Høring om forskrift om skolenes opptaksområder - Grunnskolen i Bergen

Transkript

1 Høring om forskrift om skolenes opptaksområder - Grunnskolen i Bergen Bakgrunn Høringsnotatet viser elevfordeling og elevtall for skolene i Bergen skoleåret Det blir gitt en orientering om sentrale og lokale retningslinjer for å fastsette opptaksområde, en begrunnelse for forslag til endringer som anses som nødvendige, elevtallsoversikt, og en omtale av andre forhold som kan ha betydning for hvilken skole et barn skal plass ved. 2.0 Sentrale og lokale retningslinjer for fastsettelse av opptaksområder Etter opplæringslovens 8-1 første ledd har grunnskoleelever rett til å gå på den skolen som ligger nærmest hjemmet, eller ved den skolen i nærmiljøet som de sokner til. Kommunen kan gi forskrift om hvilken skole de forskjellige områdene sokner til. Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første ledd bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. En nærmere rettsforståelse kan leses ut av opplæringslovens forarbeid, styringsdokument fra sentrale skolemyndigheter og uttalelser fra Sivilombudsmannen. Her gjengis noen utdrag: Ot.prp. nr. 46 ( ), kap. 31, merknader til 8-1: (...) arbeidet til kommunen med å fordele elevane mellom dei tilgjengelige skolane skal ta utgangspunkt i eit prinsipp om at eleven skal gå på den nærmaste skolen. ( ) Vurderinga av kva skole som er nærmast, skal ta utgangspunkt i geografiske forhold, men skal også ta omsyn til andre relevante forhold, til dømes om sysken er plasserte på den same skolen, kapasiteten på skolen og om skolevegen er farleg. Utdanningsdirektoratet omtaler kapasitetshensyn i brev datert : Ettersom forarbeidene åpner for at kapasitet kan være et hensyn det kan legges vekt på i praktiseringen av nærskoleprinsippet, vil en forskrift om kretsgrenser som legger vekt på kapasitet etter en nærmere vurdering kunne være lovlig. Det er imidlertid en svært begrenset adgang til å legge vekt på kapasitet, både ved avgjørelsen av enkeltsaker og ved fastsettelse av forskrift om skolekretsgrenser. Etter Utdanningsdirektoratets vurdering blir det først aktuelt å legge vekt på kapasitet når det kan dokumenteres at en skole er full. Kommunen må i en evt. lovlighetskontroll av forskriften eller behandlingen av en klagesak kunne dokumentere for Fylkesmannen at skolen er full. Sivilombudsmannen har i sak vurdert det slik at konkrete holdepunkter må foreligge før det kan tas hensyn til framtidige kapasitetsproblem: [Ombudsmannen] uttalte at det ved avgjørelsen av hvilken skole som var den nærmeste etter opplæringsloven 8 1 ikke kunne legges vekt på fremtidige kapasitetsproblemer som ikke syntes tilstrekkelig forankret i de faktiske forhold. (Melding for året 2000 fra Sivilombudsmannen til Stortinget, side 121) I Bergen har hver skole sitt definerte opptaksområde. Disse er tegnet inn på det digitale kartet «Tjenestekart» under «karttype» på nettstedet Kapasitetshensyn gjør at

2 noen skolers opptaksområde er innsnevret slik at elever som har en av disse skolene som den nærmeste, likevel sokner til annen. Opplæringslovens 8-1 andre ledd sier at en elev etter søknad kan tas inn på annen skole enn den eleven sokner til. Det er ingen lovfestet rett å få slik søknad innvilget, men bystyrets vedtak fra , sak , gir føringer for hvordan slike søknader skal behandles i Bergen kommune: Bystyret legger til grunn at søknader fra foreldre om plass ved annen skole enn den eleven sokner til, behandles gjennom en praksis som sikrer best mulig ivaretakelse av foreldreretten og den individuelle retten til å velge skole innenfor gjeldende lov, rammer og nødvendige fellesskapshensyn. Bystyret har også gitt føringer for fastsettelse av skoleplass til elever som har eldre søsken ved en skole. Dette ble gjort den i sak , vedtakspunkt nr 22: Bystyret ber byrådet syta for at dei borna som byrjar på skulen til hausten får gå på same skulen som eldre sysken. Komiteen ber også om at det for ettertida vert laga eit regelverk som sikrar dette. For å sikre at skolene saksbehandler søknader om skoleplass både i samsvar med korrekt lovforståelse og politiske vedtak i bystyret og byrådet, har Byrådsavdeling for barnehage og skole utarbeidet retningslinjer gitt i rundskriv 18/2013. Dersom det er flere søkere som ikke bor i skolens opptaksområde enn det er ledige plasser på trinnet skal følgende kriterier følges: Farlig skolevei, Eleven har søsken ved skolen, Sosialpedagogiske hensyn. Er det fremdeles ledig kapasitet på 8. trinn kan dato for når skolen registrerte søknaden benyttes som kriterium. Registrert søknadsdato kan tidligst bli satt til dagen etter vedtaksbrevet er sendt ut. Skolen må gi melding til dem som søker før vedtaksbrevet er sendt ut at søknaden ikke vil bli behandlet før etter utsending av vedtaksbrevet. 3.0 Kapasitet Opplæringsloven 8-2 første ledd sier at elevene skal deles i klasser eller basisgrupper: I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Tidligere hadde opplæringsloven tallfestet hvor mange elever det kunne være i klassen. På barnetrinnet var dette 28, mens det på ungdomstrinnet var 30. I fådelte skoler var det egne maksimaltall avhengig av hvor mange årskull som gikk sammen, og hvor mange elever det til sammen var på skolen. Mange skoler organiserer fremdeles klassene i samsvar med de tidligere elevtallsgrensene. Dels gjøres dette fordi det gir best utnyttelse av skolens tildelte lærertime-ressurser. Men det gjøres også fordi mange klasserom er dimensjonert til slikt elevtall. Statens helsetilsyn har gitt en veiledende norm om at det i klasserom bør regnes minst to kvadratmeter pr elev: Et høyt antall elever i klasserommet er en belastning på inneklima. Ved beregning av elevantall i et vanlig klasserom bør det planlegges etter en arealnorm på minimum 2 m2 pr elev. Det må tas hensyn til rommets utforming, rominnhold og

3 ventilasjonsforhold. Statens helsetilsyn: Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v., side 36 Selv om Statens helsetilsyn oppgir normen som veiledende, må den etter opplæringslovens 9a-2 andre ledd oppfattes som bindende: Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle rektorene er bedt om å melde fra til Fagavdeling barnehage og skole dersom elevtallet i skolens gjeldende opptaksområde ser ut til å bli høyere ved skolestart i august 2014 enn rektor mener skolen har kapasitet til å ta imot. Manglende kapasitet kan skyldes skolen ikke har mange nok undervisningsrom, og/ eller at arealnormen til Statens helsetilsyn vil bli brutt hvis elevene skal fordeles på de disponible klasserommene. Rektorene ved Skranevatnet, Nattland, Søråshøgda, Landås og Kronstad skoler har gitt tilbakemelding med bekymring om at elevtallet kan bli for høyt neste skoleår. 4.0 Foreslåtte endringer av opptaksområder Opptaksområdet (ungdomstrinnet) til Nattland skole justeres mot Storetveit slik at grensen blir sammenfallende med barnetrinnets grense mellom Nattland og Slettebakken (se vedlegg 1). Nattland vil med dette få en reduksjon på elever de neste fem årene. Grensen mellom Nattland (u-trinnet) og Hop justeres for 2014/2015 slik at alle avgangselever fra Sædalen overføres til Hop på 8. trinn. Dette vil medføre en reduksjon på 15 elever på Nattland skoles 8. trinn, og en tilsvarende økning på Hop. Frem mot år 2019 medfører dette ytterlige reduksjon på Nattland (økning på Hop) på ca. 130 elever. Det vil fra år til år vurderes om denne praksis skal videreføres. Grensen mellom opptaksområdet til Skranevatnet (ungdomstrinnet) og Rå endres i tråd med nærskoleprinsippet slik at Nordre Vardhaugen innlemmes i Skranevatnets opptaksområde (se vedlegg 2). Dette gir en økning på Skranevatnet (og tilsvarende nedgang på Rå) på ca elever pr kull. Grensen mellom opptaksområdet til Skranevatnet (ungdomstrinnet) og Ytrebygda endres i tråd med nærskoleprinsippet slik at gatene Aurdalslia og Grunnane (fra nr 100 og oppover) innlemmes i Skranevatnets opptaksområde (se vedlegg 2). Dette gir en økning på Skranevatnet (og tilsvarende nedgang på Ytrebygda) på ca. 10 elever pr kull.

4 5.0 Forventet elevtall 5.1 Kommunen samlet Oversikt over elevtallsutviklingen i Bergen siden år Tallene for 2014/15 er tatt fra Extens pr. 22. januar 2014 og gjelder elever registrert ved de kommunale grunnskolene i Bergen. Tallene til og med 13/14 er hentet fra GSI. Elevtall 07/08 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 * 1.trinn trinn Barnetrinn Ungdomstrinn Total * Tallene i tabellen for 2014/15 er ikke korrigert for det antall som er forventet vil søke seg inn på private skoler. Elevtallet for 2013/14 er hentet fra Extens pr. 22. januar 2014 og forskjøvet ett år frem i tid. Ved overgang fra 7. til 8. trinn er det beregnet at 100 elever blir tatt inn ved de private skolene i Bergen. Ca 100 barn begynner hvert år på 1. trinn ved private skoler i Bergen. Ved overgang fra kommunalt barnetrinn til ungdomstrinnet velger vel 100 elever å bli overført til private skoler, spesielt Danielsen og St. Paul. Elevtallsutvikling kommunale skoler Siste elevtallsprognose (fra 2013) viser at det totale elevtallet i de kommunale skolene i Bergen vil øke gradvis de neste årene, en økning på ca. 400 elever i snitt pr. år frem til Prognosene viser også at Bergen har tilstrekkelig totalkapasitet, men at en del elevplasser ligger feilplassert i forhold til hvor innbyggerne bor, eller er i ferd med å bosette seg. Det er ønskelig at kapasiteten blir utnyttet optimalt, blant annet ved å gjøre endringer i skolestrukturen, og skolebruksplanen rulleres derfor i 2015/2016. Elevtallsutvikling barnetrinnet Oversikten over viser at dersom det registrerte elevtall på 1. trinn holder seg, vil barnetrinnet få en elevtallsøkning på ca. 350 elever neste skoleår. Den reelle økningen er lavere grunnet inntak på privatskoler. Fra 2014 til 2023 viser prognosetallene at elevtallet der vil øke med ca. 280 elever i snitt pr år. Elevtallsutvikling ungdomstrinnet På ungdomstrinnet 2014/15 forventes en nedgang på ca. 70 elever i forhold til inneværende skoleår. Den reelle nedgangen blir større grunnet inntak på privatskoler. Fra 2014 til 2023 viser prognosetallene at elevtallet der vil øke med ca. 120 elever i snitt pr år. Oversikt over årlige elevtallvariasjoner frem til år (Prognose utarbeidet i 2013) Elevtall 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 Barnetrinn Ungdomstr Total Tveiterås, Nygård og BKL avd. Alrekstads elever er ikke med i denne tabellen

5 5.2 Bydelsvis I de følgende avsnitt beskrives forventet elevtallsutvikling, og det blir trukket frem områder hvor det kan oppstå situasjoner som kan vanskeliggjøre elevinntaket i forhold til retten til å gå på hjemmeskolen. Elever som har tatt imot tilbud om plass ved en privat grunnskole er tatt med i tallene nedenfor. Elevtallet ved de offentlige skolene vil reduseres noe etter hvert som de private skolene supplerer sine inntak. Det vil også bli forskyvninger mellom de kommunale skolene etter hvert som foreldre søker om annen skole for sine barn etter det som noen ganger går under betegnelsen fritt skolevalg. De nye prognosene fra 2013 er for noen skoler ganske annerledes enn de forrige prognosene (fra 2010). Noen skoler har fått kraftigere elevtallsvekst enn tidligere antatt, og vil få kapasitetsproblemer innen få år. Andre skoler fikk i 2010 tall som viste stor under- /overkapasitet, men har nå fått prognoser som viser en mer optimal utnyttelse av kapasiteten. Med tanke på disse variasjonene vil vi avvente tiltak mot skoler som antas å få kapasitetsproblemer noen år frem i tid. En oversikt over foreløpig elevtall skoleåret 2014/-15 ved hver enkelt av de kommunale grunnskolene i Bergen finnes bakerst i denne saken Arna bydel Elevtallsutvikling prognosetall B-trinn U-trinn Samlet De siste årene har Arna hatt et stabilt elevtall, men har nå begynt å øke. Garnes barneskole har prognoser over kapasitet, øker jevnt til 2023, der elevtallet er 352 (kapasitet 300). Garnes ungdomsskole vil også passere kapasitetsgrensen (400), men ikke før i I 2023 er tallet 446. Det er planlagt ny ungdomsskole på Seimsmyrane som vil løse kapasitetsproblemene for ungdomstrinnet. Ingen av skolene i Arna har meldt om vansker med å ta imot innmeldte elever skoleåret 2014/ Bergenhus bydel B-trinn U-trinn Samlet De første årene ventes en økning i elevtallet i Bergenhus bydel. Christi Krybbe skoler har i de nye prognosene fått en mye større økning i elevtall enn i 2010-prognosene. Fra 2016

6 overstiges kapasitetsgrensen (200), og i 2023 er elevtallet oppe i 226. Haukeland skole har også høyere elevtall i ny prognose. I 2018 overstiger elevtallet kapasitetsgrensen (350). I 2023 er elevtallet 382. Ingen av skolene i Bergenhus har meldt om vansker med å ta imot innmeldte elever skoleåret 2014/ Fana bydel B-trinn U-trinn Samlet Nattland skole sin kapasitet er oversteget, og blir en K600-skole når ny skole står ferdig. Allerede neste skoleår er elevtallet 645, mens det i 2023 blir 830. En av grunnene til denne sterke økningen, er at opptaksområdet for ungdomstrinnet inkluderer relativt mange elever fra Sædalen skole. Midtun har oversteget kapasitetsgrensen (350), og stiger til 511 elever i Paradis overstiger kapasiteten (500) i 2017, og vil stige til 688 i Nattland skole bygges ny. Som følge av dette er barnetrinnet midlertidig flyttet til paviljonger ved Sædalen skole, mens ungdomstrinnet er i paviljonger ved Nattland skole. Her er det meldt om begrenset plass, våren 2014 går det ut 49 elever på 10. trinn, mens det kommer inn 65 nye. Dette gir økning på én klasse på u-trinnet. Skolen vil ha problemer med å plassere den siste klassen. 1. trinn på Nattland får nye og utvidede paviljonger til skolestart høsten Grensen mellom Nattland (u-trinnet) og Hop justeres for 2014/2015 slik at alle avgangselever fra Sædalen overføres til Hop på 8. trinn. Dette vil medføre en reduksjon på 15 elever på Nattland skoles 8. trinn, og en tilsvarende økning på Hop. Frem mot år 2019 medfører dette ytterlige reduksjon på Nattland (økning på Hop) på ca. 130 elever. Det vil fra år til år vurderes om denne praksis skal videreføres Fyllingsdalen bydel B-trinn U-trinn Samlet

7 Det ventes en økning i elevtallet i Fyllingsdalen. De første årene blir det en sterkere vekst på barnetrinnet enn på ungdomstrinnet, mens det de neste årene er ungdomstrinnet som får størst økning frem mot Det er kun Fjellsdalen av skolene som prognoser høyere enn kapasiteten sin. Toppen er i 2016, der skolen får 437 elever (kapasitet 400), men synker så til 407 i Ingen av skolene i Fyllingsdalen vil få vansker med å ta imot de innmeldte elevene skoleåret 2014/ Laksevåg bydel B-trinn U-trinn Samlet Det ventes en jevn elevtallsøkning i Laksevåg frem mot Olsvik skole overstiger kapasitetsgrensen (650) i år, og når toppen i 2018 med 721 elever. Kjøkkelvik har elevnedgang fra 596 i år til 509 i Alvøen skole har lenge lagt over kapasitetsgrensen (500), men vil fra 2016 ha elevtall under grensen. Damsgård skole vil overstige dagens kapasitet (400) fra Ny skole dimensjoneres for en normalbelastning på 450 elever. Ingen av skolene har meldt om vansker med å ta imot nye elever høsten 2014/ Ytrebygda bydel B-trinn U-trinn Samlet Rå skole overstiger kapasitetsgrensen (400) fra I 2023 er elevtallet 582. Det er mange elever som flytter mellom skoler i området (fritt skolevalg). Mange elever i Rås opptaksområde søker seg årlig til Rådalslien. Dette kan løse kapasitetsproblemene på Rå noen år fremover. Ny skolebruksplan i 2015/2016 skal ta stilling til hvorvidt skole på Tunesflaten med kapasitet til 400 elever skal bygges. Søråshøgda skole er bygget ut til en B550-skole. Denne kapasitetsgrensen blir oversteget fra I 2023 er elevtallet 686.

8 Søråshøgda har meldt bekymring for høyt elevtall neste års 1. trinn, (88 elever). I tillegg kommer søknader om skoleplass fra barn i andre skolers opptaksområder. Dette kan føre til stor skjevfordeling mellom trinnene, og at kapasitetsgrensen bli oversteget før Årstad bydel B-trinn U-trinn Samlet Det ventes en elevtallsvekst i Årstad bydel. På barnetrinnet vil den gjøre seg mest merkbar på skolene Kronstad og Slettebakken. Slettebakkens kapasitet (400) blir oversteget i I 2023 er elevtallet 579. Dette løses ved at det på sikt blir frigjort areal på skolen i forbindelse med at ISB vil flytte til nye lokaler (i tråd med vedtak i skolebruksplan), og at Slettebakken da vil få større kapasitet. Landås skole har i dag definert en kapasitet på 400. Elevtallet blir oversteget i I 2022 er elevtallet 449. Ny skole er vedtatt bygget for 450 elever. Fridalen overstiger kapasiteten (500) i I 2023 er elevtallet 602. Kronstad skoles kapasitet (200) er allerede oversteget. I 2023 er elevtallet 304. Menighetshuset like ved skolen er leid som avlastingslokale. Bystyret har vedtatt å kjøpe Hunstad skole, og Bergen kommune er i dialog med staten om dette. Landås skole har for skoleåret 2014/2015 meldt om kapasitetsproblemer i de midlertidige skolelokalene de i dag disponerer. De har 69 elever på listen, men har maksimalt plass til 55. Dette løses ved at skolen får nye paviljonger fra høsten Åsane bydel B-trinn U-trinn Samlet Kyrkjekrinsen vil overstige kapasiten (500) i Elevtallet i 2023 er 666. Kyrkjekrinsen opprettholdes inntil Leikvang ungdomsskole er ferdig bygget og tatt i bruk.

9 De nye prognosene viser at Åstveit og Breimyra vil få betydelig reduksjon i elevtallet neste tiårsperiode, ned mot % av kapasiteten. Bygging av Leikvang og nedleggelse av Kyrkjekrinsen vil føre til at opptaksgrensene for barnetrinn og ungdomstrinn i bydelen blir tegnet opp på nytt. Skolene ligger såpass langt fra hverandre at mange andre skolers opptaksområder vil bli berørt. Ingen av skolene har meldt om vansker med å ta imot nye elever høsten 2014/ Foreslåtte endringer knyttet til skoleskyss for elever som går ved annen skole enn nærskolen Elever i bergensskolen har anledning til å velge å gå på en annen skole enn sin nærskole, og det er og har vært et viktig politisk prinsipp at elevens mulighet til fritt skolevalg vernes om og tilrettelegges for. Selv om det er politisk ønskelig at fritt skolevalg skal gjelde for alle elever har Bergen kommune alltid forholdt seg til de avgrensninger i elevens frie skolevalg som lovverket gir, herunder nærskoleprinsippet. Det frie skolevalget er således en sekundær rettighet som kun kan innfris dersom det er kapasitet ved ønsket skole. Fra og med skoleåret 2014/2015 foreslås følgende: For dem som velger en annen skole enn sin nærskole som innebærer et transportbehov som ikke ville oppstått dersom eleven gikk til nærskolen han/hun sokner til, vil skyssutgiftene måtte dekkes av elevens foresatte, ikke kommunens skyssbudsjett. Elever ved våre spesialavdelinger unntas fra dette, selv om de ikke går på nærskolen. For elever som velger friskoler fremfor sin kommunale nærskole, dekkes skoleskyss grunnet lovbestemmelser som forplikter skoleeier til dette.

10 Forventet elevtall skoleåret 2014/2015. Tallene er hentet fra Extens pr. 22. januar Tveiterås, BKL avd. Alrekstad og Nygård skole er ikke med i denne tabellen. Enhet Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 Trinn 5 Trinn 6 Trinn 7 Trinn 8 Trinn 9 Trinn 10 Alvøen skole Apeltun skole Aurdalslia skole Bjørndalsskogen skole Blokkhaugen skole Breimyra skole Bønes skole Christi Krybbe skoler Damsgård skole Eidsvåg skole Fjellsdalen skole Flaktveit skole Fridalen skole Garnes skule Garnes ungdomsskule Gimle Oppveksttun skole Haugland skule Haukedalen skole Haukeland skole Haukås skole Hellen skole Hjellestad skole Holen skole Hop oppveksttun skole Hordvik skole Kaland skole Kalvatræet skole Kirkevoll skole Kjøkkelvik skole Kringlebotn skole Krohnengen skole Krokeide skole Kronstad skole Kyrkjekrinsen skole Landås skole Li skole Liland skole Loddefjord skole Lone skule Lynghaug skole Lyshovden oppveksttun skole Løvås oppveksttun skole Mathopen skole Midtun skole Minde skole Mjølkeråen skole

11 Møhlenpris skole Nattland skole Enhet Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 Trinn 5 Trinn 6 Trinn 7 Trinn 8 Trinn 9 Trinn 10 Nordnes skole Nordvik skole Ny-Krohnborg avd.skole Nygårdslien skole Olsvik skole Ortun skole Paradis skole Riple skole Rolland skole Rothaugen skole Rå skole Rådalslien skole Salhus skole Sandgotna skole Seljedalen skole Skeie skole Skjold skole Skranevatnet skole Slettebakken skole Slåtthaug skole Smørås skole Storetveit skole Sædalen skole Sælen Oppveksttun skole Søreide skole Søråshøgda skole Tertnes skole Trengereid oppveksttun avd. skole Ulsetskogen skole Ulsmåg skole Vadmyra skole Varden skole Ytre Arna skule Ytrebygda skole Ådnamarka skule Åstveit skole