SKOLESTRUKTUR VURDERING AV BARNESKOLESTRUKTUREN I ÅSANE, SAMT YTRE-ARNA OG HAUGLAND SKOLER I ARNA VURDERING AV UNGDOMSSKOLESTRUKTUR I ÅSANE OG ARNA

Transkript

1 Bergen kommune SKOLESTRUKTUR VURDERING AV BARNESKOLESTRUKTUREN I ÅSANE, SAMT YTRE-ARNA OG HAUGLAND SKOLER I ARNA VURDERING AV UNGDOMSSKOLESTRUKTUR I ÅSANE OG ARNA MARS 29

2 SAMMENDRAG Bakgrunn Under behandlingen av budsjettet for 28 og økonomiplan for vedtok bystyret at alle investeringsprosjekter skulle gjennomgås og at en skulle identifisere, utrede og konsekvensvurdere strukturelle endringer i skoletilbudet som kunne gi reduserte driftsutgifter. Med bakgrunn i vedtaket engasjerte Byrådsavdeling for barnehage og skole Norconsult for å gjennomgå skolestrukturen i Åsane bydel, samt ungdomstrinn og tilgrensende barneskoler i Arna bydel. Under behandlingen av skolebruksplanen høsten 26, i sak Modernisering av Bergensskolen, vedtok bystyret at det skulle fremlegges en egen sak med løsning for ungdomsskoletrinnet i Åsane bydel etter at ny ungdomsskole på Leikvang var realisert. Dette arbeidet er nå forsert og utgjør en sentral del av denne utredningen. Eksisterende skoler Utredningen omfatter 17 kommunale grunnskoler i Åsane byområde, og 3 grunnskoler i Arna byområde. I skoleåret 28/9 er det ved disse skolene til sammen 6135 elever, 3998 på barnetrinnet og 2137 på ungdomstrinnet. Beskrivelse av skolene sine rom og arealer er lagt ved rapporten. Elevtallsutvikling Grunnlaget for vurderingen av forventet elevtallsvekst er elevtallsprognosen fra mars 28 og dagens inntaksområder til skolene. I tillegg er oppdaterte tall fra skolene og folkeregisteret fra november 28 tatt med i vurderingene. Det samme gjelder oppdatert informasjon om planlagt boligbygging fra Bergen kommune, Bergen tomteselskap og store utbyggere. Elevtallsprognosen fra mars 28 ligger litt høyere enn prognosen i skolebruksplanen gjennom hele perioden fram mot 22. Det kan ventes en liten nedgang i elevtallet på barnetrinnet de kommende 3-4 årene. Deretter kan det i følge prognosen ventes noen år med stabile tall før det kommer en stor økning. Økningen avhenger av om boligbyggingen i sentrale og nordlige deler av Åsane skyter fart. På ungdomstrinnet er det ventet relativt små endringer, men de fleste år vil elevtallet trolig ligge litt lavere enn i dag. Vurdering av skolestruktur Skolestrukturen er vurdert ut fra forventet elevtallsutvikling, premissene som ligger til grunn i skolebruksplanen, samt lokale forhold på den enkelte skole. I tillegg er bl.a. fysisk læringsmiljø, skoleskyss og reisetid, skoletyper og -størrelser, sosiale og pedagogiske momenter og økonomi tatt med i vurderingene. 2

3 Alternative skolestrukturer I denne utredningen foreslås tre alternative skolestrukturer, i tillegg til dagens skolestruktur. (alternativene er ikke rangert): ALTERNATIV (dagens struktur) ALTERNATIV 1 ALTERNATIV 2 ALTERNATIV 3 16 barnetrinn: 14 barnetrinn: 14 barnetrinn: 15 barnetrinn: Haukås Haukås (+ del av Kyrkjekrinsen) Haukås (+ del av Kyrkjekrinsen) Haukås (+ del av Kyrkjekrinsen) Hordvik Hordvik Hordvik Hordvik Almås (ny) Almås (ny) Almås (ny) Almås (ny) Salhus Salhus Salhus Salhus Mjølkeråen Mjølkeråen Mjølkeråen/Marikollen b.tr. Mjølkeråen/Marikollen b.tr. Tertnes Tertnes Tertnes Tertnes Ulsetskogen (+ del av Ulsetskogen (+ del av Ulsetskogen Kyrkjekrinsen) Haukedalen (+ avlaste Ulsetskogen) Kyrkjekrinsen) Haukedalen (+ avlaste Ulsetskogen) Ulsetskogen Haukedalen Haukedalen (uten Skinstø) Kalvatræet Kalvatræet Kalvatræet Kalvatræet Eidsvåg btr. Eidsvåg btr. Eidsvåg btr. Eidsvåg btr. Rolland (evt. uten Storåsen) Rolland (uten Storåsen) Rolland (uten Storåsen) Rolland (uten Storåsen) Kyrkjekrinsen btr. Ulset Vest/Myrdal (ny) Li Li (+ del av Kyrkjekrinsen) Li (+ del av Kyrkjekrinsen) Li (+ del av Kyrkjekrinsen) Flaktveit Flaktveit Flaktveit Flaktveit Haugland Ytre Arna btr. Ytre Arna (+ Haugland) Ytre Arna (+ Haugland) Ytre Arna (+ Haugland) 9 ungdomstrinn: 5 ungdomstrinn: 6 ungdomstrinn: 7 ungdomstrinn: Eidsvåg u.tr. Åstveit Åstveit (+ Eidsvåg) Åstveit (+ Eidsvåg) Åstveit (+ Eidsvåg) Blokkhaugen (+ Blokkhaugen (+ del av Blokkhaugen Marikollen) Kyrkjekrinsen) Blokkhaugen Kyrkjekrinsen u.tr. Kyrkjekrinsen (+ Breimyra) Kyrkjekrinsen (+ Ytre Arna) Breimyra (+ del av Breimyra Kyrkjekrinsen) Breimyra Marikollen Mjølkeråen/Marikollen u.tr. Mjølkeråen/Marikollen u.tr. Leikvang (ny) (+ del av Leikvang (ny) Leikvang (ny) Kyrkjekrinsen) Leikvang (ny) Ytre Arna u.tr. Garnes U Garnes U (+ Ytre Arna) Garnes U (+ Ytre Arna) Garnes U Av dette er: 3 kombinerte skoler: Ingen kombinerte skoler 1 kombinert skole: 1 kombinert skole: Eidsvåg Kyrkjekrinsen Ytre-Arna skule Mjølkeråen/Marikollen Mjølkeråen/Marikollen 22 skoler 19 skoler 19 skoler 21 skoler 3

4 Alternativ I alternativ beholdes skolestrukturen som i dag, men ungdomsskolen på Leikvang og barneskolen på Almås kommer til grunnet veksten i elevtallet i dette området. Det er da ni skoler med ungdomstrinn i Åsane og Arna og skolene har samlet en del ledig kapasitet i og med at elevtallet ikke øker i takt med kapasitetsøkningen. Elevene vil være ujevnt fordelt på skolene, slik at det er ledig kapasitet på noen skoler og fullt på andre. Dersom skolestrukturen ikke endres bør det gjøres justeringer i opptaksgrensene slik at elevene fordeles noe mer jevnt mellom skolene. Alternativet anbefales ikke som fremtidig ungdomsskolestruktur i Åsane og Arna, da det vil være mye ledig kapasitet på ungdomstrinnet, og flere små ungdomstrinn enn det som er i dag. Både økonomisk og sosialt vil dette være en lite hensiktsmessig ungdomsskolestruktur. Alternativ 1 Alternativ 1 er en skolestruktur med 5 rene ungdomsskoler, 14 barneskoler og ingen kombinertskoler. For ungdomstrinnet innebærer alternativ 1 at ungdomstrinnet på Eidsvåg flyttes til Åstveit, som bygges ut og rehabiliteres. Leieavtalen på Breimyra sies opp og elevene flyttes til Kyrkjekrinsen. Ungdomstrinnet på Ytre Arna flyttes til Garnes U, som bygges ut og rehabiliteres. Marikollen legges ned og elevene flyttes til Blokkhaugen. Blokkhaugen bygges ut/rehabiliteres. Det vurderes hvordan lokalene til Marikollen kan brukes videre, evt. avhendes. For barnetrinnet innebærer alternativ 1 at Haugland skole legges ned og elevene flyttes til Ytre Arna. Barnetrinnet på Kyrkjekrinsen legges ned og fordeles på Li, Haukås, Haukedalen/Ulsetskogen. Barnetrinnet på Eidsvåg skole samles i hovedbygget og de to paviljongene avhendes. Flaktveit utvides eller overtar barnehagearealene i nabobygg og justerer evt. grensen mot Li. Haukås bygges ut for 6 elever, Hordvik bygges ut for 35 elever og det bygges ny skole på Almås. Alternativ 2 Alternativ 2 er en skolestruktur med 5 rene ungdomsskoler, 13 rene barneskoler og 1 kombinertskole. For ungdomstrinnet innebærer alternativ 2 at ungdomstrinnet på Eidsvåg flyttes til Åstveit, som bygges ut og rehabiliteres. Ungdomstrinnet på Ytre Arna flyttes til Garnes U, som bygges ut og rehabiliteres. Marikollen og Mjølkeråen slås sammen til en kombinertskole for årstrinn. Ungdomstrinnet på Kyrkjekrinsen legges ned og fordeles på Breimyra, Blokkhaugen og Leikvang. For barnetrinnet innbærer alternativ 2 at Haugland skole legges ned og elevene flyttes til Ytre Arna. Barnetrinnet på Kyrkjekrinsen legges ned og fordeles på Li, Haukås og Haukedalen/Ulsetskogen. Videre slås Marikollen og Mjølkeråen sammen til en kombinertskole for årstrinn og barnetrinnet på Eidsvåg skole samles i hovedbygget. De dårligste paviljongene på Mjølkeråen rives og de to paviljongene på Eidsvåg avhendes. Flaktveit utvides eller overtar barnehagearealene i nabobygg og justerer evt. grensen mot Li. Haukås bygges ut for 6 elever, Hordvik bygges ut for 35 elever og det bygges ny skole på Almås Alternativ 3 Alternativ 3 er en skolestruktur med 6 rene ungdomsskoler, 14 rene barneskoler og 1 kombinertskole. 4

5 For ungdomstrinnet innebærer alternativ 3 at ungdomstrinnet på Eidsvåg flyttes til Åstveit, som bygges ut og rehabiliteres. Ungdomstrinnet på Ytre Arna flyttes til Kyrkjekrinsen. Marikollen og Mjølkeråen slås sammen til en kombinertskole for årstrinn. For barnetrinnet innbærer alternativ 3 at Haugland skole og Skinstø grendaskole legges ned. Barnetrinnet på Kyrkjekrinsen legges ned og fordeles på Li, Haukås og ny skole i Ulset Vest/Myrdal. Marikollen og Mjølkeråen slås sammen til en kombinertskole for årstrinn. De dårligste paviljongene på Mjølkeråen rives. Barnetrinnet på Eidsvåg skole samles i hovedbygget og de to paviljongene avhendes. Flaktveit utvides eller overtar barnehagearealene i nabobygg og justerer evt. grensen mot Li. Haukås bygges ut for 6 elever, Hordvik bygges ut for 35 elever og det bygges ny skole på Almås. Areal i skoleanleggene i de ulike strukturalternativene i 22. Forskjellen i samlet skoleareal mellom alternativ 1 (12.47 m²; minst areal) og 3 (17.92 m²; mest areal) utgjør 5873 m², eller ca. 3,5 mill i årlige byggdriftutgifter (FDV-kostnader). Bygningsmasse som kan avhendes/selges: Skinstø grendaskole 744 m² (alternativ 3) Eidsvåg, paviljonger 673 m² (alternativ 1,2 og 3) Storåsen grendaskole 669 m² (alternativ,1,2 og 3) Haugland skole 1789 m² (alternativ 1,2 og 3) Kyrkjekrinsen skole 5462 m² (alternativ 2) Marikollen skole 4492 m² (alternativ 1) I tillegg kan leieavtale på Breimyra (35 m²) sies opp i alternativ 1. 5

6 INNHOLD Sammendrag...2 Innhold Innledning Bakgrunn og formål Prosess og brukermedvirkning Rapportens oppbygning Eksisterende skoler og skolestruktur Antall elever og kapasiteten på skolene i skoleåret 28/ Skolenes lokalisering og inntaksgrenser Elevtallsutvikling Forventet elevtallsutvikling i Åsane og deler av Arna i perioden Forventet elevtallsutvikling på ungdomsskolene Forventet elevtallsutvikling på barneskolene Sentrale momenter i vurdering av skolestruktur Fysisk læringsmiljø Endringer i bosettingsmønster og elevtall Bygningsteknisk tilstand Uteområde Skoletyper Skolestørrelser Sosiale og pedagogiske momenter Reisetid og skoleskyss Økonomi Ny skole eller utbygging og ombygging på eksisterende skoler? Alternativ bruk av frigjort bygningskapasitet Fritt skolevalg og alternative skoletilbud Alternative skolestrukturer Forslag til tiltak og alternative skolestrukturer Oversikt over alternative skolestrukturer Alternativ Alternativ Alternativ Alternativ Samlet oversikt over areal i skoleanleggene i de ulike strukturalternativene...5 VEDLEGG: Elevtallsprognoser (28) og skolebeskrivelser 51 6

7 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN OG FORMÅL Under behandlingen av budsjettet for 28 og økonomiplan for vedtok bystyret at alle investeringsprosjekter skulle gjennomgås og at en skulle identifisere, utrede og konsekvensvurdere strukturelle endringer i skoletilbudet som kunne gi reduserte driftsutgifter. Med bakgrunn i vedtaket engasjerte Byrådsavdeling for barnehage og skole Norconsult for å gjennomgå skolestrukturen i Åsane bydel, samt ungdomstrinn og tilgrensende barneskoler i Arna bydel. Skolestrukturen i Fyllingsdalen har også vært gjenstand for vurdering, og det skal i løpet av 29 også gjøres en gjennomgang av skolestrukturen i Ytrebygda og deler av Fana. Under behandlingen av skolebruksplanen høsten 26, i sak Modernisering av Bergensskolen, vedtok bystyret at det skulle fremlegges en egen sak med løsning for ungdomsskoletrinnet i Åsane bydel etter at ny ungdomsskole på Leikvang var realisert. Dette arbeidet har blitt framskyndet som en sentral del av denne utredningen. Ansvarlige for utredningen hos Norconsult har vært Tonje Eide Kristiansen (prosjektleder) og Dan Lysne. Kontaktperson ved Byrådsavdeling for barnehage og skole har vært seksjonsleder Merete Rosvold Bogen ved Seksjon for strategi og utredning. 1.2 PROSESS OG BRUKERMEDVIRKNING Arbeidet til Norconsult har vært inndelt i fem faser: Fase 1: Forberedelser Oppstartsmøte med kontaktperson i kommunen ble gjennomført i september 28. På dette møtet ble en enige om innhold og omfang av utredningen, ansvarsområder og foreløpig framdriftsplan. Diverse grunnlagsmateriell ble gjennomgått/utdelt og noe ble ettersendt. I forkant av befaringene (i fase 2) ble det sendt ut et spørreskjema til alle skolene for innhenting av informasjon om hvert skoleanlegg. I spørreskjemaet samlet vi inn nøkkeltall for skolevirksomheten, informasjon om bruken av anleggene og synspunkter på anleggenes funksjonalitet og egnethet som skoleanlegg (hva som er bra og eventuelle mangler), samt tanker om framtidig skolestruktur. Utkast til beskrivelse av skoleanleggene ble også tilsendt skolene for kommentar. Fase 2: Registreringer (befaringer) Befaringene ble gjennomført i september/oktober 28. I tillegg til å besiktige anleggene, var en viktig del av befaringen å snakke med rektor/skolens ledelse om bygningsmessige og skolestrukturmessige utfordringer både på egen skole og i bydelen generelt. Dette for å få et bredt fundament for forslag som blir presentert i rapporten. Befaringene ble gjennomført i samarbeid med rektor. 7

8 Fase 3: Elevtallsprognoser Elevtallsprognosene som ligger til grunn for analysene ble utarbeidet av Norconsult i mai 28. Oppdaterte tall fra skolene og folkeregisteret fra november 28 er tatt med i vurderingene. Det samme gjelder oppdatert informasjon om planlagt boligbygging fra Bergen kommune, Bergen tomteselskap og store utbyggere. Fase 4: Analyser og vurderinger Arbeidet med å analysere dagens situasjon og gjøre vurderinger for framtiden er gjort med utgangspunkt i utdelt og innsamlet materiale, befaringene av anleggene og elevtallsprognosene. Skolebruksplan for Bergen kommune er lagt til grunn for kapasitets- og kvalitetsvurderinger. Det er gjennomført to møter med en referansegruppe for å få innspill og diskutere foreløpige konklusjoner i arbeidet. Referansegruppen har bestått av: Lars Håbrekke (rektor Lone skule) Laila Damsgård (rektor Kyrkjekrinsen skole) Svein Børtveit (rektor Eidsvåg skole) Arild Reigstad (hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet) Atle Hannevik (Fagavdeling barnehage og skole) Olav Haga (Fagavdeling barnehage og skole) Christian Lampe (Strategi og utredning) Referansegruppen har fungert som et diskusjonsforum, og gruppens medlemmer står ikke til ansvar for anbefalingene i utredningen. Fase 5: Rapportering Utkast til rapport ble overlevert kommunen i februar 29. Endelig rapport ble levert i mars RAPPORTENS OPPBYGNING Rapporten er delt i tre hoveddeler: Eksisterende skoler og skolestruktur, samt elevtallsutvikling Sentrale momenter i vurdering av skolestruktur Alternative skolestrukturer 8

9 2 EKSISTERENDE SKOLER OG SKOLESTRUKTUR Utredningen omfatter 17 kommunale grunnskoler i Åsane byområde, og 3 grunnskoler i Arna byområde. I skoleåret 28/9 er det ved disse skolene til sammen 6135 elever, 3998 på barnetrinnet og 2137 på ungdomstrinnet. Beskrivelse av skolene sine rom og arealer er lagt ved rapporten. 2.1 ANTALL ELEVER OG KAPASITETEN PÅ SKOLENE I SKOLEÅRET 28/9 m² skoleareal *) Antall elever høst 28 m² skoleareal *) pr elev Kommentar til kapasitet Barnetrinn: Rolland ,1 Svært trangt Flaktveit ,2 Svært trangt Mjølkeråen ,7 Svært trangt Kyrkjekrinsen barnetrinn ,7 Svært trangt Kalvatræet ,1 Trangt Tertnes ,1 Fullt Haukedalen ,3 Fullt Hordvik ,6 Fullt Haukås , Fullt Ulsetskogen ,5 Fullt Salhus ,6 Fullt Eidsvåg barnetrinn ,3 Ledig kapasitet Haugland , Ledig kapasitet Li , Ledig kapasitet Ytre-Arna barnetrinn ,6 Ledig kapasitet Ungdomstrinn: Breimyra ,4 Trangt Garnes ungdomsskole ,7 Trangt Kyrkjekrinsen ungdomstrinn ,9 Trangt Blokkhaugen ,9 Trangt Marikollen ,9 Trangt Åstveit ,3 Trangt Eidsvåg ungdomstrinn ,9 Ledig kapasitet Ytre-Arna ungdomstrinn ,8 Ledig kapasitet Kombinertskoler: Kyrkjekrinsen ,3 Trangt Eidsvåg ,2 Ledig kapasitet Ytre-Arna skule ,5 Ledig kapasitet *) Skoleareal omfatter alle bruttoarealer i skolebyggene, med unntak av idrettsareal, areal til andre brukere og unyttbare arealer (loft, tilfluktsrom etc.). 9

10 2.2 SKOLENES LOKALISERING OG INNTAKSGRENSER Fig 1: Flyfoto med skolene i Åsane byområde markert. (Kilde: Google Earth). 1

11 Fig 2: Flyfoto med markering av de tre skolene i Arna byområde som er med i rapporten (Kilde: Google Earth). 11

12 Fig 3: Kart hvor inntaksgrenser for barneskolene er markert (Kilde: Hordvik Salhus Mjølkeråen Kyrkjekrinsen Haukås Skinstø Haukedalen Tertnes Ulsetskogen Eidsvåg Li Storåsen Rolland Kollåsen Kalvatræet Flaktveit Haugland Ytre Arna Fig 4: Kart hvor inntaksgrenser for ungdomsskolene er markert (Kilde: *) Marikollen Kyrkjekrinsen Blokkhaugen Ytre Arna Åstveit Breimyra Eidsvåg Garnes U *) NB! Grensene til Breimyra og Kyrkjekrinsen stemmer ikke; elever fra Li går til Breimyra, elever fra Haukås går til Kyrkjekrinsen. Dessuten går noen elever fra Ulsetskogen til Blokkhaugen (ikke alle til Åsteveit slik kartet viser). 12

13 3 ELEVTALLSUTVIKLING 3.1 FORVENTET ELEVTALLSUTVIKLING I ÅSANE OG DELER AV ARNA I PERIODEN Grunnlaget for vurderingen av forventet elevtallsvekst er elevtallsprognosen fra mars 28 og dagens inntaksområder til skolene. I tillegg er oppdaterte tall fra skolene og folkeregisteret fra november 28 tatt med i vurderingene. Det samme gjelder oppdatert informasjon om planlagt boligbygging fra Bergen kommune, Bergen tomteselskap og store utbyggere. Elevtallsprognosen fra mars 28 ligger litt høyere enn prognosen i skolebruksplanen gjennom hele perioden fram mot 22. Det kan ventes en liten nedgang i elevtallet på barnetrinnet de kommende 3-4 årene. Deretter kan det i følge prognosen ventes noen år med stabile tall før det kommer en stor økning. Økningen avhenger av om boligbyggingen i sentrale og nordlige deler skyter fart. På ungdomstrinnet er det ventet relativt små endringer, men de fleste år vil elevtallet trolig ligge litt lavere enn i dag. Figuren viser en samlet elevtallsprognose for barnetrinnet og ungdomstrinnet på skolene som er med i utredningen. ELEVTALLSUTVIKLING /8 8/9 9/1 1/11 19/2 Barneskoleprognose 28 Ungdomsskoleprognose 28 13

14 3.2 FORVENTET ELEVTALLSUTVIKLING PÅ UNGDOMSSKOLENE Elevtallsutvikling på ungdomstrinnet i Åsane og Arna 27/8-219/ Antall elever /8 8/9 9/1 1/11 19/2 Åsane bydel Arnabydel Åsane og Arna samlet ELEVTALLSUTVIKLING UNGDOMSTRINN /8 8/9 9/1 1/11 19/2 Blokkhaugen Eidsvåg Breimyra Marikollen Åstveit Kyrkjekrinsen Garnes U Ytre Arna 14

15 3.3 FORVENTET ELEVTALLSUTVIKLING PÅ BARNESKOLENE ELEVTALLSUTVIKLING PÅ BARNETRINNET 7/8 8/9 9/1 1/11 19/2 Eidsvåg Flaktveit Haukedalen Haukås Hordvik Haugland Kalvatræet ELEVTALLSUTVIKLING PÅ BARNETRINNET /8 8/9 9/1 1/11 19/2 Kyrkjekrinsen Li Mjølkeråen Rolland Salhus Tertnes Ulsetskogen Ytre-Arna 15

16 PROGNOSEFIGURER BARNETRINN /6 6/7 5/6 6/7 5/6 6/7 5/6 6/7 7/8 8/9 7/8 8/9 7/8 8/9 7/8 8/9 9/1 HAUKÅS 9/1 1/11 Prognose 25 Prognose 28 9/1 FLAKTVEIT HORDVIK 1/11 19/2 Prognose 25 Prognose 28 9/1 HAUKEDALEN 1/11 19/2 Prognose 25 Prognose 28 19/2 1/11 19/2 Prognose 25 Prognose 28 Flaktveit Flaktveitområdet er et vanskelig område å lage gode elevtallsprognoser for. De faktiske tallene har ofte vist seg å bli høyere enn prognosen. Det forventes ingen boligbygging i området, så det er lavere fødselstall og flytteaktiviteten i eksisterende boligmasse som medfører endringer. Det ser ut til at den siste prognosen vil treffe bedre enn de forrige, spesielt de nærmeste årene, men den kan være litt for lav utover i perioden. Haukedalen Det kan bli noe mer boligbygging i skolens nærområde de nærmeste årene enn det som ble lagt til grunn i prognosen fra 28. Dette kan gi litt høyere elevtall enn prognosen viser i første del av prognoseperioden, men det kan fortsatt forventes en betydelig nedgang i elevtallet på sikt. Haukås De store boligutbyggingsområdene på Haukås, Hylkje og Almås, ser ikke ut til å komme i gang før nærmere 215, som er noe senere enn forutsatt i prognosen fra 28. Den store økningen i elevtall vil da komme 3-4 år senere enn tidligere antatt, men vekstkurven kan både bli brattere og slakere enn 28-prognosen viser når den omfattende boligbyggingen slår inn. Hordvik Det kan bli en god del mer boligbygging i skolens nærområde de nærmeste årene enn det som ble lagt til grunn i prognosen fra 28, men noe av dette er utsatte planer som har vært forutsatt ferdigstilt tidligere. Høsten 28 er derfor både elevtallet og antall barn i førskolealder lavere enn den siste prognosen viste. Hvis planlagt boligbygging blir realisert, kan det forventes et svakt økende elevtall den kommende 1-årsperioden. 16

17 /6 6/7 5/6 6/7 5/6 6/7 5/6 6/7 7/8 8/9 7/8 8/9 7/8 8/9 7/8 8/9 KALVATRÆET 9/1 1/11 Prognose 25 Prognose 28 LI 9/1 1/11 Prognose 25 Prognose 28 9/1 MJØLKERÅEN 19/2 19/2 1/11 19/2 Prognose 25 Prognose 28 9/1 ROLLAND 1/11 19/2 Prognose 25 Prognose 28 Kalvatræet Skolen har en del flere elever i dag enn prognosen viser. Prognosen kan derfor vise seg å være litt for lav de nærmeste årene, men det er ikke snakk om store forskjeller. Li Utviklingen i elevtall innenfor Li skole sitt område ser fortsatt ut til å kunne bli omtrent slik prognosen fra 28 viser. Boligbygging vil kunne gi litt høyere tall, men boligbyggingen er ikke i et omfang som vil gi særlig store utslag. Mjølkeråen Det er fortsatt grunn til å tro at prognosen fra 28 vil treffe rimelig bra i årene framover. Det kan bli litt flere elever på enkelte trinn de nærmeste årene, mens det på lengre sikt kanskje kan bli litt mindre boligbygging og dermed litt lavere elevtall. Rolland Elevtallsutviklingen på Rolland ser ut til å bli som prognosen fra 28 viser. Skolen ligger i et område med lite boligbygging og med relativt forutsigbare flyttemønstre. 17

18 SALHUS Salhus Prognosen for Salhus ser ut til å treffe godt i årene framover, men det er større sannsynlighet for at den er litt for høy enn litt for lav. Det forventes lite boligbygging i skolens område /6 6/7 5/6 6/7 5/6 6/7 5/6 6/7 7/8 8/9 7/8 8/9 7/8 8/9 7/8 8/9 9/1 1/11 19/2 Prognose 25 Prognose 28 9/1 TERTNES 1/11 19/2 Prognose 25 Prognose 28 9/1 ULSETSKOGEN 1/11 19/2 Prognose 25 Prognose 28 HAUGLAND 9/1 1/11 Prognose 25 Prognose 28 19/2 Tertnes Tertnes har litt færre elever og litt færre førskolebarn enn prognosen fra 28 viser. Dette kan ha sammenheng med at en del nybygde boliger like ved skolen fortsatt står tomme. Noe mer boligbygging i løpet av den kommende 1-årsperioden enn tidligere forutsatt, vil nok bidra til at prognosen vil treffe relativt bra utover i perioden. Ulsetskogen Ulsetskogen har litt færre elever enn prognosen fra 28 viser, mens tallet på førskolebarn stemmer relativt godt. De nærmeste årene vil elevtallet trolig ligge litt under prognosen. Det er heller ikke noe som tyder på at den prognostiserte elevtallsnedgangen ikke vil fortsette utover i perioden. Tidligere planlagt boligbygging i skolens område 1 år fram i tid ser heller ikke ut til å være like aktuelt lenger. Haugland Prognosen for Haugland ser ut til å treffe godt de nærmeste årene. På sikt er det naturlig nok mer usikkert, men det er fortsatt ikke noe som tilsier at den prognostiserte nedgangen ikke vil komme. Det forventes lite boligbygging i skolens område. 18

19 PROGNOSEFIGURER UNGDOMSTRINN /6 6/7 5/6 6/7 5/6 6/7 5/6 6/7 7/8 8/9 7/8 8/9 7/8 8/9 9/1 9/1 BLOKKHAUGEN ÅSTVEIT 1/11 19/2 Prognose 25 Prognose 28 9/1 BREIMYRA 1/11 19/2 Prognose 25 Prognose 28 MARIKOLLEN 7/8 8/9 9/1 1/11 Prognose 25 Prognose 28 1/11 19/2 Prognose 25 Prognose 28 19/2 Blokkhaugen Skolen får elever fra Haukedalen, Rolland, og deler av Ulsetskogen. Opptaket av nye elever samordnes med Åstveit. Som grunnlag for denne samordningen ser prognosen fra 28 ut til å stemme bra. På grunn av mer boligbygging kan det noen år fram i tid bli litt flere elever fra Haukedalen enn det prognosen viser, men elevgrunnlaget vil fortsette å ha en nedadgående tendens. Breimyra Skolen får elever fra Flaktveit og Li. Skolen har i inneværende år litt færre elever enn prognosen viser, men i årene framover ser prognosen ut til å treffe relativt bra, med de forbehold som er nevnt vedrørende Flaktveit. På sikt forventes elevgrunnlaget å bli betydelig lavere enn i dag. Marikollen Skolen får elever fra Mjølkeråen, Salhus og Hordvik. Prognosen med avgangselever fra disse skolene ser samlet sett ut til å stemme relativt bra i årene framover. Hordvikelevene skal etter hvert gå på den nye skolen på Leikvang, og da vil elevtallet på Marikollen bli vel 1 elever lavere enn prognosen viser. Åstveit Skolen får elever fra Tertnes, Kalvatræet og deler av Ulsetskogen. Opptaket av nye elever samordnes med Blokkhaugen. Ved siste opptak fikk skolen flere elever enn prognosen viser. Dette vil også gi et høyere elevtall de kommende to årene. Hva som skjer i samordningen i årene framover er vanskelig å forutse, men som grunnlag for samordningen ser prognosen fra 28 ut til å stemme bra. 19

20 /6 6/7 7/8 8/9 GARNES UNGDOMSSKOLE 9/1 Prognose 25 Prognose 28 1/11 19/2 PROGNOSEFIGURER KOMBINERTSKOLER /6 6/7 5/6 6/7 5/6 6/7 7/8 8/9 9/1 EIDSVÅG BARNETRINN 7/8 8/9 9/1 1/11 EIDSVÅG 1-1 Prognose 25 Prognose 28 19/2 Prognose 25 Prognose 28 EIDSVÅG UNGDOMSTRINN 7/8 8/9 9/1 1/11 1/11 19/2 Prognose 25 Prognose 28 19/2 Garnes U Skolen får elever fra Garnes, Indre- Arna/Ådnamarka, Lone og Trengereid. Skolen har i inneværende skoleår litt færre elever enn prognosen fra 28 viste, men de nærmeste årene ser prognosen ut til å stemme relativt bra. Hvis den planlagte boligbyggingen i bydelen realiseres raskere enn forutsatt i prognosen, kan økningen i elevtallet utover i perioden komme noe raskere enn prognosen viser. Eidsvåg 1-1 Elevtallet i inneværende skoleår samsvarer bra med prognosen fra 28, både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Eidsvåg har i utgangspunktet ikke andre elever enn sine egne på ungdomstrinnet, men enkelte elever fra Kalvatræet søker fra tid til annen plass på Eidsvåg. Litt mer boligbygging enn tidligere forutsatt de nærmeste årene og mindre boligbygging enn tidligere forutsatt lenger fram i tid, vil kunne resultere i litt høyere elevtall enn prognosen viser om et par års tid, og litt lavere elevtall på lengre sikt, men det er ikke snakk om store utslag. De yngste årskullene i Eidsvåg skole sitt opptaksområde er i dag litt flere enn i prognosen. Hvis denne tendensen fortsetter vil elevtallet på lang sikt kunne opprettholdes, til tross for mindre boligbygging. 2

21 /6 6/7 5/6 6/7 5/6 6/7 KYRKJEKRINSEN BARNETRINN 7/8 8/9 KYRKJEKRINSEN UNGDOMSTRINN 7/8 8/9 KYRKJEKRINSEN 1-1 9/1 Prognose 25 Prognose 28 9/1 7/8 8/9 9/1 1/11 Prognose 25 Prognose 28 1/11 19/2 1/11 19/2 Prognose 25 Prognose 28 19/2 Kyrkjekrinsen 1-1 Kyrkjekrinsen får i tillegg til egne elever også elevene fra Haukås på ungdomstrinnet. Skolen har i inneværende skoleår litt flere elever enn prognosen viser på barnetrinnet. De nærmeste årene ser elevtallet ut til å ligge omtrent på prognosen, både for barnetrinnet og ungdomstrinnet. Realiseringen av nye boliger i Ulset Vest ser ut til å komme noe senere enn det som ble lagt til grunn i prognosen. Den forventede veksten i elevtallet på barnetrinnet vil dermed også bli forskjøvet et par tre år ut i tid. Det kan også se ut til at veksten vil bli noe mindre enn tidligere forutsatt. Tilsvarende forventet utsettelse av den omfattende boligbyggingen i nordlige deler av Åsane (Haukås skole sitt område), vil medføre en tilsvarende utsettelse av veksten på ungdomstrinnet. Innen denne boligbyggingen slår inn på elevtallet vil ungdomsskoleelevene være overført til den nye skolen på Leikvang, og da vil elevtallet på Kyrkjekrinsen sitt ungdomstrinn ikke øke men i stedet bli elever lavere enn prognosen viser. 21

22 /6 6/7 5/6 6/7 7/8 8/9 YTRE ARNA UNGDOMSTRINN 7/8 8/9 9/1 9/1 YTRE ARNA Prognose 25 Prognose 28 YTRE ARNA BARNETRINN 1/11 19/2 Prognose 25 Prognose 28 1/11 19/2 Ytre Arna 1-1 Ytre-Arna får i tillegg til egne elever også elevene fra Haugland på ungdomstrinnet. Skolen har i inneværende skoleår litt færre elever enn prognosen viser, både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. De nærmeste årene ser elevtallet ut til å ligge like i underkant av prognosen. Etter hvert kan litt boligbygging i Ytre Arna sitt inntaksområde medføre at prognosen for skolen vil stemme godt utover i perioden, både på barne- og ungdomstrinnet. Tendensen over tid er et svakt nedadgående elevtall /6 6/7 7/8 8/9 9/1 1/11 Prognose 25 Prognose 28 19/2 22

23 4 SENTRALE MOMENTER I VURDERING AV SKOLESTRUKTUR Skolestrukturen er vurdert ut fra forventet elevtallsutvikling, premissene som ligger til grunn i skolebruksplanen, samt lokale forhold på den enkelte skole. I tillegg er forholdene nedenfor tatt med i vurderingene. 4.1 FYSISK LÆRINGSMILJØ Et godt læringsmiljø må stå i fokus i tilrettelegging av nye skolebygg og valg av framtidig skolestruktur. Det er mange elementer som er viktige for å skape en god skole. Kapittel 2 i skolebruksplanen slår fast det Bergen kommune anser som de viktigste elementene i utviklingen av gode læringsmiljøer. Dagens situasjon på den enkelte skole ble vurdert på befaringene. Et sentralt prinsipp i valg av skolestruktur bør være at elevene som bytter skole tilbys et bedre fysisk læringsmiljø enn det de forlater. Derfor bør bygningsmessige tiltak og utbygginger være ferdigstilt før elevene flyttes til den nye skolen. 4.2 ENDRINGER I BOSETTINGSMØNSTER OG ELEVTALL I områder med boligbygging og mye tilflytting vil det være nødvendig med økt skolekapasitet. På den andre siden vil det i områder med stor utflytting før eller senere dukke opp spørsmål om nedlegging eller omstrukturering av skoler (andre årstrinn og/eller endret inntaksområde). I enkelte tilfeller vil det være slik at ledig skolekapasitet ligger slik plassert at den kan utnyttes av elever fra nye utbyggingsområder, men kravet om nærskole i opplæringsloven gjør at kommunen bare til en viss grad kan styre utviklingen slik at kapasiteten på alle skolene blir godt utnyttet til enhver tid. For foreldre og elever er det viktig å få en forutsigbar skolestruktur over tid. Det må derfor legges langsiktige perspektiver til grunn for de endringer som foreslås. Elevtallsprognosene i kapittel 3 viser at det kan ventes endringer i bosettingsmønsteret i Åsane i årene som kommer. Blant annet er det ventet stor boligbygging i nordlige områder av bydelen, noe som vil gi økte barnetall. Samtidig er barnetallet på vei ned eller er stabilt i mer etablerte boligområder. Alt dette gjør at det er naturlig å vurdere en justering av skolestrukturen i bydelen. 4.3 BYGNINGSTEKNISK TILSTAND Vurdering av bygningsmessig tilstand har ikke vært en del av utredningen. Gjennomgangen og vurderingen av bygningsmessig tilstand som ble gjort av Bergen Kommunale Bygg i forbindelse med arbeidet med skolebruksplanen, legges fortsatt til grunn. I tillegg er informasjon gitt under befaringene tatt med i betraktningen. 4.4 UTEOMRÅDE Skolenes uteområder er en viktig del av det fysiske læringsmiljøet og er en faktor som må tas med i 23

24 vurderingen av framtidig skolestruktur. Spesielt gjelder dette på de skolene det kan være aktuelt å bygge ut. Det er da ikke bare tomtestørrelsen som er avgjørende, men også hvordan uteområdet kan legges til rette for det antall elever skolen planlegges for. Også nærliggende arealer utenfor skoletomtene, som kan brukes i undervisning og friminutter, bør telle med i vurderingen. 4.5 SKOLETYPER I utredning av skolestruktur må spørsmålet om hva slags skoletyper man ønsker å ha vurderes. Dette gjelder både skolestørrelse og hvilken alderssammensetning som skal være på skolene. I Bergen kommune har det tidligere vært en uttalt strategi å satse på rene barneskoler ( årstrinn) og rene ungdomsskoler (8.-1.-årstrinn). På grunn av dette blir det ikke foreslått bygging av nye kombinertskoler (1.-1.-årstrinn) i denne utreningen. Av investeringsmessige/økonomiske årsaker blir likevel Marikollen og Mjølkeråen foreslått omgjort til kombinertskole på sikt. Av skolene som er omfattet av utreningen er det 13 rene barneskoler, 5 rene ungdomsskoler og 3 kombinertskoler. Ingen av skolene er fådelte, men to av skolene (Haukedalen og Rolland) har grendeskoler med elever på trinn. Med Kunnskapsløftet er grunnskolen igjen blitt todelt, med et barnetrinn fra 1.-7.årstrinn og et ungdomstrinn fra 8.-1.årstrinn. Med utgangspunkt i dette vil det ikke foreslås å etablere nye enheter med kun 1.-4.trinn i Åsane eller Arna. Kombinertskoler med 1.-1.årstrinn gir skolen god mulighet for å følge opp elever og foreldre gjennom et helhetlig skoleløp. Det sosiale miljøet på kombinerte skoler er ofte mykere enn på rene ungdomsskoler, grunnet det store aldersspennet i elevmassen. En av ulempene med kombinertskoler dersom ungdomstrinnet ikke får tilført ekstra elever, er at ungdomstrinnet ofte blir lite samtidig som skolen samlet sett kan bli svært stor (ca 18 ungdomsskoleelever på en skole med 6 elever til sammen). Det faglige nettverket, samt muligheten for å utnytte lærerressursene optimalt, vil bli mindre på en skole med et lite ungdomstrinn. Dessuten oppleves det ofte positivt for elevene å bytte skole og gå inn i et nytt sosialt miljø og et nytt læringsmiljø når de begynner på ungdomsskolen. Ungdomsskolene har også et større behov for spesialiserte læringsarealer, og det koster mer å bygge dette opp flere steder. I store kommuner vil en sjelden oppleve å ha ungdomstrinn med mindre enn 15 elever. Ungdomstrinn med færre elever enn dette vil ha problemer med å gi elevene et pedagogisk tilbud på linje med de store ungdomsskolene (2. fremmedspråk m.m.). En ungdomsskole med 4-5 paralleller (36-45 elever) er en god størrelse for en ungdomsskole i sentrale strøk, både ut fra et pedagogisk ståsted og fordi en slik skole vil kunne oppnå en bedre utnyttelse av spesialiserte læringsarealer enn mindre skoler. Barnehagedekningen i Åsane er god. Det blir derfor ikke vurdert å etablere oppveksttun som følge av ledig skolekapasitet. 4.6 SKOLESTØRRELSER Det er opp til kommunene selv å vurdere spørsmålet om hvilke skoletyper de skal ha, og hvor små eller store skolene kan/bør være. Dette må en bl.a. også se i forhold til det pedagogiske tilbudet og reisetiden for elevene. Bergen kommune har lagt føringer for størrelse på nybygde skoler i skolebruksplanen. I 9-5 i Opplæringsloven finner vi følgende formuleringer: 24

25 "Kommunen skal sørgje for tenlege grunnskolar." "Til vanleg bør det ikkje skipast grunnskolar med meir enn 45 elevar." Det eksisterer med andre ord ikke en absolutt grense for hvor store skolene skal være, men når elevtallet på en skole blir høyere enn 45 bør en ha tenkt nøye igjennom om hvor store skoler en vil ha. Det er mange eksempler, også i Bergen, som viser at skoler med tilstrekkelig plass og god soneinndeling kan fungere godt med et høyere elevtall enn 45. Hvordan anlegget er lagt til rette og hvordan skoledagen er organisert har mer å si for kvaliteten enn selve elevtallet. De fleste skolene i Åsane ligger innenfor grensen på 45 elever, og kun en av skolene (Haugland) defineres som liten i norsk sammenheng (under 1 elever). Et par av skolene har eller vil få et noe høyere elevtall enn 45 elever, men kan på grunn av byggenes organisering likevel gi elevene et tilfredsstillende tilbud. Gjennomsnittlig størrelse på ungdomstrinnene i Arna og Åsane er i skoleåret 28/9 hhv. 249 og 272 elever. I resten av Bergen er gjennomsnittet 36 elever. 4.7 SOSIALE OG PEDAGOGISKE MOMENTER Fordeler og ulemper sosialt/pedagogisk ved endring i skolestrukturen peker i ulike retninger alt etter hvilken hensikt/overbevisning som ligger bak argumentasjonen. Når det gjelder pedagogiske argumenter, finnes det forsking og erfaringer som talar til fordel for både store og små skoler og grupper. Generelt kan man si at organisering av undervisningen vil ha mer å si enn størrelsen på gruppa/skolen. Pedagogiske argumenter vil derfor normalt sett ikke være avgjørende for eventuelle endringer i skolestrukturen. Unntaket vil være når barneskolene blir svært små (for eksempel under 2 elever), eller når ungdomstrinnene blir så små at de ikke klarer å gi et tilfredsstillende faglig tilbud (for eksempel mindre enn 2 paralleller). Et moment som bør nevnes er at små enheter kan være sårbare dersom konflikter oppstår eller lærerne ikke fungerer som de burde. I større enheter vil man ha flere lærere og elever å spille på, og det sosiale og pedagogiske miljøet vil av den grunn ikke være like utsatt. Imidlertid kan ingen av skolene som omfattes av utredningen karakteriseres som små enheter i en slik forstand. Overgangen fra en skole til en annen kan oppleves vanskelig for noen elever, særlig om de skal inn i et allerede etablert sosialt miljø. Overgangen fra å være i et kjent miljø, til å fungere på en ny og større skole med nye medelever og lærere kan være utfordrende og må gjøres på en slik måte at eleven føler det trygt. Det vil derfor være viktig at skolene er oppmerksomme på utfordringene og utarbeider opplegg for at elevene skal utvikle gruppefølelse og tilhørighet. For foreldre/foresatte kan også overgangen til en ny skole oppleves utfordrende. Det er da viktig for skole - hjemsamarbeidet, og ikke minst for barnas trivsel i den nye skolehverdagen, at begge parter er bevisste på dette og gjør sitt beste for at barna skal få en trygg og god innføring og oppfølging i det nye miljøet. Det er i denne sammenhengen spesielt viktig at alle parter legger eventuell uenighet om skolestruktur til side og fokuserer på å gjøre den nye situasjonen til noe positivt. Uansett er det viktig at den strukturen som velges har et langsiktig perspektiv, slik at skolestrukturen oppleves forutsigbar for elever og foreldre. Opprettholdelse av skolen blir ofte opplevd som siste skanse for nærmiljøet. Skolen er ofte et samlingspunkt i nærmiljøet, særlig gjelder det i mindre grender og bygder. Skolen sin funksjon er i første rekke å være en læringsinstitusjon, men i kulturell og sosial forstand har den en langt bredere betydning. For en grend eller et boområde kan nedlegging av skolen føre til endring i det sosiale miljøet. Nedlegging av skolen kan også påvirke hverdagslivet i familiene. Når barna reiser vekk for å gå på skole øker tiden de bruker til reising til og fra skolen. Om barna vil delta på 25

26 fritidsaktiviteter der de går på skole, vil mye tid gå med til reising og det blir mindre tid igjen til andre ting. Det er en kjent sak at en debatt om endring av skolestruktur kan føre til konflikter mellom grender/boligområder og kommunen, hvor hvert skoleområde kjemper for retten til å beholde skolen sin. Ofte er redselen for endringer stor. Om en endring av skolestrukturen blir vedtatt, er det viktig at folk godtar det politiske vedtaket og samarbeider om å gjøre overgangen best mulig for elevene. 4.8 REISETID OG SKOLESKYSS Rett til skoleskyss er hjemlet i opplæringsloven (op.l) 7-1 som lyder: Elevar i 2. 1.klasse som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. klasse er skyssgrense to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett på gratis skyss utan omsyn til veglengda. Fylkeskommunen har hovedansvar for organisering og finansiering av skyss for skoleelever. Dette er hjemlet i opplæringsloven 13-4, som bl.a. lyder: Kommunen er ansvarleg for skyss av grunnskoleelevar som har rett til skyss på grunn av særleg farleg eller vanskeleg skoleveg,[...] Elles er fylkeskommunen ansvarleg for skyss,[...] Kommunane betaler refusjon etter persontakst for grunnskoleelvar. Det er også satt opp grenser for hvor lang gangavstand elever kan ha til offentlig skyssmiddel. I merknader frå Ot.prp. nr 46 (1997/1998) til 7-1 i opplæringslova ble det gitt følgende føringer: Elevar i 1. klasse som har meir enn 1 km gangavstand til offentleg skyssmiddel kan søkje om særskild skyss på denne strekninga. På same måte kan elevar i klasse som har meir enn 2 km gangavstand til offentleg skyssmiddel søkje om særskild skyss på denne strekninga. Et viktig moment når det gjelder skoleskyss/reisetid er at skoleveien og skyssen må være trygg, og helst ikke overstige de nasjonale retningslinjene for anbefalt maksimal reisetid. Disse retningslinjene sier at skolebarn på trinn ikke bør ha en reisetid på over 45 min en vei, trinn ikke mer enn 6 min en vei, mens ungdomstrinnet ikke bør ha over 75 min en veg. Reisetid er i denne sammenheng definert som tiden fra eleven går hjemmefra og fram til undervisningen starter, og tilsvarende motsatt vei. Det er viktig med et godt samarbeid mellom busselskap og skole. Skoleskyss legger ofte føringer på organisering av skoledagen. Helst bør det ikke være mye ventetid mellom skyss og skolestart/skoleslutt, da ventetiden ofte kan generere bråk, uro og utrygghet for elevene, samt at skolen må bruke ressurser på tilsyn. I forbindelse med endringer i skolestrukturen er det viktig å vurdere reisetiden til elevene. Lang reisetid kan virke negativt på konsentrasjonen og læringen til elevene. Generelt er det ønskelig med minst mulig skyss for de yngste elevene/barneskoleelevene. For ungdomsskoleelevene kan det godtas noe mer skyss. Avstandene i Åsane og de tilgrensende områdene i Arna er såpass korte at reisetiden for elever vil være akseptabel i alle de foreslåtte strukturalternativene. Best mulig organisering av skoleskyssen og utbedring av farlige skoleveier er likevel et tema som bør ses nærmere på. 26

27 4.9 ØKONOMI I mange kommuner er utsiktene til mulige økonomiske innsparinger eller omfordelinger i skolesektoren den viktigste drivkraft for i det hele tatt å vurdere endringer i skolestrukturen. Dette gjelder også for Bergen kommune, jf. bakgrunnen for denne utredningen. I tillegg til finansieringskostnadene for nye skolebygg/tilbygg, tilkommer også FDV-kostnader (kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold) som vil kunne beløpe seg til omkring 6 kr. pr. m² (ref. NOU 24:22 Velholdte bygninger gir mer til alle, vedlegg 3, hvor FDV kostnadene for skolebygg i Trondheim ble anslått til ca. 55,- kr. pr. m² i 24). FDV-kostnadene skal også dekkes over driftsbudsjettene. Det gjelder derfor også å finne en arealeffektiv skolestruktur som ikke overstiger arealnormene i skolebruksplanen, der en enten finner alternativ ny bruk av arealer som blir til overs, eller unngår for store utbygginger. Økning i utgifter til skoleskyss vil som oftest ikke påvirke de økonomiske vurderingene i nevneverdig grad. Selv om skyssutgiftene isolert sett kan oppleves store, er de små sammenlignet med de andre utgiftene i skolen. Det er ønskelig med en mest mulig effektiv utnyttelse av drifts- og investeringsmidlene til skolesektoren, og utgangspunktet for utredningen er å finne tiltak som kan gi innsparinger på driftsbudsjettet. Økonomi er derfor et viktig moment i vurderingen av de ulike strukturforslagene. 4.1 NY SKOLE ELLER UTBYGGING OG OMBYGGING PÅ EKSISTERENDE SKOLER? En problemstilling kommunen må ta stilling til er hvorvidt det i de enkelte tilfellene skal bygges nytt, eller om en skal satse på utbygging og ombygging av de eksisterende anleggene. Dersom det bygges nytt, vil en kunne få moderne og funksjonelle anlegg med lavere driftskostnader enn eldre anlegg, bl.a. mindre behov for vedlikehold (dersom en velger vedlikeholdsfrie materialer) og lavere kostnader til oppvarming. På den annen side vil bygging av en ny skole ofte medføre høyere investeringer og ledige arealer i eksisterende skoleanlegg. Dersom en ikke finner fornuftig bruk av ledige arealer eller selger/river disse, vil kommunen påføres økte driftsutgifter. Dersom en velger å satse på videre utvikling av eksisterende anlegg, står en overfor følgende problemstillinger: Hva skal eventuelt bygges av nytt areal og hvor mye renovering/ombygging må til for å få et teknisk godt fungerende og pedagogisk funksjonelt anlegg? Eksisterende skoleanlegg har som oftest en del begrensninger med hensyn til hvor godt de kan tilpasses til en moderne læringsarena, men i de fleste tilfeller kan det meste løses med nok økonomiske ressurser. Den bygningsmessige kvaliteten på skoleanleggene i Åsane og Arna er varierende. Flere av skolene ble prioritert for rehabilitering i skolebruksplanen, riktignok litt ned på prioriteringslisten. Selv om mye av bygningsmassen er relativt gammel og slitt, er det fullt mulig å renovere og bygge det meste om til bedre læringsarenaer. Form, plassering og lokalisering av bygningsmassen setter imidlertid en del begrensninger i forhold til å kunne oppnå optimal funksjonalitet i anleggene. 27

28 4.11 ALTERNATIV BRUK AV FRIGJORT BYGNINGSKAPASITET Dersom det bygges en ny skole på nytt sted, eller deler av et skoleanlegg avvikles til fordel for nytt areal, vil deler av eksisterende skolebygg kunne frigjøres til andre formål. Dersom mye areal blir frigjort, er det viktig å finne løsninger for framtidig bruk av de ledige arealene. Bergen kommune utnytter ledig kapasitet i en del skoleanlegg til utvidelse av barnehagekapasiteten i kommunen. I Åsane og Arna er imidlertid barnehagekapasiteten så vidt god, at det ikke er behov for å etablere oppveksttun ut fra dagens prognoser. Av andre aktuelle brukere, kan evt. Kulturskolen ha behov for noe areal. Salg av bygningsmasse kan være en aktuell problemstilling dersom en finner interesserte kjøpere. Det vil da være mest aktuelt å selge hele bygg, fordi det som oftest er vanskelig å finne brukere som kan utnytte deler av et skolebygg samtidig som det drives skole i en annen del av bygget. I enkelte kommuner har friskoler kjøpt og overtatt frigjorte kommunale skoleanlegg. Riving av frigjorte bygninger, kan også være et alternativ. Spesielt gjelder dette bygg som det vil koste forholdsvis mye å rehabilitere. Dette kan også være aktuelt for noen av skolebygningene i Åsane og Arna FRITT SKOLEVALG OG ALTERNATIVE SKOLETILBUD Det er i prinsippet fritt skolevalg i Bergen, men de aller fleste velger å gå på nærskolen. Fritt skolevalg kan medføre mange søknader om skoleplass på de mest populære skolene. Dette kan forrykke kommunens planlagte kapasitetsutnyttelse på de ulike skoleanleggene. Dette gjelder i liten grad i dag. De stedene hvor dette er mest aktuelt vil være på skoler som ligger fysisk nær hverandre. Søkere som ikke søker elevene inn ved sin nærskole, vil kunne avvises hvis skolen de søker på ikke har kapasitet. Elever i skolens inntaksområde vil gå foran andre søkere. I Åsane er det etablert tilpassede alternative opplæringstilbud ved noen skoler. Dette gjelder i første rekke spesialavdelingene på Kalvatræet, Åstveit og Kyrkjekrinsen. Foresatte har i følge opplæringsloven rett til å velge nærskolen for sine barn, men mange vil nok likevel med de relativt korte avstandene det er snakk om i Åsane, velge en skole som har spesielt god kompetanse. Det er mulig å tenke seg at disse tilbudene, og eventuelle andre supplerende tilbud, på sikt bør plasseres på skoler som får ledig kapasitet, men det vil også medføre tilretteleggingskostnader. 28

29 5 ALTERNATIVE SKOLESTRUKTURER 5.1 FORSLAG TIL TILTAK OG ALTERNATIVE SKOLESTRUKTURER Kapasiteten på skolene i Åsane/Arna vil økes når den nye ungdomsskolen på Leikvang og eventuelle nye barneskoler sentralt og nord i Åsane realiseres. Det samlede elevtallet på ungdomstrinnet er stabilt, mens det på sikt ventes en økning i elevtallet på barnetrinnet. Tyngdepunktet av hvor elevene bor vil endre seg. Åsane bydel vil med de nye skolene få overkapasitet på ungdomstrinnet. Det er derfor naturlig å vurdere endringer i skolestrukturen i bydelen. I det følgende gjennomgås problemstillinger knyttet til de ulike skolene og forslag til skolestrukturtiltak som er vurdert i utredningen. Når det gjelder rehabilitering av skoleanleggene, legges prioriteringslisten for investeringer fra skolebruksplanen til grunn. Tiltakene blir ikke nevnt i dette kapittelet dersom de ikke henger sammen med et skolestrukturtiltak Nordlige områder av Åsane Hordvik, Haukås, Leikvang Det legges til grunn at Leikvang ungdomsskole bygges og tas i bruk skoleåret 2. Skolen får overført alle elever fra Hordvik og Haukås på ungdomstrinnet, og vil de første årene også kunne avlaste barnetrinnet på Haukås. Dersom barnetrinnet på Kyrkjekrinsen legges ned, bør Leikvang også dimensjoneres for å kunne ta imot elevene fra den delen av Kyrkjekrinsen sitt inntaksområde som ligger nærmest Haukås (Vikaleitetområdet). Disse elevene bør i så fall også få sin barneskoletilhørighet til Haukås skole. Leikvang bør få en kapasitet på 5-55 elever. Haukås skole er i dag godt utnyttet kapasitetsmessig med et elevtall på ca 28 elever. Det samme gjelder for Hordvik skole, med et elevtall på 245 elever. I økonomiplanen for er det satt av 47 mill. til videre utvidelse av Hordvik skole til en fullverdig B14 skole. Dette var prioritert som et B2-prosjekt i skolebruksplanen. Utvidelse av Haukås til en fullverdig B14 skole var prioritert som et D-prosjekt i skolebruksplanen. Det er planlagt svært mye boligbygging i de nordlige delene av Åsane i det som i dag er Haukås og Hordvik skole sine inntaksområder, faktisk opp mot 3 nye boliger hvis alt blir realisert. Dette vil gi behov for økt skolekapasitet i området. Dette kan løses ved å bygge ut eksisterende skoler og/eller å bygge ny(e) skole(r). Alternativene som har vært vurdert for dette området omhandler tidsmessig rekkefølge på tiltakene, samt i hvor stor grad det skal bygges nytt eller bygges ut på eksisterende skoler. I 22 vil det være behov for skolekapasitet for å ta imot omkring 1-11 elever på barnetrinnet og 5-55 elever på ungdomstrinnet i dette området. Følgende forslag til rekkefølge og omfang av utbygging har vært vurdert for perioden fram mot 22: Alternativ, 1, 2 og 3: Bygge ut Haukås skole til 4 elever først. Deretter bygges Haukås videre ut for 6 elever og Hordvik skole bygges ut for 35 elever. Tomten på Haukås bør om mulig utvides. Ledig kapasitet på Leikvang utnyttes av barnetrinnet frem til skolen er fullt utnyttet på ungdomstrinnet. Leikvang vil måtte dimensjoneres for 5-55 elever. Mot slutten 29