Klasseleiing - Reglar, Rutinar og Strukturar

Transkript

1 Klasseleiing - Reglar, Rutinar og Strukturar Sigrun K. Ertesvåg og Grete Sørensen Vaaland Læringsmiljøsentert

2 Ressuslærarrolla kva kan det innebere? Støtte til kollegaer i arbeid i klasseromet Systematisk arbeid i organisasjonen Mellomarbeidet erfaringsutveksling Etablering av strukturer, regler og rutiner Oppfølging når standardene blir utfordret

3 Klasseledelse Emosjonell støtte Organisering og tilsyn Læringsstøtte

4 FAMILIER ELEVKOLLEKTIVET F F F A LATENT K R B MANIFEST TILSKUERNE a b c d P Roland,1995; 2007

5 Ressurslæraren som støtte i skulen sitt systematiske arbeid med utvikling av klasseleiing som støtte for enkeltlærarar i implementeringsprosessen kollektive aspekt ved implementering av klasseleiing

6 Repertoar av felles ferdigheiter Rutiner for aktivitetar Oppstart Plenum Individuelt arbeid Gruppearbeid Prosjektarbeid For bruk av pc Frie aktivitetar i og utanom timane Avslutning Transport

7 Repertoar av felles ferdigheiter i klasseromet Overganger Arenakompetanse

8 Spesialpedagogikk nr

9 Fokus på handsopprekking Kvifor fokus på handsopprekking? Læraren tar styring i klassa og innarbeidar åtferdsnormer og etablerer rutinar for kommunikasjon mellom lærar og elevar Ei muligheit for lærarar til relasjonsbygging til alle elevar Ta kontroll over mulig «maktkamp» mellom lærar og (enkelt) elevar Effekta avheng av konsekvensar Bør kombinerast med ignorering av uønska åtferd ros/anerkjenning merksemd

10 Mulig sekvens for arbeidet Veke 1: Identifisere fokusområde for observasjonen saman med læraren som vert observert Gjennomføre observasjon i plenumsøkt Gjennomgang av observasjonen saman, avklare fokusområder læraren skal trene på i perioden fram til neste observasjon. Veke 2-3: Læraren trenar på sine fokusområder i klasseromet Veke 3-4: Læraren evaluer korleis det har gått, førebur ny observasjon nytte, utfordringar, lært etc. Ny observasjon i plenumsøkt Gjennomgang av observasjon, evaluere, identifisere nytt fokusområdet

11 G J J G G +++* * ** * +*+ * ++++ G J J G J J J G *++ G G J J J J Anne Sofie Samuelsen J J * * De som rakk opp hånden og fikk svare +Elevinitiativ u/håndsopprekning

12 Diskuter med den som sit ved sidan av deg Identifiser tre ting som er verdt å merke seg knytt til: Spredning Organisering Kjønnsforskjellar etc.

13 G J G J J G *** * *** * ** oooo o oo o o J G J G G J oooo * + * * oo oo ooo J J J J J G o o **** * * * oooo o + ooo+ * Kontakt ml. Elev og lærer ved håndsopprekning o Lærerinitiativ til kontakt u/håndsopprekning + Elevinitiativ til kontakt u/håndsopprekning J G J ******* oo oo + Anne Sofie Samuelsen

14 Handsopprekking Rett opp handa når du vil seie noko og gi ordet til eleven. Rett opp handa når du vil seie noko og gi ordet til ein som har retta opp handa. Ignorer elevar som tar ordet utan å rette opp handa og gi ordet til ein elev som rettar opp handa. (etter Samuelsen 2004)

15 Korleis ein ressurslærarressus? Hjelpe kollegaer til å reflektere rundt korleis ein kan ta kontroll i situasjonar der klassa treng sterk vaksenstyrig korleis ein etablerar rutiner for god undervisning i klassa å vere medviten korleis ein fordelar merksemd i klassa å vere medviten på korleis ein systematisk kan nytte situasjonar i klasseromet til å «sjå» elevane og til å bygge relasjonar Kan vere ein ressurs for enkeltlærarar, eller som eit opplegg for kollegiet

16 Mulig sekvens for arbeidet Veke 1: Informer læraren og elevane om observasjonen Gjennomføre observasjon i plenumsøkt Gjennomgang av observasjonen saman, avklare fokusområder læraren skal trene på i perioden fram til neste observasjon. Veke 2-3: Læraren trenar på sine fokusområder i klasseromet Veke 3-4: Læraren evaluer korleis det har gått, førebu ny observasjon nytte, utfordringar, lært etc. Ny observasjon i plenumsøkt Gjennomgang av observasjon, evaluere, identifisere nytt fokusområdet Sekvensen veke 1-3/4 vert gjentatt med nytt fokusområdet

17

18 Kva kollektive ferdigheiter kan/bør ein ha på skulenivå?

19 Kollektive aspekt ved implementering av klasseleiing

20 Utviklingsorientert Usystematisk Systematisk Motstand mot endring Britt Ulstrup Engelsen etter Erstad, 2010

21 Utfordringer i endringsarbeid Skolekulturen Å se dette arbeidet som en del av helheten At arbeidet skaper endring Sigrun K. Ertesvåg

22 Skolekode/kultur Evaluering Det er sett av uskrevne normer og rutiner for livet ved en skole Hva er f.eks. normene ved denne skolen for å be om hjelp? Hva er normene for holdninger til utfordringer, er de negative eller positive? Hva er normene for å dra lasset saman? Hva er normene for å la andre lykkes? Hva er normene for å følge opp forslag og pålegg frå ledelsen? Hvilke følelser er det tillatt å vise i organisasjonen? Sigrun K. Ertesvåg

23 Kva styrkar og utfordringar, som er relevante for endringsarbeid, har de sett i skulekoder i arbeidet som ressurslærar så langt? Sigrun K. Ertesvåg

24

25 Erfaringsutveksling

26 Mål: Bli bevisst på ulike måter å utøve ressurslæreroppgavene på, og på den måten styrke grunnlaget for å forankre de beslutninger som hver enkelt må ta når det gjelder prioriteringer i eget arbeid som ressurslærer. Bli klar over hva som er typiske utfordringer når man arbeider med kolleger om temaet relasjoner, og hvordan ressurslærerne kan møte slike utfordringer.

27 Aktiviteten i denne økten er å dele erfaringer knyttet til - rollen som ressurslærer og - arbeid med relasjoner/emosjonell støtte

28 Hva har dere lært om relasjoner som tema innen klasseledelse gjennom å ha jobbet med kolleger om deres relasjoner til elever?

29 Hva tenker dere om forholdet mellom lærerens arbeid med vurdering for læring og arbeidet med relasjoner?

30 Hvilke strukturer/organisatoriske løsninger er viktig for å få utvikling på området lærer-elev relasjoner -på skolenivå? -på trinn? -hos enkeltlærere?

31 Etablere og beskytte strukturer, regler og rutiner Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger

32 Klassen som sosialt system FAMILIER ELEVKOLLEKTIVET F F F A LATENT K R B MANIFEST TILSKUERNE a b c d P Roland,1995; 2007

33 film om relasjoner

34 Summespørsmål Hvilke strukturer kommer til syne i denne framstillingen av lærerens arbeid med relasjoner

35 Hva sier bakgrunnsdokumentet om klasseledelse når det gjelder hvilken funksjon etablering av struktur, regler og rutiner har Etablering av regler og rutiner er et virkemiddel for: -læring og effektivitet -skaper fellesreferanser i klassen som sosialt system -danner normer for samhandling -forutsigbarhet Bred støtte i nasjonal og internasjonal faglitteratur (Marzano, 2003; Emmer & Evertson, 2009; Brophy, 2006; Kounin, 1970, Roland, 2003; Kjærnsli et al, 2004)

36

37 Målet avgjør hva som er hensiktsmessige strukturer Som klasseleder må du vite hvor du vil hen for å kunne avgjøre hvilke strukturer, regler og rutiner det er behov for Skolenivå Klassenivå Individnivå

38 Etablering og implementering klasserommet (møblering, bevegelsesmønstre, Strukturer oppsamlingssteder, tilgang til lærer, tilgang begrenset tilgang, tavle, utsmykking ), andre rom, timeplan, arbeidsplaner, organisering av dagen, Regler (standarder) få, konsistens mellom regler på ulike nivå, positivt vs. negativt formulert, hvem tar beslutningene, begrunnelser Eks. Respekt for andre elever og deres eiendeler Eks. Lytt når andre snakker Eks. Vær vennlig med dine ord og dine handlinger Rutiner/prosedyrer konkretiseringer Eks. Hvordan rydde klasserommet etter en aktivitet Eks. Hvordan delta i en klassediskusjon på en grei måte Eks. Henting av utstyr, tilbakelevering av bøker og lignende

39 Strukturer God organisering er kjennetegnet ved at elevene forstår hva slags atferd som er forventet av dem. Et godt system av nøye planlagte og implementerte regler og prosedyrer/rutiner gjør at læreren enkelt kan kommunisere forventninger til elevene. Det er en viktig forutsetning at de regler og prosedyrer som implementeres er gjennomførbare og hensiktsmessige.

40 Eksempler på regler (Emmer & Evertson) Elever aksepterer best regler som er positivt formulert og de forstår nytteverdien av dem. 4-6 regler (varierer i formulering, innhold og antall) Noen eks fra velfungerende klasserom: Ha med bøker og annet utstyr til timene Vær på plassen din og klar til å starte arbeidet når timen starter Vis respekt og vær høflig mot alle Lytt og sitt på plassen din når andre snakker Vis respekt for andres eiendeler Vær lydig mot alle skolereglene

41 Repertoar av felles ferdigheiter Rutiner for aktivitetar Oppstart Plenum Individuelt arbeid Gruppearbeid Prosjektarbeid Frie aktivitetar i og utanom timane Avslutning Transport

42 Summetema Hvilke regler og prosedyrer etablerer du vanligvis i klassene dine? Begrunnelse for disse? Noe du opplever burde vært mer strukturert? Hvilke regler og prosedyrer er spesielt viktig for at vurdering for læring skal bli vellykket? Følger etablerte strukturer og regler med når man etablerer nye læringsrom (Utenfor klasserommet)? Hvilke utfordringer stiller det klasseleder overfor når man vil benytte alternative aktiviteter og arbeidsformer?

43 Vedlikehold av strukturer, regler, rutiner Proaktive og reaktive tilnærminger: Forsterke gjennom å påpeke når ting fungerer Forsterke gjennom å vise til rutiner/prosedyrer og formulere dem knyttet til aktiviteter som skal foregå Reagere og korrigere når det er grunn til det

44 Korrigering Forebygging og tiltak Stress og tolkning Strukturen som referanse Empati og krav

45 Tolkning - kategorier Uro Protest Provokasjon Individuell atferd Kollektiv atferd Tilskuere

46 Korrigering VIKTIGE VALG Tidspunkt Virkemiddel Opptrapping Adresse Flyt Humor

47 Korrigering VIKTIGE VALG Tidspunkt Virkemiddel Opptrapping Adresse Flyt Humor

48 Sterke Tegn Empati (Humor) Smil Blikk Fysisk avstand og variasjon Navn

49 Demping Diskrét korrigering Ved oppsøking Strategisk plassering Føring Fysisk kontakt Ved distanse Strategisk plassering Kontakt Tegn Bevegelse

50 Konfrontering Navn Blikk Bevegelse Avslutning Taushet Avslutning Forsoning En Bakdør

51 Hva læreren IKKE skal gjøre Heve stemmen/skrike/rope Vise makt/trenge eleven opp i et hjørne Insistere på å få siste ordet Vise spent kroppsspråk Sarkasme Gå verbalt løs på eleven Sammenligne eleven med andre elever/søsken Kommandere/kreve/dominere Belønne eleven for uakseptabel atferd

52 Klassen som sosialt system FAMILIER ELEVKOLLEKTIVET F F F A LATENT K R B MANIFEST TILSKUERNE a b c d P Roland,1995; 2007

53 Litteratur Emmer & Evertson, 2009; Classroom management for middle and high school teachers (8th ed.) NJ: Pearson Ertesvåg, (2012). Leiing av endringsarbeid i skulen. Oslo: Gyldendal Akademisk. Marzano, R. J. (with Marzano, J. S., & Pickering, D. J.) (2003). Classroom management that works. Research-based strategies for every teacher. Alexandria: Association for Supervision and Curriculum Development. SE OGSÅ LITTERATURLISTER PÅ: (med lenke til litteraturliste om klasseledelse utarbeidet av NTNU)