Fagavdelingen barnehage og skole. Fagoppfølgingsmøte temaer, standarder, møteplan og brukermedvirkning

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Notat Saksnr.: Saksbehandler: ARJO Emnekode: SARK-2237 Til: Fra: Skolene Fagavdelingen barnehage og skole Dato: 16. august 2011 Fagoppfølgingsmøte temaer, standarder, møteplan og brukermedvirkning Etter at fagoppfølgingen er blitt gjennomført i 3 år, har tiltakene blitt evaluert. Det er utarbeidet en evalueringsrapport som sammen med erfaringene etter 3 år gir godt grunnlag for justering av fagoppfølgingen. Rapporten ligger på denne adressen. Noe av det som rapporten påpeker "Områder til forbedring", er justert i forhold til fagoppfølgingsmøtet i Fagoppfølgingen med skolene blir videreført med noen mindre endringer. Målet med endringen er i hovedsak en bedre balanse mellom antall tema og tiden som er til disposisjon. I tillegg utfordres skolene til selv å bruke metoden fra fagoppfølgingsmøte til å analysere egen virksomhet. Corporator brukes i dialog mellom Fagavdelingen og skolene Temaer Følgende er temaer i 2012: Sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø Lesing Matematikk Naturfag Digital læring/bruk av digitale verktøy er integrert i kvalitetsstandarden i de andre temaene. Det blir altså kun 4 temaer som er aktuelle i av disse temaene drøftes i møtet. Mulighet for valg av temaer: Obligatorisk tema: Sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø blir et felles tema for samtlige skoler. Fagavdelingen leder møtet, gjennomgår dokumentasjonen og leder diskusjonen frem til en felles vurderingskonklusjon. Representanter fra elevrådet og FAU deltar på dette temaet Skolens valg. Skolen velger 1 tema av de 3 temaene lesing, matematikk og naturfag. Fagavdelingen legger ikke føringer for skolens valg av tema. Rektor leder møtet, går gjennom dokumentasjonen og leder diskusjonen frem til en felles vurderingskonklusjon som skrives av skolen.

2 Representanter fra elevrådet og FAU kan delta på dette temaet. Frist for innmelding av valgt tema er mandag 3. oktober Fagavdelingens/områdeleders valg: I samarbeid mellom Fagavdelingen og områdeleder velges ett av de to gjenstående temaene. Fagavdelingen/områdeleder velger tema etter at skolen har gjort sitt valg. Fagavdelingen leder møtet, går gjennom dokumentasjonen og leder diskusjonen frem til en felles vurderingskonklusjon Representanter fra elevrådet og FAU kan delta på dette temaet. Skolene får melding om valgt tema mandag 24. oktober Skolens analyse og evaluering av gjenstående tema: Skolen gjør en egen analyse og evaluering av temaet i forkant av fagoppfølgingsmøtet. Rektor kommenterer prosessen og overleverer vurderingskonklusjonen i møtet. Skolene utfordres på denne måten til selv å bruke metoden fra fagoppfølgingsmøte til å analysere egen virksomhet Brukermedvirkning i fagoppfølgingsmøte Som i 2011 skal brukernes synspunkt tas med i gjennomgang av det obligatoriske temaet sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø. I andre temaer velger skolen om det skal være brukermedvirkning. Kvalitetsstandard er utgangspunkt for innspill fra brukerne. Skal brukermedvirkning ha verdi, må brukergruppen forberede seg på spørsmål knyttet til temaet. Det er utarbeidet problemstillinger til hjelp for foreldrerepresentantene som er vedlagt. Problemstillinger til elevene blir tatt opp egne kurs kl november tilbys kurs for elever på ungdomstrinnet, og skoler kan velge mellom 7. eller 8. november for kurs for elever på barnetrinnet. Nærmere invitasjon kommer senere i høst. Pedagogisk ledelse I forbindelse med gjennomgang av temaene og standardene på fagoppfølgingsmøtet, blir skolens ledelse spurt både om oppfølging av temaene og om skolens systemer knyttet til standardene. Møteplan Dersom fagoppfølgingsmøte ikke kan gjennomføres på oppsatt dato, må skolen snarest melde dette til Arthur Johnsen. Fagoppfølgingsmøte, deltakere, timeplan og gjennomføring Deltakere på møtet blir to personer fra Fagavdelingen, områdeleder, rektor og avdelingslederne. Skolen velger selv hvilke lærere som skal delta i møtet. Rammen for møtet er kl For kombinerte skoler er rammen kl Et eksempel på timeplan: Velkommen og diverse info Obligatorisk tema: Sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø Pause Skolens valg: Lunsj Fagavdelingen valg Pause Overlevering av skolens forhåndsvurderte tema Oppsummering og veien videre av 3

3 Fagavdelingen tar sikte på nærmere informasjon i oktober/november med spesiell vekt på forberedelse og gjennomføring av fagoppfølgingsmøtet Nærmere informasjon om fagoppfølgingen er på denne adressen. Spørsmål om dette skrivet kan rettes til Arthur Johnsen tlf eller Vidar Hansen tlf Med hilsen Odd Harald Hundvin Fagdirektør Brita R. Instebø Seksjonsleder skole Vedlegg: Kvalitetsstandarder Møteplan Brukermedvirkning for foreldrerepresentanter 3 av 3

4 Kvalitetsstandarder for fagoppfølging Sosial kompetanse/psykososialt læringsmiljø Sosial kompetanse Skolen bidrar til å utvikle elevenes sosiale kompetanse gjennom en felles strategi for utvikling av elevenes sosiale kompetanse skolens system for arbeidet med sosial kompetanse inkluderer elever, foresatte, lærere og skoleledelse Psykososialt læringsmiljø Skolen samhandler med elever og foresatte, og gjennomfører tiltak for å skape et godt psykososialt læringsmiljø Mobbing Skolen har kompetanse og rutiner og gjennomfører tiltak for å identifisere, forebygge, håndtere og begrense mobbing. Skolen har kompetanse på hvordan bruk av digitale verktøy og medier understøtter elevens utvikling av digital danning. Elever, foresatte, lærere og skoleledelse er kjent med skolens mål og rutiner for å hindre mobbing Lesing Leseopplæringen drives etter en helhetlig og systematisk plan som viser: mål fra LK06 som er brutt ned slik at det vises hvilke mål som skal være nådd etter aktuelle klassetrinn sammenheng mellom kunnskaper om lesing og skolens metodevalg oversikt over materiell og organiseringsformer som støtter skolens metodevalg hvordan bruk av digitale verktøy og digitale medier understøtter leseopplæringen og at digitale verktøy er tilgjengelig i dette arbeidet skolens system for vurdering av elevenes lesekompetanse; rutiner, metoder, redskaper, kommunikasjon rutiner for kartlegging av elevenes leseferdighet og tilpassete tiltak som settes inn for ulike elevgrupper strategi for sikring, utvikling og deling av kompetanse Planen er gjennomgående for klassetrinnene og viser hvordan elevenes lesekompetanse blir ivaretatt i alle fag. Kartleggingsprøvene 1., 2., 3. trinn viser at færre enn 15 % av elevsvarene er i kritisk sone Nasjonale prøver i lesing 5.trinn viser flere enn 77,2 % på nivå 2 og 3 (sammenslått) 8.trinn viser flere enn 83,9 % på nivå 3,4 og 5 (sammenslått) 9.trinn viser flere enn 84,8 % på nivå 3,4 og 5 (sammenslått) Skolen har et velfungerende skolebibliotek med aktuell og tilpasset litteratur. Elevene får veiledning i valg av litteratur.

5 Matematikk Matematikkopplæringen drives etter en helhetlig og systematisk plan som viser: mål fra LK06 brutt ned slik at det vises hvilke mål som skal være nådd etter aktuelle klassetrinn sammenheng mellom kunnskaper om læring i matematikk og skolens metodevalg oversikt over materiell og organiseringsformer som støtter skolens metodevalg hvordan bruk av digitale verktøy og digitale medier understøtter læringsarbeidet i faget og at digitale verktøy er tilgjengelig i dette arbeidet skolens system for vurdering av elevenes fagkompetanse; rutiner, metoder, redskaper, kommunikasjon rutiner for kartlegging og tilpassete tiltak som settes inn for ulike elevgrupper strategi for sikring, utvikling og deling av kompetanse Planen er gjennomgående for klassetrinnene. Kartleggingsprøvene i tallforståelse og regneferdighet for 2. trinn viser at færre enn 13 % av elevsvarene er i kritisk sone Nasjonale prøver i regning 5. trinn viser flere enn 77,1 % på nivå 2 og 3 (sammenslått) 8. trinn viser flere enn 84,4 % på nivå 3,4 og 5(sammenslått) 9. trinn viser flere enn 85,2 % på nivå 3,4 og 5(sammenslått) Sentralt gitt eksamen 10. trinn: Over nasjonalt karaktersnitt Naturfag Naturfagopplæringen drives etter en helhetlig og systematisk plan som viser: mål fra LK06 brutt ned slik at det vises hvilke mål som skal være nådd etter aktuelle klassetrinn sammenheng mellom kunnskaper om læring i naturfag og skolens metodevalg oversikt over materiell og organiseringsformer som støtter skolens metodevalg hvordan bruk av digitale verktøy og digitale medier understøtter læring i faget og at digitale verktøy er tilgjengelig i dette arbeidet gjennom naturvitenskapelige arbeidsmetoder ha et tydelig fokus på eleven som forsker både ute og inne, bygget på NORM Nysgjerrighet Opplevelse Refleksjon Mestring organisering og gjennomføring av det flerfaglige emnet teknologi og design strategi for sikring, utvikling og deling av kompetanse gjennomføring av naturfagprosjekter som innebærer presentasjon, dokumentasjon og publikasjon av prosjektene både innenfor og utenfor skolen. Planen er gjennomgående for klassetrinnene

6 Møteplan fagoppfølging av skoler 2011/2012 versjon Uke 2-4 Uke 5-7 Uke 8-11 Uke Gruppe 1 Bjørg og Kjellaug Janneke og Monica Øystein og Barbro Ole og Kjellaug Gruppe 2 Ole og Barbro Vidar og Hilde Janneke og Bjørg Bjørg og Vidar Gruppe 3 Lill og Vidar Bjørg og Øystein Ole og Sigbjørg Lill og Øystein Gruppe 4 Janneke og Hilde Ole og Lill Monica og Lill Barbro og Hilde Reserve Øystein Barbro Vidar Janneke Uke 17 Fagoppfølgere Øystein Berentsen, Sigbjørg Brodin, Ole Ekroll, Kjellaug Ellingsen, Hilde Furseth, Vidar Hansen, Barbro Havre, Lill P. Hindenes, Monica Håkansson, Bjørg L. Pedersen, Janneke Tangen Områdemøter og ledermøter Januar Februar Mars April Navn Ant Type Bydel Uke 2 Uke 3 Uke 4 Uke 5 Uke 6 Uke 7 Uke 8 Uke 10 Uke 11 Uke 12 Uke 13 Uke 16 Uke Garnes 1 B Arna Gr2 Haugland 1 B Arna Gr1 Haukås 1 B Arna Gr3 Hordvik 1 B Arna Gr3 Lone 1 B Arna Gr2 Salhus 1 B Arna Gr1 Trengereid 1 B Arna Gr2 Ådnamarka 1 B Arna Gr2 Eidsvåg 1 K Arna Gr2 Kyrkjekrinsen 1 K Arna Gr2 Ytre Arna 1 K Arna Gr2 Garnes u. 1 U Arna Gr1 Sum 11 Flaktveit 1 B Åsane Gr1 Haukedalen 1 B Åsane Gr1 Kalvatræet 1 B Åsane Gr1 Li 1 B Åsane Gr1 Rolland 1 B Åsane Gr1 Tertnes 1 B Åsane Gr2 Ulsetskogen 1 B Åsane Gr1 Marikollen/Mjølker. 1 K Åsane Gr3 Blokkhaugen 1 U Åsane Gr3 Breimyra 1 U Åsane Gr2 Åstveit 1 U Åsane Gr3 Sum 11 Vinterferie Side 1

7 Områdemøter og ledermøter Januar Februar Mars April Navn Ant Type Bydel Uke 2 Uke 3 Uke 4 Uke 5 Uke 6 Uke 7 Uke 8 Uke 10 Uke 11 Uke 12 Uke 13 Uke 16 Uke 17 Bønes 1 B Fyll Gr2 Fjellsdalen 1 B Fyll Gr2 Lyshovden 1 B Fyll Gr1 Løvås 1 B Fyll Gr1 Seljedalen 1 B Fyll Gr1 Sælen 1 B Fyll Gr1 Varden 1 B Fyll Gr1 Bergen voksenopp. 1 S Fyll Høsten 2012 Hålandsdalen 1 S Fyll Høsten 2012 Lynghaug 1 U Fyll Gr3 Ortun 1 U Fyll Gr2 Sum 11 Alvøen 1 B Laks Gr2 Bjørndalsskogen 1 B Laks Gr2 Damsgård 1 B Laks Gr1 Loddefjord 1 B Laks Gr1 Mathopen 1 B Laks Gr1 Nygårdslien 1 B Laks Gr1 Vadmyra 1 B Laks Gr1 Holen 1 K Laks Gr2 Kjøkkelvik 1 K Laks Gr2 Olsvik 1 K Laks Gr2 Sandgotna 1 U Laks Gr2 Sum 11 Sum A+Å+F+L 44 Vinterfe Side 2

8 Områdemøter og ledermøter Januar Februar Mars April Navn Ant Type Bydel Uke 2 Uke 3 Uke 4 Uke 5 Uke 6 Uke 7 Uke 8 Uke 10 Uke 11 Uke 12 Uke 13 Uke 16 Uke 17 Vinterfe Christi Krybbe 1 B Berg Gr3 Haukeland 1 B Berg Gr4 Hellen 1 B Berg Gr3 Krohnengen 1 B Berg Gr4 Møhlenpris 1 B Berg Gr3 Nordnes 1 B Berg Gr3 Alrekstad 1 S Berg Gr4 Godvik 1 S Berg Gr3 Nygård skole, gr.sk. 1 S Berg Høsten 2012 Rothaugen 1 U Berg Gr4 Sum 10 Fridalen 1 B Årstad Gr3 Kronstad 1 B Årstad Gr4 Landås 1 B Årstad Gr3 Minde 1 B Årstad Gr3 Slettebakken 1 B Årstad Gr3 Ny Krohnborg 1 K Årstad Gr4 Gimle 1 U Årstad Gr4 Sum 7 Side 3

9 Områdemøter og ledermøter Januar Februar Mars April Navn Ant Type Bydel Uke 2 Uke 3 Uke 4 Uke 5 Uke 6 Uke 7 Uke 8 Uke 10 Uke 11 Uke 12 Uke 13 Uke 16 Uke 17 Apeltun 1 B Fana Gr1 Kaland 1 B Fana Gr4 Kringlebotn 1 B Fana Gr4 Midtun 1 B Fana Gr3 Paradis 1 B Fana Gr1 Riple 1 B Fana Gr4 Smørås 1 B Fana Gr4 Sædalen 1 B Fana Gr3 Ulsmåg 1 B Fana Gr3 Hop 1 U Fana Gr3 Rådalslien 1 U Fana Gr1 Slåtthaug 1 U Fana Gr4 Storetveit 1 U Fana Gr4 Sum 13 Aurdalslia 1 B Ytre Gr3 Hjellestad 1 B Ytre Gr4 Krokeide 1 B Ytre Gr3 Liland 1 B Ytre Gr1 Nordvik 1 B Ytre Gr4 Skeie 1 B Ytre Gr4 Skjold 1 B Ytre Gr4 Søreide 1 B Ytre Gr2 Søråshøgda 1 B Ytre Gr4 Kirkevol 1 K Ytre Gr2 Nattland 1 K Ytre Gr1 Skranevatnet 1 K Ytre Gr3 Tveiterås 1 S Ytre Høsten 2012 Rå 1 U Ytre Gr1 Ytrebygda 1 U Ytre Gr3 Sum 15 Sum B+Å+F+Y 45 Vinterfe Totalt 89 Skoler Side 4

10 Brukermedvirkning fra representanter for foresatte Til FAU ved X skole Skolene i Bergen skal også i 2012 gjennomføre Fagoppfølgingsmøte. Der skal vi se nærmere på hvordan skolen arbeider på noen utvalgte områder. Brukernes stemmer er viktige og vi inviterer derfor elever og foresatterepresentanter inn i deler av møtet. Andre deltakere er skolens ledelse, noen av lærerne, to rådgivere fra Fagavdelingen og skolens områdeleder. På møtet skal vi ta opp flere tema og sosial kompetanse og psykososialt læringsmiljø er et av disse. Også i år inviteres FAU til å stille med to representanter når dette diskuteres. Sosial kompetanse defineres som:...et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs for å mestre ulike sosiale miljøer, som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde relasjoner, og som bidrar til å øke trivsel og fremme utvikling... (Utdanningsdirektoratet; Sosial kompetanse, 2009:10). Opplæringslova (1998) om psykososialt læringsmiljø: 9a-1. Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. 9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Diskusjonen i møtet vil blant annet ta opp trivsel, oppførsel, mobbing og læringsmiljøet på skolen. Det er viktig at FAU uttaler seg på forhånd og deltar i Fagoppfølgingsmøtet. FAU vil kunne få utdrag fra både Elevundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen fra sin skole som grunnlag for diskusjonen i FAU. Fagoppfølgingsmøtet vil bruke følgende kriterier: Sosial kompetanse Skolen bidrar til å utvikle elevenes sosiale kompetanse gjennom en felles strategi for utvikling av elevenes sosiale kompetanse system for arbeidet med sosial kompetanse som inkluderer elever, foresatte, lærere og skoleledelse Psykososialt læringsmiljø Skolen samhandler med elever og foresatte og gjennomfører tiltak for å skape et godt psykososialt læringsmiljø Mobbing

11 Skolen har kompetanse og rutiner og gjennomfører tiltak for å identifisere, forebygge, håndtere og begrense mobbing. Elever, foresatte, lærere og skoleledelse er kjent med skolens mål og rutiner for å hindre mobbing. Vi ønsker at FAU kommenterer spørsmålene under skriftlig, gjerne i stikkordsform. Dette leveres skolen og er en del av skolens dokumentasjon til møtet.. Dette gjøres tilgjengelig for fagavdelingen i god tid før møtet. Forslag til diskusjon i FAU: Hvordan jobber skolen med sosial kompetanse og psykososialt læringsmiljø? Involveres foresattegruppen i arbeidet med disse temaene på skolen? Ser FAU regelmessig på resultatene på trivsels- og foreldreundersøkelsen for skolen? Er svarene representative for skolen? Hvordan kan foresatte bli enda mer engasjert i arbeidet med sosial kompetanse og psykososialt læringsmiljø? Finnes det gode eksempler der skole og foresatte har satt i gang prosjekter som har vært særdeles vellykkede knyttet til temaet over? Kilder/Fordypning Kunnskapsdepartementet: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) (1998) Udir: Veileder for utvikling av sosial kompetanse (2009) (Sosial kompetanse) Udir: Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet (2009) (Læringsmiljøet)