Forskrift om skolenes opptaksområder - grunnskolen i Bergen skoleåret

Transkript

1 Dato: 25. mars 2009 Byrådssak 1099/09 Byrådet Forskrift om skolenes opptaksområder - grunnskolen i Bergen skoleåret ASKI SARK Hva saken gjelder: Saksutredningen viser elevfordeling og elevtall for skolene i Bergen skoleåret Det blir gitt en orientering om sentrale og lokale retningslinjer for å fastsette opptaksområde, en begrunnelse for de endringer som anses nødvendige, elevtallsoversikt, og en omtale av andre forhold som kan ha betydning for hvilken skole et barn skal plass ved. Elevene har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest hjemmet, men andre forhold kan også gi rett til skoleplass - blant annet det å ha søsken ved en skole. Kommunen har på sin side anledning til å ta hensyn til kapasiteten på skolene. Det kan søkes om plass ved annen skole enn den nærmeste. Bystyret har vedtatt at foreldreretten i best mulig grad skal ivaretas når skolen behandler slike søknader (fritt skolevalg) Under forutsetning av at det er ledig plass, vil rektorene imøtekomme søknader om overføring til annen skole enn nærskolen i tråd med prinsippene i byrådssak 1174/04. Når det gjelder søknader for elever som bor utenfor opptaksområdet, har bystyret gitt føringer om at det skal tas hensyn til om barnet har søsken ved skolen. (Sak Kvalitetsmelding om grunnskolen i Bergen ). Andre forhold vil kunne vektlegges i forbindelse med en eventuell prioritering av inntak, for eksempel om skoleveien er farlig. Forslag til endringer av opptaksområde er sendt på høring til berørte parter til uttalelse. Det er kommet skriftlige tilbakemeldinger fra samarbeidsutvalg, rektorer, FAU, bydelsstyrer og fagforeninger. Hovedinnholdet i disse er referert i saken. Endringene har dessuten vært drøftet med organisasjonene i eget møte. Disse følger saken som trykte vedlegg. Vedtakskompetanse: B-sak om byrådets fullmakter - 15 fagfullmakter for oppvekstområdet. Byrådet er delegert fullmakt til å treffe avgjørelser på alle områder som reguleres av aktuelle lover på oppvekstfeltet - der lov eller bystyrevedtak ikke har lagt avgjørelsesmyndighet til bystyret. 1

2 Byråd for barnehage og skole innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: 1. Byrådet slutter seg til de konklusjoner og forslag til elevinntak som fremkommer av saksfremstillingen i denne saken. 2. Det foretas følgende endringer i skolenes opptaksområder: A. Ytrebygda bydel, ungdomstrinnet: a) Gateadressene Dolvikhaugene, Nordre Vardhaugen og Tipphaugen flyttes fra Skranevatnet skole sitt opptaksområde til Rå skole sitt opptaksområde. b) Gateadressene Knappenveien, Ruskeneshaugen, Straumesvingen og Søreidneset flyttet fra Ytrebygda skole sitt opptaksområde til Rå skole sitt opptaksområde. c) Gateadressen Aurdalslia blir en del av Ytrebygda skole sitt opptaksområde. B. Årstad bydel/ Fana bydel, ungdomstrinnet: a) Elever fra den delen av Minde skole sitt opptaksområde som til vanlig gis ungdomsskoleplass ved Ny Krohnborg skole, overføres til Storetveit skole. b) Endringen får virkning for elever som skal begynne på ungdomsskolen i c) Endringen opphører fra og med første opptak etter at Ny Krohnborg skole er ferdig rehabilitert. d) Elever som i denne perioden tas inn ved Storetveit skole, får fullføre ungdomstrinnet der. C. Åsane bydel, ungdomstrinnet: a) Elever med adresse Hylkjebakken, Hylkjesvingen, og Hylkjevegen nord for krysset Hylkebakken/ Hylkjevegen flyttes til Marikollen skole sitt opptaksområde. b) Endringen gjelder bare for elever som skal begynne i 8. klasse i august D. Fana bydel, barnetrinnet: a) Kaland skole sitt opptaksområde utvides til også å omfatte Samdal skole sitt opptaksområde som følge av at Samdal skole er vedtatt nedlagt. b) Helldal skole sitt opptaksområde utvides med flere husnummer i Øvre Sædalsvegen c) Gateadressen Sandbrekketoppen flyttes fra Kringlebotn skole til Midtun skole sitt opptaksområde 3. Skoleåret 2009/-10 får elevene på 7. trinn ved Søreide skole, opplæring i lokaler ved Skeie skole. Elevene sokner likevel administrativt til Søreide skole. 4. Elevtallet pr og budsjettrammen legges til grunn for endelig ressurstildeling for skoleåret 2009/-10. 2

3 5. Saken sendes som orientering til Komité for barnehage og skole. Tomas Moltu byråd for barnehage og skole 3

4 Vedlegg - trykte: Gjelder Ytrebygda bydel, ungdomstrinnet: 1. Høring om endring av opptaksgrensene ( ) ref Høringsuttalelse fra Skranevatnet skole, FAU og samarbeidsutvalget ref Høringsuttalelse fra Søreide skole, samarbeidsutvalget ref Høringsuttalelse fra Ytrebygda skole, samarbeidsutvalget ref Høringsuttalelse fra Aurdalslia skole, rektors oppsummering ref Høringsuttalelse fra Ytrebygda bydelsstyre ref Gjelder Årstad bydel/ Fana bydel, ungdomstrinnet 7. Høring om midlertidig endring av opptaksgrensene ( ) ref Høring om endring av opptaksgrensene ( ) ref Høringsuttalelser fra Minde skole, rektors oppsummering ref Høringsuttalelser fra Storetveit skole, samarbeidsutvalg, FAU og rektor ref Høringsuttalelser fra Ny Krohnborg skole, samarbeidsutvalg, elevråd, klubbene for det pedagogisk personalet, SFO-ansatte, assistenter og andre ansatte, administrasjonen ref Høringsuttalelse fra Landås skole, FAU ref Høringsuttalelse fra Landås skole, rektor ref Høringsuttalelse fra Årstad bydelsstyre ref Høringsuttalelse fra Fana bydelsstyre ref Kartskisse opptaksområde Helldal skole ref Gjelder Åsane bydel, ungdomstrinnet 17. Høring om midlertidig endring av opptaksgrensene ( ) ref Høringsuttalelse fra Haukås skole, FAU ref Høringsuttalelse fra Haukås skole, samarbeidsutvalget ref Høringsuttalelse fra Marikollen skole, FAU og rektor ref Høringsuttalelse fra Breimyra skole, samarbeidsutvalget ref Høringsuttalelse fra Kyrkjekrinsen skole, samarbeidsutvalget, FAU, rektor og tillitsvalgte ref Høringsuttalelse fra Åsane bydelsstyre ref Gjelder Søreide skole 24. Høring om skoleplass ( ) ref Høringsuttalelse fra Søreide skole, samarbeidsutvalget ref Høringsuttalelser fra Skeie skole, rektors oppsummering ref Høringsuttalelse fra Skeie skole, Utdanningsforbundets klubb ref Høringsuttalelse fra Skeie skole, FAU ref Høringsuttalelse fra Rådalslien skole, rektor ref Høringsuttalelse fra Rådalslien skole, driftsstyret, FAU ref Høringsuttalelser fra Seljedalen skole, samarbeidsutvalget, FAU, Utdanningsforbundets klubb ref Høringsuttalelse fra Seljedalen skole, Skolenes Landsforbunds klubb ref Høringsuttalelser fra Skranevatnet skole, samarbeidsutvalget, FAU ref Høringsuttalelser fra Skranevatnet skole, personalet ref Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet, hovedtillitsvalgt ref Høringsuttalelse fra Ytrebygda bydelsstyre ref Referat fra ekstraordinært drøftingsmøte ref

5 Saksutredning: 1.0 BAKGRUNN FOR SAKEN Saksutredningen viser elevfordeling og elevtall for skolene i Bergen skoleåret 2009/-10. Det blir gitt en orientering om sentrale og lokale retningslinjer for å fastsette opptaksområde, en begrunnelse for de endringer som anses nødvendige, elevtallsoversikt, og en omtale av andre forhold som kan ha betydning for hvilken skole et barn skal ha plass ved. 2.0 SENTRALE OG LOKALE RETNINGSLINJER FOR FASTSETTELSE AV OPPTAKSOMRÅDER Etter opplæringslovens 8-1 første ledd har grunnskoleelever rett til å gå på den skolen som ligger nærmest hjemmet, eller ved den skolen i nærmiljøet som de sokner til. Kommunen kan gi forskrift om hvilken skole de forskjellige områdene sokner til. Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. I Bergen har hver skole sitt definerte opptaksområde tegnet inn på det digitale kartet ArcView. Opplæringslovens 8-1 andre ledd sier at en elev etter søknad kan tas inn på annen skole enn den eleven sokner til. Det er ingen lovfestet rett å få slik søknad innvilget, men bystyrets vedtak fra , sak , gir føringer for hvordan slike søknader skal behandles i Bergen kommune: Bystyret legger til grunn at søknader fra foreldre om plass ved annen skole enn den eleven sokner til, behandles gjennom en praksis som sikrer best mulig ivaretakelse av foreldreretten og den individuelle retten til å velge skole innenfor gjeldende lov, rammer og nødvendige fellesskapshensyn. Bystyret har også gitt føringer for fastsettelse av skoleplass til elever som har eldre søsken ved en skole. Dette ble gjort den i sak , vedtakspunkt nr 22: Bystyret ber byrådet syta for at dei borna som byrjar på skulen til hausten får gå på same skulen som eldre sysken. Komiteen ber også om at det for ettertida vert laga eit regelverk som sikrar dette. Dette er fulgt opp i rundskriv til skolene om nærskoleprinsippet og hvordan dette skal praktiseres. Det fremgår der at når søknader om plass for elever utenfor opptaksområdet behandles, skal elever som har søsken ved skolen, gå foran andre elever. De kan likevel ikke går foran elever som bor innenfor skolens opptaksområde. I noen tilfeller har skoler måtte avvise plass til yngre søsken fordi elevtallet i eget opptaksområde har økt betraktelig siden eldre søsken ble tatt inn som elev. Ved noen skoler er opptaksområdet innsnevret slik at ikke alle som har den aktuelle skolen som den nærmeste, kan tilbys plass. Kommunen har anledning til å snevre inn 5

6 opptaksområdet når kapasiteten ved skolen gjør det nødvendig. Dette fremkommer av forarbeidene til opplæringsloven både i NOU 1995:18 og i Ot. prp. nr. 46 ( ). 3.0 KAPASITET Opplæringsloven 8-2 sier at elevene kan deles i grupper etter behov. Gruppene må ikke være større enn det er pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig. Organiseringen skal ivareta elevens behov for sosial tilhørighet. Organiseringen skal ikke skje etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet. Tidligere hadde opplæringsloven tallfestet hvor mange elever det kunne være i klassen. På barnetrinnet var dette 28, mens det på ungdomstrinnet var 30. I fådelte skoler var det egne maksimaltall avhengig av hvor mange klassetrinn som gikk sammen, og hvor mange elever det til sammen var på skolen. Mange skoler organiserer fremdeles elevgruppene (klassene) i samsvar med de tidligere grenseverdiene for maksimalt elevtall. Dels gjøres dette fordi det gir best utnyttelse av skolens tildelte lærertime-ressurser. Men det gjøres også fordi mange klasserom er dimensjonert til slikt elevtall. Statens helsetilsyn har oppgitt at det i klasserom bør regnes minst to kvadratmeter pr elev. I skolebruksplanen for Bergen kommune - Modernisering av bergensskolen er det foretatt en grundig gjennomgang av skolenes kapasitet målt som areal pr. elev. Det er oppgitt at det pr elev bør beregnes et samlet skoleareal, eksklusiv kroppsøvingsareal, på mellom 10,9 og 12,25 brutto. kvadratmeter pr. elev ved bygging av nye skoler. Flere skoler tilfredsstiller ikke denne normen. Alle rektorer er bedt om å melde fra til Fagavdeling barnehage og skole dersom elevtallet i skolens gjeldende opptaksområde fra skolestart i august 2009 ser ut til å bli høyere enn rektor mener skolen har kapasitet til å ta imot. At skolen ikke har tilstrekkelig kapasitet kan skyldes at skolen ikke har mange nok undervisningsrom til å få plass til elevene, og/ eller at arealnormen til Statens helsetilsyn vil bli brutt hvis elevene skal fordeles på de disponible klasserommene. Melding om kapasitetsproblem er kommet fra rektorene ved Kyrkjekrinsen skole, Nattland skole og Skranevatnet skole. Fra i fjor er det kjent at Søreide skole ikke har kapasitet til alle elevene som bor i opptaksområdet. For Nattland skoles del er det ikke forslått å endre opptaksgrensene for ungdomstrinnet. For skolene Kyrkjekrinsen og Skranevatnet er det sendt til høring et forslag om å innsnevre opptaksområdet for ungdomstrinnselevene. For Søreide skole er det sendt til høring et forslag om alternative skolelokaler for elevene på 7. trinn. Ny Krohnborg skole har ikke for liten kapasitet til elevene i sitt opptaksområde, men denne skolen skal imidlertid rehabiliteres, og for å minske behovet for avlastningsareal, er det likevel foreslått en midlertidig endring av opptaksområdet for ungdomstrinnet. Alle forslag til endringer av opptaksområde utredes nærmere i pkt. 4 nedenfor. 6

7 Det vil ikke være i samsvar med opplæringsloven å innsnevre en skoles opptaksområde i den hensikt å frigjøre kapasitet slik at elever utenfor opptaksområdet kan søke om plass. Ved noen skoler vil det derfor på noen klassetrinn være tilnærmet umulig å få plass for andre elever enn dem som bor i opptaksområdet. I hvilken grad den enkelte skole har kapasitet til å ta imot elever utenfor opptaksområdet tilligger rektor å avgjøre - jf. rektors fagfullmakter. Avslag på søknad om skoleplass behandles som enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser, og er således mulig å klage på. 4.0 FORSLÅTTE ENDRINGER AV OPPTAKSOMRÅDER 4.1 Søreide skole Bakgrunn: Helsevernetaten i Bergen kommune har i vedtak datert satt det maksimale elevtallet ved Søreide skole til 505. Vedtaket innholder samtidig vilkår om begrenset elevtall i flere av klasserommene. I praksis må derfor elevtallet ved skolen settes enda lavere enn 505. Skoleåret 2009/-10 sokner 528 elever til Søreide skole. 83 av disse skal begynne i 7. klasse. (Kilde: Extens pr ) Som følge av helsevernetatens vedtak, må Bergen kommune finne alternativt skolelokale til deler av elevgruppen. Utfordringen har vært å finne den løsningen som samlet sett gir ulemper for færrest mulig elever, og som reduserer ulempene så mye som mulig for de elevene som må bli berørt. Det har vært vurdert som minst uheldig å la ulempene berøre de eldste elevene ved skolen. Derfor var alle forslagene som ble sendt på høring rettet mot 7. årstrinn. Inneværende skoleår får skolens 7. trinn opplæringen i lånte lokaler ved Rådalslien skole. Samme løsning er ikke mulig kommende skoleår fordi elevgrunnlaget til Rådalslien skole utvides fra bare 8. trinn til 8. og 9. trinn, og fordi den tredje fløyen ved skolen er tatt i bruk til barnehageformål. Følgende forslag ble lansert og sendt på høring i brev datert : 1. Alle elevene på 7. trinn ved Søreide skole, får opplæringstilbudet sitt ved Skeie skole. 2. Alle elevene på 7. trinn ved Søreide skole, får opplæringstilbudet sitt ved Seljedalen skole i Fyllingsdalen. 3. De tre klassene på 7. trinn får opplæringstilbudet sitt ved hver sin annen skole. Aktuelle skoler kan være Rådalslien, Rå, Seljedalen, Skeie og Skranevatnet. Alternativt kan den ene 7. klassen holde frem ved Søreide skole, mens to av klassene flyttes. Fra høringsinstansene: Høringsuttalelser er mottatt fra samarbeidsutvalget ved Søreide skole; samarbeidsutvalget, FAU og Utdanningsforbundets medlemmer ved Skeie skole; samarbeidsutvalget, FAU, Utdanningsforbundets medlemmer og Skolenes Landsforbund sine medlemmer ved Seljedalen skole; samarbeidsutvalget sammen med FAU, og personalet ved Skranevatnet skole; rektor, driftsstyret og FAU ved Rådalslien skole; hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet og Ytrebygda bydelsstyre. Der uttale er gitt av samarbeidsutvalget, har det i forkant av sin behandling vært kjent med hva foreldre (FAU), elever og tilsatte mener. Samarbeidsutvalget ved Søreide mener den beste av de foreslåtte løsningsforslagene er å la 7. trinn få opplæringen sin i skolelokalene ved Skeie skole, og da primært i den nye paviljongen 7

8 ved skolen. Samtidig stilles det krav om at samme løsning må være mulig også skoleåret 2010/-11 og at ny skole på Søreide må være klar til skolestart i Det stilles også andre krav, blant annet at elevene administrativt skal tilhøre Søreide skole, at de får egen skolebuss til og fra Skeie skole, og at de gis anledning til å følge Skeie-elevene til Rådalslien skole når de året etter skal overføres til ungdomstrinnet. Samarbeidsutvalget ved Skeie peker på at skolen er i endringsfase som krever omstillingsprosesser. Fra kommende skoleår øker elevtallet med 50 barn. Arealet utvides med 1000 m 2 i form av tre paviljonger. Skolens uteområde er ikke ferdigstilt. Personalet ved skolen er pålagt å arbeide i team, og de er i ferd med å endre undervisningsformen fra ordinær klasseromsundervisning til opplæring i fleksible baserom. Skolen ber om mest mulig ro i den omstillingsfasen de er inne i. FAU trekker frem at elevtallet øker, at skolen lenge har vært trangbodd, men at paviljongene vil gjøre dette bedre, at det kan skape uttrygghet i utområdene for de yngste hvis det blir stor overvekt av eldre elever, og at flere elever betyr mer trafikk i en allerede trafikkbelastet område. FAU mener Seljedalen skole har vesentlig større kapasitet til å ta inn flere elever, og at samme løsning som inneværende år med Rådalslien skole er den enkleste. Seljedalen skole viser til at elevtallet ved skolen isolert sett tyder på tilstrekkelig kapasitet til å ta inn Søreide-elevene. Det vil likevel medføre en aldersmessig skeivfordeling all den tid samlet elevtall på 7. trinn vil komme til å utgjøre nær halvparten av skolens elever. Miljømessig anser Seljedalen skole dette som uheldig. Skal Seljedalen skole ta imot hele det 7. klassetrinnet fra Søreide skole, vil det gi utfordringer når det gjelder disponeringen av skolearealet. Samarbeidsutvalget er åpen for å ta imot én klasse fra Søreide, og kan forhandle om to klasser, men mener alle 3 klassene er for mye. FAU mener at ev. elevoverføring må begrenses til én klasse. Samarbeidsutvalget og FAU ved Skranevatnet skole peker i sin felles uttalelse på at elevene fra Søreide bør få være samlet ved én skole, men at Skranevatnet skole ikke har plass til dem - heller ikke til bare én av klassene. Personalet ved skolen mener det beste er å la alle Søreideelevene gå samlet på Skeie skole. Denne skolen er i samme bydel, og forslaget gir forutsigbarhet og kontinuitet. Rektor ved Rådalslien skole viser til at skolen er en "radikal baseskole". To av skolens tre fløyer skal kommende skoleår disponeres til grunnskoleopplæring - den ene til 8. trinn og den andre til 9. trinn. Den tredje er satt av til barnehageformål. Rektor ser det som uheldig og ikke ønskelig å la Søreide-elever på 7. klassetrinn dele arealet i den ene fløyen med Rådalslien sitt eget 9. trinn. Rådalslien sitt 8. trinn blir så fullt at det ikke er plass til Søreide sitt 7. trinn i den samme fløyen. Både driftsstyret og FAU har synspunkt som fører til samme konklusjon som rektor. Utdanningsforbundets syn spriker. Den hovedtillitsvalgte støtter forslaget om skoleplass for 7. trinn ved Skeie skole med den forutsetning at både lærere og elever skal være tilknyttet Søreide skole. Utdanningsforbundets medlemmer ved Seljedalen skole mener en skole i Fana vil være et bedre alternativ enn Seljedalen. Utdanningsforbundets medlemmer ved Skeie skole mener Søreide-elevene ikke bør flyttes til Skeie skole. Medlemmene viser til uttalelsen fra samarbeidsutvalget ved egen skole, og føyer til at det har vært mange skifte i ledelsen ved skolen, og at skolen har fått mange nye tilsatte. Manglende tilgang på grupperom gjør det vanskelig å tilpasse undervisningen, og kapasiteten på ulike spesialrom er sprengt. 8

9 Skolenes Landsforbund går imot at Søreide-elever skal få opplæring ved Seljedalen skole. Begrunnelsen er at 7. trinn vil utgjøre 40 % av skolens elever, noe som vil medføre at yngre elever vil føle usikkerhet og uro. Dessuten hevdes det at arealene er for små og lite hensiktsmessige for grupper opp mot 30 elever. Skolen har heller ikke arbeidsromskapasitet til lærere fra Søreide uten at gruppe- eller møterom, som i dag nyttes til undervisning i morsmål og spesialundervisning, tas i bruk til formålet. Ytrebygda bydelsstyre har enstemmig vedtatt å gå inn for at 7. trinn ved Søreide får opplæringstilbudet sitt ved Skeie skole. Byrådens vurdering: Byråden forstår at det vil medføre ulemper og utfordringer for den skolen som skal ta imot 7. årstrinn fra Søreide. Det er likevel Søreide-elevene selv som må bære den største byrden. Det kan således være grunn til å tillegge synspunktene fra Søreide større vekt enn synspunktene fra øvrige høringsinstanser. Det tillegges derfor vekt at samarbeidsutvalget ved Søreide skole ikke omtaler, og følgelig ikke ønsker, å fordele de tre 7. klassene på ulike skoler. Selv om verken Seljedalen eller Skeie ønsker å ta inn hele 7. trinn fra Søreide, må én av disse skolene velges ut. At det går en bydelsgrense mellom Søreide og Seljedalen, har ikke i seg selv betydning. Likevel har byråden forståelse for at det fra Søreide oppleves større nærhet til Skeie enn til Seljedalen. Hovedargumentet fra Skeie er at skolen må få ro i en omstillingsperiode. Noe av omstillingen synes å være endring av undervisningsmetodikk. Byråden mener dette er en utfordring som Skeie skole ikke er alene om, og som ikke kan veie spesielt tungt. Elevtall ved Skeie skole øker imidlertid mye, i motsetning til hva som er tilfelle ved Seljedalen skole. Skeie skole får likevel tilført tre paviljonger med et areal på 1000 m 2. Bergen kommune har vurdert arealsituasjonen ved Skeie skole. Paviljongene vurderes til å ha kapasitet til 180 elever, og at Skeie skole med disse på plass vil få meget god plass det kommende skoleåret. Fra eget opptaksområde vil Skeie skole sitt elevtall stige med 44 kommende skoleår. Selv om skole i tillegg tar imot de 83 elevene fra Søreide sitt 7. trinn, gjør paviljongløsningen arealsituasjonen ved Skeie skole bedre enn den er i år, men naturligvis ikke så mye bedre som den i utgangspunktet kunne blitt. Skeie skole har mer enn dobbelt så mange elever på de lavere klassetrinnene enn Seljedalen har. Så selv om også Skeie skole vil få en overvekt av elever på 7. trinn ved å ta imot Søreide-elevene, blir ikke aldersfordelingen like skeiv som den vil bli hvis Seljedalen velges. I tillegg til å vektlegge synspunktet fra Søreide skole, kan det være grunn til å påpeke at Ytrebygda bydelsstyre, som er uten egeninteresse i saken, mener at Skeie skole bør velges fremfor Seljedalen. Også den hovedtillitsvalgte i Utdanningsforbundet, som vi antar har hatt en bredere tilnærming enn klubbene ved hver enkelt skole, støtter løsningen med skoleplass ved Skeie skole. Byråden vil etter en samlet vurdering av det som er anført ovenfor, overfor byrådet foreslå at 7. trinn ved Søreide skole får opplæringen sin i skolelokalene ved Skeie skole. Når det gjelder de krav som samarbeidsutvalget ved Søreide skole har oppgitt i høringsuttalelsen sin, kan de bare delvis tas til følge. Elevene vil etter samme modell som har vært lagt til grunn inneværende skoleår, administrativt sokne til Søreide skole og være 9

10 underlagt rektor ved Søreide skole. Elevene må likevel følge ordensreglementet ved Skeie skole. Elevene vil få skoleskyss etter samme modell som inneværende skoleår benyttes til og fra Rådalslien skole. Byråden forutsetter at rektor ved Søreide skole bestiller og organiserer transporten siden eleven administrativt tilhører denne skolen. Rektor ved Skeie skole må samarbeide med rektor ved Søreide skole om hvilke klasserom eller baser Søreide-elevene skal få benytte. Byråden vil imidlertid understreke at de nye paviljongene er spesielt tilpasset til de yngste elevene fordi Skeie skal ta imot mange unge elever fra Råstølenområdet. Paviljongen vil også bli brukt som SFO-base siden den ligger nær SFO-huset. Søreide-elevene vil derfor få plass i hovedbygget, sannsynligvis i nærheten av Skeie skole sine egne elever på 7. trinn. Ved timeplanleggingen av spesialrommene må det tas hensyn til at Søreide-elevene også trenger tilgang til disse. Likedan må det tas hensyn til at lærerne trenger arbeidsplasser. Ved uenighet skal rektor ved Skeie skole ha avgjørelsesmyndighet. Urimelige avgjørelser kan overprøves av oppvekstrådgiver i bydelen eller fagdirektøren. Det gis ikke forhåndslovnad om ungdomsskoleplass ved Rådalslien skole. Dette ble gjort for årets 7. trinn fra Søreide skole for at disse elevene skulle slippe mer enn ett skolebytte i løpet av de ti grunnskoleårene. Søreide-elevene som får det sjuende skoleåret sitt ved Skeie skole, må i alle fall bytte skole ved overgangen til ungdomstrinnet. Når det dessuten er vedtatt en sak å vurdere hele skolestrukturen i Ytrebygda og Fana bydel i løpet av det kommende skoleåret, vil ikke byråden gi Søreide-elevene forhåndslovnad om ungdomsskoleplass ved Rådalslien skole. 4.2 Ungdomstrinnet Ytrebygda bydel Bakgrunn: De aller fleste elevene som avslutter barnetrinnet ved skolene Aurdalslia, Skranevatnet og Søreide, samt noen av elevene fra Liland skole, har Skranevatnet som nærmeste ungdomsskole. Skranevatnet skole har ikke på langt nær plass til alle disse, og kommunen har satt opptaksområder som gjør at mange elever fra disse områdene sokner til henholdsvis Rå skole og Ytrebygda skole. Ved Skranevatnet skole tas det årlig inn inntil 90 nye ungdomsskoleelever som fordeles på tre åttende-klasser. Skranevatnet sine egne barnetrinnselever gis fortrinn og deretter fylles det på med elever fra Aurdalslia skole. De opptaksområdene som pr dato er satt, medfører mer enn 90 elever på 8. trinn ved Skranevatnet skole. Følgende forslag og grunngiving for å innsnevre opptaksområdet er sendt på høring i brev datert : 1. På grunn av plassmangel ved Rå skole ble gateadressene Dolvikhaugene og Nordre Vardhaugen overført til Skranevatnet skole sitt opptaksområde før skolestart i august Sammen med Tipphaugen foreslås det at disse flyttes tilbake til Rå skole sitt opptaksområde. Dette gir Skranevatnet skole en avlastning på 10 elever. Rå skole har kapasitet til elevene. 10

11 2. Før skolestart i august 2007 ble ungdomsskoletilhørigheten for elever bosatt i Knappenveien, Ruskeneshaugen, Straumesvingen og Søreidneset flyttet fra Rå skole sitt opptaksområde til Ytrebygda skole sitt opptaksområde grunnet kapasitetsproblem ved Rå skole. I praksis ble disse gateadressene tilbakeført til Rå skole sitt opptaksområde for elever som begynte på ungdomstrinnet i august 2008, men det ble ikke gjort formelt vedtak om dette. Det foreslås derfor at de fire gateadressene formelt legges inn under opptaksområdet til Rå skole med virkning fra august Uten at det ble gjort formell endring av opptaksområdene, fikk elever bosatt i Aurdalslia tilbud om ungdomsskoleplass ved Skranevatnet skole ved skolestart i august 2008 fordi skolen er nærmest, og den hadde plass til elevene. Elever fra denne gateadressen har de foregående årene fått ungdomsskoleplass ved Ytrebygda skole, og det vil være tilfelle også for de elevene som skal begynne på ungdomsskolen i august Det foreslås derfor at Aurdalslia fremdeles skal tilhøre opptaksområdet til Ytrebygda skole. Forslaget medfører at elever i 1996-årskullet fra denne gateadressen ikke får ungdomsskoletilbudet sitt ved nærmeste skole, slik 1995-årskullet fikk tilbud om. Fra høringsuttalelsene: Høringsuttalelse er mottatt fra samarbeidsutvalget, FAU og personalet ved Skranevatnet skole, samarbeidsutvalget ved Ytrebygda skole, samarbeidsutvalget ved Søreide skole, samarbeids-utvalget, FAU og rektor ved Aurdalslia skole og Ytrebygda bydelsstyre. Alle støtter forslaget. Men samarbeidsutvalget ved Ytrebygda skole ber om at skolen ikke får flere elever inn på 8. trinn enn at de kan fordeles fem klasser Byrådens vurdering: Byråden fastholder forslaget. Kommende skoleår gir det Skranevatnet skole noen ledige plasser på 8. trinn som primært skal kunne tilbys elever fra de berørte gateadressene med søsken på neste års 9. og/ eller 10. klassetrinn. Dette gjelder tre elever bosatt i Aurdalslia og én elev bosatt i Dolvikhaugene. Om Ytrebygda skole får fem eller seks klasser på 8. trinn avhenger av hvor mange av de Søreide-elevene som ordinært sokner til Ytrebygda skole, som takker nei til tilbudet om plass ved Rådalslien skole for å slippe flere skolebytter. 4.3 Midlertidig endring av ungdomsskoleplass for elever fra barnetrinnet ved Minde skole (og Ny Krohnborg skole) Bakgrunn: Ny Krohnborg skole skal rehabiliteres. I denne perioden må elevene gis opplæring et annet sted. En forsøker å få dett til ved Landås skole. For å redusere behovet for avlastningsareal, er det foreslått midlertidig endring av ungdomsskoletilhørigheten for elever som kommer fra Minde skole sitt opptaksområde, men også for elever fra Ny Krohnborgs eget opptaksområde. Følgende forslag ble lansert og sendt på høring i brev datert : 1. Elever fra Minde skole sitt opptaksområde overføres til Storetveit skole ved overgangen fra barnetrinnet til ungdomstrinnet. 2. Endringen får virkning for elever som skal begynne på ungdomsskolen i

12 3. Endringen opphører fra og med første opptak etter at Ny Krohnborg skole er ferdig rehabilitert. 4. Elever som i denne perioden tas inn ved Storetveit skole, får fullføre ungdomstrinnet der. Samtidig ble høringsinstansene også bedt om å kommentere en mer ytterliggående mulighet: 5. Elever fra Ny Krohnborg skole som skal over på ungdomstrinnet i 2009, 2010 og 2011, får ungdomsskoleplass ved Storetveit skole. Pkt. 4 ovenfor gjøres gjeldende også for disse elevene. Fra høringsuttalelsene: Høringsuttalelse er mottatt fra rektor ved Minde skole på vegne av "alle skolens organer"; samarbeidsutvalget, FAU og rektor ved Storetveit skole, FAU og rektor ved Landås skole; samarbeids-utvalget, elevrådet, FAU, klubbene til de tre fagforeningene Utdanningsforbundet, Skolenes landsforbund og Norsk lektorlag, ansatte i SFO, assistenter og andre ansatte; og administrasjonen ved Ny Krohnborg skole; Fana bydelsstyre og Årstad bydelsstyre. Rektor ved Minde skole opplyser i et kort brev at alle organer ved skolen har gitt tilslutning til forslagspunktene 1-4 om midlertidig endring av ungdomsskoletilhørighet for elever som avslutter barnetrinnet ved Minde skole. Både samarbeidsutvalget, FAU og rektor ved Storetveit skole gjør det samme, men uttrykker samtidig motstand mot at skolen også skal være ungdomsskole for elever som avslutter barnetrinnet ved Ny Krohnborg skole. Det pekes på at for disse elevene er andre ungdomsskoler nærmere. Skolen har i mange år hatt overbelegg fordi elevene fra Kaland ble flyttet fra andre skoler i Fana til Storetveit, og da måtte Storetveit skole bruke spesialrom til klasserom. Storetveit skole mottar elever fra mange barneskoler, noe som er berikende, men utfordrende. Antall avgiverskoler bør ikke bli flere. Både FAU og rektor ved Landås skole mener denne skolen ikke er egnet som avlastningsskole verken for barneskole- eller ungdomsskoleelever grunnet tilstanden til bygningsmassen. Begge viser også til at trafikksituasjonen rundt skolen har vært bekymringsfull i flere år, og mener den blir enda verre hvis 300 elever daglig skal ankomme i biler og busser. FAU mener skolehverdagen til mange av Landås sine egne elever vil bli mindre trygg og mer uoversiktlig dersom skolen tilføres 300 ekstra elever, og særlig dersom skolen skal ta imot ungdomsskoleelever. Rektor hevder at de ikke er mulig å plassere fire paviljonger på skoletomten uten å redusere elevenes uteområdet. Å øke elevtallet og samtidig redusere uteområdet er en dårlig kombinasjon, og vil trolig gi økt konfliktnivå. Samarbeidsutvalget ved Ny Krohnborg skole ber om at skolens opptaksområde ikke endres i rehabiliteringsperioden, og at hele skolen holdes samlet også denne perioden. Elevrådet synes det er dumt hvis elevene ikke får være samlet, og at elever som kommer fra Minde skole og som ønsker ungdomsskoleplass ved Ny Krohnborg også få det i fremtiden. FAU peker på at lokalmiljøtiltak og fritidstilbud på Løvstakksiden har sammenheng med tilhørigheten til Ny Krohnborg skole, og motvirker "flukt" til sentrum. Å flytte elevene til annen skole vil derfor være uheldig. Også Minde-elevene bør høre til opptaksområdet i byggeperioden. SFOansatte, assistenter og andre tilsatte har likelydende uttale som FAU. De tre fagforeningsklubbene for det pedagogiske personalet mener det finnes bare én tjenlig løsning; nemlig en ordning som gjør at alle elevene og lærerne med tilknytning til Ny Krohnborg skole får holde sammen i byggeperioden. Det er begrunnet med at den pedagogiske utviklingen ved skolen vil bli brutt hvis personalet sendes til to ulike skoler. Administrasjonen ved skolen viser til 12

13 lokalkunnskap og til kommunens levekårsundersøkelse og fraråder ut fra denne at opptaksområdet endres. For elevene fra Minde ligger det en individuell mulighet til å søke om ungdomsskoleplass ved annen skole enn Ny Krohnborg. Det kan være plass til ungdomstrinnet i avlastningslokalene ved Landås skole dersom annet lokale for småskolen og SFO finnes nær Ny Krohnborg skole. Skolens eget elevtall på dagens 5. og 6. trinn er lavt, og uten Minde-elever kan det faglige tilbudet på ungdomstrinnet blir mindre variert og slagkraftig uten disse. Årstad bydelsstyre støtter forslaget om å gi elevene fra Minde skole ungdomsskoleplass ved Storetveit skole, men mener samtidig at ungdomsskoleelever ved Ny Krohnborg skole, både de som allerede er ved skolen, og de som skal starte under rehabiliteringsperioden, bør få ungdomsskoletilbudet sitt ved Storetveit skole i rehabiliteringsperioden. Det siste grunngis med at Landås skole, som er foreslått som avlastningsskole for Ny Krohnborg skole, er i bygningsmessig dårlig forfatning. Fana bydelsstyre støtter at Minde-elevene gis ungdomsskoleplass ved Storetveit skole. Byrådens vurdering: Byråden finner ikke grunnlag for å flytte hele ungdomstrinnet fra Ny Krohnborg til Storetveit skole, slik bydelsstyret vil. Skoleåret 2009/-10 ville det gitt Storetveit skole 19 klasser og et elevtall på ca 535 totalt. En eller to elever tilflyttet på neste års 9. trinn ville medført 20 klasser totalt. Et slikt elev- og klassetall ved en skole som i skolebruksplanen er satt med en 100%-kapasitet på 450 elever, lar seg ikke gjøre. Byråden finner det likevel mulig å la Minde-elever som skal begynne på ungdomsskolen de kommende årene mens Ny Krohnborg rehabiliteres, plass ved Storetveit skole. Storetveit skole har plass til disse, og fra Minde skole er det gitt tilslutning fra alle rådsorgan. Selv om det samstemmig fra administrasjon, tilsatte og rådsorgan ved Ny Krohnborg skole argumenteres i mot dette, finner byråden å legge større vekt på de berørte elevers og foreldre sitt ønske om plass ved Storetveit skole. Erfaringsmessig kjenner mange fra Minde sitt opptaksområde større tilknytning i retning Storetveit, noe mange individuelle søknader om plass der dokumenterer. Byråden kan ikke se at å la de Minde-elevene som ennå ikke er begynt på ungdomsskolen, og således foreløpig ikke har noen tilknytning til Ny Krohnborg skole, få ungdomsskoleplass ved Storetveit, skal gi negative konsekvenser for miljøet ved Ny Krohnborg skole. Løsningen er tvert imot hensiktsmessig i den midlertidige perioden Ny Krohnborg skole må tømmes for rehabilitering. Av hensyn til kontinuitet og forutsigbarhet for elevene gjøres den likevel gjeldende allerede fra skolestart og ikke fra den dato rehabiliteringsarbeidet tar til. 4.4 Midlertidig endring av ungdomsskoleplass for elever fra barnetrinnet ved Haukås skole Bakgrunn: Gjeldende opptaksområde for ungdomstrinnet ved Kyrkjekrinsen skole dekker skolens eget barnetrinn samt elever fra Haukås skole sitt opptaksområde. For 1996-årskullet som skal begynne på ungdomstrinnet i august 2009, utgjør dette pr. dato 92 elever. 45 av disse går i 7. klasse ved Kyrkjekrinsen skole, mens 47 av elevene går ved Haukås skole. Ved Haukås skole 13

14 går det ytterligere tre elever, men disse bor utenfor Haukås sitt opptaksområde, og følgelig utenfor Kyrkjekrinsen sitt opptaksområde for ungdomstrinnet. Følgende forslag ble lansert og sendt på høring i brev datert : 1. Elever med adresse Hylkjebakken, Hylkjesvingen, og Hylkjevegen nord for krysset Hylkebakken/ Hylkjevegen flyttes til Marikollen skole sitt opptaksområde. 2. Endringen avgrenses til elever som skal begynne i 8. klasse i august Fra høringsuttalelsene: Høringsuttalelse er mottatt fra FAU og samarbeidsutvalget ved Haukås skole; samarbeidsutvalget, FAU, rektor og arbeidsplasstillitsvalgte ved Kyrkjekrinsen skole; administrasjonen og FAU ved Marikollen skole; samarbeidsutvalget ved Breimyra skole; og Åsane bydelsstyre. Både FAU og samarbeidsutvalget ved Haukås skole krever at alle Haukås-elevene gis ungdomsskoleplass ved Kyrkjekrinsen skole. Det hevdes at det vil gi være belastende for enkeltelever å få skoleplass utenfor sitt naturlige nærmiljø og oppvekstmiljø. FAU peker dessuten på at skoleveien til Marikollen er farlig, og at politiet advarer mot at ungdom må vente på buss ved Åsane terminal. Samarbeidsutvalget mener Kyrkjekrinsen skole må få hjelp til å frigjøre undervisningsrom og finne tjenlige organisatoriske tiltak som er fleksible nok til å gi alle Haukås-elevene plass. Individuelle hensyn må tas dersom sakkyndige vurderinger tilsier dette. FAU ved Kyrkjekrinsen skole går i mot at Haukås-elever fra de foreslåtte gateadresser gis skoleplass ved Marikollen skole. Samtidig mener FAU at Kyrkjekrinsen skole ikke kan ta imot disse elevene med den bygningsmassen skolen har i dag. De peker på at arbeidet med ny skole må starte, og at Kyrkjekrinsen skole i mellomtiden får paviljong for å bedre romsituasjonen. Alternativt bør hele klasser overføres til Marikollen eller andre ungdomsskoler. Et annet alternativ er å variere skoledagens starttidspunkt for elevgrupper ved Kyrkjekrinsen. Samarbeidsutvalget ved Kyrkjekrinsen skole støtter derimot forslaget om å overføre de foreslåtte gateadressene til Marikollen skole. Men det må være rom for individuelle vurderinger for enkeltelever. Samarbeidsutvalget mener dessuten at nærhet betyr mer for elever som skal begynne i 1. klasse enn elever som skal begynne i 8. klasse. Kyrkjekrinsen skole må få bruke spesialrommene sine til det formål rommene er tiltenkt. Flere av disse er allerede tatt i bruk som ordinære klasserom. Skolebygningen og antall disponible rom begrenser fleksibiliteten. Skolens rektor og tillitsvalgte har i felles brev gitt uttrykk for samme oppfatning som samarbeidsutvalget. Samarbeidsutvalget ved Marikollen skole har ingen motforestillinger til å ta imot noen elever fra Haukås skole. Samarbeidsutvalget ved Breimyra skole mener primært alle elevene må få plass ved Kyrkjekrinsen skole, og at skolen får nødvendig hjelp. Samtidig meldes det om ledig plass til 8-10 elever på neste års 8. trinn. Åsane bydelsstyre ønsker at alle elevene fra Haukås gis plass ved Kyrkjekrinsen skole, og viser for øvrig til uttalelsen fra samarbeidsutvalget ved Haukås skole. 14

15 Byrådens vurdering: I denne saken er det motstridende uttalelser fra de to mest berørte partene; Kyrkjekrinsen skole og elever og foresatte ved Haukås skole. Det tiltaket som er foreslått i høringsbrevet, er avgrenset til ungdomstrinnsopptaket i Byråden finner det ikke aktuelt å gå inn med bygningsmessige tiltak med de kostnader dette ville medføre. Den viktigste grunnen til dette er at hele skolestrukturen i Åsane bydel må vurderes i sammenheng med bygging av ny ungdomsskole på Leikvang, og at det derfor ikke kan tilrås midlertidige bygningsmessige tiltak når det finnes andre måter - innenfor opplæringslovens ramme - å løse kapasitetsutfordringene på. Byråden mener det må legges størst vekt på synspunktet fra rektor ved Kyrkjekrinsen skole. Det er hun står ansvarlig for undervisningen ved sin skole, og at denne ikke organiseres på en måte som medfører brudd på de arealnormer som gjelder. Når rektor ved Kyrkjekrinsen peker på at skolen allerede utnyttes ved full kapasitet, kan ikke dette avfeies med at organisatoriske løsninger må finnes. Byråden er kjent med at det har vært møte mellom rektor ved Kyrkjekrinsen skole og rektor ved Haukås skole, der blant annet muligheten for organisatoriske endringer ble tatt opp. Til liks med rektor ved Kyrkjekrinsen, kan ikke byråden se hva slags organisatorisk løsning som gjør det mulig å omgå arealknappheten. At byrådens forslag medfører ulempe for enkelte av Haukås-elevene, kan ikke stikkes under stol, men det er vanskelig å se at ulempen for hver enkelt av disse elevene vil bli vesentlig større enn ulempen for hver enkelt av de andre ungdomsskoleelevene i kommunen som får skoleplass på en annen skole enn den nærmeste. Som eksempel kan det vises til de mange elevene med Skranevatnet skole som den nærmeste, men som blir fordelt på andre ungdomsskoler - jf. pkt. 4.2 ovenfor. Ved ca 15 av barneskolene i kommunen blir elevene fordelt på mer enn én skole ved overgangen til ungdomstrinnet. Selv om det er et mindretall fra Haukås skole som gis ungdomsskoleplass ved Marikollen, er det likevel en gruppe elever og ikke en enkeltstående elev. FAU ved Haukås skole sitt argument om skoleveien, medfører etter byrådens oppfatning ikke så stor ulempe at Marikollen skole blir uaktuell. For å finne hvor mange elever som ikke kan gis plass ved Kyrkjekrinsen, tar byråden til etterretning opplysninger fra rektor ved Kyrkjekrinsen skole om at skolen har klasserom til tre klasser på 8. trinn, og at de aktuelle klasserommene er henholdsvis 60, 59 og 57 kvadratmeter. Når Statens helsetilsyn sin arealnorm på minst to kvadratmeter pr elev legges til grunn, og det gjøres fratrekk for likedan areal til minst én lærer pr klasserom, tilsier det plass til 84 elever. Fra Kyrkjekrinsen skole skal 44 elever overføres til ungdomstrinnet. Det er da gjort fratrekk for noen få elever som har akseptert plass ved privat ungdomsskole. De 44 elevene har allerede skoleplass ved Kyrkjekrinsen, og de kan følgelig ikke skyves ut. Ved Haukås skole er det 50 elever på 7. trinn. Tre av disse bor noen utenfor Haukås skole sitt opptaksområde, og de sokner ikke til Kyrkjekrinsen på ungdomstrinnet - selv ikke etter gjeldende opptaksgrenser. To elever har bedt om annen skoleplass enn ved Kyrkjekrinsen. Da er det 45 elever igjen som både sokner til og ønsker ungdomsskoleplass ved Kyrkjekrinsen skole. Men Kyrkjekrinsen har bare plass til 40 av disse før grensen på 84 elever er nådd. Følgelig må minst 5 av de 45 elevene gis ungdomsskoleplass ved annen skole enn Kyrkjekrinsen. Fordi det kan være uheldig å sette inntaksgrensene slik at Kyrkjekrinsen skole fratas enhver mulighet til å ta inn elever som flytter inn i opptaksområdet i perioden frem til skolestart, bør mer enn 5 elever gis annen ungdomsskoleplass. Det er elevene fra Hylkje som bor i lengst avstand til Kyrkjekrinsen skole. Samtidig bor disse nærmest Hordvik-elevene, som på ungdomstrinnet sokner til Marikollen skole. Fra Hylkje er 15

16 det 20 elever i 7. klasse ved Haukås skole. Hylkjeneset ligger litt lengre fra Kyrkjekrinsen skole enn Hylkjesvingen/ Hylkjebakken. Men fra Hylkjeneset er det bare 5 elever når det er gjort fratrekk for én med søsken ved Kyrkjekrinsen skole, og som av den grunn kan kreve tilhørighet. Byråden vil legge vekt på å gjøre likt for alle elever innenfor et avgrenset og samlet område, og opprettholder derfor forslaget om at det må bli elevene med adressene Hylkjebakken, Hylkjesvingen og Hylkjevegen fra krysset Hylkebakken/ Hylkjevegen og nordover som overføres til Marikollen skole sitt opptaksområde. Til sammen utgjør dette 9 elever. Ingen av dem vil ha søsken ved Kyrkjekrinsen skole skoleåret 2009/-10. Høringsuttalelsene kommenterer i liten grad hvilke elever som skal plukkes ut dersom ikke alle kan gis plass ved Kyrkjekrinsen skole. Så lenge plass ved Kyrkjekrinsen for alle ikke kan oppfylles, synes det derfor som om ingen har motforestillinger til utplukkingen. Men fra både Kyrkjekrinsen og Haukås er det kommentert at det bør tas hensyn til elever med særlig behov for plass ved Kyrkjekrinsen skole der dette er dokumentert av sakkyndige. Slik lovnad kan ikke byråden på generelt grunnlag gi, men vil vurdere det på individuell basis. Også av den grunn må elevtallet som plukkes ut settes høyere enn 5. 16

17 5.0 FORVENTET ELEVTALL 5.1 Kommunen samlet Oversikt over elevtallsutviklingen i Bergen siden år Tallene for 2009/10 er tatt fra Extens pr. 5. mars 2009 og gjelder elever registrert ved de kommunale grunnskolene i Bergen Tallene til og med 08/09 er hentet fra GSI. Elevtall 01/02 02/03 03/04 04/05 05/06 06/07 07/08 08/09 09/10 1.trinn trinn Barnetrinn Ungdomstrinn Ikke trinnvis fordelt Total Forklaring til tabellen: Fra og med skoleåret 2006/07 er alle skolenes elever blitt registrert/fordelt på trinn i GSI. Før 2006 ble elevene i spesialavdelingene i vanlige skoler i hovedsak registrerte på den skolen de gikk, men ikke på hvilket trinn han/hun tilhørte. Av den grunn ble enkelte elever ikke trinnvis fordelt i GSI før Elevtallet for 2009/10 er hentet fra Extens pr. 5. mars 2009 og forskjøvet ett år frem i tid. Ved overgang fra 7. til 8. trinn er det beregnet at 100 elever blir tatt inn ved de private skolene i Bergen. Det er antatt at Nygård skole vil få 100 nyinnflyttete elever skoleåret 2008/09, 10 på hvert trinn. For spesialskolene/avdelingene er det beregnet samme elevtall som oppgitt i GSI 1.oktober Ca 100 barn begynner hvert år på 1. trinn ved private skoler i Bergen. Disse er ikke beregnet inn i tallene for 2009/10 ovenfor. Ved overgang fra kommunalt barnetrinn til ungdomstrinnet velger vel 100 elever å bli overført til private skoler, spesielt Danielsen og St. Paul. Heller ikke disse elevene er beregnet inn i tabellgrunnlaget. Elevtallsutvikling kommunale skoler Siste elevtallsprognose (fra mars 2008) viser at det totale elevtallet i de kommunale skolene i Bergen vil bli gradvis redusert de neste 5-6 årene, deretter ventes en elevtallsvekst på vel 100 elever pr. år frem til Elevtallsutvikling barnetrinnet Oversikten over viser at dersom det registrerte elevtall på 1. trinn holder seg, vil barnetrinnet få en elevtallsoppgang på ca 60 elever neste skoleår. Elevtallsutvikling ungdomstrinnet Den siste tids synkende elevtall blant 6-åringene, vil fra 2010 gjøre seg merkbart på ungdomstrinnet. Fra 2010 til 2017 viser prognosetallene at elevtallet der vil gå ned med totalt ca. 600 elever, for deretter igjen å øke. Oversikt over årlige elevtallvariasjoner frem til år (Prognose utarbeidet i mars 2008) Elevtall 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 Barnetrinn Ungdomstr Total

18 5.2 Bydelsvis I de følgende avsnitt beskrives forventet elevtallsutvikling, og det blir trukket frem områder hvor det kan oppstå situasjoner som kan vanskeliggjøre elevinntaket i forhold til retten til å gå på hjemmeskolen. Elever som har tatt imot tilbud om plass ved en privat grunnskole, er ikke tatt med i tallene nedenfor. Elevtallet ved de offentlige skolene vil reduseres noe etter hvert som de private skolene supplerer sine inntak. Det vil også bli forskyvninger mellom de kommunale skolene etter hvert som foreldre søker om annan skole for sine barn etter det som noen ganger går under betegnelsen fritt skolevalg. En oversikt over foreløpig elevtall skoleåret 2009/-10 ved hver enkelt av de kommunale grunnskolene i Bergen finnes bakerst i denne saken Arna bydel Elevtallsutvikling prognosetall 07/08 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 B-trinn U-trinn Samlet Arna har de siste årene hatt en elevtallsnedgang. Det totale elevtallet vil imidlertid stabilisere seg fra 2009 og noen år fremover. Fra rundt 2015 ventes flere år med elevtallsøkning på barnetrinnet. Det gjelder særlig skolene Garnes og Lone. Denne elevtallsøkingen vil seinere få virkning på elevtallet ved Garnes ungdomsskole. Prognosetall pr mars 2008 tyder på at elevtallet på ungdomstrinnet når en topp de to neste skoleårene. Deretter synker det noen år før det igjen går opp. Det utvikler seg likevel noe ulikt ved Garnes og Ytre Arna. Ytre Arna har de første årene stigende elevtall, før de synker fra 2012, men Garnes har dalende elevtall før det stiger fra Skoleåret 2009/10 Ingen av skolene i Arna har meldt om vansker med å ta imot innmeldte elever skoleåret 2009/ Bergenhus bydel Elevtallsutvikling prognosetall 07/08 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 B-trinn U-trinn Samlet

19 De første årene ventes en elevtallsreduksjon i Bergenhus bydel. På barnetrinnet vil denne nedadgående kurven snu rundt Hellen skole vil få et voksende elevtall hele perioden. Størst vil økingen bli fra 2010 og utover. Elevtallet ved Krohnengen/Eventyrskogen og Møhlenpris vil gå ned. Skoleåret 2009/10 Ingen av skolene i Bergenhus har meldt om vansker med å ta imot innmeldte elever skoleåret 2009/10. Prognosetall pr mars 2008 tyder på at elevtallet på ungdomstrinnet når en topp skoleåret 2009/-10, og at det vil gå noe ned Fana bydel Elevtallsutvikling prognosetall 07/08 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 B-trinn U-trinn Samlet Det ventes økende elevtall i Fana mange år fremover. På barnetrinnet gjelder det særlig for Apeltun skole, Ulsmåg skole, Helldal(ny skole i Indre Sædal i 2010) og Nattland. Skoleåret 2009/10 Barnetrinnet Det er for tiden stor byggeaktivitet i området rundt Nattland skole. Skolen har ikke mulighet til å ta imot alle de 6-åringene som innenfor någjeldende grense vil sokne til skolen neste skoleår. I påvente av ny skole i Indre Sædal er det derfor nødvendig å justere Nattland skole sitt opptaksområde ved å foreta følgende grenseregulering for elever som skal begynne på 1. trinn høsten 2009: I øst overføres til Helldal skole de husnumre i Øvre Sædalsvegen som inkluderer og ligger øst for Øvre Sædalsvegen 70, 227 og 303 (se vedlagt kart) Endelig opptaksområde for Nattland skole vil bli fastsatt når den nye skolen i Storlia er ferdig. En fremtidig regulering vil imidlertid ikke få konsekvenser for det området som nå er foreslått overført til Helldal skole. Elevene derfra vil tilhøre den nye skolen når Helldal skole blir nedlagt. Helldal skole er i utgangspunktet en fådelt skole. De to siste årene har den avlastet Nattland skole, særlig ved inntak til 1. trinn. 19