle skoler Skolenes uteområder oppgraderes, slik at skolebygget og utearealene utgjør et helhetlig læringsmiljø 1.5 Investeringer De siste årene har det vært en stor satsing på skolebygg i Bergen når det gjelder inneklima, fasader, utvidelser og rehabilitering, og i perioden ble det igangsatt og ferdigstilt byggeprosjekter for vel 2 mrd. kr. I alt 1,371 milliarder kroner foreslås investert i kommende økonomiplanperiode Følgende prosjekter under planlegging er finansiert av rentekompensasjonsordningen: Garnes u, Hellen og Nattland/Hunstad. Rentekompensasjonsordningen skal stimulere kommuner og fylkeskommuner til å bygge nye skoleanlegg og rehabilitere og ruste opp eksisterende anlegg. Ordningen omfatter også svømmeanlegg som skolene bruker i sin undervisning. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2011 foreslått å styrke denne ordningen og å gi tilsagn om tilskudd til rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme på 2 milliarder kroner som skal fordeles på kommunene. I b-sak 140/10 Prinsipper for bruk av konkurranse i Bergen kommune uttrykker byrådet at de vil vurdere en større grad av leie av lokaler, fremfor å bygge og eie slike lokaler selv. Som eksempel her nevnes nye skolebygg. Byrådet vil ta stilling til om dette skal vurderes nærmere som et ledd i en egen oppfølging av konkurransemeldingen. Når det gjelder skolebygg er Breimyra skole et offentlig-privat samarbeid (OPS), der kommunen nå leier bygget. Det er vedtatt at Leikvang og Søreide skal være OPS-prosjekter. Byrådet ønsker å se skolen i sammenheng med resten av samfunnet og ønsker å vurdere sambruk med andre der det er mulig slik at for eksempel idrett, kulturtilbud, ulike offentlige tjenester som f.eks. bibliotek kan sees i sammenheng med skolen. 5

6 2 Fleksible arealer: Premisser, arealrammer og byggeprosesser 2.1 Fleksible arealer Høringsforslag I skolebruksplanen er det foreslått at det ved oppføring av nye skoler fortsatt skal bygges skoleanlegg med fleksible arealer. Ved rehabilitering vil en legge til rette for fleksible arealer innenfor bygningsmessige strukturer så langt det lar seg gjøre innenfor avsatt budsjett. Målsettingen er å bygge skoler som er tilrettelagt for et mangfold av læringssituasjoner og arbeidsmetoder for å skape gode forutsetninger for å kunne gi alle elevene den tilpassede opplæringen de har krav på. Skoleanleggene skal bygges med større og mindre rom, allrom og spesialiserte rom, arealer for ro og konsentrasjon og arealer for aktivitet og utfoldelse. Skoleanlegget skal og være fleksibelt i den forstand at ulike arbeidsformer, nye reformer i skolen, endrede elevtall og nye former for sambruk ikke medfører behov for omfattende bygningsmessige endringer. Begrunnelsen for å bygge med denne type arealer ligger i to forhold. For det første de pedagogiske premissene: at fleksible arealer legger til rette for bruk av varierte gruppestørrelser, læringsstrategier og arbeidsmetoder. For det andre de gode erfaringene en har med fleksible arealer i bergensskolen. I skolebruksplanen er fleksible arealer konkretisert gjennom funksjonsbeskrivelsene som ligger som vedlegg til høringsutkastet Høringsinnspill 15 av høringsinstansene har uttalt seg generelt til det å bygge skoler med fleksible arealer. Av disse er 8 positive til forslaget og støtter denne strategien. Utdanningsforbundet, støtter ikke forslaget og mener fleksible arealer i planen fremstilles som åpne skoler og at denne arealtypen gir mer uro. Utdanningsforbundet mener videre det er mulig å drive fleksibelt og variert uansett byggets utforming. En skole uttaler at fleksible arealer ikke passer for barneskolen, og mener det kan bidra til mer uoversiktlige forhold som kan skape mer mobbing i skolen. Bergen kommunale foreldreutvalg mener at denne type skoleanlegg bare bør bygges som nybygg og at ansettelsesprosessen må gjenspeile dette. De resterende som har uttalt seg verken støtter eller avviser å bygge skoleanlegg med fleksible arealer, men kommenterer ulike forhold ved forslaget. Norsk Skolelederforbund påpeker at overgangen og forberedelsene til å bruke et slikt bygg er en kritisk faktor for at en skal oppnå et godt læringsutbytte og at støtten til skoler som skal ta i bruk fleksible arealer må økes og opprettholdes. SU ved Seljedalen skole uttaler at skoler med en tradisjonell løsning også har krav på varierte læringsarenaer og organiseringsmåter. Mange av høringsinstansene som har uttalt seg peker på viktigheten av stort nok areal, mange nok rom og store nok grupperom for å få på plass varierte undervisningsformer. Byrådsavdeling for helse og inkludering påpeker at alle klasser/enheter må ha egne rom. Nattland skole mener at alle baser må ha to rom på hvert trinn som kan romme elever. Byrådsavdeling for næring, eiendomsforvaltning og samferdsel uttaler at det er viktig å få utarbeidet standardbeskrivelser for rom, i tillegg til funksjonsbeskrivelsene, slik at dette ikke må utredes i hvert enkelt prosjekt Vurdering av høringsinnspill Sett i lys av de mange debatter i media de siste årene om hva slags utforming av skoleanlegg som vil være mest hensiktsmessige for elevenes læring, så kom det overraskende få høringsinnspill til dette temaet. Byrådet har merket seg at det er få høringsinstanser som ikke støtter forslaget om å bygge skoler med fleksible arealer, og tolker det som at det er støtte for denne type skoleanlegg. 6

7 Flere av høringsinstansene har vært opptatt av at det må være nok areal - og nok grupperom i ulik størrelse. Når det gjelder antall og størrelse på grupperom så ligger det ikke noen fast arealnorm for grupperom i skolebruksplanen. Dette er for å beholde fleksibiliteten og muligheten for at en i hvert enkelt byggeprosjekt skal kunne gjøre lokal tilpasninger. Enkelte høringsinstanser har påpekt at det må være nok store grupperom slik at en for eksempel kan dele trinnet i basisgrupper og ha undervisning i disse gruppene. Byrådet vil her vise til at det i fleksible arealer vil være rom for å benytte et mangfold av organiseringsmåter mht gruppestørrelser, men det er ikke tenkt at hver basisgruppe/klasse skal ha hvert sitt eget rom i hjemmeområdet, slik som Byrådsavdeling for helse og inkludering uttaler. Hjemmeområdet består av rom av ulik størrelse for ulike situasjoner og det er naturlig at hvert trinn har sitt hjemmeområde hvis skolestørrelsen ligger til rette for det. Alle elever skal selvsagt tilhøre en basisgruppe/klasse med en kontaktlærer, samtidig innebærer et hjemmeområde at elevene også får en større referansegruppe å forholde seg til. I et hjemmeområde for 60 elever vil det være arbeidsplasser nok til alle og det vil være rom for å dele inn i basisgrupper slik at hver av gruppene kan ha undervisning med hver sin kontaktlærer, men det er ikke tenkt tilrettelagt slik at basisgruppene skal ha egne faste arbeidsplasser i hvert sitt rom. Pga en inkurie har ikke tekst om grupperom blitt tatt med i funksjonsbeskrivelsene som var vedlagt skolebruksplanen, følgende tekst vil nå bli tatt inn: Hjemmeområdet skal ha grupperom av ulik størrelse. Byrådet mener videre at bygg med fleksible arealer passer like godt for både barne- og ungdomstrinnet. Arealene er imidlertid utformet noe ulikt for å være tilpasset de ulike trinnenes behov. Blant annet skal hjemmeområdet på barnetrinnet dimensjoneres for færre elever (inntil 60) enn på ungdomstrinnet (inntil 75) samtidig som hjemmeområdet får noe ulik utforming på små- og storskole/ungdomstrinnet. Tilpasning av behov til ulike trinn gjelder også garderobene og noen av spesialrommene. Byrådet avviser at fleksible arealer i seg selv vil kunne medføre mer mobbing eller mer uro, og mener at det ikke finnes grunnlag for å hevde dette. Her vil byrådet vise til dialogmøtet som ble holdt med rektorer der brukere av bygg med fleksible arealer uttalte at de ikke opplevde mer uro, men at bruk av fleksible arealer krever en bedre og mer gjennomtenkt struktur enn det en trenger i en klasseromsskole. Byrådet vil understreke viktigheten av at arbeidsmåter og utforming av bygg må spille på lag for å oppnå et godt læringsmiljø og et godt læringsutbytte og byrådet ser her viktigheten av de pedagogiske utviklingsprosessene som må gå parallelt med planleggingen av et nytt skolebygg med fleksible arealer, dette omtales nærmere under 2.3. Når det gjelder forhold ved selve planløsningene og valg av materiale som kan bidra til uønsket akustikk og støy vil byrådet vise til at vurdering av støyspredning er en selvsagt del av byggeprosjektet. Administrasjonen i Byrådsavdeling for barnehage og skole vil i samarbeid med BKB utarbeide standardbeskrivelser for skoleanlegg på bakgrunn av funksjonsbeskrivelsene, og her vil standard for ulike rom/arealer bli nærmere spesifisert. Byrådets forslag På bakgrunn av det som er sagt ovenfor vil byrådet opprettholde forslaget om fortsatt å bygge skoleanlegg med fleksible arealer. Rehabilitering skal gjennomføres nøkternt, og ved rehabilitering vil en legge til rette for fleksible arealer innenfor bygningsmessige strukturer så lagt det lar seg gjøre innenfor avsatt budsjett. 7

8 2.2 Justerte arealnormer Høringsforslag Sammenlignet med de fleste andre storbykommuner har Bergen kommune bygget skoler med mer areal enn andre storbyer. Arealnormene er derfor gjennomgått og justert noe ned i denne skolebruksplanen. De viktigste justeringene er: Generelt læringsareal redusert (hjemmeområde), ca ½ m 2 pr. elev. Elevgarderober justert noe (økt på barneskoler, mindre på ungdomsskoler). Egne arealer til nærmiljø tatt ut. Større grad av sambruk foreslått. Areal til personalrom i nåværende form er tatt ut av arealprogrammet og har blitt. fordelt på areal til møterom/hvilerom for personalet og felles kantine for elever og personale. Samlet areal til personalfunksjon er ikke redusert i nytt arealprogram. 1 Skolehelsetjenesten har fremdeles avsatt 30 m 2, men det foreslås sambruk av lokalene SFO har fortsatt noe eget areal, men hovedtyngden basert på sambruk I snitt vil dette redusere arealet med 7 %, noe som vil kunne gi en tilsvarende innsparing både på drift og investering Høringsinnspill Det er mange skoler har kommet med innspill som gjelder areal og arealbruk på sin skole, men få har kommentert den justerte arealnormen som er foreslått gjeldene ved nybygg/rehabilitering av skoler i Bergen. De 5 som har uttalt seg er alle negative til den nedjusteringen som er foreslått. Disse høringsinstansene påpeker at mindre areal kan medføre mer mobbing, at arbeid i fleksible arealer er mer plasskrevende enn i tradisjonelle klasseromsskoler og at det de derfor ikke bør justeres ned, at fleksibilitet forsvinner ved maks utnytting og at areal på store ungdomsskoler ikke bør nedjusteres Vurdering av høringsinnspill Et skolebygg med fleksible arealer er mer arealeffektivt og har mindre spesialiserte arealer enn de tradisjonelle klasseromsskolene, i tillegg blir mer av arealet brukt hele tiden og en reduserer derfor tiden arealer står tomme. Reduserte arealnormer vil kunne redusere totalt brutto skoleareal med fra 06-1,4m 2 pr elev og gi en antatt kostnadsreduksjon på ca 7 % i snitt pr ny skole. Den nye arealnormen som er foreslått for læringsarealene i elevenes hjemmeområde er på 4 m 2 (nettoareal). Det finnes ingen nasjonal norm for størrelsen på skoleanlegg, men det finnes veiledende arealnormer for elevareal i veilederen til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Der opererer en med en arealnorm på minimum 2 m 2 pr elev i klasserom og 2,5 m 2 pr. elev (nettoareal) dersom det skal tilrettelegges for varierte arbeidsformer og spesielt utstyr. Selv med en justert arealnorm vil Bergen ligge godt over veiledende norm. I tillegg viser skolebruksplanen at Bergen frem til nå har bygget skoler med relativt mer areal pr. elev enn de andre storbyene. 1 Teksten her er ikke identisk med teksten i høringsnotatet. I høringsnotatet sto det: "Personalkantinen er tatt ut av arealprogrammet". Kategorien "personalkantine" ble brukt i det forrige arealprogrammet, men byrådet ser at denne begrepsbruken kan ha skapt forvirring. Byrådet presiserer derfor hva som var ment: at arealet til personalrom slik det er på de fleste skolene i dag har blitt fordelt på areal til møterom/hvilerom og felles kantine (areal til personalets "andel" av kantinen kommer i tillegg til det øvrige arealet til kantinen). Samtidig vil byrådet presisere at samlet areal til personalfunksjon ikke har blitt redusert, da noen av høringsinstansene oppfattet det som om at det i det nye arealprogrammet ikke var avsatt annet areal til personalet enn i den felles kantinen. 8

9 Haugland skole uttaler at mindre areal kan gi mer mobbing. Byrådet er kjent med at gode utearealer kan redusere omfanget av mobbing og uro blant elevene og stimulerer til trivsel, motivasjon og læring. Men at nedjusteringen av arealnormen som byrådet foreslår vil føre til mer mobbing mener byrådet det ikke finnes belegg for å hevde. Forslaget om å justere ned arealnormen vil gi seg størst utslag på de store skolene - og som Storetveit skole påpeker vil dette blant annet ramme store ungdomsskoler. Byrådet vil allikevel fastholde at det er riktig å justere ned arealet noe. At dette i størst grad merkes på de store skolene harmonerer også med at det var her Bergen lå høyt mht areal sammenlignet med de andre kommunene. Samtidig mener byrådet at de nye arealnormene ikke vil gå på bekostning av læringsmiljøet og skolenes mulighet for god skoledrift. Når det bygges nye skoler skal det også legges vekt på at disse er arealeffektive. Byrådets forslag Byrådet vil opprettholde forslaget til justert arealnorm. Når det gjelder høringsinnspillene til de enkelte arealkategoriene som omfattes av arealnormen vil de omtales i egne kapitler. 2.3 Organisering av byggeprosjekter Høringsforslag Byrådet vedtok i sak 1026/06 at barnehage- og skoleutbygging skulle prosjektorganiseres. Denne løsningen ble valgt fordi det gir raske beslutningsveier, sikrer god dialog mellom flere byrådsavdelinger og legger til rette for tett samhandling mellom mange profesjoner. Prosjektorganisasjonen består av en styringsgruppe, en prosjektadministrativ gruppe og byggprosjektgruppe for det enkelte byggeprosjekt. En brukergruppe på skolen opprettes som referansegruppe for å sikre medvirkning. Rektor leder denne. Når arbeidet med byggeprogrammet starter skal skolene sette i gang et pedagogisk utviklingsprosjekt. Dette er nødvendig for å jobbe med pedagogisk utvikling blant personalet for å komme frem til en tjenlig planløsning og for å drøfte metoder og arbeidsformer i fleksible arealer. Styringsgruppen har parallelt med arbeidet med skolebruksplanen vedtatt å justere saksgangen ved byggeprosjekter og bestemt at arbeidet i byggprosjektgruppen og brukergruppen skal opphøre når byggeprogrammet er ferdig. Dette i motsetning til tidligere da byggprosjektgruppen skulle bestå helt til byggeprosjektet var gjennomført. Denne endringen er iverksatt i pågående byggeprosjekter. Byggeprogrammet vil være førende og brukermedvirkning er derfor viktig inntil byggeprogrammet foreligger. Som en del av skolebruksplanen er det utarbeidet funksjonsbeskrivelser som er tatt i bruk i byggeprosjektene, og i samarbeid med BKB skal det utformes standardbeskrivelser. Dette gir sterkere føringer enn tidligere for hvordan skoleanlegg skal utformes og sikrer en mer effektiv planprosess. Det vil derfor være mindre behov for endringer etter at byggeprogrammet er vedtatt. Byggeprogrammet blir med dette ennå mer styrende for prosjektet og det blir få eller ingen endringer i prosjektet etter at det er vedtatt Høringsinnspill Det er ikke bedt om høringsinstansenes syn på denne endringen, men to høringsinstanser påpeker at medbestemmelsen/brukermedvirkningen er svekket ved at arbeidet i 9

10 byggprosjektgruppen opphører når byggeprogrammet er ferdig. Utdanningsforbundet uttaler i tillegg at det er viktig at verneombudtjeneste og tillitsvalgte deltar i hele prosessen. Byrådsavdeling for helse og inkludering uttaler at skolehelsetjenesten bør være i brukergruppen/referansegruppen og to høringsinstanser peker på nødvendigheten av å bygge kompetanse når det gjelder pedagogisk strategi ved nye skolebygg og at denne prosessen må styrkes Vurdering av høringsinnspill Byrådet ser viktigheten av de pedagogiske utviklingsprosessene som pågår parallelt med byggeprosjektene når det bygges skoleanlegg med fleksible arealer, men mener det er viktig å skille mellom ulike faser av denne. Med utarbeidelse av funksjonsbeskrivelser har byrådet lagt rammer for hvordan fleksible arealer skal utformes, og disse gir klare føringer for planløsningene på skolene. Dette gjør at det ikke er nødvendig å starte de pedagogiske utviklingsprosessene på skolene like tidlig som før. Men skolene må ha startet en pedagogisk utviklingsprosess og kommet i gang slik at de kan være gode medspillere i brukermedvirkningen når det gjelder valg av planløsninger. Dette er særlig viktig i en tidlig fase når byggeprogrammet skal utarbeides. Etter at byggeprogrammet er godkjent sendes bestillingen til Bergen kommunale bygg (BKB) som skal bygge det som er vedtatt. Det vil da være Byrådsavdeling for barnehage og skole (BBS) som skal ha direkte kontakt med BKB. BBS ivaretar dialogen med skolene slik at brukermedvirkningen også ivaretas etter at byggeprogrammet er vedtatt. Når byggeprogrammet er vedtatt må skolene dreie fokus fra deltakelse i utarbeidelse av byggeprogrammet til at hovedfokus skal være på de pedagogiske endringsprosessene som skal forberede personalet og lederne på å ta bygget i bruk. Disse prosessene vil være viktigere jo nærmere en kommer innflyttingsdato. Byrådets forslag Byrådet slutter seg til styringsgruppens vedtak om at arbeidet i byggprosjektgruppen opphører når byggeprogrammet er ferdig da det er i utformingen av hva som skal bygges at brukermedvirkningen er viktigst. Byrådet mener denne endringen vil sikre effektive planleggingsprosesser og redusere kostnadene. Byrådet ser at den pedagogiske utviklings- og endringsprosessen er svært viktig og vil fortsatt opprettholde midler slik at skolene kan gjennomføre pedagogiske endringsprosesser fremover. Brukergruppen er viktig for at brukernes synspunkter skal bli hørt i utarbeidelse av byggeprogrammet. Byrådet foreslår at verneombud, tillitsvalgt, representant fra FAU, SU, personalet, skolehelsetjenesten og kulturskolen er representert her. Brukergruppen ledes av rektor og arbeidet avsluttes når byggeprogrammet er vedtatt. 10

11 3 Skolebyggenes tilstand 3.1 Rehabilitering og inneklima Det er flere skoler som har behov for rehabilitering i Bergen kommune. Med rehabilitering menes i denne sammenheng både indre og ytre bygningsmessig opprustning. Midler til rehabilitering og/eller påkostning dekkes over kommunens investeringsbudsjett. Ved de nyeste utbyggingsprosjektene har en i tillegg til generell rehabilitering fått en høyere standard enn tidligere ved ombygging til fleksible skolearealer. Siden Forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skole mv. ble innført i 1996, har Bergen kommune gjennomført en planmessig opprusting av skoler som ikke er godkjent etter Forskrift om helsevern i skoler og barnehager mv. (inneklima). Av de 89 skolene i kommunen er 61 skoler godkjent. Til sammen har Bergen kommune siden 1997 benyttet kr 413 mill. til inneklimatiltak i skoler. På grunn av vedlikeholdsetterslep kommer det innimellom utfordringer på skoler som var godkjent på et tidligere tidspunkt. Dette gjør at tempo og prioritering av midler i inneklimaproduksjonen blir noe endret underveis. Ansvaret for å få skolene godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern er lagt til Bergen kommunale bygg, og målsettingen er at alle skoler skal inneklimagodkjennes. Byrådet satte i 2009 av 415 mill til utvendig opprustning av skolene. Et formidabelt løft er blitt utført på kommunens skoler gjennom et prosjekt for å rehabilitere skolenes fasader. 3.2 Høringsinnspill I høringsuttalelsene er det kommet innspill til konkrete vedlikeholdsbehov fra 8 skoler. Forholdene skolene omtaler er: Slitte overflater inne og generelt oppussingsbehov Personaltoaletter som trenger oppussing og som ikke er i antall ifh til antall brukere Tung luft i deler av byggene Klorluft fra basseng Dårlige tilkomstveier på skoleeiendommen Deler av eksisterende bygg som er avstengt pga sopp og fukt Utover konkrete vedlikeholdsbehov uttaler mange skoler ønsker om - og behov for - mer tjenlige læringsarealer, ombygging og utbygging. 3.3 Byrådets forslag Skolenes fasader er i ferd med å få en oppgradering. Innvendig rehabilitering gjenstår på flere skoler, og det blir viktig at dette settes fokus på fremover. Det fremkommer som et generelt inntrykk fra innkomne høringsuttalelser at mange ikke er fornøyde med elevtoalettene. Elevundersøkelsen for 2010 viser også at toalettene er noe av det elevene er minst fornøyd med på skolen. Oppgradering av toaletter bør vurderes. 11

12 Byrådet går inn for at det opprettes et prosjekt for å ha fokus på innvendig rehabilitering. Her vil byrådet prioritere de skolene med store rehabiliteringsbehov først, men som ikke er prioritert med egne prosjekter i investeringsprogrammet. Det utarbeides egne retningslinjer for bruk av midlene. Til dette arbeidet går byrådet inn for at det årlig avsettes 40 mill. kr. (i stedet for 3 mill. kr. årlig) til innvendig oppgradering i økonomiplanperioden

13 4 Skolekapasitet og skolestruktur 4.1 Innledning Kapittelet omhandler byrådets forslag til strukturtiltak og investeringstiltak i de enkelte bydelene. Byrådets målsetting er at tilrettelegging av skolebygg og framtidig skolestruktur skal bidra til et likeverdig og godt læringsmiljø og et godt læringsutbytte for elevene i bergensskolen. Sentrale momenter i vurdering av skolestruktur er byutvikling og elevtallsutvikling, skolenes kapasitet, skolestørrelse og skoletype, fysisk læringsmiljø, skolevei/reisetid, sosiale forhold, nærmiljø/tilhørighet og økonomi. Disse forholdene er omtalt på generelt grunnlag i skolebruksplanens høringsutkast og vil her bli nærmere drøftet i sammenheng med de enkelte strukturtiltakene byrådet nå foreslår. Høringsuttalelsene fra bydelene viser et stort og positivt engasjement for å beholde en skolestruktur som ivaretar elevenes behov for trygge og gode oppvekstforhold. Høringsinstansene er spesielt opptatt av å ivareta gode lærings- og skolemiljø, sikre nok kapasitet på skolene og sikre at elevene har trygge og gode skoleveier. Høringsinstansene understreker samtidig skolenes viktige rolle i nærmiljøene. De enkelte høringsinnspillene vil omtales og kommenteres under relevante forslag til strukturtiltak. Innledningsvis vil byrådet imidlertid presisere to forhold som gjelder elevtallsprognosene og fastsetting av elevtallskapasitet fordi dette er generelle tema mange av høringsinstansene har kommentert Elevtallsprognoser Prognosene for elevtallsutviklingen i Bergen, og i de enkelte opptaksområdene, er et svært viktig grunnlag når strukturtiltak vurderes og prioriteres. Elevtallsutviklingen for Bergen ventes å være stabil de neste 4 år, deretter øker elevtallet med ca 3000 de neste 10 år. Nesten hele veksten forventes å komme på barnetrinnet i denne perioden. På ungdomstrinnet forventes det en liten nedgang i første del av perioden. Det er imidlertid store variasjoner mellom byområder og skoler når det gjelder forventet elevtallsutvikling. Det forventes størst vekst i Årstad (+1110 mot 2024), men også en jevn vekst i Laksevåg, Bergenhus og Ytrebygda (4-500 hver). I Åsane ( ) og Arna (+200) forventes det vekst mot slutten av perioden. I Fana kan det forventes en nedgang de nærmeste årene og deretter vekst. Fyllingsdalen ser ut til å få lavere elevtall enn i dag i hele perioden. 13

14 Elever Elevtallsprognose for ordinære kommunale grunnskoler i Bergen kommune Barnetrinn Ungdomstrinn 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 Skoleår Elevtallsprognosen i planen bygger på Bergen kommune sin offisielle befolkningsprognose som ble utarbeidet vinteren Prognosene tar utgangspunkt i tall fra folkeregisteret pr. 1.januar 2010, men elevtallsprognosen er justert ut fra elevtallet på skolene våren 2010 og klasseordningen for 2010/2011. Mange av høringsinstansene uttaler at de er skeptiske til prognosene og mener at prognosen for egen skole eller område er for lav. Byrådet vil understreke at prognosene er utarbeidet med gitte forutsetninger. Dersom disse forutsetningene endres, vil den faktiske utviklingen bli en annen enn det prognosene forutså. I forhold til de faktorene som i størst grad kan påvirke utviklingen; boligbygging, flytting og avgang til private skoler, mener byrådet at prognosene for de aller fleste skoleområder har tatt høyde for det som det pr. i dag vil være rimelig å legge til grunn. Hovedinnvendingene til prognosene går på manglende hensyntagen til planlagte boligfelt og generasjonsskifte i boligmassen. Det er imidlertid et faktum at ikke alle planlagte boligfelt og boligplaner blir realisert, og mange blir forskjøvet i tid eller får reduserte boligtall. Dette gjør prognosearbeid vanskelig. De fleste innvendingene vedrørende boligbygging gjelder imidlertid kjente boligfelt eller boligplaner som av kommunen vurderes som lite sannsynlig blir realisert i prognoseperioden. Noen av disse er også så små at de har liten betydning for elevtallsutviklingen. For et fåtall områder er det etter kommentarer i høringsrunden oppdaget feil i boligtallene. Dette er kommentert og tatt høyde for i vurderingen av de enkelte skolestrukturtiltak. Det hevdes fra noen høringsinstanser at det ikke er tatt høyde for lokale forhold i prognosene. Byrådet vil avvise dette og presisere at alle beregninger i prognosen tar høyde for lokale variasjoner vedrørende aldersstruktur i befolkningen, aldersfordelt flytting, fødselstall, boligmasse, boligbygging og avgang til private skoler. 14

15 Noen av høringsinstansene har sammenlignet prognosene med faktisk bosatte barn i områdene og funnet store avvik. Dette skal faktisk være slik og er en av grunnene til at utarbeidelse av prognoser er vanskelig. Tall for faktisk bosatte i skolene sine opptaksområder vil endre seg over tid. Om tallene går opp eller ned, eller hvilke aldersgrupper som flytter, vil avhenge av mange faktorer som bl.a. sammensetningen av boligmassen i området (antall små og store leiligheter, eneboliger etc.). Antall barn som begynner på skolen vil normalt sett endre seg fra fødselsåret og fram mot skolestart. Noen steder øker tallet, mens andre steder blir det færre barn på skolen enn de som ble født i samme område 6 år tidligere. Det skjer også flyttinger i de årene barna går på skolen, men langt færre enn like før skolestart. Det er også viktig å være klar over at heller ikke alle barn som er bosatt i et skoleområde vil begynne på nærskolen. I Bergen kommune er det bl.a. ca 1500 elever i private skoler. I elevtallsprognosene er et anslått antall elever som ikke forventes å gå på nærskolen trukket ut (uttrekket er basert på kjente tall fra tidligere år, fordi mønstrene har en tendens til å gjenta seg). I tillegg er det en del elever som går på spesialskoler eller i spesialgrupper (disse elevene antas å fordele seg jevnt i hele kommunen) Når en kjenner antallet som bor i et område og justerer årsgruppene ift forventet flytting/boligbygging og avgang til private skoler eller andre skoletilbud, sitter en igjen med et forventet antall elevtall på de ordinære kommunale grunnskolene. For årskull som ikke er født må en også anslå fødselstallet. Dersom en skal planlegge skolebehovet framover i tid, er en avhengig av prognoser som så godt som mulig fanger opp de forventede endringene i befolkningssammensetningen. Hvis ikke vil en ende opp med mye ledig skolekapasitet i noen områder og overfylte skoler i andre. Byrådet vil ved alle foreslåtte skolestrukturtiltak i denne planen legge inn en liten sikkerhetsmargin i prognosetallene, slik at en ikke risikerer at kapasiteten blir for liten selv om prognosene i et område ikke skulle slå helt til Vurdering av elevtallskapasitet Både i media og fra enkelte høringsinstanser er det stilt spørsmålstegn ved om elevkapasiteten ved alle skolene er riktig - slik den fremkommer i utkast til skolebruksplan. Byrådet vil derfor presisere hvilke forutsetninger som ligger til grunn for de beregninger av elevkapasitet som er gjort. Vurderinger av elevtallskapasiteten på den enkelte skolen bygger på i hovedsak tre forhold. Den viktigste forutsetningen er den nye justerte arealnormen. Arealnormen er sett i sammenheng skolens bruttoareal og arealeffektiviteten i det enkelte skoleanlegget. Med arealeffektivitet menes hvor godt arealene er utnyttet og funksjonaliteten i bygget. Det har vært gjort befaringer på alle skolene og det er også gjort sammenligninger mellom skolene. Etter befaringene er de tre forutsetningene sett i sammenheng, og det er så gjort en skjønnsmessig, helhetlig vurdering for å fastsette elevtallskapasiteten. Det vil si at to skoler som i utgangspunktet har like stort bruttoareal kan - avhengig av om skolen har mye korridorer/gangareal, hvordan utformingen av klasserom/hjemmeområder er osv. - kan ha ulik elevtallskapasitet. For enkelthets skyld er kapasiteten rundet av til nærmeste 50 med unntak for de minste skolene. 15

16 Elevtallskapasiteten en har kommet frem til ved den enkelte skole er kvalitetssikret gjennom at rektor ved alle skolene har fått tilsendt skolebeskrivelsen for sin skole, inkludert estimert elevtallskapasitet, og fått gi tilbakemelding på denne. Som det er vist til i kap. 2 finnes det ingen nasjonal arealnorm for størrelse på skoleanlegg men det finnes veiledende arealnormer for elevareal i veilederen til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Der opererer en med en arealnorm på minimum 2 m 2 pr elev i klasserom og 2,5 m 2 pr. elev dersom det skal tilrettelegges for varierte arbeidsformer og spesielt utstyr. Byrådet vil her bemerke at Bergen, med en foreslått arealnorm på 4 m 2 i arealprogrammet, ligger godt over den veiledende normen, og at den nye justerte arealnormen er et av flere forhold som ligger til grunn for fastsettingen av elevtallskapasitet 16

17 4.2 Skolestrukturtiltak i Arna byområde Status Etter et par år med stabilt elevtall forventes en jevn økning i elevtallet på barnetrinnet i Arna utover i prognoseperioden. På ungdomstrinnet er det ventet en liten nedgang utover i perioden, etterfulgt av en liten økning helt i siste del av perioden. Det samlede elevtall forventes å komme opp i ca 1850 i slutten av prognoseperioden (2023/2024). Dette er vel 200 elever flere enn i dag. Elevkapasiteten i Arna er i dag Skolene i Arna vil samlet sett ha plass til alle elevene i hele perioden Drøfting og anbefaling av enkelttiltak Mulige strukturtiltak: Slå sammen Garnes og Trengereid til en skole fra august 2011 eller legge ned Trengereid skule, utvide kapasiteten ved Garnes og overføre alle elevene dit. Bydelsstyret, SU og FAU ved Trengereid skole og SU ved Garnes skule er negative til både sammenslåing av Garnes og Trengereid skoler og til nedleggelse av Trengereid skole. Elevrådet ved Trengereid skole har og engasjert seg for å beholde skolen sin. Både SU og FAU ved Trengereid skole fremhever at skoleanlegget på Trengereid er godt og at skolen og bygden er gjensidig viktige for hverandre. Bydelsstyret understøtter skolens betydning i lokalsamfunnet. FAU ved Trengereid påpeker og at skolen har fleksible areal og at aldersblanding har sine fordeler. SU ved Garnes skule påpeker spesielt mangel på kapasitet ved Garnes skule, at ingen elever fra Trengereid opptaksområde har søkt seg til Garnes og at avstanden mellom skolene tilsier lang og farlig skolevei. Både FAU ved Trengereid skole og Bydelsstyret uttrykker og sin skepsis til skoleveien. Byrådet har merket seg dette. Ut fra disse forhold vurderer Byrådet at det i dag ikke er hensiktsmessig å legge ned Trengereid skole. Høringsinstansene er opptatt av at Trengereid skal bestå som egen skole. Det kommenteres spesielt fra Bydelsstyret at felles administrasjon går imot prinsippene i skolebruksplanen. FAU ved Trengereid skole hevder at sammenslåing er i strid med opplæringsloven. De frykter og at sammenslåing på sikt kan føre til nedleggelse av Trengereid skole. Byrådet ser utfordringer ved sammenslåing av skoler og at påpekte behov for tilstedeværelse fra administrasjonen er reelt og viktig å ivareta. Byrådet foreslår å slå sammen Garnes og Trengereid. Trengereid skole har under 30 elever og det ville ut fra elevtall ikke vært krav om egen rektor før lovendring i Byrådet gjør oppmerksom på at opplæringsloven åpner opp for bruk av felles rektor dersom rektor kan holde seg fortrolig med den daglige drift og arbeide for videreutvikling av 17

18 virksomheten. Begrepet fortrolig ligger til rektor og kan ikke delegeres. Begrepet er sterkere enn begrep som "kjent med", "orientert om" og "følge opp". Det er derfor rimelig å vektlegge geografisk avstand og reisetid. Byrådet vurderer kjøreavstanden på 12,8 km mellom skolene som innenfor det aksepterte. Byrådet er av den oppfatning at det ved sammenslåing av skoler, er nødvendig og hensiktsmessig at grendaskoler har en egen avdelingsleder med arbeidssted der. Ved sammenslåing av skolene vil erfaringsutveksling på tvers av tidligere enheter, kunne bli en naturlig del av utviklingsarbeidet. Byrådet har lagt vekt på at dette er positivt fordi begge skolene innehar stor og unik kompetanse, noe som kommer begge skolene til gode. Det antas og at et større personale vil tilføre skolen et større totalt kompetansetilfang. Disse pedagogiske gevinstene ønsker en å realisere. Det økonomiske aspektet er ikke vesentlig for sammenslåing av Trengereid og Garnes skoler. Likevel ser en at det vil gi noen økonomiske "stordriftsfordeler" i størrelsesorden kr. Det vil bli satt av kr ,- for skoleåret 2011/2012 som den nye skolen kan benytte til tiltak som kan gi en best mulig integrering av de to skolemiljøene. Mulige strukturtiltak: Slå sammen Haugland og Ytre Arna til en skole fra august 2011 eller legge ned Haugland og overføre elevene til Ytre Arna. Ingen av høringsuttalelsene går inn for disse strukturtiltakene. Bydelsstyret, SU og FAU ved Haugland skole og SU ved Ytre Arna skole uttrykker stor skepsis. Det argumenteres både ut fra skoletilbud, prognoser/kapasitet, skolevei, økonomi, ledelsesstruktur og nærmiljø. Rådsorganene ved Haugland skole fremhever spesielt skoleanleggets kvaliteter, farlig skolevei og skolens nærmiljøfunksjon. Videre stilles det spørsmål ved elevtallsprognosene. Disse kommenteres inngående av FAU som også har kommet med egen prognose. Byrådet har merket seg argumentasjonen. Byrådet er opptatt av at også elevene i Haugland opptaksområde skal ha et godt skoletilbud og en trygg skolevei. Dette ligger til grunn uansett hvilken skole opplæringen skjer i. Haugland skole har i skoleåret 2010/2011 et elevtall på 89. Dette er en elev mer enn prognosen tilsier. Skolens elevtallskapasitet er beregnet til 120. Prognosetall i mindre områder er svært usikre - spesielt noen år fram i tid. Elevtallsprognosene for Haugland tilsier nedgang i elevtallet, mens FAU argumenterer for at dette vil øke. Byrådet ønsker å følge elevtallsutviklingen videre. Som konsekvens av strukturtiltak i Åsane byområde, vil ca 35 elever derfra få Haugland som sin nærmeste skole. Ut fra dette vil Haugland skole fylles opp. Byrådet ønsker å beholde Haugland som egen skole. Mulige strukturtiltak: 18

19 Legge ned ungdomstrinnet ved Ytre Arna, bygge ut Garnes U og frigjøre deler av arealet ved Ytre Arna Bydelsstyret, FAU Haugland skole, FAU og SU Ytre Arna skole er negativ til flytting av U- trinn fra Ytre Arna skole. Ingen høringsinnspill støtter den foreslåtte strukturendringen. Det argumenteres både ut fra skoletilbud, prognosetall, avstander og nærmiljø. Høringsuttalelsene er til dels svært sammenfallende og understøtter hverandre. Bydelsstyret fremhever at kombinertskoler gir gode muligheter til å følge opp elever, foresatte og nærmiljø gjennom et helt skoleløp. Dette argumenteres det og for av SU og FAU ved Ytre Arna skole. Bydelsstyret påpeker og avstand og kulturelle forskjeller som grunner for å opprettholde ungdomstrinnet på Ytre Arna skole. Videre påpekes at et stigende elevtall på barnetrinnet på sikt vil styrke ungdomstrinnet. FAU ved Haugland skole fremhever spesielt et godt miljø og god fagkompetanse på Ytre Arna skole. Dette understøttes av både FAU og SU ved Ytre Arna. FAU ved Ytre Arna skole mener Arna trenger 2 ungdomsskoler og at en stor skole gir mer uoversiktlig læringsmiljø. Høringsinstansene er spesielt opptatt av forholdene til de minoritetsspråklige elevene i Ytre Arna. Det fremheves i denne sammenheng både den kompetanse skolen har innen feltet, Ytre Arnas størrelse og elevenes behov. Det argumenteres videre for at nedlegging av ungdomstrinnet ved Ytre Arna vil virke negativt på de lokale aktivitetene i bygden. Byrådet finner det ikke dokumentert at en kombinert skole er bedre enn rene barne- og ungdomsskoler. Det kan heller ikke dokumenteres at små skoler er bedre enn store. Byrådet er opptatt av at elevene skal få et godt skoletilbud uansett hvilken skole de går på. Prognosetallene for barnetrinnet ved Ytre Arna skole tilsier vekst i elevtallet. Utviklingen etter prognoseperioden kan tilsi at ungdomstrinnet kan vokse noe videre. Dette er langt frem i tid og noe det er knyttet stor usikkerhet til. Ytre Arna skole har i dag svært god kapasitet. Skolen har en bygningsmasse med elevtallskapasitet på 450 elever. Elevtallet i 2010/2011 er 275. Dette fordeler seg på 161 elever på barnetrinnet og 114 elever på ungdomstrinnet. Faktisk elevtall på barnetrinnet skoleåret 2010/2011 er 6 mer enn prognosen tilsier. Ved nedlegging av ungdomstrinnet ved Ytre Arna skole vil skolen bli en ren barneskole med elevtall på 161 økende til ca 220 elever i 23/24. Brutto skoleareal på Ytre Arna er 4984m 2. Som ren barneskole kan arealet reduseres med ca. 2000m 2. Restareal vil da være brutto ca. 3000m 2. Dette er mer enn "normen" ved nybygging, men skolen har en stor brutto/nettofaktor fordi mye areal ikke vil kunne nyttes til undervisningsformål. Garnes ungdomsskole har et elevtall på 386 elever inneværende skoleår. Dette er 7 elever mindre enn prognosen tilsier. Elevtallsprognosene for skolen anslår de nærmeste årene en nedgang i elevtallet for så å stige igjen. I 2023/24 tilsier prognosen ca. 430 elever. Garnes ungdomsskole har med paviljonger i dag en kapasitet på 400 elever. Skolen trenger omfattende rehabilitering, og utbygging som erstatning for paviljongene. 19

20 Hordaland fylkeskommune har muntlig gitt uttrykk for ønske om å få avsatt areal til ny videregående skole i nærheten av det nye idrettsanlegget på Seimsmyrane i Arna. Ved å etablere ny ungdomsskole i samme område kan en på sikt få utnyttet de muligheter som ligger i en eventuell samlokalisering av ungdomsskole, videregående skole og idrettsanlegg. Hvorvidt det er mulig å ta i bruk arealer her til skoleformål må avklares i dialog med kommunens planavdeling. Dersom det raskt viser seg å ikke kunne realiseres, vil byrådet gå inn for rehabilitering av Garnes ungdomsskole. Etablering av ny ungdomskole, vil og være gunstig med tanke på et opptaksområde som strekker seg mot Ytre Arna. Tiltaket vil innebære en nedleggelse av både Garnes ungdomsskole og ungdomstrinnet ved Ytre Arna. De fleste elevene ved Ytre Arna skole vil ha denne skolen som nærmeste ungdomsskole, mens noen elever vil ha kortere vei til ungdomsskole i Åsane. Ut fra dagens elevtallsprognoser og opptaksområder må en ny ungdomsskole i Arna dimensjoneres for elever. Endelig størrelse på ny skole må fastsettes på et senere tidspunkt. Ny skole forutsetter en omregulering. En omregulering tar til vanlig 2 år, men kan ta lenger tid i dette tilfellet fordi prosessen antas å være omfattende. Inkludert prosjektering og bygging, vil ny ungdomsskole tidligst kunne stå ferdig i Seimsmyrane ligger i Indre Arna mellom Ytre Arna og Garnes. Infrastrukturen i området er god og geografisk plassering vil være gunstig i forhold til opptaksområdet. Både Garnes ungdomsskole og Ytre Arna skole har verdifull kompetanse og erfaring. Etablering av ny skole gir mulighet for å skape en felles kultur der en tar med seg det beste fra kulturen på Garnes og det beste fra kulturen i Ytre Arna. Byrådet mener at det å samlokalisere ungdomstrinnet i bydelen på en skole, på sikt vil samle og styrke bydelen og gi felles tilhørighet for ungdom herfra. En større skole gir og stordriftsfordeler som er positivt ut fra både økonomi og pedagogisk kompetanse. Ny ungdomsskole er estimert til 200 mill. kr. (inklusiv kjøp og tilrettelegging av tomt), og det settes av kr. 121,5 kr. til ny ungdomsskole for Arna i byrådets forslag til økonomiplan Ungdomstrinnet ved Ytre Arna skole og Garnes ungdomsskole vil begge bestå frem til ny skole står ferdig. Garnes ungdomsskole har som nevnt behov for omfattende rehabilitering. I påvente av ny skole, må det gjøres noe mindre investeringer på Garnes - slik at denne er funksjonell frem til ny skole står klar. Det settes av 2 mill. kr. til dette. Ved nedlegging av ungdomstrinnet på Ytre Arna skole kan areal frigis til andre offentlige formål for bydelen. Mulige strukturtiltak: Elevene fra Indre Arna overføres til Ådnamarka i 2011 og selge Indre Arna skole Ingen høringsinnspill kommenterer dette. Bydelsstyret ber om at lokalene til Indre Arna skole vurderes som fremtidig kulturhus for bydelen. Utviding av Ådnamarka skole har vært gjort med tanke på å overføre elevene fra Indre Arna skole dit. Første byggetrinn på Ådnamarka er gjennomført, og så snart rehabiliteringen av den eldste delen er ferdig, vil Indre Arna legges ned og elevene bli overført til Ådnamarka. 20