I tråd med høringsforslaget foreslår byråd for barnehage, skole og idrett følgende bydelsvise endringer og tiltak for skoleåret 2016/2017:

Transkript

1 Byrådssak 1105 /16 Skolenes opptaksområder - Grunnskolen i Bergen CHRL ESARK Hva saken gjelder: Saksutredningen redegjør for elevfordeling og elevtall for skolene i Bergen skoleåret Det orienteres om sentrale og lokale retningslinjer for å fastsette opptaksområder. Det gis også en elevtallsoversikt og omtale av andre forhold som kan ha betydning for hvilken skole et barn skal få elevplass på. I henhold til Opplæringsloven 8-1 har elevene rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet som de sogner til. Etter søknad kan eleven tas inn på annen skole enn den eleven sogner til. Bystyret har i bystyresak «Brukerorientert ordning for tildeling av elevplass ved annen skole enn nærskolen» vedtatt at foreldreretten i best mulig grad skal ivaretas når skolen behandler slike søknader. Under forutsetning av at det er ledig plass, vil rektorene imøtekomme søknader om overføring til en annen skole enn nærskolen i tråd med prinsippene i saken. I bystyresak «Kvalitetsmelding om grunnskolen i Bergen 2004», er det også gitt føringer om at det ved søknader for elever som bor utenfor opptaksområdet skal tas hensyn til om barnet har søsken ved skolen det søkes til. Andre forhold vil kunne vektlegges i forbindelse med en eventuell prioritering av inntak, for eksempel om skoleveien er farlig. For å sikre at skolene behandler søknader om skoleplass både i samsvar med korrekt lovforståelse og politiske vedtak i bystyret og byrådet, har Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett (BBSI) utarbeidet retningslinjer, gitt i rundskriv 18/2013. «Skolenes opptaksområder Grunnskolen i Bergen » ble sendt på høring til samtlige kommunale grunnskoler i Bergen. Høringsfristen var Etter endt høring har Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett mottatt totalt 12 høringsinnspill, derav 9 høringsuttalelser fra skoler/ rådsorgan, 1 høringsuttalelse fra Fagforbundet og 2 innspill fra andre interessenter. Høringsuttalelsene fra rådsorganene er mottatt fra SU og FAU ved Eidsvåg skole, SU ved Skranevatnet skole, SU ved Haukedalen skole, SU ved Rå skole, FAU ved Midtun skole, FAU/skolen ved Aurdalslia skole og SU og FAU/aksjonsgruppe ved Søreide skole. Innspill/uttalelser fra andre interessenter gjelder en uttale med underskrifter fra en interessegruppe i et boligområde i Fana bydel og en underskriftsliste knyttet til et opprop om å beholde ungdomstrinnene ved Eidsvåg skole. Høringsuttalelsene er kommentert i saksutredningen. I tråd med høringsforslaget foreslår byråd for barnehage, skole og idrett følgende bydelsvise endringer og tiltak for skoleåret 2016/2017: Bergenhus: Endre maksgrensen for velkomstklassen på Møhlenpris til 15 elever frem til byggeprosjektet er ferdigstilt i Justering av opptaksområdene mellom skolene Christi Krybbe, Møhlenpris og Nordnes. 1

2 Fana: Justering av opptaksområde mellom skolene Skjold og Midtun. Kapasitetsutfordringer på Nattland skole skoleåret 2016/2017 foreslås løst ved omdisponering av areal og mindre ombygging i eksisterende paviljongbygg. Ytrebygda: Kapasitetsutfordringer på Søråshøgda skole skoleåret 2016/2017 foreslås løst ved at skolen tilføres ekstra ressurser til å dele 1. trinnet i tre grupper. Elever som eventuelt ikke får plass på 8. tinnet på Skranevatnet skole skoleåret 2016/2017, vil måtte gå på skolen de sokner til eller annen skole de søker til. Det foreslås ingen spesielle tiltak for skoleåret 2016/2017. Årstad: Kapasitetsutfordringer for Kronstad skole skoleåret 2016/2017 foreslås løst ved mindre midlertidig ombygging av leide lokaler og ved noe sambruk av spesialarealer på Hunstad skole. St Åsane: Opptaksområde for ungdomstrinnet på Eidsvåg og Åstveit skoler foreslås midlertidig sammenslått ved at Åstveit overtar opptaksområdet til ungdomstrinnet på Eidsvåg. Den midlertidige ordningen foreslås praktisert slik at elever på 8. og 9. trinn fra Eidsvåg integreres sammen med elever fra Åstveit, mens 10. trinn fra Eidsvåg går i 2 egne klasser på Åstveit skole. Dette innebærer at elevene på ungdomstrinnet fra Eidsvåg blir Åstveitelever skoleåret 2016/2017. Begrunnelsen for forslagene er angitt i saksutredningens pkt Vedtakskompetanse: Byrådets fullmakter er vedtatt av bystyret i sak i møte 18. desember 2013 med endring av 23. april 2014, sak 84-14: 19 fullmakter for barnehage- og skolefeltet: «Byrådet er delegert fullmakt til å treffe avgjørelser på alle områder som reguleres av aktuelle lover på oppvekstfeltet, der loven ikke uttrykkelig sier at det er kommunestyret selv som har slik myndighet, eller bystyret gjennom vedtak har lagt slik avgjørelsesmyndighet til bystyret». Byråden for barnehage, skole og idrett innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: 1. Det foretas følgende endringer i skolenes opptaksområder for skoleåret : a. Det settes en maksgrense for velkomstklassen på Møhlenpris til 15 elever frem til byggeprosjektet er ferdigstilt i b. Opptaksområdene mellom skolene Christi Krybbe, Møhlenpris og Nordnes justeres i samsvar med saksutgreiingen. c. Opptaksområde mellom skolene Skjold og Midtun endres i tråd med saksutredningen. d. Kapasitetsutfordringer på Nattland skole skoleåret 2016/2017 løses ved omdisponering av areal og mindre ombygging i eksisterende paviljongbygg. e. Kapasitetsutfordringer på Søråshøgda skole skoleåret 2016/2017 løses ved at skolen tilføres ekstra ressurser til å dele 1. trinnet i tre grupper. f. Elever som eventuelt ikke får plass på 8. tinnet på Skranevatnet skole skoleåret 2016/2017, vil måtte gå på skolen de sokner til eller annen skole de søker til. g. Kapasitetsutfordringer for Kronstad skole skoleåret 2016/2017 løses ved mindre midlertidig ombygging av leide lokaler og ved noe sambruk av spesialarealer på Hunstad skole. h. Opptaksområde for ungdomstrinnet på Eidsvåg og Åstveit skoler slåes midlertidig sammen ved at Åstveit overtar opptaksområdet til ungdomstrinnet på Eidsvåg. Den midlertidige ordningen praktiseres slik at elever på 8. og 9. trinn fra Eidsvåg integreres sammen med elever 2

3 fra Åstveit, mens 10. trinn fra Eidsvåg går i 2 egne klasser på Åstveit skole. Dette innebærer at elevene på ungdomstrinnet fra Eidsvåg blir Åstveitelever skoleåret 2016/ Eventuelle følgekostnader av de foreslåtte endringene vil bli nærmere beregnet og vurdert i forbindelse med tertialrapport Melding om vedtak oversendes bystyrets kontor. Dato: 10. mars 2016 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Pål Hafstad Thorsen byråd for barnehage, skole og idrett 3

4 Saksutredning: 1.0 Bakgrunn for saken Saksutredningen viser elevfordeling og elevtall for skolene i Bergen skoleåret Det blir gitt en orientering om sentrale og lokale retningslinjer for å fastsette opptaksområde, en begrunnelse for de endringer som anses nødvendige, elevtallsoversikt, og en omtale av andre forhold som kan ha betydning for hvilken skole et barn skal plass ved. Høring om skolenes opptaksområder ble sendt ut med høringsfrist Det er registrert inn 12 høringsinnspill: Aurdalslia skole v/fau og skolen Rå skole v/su Skranevatnet skole v/su Midtun skole v/fau Eidsvåg skole v/fau Eidsvåg skole v/su Haukedalen skole v/su Søreide skole v/su Søreide skole v/ FAU/Aksjonsgruppen for ungdomsskole på Søreide Fagforbundet Bergen kommune Underskriftskampanje: Ja til å beholde ungdomstrinnene ved Eidsvåg skole Fellesuttalelse fra 15 boliger i Sundts veg Høringsuttalelsen fra Eidsvåg SU innehar bl.a. også høringsuttalelsen fra FAU og underskriftskampanjen. Høringsuttalelsene fra Søreide SU og Aurdalslia skole/fau tar og opp i seg uttalelsen fra FAU/aksjonsgruppen for ungdomsskole på Søreide. De 12 registrerte høringsinnspillene utgjør da reelt sett 9 ulike høringsuttalelser. Høringsuttalelsene kommenteres under punktene hvor det er relevant. 2.0 Sentrale og lokale retningslinjer for fastsettelse av opptaksområder Etter opplæringslovens 8-1 første ledd har grunnskoleelever rett til å gå på den skolen som ligger nærmest hjemmet, eller ved den skolen i nærmiljøet som de sokner til. Kommunen kan gi forskrift om hvilken skole de forskjellige områdene sokner til. Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første ledd bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. En nærmere rettsforståelse kan leses ut av opplæringslovens forarbeid, styringsdokument fra sentrale skolemyndigheter og uttalelser fra Sivilombudsmannen. Her gjengis noen utdrag: Ot.prp. nr. 46 ( ), kap. 31, merknader til 8-1: (...) arbeidet til kommunen med å fordele elevane mellom dei tilgjengelige skolane skal ta utgangspunkt i eit prinsipp om at eleven skal gå på den nærmaste skolen. ( ) Vurderinga av kva skole som er nærmast, skal ta utgangspunkt i geografiske forhold, men skal også ta omsyn til andre relevante forhold, til dømes om sysken er plasserte på den same skolen, kapasiteten på skolen og om skolevegen er farleg. 4

5 Utdanningsdirektoratet omtaler kapasitetshensyn i brev datert : Ettersom forarbeidene åpner for at kapasitet kan være et hensyn det kan legges vekt på i praktiseringen av nærskoleprinsippet, vil en forskrift om kretsgrenser som legger vekt på kapasitet etter en nærmere vurdering kunne være lovlig. Det er imidlertid en svært begrenset adgang til å legge vekt på kapasitet, både ved avgjørelsen av enkeltsaker og ved fastsettelse av forskrift om skolekretsgrenser. Etter Utdanningsdirektoratets vurdering blir det først aktuelt å legge vekt på kapasitet når det kan dokumenteres at en skole er full. Kommunen må i en evt. lovlighetskontroll av forskriften eller behandlingen av en klagesak kunne dokumentere for Fylkesmannen at skolen er full. Sivilombudsmannen har i sak vurdert det slik at konkrete holdepunkter må foreligge før det kan tas hensyn til framtidige kapasitetsproblem: [Ombudsmannen] uttalte at det ved avgjørelsen av hvilken skole som var den nærmeste etter opplæringsloven 8 1 ikke kunne legges vekt på fremtidige kapasitetsproblemer som ikke syntes tilstrekkelig forankret i de faktiske forhold. (Melding for året 2000 fra Sivilombudsmannen til Stortinget, side 121) I Bergen har hver skole sitt definerte opptaksområde. Disse er tegnet inn på det digitale kartet «Tjenestekart» under «karttype» på nettstedet Kapasitetshensyn eller historiske forhold gjør at noen skolers opptaksområde er definert slik at elever som har en av disse skolene som den nærmeste, likevel sokner til annen. Opplæringslovens 8-1 andre ledd sier at en elev etter søknad kan tas inn på annen skole enn den eleven sokner til. Det er ingen lovfestet rett å få slik søknad innvilget, men bystyrets vedtak fra , sak , gir føringer for hvordan slike søknader skal behandles i Bergen kommune: Bystyret legger til grunn at søknader fra foreldre om plass ved annen skole enn den eleven sokner til, behandles gjennom en praksis som sikrer best mulig ivaretakelse av foreldreretten og den individuelle retten til å velge skole innenfor gjeldende lov, rammer og nødvendige fellesskapshensyn. Bystyret har også gitt føringer for fastsettelse av skoleplass til elever som har eldre søsken ved en skole. Dette ble gjort den i sak , vedtakspunkt nr 22: Bystyret ber byrådet syta for at dei borna som byrjar på skulen til hausten får gå på same skulen som eldre sysken. Komiteen ber også om at det for ettertida vert laga eit regelverk som sikrar dette. For de som velger en annen skole enn sin nærskole, og der dette innebærer et transportbehov som ikke ville oppstått dersom eleven gikk til nærskolen han/hun sokner til, vil skyssutgiftene måtte dekkes av elevens foresatte. For å sikre at skolene saksbehandler søknader om skoleplass både i samsvar med korrekt lovforståelse og politiske vedtak i bystyret og byrådet, har Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett (BBSI) utarbeidet retningslinjer gitt i rundskriv 18/2013. Dersom det er flere søkere som ikke bor i skolens opptaksområde enn det er ledige plasser på trinnet, skal følgende kriterier følges: Farlig skolevei, eleven har søsken ved skolen, sosialpedagogiske hensyn. Er det fremdeles ledig kapasitet på 8. trinn kan dato for når skolen registrerte søknaden benyttes som kriterium. Registrert søknadsdato kan tidligst bli satt til dagen etter vedtaksbrevet er sendt ut. Skolen må gi melding til de som søker før vedtaksbrevet er sendt ut, at søknaden ikke vil bli behandlet før etter utsending av vedtaksbrevet. 3.0 Kapasitet 5

6 Opplæringsloven 8-2 første ledd sier at elevene skal deles i klasser eller basisgrupper: I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Tidligere hadde opplæringsloven tallfestet hvor mange elever det kunne være i klassen. På barnetrinnet var dette 28, mens det på ungdomstrinnet var 30. I fådelte skoler var det egne maksimaltall avhengig av hvor mange årskull som gikk sammen, og hvor mange elever det til sammen var på skolen. Mange skoler organiserer fremdeles klassene i samsvar med de tidligere elevtallsgrensene. Dels gjøres dette fordi det gir best utnyttelse av skolens tildelte lærertime-ressurser. Men det gjøres også fordi mange klasserom er dimensjonert til slikt elevtall. Statens helsetilsyn har gitt en veiledende norm om at det i klasserom bør regnes et minimum antall kvadratmeter pr elev. Når en klasse/elevgruppe disponerer tilleggsarealer (grupperom, formidlingsrom eller andre rom) i nærheten av klasserommet/hovedrommet, må klasserommet/hovedrommet planlegges etter en arealnorm på minimum 2 m 2 pr. elev. Så lenge inneklimaet er tilfredsstillende og aktiviteten i rommet er tilpasset, kan elevtallet i enkeltrom (som f.eks. formidlingsrom og auditorier) gjerne være høyere enn normen på 2 m 2 pr. elev tilsier. Dersom klassen/elevgruppen ikke disponerer tilleggsarealer i nærhet til klasserommet/hovedrommet, bør arealet være større, helst opp mot 2,5 m 2 pr. elev. Areal for ansatte kommer i tillegg til arealnormen i avsnittet over. Statens helsetilsyn: Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, side 18 og 19 Selv om Statens helsetilsyn oppgir normen som veiledende, må den etter opplæringslovens 9a-2 andre ledd oppfattes som bindende: Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle rektorene er bedt om å melde fra til Fagavdeling barnehage og skole ved BBSI dersom elevtallet i skolens gjeldende opptaksområde ser ut til å bli høyere ved skolestart i august 2016 enn rektor mener skolen har kapasitet til å ta imot. Manglende kapasitet kan skyldes skolen ikke har mange nok undervisningsrom, og/ eller at arealnormen til Statens helsetilsyn vil bli brutt hvis elevene skal fordeles på de disponible klasserommene. Rektorene ved Nattland, Hellen, Møhlenpris, Rå, Kronstad, Skranevatnet og Søråshøgda skoler har gitt tilbakemelding med bekymring om at elevtallet kan bli for høyt neste skoleår. Det er også vurdert behov for endring eller justering av opptaksområder ut fra at skolekretsgrensene ikke samsvarer med nærskoleretten. Dette i tillegg til forslag og justeringer som følge av skolebruksplan som er på høring. 4.0 Foreslåtte endringer av opptaksområder 4.1 Foreslåtte endringer av opptaksområder Det er for skoleåret 2016/2017 foreslått endringer av opptaksområdet mellom skolene: - Møhlenpris, Christi Krybbe og Nordnes skoler (vedlegg 1). - Skjold og Midtun skoler (vedlegg 2). 6

7 - Det foreslås midlertidig sammenslåing av opptaksområde for ungdomstrinnet på Eidsvåg og Åstveit skoler ved at Åstveit overtar opptaksområdet til ungdomstrinnet på Eidsvåg (Vedlegg 3). 4.2 Høringsuttalelser Av de 9 mottatte høringsuttalelsene, har 3 av disse, Fagforbundet Bergen kommune, SU ved Skranevatnet skole og SU ved Haukedalen skole ingen merknader til høringsutkastet. Øvrige uttalelser omtales i den rekkefølge de er aktuelle i saken. Fana: FAU ved Midtun skole og uttalelsen fra 15 beboere i Sundts veg hevder at foreslåtte endring ikke er i tråd med nærskoleretten. Beboerne hevder og at avstandsberegningene i høringsutkastet ikke er riktige. Det vises videre til tilhørighet med Midtun skole, søsken på skolen og felles følgegrupper for førsteklassingene. Høringsuttalelsene foreslår en justering av grensen som innebærer at hele boligfeltet tilhører Midtun sitt opptaksområde. Ytrebygda: Høringsuttalelsen fra Rå SU gjør oppmerksom på at de ikke kan ta inn flere enn 5 nye 8. klasser. Høringsuttalelsen fra Søreide SU, skolen og FAU ved Aurdalslia samt FAU/aksjonsgruppen for ungdomsskole på Søreide, argumenterer for at nærskoleretten ikke er ivaretatt for elever fra Søreide og Aurdalslia som skal begynne på ungdomstrinnet. Det hevdes at høringsforslaget er lovstridig og at kapasitetmangler som kommunen kunne forutsett og avverget, ikke kan vektlegges ved fastsettelse av opptaksgrenser etter Opplæringsloven 8-1. Videre påpekes det at det er uheldig at et lite antall elever fra en barneskole havner på annen skole enn sine klassekamerater ved overgang til ungdomsskolen. Det forventes at kommunen strekker seg svært langt for å finne en løsning for disse elevene. Høringsinstansene erkjenner at en langsiktig løsning på utfordringene knyttet til nærskoleretten må tas opp i skolebruksplanen. Søreide SU fraråder i tillegg mot at nye boområder, bl.a. Strømme gård, får Søreide som sin nærskole. Dette begrunnes med kapasitetshensyn. Åsane: Høringsuttalelsen fra Eidsvåg SU er oppdelt i innspill fra ulike aktører, og en antar da at SU stiller seg bak de ulike aktørenes innspill. Aktørene som har uttalt seg er personalet ved Eidsvåg skole (støttet av rektor), assistenter og merkantil, elevrådet ungdomstrinnet, FAU, foreldre og foresatte til elever på 8. og 9. trinn. Det er og vedlagt en underskriftskampanje med 626 underskrifter til oppropet «Ja til å beholde ungdomstrinnene ved Eidsvåg skole». Det kommenteres og argumenteres i høringsuttalelsen både for å opprettholde ungdomstrinnet på Eidsvåg skole og også beholde ungdomstrinnet kommende skoleår. Høringsinstansen argumenterer for at det er sammenheng mellom disse sakene. Høringsinstansens argumenter knyttet til midlertidig nedleggelse av ungdomstrinnet, går i hovedsak på tilhørighet og trygghet, arbeidsplasser og fagmiljø, kapasitet og elevtall. Det argumenteres og for at det kan bygges erstatningsskole i området for både barneskoledel og ungdomsskoledel og at denne skolen senere kan benyttes som erstatningsskole for andre skoler som skal rehabiliteres. Subsidiert ønskes og argumenteres det for at dersom ungdomstrinnet flyttes midlertidig til Åstveit, bør de gå i egne klasser og administrativt høre inn under Eidsvåg skole. Kommentarene om langsiktige prognoser og kapasitet i høringsuttalelsen fra Eidsvåg, vurderer en at hører mer hjemme i skolebruksplanen enn i denne saken. De kommenteres derfor ikke nærmere her. 7

8 4.3 Byrådens kommentar Fana: Grensen for opptaksområde mellom Skjold og Midtun eksisterte før boligene ble etablert, og dagens grense går midt i et tun. Boligområdet har således i dag tilhørighet både til Skjold og Midtun. I tillegg er grensen ikke i samsvar med retten til å gå på nærmeste skole. Bergen kommune sin avstandsmåling er i utgangspunktet gjort med samme ruteberegner som Fylkesmannen bruker. I og med at inngangen til tunet er på nordsiden, og ikke der ruteberegneren viser, så stemmer det at avstandene er litt annerledes. Det er i høringsutkastet beregnet at avstand til Skjold skole er 1,4 km, mens det til Midtun er 1,9km. Ved omtalte korreksjon viser nye beregninger at det fra innkjørselen til tunet er 1,553km til Skjold og 1,764 km til Midtun. Fremdeles er altså Skjold nærmeste skole. Ved å gjøre endring i opptaksområdet, vil da flere enn i dag tilhøre nærmeste skole. Dette er og gunstig, da Midtun skole er full mens Skjold skole har ledig kapasitet. En vil ved endringen av opptaksområde få en ny grense som i sterkere grad går mellom tun i stedet for midt i et tun. En legger da til grunn at tun og boligområde er to ulike ting. Byråden ser det som positivt at det er opprettet følgegrupper for de minste elevene. Samme praksis antar en er mulig å etablere i samme boligområde for elever tilhørende Skjold skole. Ytrebygda: Utfordringene knyttet til kapasitet på Rå skole, har til vanlig funnet sin løsning ved at mange elever i Rås opptaksområde søker seg til Rådalslien. Dersom antall elever som vil begynne på Rå skole blir større enn skolebygget kan håndtere, kan skolen avslå søknad om plass med begrunnelse at skolen er full. Rådalslien ventes å ha kapasitet til å ta elever som eventuelt ikke får plass på Rå skole. Byråden erkjenner at nærskoleretten på ungdomstrinnet i nordlige deler av Ytrebygda bydel ikke er godt nok ivaretatt. En vil likevel bemerke at det er kommunen sin rett å bestemme hvor det skal være skoler og at elevtallsprognosene som kommunen bruker, tar høyde for kjente byggeprosjekter og arealplaner. På denne bakgrunn kan skoler bli definert som fulle. Situasjonen for ungdomstrinnet i bydelen er langt fra optimalt, men en langsiktig og helhetlig løsning på dette må komme i skolebruksplanen. En ser at det vil være uheldig dersom ikke Skranevatnet har plass til alle elevene som tradisjonelt vil ønske å begynne på 8. trinn der. Åsane: Høringsuttalelsen fra Eidsvåg SU argumenterer for at det kan etableres en stor nok erstatningsskole i området og at denne senere også kan brukes av andre skoler. Jo større erstatningsskole en etablerer, jo større utfordringer og begrensninger får en ved rehabilitering/erstatning av dagens bygningsmasse. Ikke minst vil det skape utfordringer med tanke på tilgjengelig uteareal knyttet opp mot elevtall. Høringsuttalelsen fra SU argumenterer bl.a. med at det finnes tilgjengelig uteareal 150 meter fra skolen. Dette utearealet kan, grunnet geografisk avstand, ikke telles med som skoletomt, og vil bare ha verdi som kompenserende tiltak for lite uteareal. Det å etablere en større erstatningsskole, vil og ha økonomiske konsekvenser ved at en får tilsvarende mindre midler å bruke på andre områder innen skolesektoren. Byråden må foreta sine valg og prioriteringer ut fra mange hensyn. En er her kommet til at det haster med å iverksette tiltak som gjør at elevene får bedre fysiske forhold på skolen. Det er ønskelig å komme raskt i gang med rehabilitering/erstatning av bygningsmassen. Både av hensyn til økonomi, dispensasjonssøknad om midlertidig bygg, plass på tomt og behov for byggeplass, er en kommet til at det bør etableres en minst mulig erstatningsskole dog stor nok til å være en fullgod skole for elevene. En etablerer da en erstatningsskole for barnetrinnet, mens de som skal gå på ungdomstrinnet, midlertidig får sin skoleplass på Åstveit skole. 8

9 Byråden gjør oppmerksom på at de fleste barneskoleelever som skal begynne på ungdomsskole i Bergen, må skifte til annen skole. Det er ikke gitt at dette er en dårlig løsning som er negativ for elever. Argumenter om tilhørighet og trygghet kan møtes med argument knyttet til behov for større fagmiljø på ungdomstrinn, behov for større sosialt miljø blant jevnaldrende, behov for større aksjonsradius og behov for skolebytte og blanke ark for noen elever. Byråden har forståelse for utfordringer knyttet til usikkerhet rundt hvor lærere skal ha arbeidsplass. En ønsker å legge opp til så stor forutsigbarhet som mulig. Et tiltak i denne sammenheng er å vedta opptaksområder for neste år tidligere enn det som har vært vanlig. Byråden har og forståelse for utfordringer knyttet til at en midlertidig nedleggelse av ungdomstrinnet vil redusere antall lærere på Eidsvåg og dermed svekke fagmiljøet noe. Barnetrinnet på Eidsvåg vil imidlertid være så stort at det vil kunne opprettholdes et sterkt fagmiljø på skolen. Subsidiert ber høringsuttalelsen om at elevene fra Eidsvåg får gå i sine opprinnelige klasser og være administrativt underlagt Eidsvåg skole. Det er ikke nok klasserom på Åstveit til at alle elevene fra Eidsvåg kan gå i egne klasser. Byråden vurderer det og slik at for 8. og 9. trinn, vil det være snakk om en så lang periode på Åstveit at elevene bør integreres i klasser med Åstveitelevene. For 10. trinn er det kun snakk om ett år på Åstveit. En vurderer det da som best at elevene på dette trinn får fortsette som 2 egne klasser på Åstveit. En av klassene på Åstveit vil da ikke få eget klasserom. Ordningen med at ungdomstrinnet på Eidsvåg går på Åstveit, vil måtte vare frem til byggeprosjektet på Eidsvåg er ferdigstilt. Elevene fra Eidsvåg som begynner på ungdomstrinnet skoleåret 2016, vil da måtte gå hele ungdomsskoletiden på Åstveit skole. Siden de ikke skal tilbake til Eidsvåg skole og på grunn av avstanden mellom skolene, er det mest hensiktsmessig at de også blir Åstveitelever. Byråden skiller mellom permanent opprettholdelse av ungdomstrinnet på Eidsvåg og midlertidig ordning med flytting av ungdomstrinnet mens skolen rehabiliteres. I denne omgang kommenteres kun midlertidig ordning. Permanent løsning kommenteres i politisk behandling av skolebruksplanen. Bakgrunnen for dette er at den midlertidige ordningen baserer seg på et behov med bakgrunn i at Eidsvåg skole sin bygningsmasse er i dårlig stand og det er behov for raske tiltak. Permanent løsning baserer seg på en helhetlig skolestruktur, og må derfor behandles i skolebruksplanen sammen med andre strukturtiltak. Byråden mener derfor at en midlertidig nedleggelse av ungdomstrinnet ved Eidsvåg ikke er en forskuttering av eventuelt vedtak om nedleggelse av ungdomstrinnet i skolebruksplanen. Et vedtak om midlertidig nedleggelse kan gjøres uavhengig av vedtak i skolebruksplanen. 5.0 Forventet elevtall 5.1 Kommunen samlet Oversikt over elevtallsutviklingen i Bergen siden år Tallene for 2016/17 er tatt fra elevtallsprognosen juni 2015 og gjelder elever registrert ved de kommunale grunnskolene i Bergen. Tallene til og med 15/16 er hentet fra GSI. Elevtall 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 1.trinn trinn Barnetrinn Ungdomstrinn Total

10 Omtrent 120 barn begynner hvert år på 1. trinn ved private skoler i Bergen. Ved overgang fra kommunalt barnetrinn til ungdomstrinnet velger vel 100 elever å bli overført til private skoler, spesielt Danielsen og St. Paul. Elevtallsutvikling kommunale skoler Siste elevtallsprognose (fra juni 2015) viser at det totale elevtallet i de kommunale skolene i Bergen vil øke gradvis de neste årene, en økning på ca. 200 elever i snitt pr. år frem til Prognosene viser også at Bergen har tilstrekkelig totalkapasitet, men at en del elevplasser ligger feilplassert i forhold til hvor innbyggerne bor, eller er i ferd med å bosette seg. Det er ønskelig at kapasiteten blir utnyttet optimalt, blant annet ved å gjøre endringer i skolestrukturen, og skolebruksplanen er ute på høring i Elevtallsutvikling barnetrinnet Oversikten over viser at dersom det registrerte elevtall på 1. trinn holder seg, vil barnetrinnet få en elevtallsøkning på ca. 420 elever neste skoleår. Fra 2016 til 2025 viser prognosetallene at elevtallet der vil øke med ca. 100 elever i snitt pr år. Elevtallsutvikling ungdomstrinnet På ungdomstrinnet 2016/17 forventes en nedgang på ca. 130 elever i forhold til inneværende skoleår. Fra 2016 til 2025 viser prognosetallene at elevtallet der vil øke med ca. 185 elever i snitt pr år. Oversikt over årlige elevtallvariasjoner frem til år (Prognose utarbeidet i juni 2015) Elevtall 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 Barnetrinn Ungdomstr Total Tveiterås og BKL avd. Alrekstads elever er ikke med i denne tabellen 5.2 Bydelsvis I de følgende avsnitt beskrives forventet elevtallsutvikling, utfordringer og forslag til tiltak. Elever som har tatt imot tilbud om plass ved en privat grunnskole er tatt med i tallene nedenfor. Elevtallet ved de offentlige skolene vil reduseres noe etter hvert som de private skolene supplerer sine inntak. Det kan også bli forskyvninger mellom de kommunale skolene etter hvert som foreldre søker om annen skole for sine barn etter det som noen ganger går under betegnelsen fritt skolevalg. De nye prognosene fra 2015 er for noen skoler ganske annerledes enn de forrige prognosene (fra 2010). Noen skoler har fått kraftigere elevtallsvekst enn tidligere antatt, og vil få kapasitetsproblemer innen få år. Andre skoler fikk i 2010 tall som viste stor under-/overkapasitet, men har nå fått prognoser som viser en mer optimal utnyttelse av kapasiteten. Med tanke på disse variasjonene vil vi avvente tiltak mot skoler som antas å få kapasitetsproblemer noen år frem i tid. Dette vil bli vurdert i skolebruksplanen. En oversikt over foreløpig elevtall skoleåret 2016/-17 ved hver enkelt av de kommunale grunnskolene i Bergen finnes bakerst i denne saken (Extens desember 2015). 10

11 5.2.1 Arna bydel Elevtallsutvikling prognosetall: 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 B-trinn U-trinn Samlet De siste årene har Arna hatt et stabilt elevtall, men det har nå begynt å øke. Ingen av skolene i Arna har meldt om vansker med å ta imot innmeldte elever skoleåret 2016/17. Byrådens forslag skoleåret 2016/17 Det foreslås ingen endringer i Arna bydel Bergenhus bydel Elevtallsutvikling prognosetall: 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 B-trinn U-trinn Samlet Det ventes en jevn økning i elevtallet i Bergenhus bydel i hele prognoseperioden. Ved Christi Krybbe overstiges kapasitetsgrensen (200) i Hellen skole har meldt om vansker med å ta i mot alle elevene på 1. trinn skoleåret 2016/2017, og totalkapasiteten på 400 ser ut til å bli oversteget (416). Prognosene sier imidlertid at dette er toppen, og at elevtallet synker jevnt mot 370 i Skolen er dimensjonert med mer elevareal enn minstenormen tilsier (veiledende norm fra statens helsetilsyn) de har i tillegg spesialrom og SFO areal. Skolen skal derfor kunne håndtere et elevtall noe over 400 elever som er fastsatt kapasitet. På bakgrunn av dette, og at elevtallet forventes å være på topp skoleåret 2016/2017 for deretter å synke jevnt, vurderes det at skolen vil kunne ta imot alle elever som skal begynne på 1. trinn skoleåret 2016/2017. Møhlenpris skole har meldt om vansker med å ta i mot alle elevene skoleåret 2016/2017. Den samlede kapasiteten ved skolen er oversteget. Skolen holder til i midlertidige lokaler på Sydneshaugen frem til rehabilitert skole står klar i løpet av Skolen har i dag en velkomstklasse med kapasitet på inntil 25 elever. Møhlenpris, Christi Krybbe og Nordnes skoler har opptaksgrenser som ikke følger nærskoleretten. Byrådens forslag skoleåret 2016/17 - Det settes en maksgrense for velkomstklassen på Møhlenpris til 15 elever frem til byggeprosjektet er ferdigstilt i Grensene mellom Møhlenpris og Nordnes/Chr Krybbe skoler foreslås justert i tråd med nærskoleretten (se vedlegg 1). 11

12 5.2.3 Fana bydel Elevtallsutvikling prognosetall: 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 B-trinn U-trinn Samlet Nattland skole blir en K600-skole når ny skole står ferdig. I skoleåret 2015/16 er elevtallet 641. Skolen fikk ekstra paviljong høsten 2014 for å avhjelpe elevtallssituasjonen i byggeperioden. Nattland har meldt om kapasitetsproblemer på ungdomstrinnet. Det er meldt inn 81 elever, og kapasiteten er 60 på basen. Midtun har oversteget kapasitetsgrensen på 350 elever, men forventes ikke å få ytterligere økning skoleåret 2016/17. Opptaksområdet til Skjold og Midtun skoler går gjennom et boligområde og samsvarer ikke med nærskoleretten. Dagens grense går midt i et tun. Beregninger viser at det fra innkjørselen til tunet er 1,553km til Skjold og 1,764 km til Midtun. Ved å gjøre endring i opptaksområdet, vil flere enn i dag tilhøre nærmeste skole. Dette er og gunstig, da Midtun skole er full mens Skjold skole har ledig kapasitet. En vil ved endringen av opptaksområde få en ny grense som går mellom tun i stedet for midt i et tun, men grensen vil fremdeles gå gjennom et boområde. Byrådens forslag skoleåret 2016/17 -Utfordringen på Nattland skole foreslås løst ved omdisponering av areal og mindre ombygging i eksisterende modulbygg på Nattland. -Grensene mellom Midtun og Skjold foreslås justert ved Sundts vei slik at flere elever får oppfylt nærskoleretten. Se vedlegg Fyllingsdalen bydel Elevtallsutvikling prognosetall: 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 B-trinn U-trinn Samlet Det ventes en økning i elevtallet i Fyllingsdalen, men det er kun Fjellsdalen som har prognoser høyere enn kapasiteten sin. Toppen er i 2016, der skolen får 434 elever (kapasitet 400), men ligger ellers mellom 400 og 420 i hele prognoseperioden. Ingen av skolene i Fyllingsdalen vil få vansker med å ta imot de innmeldte elevene skoleåret 2016/17. Byrådens forslag skoleåret 2016/17 Det foreslås ingen endringer i Fyllingsdalen bydel. 12

13 5.2.5 Laksevåg bydel Elevtallsutvikling prognosetall: 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 B-trinn U-trinn Samlet Det ventes et jevnt elevtall i Laksevåg frem mot Olsvik skole har oversteget kapasitetsgrensen (650), har i dag ca 690 elever. Ingen av skolene har meldt om vansker med å ta imot nye elever høsten 2016/17. Byrådens forslag skoleåret 2016/17 Det foreslås ingen endringer i Laksevåg bydel Ytrebygda bydel Elevtallsutvikling prognosetall: 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 B-trinn U-trinn Samlet Rå skole sin kapasitet på 450 elever er så vidt oversteget. Det er mange elever som flytter mellom skoler i området (fritt skolevalg). Mange elever i Rås opptaksområde søker seg årlig til Rådalslien. Dette kan løse kapasitetsproblemene på Rå noen år fremover. Søråshøgda skole er bygget ut til en B550-skole. Denne kapasitetsgrensen blir oversteget fra Toppen blir nådd i 2019 med et elevtall på 631. Søråshøgda har meldt bekymring for høyt elevtall for neste års 1. trinn, (83 elever). I tillegg kommer søknader om skoleplass fra barn i andre skolers opptaksområder (mange av disse har Søråshøgda som nærskole). Hjemmeområdene har ikke plass til dette elevtallet. Resurser til ekstra deling vil kunne avhjelpe. Skeie skole har i år 480 elever (kapasitet 450), men tallene de neste årene viser et synkende elevtall. Skranevatnet skole har i år 630 elever (kapasitet 600). 8. trinn for 2016/17 kan komme til å passere 90 elever. 84 elever bor innenfor skolens opptaksområde. 10 elever bor utenfor opptaksområde, men innenfor områder som tradisjonelt har fått plass på skolen. Skolen kan derfor bli definert som full. Elever som eventuelt ikke får plass på 8. trinn skoleåret 2016/2017, vil måtte gå på skolen de sokner til eller annen skole de søker til. Byrådens forslag skoleåret 2016/17 -Søråshøgda skole tilføres ekstra ressurser til å dele 1. trinnet i tre grupper. 13

14 5.2.7 Årstad bydel Elevtallsutvikling prognosetall: 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 B-trinn U-trinn Samlet Det ventes en sterk elevtallsvekst i Årstad bydel. I høringsutkast til skolebruksplan er det foreslått flere løsninger knyttet til veksten i elevtallet i bydelen. Kronstad skoles kapasitet (200) er oversteget. Skolen har tatt i bruk spesialrom som klasserom og leid menighetshuset på Kronstad til en av klassene sine. Kronstad vil få utfordringer skoleåret 2016/2017. Det vil trenges et ekstra undervisningsrom i 2016/17. Erstatningslokalet i menighetshuset er 115 m2 og kan deles i to. Byrådets forslag skoleåret 2016/17 -Kapasitetsutfordringene på Kronstad foreslås løst ved mindre midlertidig ombygging av leide lokaler og ved noe sambruk av spesialarealer på Hunstad skole. St Åsane bydel Elevtallsutvikling prognosetall: 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 24/25 25/26 B-trinn U-trinn Samlet Ingen av skolene i bydelen har meldt om vansker med å ta imot nye elever høsten 2016/17. Eidsvåg skole er i dårlig tilstand og trenger erstatningslokaler så snart som mulig både for barne- og ungdomstrinnet. Som skissert i høringsutkastet til skolebruksplan kan nye Eidsvåg skole stå ferdig rehabilitert som barneskole sommeren Det arbeides med å få på plass en midlertidig modulløsning der barnetrinnet primært kan være samlet og som fortrinnsvis er i nærheten av skolen. Dette inntil Eidsvåg skole er ferdig rehabilitert/bygget ny. Ungdomstrinnet foreslås flyttet til Åstveit skole for skoleåret 2016/2017. Småskoletrinnet flytter ut av paviljongen og til ledige arealer som ungdomstrinnet flytter ut av. Dette må gjennomføres for at erstatningslokaler for barnetrinnet kan bygges der eksisterende paviljong er plassert. Flyttingen av ungdomstrinnet fra Eidsvåg vil gjelde i hele byggeperioden og vil være frem til sommeren slik det er skissert i høringsutkastet til skolebruksplan. Elevene fra Eidsvåg som starter på Åstveit skoleåret 2016/2017 vil derfor gå resten av sin tid på ungdomstrinnet på Åstveit skole. I høringsutkastet ble det skissert 2 alternative muligheter for organisering og klassedeling på Åstveit ved midlertidig flytting av ungdomstrinnet fra Eidsvåg. Begge alternativene vil innebære at elevene fra Eidsvåg blir Åstveit elever i skoleåret 2016/

15 - Det første alternativet ville innebære at elever på 8. og 9. trinn fra Eidsvåg integreres sammen med elever fra Åstveit. På 10. trinn opprettes det 2 nye klasser for Eidsvåg elevene. Dette vil innebære at Åstveit samlet vil få 15 klasser. 4 klasser på 8. trinn, 5 klasser på 9. trinn og 6 klasser på 10. trinn. En av klassene vil i dette alternativet mangle fast klasserom. - Det andre alternativet vil innebære at elevene på alle trinn fra Eidsvåg integreres sammen med elever fra Åstveit. Åstveit vil da samlet få 14 klasser. 4 klasser på 8. trinn, 5 klasser på 9. trinn og 5 klasser på 10. trinn. Alle klassene vil få eget klasserom. Da 10. trinn fra Eidsvåg kun vil gå ett år på Åstveit, vurderer en det slik at de bør få gå i egne klasser og ikke integreres i klasser med elevene fra Åstveit. Elevene fra Eidsvåg som skal begynne i 8. og 9. trinn, vil få 2 og 3 år på Åstviet, og en integrering i klasser med Åstveitelever er da mer naturlig. Flytting av elever fra Eidsvåg til Åstveit kan gi følgekostnader knyttet til rehabilitering på Åstveit eller flytting av paviljong til Åstveit. Byrådets forslag skoleåret 2016/17 -Opptaksområde for ungdomstrinnet på Eidsvåg og Åstveit skoler foreslås midlertidig sammenslått ved at Åstveit overtar opptaksområdet til ungdomstrinnet på Eidsvåg. Den midlertidige ordningen praktiseres slik at elever på 8. og 9. trinn fra Eidsvåg integreres sammen med elever fra Åstveit, mens 10. trinn fra Eidsvåg går i 2 egne klasser på Åstveit skole. Dette innebærer at elevene på ungdomstrinnet fra Eidsvåg blir Åstveitelever skoleåret 2016/ Eventuelle følgekostnader av de foreslåtte endringene vil bli nærmere beregnet og vurdert i forbindelse med tertialrapport Skoleskyss for elever som går ved annen skole enn nærskolen Elever i bergensskolen har anledning til å velge å gå på en annen skole enn sin nærskole. Dette er en sekundær rettighet som kun kan innfris dersom det er kapasitet ved ønsket skole. For dem som velger en annen skole enn sin nærskole, og der dette innebærer et transportbehov som ikke ville oppstått dersom eleven gikk til nærskolen han/hun sokner til, vil skyssutgiftene måtte dekkes av elevens foresatte, ikke kommunens skyssbudsjett. Elever ved våre spesialavdelinger unntas fra dette, selv om de ikke går på nærskolen. For elever som velger friskoler fremfor sin kommunale nærskole, dekkes skoleskyss grunnet lovbestemmelser som forplikter skoleeier til dette. Forventet elevtall skoleåret 2016/2017. Tallene er hentet fra Extens pr Tveiterås og BKL avd. Alrekstad skoler er ikke med i denne tabellen. Enhet Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 Trinn 5 Trinn 6 Trinn 7 Trinn 8 Trinn 9 Trinn 10 Alvøen skole Apeltun skole Aurdalslia skole Bjørndalsskogen skole Blokkhaugen skole Breimyra skole Bønes skole

16 Christi Krybbe skoler Damsgård skole Eidsvåg skole Fjellsdalen skole Flaktveit skole Fridalen skole Garnes skule Garnes ungdomsskule Gimle Oppveksttun skole Haugland skule Haukedalen skole Haukeland skole Haukås skole Hellen skole Hjellestad skole Holen skole Hop oppveksttun skole Hordvik skole Kaland skole Kalvatræet skole Kirkevoll skole Kjøkkelvik skole Kringlebotn skole Krohnengen skole Krokeide skole Kronstad skole Kyrkjekrinsen skole Landås skole Li skole Liland skole Loddefjord skole Lone skule Lynghaug skole Lyshovden oppveksttun skole Løvås oppveksttun skole Mathopen skole Midtun skole Minde skole Mjølkeråen skole Møhlenpris skole Nattland skole Enhet Nordnes skole Nordvik skole Ny-Krohnborg avd.skole Nygårdslien skole Olsvik skole Ortun skole Paradis skole Riple skole Rolland skole Rothaugen skole Rå skole Rådalslien skole

17 Salhus skole Sandgotna skole Seljedalen skole Skeie skole Skjold skole Skranevatnet skole Slettebakken skole Slåtthaug skole Smørås skole Storetveit skole Sædalen skole Sælen Oppveksttun skole Søreide skole Søråshøgda skole Tertnes skole Trengereid oppveksttun avd. skole Ulsetskogen skole Ulsmåg skole Vadmyra skole Varden skole Ytre Arna skule Ytrebygda skole Ådnamarka skule Åstveit skole

18 Vedlegg 1 justering mellom Møhlenpris, Christi Krybbe og Nordnes skoler Kartet viser dagens opptaksområder for Møhlenpris (rosa), Nordnes (gult) og Christi Krybbe (grå). Kartet viser noen unaturlige grenser, og en justerer derfor området til Møhlenpris. Blå ring indikerer nytt opptaksområde. 18

19 Vedlegg 2 justering mellom Skjold og Midtun skoler Kartet viser dagens opptaksområder for Skjold (rosa) og Midtun (brun). Blå ring viser ny grense i tråd med nærskoleretten. 19

20 Vedlegg 3 Midlertidig sammenslåing av opptaksområdene for Eidsvåg (U) og Åstveit skoler Kartet viser dagens opptaksområder for Eidsvåg (U) (beige) og Åstveit (grå). Etter midlertidig sammenslåing vil svart tykk linje angi opptaksområdet til Åstveit. 20