Klasseledelse i Ungdomstrinnsatsingen

Transkript

1 Klasseledelse i Ungdomstrinnsatsingen Ressurslærersamling oktober 2015, pulje 3. siste samling Professor Unni Vere Midthassel, førstelektor Grete Dalhaug Berg og stipendiat Ksenia Solheim Læringsmiljøsenteret.no

2 Klasseledelsesbordet En integrert kompetanse Relasjoner Struktur, rutiner Læringskultur og læringsfellesskapregler Tydelig forventninger og motivering 2 jfr grunnlagsdokumentet om klasseledelse

3 Læringsutbytte Kunnskap Forståelse for klasseledelse som en integrert kompetanse og utfordringer knyttet til omsetting av teori til praksis. Bevissthet om hvordan klasseleder kan bruke vurdering for læring i utøvelse god klasseledelse. Kjenne til sentrale faktorer som påvirker veiledningssituasjonen en kommer i som ressurslærer. Ferdigheter Kunne analysere en klasseromssituasjon på film ved hjelp av teoretiske begrep. Føle seg trygg på en læringstøttende dialog med lærere om deres klasseledelse. Kunne ta i bruk materiellet som ligger på nettet slik at det kan være støttende i arbeidet. 3

4 Plan for dagen Utvikling av god klasseledelse Et individuelt og kollektivt ansvar Nyere forskning på læreres læring Med utgangspunk i Vermut s læringsmodell Ressurslærer som kompetansebygger Utfordringer og muligheter Nyere forskning på klasseledelse Med utgangspunkt i Piantas klasseromsforskning 4

5 5 Klasseledelse som integrert ferdighet

6 En dyktig klasseleder Tenk på en lærer på din skole som du mener er særlig dyktig i klasseledelse 1. Kan du karakterisere denne lærerens praksis med ett eller to ord? 2. Kan du finne to eksempler på handlinger som gjør at du mener læreren er dyktig? Arbeidsmåte: Tenk individuelt i 5 min Del med sidemannen: 5 min Diskusjon: Felles erfaringer? 10 min 6 6

7 God klasseledelse et felles ansvar En ledelse som setter retning -ansatte som følger opp En ledelse som gir individuell støtte -ansatte som søker støtte hos ledelsen En ledelse som organiserer virksomheten for læring og utvikling -ansatte som bruker anledningene som gis 7 Transformerende lederatferd, se for eksempel Leithwood and Janzi 2006

8 Hva motiverer til endret atferd? Self efficacy Jeg har tro på at jeg kan mestre det som forventes Ser verdien i ønsket endring Det som forventes stemmer med det jeg mener er viktig Emosjonelle faktorer Denne organisasjonen er viktig for meg og jeg vil gjerne bidra til å gjøre den bedre Se for eksempel Thoonen et al

9 Hvordan kan dere bidra til kollegers motivasjon for å endre atferd? Tenk både bakover på hva dere har gjort og framover på hva dere kan gjøre. Arbeidsmåte: Tenk individuelt i 5 min Del i grupper: 7 min Diskusjon: 10 min 9

10 PAUSE 10

11 Hvordan lærer lærere Erfaringer fra klasseledelsesprosjektet CIESL program/klasseleiingprosjektet/ 11

12 CIESL- Classroom Interaction for Enhanced Student Learning ( ) Klasseledelse teori til praksis Utvikle mer kunnskap om: Hvordan norske lærere utøver og videreutvikler klasseledelse Sammenhengen mellom læreres læring og elevers læring Er det faktorer i skolen som organisasjon som fremmer eller hemmer læreres utvikling av klasseledelse 12

13 Prosjektet har egen hjemmeside Vi er også på Facebook prosjektet/ ?ref=aymt_homepage_panel 13

14 14 Vermunt, 2014

15 Læreres læringsaktiviteter Læring via egne refleksjoner Læring med andre Eksperimentering Motstand i klasserommet som grunnlag for læring Ingen læringsaktiviteter 15

16 16 Læreres læringsutbytte

17 Kunnskap fra universitetet Kunnskap fra egen erfaring Kunnskap fra erfarne kolleger Arbeid i skolepraksis 17 Vermunt, 2014

18 18 Vermunt, 2014

19 Læreres læring Drøft kunnskapskildene som Vermunts forskning peker på og funnene dere nå har fått presentert. I hvilken grad kjenner dere igjen denne praksisen i deres skole? Hva skal til for å øke bruken av forskningsbasert kunnskap? Hvordan er det med kunnskapskildene deres som ressurslærere? -Hva er det dere søker og hvor finner dere det? Uni selv kollega 19 praksis

20 PAUSE mepage_panel

21 Dreyfusmodellen (Dreyfus 2004) Metakognitiv evne Ekspert Intuisjon Relevant fokus Dyktig Kompetent Avansert begynner 21 Vet ikke hva en bør kunne Novise Regelstyrt Tar alt i betraktning

22 Erfaringsdeling arbeid siden forrige samling 1. Sjå filmen «Klasse 10B Relasjon og mestring» 10B/Relasjon-og-mestring/ Gje tre konkrete døme på korleis denne læraren støttar og «byggjer stillas» for elevane si læring. Vær førebudd på å dele dine observasjonar med dei andre på neste samling. ELLER: Fortell om noe du har gjort som fungerte bra. Begrunn hvorfor det fungerte og hva du har lært av dette. 22

23 Gjort lært lurt (GLL) En metode for å fange opp egne erfaringer hva er gjort? Bli bevisst på hva har vi lært? Bli bevisst på hva som fungerer godt- lurt å gjør videre? Kan brukes i kollegiet Kan brukes for elevene Refleksjon og evaluering. Erfaringsdeling 23

24 Veien videre. Hva er oppnådd på skolen din? Hva skal til for at en påbegynt utvikling skal fortsette? Hva kan være din rolle i det? Vi bruker IGP metoden : 5 min individuelt del med hverandre i 10 min. Plenum ; noen grupper deler. 24

25 Nyere klasseromsforskning (Pianta, Hamre et Allen 2009) Lærer-elev interaksjonene er viktige for å forstå elevers engasjement. Interaksjonene kan måles ved standardiserte observasjonsmetoder. Interaksjonene kan endres hvis lærer får kunnskap om hvordan disse kan utvikles. 25

26 En modell for interaksjoner i klasserommet Klasseledelse Emosjonell støtte Organisering Læringsstøtte Positivt klima Lærersensitivitet Anerkjennelse av elevers livsverden Atferdsledelse Produktivitet Negativt klima Engasjement Læringsformat Innholdsforståelse Analyse og undersøkelse Tilbakemeldingskvalit et Undervisningsdialog Etter Pianta og Hamre

27 Eksempel Lærersensitivitet ; møte elevene sine faglige og sosiale behov. Anerkjennelse av elevens livsverden; skaper relevans og gir mening og kobler til elevens erfaring Undervisningsdialog; samtaler om faglige perspektiv der lærer følger opp elevinitiativ. Engasjement motivasjon og meningsfull aktivitet 27

28 Gjennomsnittsskårer for lærer-elev interaksjoner Lav kvalitet Moderat kvalitet Høg kvalitet Emosjonell støtte Organisering og oppf. Læringsstøtte CLASS skårer (1-7) 28 10

29 Tips til videre lesing Bru, E. (2011). Emosjonelt sårbare og sosialt passive elever. I U.V Midthassel, E Bru, S.K Ertesvåg & E Roland (Red.), Sosiale og emosjonelle vansker. Barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget. Drugli, M.B.,Nordahl, T.(2014) Heckman, L.S. (2014). Den gode undervisningstimen. Kommuneforlaget. Jensen, P, & Ulleberg, I. (2011). Mellom ordene - Kommunikasjon i profesjonell praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk Kleven, T.A. (2011). Lærerarbeid i klasserommet. I T.L. Hoel, G. Engvik & B. Hanssen (Red.), Ny som lærer sjansespill og samspill. Trondheim: Tapir Akademisk forlag. Lauvås, P. & Handal, G. (2014). Veiledning og praktisk yrkresteori. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Moltubak,J.(2015) Gnistrende undervisning. Håndbok i klasseledelse og undervisningsdesign. Gyldendal norsk forlag. 29 Nordahl,T. (2012). Dette vet vi om klasseledelse. Gyldendal norsk forlag.

30 Roland, E. (2014). Mobbingens psykologi - hva kan skolen gjøre? (2 ed.). Oslo: Universitetsforlaget. Roland, E. (2011). Myndig klasseledelse og sårbare elever. I U.V Midthassel, E Bru, S.K Ertesvåg & E Roland (Red.), Sosiale og emosjonelle vansker. Barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget. Roland, E. Red (2015). Problemløsingsmodeller. Oslo: Universitetsforlaget. Roland, P. og Westergård, E. (2015). Implementering. Å omsette teorier, aktiviteter og strukturer i praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Skaalvik, E.M., Federici, R.A., (2013): «Lærer elev-relasjon betydning for elevenes motivasjon og læring». Bedre skole, nr Stray, T, & Stray, I.E. (2014). Alle elever har behov for å bli forstått. I M Bunting (Red.), Tilpasset opplæring - i forskning og praksis (pp ). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Stålsett, U. (2006). Veiledning i en lærende organisasjon. Oslo: Universitetsforlaget. Tveiten, S. (2008). Veiledning - mer enn ord (3 ed.). Bergen: Fagbokforlaget. 30 Vaaland, G.S. (2011). God start - utvikling av klassen som sosialt system. I U. V Midthassel, E Bru, S.K Ertesvåg & E Roland (Red.), Tidlig intervensjon og systemrettet arbeid for et godt læringsmiljø. Oslo: Universitetsforlaget.

31 Noen referanser Leithwood, K. and D. Jantzi (2006). "Transformational school leadership for large-scale reform: effects on students, teachers and their classroom practices." School Effectiveness and School Improvement 17(2): Pianta, R. C. and B. K. Hamre (2009). "Conceptualization, measurement and improvement of classroom processes: standardized observation can leverage capacity." Educational Researcher 38(2): Thoonen, E. E. J., et al. (2011). "How to improve teaching practice." Educational Administration Quarterly 47(3): Vermunt, J.D. (2014). Teaxcher learning and professional development in S.Krolak- Schwerdt et al(eds.)teachers professional development, Page Rotterdam: Sense Publishers. 31